58. Barnerom som også DU vil elske!

Velkommen til Interiørådet. I dag skal vi snakke om barnerommet du selv vil elske. Det kan høres ut som en løgn, men Tone har oppvist meg om at det kan man fint få til. Også er det lett å tenke at nå kommer interiøreksperten trekkende med at alle leker skal være beige og ingenting skal få lov til å ligge ut av orden og alt sånt. Men Tone er ikke så streng. Tone er veldig barnevennlig og har gitt meg, som har en femåring, på at det er mulig å ha det fint, men ikke på en streng, dritslitsom måte. Nei, man skal se at barna bor der. Det skal være dem, og det skal være ting de har laget selv, egne tegninger, men bare systematisert på en måte sånn at det er veldig innbydende både for barna og for de voksne å komme inn i det rommet. Jeg blir så glad når du sier det, for det er lett å tenke på vi som lager interiørrådet og skal snakke om barnrom og sånn, så tenker man at barn skal finnes og eksistere, men ikke synes. Det er noe sånn grunnleggende grusomt. Ja, og det er sånn at man har en steinsamling på kjøkkenet når du har små barn. Det er så koselig. Jeg savner det. Datteren min hadde en ny stein med seg hjemme omtrent hver dag. Vi hadde et hav av steiner, men det var så koselig. Herregud, så mange faser vi går innom. Tone, du har jo selv to som nå er oppe i 30-årene snart. Tenk på det. Det blir midt i 20-årene. Det er helt utrolig. Hvordan var det hjemme hos deg? For du har jo hatt et vakkert innbydende hjem Også da de var små, men hvordan hadde de det? Hva var opplegget hjemme hos dere? De hadde jo verdens minste rom. Det var to hjemmesnekker av senger, en på hver side, og så var det et nattbord i midten. Det var det de hadde av rom. Og de sov sammen? De sov sammen til Emma ikke gadd mer når hun kom opp i tenårene. Så koselig. Ja, det var veldig hyggelig. Det var full fest der inne. Hahaha! Vi var ganske lart, vi foreldrene. Vi var veldig glad når vi hadde lagt de, så det var sånn, det var egentlig sånn, en av de besvimte av søvn til slutt, liksom. Men de hadde det veldig gøy der inne. Det var noen, det gikk litt for seg. Jeg også sov på rommet med søstrene mine i mange år, og synes det var superryggelig. To senger, sånn fotende. Det var liksom på ene siden med, vi lå fotendes, hvis du skjønner. Åja, så koselig. Ja, sånn seng, seng, ja. Vi hadde det helt supert der. Og så fikk vi etter hvert sønner, vårt rom da. Og det har jeg litt inntrykk av, jeg er litt tilbake igjen, dette med at søsken deler rom. Ja, det synes jeg er så koselig. Man finner en trygghet i hverandre når de er små, og jeg synes det var så koselig at de delte rom. Enig. Til deg som hører på, kjapt hva vi har tenkt å snakke om i dag. Vi skal snakke om hvordan vi skaper barnerom som på en måte kan bestå hovedsakelig sånn som de gjør. At ikke dette er en sånn, ok, nå er det Spiderman-fase, da blir det Spiderman-rom. At vi klarer å lage de barnerommene brukendes over tid gjennom mange skiftende preferanser og innfall som barn har. Derfor skal vi snakke om farger som kan fungere, hva vi gjør med rommet med tanke på møbler og tepper, faktisk litt belysning skal vi snakke om, og add-ons som oppbevaring og alt dette her. I tillegg så skal vi få, vi skal ikke, vi skal også snakke om ungdommene våre, for de skal også trives, og de har helt andre preferanser, men vi har også et lite mål om at vi kanskje kan klare å lokke dem litt ut av hullene si, en gang iblant. Ja, det er så viktig. Så det er mye vi skal snakke om i intervjueret i dag. Men, hvis vi starter med barnerommene, Tone, må de være knæsjrosa, knæsjblå, og så må vi bare lukke døra når vi får besøk, fordi det ser ut som et litt inferno der inne. Ja. La jeg ordene i munnen på deg, svaret du skal gi meg nå er nei. Ja, nei, jeg synes ikke det. Jeg synes barna, det er viktig å prioritere at de har et hyggelig, koselig rom som de har lyst til å være på. Også på en regnversta, og at ikke den der rosa fargen er så skjærende at den liksom skriker i øynene dine når du kommer inn der. Så her går det an å få det beste av to venner. Rom som barn trives i, og som