285. Fra «snork» til «wow»! Grepene som fikser kjedelige rom
01:36
For å gjøre et hjem mer levende og personlig, bør man legge til tekstiler og detaljer som tilfører dybde og karakter.
10:06
For et balansert hjem, bør man inkludere flere elementer med uventede farger for å skape dybde og liv.
13:18
Blanding av materialer og unike objekter gir rommet dybde og personlighet, og bryter opp kjedelig innredning.
21:44
Kombiner hardhet og mykhet i innredning for å skape balanse og visuell interesse i rommet.
Transkript
Lignende
Laddar
Hei, det er bare vi som er inne om for å si at vi har jo laget interiørhandboka. Ja, vi vil jo ikke at du skal glemme denne. Rett og slett den boka du trenger hvis du liker podcasten vår og synes at rådene vi kommer med ganske ofte er gode, og at det hadde vært greit å ha dem samlet på et sted. For det er den boka her, Tone. Gå inn på interiørhånden.no Kjøper du boka der, så får du også med en pdf med fargene hjemme hos meg, rom for rom. Og jeg lover at du kommer til å, ikke sant, Tikken? Ja, ja. Jeg kan love. Jeg lover. Nå er det masse inspirasjon, ja.
Tone, det er onsdag, det er ny episode, det er et nytt liv som venter, vil jeg si. Altså, jeg har litt den der...
sommerferien er på helg, det er ny energi inn i gruppa vår, vi er på ballen, og vi setter i gang med sånn gode vinklinger, har vi tenkt Tone, på nytte og episoder som lytterne våre kan få litt sånn, ja, det skal jeg få til, det skal jeg klare å gjøre noe med. Ja, det er kanskje ikke, man trenger ikke liksom
male teltrom eller gjøre, man kan bare gjøre små subtile ting for å gjøre store endringer. Ikke sant? Og nå kommer jeg over i researchen til hva vi skal snakke om, så kommer jeg over en veldig kul artikkel i Living Etcetera som er et interiørmagasin som også er på nett og der var det en interiør stylist som snakket om på en måte utfordringen hun så ganske ofte var pene rom, hun hadde tatt utgangspunkt i stue da, det er jo kanskje det rommet som er lettest å snakke om i denne sammenhengen her
som på en måte fungerer. Det er ikke noe feil. Det er ganske mye som er gjennomtenkt av løsninger og det du har puttet inn i stua deg fra før. Men det er på en måte helt flatt, hvis du skjønner. Det mangler dybde, det mangler sukkerteie, det mangler alle de små tingene som gjør personligheten eller gjør rommet
litt mer levende da. Yes. Man kan rett og slett si at det er litt kjedelig. Og det ser vi når vi ser på finannonser i avisen, ikke sant? Absolutt. Det er mange hjemme som er ganske anonyme, som er ganske, kall det flate da, hvor man mangler kanskje alle de der...
spennende tingene som gjør at man bygger lag på lag, og som gjør at leiligheten man stopper opp og bare, wow! Så tror jeg det er vanskelig å skjønne, når har man på en måte, noen føler det selv, eller kommer inn et sted og tenker sånn, det mangler noe, men du vet ikke helt hva. Og så er det jo den følelsen av at man
Når man ser på Finn for eksempel, at det er mye som er pent, mye som er riktig, men det er fraværet av noe man ikke helt vet hva det er. Fraværet av, hvis du skjønner. Det er vanskelig å si hva som mangler. Liv, personlighet. Ja, jeg tenker ofte det. Fordi jeg synes det kan være litt vanskelig å skjønne hvis jeg ser noe jeg, hvis jeg skal være streng og litt kjip, så kan jeg si at dette ser litt kjedelig ut. La oss si en salgsanons av noen nye boliger på Finn, som er sånn
De er innredet eller tegnet i AI for å se at dette kan alle like. Og så er det noe med at ja, jeg liker det på en måte, for man kan ikke mislike noe der. Men det er liksom ikke heller noe sånn, man får ikke noe hjertebank heller. Men da synes jeg det kan være vanskelig å skjønne sånn,
hva er det egentlig som mangler? For jeg kan se at noe mangler, men jeg synes det er vanskelig å skjønne hvor begynner man å putte inn noe? Fordi jeg har fått noen som er venner av meg som kan si, vet du hva, jeg synes det er vanskelig, nå har jeg ventet meg til å ha det ganske sånn,
rolig, for eksempel, eller ganske enkelt, og kanskje ikke fått opp noe på veggene, ha kanskje en ensvarget sofa uten noen pute. Plutselig så blir det normalen, og hvis man tar inn en pute, så føles det plutselig bare helt koko, liksom. Ja, det blir...
