281. Hjemme hos Øyunn Krogh: Oppussing, kjærlighet og mestring
Øyunn Krogh deler sin reise med å pusse opp sin 92 kvm store leilighet på Grønland selv, inspirert av sin kreative Steiner-bakgrunn og mestringsfølelse. Hun snakker om utfordringer, budsjettgrep, og hvordan prosjektet ble en personlig bekreftelse. Øyunn, nå 30, nyter sitt drømmehjem mens hun ser mot fremtidige husprosjekter med sin snekkerkjæreste.
00:24
I denne podkastepisoden diskuterer vi kunstnerisk kreativitet, relasjoner, og hvordan man kan gjøre prosjekter selv.
04:10
Taleren deler erfaringer fra barndommen, betydningen av kreativitet, og hvordan selvtillit og driv har formet deres karriere og prosjekter.
13:13
Øyvind deler sin oppussingsreise, hvor 90% av arbeidet ble gjort alene, og viktigheten av å ta ett rom av gangen.
27:35
Podkasten diskuterer utfordringer med å jobbe hjemme, fargevalg i interiør og betydningen av lys i rommet.
30:52
Programmet utforsker boligdrømmer og viktigheten av å nyte nåtiden før man går videre til neste prosjekt.
Transkript
Nämnd i episoden
Øyunn Krogh
Hovedpersonen i podcasten, en influencer kjent fra 'Sommerhytta' og 'Farmen', som har pusset opp sin leilighet på Grønland selv.
Grønland (Oslo)
Bydel i Oslo der Øyunn Krogh bor. Beskrives som et spennende, kulturelt og sentralt sted.
Sommerhytta
Et TV-program Øyunn vant, som ga henne en hytte og verdifull oppussingserfaring.
Snekker og fotograf (kjæreste)
Øyunn Kroghs kjæreste, som hun matchet med på en datingapp. Han er snekker og fotograf, og også involvert i et oppussingsprosjekt i Henningsvær.
Steinerskolen
Øyunn Kroghs bakgrunn fra Steiner-skolen i Ås og Moss, som fremmet kreativitet, form og farge.
Ås
Stedet Øyunn Krogh vokste opp og gikk på Steiner-skolen, et landbruksområde.
Moss
Stedet Øyunn Krogh gikk på Steiner-skolen fra sjette klasse, selv om hun bodde i Ås.
Øyunn Kroghs mamma
Beskrives som en visuelt god mor som alltid laget kreative kostymer og pepperkakehus, og inspirerte Øyunn.
Mestringsfølelse
Et viktig tema i samtalen, knyttet til Øyunn Kroghs motivasjon for å pusse opp leiligheten alene etter et brudd.
Farmen
Et annet TV-program Øyunn Krogh deltok i, hvor hun hadde på seg en strikkegenser som fikk mye oppmerksomhet.
Holden og Krog
Podcasten Øyunn Krogh har, som nå er på Podimo.
Strikkegensere
Et fenomen som startet med gensere Øyunn brukte på TV, og som ledet til en strikkebok og samarbeid med House of Yarn.
Strikkebok
Et prosjekt Øyunn Krogh driver med, som springer ut fra populariteten til hennes strikkegensere.
House of Yarn
Selskapet Øyunn Krogh samarbeider med for sine strikkegenserprosjekter, med en topplinje på nesten 20 millioner.
Kjøkkenøy
Et stort element i Øyunn Kroghs nye kjøkken, som hun er svært fornøyd med da det skaper et sosialt samlingspunkt.
Epokskjøkken
Kjøkkenmerket Øyunn Krogh valgte, kjøpt til en god pris etter å ha sammenlignet tilbud.
Black Friday
Dagen Øyunn Krogh kjøpte hvitevarer til kjøkkenet med rabatt, som et eksempel på budsjettvennlige valg.
Leveranser (Bring)
Utfordringer med levering av tunge materialer som kjøkken og gulv til fjerde etasje, inkludert en hendelse med konsernsjefen i Bring.
Parketta.no
Selskapet som sendte matter til Øyunn da hun la gulv, etter å ha sett hennes Instagram-innlegg om prosjektet.
Jomfruland
En øy utenfor Kragerø hvor Øyunn Kroghs familie har en hytte, beskrevet som et magisk og vakkert sted.
Kragerø
Kystbyen Jomfruland ligger utenfor, kjent for sin skjærgård og som inspirasjon for kunstnere.
Skåtøy
Nevnes i forbindelse med Kittelsens bilder, som også er fra Jomfruland-området.
Portugal (Seira)
Stedet Øyunn Krogh skal på surfekamp med kjæresten, for å nyte en ferie uten oppussingsstress.
Finn.no
Nettsted for kjøp og salg, inkludert boliger, som Øyunn Krogh har skrudd av varsler fra for å unngå å rømme til neste prosjekt.
Datingapp
Plattformen hvor Øyunn Krogh møtte sin snekkerkjæreste, som beviser at slike apper kan fungere.
Deltagare
Vert
Diken
Vert
Tone
Gjest
Øyunn Krogh
Poäng
Vi klarer jo å gjøre det. Og det mener jeg jo egentlig om de fleste da.
En holdning om at de fleste er kapable til å utføre oppgaver, selv om resultatet ikke alltid er perfekt.
Man klarer jo å få til alt man vil egentlig, og så må man bare se hvor langt man klarer.
En filosofi om at man kan oppnå det meste, og at grensene ligger i hvor langt man er villig til å strekke seg.
Ta et rom av gangen.
Et viktig råd for oppussingsprosjekter, spesielt når man bor i leiligheten samtidig.
Det prosjektet å pusse opp denne leiligheten betydde veldig mye mer enn egentlig bare å pusse opp en leilighet. Det var en bekreftelse overfor meg selv om at dette får jeg til på egen hånd.
Renoveringsprosjektet som en personlig reise og bekreftelse på egen kapasitet etter et brudd.
Sterke farger er sterke farger som du finner i naturen.
Øyvind Krogs filosofi om fargevalg, som vektlegger jordnære og naturlige toner.
Hver hytte har sine konflikter.
En humoristisk observasjon om utfordringene ved å dele familiehytte.
Påståenden
Øyvind Krog har bodd på Grønland i Oslo siden hun flyttet til byen og har bodd fire forskjellige steder i bydelen.
