Fredagsepisode der Tone og Dikken debriefer besøket hos Anne Lindmo, snakker om å bo mindre, rydding i garderobe og kjøkken, hva man skal ta imot når foreldre downsizer, og gir høstanbefalinger: Kabaret på Det Norske Teatret, dokumentaren «Kollaps», kokebøker og matetapper.
00:02
Sendingen omhandler betydningen av å sende blomster som en måte å uttrykke takknemlighet, samt tips til oppussing og ryddeprosesser hjemme.
22:07
Podcasten tar for seg hvordan vi alle er delaktige i samfunnets alternative utvikling, og oppfordrer til sunn skepsis mot trender.
Transkript
Nämnd i episoden
Interflora
Sponsor; blomstertjeneste, snakkes om å sende takk-blomster.
Anne Lindmo
TV-profil og eier av Killebæk-leiligheten de besøkte; inspirasjonskilde for episode.
Killebæk
Anne Lindmos leilighet som podkasten besøkte; stor men koselig.
Abid Raja
Nevnt i intervju om barn som flytter hjemmefra.
Sigrid Bonde Tusvik
Venninne med mye klær i bod; nevnt i ryddesnakken.
Else
Venninne med arvegods og boder; tema om arvestykker.
Geberit
Sponsor; produkt Cleanline dusjsluk anbefales.
Dr. Bergland
Komiker Tone og Emil så på standup; oppkast-episod.
Kabaret
Forestilling på Det Norske Teatret; regissert av Kjersti Horn.
Kjersti Horn
Regissør av Kabaret.
Silas Henriksen
Stjernedanser, lagde koreografien til Kabaret.
Det Norske Teatret
Teateret der Kabaret går.
Kollaps
Dokumentar om profeten fra Bærum; diskutert med refleksjoner om alternativ miljø.
Lise Finckenhagen
Kokk med sesongdelte kokebøker; gullrotkake-tipset.
Hellstrøm
Kokebok Tone er glad i.
Jamie Oliver
Nevnt for kyllingryteoppskrift på nettet.
Finn
Nettmarked nevnt for brukte møbler og kokebøker.
Lindex
Butikk for partytopper fra 2000-årene.
IKEA
Bagger med klær i kjelleren.
Emil
Dikkens sønn, var med på show og fikk nye håndklær.
KID
Butikk med duft nevnt i episodeoppringingen.
Bergen
Dikken skal dit med show; billetter igjen.
Oslo
Byen, karbonadesmørbrød-trend.
Alobber/nesten alobber
Gammeldagse ullfilt-sko tilbake i produksjon, trenddiskusjon.
Deltagare
host
Tone
host
Dikken (Ludikken)
Sponsorer
Interflora
Geberit
Poäng
Blomstene erstatter ikke ordene, men de hjelper meg å få sagt det.
Om hvorfor blomster med et personlig kort betyr så mye.
Kanskje man kan finne det nye livet i det gamle huset.
Inspirert av Anne Lindmo som ble boende i leiligheten sin etter at familien var flyttet ut.
Jeg gleder meg litt til de går også.
Ærlig innrømmelse om å ha mange på besøk – motsetning til Tone og Anne som er rene på overnatting.
Rause, kule folk, de sier: Sov over da!
Om å være raus med overnatting som et personlighetstrekk.
Alt du er usikker på, det sier du beklager, nei takk.
Strikt råd om å ikke ta imot arvegods man ikke kommer til å bruke.
Jeg vil at ting skal brukes, ikke bare plasseres i skuffer og skap.
Om prinsippet bak å takke nei til ting man ikke trenger.
Vi er alle bittelitt delaktige i alternativiseringen av samfunnet.
Refleksjon etter dokumentaren «Kollaps» om Profeten fra Bærum.
Hvis du var med på runde én av en trend, skal du ikke nødvendigvis være med på runde to.
Om å kle seg for alderen og ikke gjenta ungdomstrendene sine.
Det handler ikke om kort eller langt eller trangt – du får ikke den kule taken på trender som kommer tilbake når du var med på det første toget.
Utdeepning av trendregelen.