det blir liksom for mye man føler at man får veldig feil. Helt feil. Og det er sånn, en liten ting kan gjøre ganske mange ting i en sånn type setting, når man har det ganske sånn anonymt, når man ikke har noe som skiller seg ut. Da føler man at det som
kommer inn blir liksom alt for mye. Det blir som når du har på deg klær og du har på deg en ny bluse i en sjokkfarge, så er det sånn at du føler at alle ser på deg. Du føler at blusen kommer før deg. Og det er ikke noe gøy, det er ikke noe kul følelse. Hvordan klarer man å unngå det hvis man tenker at man har mye på plass? La oss si at vi beholder veggfargen og vi beholder møbler. Ting er
på stell, men det er det mangler både det ene og det andre men følelsen av at disse tingene blir liksom, da blir det plutselig noe helt annet igjen hvordan klarer man å beholde en retning og en stil uten at det skal føles litt sånn koko liksom? Jeg ville begynt veldig forsiktig jeg ville nok begynt med et pledd, et mønstret til pledd og
Kanskje ikke i farger da? Kanskje litt sånn rolige farger. Jeg har funnet frem et som jeg har lyst til å vise frem fra Arke, som jeg synes er kjempekult, som er litt sånn beige og svart. Det er et organisk, det er fuglemotiv, det er veldig sånn rent, klint.
slenge det over sofaen, bytte med en ting. Så kan man utvikle det videre, bo seg litt inn med pleddet, så kan man komme med noen puter med mønster, så kan man kanskje ta et gulvteppe med mønster. Plutselig så har du et... Da tror jeg at når du har de tre tingene, hvis du har pledd, puter,
og et gulvteppe, da har det kommet veldig langt. Og da er det akkurat som de spiller litt på lag. De snakker sammen, de jobber sammen, og de gjør hjemmet mye mer levende. Det er så veldig skummelt når man har bodd seg inn, og man bor der, og alt er så stille. Alt er så rolig, man føler at alt er så harmonisk, men
Man føler jo også, man savner noe, men man vet ikke helt hva det er, fordi det er jo litt dødt, ikke sant? Og det mangler den lag-på-lag-følelsen. Den koselige hjemmefølelsen.
Jeg så også at hun nevnte det der med at hvis du bare tar inn en ting som krever litt oppmerksomhet, eller som bryter med det andre du har, så er det litt som om en person står og roper i et rom. Men hvis du gjør sånn som du sa nå, med et teppe, en puter og et pledd, så har de på en måte en litt roligere samtale. Mye roligere. Det er roe.
Jeg tror det hele stemningen ned, pluss at jeg tror man vil oppleve at hele hjemmet er nytt uten at du behøvde å male eller bytte sofa eller noen ting. Altså du kunne, man kan gjøre det så enkelt da. Og disse elementene, der er det jo nesten, der er det jo mulig å dele opp litt etter kategorier for hva man tilfører. Du har allerede nevnt, altså egentlig snakker du jo allerede om tekstilene med et pledd for eksempel. Ja.