Beskriver hennes lange tilknytning til Grønland.
Hun vant "Sommerhytta" og er nå en populær influencer med et strikkemerke som har en topplinje på nesten 20 millioner kroner.
Beskriver hennes karriereløp og suksess som gründer.
Hun totalrenoverte sin 92 kvadratmeter store leilighet på Grønland nesten helt alene i løpet av to år.
Hovedprestasjonen omtalt i intervjuet.
Hun møtte sin nåværende kjæreste, en snekker og fotograf, på en datingapp etter å ha fulgt hans husrenoveringsprosjekt i Henningsvær på sosiale medier i ett år.
En interessant historie om hvordan forholdet startet.
Hennes oppvekst med Steiner-skole og kreative søsken og en visuelt dyktig mor bidro til en høy selvtillit og en "vi får det til"-mentalitet.
Forklarer bakgrunnen for hennes DIY-evner og holdning.
Hun kjøpte et stort Epoc-kjøkken for under 300 000 kroner ved å utnytte tilbud og Black Friday-salg, og monterte det selv.
Demonstrerer budsjettbevissthet og DIY-ferdigheter.
Hun bar 750 kilo gulv opp til sin leilighet i fjerde etasje alene da heisen sto, noe som førte til at hun ble fysisk utmattet i en uke.
Illustrerer de ekstreme utfordringene og innsatsen i renoveringsprosessen.
Hun utvidet soverommet til over 35 kvadratmeter ved å fjerne en bod, noe som gjør det til et uvanlig stort soverom for en byleilighet.
Viser en stor endring i planløsningen og en prioritering av romfølelse.
Hun har en visjon om et fremtidig husprosjekt med kjæresten, men har bestemt seg for å nyte sin nåværende leilighet først etter råd fra en venninne.
Viser hennes fremtidsplaner og en refleksjon over å være til stede.
Lignende
Laddar
Velkommen til Interiørådet, og Tone, vi holder på med et nytt konsept, synes jeg selv, at vi inviterer oss hjem til folk, maser oss inn, og sier kan vi få komme på besøk, og det har vi gjort i dag. Ja, og det er vanskelig for meg, som ikke er så veldig god venn med GPS-en,
Så jeg har gått rundt dette kvartalet et par ganger, og jeg er så sentralt. Jeg er fire T-banestasjoner unna Frognerleiligheten min. Jeg har spurt folk fra hele verden i dag om veien hit jeg skulle. Det er et
Det er et så utrolig spennende, herlig kulturelt sted jeg har havnet på. Fire stasjoner unna meg selv. Vi er hos Øyne Krog. Yes! Og du bor på Grønland. Det gjør jeg, og det har jeg gjort siden jeg flyttet til Oslo. Kult! Så her har jeg bodd fire forskjellige steder. Grønland.
Grønland ble ditt Oslo-hjem. Rett og slett. Så herlig. Øyen, du breaka som vinner av sommerryttene. Da ble du et veldig kjent kortklipp-sveis og sporty look. Du dundret på med det.
Da var du jo superhandy. Vant hele pakketet. Ja, vi var det ikke når vi startet, men vi ble det underveis i hvert fall. Og nå er du en veldig populær influencer. Du driver med strikking. Du har lagt ut masse om denne kåken på Grønland, som du har gjort...
slik jeg forstår det, veldig, veldig mye helt selv. Ja. Det er så gøy, jeg blir så glad. Ja, det er ordentlig moro. Du er en ekte do-it-yourselfer, og det trenger Tone og jeg noen ganger litt input på. Vi er ikke gode på det, Diken. Alt for dårlig. Det skal vi ikke skryte på oss. Alt for dårlig. Og nå sitter vi altså i en oppdragsfase
opphuset leilighet på Grønland. Du har en annen kjæreste enn da du var i sommerrytta. Det har jeg fått med meg. Ja, ja, ja.
Og det jeg også har fått med meg, er at det er en snekker. Det stemmer, han er snekker og fotograf. Altså, den kombon, det kunne jo ikke være bedre. Det er helt fantastisk. Jeg skal innrømme at vi matchet jo på en datingapp, og når jeg så det, for da måtte man skrive hva man jobber med. Når jeg så snekker og fotograf, tenkte jeg, det er for godt å være sant. Er det mulig? Ja, men jeg hadde faktisk sett han før, fordi han...
Han totalrenoverer et hus i Henningsvær, og det legger han litt ut på sosiale medier.
Og den første videoen han la ut noen gang, det var bare at han presenterte dette huset han hadde kjøpt fra 1800-tallet, som han skulle pusse opp selv. Og jeg stod jo liksom i startfresjen med å begynne her på leiligheten, så jeg tenkte dette må jeg følge med på. Ingen skjult agenda om at jeg skulle bli kjæreste med han. Så jeg hadde følt han et helt år, ja, på sosiale medier. Altså sånne dating-apper, altså, det kan funke! Ja!
Det kan til og med funke, ja. Jeg kan si at man får mye bom, men plutselig får man et treff. Og vi tenkte jo at vi må snakke med Øyvind Krog om det å gjøre alt selv, på ekte, stå alene og prøve ting du aldri har gjort før. Jeg har snappet opp at du har bakgrunn fra, altså du har en kreativ oppvekst. Fortell litt om det. Ja, jeg gikk på Steinskolen, Steinbarnehagen, hele liksom kjøret, og det gjorde også søsknene mine. Og
Der må jeg bare si at jeg har enormt begavede søsken i form og farge og alt det her. Jeg har en storebror som tagger, og også nå lager jeg illustratør. Og så er begge søsken mine utrolig flinke til det. Og jeg tror det å ha forbilder som er veldig gode på det, gjør at du har så lyst til å strekke deg. Du har så lyst til å gjøre det. Så hvis man for eksempel ser på håndskriften min, så er det så utrolig tydelig at jeg har prøvd å skrive likt
som søsteren min. Nei, så gøy! Vi har liksom helt lik håndskrift, og det er bare fordi jeg husker jeg satt og kopierte og prøvde å gjøre det liksom helt likt. Du er lillesøster? Jeg er minstemann, ja. Så jeg tror jeg har hatt mye å liksom bare se opp til dem, og
alt det de får til da og så har jeg gått på stjernskolen og der er det jo masse form og farge og det at det verdsettes i like stor grad på en måte som det intellektuelle og man kan si det litt sånn at når du skal presentere stoffet du har lært som man gjør på stjernskolen så er du nødt til å også illustrere og det å gjøre seg flid
Og ferdig er liksom, det er også med i vurderingen du får da. Det forventes at det du leverer skal være gjennomarbeidet både for liksom hjernen og for øynene. Så ja, det har jeg tatt med meg. Men Øyen, hvor er du vokst opp? Nå vet vi at du gikk på Steiner-skolen. Hvor i landet kommer du fra? Jeg kommer fra Ås, og der gikk jeg på Steiner-skolen i Ås en stund, men så byttet jeg til Moss. Så jeg har liksom gått
fra sjette klasse i Moss, selv om jeg bodde i Ås. Så jeg har tilknytning til Ås, men samtidig ikke så veldig. Fordi det har ikke vært en så stor del av nærmiljøet der. Men da er det jo sånn landbruksområde. Hvordan var det hjemme i ditt barndomshjem, for eksempel? Jeg bodde i firemannsbolig i øverste etasje der. Nei, det var...