Et nydelig bad er fint, men et hygienisk bad er enda viktigere.
Om Geberit Cleanline-dusjrenne i sponsorsegmentet.
Påståenden
Interflora sender blomster bestilt på interflora.no, og en lokal blomsterbutikk der mottakeren bor binder buketten for hånd og leverer den på døra.
Om selskapets forretningsmodell.
Anne Lindmo bor på Killebæk i en stor leilighet som intervjuparene besøkte.
Referanse til en tidligere episode med Anne Lindmo.
Anne Lindmo har to sett med sengetøy som passer til hverandre og kan blandes.
Nevnt som ryddetips.
Taleren og Sigrid Bonde Tusvik gikk på folkehøyskole i år 2000.
Om vennehsistorier med klær fra den tiden.
Talereens syke foreldre har kjøpt seg leilighet ved Frydenberg/Lørenområdet.
Personlig oppdatering i episoden.
Geberit har en dusjrenne som heter Cleanline, med åpen kanal i midten og integrert hårkam, som skal være enkel å rengjøre.
Produktinformasjon i sponsorsegmentet.
Taleren og sønnen Emil så standup med Dag Sørthun (Dr. Bergland) – under forestillingen besvimte en person på første rad.
Navnet er usikkert pga. automatisk transkripsjon – kan være en komiker i Norge.
Taleren har sett Kabaret på Det Norske Teatret, med regi av Kjersti Horn og koreografi av ballettdanseren Silas Henriksen.
Forestillingen utspiller seg i Kit Kat Club i Berlin rett før og under nazismens maktovertakelse.
Dokumentaren «Kollaps» omhandler Profeten fra Bærum.
Nevnt som serietips.
Lise Finckenhagen har kokebøker som er delt opp etter årstid.
Navnet kan være «Lise Finckenhagen» – transkripsjonen skriver «Finkedangen».
Nesten-ålpubber er tilbake i norsk produksjon.
Nevnt som trendvarsel.
Talere er født i 1981.
I samtalen om nesten-ålpubber.
Det gjenstår noen billetter til show nummer to i Bergen.
Om talarerens forestilling.
Laddar
Ukens annonsør er Interflora. Og Tone, det beste jeg vet nesten er å sende blomster. Jeg synes det er så hyggelig, og så gir du meg også en anledning til å skrive på det lille kortet inni, og
og da får jeg ofte sagt ting jeg ikke får sagt ellers. Ja, men så bra, fordi når man står der ansikt til ansikt, så blir det gjerne liksom, du sier gjerne noe helt annet enn det du skal si. Jeg er mye flinkere på kort. Og sist jeg sendte blomster, det var fordi svigemor hadde gjort på meg om å reparere en haug av klær og tilpasse til henne. Og da er jeg jo oppriktig takknemlig, men jeg klarer liksom bare å si, å, tusen takk, så hyggelig. Det er jo liksom det man sier når noen spanderer en kaffe, det er det ikke. Det er det også, selvfølgelig. Så da sendte jeg blomster, og på kort,
På kortet da, så skrev jeg, tusen takk for at du alltid stiller opp for oss. Jeg setter så utrolig stor pris på deg og alt du gjør. Da vet jeg at hun blir sånn varm i minnet seg. Ja, men det er jo akkurat det Interflora mener med, det du tenker, men ikke får sagt. Og blomstene, de erstatter jo på en måte ikke ordene, men de hjelper meg på en måte å få sagt det.
Og når hun setter buketten i en vase hjemme, så blir den takken der værende litt lenger. Og vet du hva, Dicken? Nå på høsten, altså jeg synes en enkel Hortensia-bukett med noen strå og litt grønt, det er så vakkert. Litt sommer på bordet, selv om det er høst utenfor. Ja, og da sier man jo litt mer enn sånn, tusen takk for at du er grei. Ja.
På interflora.no bestiller du buketten. Ja, og da vil en lokal blomsterbutikk der mottakeren bor, binde den for hånd og levere den på døra. Sjekk utvalget av buketter på interflora.no. Rett og slett det du har på hjertet levert på døren.