vi voksne også synes er ganske fine. Ja, Ja, absolutt. Har du noen forslag til farger egentlig? Ja, det har jeg. Jeg liker jo gode, litt sånn dusty farger. Og den ene fargen heter Dusky Blue. Den er en nydelig blåfarge fra Jotun som er sånn Lysblå, men jeg liker vel litt skitten farge, som jeg synes er helt fantastisk vakker. Den kan like gjerne være på et gutterom som jenterom. Jeg har en farge som passer perfekt sammen med den, og den heter Bevegelse. Det er en joten vakker rosa farge. Å kombinere dusky blue og bevegelse er også helt fantastisk. Det er en knallkombinasjon. Det er en knallkombinasjon. Har du en gutt, og velger rom i dusky blue, så kunne du med fordel ha malt tak i bevegelse, den rosa fargen. Og det hadde han også elsket. Eller har du jentefarger? Det med gutter og jentefarger, jeg skjønner meg jo ikke helt på det. Mine barn har aldri opplevd det, liksom. Det er ikke så mange som, jeg håper å si det er jo ikke noe man driver med om dagen, men jeg tror fortsatt det er mange småtasse jenter der ute som går innom denne klassiske rosa fasen. Det kommer vi ikke forbi. Men gutter også liker jo rosa. Ja, innmellom gjør de det. Jeg vil jo brukt bevegelser og døskebly om hverandre. Kan jeg skyte inn noe? Fordi når man snakker om barndom så er det jo ofte at man planlegger rom for småttiser som ikke har så mange meninger, det kan vi jo si og det er jo her du må smi du skal lage det grunnerigge som blir gode fine rom som de kommer til å like etter hvert som de begynner å få meninger og da er fargen satt av voksne ansvarlige folk som liker det de har malt Og så etter hvert, når de får sterke meninger om det allermeste, så kan man legge til ting i det rommet som tilfører de behovene de barna har, men som ikke på en måte er å male, tapetsere med hva som helst. over helgen. Nå blir jeg så glad for det du sier. Det er nok det beste tipset vi kan gi til småbarnsforeldre. Ikke la barna bestemme selv. Dette må du styre. Jeg har opplevd at barn skal bestemme selv. De kan jo ikke farge. Det er alt for vanskelig for dem. Ja, det er for vanskelig. Det skal de ikke egentlig gjøre. å bry seg om heller. Jeg var veldig opptatt av det da ungene mine var små. Jeg ville ikke at de skulle ta sånne valg. Det er mitt valg som voksen. De ble kjempeglade for det de fikk, og så var det noe som du sier, var det noe de var misfornøyd med, så kjøpte vi et pledd i den fargen, eller vi adda ting. Dette er nydelige tips, Sone. Barn under fem år, og for så vidt under barneskolealder. Når man skal inn og gjøre grep i et hjem som er enten at man skal bygge noe fra bunnen av, eller man flytter inn i noe helt nytt. Det er klart de voksne skal bestemme hvordan det skal funke og se ut. Og det funker også årevis. Ja, for her må vi tenke litt, la oss kalle det bærekraft. Vi er jo glad i at ting lar seg fornye med enkle grepp, og det skal du tenke, det skal være et grunnprinsipp når du lager barnerommet. dette skal vare. Ja, og de fargene jeg ga deg, det er sånne farger som varer. Men vi har en favorittfarge som er grønn, som du har på din datter-rom, barnerom. Den er jeg veldig fornøyd med. Hva er det den heter? Laubar. Ja, Laubar var det. Og den er så fin, det er en god farge, og det er også en farge du vokser med. Og den også passer veldig godt til rosa. Ja, den gjør det. Den passer til hvit. Den passer til mange andre farger. Du kan bare edde på. Løvebær er en fantastisk god farge. Det er det britene eller engelskmenn kaller versatile. At den lar seg kombinere og fungere i mange sammenhenger. Og så er det også et rom som jeg tenker kunne fungert som et gjesterom. Den er dessuten veldig behagelig. For det er jo en greie. Den er deilig å være i. Og å kombinere med de fargene som hun er veldig begeistret for etter hvert. Og som jeg på en måte kan leve med, som også er viktig. Ja, for sånn som til Laubær, hvis du har malt den på vegger og vinduer og sånn, så kan du bare adde om rosa gardiner eller... Det er nydelig sammen. Brunegardiner, så er det liksom kjempekult. Den funker til ganske mange ting. Ja, den gjør det. Ok, kjapp