Høyt takhøyde hjemme hos oss. Ganske mye diskusjoner og sånn. Der måtte du på en måte skrike høyest for å bli hørt. Så det er nok noe derfor jeg har ofte veldig høyt volym. Jeg sliter med innestemme fortsatt. Men ja, for min del så var det jo et hjem fullt med veldig mye kjærlighet da. Fordi jeg var minst. Og så har jeg, med tanke på dette her i dag, hvor vi helser meg med interiørrådet, så har jeg en mamma som er utrolig god visuelt. Kult.
og som alltid har laget alle kostymer til karneval selv og var også alltid flinkest jeg husker når jeg kom med mitt kostyme så var det alltid kulest og når vi hadde peppekakelandsby alle skal ha en peppekakehus så var det alltid helt sånn hjemmefra så kom det alltid de sykeste ting
Men det kostet jo også, for jeg husker så utrolig godt at jeg står opp på natten og skal på toalettet, og der sitter mamma på gulvet og jobber med ting, ikke sant? Og det er bare prosjekter utover hele. Så jeg kommer fra en familie hvor det er veldig sånn, vi får det til. Og det, jeg snakket med søsteren min om det her om dagen, fordi jeg spurte, hvorfor har vi så høy selvtillit? Ikke sånn enormt høyt selvbilde,
Men jeg tror selkeliten kommer fra at vi egentlig bare tror at det er ikke nødvendigvis at vi får til alt bra, eller at vi gjør det best.
Men vi kan da gjøre det. Vi klarer jo å gjøre det. Og det mener jeg jo egentlig om de fleste da. Men den har jeg veldig imot meg. Det liker jeg, den holdningen der. Jeg synes det er så fint, for det er sånn, man klarer jo å få til alt man vil egentlig, og så må man bare se hvor langt man klarer. Hvor fint lager man arkitektens peppekakehus, eller lager man det mest charmerende hyggelig, men peppekakehus klarer man. Ja, peppekakehus klarer man, og det er kanskje sånn, noen ganger må
og man sier, ok, det kostet for mye. Jeg har ikke lyst til å gjøre det igjen, ikke sant? Det kan man jo komme til konklusjon med. Men man klarer det. Og den holdningen hjemmefra, med at man kan legge lista hvor høyt man vil, men det der med å stå på og gjennomføre. Jeg regner med at det har vært noe som har vært med deg inn i det prosjektet her, for eksempel. En leilighet på Grønland,
som var noe helt annet og som du da gikk i gang med helt på egen hånd. Ja. Jeg kjøpte jo denne leiligheten her sammen med ekskjæresten min, som jeg var med på sommerrytta med, med en plan om at vi skulle pusse opp den sammen. Og så tror jeg for min del, når jeg kom ut av det forholdet, så var det nok også en liten sånn fan i meg at jeg klarer jo dette selv. Så det var nok en sånn
Jeg tror det prosjektet å pusse opp denne leiligheten betydde veldig mye mer enn egentlig bare å pusse opp en leilighet. Det var en bekreftelse overfor meg selv om at dette får jeg til på egen hånd. Og spesielt etter å gjøre sommerruta med noen andre og balansere det
og så på en måte være ferdig med det og tenke sånn, jeg tror jeg klarer det selv så å bevise det for seg selv var viktig men bare det at du klarte boliglånet alene, det er jo fantastisk for det var jo, altså du har gønna på her, det er en treroms på midt på Grønland torg ja, og det, jeg er ikke en person som kommer fra et hjem hvor det er så, jeg har fått masse hjelp hjemmefra men vi er fire barn, så det renner ikke over av økonomisk støtte sånn vi kan ikke bare
betale, hva heter det, egenkapitalen eller noen sånne ting. Og jeg har ikke vært så veldig god med økonomi, så jeg har aldri heller egentlig gønnet å satse på å ha en jobb for å tjene mye penger. Så for meg, når jeg var da 24 da, når jeg vant sommerhytta, så husker jeg jo det øyeblikket fordi jeg faktisk vant en hytte til 3 millioner kroner. Og det er jo helt sinnssykt å gå fra jeg hadde 0 kroner på sparekontoen
Til en hytte på 3 millioner. Og da var jeg nok heldig at jeg hadde en kjæreste som var veldig oppsatt av at vi skulle kjøpe en leilighet. Så det var han som egentlig gønna på det å få sikkerhet i hytta, få til alt det da.
Men når alt kom til stikke, så var det jeg som hadde råd til å ta dem over. Så det var jo litt kult det også. Og så ble det jo da, etter hvert så ble det jo farmen også. Ja. Og etter hvert så ble det et etablert fjes i norsk offentlighet med sterke meninger om mange ting. Nå har du podcast-
Den har akkurat flyttet opp på seg. Yes, Holden og Krog heter den nå. Holden og Krog er på Podimo. Og så er det jo disse strikkegenserne som jeg ser. Jeg har spottet gensere ute i det offentlige rom. Jeg har veninner som er opptatt av genserne dine. Jeg har lyst på en selv, skal jeg være helt ærlig. Og nå er det strikkebok på gang. Ja.