Da er det fredag da, Tone. Altså, ukene går så fort, ikke? Hva er det som skjer med livene våre? Det er sånn det er å være i arbeid, og å være med. Når man føler at det går litt fort, så tror jeg egentlig det er å foretrekke. Noen vil si at det er litt snikskryt å si at tiden flyr. Hva tenker du? Nei, det er ikke snikskryt. Jo, for hvis man føler at alt bare står stille, da har man ofte...
Da kan det være litt traurig, er det ikke det? Ja, det er sant. Hvis jeg er syk og sånn, da går det tida veldig sakte. Jeg vet at da føler jeg meg så off. Det er godt å kjenne at man har litt fart i rumpa, da smaker helgen bedre. Ja, det gjør det. Men du, kjære medsamhetsordene,
Vi var jo nettopp hos Anne Lindmo. Det var vi. Til deg som hører på, så er det da onsdagsepisoden. Nå er det fredag. Her går hun da. Vi ble så inspirert begge to. Ja, vi gjorde det. Hun har nemlig sonet inn den koken sin. Hun bor på Killebæk, en fantastisk leilighet som vi var så heldige å få besøke og gå gjennom. Den er stor, men virker veldig lun og koselig og ikke så stor. Det er så mange
Mange avdelinger der, eller zoner da. Ja. Så du kan gjøre så mye forskjellig. Ja, stor på den riktige måten, hvis man skal si det sånn. Jo, men det er jo, ikke sant, og hun er jo ærlig på, nå bor jo hun for seg selv. Ja. Og da er jo det en overgang, sånn, å fylle et hjem, ikke sant, med sånn,
man er vant til å være fler. Ja, det har vært en familie. De har liksom gutter store og flyttet hjemmefra. Og det å liksom ikke gå lei eller føle seg fremme det eget hjem, det ble jeg litt inspirert av, for jeg tror mange...
tenker at hjemmene våre kanskje hører til en fase i livet? Altså at man på en måte, jeg så akkurat et intervju med Abid Raja og kona, som handlet om på en måte noe av det samme, der alle barna plutselig, tre unger flytter på likt, var vinklingen. Hva skal, og helt åpenbart også en liten diskusjon, sånn, er dette huset på en måte
Skal vi fortsette å bo her? Det er naturlig. Man har mer plass enn man trenger. Men sånn som jeg ble litt giret av, eller inspirert av med Anne, var det litt at jo, kanskje det går an. Kanskje man kan finne det nye livet i det gamle huset. Jeg liker det veldig godt i stedet for å flytte fra noe. Hun elsker jo leiligheten. Det er en fantastisk utsikt.
Så jeg synes det er helt fantastisk at hun har bestemt seg for å bli der og gjort den til sin... Heldig er hun som har muligheten, det skal vi si at alle har jo ikke det, men det der med å omøblere, tenke nytt, gi nytt liv til nye rom som har tilhørt unger og så videre, finne litt ut hvordan man løser en...
En bolig som trenger bruksendring. Ja, og når hun bor der alene, så er det jo sånn, det er viktig at hun bruker alle rommene. Hvis ikke, så er det jo ikke noe vits i å ha den store...