som er et tekstil, og teppe og puter. Bare her er det jo nok å snuble for å holde tunga rett i munnen. Du starter med et pledd, for eksempel, og det tar du i et mønster. Kanskje det er litt tonig ton med de møblene du har allerede? Eller kanskje du, jeg valgte her sort, jeg fant dette i sort og hvitt, og jeg tenker at det er veldig lett for alle å forholde seg til. Kult! Så jeg begynte med et pledd i bare sort eller beige og sort, og
Og så vil jeg komme ut med puter med litt farger-
med litt farger også. Oi, teppefarger da. Ja, kanskje ta inn en blåfarge, brunfarge og hvit. Det er det teppeforslaget mitt. Det er veldig enkelt. Det skal være sånn at alle sammen kan like det. Du kan ikke gjøre feil med det teppet. Men det skaper allikevel en kul kontrast til det flatalt jeg har på å si, til det anonyme hjemme. Så vil det teppet allikevel gjøre veldig mye.
Du jobber jo faktisk en del med folk som er litt sånn nyinflyttet, og i nybygg. Er det sånn at du...
kommer med forslag til denne type ting ganske fort. Og det er en del av det å skape et hjem. Jeg føler man må ha litt forskjellige kvaliteter og ting som gir personligheten og gir dybden sånn at du virkelig har lyst til å komme hjem og være hjemme, og du merker at du koser deg, at du får lyst til å tenne et stjerinlys når høsten kommer og kose deg der. Det er akkurat som jeg tenker at noen elementer som tar litt oppmerksomhet gjør det også litt lettere å
på en måte bare være i de rommene synes jeg noen ganger. Det gjør det litt mer interessant, rett og slett. Ikke at det kanskje tåler rot bedre, men skjønner du litt hva jeg mener med de der når du har bodd deg inn i noe som er ekstremt klint og stramt for eksempel, og i hvert fall uten noe
visuelle forstyrrelser, så er det nesten sånn at det preger litt hvordan man oppholder seg der også. Ja, jeg tenker det. For eksempel sånn som du nevnte innledningsvis, et hjem hvor man ikke har begynt å henge opp bilder. Ja, for det er noe med folk, hvis man venter for lenge med det, så tror jeg nesten ikke det kommer opp. Nei, og noen er jo redde fordi de har nymalt, altså menn som ikke vil slå en spiker i veggen. Det går jo ikke. Det kan man ikke holde på med. Nei.
Så det å bare komme i gang, og ofte så tror jeg veldig mange gruer seg til å henge opp noe på veggen, fordi de ikke vet hvordan det skal gjøres. Skal det være lite stort? Og det er store vegger, det er store flater. Så det som kanskje er lurt da, hvis man skal tenke på at man skal begynne et sted, det er å henge opp noe som er stort. La det starte med det største bildet du har, liksom. Definier, pass på å henge det lavere enn du tror.
og gi det gi det plass, men gi det også kanskje sånn muligheten til å henge noe ved siden av senere. Ja, og så vet jeg at du er opptatt av at man stiller. Ikke mitt still. Ja, det hater du. Og nå sitter jeg hjemme hos deg og podder og ser på veggen din, og så tenker jeg på den nærmeste veggen jeg ser, der er det et speil, og så er det et bilde ved siden av. Det er ikke mitt stillt. Du begynte sikkert med speilet først, og så hang det opp det andre bildet etter hvert. Ja, jeg har fått med meg den. Ja.
Kan komme litt stilt her i gården. Nei, men ok. Så det jeg også tenkte bare oppsummere med er liksom den der...
Det du sa nå, at hvis man opplever at alt man tar inn på en måte skriker, tar for mye oppmerksomhet, så har man ofte for få ting. Du må på en måte fordele det litt. Du må ha litt mer ting, og du må rett og slett skape litt ubalanse. Hvis hjemmet er for balansert, så er det litt sånn gåsøgnet. Ingen hjemme her, det er som å komme inn på et veldig, veldig
holdt jeg på å si hotellrom som ble pusset opp på 90-tallet hvor det bare er platt du mangler dybden du trenger tingene et tips i den forbindelse det handler jo ikke alltid bare om å få inn et mønster noen ganger kan det handle om å få inn kanskje en farge til eller to men hvordan bruker
Hva ville du valgt av møbler og ting? Hva kan ha en uventet farge, synes du, uten å velte hele pakketet? I et litt sånn neutralt rom, så tenker jeg for eksempel en lyse, rosa vase. Kjempegøy. Plutselig så får du en litt sånn, wow, en svær lyse, rosa vase. Eller lysegrønn, eller altså med en farge. Det kan også være et lite sidebord.