Kult! Det stemmer. Det prosjektet startet egentlig bare fordi jeg hadde på meg på sommerrytta en genser jeg hadde kjøpt til 20 kroner på et loppmarked.
Og den fikk så enormt oppmerksomhet, og jeg var rant inn med meldinger om de kunne få oppskrift på den genseren. Og jeg hadde jo ikke det, for jeg hadde jo bare kjøpt den på et loppmarked. Så tenkte jeg sånn, oi, det var litt gøy. Men så var jeg på farmen, og hadde på meg en ny strikkegenser, som da min bestevennina kjøpte på et annet loppmarked. Det er noe med disse genserne, og TV. Jeg vet at det er liksom, jeg vet ikke om dere husker de der danske krimseriene, der er det også veldig sånn, åh.
Genser på etterforskere er liksom alltid sånn. Det blir da, genser, ok. Så det var det da, som bare fikk ballen til å rulle. Så da hadde jeg fått, når jeg kom hjem fra farmen, så var det et, husker ikke hva det var, det var en strikkenetside, som hadde spurt om jeg hadde lyst til å være modell. Og da sa jeg nei, men jeg har veldig lyst til å lage min egen genser. Og da sa de nei.
Så da gikk jeg sammen med Karoline, som jeg jobber med fortsatt i dag, så gikk vi sammen og lagde rett og slett en pitch om hvordan Genser jeg har lyst til å lage. Sente den rundt, og så fikk vi napp hos House of Yarn. Nå er det seks år senere, og en topplinje på nesten 20 mil. Fantastisk. Det er kjempegøy. Det er kjempegøy.
Og da er det jo liksom, når jeg ser det utenfor nå, så føler jeg at det er litt i den steiner-genser, eller hva tenker du selv? Jo, jo, jo, jo. Altså, åpenbart, og det merker man jo også når man kommer inn i leiligheten min, at det er jo ganske tydelig preget av steinerskolen. Og det er veldig gøy når vi startet å jobbe med farger, for jeg sa jo vi hadde sterke farger, og da kom de en gang med liksom signalfarger, og da var jeg sånn, det der er ikke ferdig for meg. Nei, nei. Det der er plast. Nei.
Så sterke farger er sterke farger som du finner i naturen. Det er så veldig viktig for meg at det er sånn som denne turkise jeg har på meg nå. Det er jo en knall turkisfarge. Men den er allikevel jorda. Det er noe ekte ved den. Og det er veldig viktig for meg når det kommer til farger. Det er så viktig. Vi skal jo liksom blende inn i det. Så ja.
Når det kommer til boligen, jeg tenkte at vi skal snakke med forlitteren i dag, så må vi få liksom, hva er du mest fornøyd med i dag i denne boligen? Hva har tatt mest tid? Hva var vanskeligere enn du trodde? Var det noe som var lettere enn du trodde? Altså vi lever jo i en tid nå hvor vi ser veldig mye innhold i sosiale medier om folk som pusser opp, og ofte er jo det oppsummert i veldig inspirerende videoer som tar noen få sekunder, og alle tenker sånn, ja, smell opp en stup.
IKEA-garderobe som man kustomerer seg litt. Det skal jeg få til på to kvelder, eller? Ja, det tar jeg på en helg. Ja, ikke sant? Men hvordan har det vært her? Nei, det har ikke gått på en helg i hvert fall. Jeg startet til å slå den første veggen, som var det som rammet inn kjøkkenet jeg hadde før. Det var to år, cirka før jeg var ferdig. Så jeg brukte to år fra første vegg gikk ned, til jeg liksom anbefale
Man blir jo aldri ferdig. Så det er jo noe man også må innse. Men før jeg tenkte at nå er leiligheten. Nå begynner jeg å kose ting på en måte. Nå er det møbler og sånn. Og da har du egentlig din egen arbeidstid hovedsakelig. Du har fått hjelp med badet, men du har stått her...
ganske mye alene og holdt på. Ja, jeg har hatt to ung gutter innom, som også er snekkere, og fått hjelp på å rette ut en vegg som måtte være helt, helt i vater, så det fikk jeg hjelp til. Jeg har fått bittelitt hjelp, men 90% er gjort selv. Før du traff snekkeren? Ja, er han imponert, eller? Han er veldig imponert, og vi møttes på en måte underveis,
og da var det mye facetiming, hvor han sto i sitt prosjekt i Helingsvær, og jeg sto her, og jeg tror det å ha en som faktisk forstår hvor psykisk krevende det kan være å stå i et sånt prosjekt. Og bare det å bo i det, fordi sånn som du sier, kjøkkenet tok jo veldig lang tid, fordi du gjør alt selv, det tar tid altså, det er ikke quick fix, og det er så deilig at man gjør det ordentlig. Ja, og så er det liksom, det er jo det hvor jeg
Jeg skulle jo gjerne kanskje ønske at jeg kunne fått til masse folk, men mine drømmer sto ikke til mitt budsjett. Da måtte det blitt en helt annen leilighet, for jeg måtte valgt helt andre løsninger. Men det er jo det de aller fleste kjenner seg igjen i. Hva synes du
for eksempel planløsningen som du har gjort om en god del på. Kan ikke du fortelle litt, vi skal legge ut bilder litt før og etter bilder på Instagramen vår, men fortell hva er de største grepene du har gjort med denne leiligheten, som er en typisk byleilighet hvor vi bor veldig sentralt, vi ser ut på liksom, vi kan se Oslo Plaza fra balkongen. Ja, det er så deilig. Det er ganske morsomt. Og på den andre siden så ser jeg en kirke, er det, hvilken kirke er det? Nei. Det er Grønland Kirke. Det er Grønland Kirke. Ja. Altså jeg ser sånne kule byer,
grønlands gamle gårer med graffiti kirka bak, jeg ser noen høyeblokker altså det er bare så utrolig lekkert. Ja, jeg liker den veldig godt Du bruker sikkert to minutter inn til Oslo City? Ja, det er helt enormt, jeg bruker to minutter til Oslo City og lander med flytoget og så er jeg hjemme på en liten plass Jeg tror det er den mest sentrale leiligheten jeg har vært i faktisk Jeg har aldri vært så sentralt Jeg liker noen ganger å si sånn, når folk spør hvor bor du så er jeg sånn, jeg bor virkelig midt i Oslo Ja
Når du lander i Oslo, kommer du ut av toget, da er du i nabolaget mitt. Men jeg liker veldig godt her, som dere sa, vinduene ut fra soverommet. Jeg er veldig heldig med at jeg ikke har en stor blokk bare rett over veien. Så jeg får litt himmel og litt lys inn der. Sånne ting var viktige når jeg kjøpte.