Leiligheten alene liksom. Hvordan bruker man rommet som skal ha andre som ikke, ikke sant, alle disse barnerommene for eksempel som folk har. Hva skal man med dem, tenker du? Nei, altså, liker du å sy så kunne du hatt et egen systue. Liker du veving så kunne du plutselig fått den veven du har drømt om. Eller du kunne brukt
som en liten TV-stue, kanskje? Kanskje TV-stua skal flyttes inn i et av de soverommene som ingen bor i lenger? Hva tenker du om et aktivt gjesterom? Jeg er veldig glad i å få gjester, og det er jo han også. Og det der med å kunne si, du kan overnatte. Det er helt greit. Bare så har man en seng. Bare jeg har en opprett seng. Og det synes jeg er veldig følesfritt, noen ganger på fester og sånn, hvis noen bor langt unna, da er man herligheten bare
sov her, og så kan vi ta frokost sammen i morgen tidlig. Det er så hyggelig. Jeg må si det var så morsomt å ha den lille foten i bakken med deg og Anne om akkurat det der, fordi dere er så reuse på overnatting. Jeg for eksempel, jeg kjenner sånn, jeg har litt motstand i meg mot overnatting. Og da følte jeg meg liten og
som et dårlig menneske, og tenkte at nå skal jeg jobbe litt med det. Men det er en egen sånn, jeg tror det er helt sikkert en personlighetsgreie, men det der med å være sånn, jeg tror jeg ofte kjenner, i hvert fall hvis jeg har mange på besøk, så er det et eller annet sånt, jeg gleder meg litt
til de går også. Ja, for da vil du rydde, og da vil du komme tilbake i den familiesonen igjen. Ja, eller i hvert fall bare litt av... Sennfølelsen hjemme. Ja, men så de som er sånn som deg og Anne, som er sånn, ja, men herregud, da får vi en koselig frokost, og vi kan drikke kaffe og fortsette. Jeg liker jo også det, men jeg liker veldig godt
ideen om å være det mennesket. Hvordan ble du det mennesket, Tone? Det var nok fordi jeg bodde på Brønne og veldig mange reiste langt for å komme på besøk, og da ble det veldig... Da ble jeg så glad hvis noen ville overnatte. Ja, for der måtte du jo pumpe deg tilbake. Ja, sveive som kabelfarie. Det var så styrte. Og så var det et eller annet med at de gikk lenge før tida, før jeg følte det var tid til å gå igjen. Fordi de tenkte på å reise hjem, så derfor likte jeg veldig godt når noen ble litt lengre og overnatte.
Det er koselig, og det kler. Jeg tenker sånn, rause, kule folk, de sier slutt.
Sove over da! Så jeg skal jobbe med meg selv på det. En annen ting som jeg beit meg merke i med denne episoden, og som vi godt kan nevne, tipse opp litt, det er dette som Anne var litt opptatt av, at hun har kommet til, hun er kjempegod på å kjøpe brukt, men hun er også ikke helt sånn, hun er god til å sende ting videre, altså for eksempel ikke ha
190 sengetrekk som hun ikke bruker, men som tar opp skaplass og så videre. Og det synes jeg er så gode tips nå på høsten, liksom etter sommeren. Altså, det er så deilig å få rydda unna, så jeg var sånn automatisk hodet mitt spant mens vi spilte i den episoden. Jeg i helgen så har jeg tenkt å rydde litt i sengetøyskuffen. Ja. Tror, altså Anne hadde bare to set med sengetøy, og de går passer til hverandre, kan bytte, blandes og mixes. Ja.
Jeg tror kanskje jeg må ha fire da. Ja, jeg vil ha fire eller fem, men jeg trenger ikke
Det blir litt sånn som, her tar jeg en parallell til sånn, bukser og kjoler og sånn. Det er egentlig noe av det samme prinsippet. Hvis det er jeans i skuffen som enten er for små, eller som du bare ikke får helt å funke. Ikke ha det der, tenker jeg. Neida, det er sant. Jeg er dårlig. Jeg prøvde å ta den opprydningen her nå når høsten kom. Klarte ikke å kvitte meg med noen av buksene. Det er alt for mange der som jeg ikke bruker. Men likevel. Det der er, for hva er ofte liksom...
her er vi litt ulike. Noen har utfordringer med å kvitte seg med glass og kopper og kar. Andre knuger på klær. Sigrid Bontusvik, jeg er autorende gjerne, hun har så mye klær i tånet. Jeg vet det ikke. Og nede i kjelleren og sedimenter av klær. Vi gikk jo på folkehøyskole i år 2000. Tror du ikke hun har
har klær vi kjøpte på Yesheim på Lindex i år 2000, altså partytopper som du strengt at du bør ha slått opp med. Det ligger altså brettet sammen i sånne IKEA-bagger nede i kjelleren.
som hun ikke vil kvitte seg med. Altså, Jenny er jo selvfølgelig noe, men det er jo ikke annet. Nei, jeg kvitter meg med ting. Jeg har spart noen barneklær fra barna, liksom. Det har jeg spart, men det er det eneste. Jeg tenker at med klær, der er det noen...