eller en puff. Og nå ser jeg for meg sånn sidebord i litt sånn blank... Keramikk. For eksempel ser jeg sin keramikkbord som finnes i en sånn lys sennepel i gulfarge. Det kan plutselig bare ta hele rommet. Ja, altså så småmøbler eller objekter, det kan man tørre å liksom klinke til med noe. Ja. Du har jo selv en rød liten stållampe hjemme hos deg selv. Åh, er ikke det
En fin... Dritkul, men den er jo egentlig litt sånn unexpected red. Den kunne man jo tenkt at du ville valgt i en hvit farge, eller kanskje en... Men da hadde jeg mistet den dybden, ikke sant? For du har ikke så mye rødt. Jeg har ikke noe rødt. Det er bare den lampa. Du fikk bare lyst på... Du tenkte at den...
rommet tåler noe rødt, uansett liksom. Ja, fordi alt der er så best, så bortsett fra kunsten på veggen, så er det bare best, best, best. Så det var for å få gi litt mer flere lag av at nå har jeg et grønt fat på bordet, vi kan sende meg et bilde og legge ut på Instagram, og så har jeg den røde lampa, og så har jeg et bilde med masse farger.
Er det en slags liten, jeg må si du er ikke så glad i regler, men kan man si at det er en regel at man skal på en måte i hvert fall ta en runde og tenke, kan denne lille stålampen ha en annen farge enn det sofaen min har for eksempel? Er det de objektene der man skal prøve å tenke litt alternativt? Det er kjempegøy hvis du klarer det, altså tenke litt sånn knæs farge der. Det kan være rødt, blått, grønt.
gult, i et sånt veldig nøytralt rom. Hvis den fargen spiller opp mot noe annet du har, sånn som jeg som har dette fargerike bildet bak denne lampa, for det er nok viktig å finne, ta en farge som har noe av det samme i rommet eller i kunsten som du allerede har, og at du spiller videre med den fargen. Musikk
Hvis man har en tradisjonell sofa, man har et spisebord, det er jo litt begrenset hvor mye uventet greier som kan oppstå. Hvor legger du inn
lekenheten din, er det på det du har på veggen og i disse, som du sa, vaser, smålamper, småbor? Det er jo i objekter. Det er veldig gøy objekter, og det er veldig gøy i småbor, kunsten. Til alle som tenker sånn, blir det lekestue med en gang man begynner det? Nei! Men pass på, du kan kjøpe et lekenspeil, men det kan være svært, det bør ikke være lite.
Kjøper du mange små lekende ting så ser det litt sånn lekestue ut Så du bør ha litt størrelse på disse tingene Det er viktig At det er litt sånn statement Puffen er stor nok sånn at den tar litt eierskap Den er sin egen skulptur da
Det er ganske mye sånn hvis vi ser på trendbildet så har vi snappet opp en del av disse blanke sideborene i forskjellige farger. Nå snakket vi om lamper som kanskje kommer i en
knallfarger på bilder fra møbelbutikker og produsenter og sånn, så er det mange ting på en gang og går man inn på de store nettbutikkene med stash, så kan man bli veldig inspirert, men det kan kanskje være litt sånn oi, det blir litt katalog hvis man skal ha alle de objektene også altså at man ser sånn, oi, her er det noen som virkelig har fått blitt giret på rysjer, eller her var all keramikken knudretårar, eller masse fargerike småbord er det en begrensning på hvor mange ting vi kan ta inn liksom?