oppsummering her. Voksne folk må ta avgjørelsene på grunnpakka. Og så er da, når den sitter godt, så er den mer, da varer den lenger. Og valgene man har tatt fungerer gjennom flere år. Jeg vet at du bryr deg litt om at man skal tenke på barnelommet som et soverom for voksne i den forstand, det skal jo også ha en grunnbelysning som fungerer. Ja, det er så viktig. Og det har man så lett for å glemme. Altså, grunnbelysning, god grunnbelysning på barnerommet. Et godt lyspunkt i taket, Da kan jeg veldig gjerne anbefale en lampeserie som heter Oi, Soi, Oi. Det finnes utallige versjoner. De har det mange steder, blant annet på Eske. Det er lampere trukket med silke, så de gir en sånn Myk, varm belysning kan absolutt anbefales på et barnerom. De er superfine, og litt skulpturelle. Skulpturelle kule finnes i masse forskjellige former. Jeg har tenkt akkurat det der med grunnbelysning i barnerommet, bare for at du velger litt for det. Fordi er det etterom du faktisk noen ganger har behov for å skru på lyset sånn ordentlig, så er det jo barnerommet. Hvis man leter etter noe, typisk, hvor du er ... en Barbie-dukke med grønn kjole. Du trenger å få skrudd på lyset. Og ha dimmer. Absolutt ha dimmer. Og så er det superdigg også, for jeg bruker den dimmeren helt inn på rommet henne, fordi det er så ulikt hva vi driver. Også fra sommer til vinter. Når vi skal lese på kvelden, så må det funke til det. Når vi skal rydde, må det funke til det. Når hun skal leke, må det funke til det. Det er superviktig å ha god belysning på et barndom, synes jeg. Helt enig. I tillegg til taklampen bør man ha en leselampe. Når barnet er små, så har man en god leselampe når man skal lese. Barnet må ha en nattborslampe som er en nattlampe. Ja, der har jeg noen veldig fine fra Sprell. Der er det en kaninlampe som jeg synes er så fin. Den er nydelig. Og her er vi jo over i det som er sånn hvor barna finner gleden i de der detaljene. For her skal vi dytte inn ordentlig barneting. Estetiske ting, men koselige ting, gode ting. Så den kaninen, den er jo bare så nydelig. Det finnes i mange forskjellige former. Sprell har et stort utvalg, så det er bare å gå og se. IKEA har sikkert, H&M Holm har sikkert. Altså, Det er bare å lete. Og belysning er jo noe barn ofte er litt opptatt av selv. Fordi det er liksom noe de kan skru av og på. Ja. Og skape stemning i rommet. Og det å være litt på lag med hvilken fase de er i med de greiene der. Det synes jeg er et godt råd. Det er jeg enig med deg i. De bryr seg ikke om takklampa. Nei. Og den er den viktigste for oss voksne. Men de bryr seg om den nattborslampa. Ja. Nattlampa, den må være koselig. Ukas annonsør er Right Price Tales. Tone, fine badrom, det vet jeg er en lidenskap for deg. Og et av spørsmålene som kommer oftest inn i innboksen din på Instagram, det er jo fra folk som spør deg til råds, hvordan få til luksusfølelsen på budsjett på mitt eget bad? Og da har jeg et kjempegodt forslag. Store fliser! lyse farger, gjerne beige toner. Og ton i ton fug også, eller? Ja, ton i ton fug! Det gir bare enda mer luksusfølelse. Og jeg har tre fliser som jeg har valgt meg ut her, som er mine favoritter. Den ene, den heter Carbis Gold. Formatet her er 60x120. En annen ting er jo at gold... Altså, liker du gullstilen, vil du ha gullarmatur, da har du flisen din her. Så har vi Sermat Natural. Den flisa er 80x80. Husk at jo større flis, jo mer luksusfølelse får du. Den passer den lyse nordiske stilen. Den siste favorittflisaen min, den heter Mononix Mate. Den er skikkelig klassisk, tidløs, blir aldri feil. Formatet her er 60x60, så den er svær denne. Og inne på rightprice-tiles.no, der kan man se hele sortimentet av fly, sant? Det kan de, og det er så svært sortiment, så du kan gå deg litt vild. Og i tillegg så har jeg Right Price Tiles, altså kjempefin baderomsinnredning, min favoritt for luksusbade. Det er Nordic. Den Nordic-serien er helt råfin. Og så har de kjempefint armatur. Og de har de fine, runde speilene med leddlys. Og der har du et tips, da. Ja, det har jeg. Speilet kan aldri bli stort nok. Husk for det. Du