noen ting som jeg mener er gode råd. Det er for eksempel selvfølgelig kvalitetsklær av materialer som holder over tid. Kjempefint å kunne kanskje både ha selv og ta fram om og om igjen. Men med tanke på hendene for eksempel, så tenker jeg at partyklær er en kategori som er litt gøy. Bishotteri, kjoler, noe av det som er morsomt
som ikke er i bruk hele tiden, men som derfor holder seg lenger, ikke sant? Jeg er fortsatt sur på mutteren, for hun kom i veldig kvittesam altmodus, og hun hadde en gøy all garderobe, liksom. Se for deg Lilly Benderis møter, jeg vet ikke. Å ja, men jeg kan tenke, moren din, hun virker som et veldig spennende sukkertøy når det gjelder både klær og smykker. Det var mye gøy der, og der synes jeg hun var for hard i klypa, på en måte. Jeg savner fortsatt noen sånne paljetter,
veldig gøy og sånt. Det ble bare borte når hun fikk ånden over seg. Så der kan man jo tenke litt, at hvis man har mulighet, kan man kanskje ta vare på det. Spare på noen ting. Jeg lurte litt på om du har noen tips til hvilke kategorier ville du prioritert å rydde på på høsten? For det er litt forskjellig på vår og sommer, hva man får litt los på å gjøre noe med. Er du enig? Ja, altså, hos meg så er det jo garderoben klær. Det begynner jo der. Ja.
Og den er jeg ferdig med, selv om jeg var alt for dårlig med å kvitte meg med ting. Sliter litt med det, altså. Og så er det, nå skal jeg gjennom sengetøyavdelingen min. Det kan du alltid stå og lide på. Det er fort gjort at det blir håndklirer du ikke bruker som er til overs. Så nå tror jeg Emil skal få noen nye håndklirer av meg. Og så tenkte jeg også at kjøkkenet. Ja.
Før julestrida. Jeg trenger ikke alt jeg har på kjøkkenet. Det er ikke alt jeg bruker. Og der kan jeg også kvitte meg med noe av det og gi det bort videre. Jeg vet at du er glad i at man kan mikse og trikse og at man ikke trenger 12-12-12 av alt. Men er det noen kategorier på kjøkkenet hvor vi faktisk bør ha likt?
Kjøkkenglass, for eksempel? Kjøkkenglass liker jeg å ha likt. Og samme med kaffekopper. Det synes jeg også er veldig sånn, det bør ikke rotete hvis det er, og hvertfall hvis man har sånn krus, sånne reklamekrus, det, altså vær så snill, liksom, de trenger vi ikke i livet vårt, sånn en rød allikopp og... En ene. Nei, så sånne ting er jeg veldig god på å rydde opp i. Ja, for jeg tror kanskje at min kjøkkenglass-kategori er for sprikende. Det er godt å ha...
Det her lurer jeg på om jeg er litt konservativ, litt sånn som deg. De kan godt være mange av samme. Ja, jeg må ha mange av samme glass. Og kaffekopper og ellers serviser, det kan gjerne variere. Og det kvitter jeg meg ikke med. Og vinglass er du også glad i å ha litt mye. Glass er jo... Og de kan være litt ulike, de også. Ja, til ulike settinger. Jeg har hverdagsglass, jeg har liksom gryterett.
vinglass jeg har. Ja, det er forskjellige varianter der. Morsomt. Jeg har også tenkt på følgende utfordring. Man har kanskje familiemedlemmer som skal flytte på seg. I mitt tilfelle stemmer det. Mine syke foreldre har endelig kjøpt seg leilighet. Å, så gøy! Dette har vært et stort tema i vår gruppe, ikke sant? For man har lyst til at det skal gå i boks og så videre. Endelig gjort det. Hvordan? Nå skal de bo i nærheten av, altså det er oppe ved Frydenberg,
lørenområdet. Akkurat. Nytt
vil jeg si. God standard, praktisk, absolutt helt perfekt for dem. Jeg er så glad på vegne av gruppa. Men da begynner jo også, og det har foregått i det små og det stille ganske lenge, en tømming av et hus man har bodd i kjempe lenge. Og her kommer jo et spørsmål fra meg, som også er litt på vegne av, jeg vet om mange veninner og andre som står i sånne situasjoner. Folk som har bodd lenge, har mye,
skal flytte på seg, skal downsize. Hva skal jeg ta imot? Hva må jeg si på en hyggelig måte at det har vi ikke plass til? Alt du er usikker på, det sier du beklager i hakeplass. Alt du liksom må vurdere, hvis du må tenke deg litt om, Dicken, det er ikke noe du kommer til å trenge. Nei, jeg vet. Og jeg liker å spørre så strengt. Jeg har allerede tatt imot noe fra min egen familie som var sånn...