Selve gården, vet du når den er fra? Ja, den er fra ca. 1995. Så den er fra ca. akkurat når jeg ble født. Så det er jo, jeg vil jo si egentlig bygården, ganske døll, upersonlig, litt støgg farge. Jeg er jo heldig at ikke jeg ser ut på den. Jeg liker alltid at de byggene ved siden er viktigere og finere enn mitt bygg.
Men det er også noe veldig deilig ved at her er ting på stell da. Ja, og så er det jo en veldig hyggelig bakgård du har. Ja, veldig hyggelig bakgård. Du har en svært atrium. Og der også har du ingen gjenbord. Det er helt stille. Det er jo så deilig. Det er jo som å bo i en oase når du går ut i... Ja, det må man nesten kunne si. Hvor cirka stor er boligen din, Øyvind? 92 kvadratmeter er den. Men den var ikke like stor når du kjøpte den? Nei, fordi den hadde en bod. Og jeg vet ikke, er det sånn? Det kan kanskje dere, hvis man ikke har vindu i et rom...
Da regnes det ikke. Så det hadde jo ikke den boden, så den smakket jeg ned, og da ble det ti kvadratmeter ekstra. Fantastisk, altså. Så du har laget et større soverom, du har gjort noe helt annet med kjøkkenet, og du har fikset badet, og det er gjennomgående med nye gulver, startet du med? Det var det som var problemet, og det er vel det, før vi satte oss ned her i dag, så fikk jeg spørsmål, har du noen tips?
Og det er så kjedelig, fordi mitt tips er jo tips jeg fikk selv og ikke fulgte. Men det er det jeg er mest sint på meg selv for at jeg ikke fulgte, og det er ta et rom av gangen. Ja.
Fordi jeg smekket jo ned hele leiligheten. Og skulle bo her samtidig, og derfor ble det krevende. Ja, selvfølgelig. Hvis du har et annet sted å bo, så trenger du ikke å følge den reglen. Men det er også sånn her at det er ganske vanskelig å komme seg ned til bakkeplanen. Så jeg tenkte jo at jeg orker ikke å rive ned til bakkeplanen. Vi bare river alt og får alt ned på en gang for å kaste det. Ja.
Og det var nok det triste, for da står du på en måte i en leilighet uten å få mestring. Du står veldig lenge uten å oppleve mestringen da. Fordi hvis du gjør soverommet, og så gjør du gangen, så får du den oppturen når noe er ferdig. Men hele prosessen var ikke mestringen før alt var klart. Ja.
Det synes jeg er et godt råd. Ja, veldig godt råd. Så det synes jeg var litt vanskelig, ja. Når fikk du en gulve, for eksempel? For det har vi snakket om at det er ofte noe folk gjør først. Ja, nei, det kom nesten helt sist, ja. Fordi det var så mange andre ting som må være på plass. Og jeg ville gjerne male før jeg la gulv. Gjøre litt sånne ting. Alt så var det sånn om jeg i hvert fall gjør det i en logisk rekkefølge etterpå. Ja.
Og så skjulte jeg jo strømmen så godt som jeg kan. Her er det jo murbygg, så du får ikke lagt inn strøm. Men da har jeg prøvd å bygge løsninger som gjør at det dras mye opp i taket. Og da er det fint også at gulvet kommer til slutt. Så gulvet var nesten det siste jeg gjorde. Og jeg liker det gulvet du har valgt så godt. Det er litt sånn plankegulv, altså tregulv. Det er så fint. Takk.
Jeg er veldig fornøyd med det. Det var jo et veldig typisk 90-talls gulv her. Det var gult, så jeg på bildet fra før, og så var det veldig blankt. Yes, sånn lakert gult gulv. Og det var jo et tregulv, så jeg kunne jo, men det var ikke tykt.
Jeg kunne kanskje prøvd meg på å slipe, men jeg ønsket noe som løftet leiligheten litt mer. Og så ville jeg at det skulle dras gjennom hele leiligheten, sånn at man kan få lyset her, og så dra det hele veien. Det var litt viktig for meg. Det er veldig fint.
Hva er du mest fornøyd med? Jeg skal også spørre deg hva som var det vanskeligste. Jeg tror det jeg er mest fornøyd med er nok kjøkkenet. Jeg ville nok ikke bygge det kjøkkenet i en vilken som helst. For eksempel den gang jeg kan kjøpe meg et hus, så tror jeg kanskje jeg vil ha et litt mer romantisk kjøkken. Men her i denne byleiligheten synes jeg det passet veldig godt inn. Og så fikk jeg jo inn en kjøkkenøy. Så jeg tenkte at det var veldig bra.
Altså, en kjøkken i øynene, den er jo enorm! Ja, den er helt gedigen! Den er helt gigantisk, men kjempedeilig med noen stoler, barstoler. Ja, det var jo liksom sånn at den stuen der, jeg kunne ikke laget flere rom, for
fordi da blir det jo ikke noen vinduer i dem. Så det vil være et stort rom, så det må fylles med noe. Og da valgte jeg å bare satse litt og kjøre en svær kjøkkenhøy. Men de har allerede skapt så mye sosialt samverd.
Kjøkkenet er det man kommer rett inn i på en måte etter gangen, så er det liksom kjøkkenet du møter i hovedrommet. Og det er der du er mest, kanskje? Ja, det er der jeg er mest, og når jeg har gjester på besøk og sånn, så blir vi stående rundt der og prate, og det er et utrolig sosialt sted. Jeg trodde kjøkkenet kom til å bli det, men jeg er nesten sjokkert. Det er jo sånn, nå må vi gå og sette
også i sofaen, nå må vi gå til bordet. Så ja, det er jeg veldig fornøyd med det. Hva slags kjøkken er det? Det er et epokskjøkken. Og da var jeg liksom, jeg er litt konfliktsky, det skulle man kanskje ikke trodd for de som kjenner meg i det offentlige rom. Men jeg er ikke så glad i å be om ting og sånn. Så der testet jeg meg selv litt da, og bestilte tegnetimer litt forskjellige steder. Og så tok med de forskjellige tilbudene. Og så folk kunne matche. Og jeg endte opp til slutt med et epokskjøkken.