trenger større enn det du tror. Og apropos budsjett, Tone. Vi har jo laget en helt egen poddepisode, vi. Om luksus på budsjett. Den kan jo lytteren gå og høre på for å få enda flere tips. Det burde du. Er det sånn, Tone, at vi har et tilbud oppå de allerede hardt presset prisene. Om vi har. Du får 20 prosent på ordinære priser hvis du bruker rabattkoden TONE20 og dette gjelder fram til og med 30. juni. Så de allerede hardt presset prisene, de er trykket enda et tak ned til deg, kjære lytter. Vi kommer jo ikke forbi tonene at når man snakker om barn og barndrom, så kommer for deg som hører på interiørrådet, så er du allerede i målgruppa interiørinteressert. Og i likhet med meg selv, så er det noen sånne Jeg føler faktisk leker er en antagonist i mitt liv. En evig motstand. Jeg møter så mye motstand. Når jeg gjør det fint, så kommer lekene og Gjør det støkt. Jeg må le litt når jeg setter meg ned i sofaen i stua, for eksempel, etter at barnet er lagt og sånn. Så er det liksom, hvordan det ser ut her. Men jeg har bestemt meg. Jeg kan ikke være en dame som er sånn, at alle leker skal være beige og sånn dusty pink leker. Det liker jo ikke ungene alltid. Nei, leker, altså leker, det føler jeg barna må få lov å være helt fri av seg. Og de er dessverre ganske glorete, og de er store, små, vanskelig å holde ordentlig. Åh, Gud, det er dere. Det er et hakkende kjør. Hva kan vi gjøre med dette? Vi skal jo gjennom disse årene hvor det er mye leker. Men er det noe vi kan liksom rette oss litt gjennom det på en ordentlig måte. Ja, jeg har, mitt beste tips er jo disse kurvene igjen da. Ja. Kid har kjempe mange fine kurver Veldig enkelt putte, hive alle lekene opp i en kurv. Ikke for stor, ha heller flere kurver, slik at man kan sortere. Kanskje kosedyr er i en kurv. Kanskje lekebiler er i en annen, dukker i en tredje. Sorterer litt, da er det mye lettere for barna å leke med lekene sine. For det er også viktig. At de finner frem. Og det jeg har skjønt, etter litt prøving og feiling, Tone, det er at det å opp leker i sånne der plastbakker oppover hverandre, som er litt sånne som jeg holder på med i boden, hvis du skjønner. Det funker ikke så bra. Nei, må ikke gjøre det. Det er både støkt, og det gir ikke datteren min noen som helst formening om hvor ting er heller. Så jeg har gått over til kurv, jeg nå. Så bra! Jeg er påvirket av deg. Og det er også... mer i stoff og sånn. Nei, det kan være kurv eller stoff. Men de er både fine å se på, og de er tilgjengelige. Og jeg har funnet ut at det å, bare som du sier det her, dytte ting oppi, få det litt vekk, så kan man jobbe seg ned i sedimentene ved noen anledninger. Leker som er ferdig, man kommer ikke forbi det synøve skarbo-elementet, altså sånn ta de rundene. Og det er så viktig. Hva er de ferdig med? Det skaper ikke lekeglede at de vasser i leker, har jeg skjønt. Du må sortere ut det de ikke leker med. Gjør det jevnlig og legg det i en egen kasse. Hvis barnet ditt spør etter det igjen, så har du det tilgjengelig til neste loppemarked eller liknende. Jeg har en venninne som hadde et tips med videreformidler rett rett ut til deg som hører på. Hun var sånn, jeg putter leker i boden med jevn og mellomrom, og så, dette er barn under fire år da, men jeg tror det kunne fort funke for litt eldre også. Og så tar jeg dem fram etter kanskje en måned eller to, og så har de oppleves de som nye. Ja, ja, det er også kjempelig. Og da får de fornyet, om de kanskje på en måte gjenkjenner dem, det spiller ikke så stor rolle, men de oppleves som nye for dem, og de får en sånn fornyet leketid. For det tror jeg mange foreldre kjenner på, at det er sånn, Alle disse lekene, barna leker jo så lite med dem. De får noen favoritter, og så er det ting som blir stående. Og så tenker du litt praktisk, herregud skal vi ha alt stående. Man ønsker at det skal bli brukt i hvert fall, når det først har så mye plass som det gjør. Men da er det å sette det vekk og ta fram igjen. Litt sånn som du driver med dine egne ting og tang. Så får du plutselig fornyet lekelyst. Og jeg har også et innspill der, fordi