nei, kanskje det var litt, og så sa jeg ja, og så var jeg en katt og sånn, hallo, hva er det her for noe? Jeg liker at han er litt streng. Han var helt sånn, hva skjedde med deg og din vurderingshemmel? Men jeg må holde den litt opp, ja. Åh, men det er vanskelig, for man har lyst til å hjelpe til, og så er det hyggelige ting, og så har man lyst til å være på tilbudssida, men der er du tydelig. Ja, jeg er det også, fordi svigermorren din kommer til å si at du aldri bruker det, eller at det bare er Stefanetskap, og det er heller ikke noe hyggelig, for det er kanskje noe hun vil gi til deg.
til noen andre hvis du sa nei. Så jeg tenker jo litt sånn, denne får jeg ikke bruke for. Ja.
Være litt tydelig på det. Ja, ikke sant? Der er du god. Dette har jo min venninne Else, har jo liksom alt for mye opp igjennom årene av triste årsaker, hatt mye arvegods og knyttet til ting og sånn. Hun har vært åpen på det og fortalt om de evige bodene du har selv sett dem. Så dette føler jeg er et tema som egentlig er ganske sånn stort og nyttig. Vi kunne kanskje hatt en egen episode etter hvert på...
på tematikken, hvordan liksom sortere i arvegodts. Det er ikke så dumt. Nei, det tror jeg er lurt. Det er veldig vanskelig, og det er som du sier, du vil ikke såre. Nei. Du vet at det betyr noe for henne. Og så kan det jo bety noe for henne selv også. Jeg vet jo at du har tips fra før, som er sånn de store, tunge møbelene, som ikke har liksom historisk og reell verdi, skal man være litt forsiktig å ta imot. De tar enormt plass i de nye boligene våre, som ikke er dimensjonert for sånt.
Og bare ta en kjapp kikk på Finn, så ser man liksom, jeg håper å si, mye uvurderlige familiemøbler som leter etter nye eier. For dette er jo ikke, dette er så vanlig å stå i. Ja, det er det. Vi har ikke plass til de tingene i de små leilighetene. Men du er god, du er tydelig, og dette rådet har du gitt før. Ja, det har jeg altså, og jeg er veldig nøye på det, fordi jeg vil at man ikke bare skal plassere ting i skuffer og skape og... Jeg vet det. Jeg vil at ting skal brukes. Helt enig.
Musikk
Vi er sponset av Geberit, og jeg tenkte på en ting. Du som har tegnet veldig mange bad opp igjennom tonet, hvor mye tenker du egentlig på sluket når du planlegger? Mer enn man skulle tro. Det skal jo både se bra ut og funke. Og så aller helst bør det være enkelt å holde det rent, synes jeg. Fordi sluk er på listen min over hat ting å vaske på badet. Og det er min oppgave i min familie. Og det er jo min hos meg også som bor alene. Men greia er, Geberit har en dusjene som heter Cleanline, og det smarte med den er at den ikke
ikke har en sånn skjult oppsamlingsrenne hvor hår og så opprester og smuss og sånn samler seg. Altså, det er så smart! Ja, det er veldig smart, og i stedet så renner vannet gjennom en sånn åpen kanal i midten, og da er det en glatt overflate som er enkel å tørke igjen. Og så sitter det en sånn integrert hårkamp på en måte, som tar og fanger opp hår og smuss,
som er kjempeenkel å ta ut og rene. Altså helt uten noen styr? Ja, mye mer delikat, og det betyr at du faktisk kommer til å få rengjort det som ofte er vanskelig å få tak i. Og så, hva er det jeg vil si? Utsendet betyr jo noe, Neon. Ja, og det liker jeg så veldig godt. Linlein har et slankt og minimalistisk uttrykk, finnes i flere farger, og du kan også få den med flisinlegg, så nesten
går i ett med gulvet. Det er jo sånne detaljer som jeg liker veldig godt i mine prosjekter. Ja, for man bruker jo veldig ofte tid på fliser, armatur, hvordan badet skal se ut, for det er jo på en måte det morsomme. Men de gode løsningene er jo ofte de du setter mest pris på når du begynner å bruke rommet. Og et nydelig bad, det er jo fint. Men et hygienisk bad, det er enda viktigere. Helt enig. Du kan lese mer om Gebritt Cleanline på gebritt.no Vil du si slagordet, Ludikken? Det klarte jeg videre. Gebritt. Bedre for deg.