Det er mer en begrensning på at du ikke skal kjøpe alt i samme butikk, eller kjøpe alt nytt. Man skal blande inn noe brukt, noe gammelt, vintage, kanskje noe arvet, kanskje noe som egentlig ikke er pent.
men som du liker. Din personlighet må jo synes her. Så det som er viktig er at man ikke går inn i en butikk for eksempel og kjøper all dekoren eller all pynten. Man må gjøre det i mange forskjellige butikker. Blande, kombinere, stilearter. Blande materialmiksen. Og materialmiks, der må vi stoppe opp litt. Fordi i et rom som føles litt flate rom,
med mye ton i ton og trygge valg er tatt, hva kan materialmiks gjøre? Veldig mye. Bare bryte opp, komme inn med litt messing, glass, keramikk, stein. Det vil jo gi rommet mye mer karakter med en gang, og gi det følelsen av lag på lag og litt levd liv. Og der tenker jeg at det du sier der, det tror jeg også er noe man kan...
For eksempel, hvis man bor med en partner som får helt dunderen av at man skal komme hjem med en knallblå lampe eller en rosa glassvase, så er jo i hvert fall materialmiksen noe som kan skape dynamikk og være litt i øynenefallene. Uten at det liksom er sånn her har vi vært crazy på en måte. Materialmiksen snakker jo for eksempel ganske konservative arkitekter mye om. Er det ikke litt sånn? Jo, man må ha, og materialmiksene har også blitt
et veldig trendtema som alle har blitt veldig opptatt av. Og det er jo fordi vi har hatt litt den der kjedelige stilen hvor alt har vært eik. Vi har hatt så veldig få materialer vi har brukt. Alt skulle være så rent og klint. Nå er det mye mer. Nei, nei, vi må ha en litt marmor, sandstein. Vi skal ha en litt kanskje farget glass.
Vi skal ha inn messing og stål i samme rommet. De å blande materialer, da ser man at rommet får en mye mer dybde, og det får en mye mer følelse av et liv som et sted du ønsker å være, fordi det har mange fasetter, da.
Av personlighet. Du som er så glad i Marrakesh, og som stadig er der, når jeg var på besøk der, så tenkte jeg at der ligger jo veldig mye av de øynefallene, detaljene, ligger jo egentlig i materialbruken. Ja, altså at de har mosaikk, de har...
farger som møter stein som gjør, altså jeg ser ting jeg aldri har sett før, hele tiden og det er liksom støpt i gulvet og er i badrommet og er liksom i utemøbelene, er liksom flislagte altså det synes jeg var inspirerende og tenkte sånn ok, det går an å ha på en måte grunnpakka i
interessant, skjønner du hva jeg mener? Det er ikke nødvendigvis ting du har satt inn i rommet, men rommet i seg selv. I seg selv er det en liten wow, og det er gjort på en så utrolig fin måte at det ser rolig og harmonisk ut også. Men det er så mange ting å se, du blir ikke lei av å se, og jeg tror det er det man savner i de kjedelige rommene, eller de nøytrale rommene, så man trenger noe å hvile øyet sitt på, som er litt sånn, man opptager
dager noe nytt i sitt eget rom, i sin egen stue, så wow, liksom. Den lysestaken jeg ser på nå ut ved vinduet i Rittiken, den er bare sånn, den er så nydelig, den er skulpturell, den er fin. Det er sikkert noen du har kjøpt på Loppis. Det er en lysestake med tre kulebein. Eller auksjon, faktisk. Ved siden av din egen design, og det er en liten vasse, som jeg synes faktisk er fin ved siden av. Den er helt nydelig. Det at man liksom bare kan flytte blikket sitt litt i sin egen stue og se noe som, oi,
Altså, de lysestakene er virkelig en wow-greie. Du har kjøpt dem på auksjon. Man må gå på auksjon, man må kjøpe litt gammelt og nytt. Går man og kjøper alt i en butikk, så blir det kjedelig. Jeg tror det er også her noe av denne løsningen på å bli enige ligger, fordi i de
rommene som på en måte aldri blir tilført nå, så ligger det jo ofte av og til en diskusjon om hva som skal inn, er du ikke litt enig? Jo. At det ligger liksom sånn, nei, som vi har skissert, han, jeg sier han, for det er nesten alltid en han, han som ikke vil henge opp noe på veggen, og som er redd for at liksom...