når barna mine var små, da pusset vi opp så mye hus og sånn, altså vi drev å flippe av hus. Åh, og det var et evig tut å kjøre liksom, og leker, det var helt umulig å holde orden på lekene deres. Så det vi gjorde, det var å kjøpe blyanter til barna, så mens vi pusset opp så kunne de få lov, før vi hadde malt og sånn, så fikk de lov å tegne rett på veggen. Og det at begge barna mine ble tegnere. Vi har nesten ikke hatt lekerhjemme, vi har kun hatt bøker og tegnesaker. Så fra de var en knert, så ble de veldig glad i å tegne. Og jeg husker når de skulle begynne i barnehagen, så gikk det rykter om at «Åh, nå kommer det søskenpare i barnehagen, hvor de tegner i perspektiv». Og vi var sånn, ja, vi er en sånn familie. Ja, og vi tenkte ikke over at det var så veldig spesielt, men det kan være et godt tips hvis du pusser opp, holder på, gir barna dine lov til å utfolde seg. Det er morsomt. Det ga barna mine en veldig tegneglede, og de har fortsatt med tegning av begge to. Så gøy, Tone. Ja. Gulltips. Jeg kom på en ting i den sveiva, og det er jo så akkurat det du er inne på der, er jo egentlig også hele den der Herregud så gøy barn synes det er å gjøre sånne voksne ting. Det må man ikke glemme. Så det der, når du skal male rommet, la dem få være med litt borti kroken. Det å involvere dem på det innenfor den alderen, det funker da selvfølgelig, men de elsker jo det. Det er jo en grunn til at de leker kjøkken, butikk, alt dette holder de jo på med i årvis. Og det er jo nettopp fordi de imiterer det vi driver med. Så det er jo en sånn mulighet mulighet det. Jeg kom på en annen ting som går an å få inn på barndommen, som jeg mener er veldig gøy. Det er jo sånne store tavler som du kan tegne på. Ja, det er kjempesmart. Og det har jeg sett hos flere, det er tilgjengelig hos flere, og da kan man bruke fargekritt og alt mulig, men det er jo så morsomt, og det er bare å vaske vekk, og de kan være ganske svære, så man kan ha det på en endevegg for eksempel, hvor de bare får lov å gønne på. Ja. Man kan bare male med tavlemaling en hel ving. Det er det! Og så kjøper du bare masse kritt i masse forskjellige farger. Kjempegøy for barna da. Ja, vet du hva? Tavlemaling er litt gøy for voksne også. Ja. Kjempegøy. Hva er det for kjøkkenet? Tavlemaling på kjøkkenet hadde jeg elsket å ha. I hvert fall noe jeg kunne kritte og skrive. Ja, ja, ja. Dagens... Yes. Dagens quote, eller? Dagens ny var det jeg tenkte, men det var litt kjedelig, så jeg tok meg i det. Det ble hengende i lufta. Ja, men hun kunne unna seg en dagens quote. Ja, det synes jeg. Som man kan viske ut veldig merke. Nei, men... Dette synes jeg er flere gode råd angående det der. Slipp barna til. Du som har opptatt barn i opphusing gjennom så mange år, fant noen gøye veier til å involvere dem, til å gi dem spillerom. Det med å tenke at fraværet leker og skjerm gjør at de finner andre veier og andre grep å foreta. Det er veldig kult. Jeg liker de tankene der. Vi har snakket litt om de der alternative måtene å oppbevare på. Jeg synes jo også dette med å ha et godt grunntips i et barnerom er også hyller. Litt sånn som du har i det rommet vi sitter og podder nå, Tone. Det føler jeg er et godt rigg for et barnerom, det å kunne sette ting inn i hyller. Både bøker, litt store leker, kunne stille ut litt ting de har lagd. Det er alltid Du får alltid brukt det. Ja, og så lag hyllen så lav at barnet ditt kan gå og finne bøker og sånn. Det er nettopp det. Det vi gjorde var at vi lagde en egen kollage til ungene, at de fikk lov å, den tegningen de likte best, kunne de henge opp av veggen, Og så lagde vi en sånn collage på veggen, med kanskje litt postkort, litt bilder av dem, eller litt barnehagebilder, eller litt sånn variasjon med bilder og tegninger de lagde selv, og da var de med å henge opp. Så gøy. Det er også sånn som barn elsker, de vil jo gjerne være med å... Og de har kjempeglede av å se på, det synes jeg nesten er sånn rørende, hvor glad de er å se bilder av familie med etlemmer og... De elsker det. Ja, og da lærer de seg alt av sånn, tanter de knapt nok ser, liksom