Ja.
Jeg ville jo åpenbart helst hatt et custom-made tresjøkken. Ja, men sånn er det. Man skal få det til å henge opp. Man skal få det til å henge, og jeg landet på at kjøkkenet koster under 300 000, og det er et ganske svært kjøkken for den prisen. Det er jo helt fantastisk. Ja. Men steinplaten og sånt som du har på deg, er det inkludert det? Det er inkludert, og det var et tilbud på de hadde. Jeg fikk ikke noen sånn influensertilbud, men det var et tilbud på den som de hadde inne, da. Også kjøkkenet hadde de 50 prosent på, da. Mhm.
Så det var bare å slå til. Du kuppet, altså skikkelig. Takk, og hvitvarene, det var på Black Friday. Tone, det er jo litt sånn, når man må, og det må jo de fleste, så er jo det kjempegod råd egentlig, det å følge med, det å også kunne ta med tegninger og spørre, er det noen løsninger her dere kan komme med? Ikke det er så smart da?
Jo, kjempesmart, og så i tillegg da, altså du fikk kjøkkenet til 50%, steinplata til 20% var det den, og du kjøpte resten på Black Friday, så hvis du ikke hadde tenkt penger, så hadde dette kostet deg 7-800 000. Ja, ja, ja, det hadde vært helt enormt. Altså det er så imponerende, jeg blir så glad, for man må liksom følge med litt, tenk på at du har fått, og du har gjort
alt selv i tillegg, du har bygget opp hele kjøkkenet selv. Du er jo en person, en nett, lett og liksom, jeg antar at du er ok sterk, men likevel, det er litt begrenset hva du kan Var det tungt liksom?
Ja, det var tungt. Og så heldigvis var det, da var kjæresten min noen helger innom og hjalp meg, så der fikk jeg liksom hjelp. Og så var det alltid skummelt når han da drar, fordi det var jeg som måtte borre hullene og liksom gønne på. Men de store modulene, da skjønte jeg, da må han være der. Jeg kan ikke få løfte på plass de selv, da knuser jeg de jo. Ja, og det står vel på eska også, sånn tegna inn to personer, det gjør det ofte på Ikea, det største greier fra pakks og sånn. Det er ikke alt du rett og slett...
får til å holde deg mens du gjør sånn og sånn. Men veldig mye av det gjorde du. Var det vanskeligere eller enklere enn du trodde? Det var... Jeg forberedte meg på at det skulle være vanskelig, og det var på grunn av sommerrytta. Fordi da satt vi opp et kjøkken, og det var det verste uka for min del. Vi har jo til og med bilder av at da så vi på vifta etter vi hadde hengt den opp, og så henger den ikke over. Vi hang den ikke over kokeplatten. Nei.
Vi var jo helt vekk. Da var det sliten. Da var vi så ferdige. Egentlig var det en av de tingene jeg hadde på listen min at det må jeg ha budsjett til å få hjelp med. Det gjorde jeg ikke selv. Men så hadde jeg ikke budsjett til det. Da måtte jeg gjøre det selv. Da var det ikke noe valg. Da var det bare å gønne på
Men det gikk rett. Men er ikke det fint, Øyvind? Du hadde lært så masse av det forrige prosjektet. Og det er så gøy med opppussing. Når du hadde vært med på sommerhytta, så hadde du lært ganske mange ting. Og du gjorde jo ikke samme feil noen gang. Nei, og jeg merker jo det nå. Jeg har jo lært helt enormt. Så hvis du flytter igjen nå neste gang, da flytter du jo kanskje sammen med snekkeren også. Men uansett da, har du lært så masse av fremtiden
feilene du gjorde. Virkelig. Du har fått så masse erfaring. Det kommer til å gå så mye lettere neste gang. Ja, ja, og det er jo det, og nå skjønner jeg jo sånn, nå vil jeg starte igjen. Det hadde jeg aldri trodd, fordi jeg skal innrømme at det i løpet av de to årene, i hvert fall på de siste månedene av den prosessen,
Da traf jeg skikkelig i veggen. Hva var det som gjorde, hvilke situasjoner var det du kjente som nå? Hva var det som fikk deg til å treffe veggen? Det å holde styr på alt som skal opp, og i tillegg være økonomisk ansvarlig for alt, og ta alle valgene, og så kommer også alle leveringene, det er også en greie. Det er så mange ute, ikke bare jobben, men alle
Alt det rundt. Du er prosjektleder, du får et ganske stort prosjekt. Du har en rørlegger du må snakke med, du har en elektriker du må snakke med. Du må få de regningene. Du må sjekke at de regningene ikke er feil, for ofte er det plutselig litt rare tall der, ikke sant? Og så må du forholde deg til det, og så kommer det leveringer, og sånn som når kjøkkenet mitt kom, så...
Det er stort dette. Ja, og da var de sånn, vi kan ikke bære det opp her. Det måtte du formert om, og det hadde jo jeg gjort, men det hadde ikke kommet videre, ikke sant? Så du får levert et gigantkjøkken på bakkeplan? Og så sier de, hva gjør vi? Og så heldigvis, jeg hadde så flaks, så var konsernsjefen i Bring med på jobb den dagen. Nei! For å kjenne hvordan det var å være med gutta på gulvet. Som jeg vil si er en veldig bra ordning de har da.
Men det førte til at, ok, nå skal de gutta kjente deg. Sjefen, nå skal du virkelig få se hvordan det er å være på jobb. Det er det som møter oss. Så da, jeg også, vi alle bratt opp armene og begynte å bære. Og du bor i fjerde etasje? Jeg bor i fjerde etasje, og så gulvet mitt til hele leiligheten fikk jeg levert på bakkeplan. Der dere kom inn med... Nei, gulvig. Og det er mange, mange hundre kilo. Ja, 750 kilo, og det bar jeg selv opp hit, og heisen sto.