ting og tank skal bli for mye eller feil, eller dra i feil retning. Vi har jo vært hjemme hos folk, vi to noen ganger, og gjort saker hvor det er sånn, ok, her kommer det ikke inn en saltbøsse som ikke er liksom... Alt skal være matchy-matchy. Ja, og være veldig sånn gjennomtenkt i huet. Noen ganger tenker jeg sånn... Og det er ikke misforstått. Kan man ikke nesten tenke litt for mye noen ganger? Jo,
Og så tror jeg også at man er litt for snill med partneren sin, fordi ofte så er det jo litt sånn, hvis du er den som er opptatt av interiøret, og han ikke er så veldig opptatt av interiøret, hvis du sier du skal vi kjøpe det mønsteret til pleddet der, vet du hva, ikke spørre om sine ting, ta noen beslutt
Bare gå og gjør det. Legg det på plass. Og så selvfølgelig hvis han reagerer veldig, men mest sannsynlig, så vil ting bare blende inn. Og jeg mener at man kan jo ikke holde på å detaljestyre alt, og hvor begge to skal være enige med alt. Det blir ikke bra, det kommer ikke til å gå bra. Nei, det er det. Og jeg har jo hatt ganske stor suksess med å bare ta inn ting, og så håpe at det går greit.
Og hvis ikke, i verste fall, så får man sette det vekk, eller gjøre det motsatt. Eller dra til butikken og bytte, man har byttet rett, hvis han absolutt, hvis han hater det bleddet, eller det gullteppet. Men hvis du bare prøver, så tenker jeg at, fordi jeg skjønner at hvis det er en som ikke er så opptatt av interiør, så tenker han at, nei, men det her er jeg vant til, dette fikser jeg, sånn vil jeg ha det. Men hvis du er veldig opptatt av interiør, og du føler at rommet er litt kaldt, og det ser litt
nakent ut. Vi må få hengt opp de bildene, så bruk litt tid og gjør det litt sånn diskret. Begynn med noen ting og bare tilføre noe av det du mener og har tro på. Så tror jeg du kommer mye lengre enn at man skal bli enige
for da ender man med å kjøpe noe som ingen av dere egentlig liker ofte man kompromisser og det der med at nå har vi på en måte diskutert både konkrete objekter som gjerne kan ha en overraskende farge eller kanskje bryte litt med fargepaletten ellers
Du har nevnt viktigheten av å kanskje tørre og dra inn et tekstil med et mønster. Da er pleddet for eksempel å pute ganske lavterskel. Og gullteppet er kjempe lavterskel altså. Ikke sant? Å få det inn
der, og så er gjerne materialer som skiller seg litt ut, altså en overflate som er kanskje rufsete eller harere. Kanskje litt betong, kanskje litt stein, glass, farge av glass. Ja, at man får inn nok ting som har litt forskjellig kvalitet, og at denne miksen mellom
gjerne noe hardt og noe mykt. Det høres jo litt sånn filosofisk ut, men det er jo litt det det handler om, er det ikke det? Det er jo det det handler om. Jeg ser jo at når du har gjort litt sånn kule styling og sånt, så er det for eksempel sånn, dette har jeg skjønt, betonggulv liksom, dritkult med sånn raggetøppe. Er det ikke litt sånn? Jo, det kan ikke bli raggetøpp nok på et betonggulv, fordi det er så hardt og kaldt. Ja, så er det ikke litt sånn, jo hardere, da må du liksom myke opp. Og hvis det er veldig koselig og mykt, da må du
kanskje faktisk måtte... Stramme opp. Da må du stramme opp. Det er så viktig. For da ser du ikke, hvis det blir for mye mykt, så blir det liksom for søtt og for koselig. Det skal ikke være lekekroken på deikmann for barna. Nei, du skal ha noe som nesten er litt styggpent, som gjør at man liksom, wow!