kan de navnene på rams. Ja, det er fascinerende. Jeg har det på... kjøleskapene på kjøkkenet, så er det litt sånn friplytet ting som er litt sånn, jeg håper å si ukaskunstverk, må man kunne si. Eller skal vi si dagens? En enorm produksjon innimellom av varierende kvalitet, litt spionisk. Men det er noe med å få det opp, se på det litt, kose seg med det, og så må man jo også skifte ut. Men en sånn collagevegg er et godt tips, fordi det er jo barnet også innstilt på, er litt i endring. Så da er det liksom ikke sånn, for man kan jo oppleve at barn har sånne faser hvor de ikke hvor er den blå klinkekula? Så er det sånn, åh Gud, hvor ble det av den? Altså jeg kan jo aldri, Henny har jo noen runder nede i papirsøppelen hvor det er sånn, mamma! «Se her! Denne har falt ned i søpplet!» Oi, det var et uhell. Det var det ikke, men det er jo en greie at de kan være veldig sensitive for at man skal kvitse dem med ting. Barn er veldig sensitive på det. De er det, men da kan en sånn stor kollasjevegg være noe hvor de vender seg til at ting går litt frem og tilbake. Og da får de gitt disse dagens kunstverk, får sine 15 minutter med fame som de trenger, og så... går det liksom greit. Men jeg har et annet veldig godt tips der, fordi når barna mine var små, og de da hadde en sånn vanvittig tegneproduksjon, så kjøpte jeg sånne kasser under senga som de bare liksom dro fram, en kasse med blyanter, en kasse med ark, og en kasse med tegninger. som de de ville spare på, de la de oppe i den kassa. Oi, her er det god ton da. Ja, og jeg har spart på de enda. Men de måtte hele tiden ordne, de måtte holde styr i kassene sine selv. Nettopp. Så da fikk de liksom litt det lille ansvaret. Ja. For det ... bringer oss over når barna blir større og etter hvert over i ungdomstid og sånt, så vet jeg at du Tone, er litt opptatt av at barna og ungdom, altså det å føle litt eierskap til rommet sitt det er veldig godt Og det er også en mulighet til å connecte litt med det som etter hvert er tenåringer og sånt. På hvilken måte da? Jeg vil jo at de skal ha det veldig hyggelig der. Jeg vil på rommet sitt. Nå var barna mitt sitt rom så lite at de kunne jo ikke ha besøkt der. Der lagde vi en TV-stue som var rett utenfor rommet deres. hvor de fikk være i fred, hvor det var en helt egen zone i huset vårt. Og da gjorde vi den TV-stua sånn kjempehyggelig, sånn at vennene skulle trives å være der, de skulle føle at dette var deres space, de kunne lukke en dør, og så var de der helt alene, eller de kunne ha døra åpen, og så kunne vi være der, Litt til stede, eller vi kunne komme innom oss i hei og servere ting. Jeg er veldig opptatt av at når man har tenåringer, så skal man... Jeg elsker å ha tenåringer. Jeg elsker å snakke med dem. Selv er de helt fjerne. De er i en egen... De har mange faser i tenårene som kan være vanskelig for foreldre, men jeg tror det er viktig å hele tiden være der til stede, for de viser at du bryr deg om få de til å invitere venner hjem, servere middag, servere de. Jeg launchet så mye middag til så mange folk i så mange år, og jeg er så lykkelig for det, fordi jeg kjenner vennene deres, De elsker å være hjemme hos oss. De har et generøst hjem, det synes jeg er viktig. Jeg synes det er så fint at du snakker om ungdommene med den varmen du gjør. Det er også litt lett å tenke at ungdommene er sånn ok, da er rommet noe de lukker døra til, og så sitter de med skjermene sine. Mens vi ofte har hatt mange planer for hvordan det barnerommet skulle se ut, så tenker vi mer sånn ok, nå får den solen bare, hva skal jeg si, være liksom. Er det så nøye av? For de er jo på en måte... Det kan nesten fremstå som de bare uansett lever livet sitt i de digitale sværene. Men du mener at dette er en måte ... Nå skal de få lov å mene litt ordentlig om rommet sitt, og gjerne at vi voksne skal koble oss litt på. Jeg synes det er veldig viktig å inkludere dem. Man må bare ha forståelse for at man er helt fjern når man er i tenårene. Det er så mye som skjer med kroppen og hodet. La dem få lov å være den de er, og selv om det kan være vanskelig så gjør så