Nei, gud, da gikk det mange turer. Det kan jeg si, når det kom 750 kilo gulv, det er en litt negativ side ved å tenke at jeg klarer det selv. For da var klokka 12, jeg har ingen venner som ikke er på jobb, og jeg liker ikke å spørre om hjelp.
Så da tenker jeg, gjør det bare selv. Men da var det en uke nesten, hvor jeg lå rett ut, og dagen etterpå kallsvettet. Og da hadde jeg rett og slett kjørt kroppen min så hardt, at det var bare sånn, det her var ikke bra. Og da hadde jeg til og med glemt, det var litt sånn perk å være influencer, la ut dette på Instagram.
Og så hadde jeg glemt matter til å ha under. Hadde ikke bestilt det. Og da sender Parketta.no som var de som hadde sett det og sagt, vi sender matter til deg. Ikke tenk om det. Ja, det var hyggelig. Da var du en likevel influencer. Ja, da var det det. Så da fikk du demping under gulvet og da bor du av egenhendig boresoppgulvet
Egenheden din, bare ut av grunnen. Det er helt kallt. Båret ned det gamle også, ja. Hva tenker du? Du har et budsjettvennlig kjøkken. Det du på en måte legger inn, og det vi snakker om litt nå, er at skal man gjøre ting selv, så er jo på en måte kostnaden med det antall timer det tar. Altså den ideen om at ting går veldig fort, den sabler du litt ned. Jo mindre man kan, jo færre man er, jo mer må du legge inn egeninnsats. Vet du hvor mange timer du har brukt? Nei.
Nei, jeg har ikke peiling. Og jeg tenker at det er kanskje det jeg sier til vennene mine og bekjente som snakker om å starte prosjekter. Bare litt den der, ok, men prøv å være realistisk i hva det kommer til å koste deg. Ikke av penger, men hva det kommer til å koste deg. Hva du er nødt til å si nei til. Til fordel for å være hjemme og jobbe. Fordi det å
Alle ettermiddager, alle helger, det er egentlig alt som er in between. Ja, og hvis du bor i en leilighet i Oslo, så kan du ikke jobbe etter klokken typ 6 på kvelden, for da får du naboer som kommer og banker på, og synes det er veldig irriterende, og det skjønner jeg jo. Det er jo ikke så drillig stein, liksom. Hadde du litt sånne utfordringer her, eller? Ja, jeg hadde litt sånne utfordringer, og spesielt en veldig typisk ting, jeg ser mange gjøre, er sånn, vi blir bare hjemme i påsken, for da jobber vi. Mhm.
Påsken er proppfull av helgedager. Da er det ikke lov å gjøre noe. Så det kjørte jeg meg på. Satt her en hel påsken. Satt her hele påsken. Alle var på hytta og var sånn, jeg skal bare gønne leilighet. Langt fredag skal jeg bare drille på. Ja, ja. Dag 1, banka på. Det er helgedag. Åh!
Nei! Å, no! Øyvind, jeg ser på fargen i leiligheten din. Det er så fine farger. Vi sitter nå på soverommet. Jeg elsker den fargen i taket og på skapdørene. Taket er lyseblått, og så er det en litt dypere blå på skapene. Og skapene som du også har laget helt selv, jeg synes at de er som et eventyr.
I stua der har du en litt sånn grønnaktig farge som jeg ikke vet helt. Den traff ikke meg 100%. Nei, nei, det er lov. Det var en litt sånn tøft fargevalg. For den er veldig lys. Ja, så tror jeg også med taket som er en is, is, isblå. Det gjør at den blir enda kaldere.
Og det er nok den fargen jeg har hatt vanskeligst med å lande i selv etter jeg malte. Men så var det litt sånn jeg skjønte, vet du hva? Jeg liker den veldig godt hvis man ser fra soverommet ut på den. Her ser den helt nydelig ut. Kanskje du skulle hatt en sånn blå i taket. Ja, som gikk inn igjen i kjøkkenet. Helt enig, Rikken. Her ser den helt nydelig ut, men jeg er i stua, så føler jeg at den er litt sånn sykehusgrønn, hvis jeg skal være ærlig. Den får en annen farge der, så tanken min har nok vært at jeg ønsker nok
og gå over til en litt varmere stue etter hvert. Så gjerne noe litt mer sånn sandbeest, faktisk. Ja, litt roligere. For her er det jo veldig blått, blått i blått. Og jeg elsker det, elsker den kombinasjonen. Og det at du har gjort garderoben din så personlig, vi sitter jo i garderoben din, den er jo helt enorm. Dette soverommet er jo det største soverommet
I byen omtrent? Hvor stort er det? Hvor mange kvadratmeter er soverommet? Det er over 35 kvadratmeter, tror jeg. Det er som en hybel. Andre bor på 35 kvadratmeter. Det er svært soveromm. Det er veldig mange som har spurt meg hvorfor jeg gjorde det. Det spør jeg meg selv noen ganger om også. Men det for meg handlet om lys.
Jeg synes det er så deilig det om her er så nydelig. Og det at du har en enorm garderobe og du har noen store speil. Speil er en ting som er viktig, eller som jeg også veldig bevisst plasserer. Fordi jeg ønsker at jeg skal kaste lys rundt. Så jeg ønsker også, derfor har jeg et speil mellom de to vinduerne.
Ja, for jeg sitter nå og ser i speilet inn. Jeg sitter på soverommet i garderoben din, ser inn i speilet i en gang som du har, og den igjen speiler kjøkkenet. Så det virker jo så stort. Ja, og jeg har alltid fra jeg var liten vært sånn at jeg vil ha luft. Og det er ikke så lett i Oslo å finne en leilighet hvor du får masse luft. Dette er jo egentlig ikke så høyt under taket. Det er helt standardhøyde, 2,40 meter.
Så jeg skulle jo ønske at det var en bygård med høyt høyt under taket. Men jeg opplever at jeg har fått klart å heve det litt. Fordi alle skapene går helt opp i taket. I tillegg har du litt ekstra fine lister. Og du har en veldig fin listeavslutning nederst på skapene. Så det ser jo ut som det er høyere. Du har vært kjempeflink med de små detaljene.