Hva er det at man får hvilt øynene sine på litt forskjellige ting? Har du noen tips til de rommene? Nå har vi snakket om det kjedelige rommet. Denne episoden har vi virkelig vinklet på det. Hvordan du får inn gradvis litt mer i øynefallene, gøye, fine, valgfritt adjektiv. Objekter, skulpturelle ting. Men noe som gjør at du ikke befinner deg i et blankt lærhet. Det liker ikke vi mennesker egentlig så veldig godt.
Planter kan også være en del av denne viksen. Ja, absolutt. En tre i stua. Det gjør jo hele susen. Det gjør utrolig mye for den organiske følelsen som jeg er så veldig glad i. Og da kan du også leke med ulike størrelser på plantene. Ja, høyt og lavt. Du vil jo gjerne ha med en plante. Jeg vil gjerne ha en tre da. Det er utrolig kult. Og du kan kjøpe de. I dag er det veldig mange fine i silke også. Silketrær. Kjempeflotte. Ja.
Du har jo også super trikset, som jeg mener vi kan gjenta til det som skjedde sommerlig, men dette med å tørre å blande faktisk silkeblomster, ekte blomster, falske planter, ekte planter. Men en gang du får inn begge deler, så blir nivået høyere på. Så ser det ekte ut, og i dag er silkeblomster så fine. Både blomster og planter, at det er ikke noe skam å kjøpe det, men
selvfølgelig, jeg vil jo at alle hjem skal ha litt grønne blomster, og det er fordi da går man og vanner, man steller, man pleier, og da pleier man hjemmet sitt på en bedre måte også. Derfor så mener jeg at det er så viktig å ha grønne blomster, fordi det betyr bare at man er glad i hjemmet sitt og steller litt ekstra med det. Ja, og da har man jo også muligheten til å ha en krokker, urne, og der får du også en, der kan man jo også tenke på ulike uttrykk, og fargebruk, og materialmiks, og hele pakka. Men
Men litt sånn avslutningsvis, Tone, er det noe du, når du for eksempel skal gjøre en stylingjobb, la oss si at du kanskje bare skal ta bilder, for eksempel. Det hender jo kanskje en gang at du skal det. Er det noen sånne, hva skal jeg si, ting du veldig ofte tyr til når det er dette med å få noe som skal skje bare, som alltid funker? Et lite gult objekt. Ja, en liten gul puff.
En gul pute, det gjør alltid et rom. Hvis det er veldig nøytralt, hvis det er veldig kjedelig, så hjelper det alltid med fargen gult. Det kan være sånn de så seg ned på, gulbrunt. Veldig lekkert. Overraskende. Planter, alltid planter eller blomster i en stor vase. Litt sånn kjennerøst, det hjelper også veldig. Du liker litt sånn, jeg må si, bustet å bruke etter. Ja. Yes.
Og i hvert fall hvis det er litt anonymt, fordi da gjør det rommet mye mer levende. Kanskje en styggpen ting, kanskje noe jeg har funnet på loppmarked, eller noe gammelt som er litt sånn rart. Jeg må ha de tingene i et bilde for at man skal ha noe å ville øye på, eller at man skal få en wow-effekt, så må man ha disse tre tingene. Og da handler det jo, for deg sitter det i fingrene, du har liksom...