godt du kan la dem få et kjempehyggelig soverom og hvis jeg har noen kjempegode råd hvis de ikke rydder for eksempel hvis ikke de sorterer klærne sine og bare alt ligger i en hev så har jeg et kjempegodt tips det er kjæresten og veninnen min hun gjorde det her til datteren sin Hun plukket opp alt skittentøy til datteren, fordi hun hadde bedt datteren om å spesifikt legge det i skittentøykurven. Det gjorde hun ikke. Nei vel. Så hun puttet alle klærne i en søppelsek, satte de i garasjen. Datteren kom og spurte, hvor er de klærne, mamma? Hvorfor er ikke de vasket og sånn? Så sier hun, venninne min, at kjære jenta mi, jeg har sagt at jeg kan brette klærne dine, stryke dem, vaske dem. Jeg kan gjøre alt, men du må legge dem i skittentøykurven. Du har ikke gjort det, så klærne dine ligger i en søppelsekk ute i garasjen. Tøff lov. Datteren lærte i dag. Det ligger ikke et plagg og slenger, for det ligger rett i skittentøyskruven, og hun får tilbake klærne når hun trenger de. Sette grenser tror jeg er viktig. Her er det jo også sånn at rommet kan bli en arena som de bryr seg litt mer om. Ja. og da er det noe med å liksom, ok, hva skal til for at du har det koselig her, hvis det er plass til å ha en venn eller to, så er det jo hyggelig å gjøre det litt i stand jeg vet du tenker på sengetøy ja, litt koselig sengetøy jeg synes jo sengeteppe er et godt tips jeg er jo litt sånn nørd på det, jeg synes det er så ufrest å ligge med klær oppi senketøyet som du har sittet på bussen i det er ikke ukult et fint sengetøppe som er heldekkende som funker til ungdomsliv oppi der og til de som har anledning til å skape zoner andre steder i huset sitt så synes du at ungdommene fortjener å bli tenkt på i resten av huset noen fine plakater Altså, jeg har et kjempefint sted, desenio.no, kjempefine, kule plakater som jeg tror de aller fleste ville like. Å få de til å velge seg noen, det er ikke dyre. Kjøp noen fine rammer, heng det opp på veggen, lag en kul kollasj, gjør det, og gjør det sammen. Og Her er det jo en mulighet til å bonde litt som intervjuerinteressert mor, som jeg antar vi da snakker til. Så er jo da liksom, her er det litt kult, her kan du få litt sånn, her kan ungdommen åpne litt opp sånn, hva er det egentlig de liker? Hva er det, er det noen Hva har du lyst på? Er det noe du har tenkt på? Åja, det er litt kult, det er dølt, herregud, feil. Det er jo også en måte å grave litt i hva de har av preferanser, hvor de har hentet impulser. Her kan man liksom komme litt innpå. Ja, og jeg tror det er viktig at på tenåringens rom, på tross av rot, og man kan ikke bare klage på at det ser ut helt forferdelig, for da må du sette grenser, sånn som Kjersti gjorde med datteren sin. Du må lage deg noen regler slik at det blir levende og hyggelig der. For det må være hyggelig hos tenåringen. Tenåringen koser seg jo, og da vil man ha venner på besøk. Og da har jeg et kjempegodt tips. Det er liksom sånn ved siden av å ha et koselig gulvteppe, gjør det hyggelig der, lag en liten lounge sånn at når hun eller han får besøk, så har man for eksempel en fatboy å sitte i. Ungdommer elsker det. Ungdomstolen, som jeg kaller det. Ja, eller gamle sakkosekken. Bohus har noen veldig fine sakkosekker. Og de er lett å flytte. Og fatboy kan jo være ute og inne. Og det er veldig lett hvis du søler, det er lett å vaske av. Så tenk litt praktisk, og hva en ungdom liker. Et fatboymøbel, lounge-stol eller en liggestol er jo noe som ungdommer elsker. Ja, de ligger jo slengt overalt, si. Ja, de gjør det, så la de få lov til det. Jeg elsker egentlig, jeg ser for meg sånn ... Jeg ser for meg bare litt sånn lykkelig ungdom som koser seg på et sted de får lov til å være. For det er jo også en periode hvor det er litt lett å ikke føle at man har noe sted. Ja! Og det vet jeg at du brenner litt for, at man skal føle seg hjemme, man skal føle at her ... her kan jeg være meg selv, og her kan jeg til og med ha med vennene mine, og det er trygt og godt og litt kult. Og vennene liker å være hos deg også. Jeg synes jo det var veldig viktig for mine barn, at de følte