Takk til å løfte den kåken her. Det tok litt lang tid å sette opp garderoben, synes du? Ja, det tok veldig lang tid. Og den er også en sånn ting jeg skjønner at her blir det bedre enn gang nummer to. Ja, og det må jeg spørre om. Jeg blir det neste. Fordi nå har vi snakket litt om sånn, mest sannsynlig ikke ditt forever home, som er da uttrykket for du er jo fortsatt ung, bor her nå midt i sentrum, har en kjæreste som du sikkert...
på et eller annet tidspunkt skal flytte sammen. Hva er liksom drømmestedet? Hva er det neste prosjektet som du drømmer om? Vi må holde oss i tøylene nesten, fordi vi sitter og sender hus på fin til hverandre hele tiden. Og dere ser etter hus, ja? Ja. Ja.
Ikke sant? Du har lyst på hus. Men jeg har bestemt meg nå, fordi jeg hadde min beste venninne sa til meg, Øyvind, du kan ikke bare gå videre til neste prosjekt. Kan du være så snill og nyte litt det du gjør? Ja, gjør det. Og lande i det. Og akkurat nå sa hun, virker det som du rømmer.
Så prøv å bli. Og det traff litt. Så jeg har bestemt meg. Jeg er skrudd av varsler på Finn. Jeg skal vente. Jeg skal nyte at jeg faktisk bare er 30 år. Bor midt i byen i denne leiligheten. Og kose meg med det. Men jeg har jo helt klart visjonen og drømmen klar.
Men det er nydelig da. Og jeg er enig med venninnen din, og jeg synes du fikk et veldig godt råd. Så fint at hun sa det, fordi at du kan være her og nyte det. Nå har du jo fått drømmehjemmet ditt. Når du ligger i den senga og ser det du ser, det er jo et eventyr. Du kan ikke flytte, får ikke lov av,
meg heller. Nei, men noen er litt prosjektorienterte. Men med dagen i dag også, hvor man ser deg og det, og du blir presentert så utrolig mye hele tiden, så er det noen ganger lett å forsvinne og glemme hva man faktisk har. Men i det siste, nå som spesielt da solen har begynt å komme frem gjennom vinduene, og det får jo farger og alt et helt nytt liv. Så da har jeg stått opp og vært sånn, er det sant? Er dette mitt bo? Er jeg? Og
Og så ser jeg tilbake på for eksempel før sommerhytta, hvor jeg, nummer en, ikke hadde en krone i mitt navn, og var på endte år i kollektiv. Og bare tenk at bare om noen år skulle hun bare et steinkast unna ligge i en prinsesseseng i en leilighet med mitt selv. Deilig, så fantastisk. Det er så inspirerende. Og nå som jeg er feriemodus hele gjengen, må jeg spørre deg mot slutt nå. Har du noen faste feriesteder? Er det noe som er typisk sommer for deg? Ja.
eller familien min har en hytte på Jomfruland som er en øy utenfor Kragerø veldig vakkert område jeg mener jeg har sett deg i noen sånn fotoshoot på Jomfruland som var sånn utrolig vakkert det er helt latt det er jo et magisk sted og veldig mange av kittelsens bilder er jo fra Jomfruland og fra Skåtøy og det området der nøkken blant annet og denne hesten som rir ned av vannet og
og det er kjernen på Jomfru-landet der da
Så det er et veldig magisk sted, og så er det hele horisonten. For du ser liksom rett til Danmark uten at du ser Danmark. Det er fantastisk. Ja, så det er en helt vedundelig plass. Og så er det ikke biler der. Ingen biler. Bare sykler. Det er jo veldig steinersk. Det er en litt sånn... Det er veldig steinersk, det er det. Og det er familiehytta, ikke sant? Ja, og vi deler den da. Og det er jo alltid en sånn ting. Det blir jo flere og flere plutselig som skal dele på denne perlen. Og alle har både et økonomisk forhold og...
et liksom emosjonelt forhold. Så jeg synes det er litt gøy å gå av denne linjen. Det er en linje hvor det ligger masse hytte på rad. Så vet man at hver hytte, det er liksom det mest idylliske stedet på jord. Hver hytte har sine konflikter. Ja, selvfølgelig. Og det er liksom noe fint ved det også. Ja. Det er hyttelivet i, ja, rett og slett satt på spissen. Ja.
Andre planer da? Pleier du å være i Norge på sommeren, eller liker du å dra utenlands? Ja, jeg har aldri vært noen utenlandsperson. Jeg skal på en liten surfekamp i Portugal. Oi, der er det fint. Hvor er det du skal? Er det Seira? Å, der har jeg vært der. Så fint. Gleder jeg deg. Eller har du vært der før? Jeg har vært der en gang, og det var midt under innspurten på leiligheten. Så da ble jeg liggende på hotellrommet. Hele tiden. Å!
Nei, stakkart deg! Jeg klarte ikke, og jeg var så lei meg for kjæresten min, for vi hadde dratt dit sammen. Men han var jo så fin, og var bare sånn, du skal ikke tvinge deg ut for å unneholde meg. Så nå drar vi tilbake, ja.
Å, glede. Altså, jeg var jo der i fjor. Jeg elsker det. Det er et av favorittstedene mine. Surfa du ut, Ode? Nei! Kunne du få sluttet? Men jeg fikk vind i håret, det kan jeg love deg. For det blåser som bare det. Ja, det gjør det. Jeg ser for meg øynene i kanskje til og med en strikkegenser der nede også. Ja, det er godt sammenlignet. Det er ikke feil med en sånn after-surf-strikk. Med fotografkjæresten. Altså, dette gleder vi oss til. Jeg tror vi kommer til å se noe av det i sosiale medier også, eller? Ja, godt nok.
mulig. Jeg er så fri med der. Øyvind, tusen takk for at vi fikk lov å komme inn i din selvopppussa kåk her på Grønland og Oslo. Jeg synes det har vært så kult å høre alt du har fått til, og se alt du har fått til. Takk for at dere ville komme. Det er jo veldig stas da, for lov å vise frem og bare få masse skryt og få litt tips og
Her er du helt konge. Jeg er kjempeimponert over deg. Jeg liker så godt alle de personlige små tingene du har gjort, som gjør blant annet med å ta inn noen gamle skivedører. Nei, du har vært kjempeflink. Tusen takk. Ha det.