du har treningen i å plukke på en måte de riktige rare tingene, hvis du skjønner det. Men til alle lytterne våre som synes at det er det skumle universet, da er jo kanskje akkurat det der med å velge buketter og grønne planter
som kanskje er litt de kan nemlig også være litt rare det er kjempefint hvis de er litt rare det liker jeg du liker sånne store klumpete røtter med tynn stil grønne plater er jo et trendunivers som virkelig har tatt deg men det at man faktisk tør å leke litt også med det å det er så gøy og i Norge så har vi faktisk en veldig flinken på
akkurat planter, og det er John Botanical heter han på Instagram. Ja! Han er jo kjempeflink på å finne de der spesielle, rare... Og han har krukker også. Jeg følger han selv, og det er så mye fint. Så det kan være verdt å
gå inn der og se, for han har de der rare kule sære. Da trenger du kanskje bare en grønn plante på kjøkkenbenken eller på coffee table-bordet ditt sammen med en liten rar objekt, så har du plutselig vov-faktoren i rommet ditt. I stedet for den tradisjonelle, ikke et vondt ord om den, men en bukett med tulipan. Vi må, noe skal skje her også. Og roser og sånn, vet du hva, det er ikke veldig sånn... Roser, det får jeg aldri til å steile meg. Det har jeg aldri steilet meg. Nei, det er veldig...
Tulipaner kan jeg stelle, men da har de vært i vasen ganske lenge, sånn at de faller veldig fint. Nye tulipaner som står rett opp og ned, det kan være litt kjedelig. Siste tips fra deg til alle som tenker at nå skal jeg hjem og tørre et eller annet som gjør at noe bryter litt med det vante og det man har blitt vant til. Hva ville du begynt med?
Jeg hadde nok begynt med litt sånn pledd og gulvteppe i litt mønster. Henge opp bildene, få opp bildene på veggen. Lavt nok. Store ting. Kjøp litt sånn halv. Pass på at du har et svært bilde eller et... Og husk på nå, det går an. Det er veldig mange fine tepper du kan henge på veggen også. Ja. Så det vil jeg begynte med. Så bra, Tone. Jeg har...
En egen episode må vi kanskje ta mer i henhold til min utfordring, som er når du har for mange ting om å ta vekk litt både her og der. Der er vi nå, vi er i den prosessen. Men jeg kunne like gjerne hadde jeg flyttet i dag, så hadde jeg jo stoppet i den andre. Så det ene utelukker ikke noen av de problemerene egentlig. Nei, absolutt ikke. Men har du stått deg litt fast, blitt for streit, kjenner at nå er tiden inne for å prøve å begynne litt, så må man altså ikke frike ut
av at det første objektet, eller det første greia du legger til, føles litt fremmed, det må få lov å bo seg inn litt. Ja, bruk litt tid. Og begynn i det små, ikke tenk at du skal gjøre alt på en gang. Ta og tilfør litt og litt. Og la det stå litt. Ikke vær så streng at du tenker med en gang, å herregud, det ble for mye. Og så er det sånn at jo flere ting du bringer inn, jo mer kan de starte en liten samtale. Og...
gir om den karakteren. I stedet for at en greie skal bære alt. For det går ikke, det sier seg selv. Det blir ikke riktig. Tusen takk for at du hørte på interiørådet. Det blir vi så glad for. Og bli med på fredag også. Da går skravla om litt av hvert. Ja, det gjør det alltid. Det er så gøy. Herlig. Ha det!
Det er dyrt rundt henne. Hun kjenner omrissene av rummet, der hun er stående, selv om hun aldri har sett henne. Hun har sett minutter siden døren siste har åpnet, og hun vet at hun ikke har mange av dem.
Vi er Saskia og Shinoah, og hvis dere vil høre en virkelig kriminalfall som også lurer på, så er dere på live-turen vårt podcast om Dosis Crime, rett. Mens dere sitter med ditt favorittgetrekk eller dine snacks på stedene i publikum, forteller vi dere en av de spennende fallene vi har forsket om.
Vi vil være med dere gjennom bevegelser, tattabløyfer og fordøyninger, og finner sammen løsningen til kriminalfallet, som vi i nærheten ikke vil løse. Så pakk dine venner eller favoritter inn, og kom 19.9.2026 til Berlin, eller 27.9.2026 til Hamburg. Alle informasjoner finner dere også på myticket.de slash overdosis minus crime minus tickets.
Vi er glad for deg!