at vi var så gjestfrie, og vi kunne dra bort det glatt en fredag, for at de skulle få lov å ha den følelsen av å være alene hjemme, lage seg pizza. Når de er i den alderen tenåringer, så trenger de å ha litt alenetid, og de trenger å ha det hjemme i hjemmet sitt også. Så man må være generøs mot ungdommene. Jeg har jo et helt... helt sånn, hva skal jeg si, uvitenskapelig teori også, om at hvis man får litt ansvar, og hvis man også får lov til å bestemme litt på hvordan man har det rundt seg, så er det også noe med at man kan rett og slett føle litt mer sånn for å ha det fint da. Jeg tror at noen av de der problematiske rydde opp etter deg greiene kan løses litt ved At de selv får lov til å bestemme litt, men også plutselig får litt følelsen av at det er kult å ha det litt ordentlig rundt seg. Å glede seg over rommet sitt og være stolt. Jeg tror den stoltheten det gir de å ha et fint rom, den er veldig viktig. Kjapt avslutningsvis, Tone. Er du ja eller nei til at de får bestemme alt som skal på veggen og sånn? Jeg ville nok hjulpe dem på en sånn... Jeg vil jo at de skal føle at det er dem. Ja, men det er lov å være litt involvert. Ja, jeg likte jo det. Så vi hadde diskusjoner om hva de skulle ha på veggen. De var veldig opptatt av å ha det fint. Selvfølgelig fordi de er vokst opp med en mamma som det betydde veldig mye for. Og de lærte å reise sengene sine ganske tidlig. Og de var veldig flinke på å hive ting i... i kurver eller tøybagger og det er noe som ungdom kan forholde seg til også, det er ganske enkelt fordi å rydde ved å bare ok, så slenger de bare alle klærne opp i en stor sekk da, eller en stor sånn tøysekk, men la de nå få lov til det liksom, det er ikke det verste som skjer her i verden hvis de koser seg på rommet sitt resten av dagen, men når vi skulle henge opp bilder og sånn, så var jeg med ja Jeg hadde kjempestrengt hjemme. Frem til jeg var litt frislepp i tenårene. Jeg husker jeg hadde en raptus, og jeg tror jeg kanskje hang opp 49 bilder på veggen. Med spiker veldig mye. For da hadde jeg fått male rommene selv, og syntes det var veldig gøy med sånn bildevegg. Det hadde jeg fått for meg var veldig kult. Og da var jeg klart å få tak i. Da husker jeg at pappa var sånn, Heisa, ja, men her var det jo, oi, oi, oi, liksom. Og sånn, ingenting var rett og ingenting å hive av i. Det var sikkert 35 spikerull på, som var gjerne gjort på en ettermiddag, hvis du skjønner, for det går litt fort unna. Ja, Men det også, la de få lov til det liksom. Det er helt lov. Altså de spikerullene, det tar ikke lang tid. Nei, det gjør det ikke. Og det var jo med på, absolutt med på å gjøre meg, jeg har fått masse eierskap til det. Jeg digget det rommet gjennom mange faser. Liten En liten morsom detalj er jo at jeg hadde jo et rosa barnrom som liten, men når jeg ble ungdom, så valgte jeg faktisk å male det rosa. Å, så hyggelig! Selvfølgelig en annen, kulere rosa farge, men det var liksom en farge fortsatt følte for, som bringer meg tilbake til de der tre grunnfargene du nevnte, som også faktisk funker for ungdom. Ja, de funker kjempebra for ungdom. Mine barn hadde lyseblått soverom. De hadde nok litt den der dusky blue-varianten. Den har en veldig god sovefarge. De er jo veldig glad i det fremdeles. Datteren min første romme i kollektivet hun hadde, det ble blått gitt. Det setter jo spor, disse rommene. Så det å gi barna et godt soverom som du selv også synes er vakkert og fint og godt å være i, da er man jo med på å gi dem en liten start inn i noe de kanskje tar med seg videre, som de liker å ha gode minner fra. Det må være målet. Tone, vi må runde. Tiden går så fort. Vi kommer til å legge ut ganske mange fine shoppingtips i denne episoden her på Instagramen vår. Vi har jo nevnt noen Det er så mye fin oppbevaring, og søte lamper og tepper er helt gult. Vi lager en liten collage. Vi gjør det. Det skal vi bjude på. Følg oss også neste onsdag. Vi kommer til å være her gjennom hele sommeren. Hver uke. Hver uke med nye episoder om alt vi tenker på, som vi håper du bryr deg om også. Takk for at du hørte på. Ha det.