RIDLEY
Det er fredagsepisode. Vi har jo innimellom tips å gi på litt arenaer som ikke er direkte knyttet til hus og hjem. Både du og jeg har vært ute og skrikt oss. Ja, jeg har vært på latter, sett på Dr. Bergland. Han er helt fantastisk. Jeg synes han er så flink. Jeg var sammen med Emil, sønnen min. Han synes han gjør det veldig bra. Vi hadde en veldig hyggelig kveld, men den startet litt
treikt diken. Var en som ble syk på forestillingen. Åja, mens dere hadde satt dere? Ja, og han hadde akkurat startet, kommet i gang, super fantastisk energi, hele salen kokte, og så er det plutselig noen som passer ut på første rad. Hva skjer da? Måtte salen tømmes?
Første rad måtte hvertfall tømmes, og så var det noen som var blitt syke, så det måtte vaskes, og det lukta ikke veldig behagelig etterpå. Og det var oppkast inn i billedet. Ja. Oi, det er lei, mann! Så den synes jeg var lei. Den eimen og duften seiger bakover etter hvert, du. Ja, den sitter litt. Ja, den gjør det. Og det er sånn...
jeg kunne ønske de hadde hatt noen spray der. Det er gøy. Dronningen av duft, hjemmeduft, mener at det mangler litt en liten duftrenser der. Det gjorde det nok. De skulle kjøpt den der duften jeg har på KID, den hadde hjulpet kraftig. Tror du den hadde tatt
Ja, virkelig altså. Utfordringen kan være, vet du, når de mørker de duftene, at du får både den gode duften og den onde duften parallelt i samme. Ja, det må bare være den gode, men Emil og meg ble, vi ble nok litt sånn preget av det. Ja, jeg skjønner det. Så vi ble sittende sånn, lukter det? Ja, ja, ja. Vet du hva, det er helt menneskelig tone. Jeg har vært på show selv, jeg.
Jeg har vært og sett Kabaret på det norske teatret. Å, det har du, vet du. Ja, du var så reus og tilbyde meg noen premierebilletter på det norske. Ja. For en forestilling. Altså, jeg ble jo helt mesunnelig når du fortalte meg om den. Ja, vet du hva? For den hørtes helt fantastisk ut. Jeg hadde jo den daten med Emil, jeg vet det. Jeg vet det. Men det jeg må si er at den, nå tar jeg rett og slett sjansen, anmeldelsen har ikke kommet ut, men jeg står for det. Den er vel...
vel verdt turen, vil jeg si. Å, så gøy! Ja, det må jeg si. Og så er det, altså, det er nydelig koreografi, spennende regi av Kjersti Horn. Hun er jo glad i sånn, hun bruker ofte mye skjerm. Det kan man bli gærna og ikke like. Jeg har vekslet litt i denne forestillingen, synes jeg det funket som er kule.
Jeg ble virkelig, det var en forestilling hvor jeg følte energien i ensemblet var sånn, det dirra liksom. Ja, det dirra. Og så var koreografien helt utrolig.
Jeg vil si fantastisk Og jeg visste ikke på forhånd at det da er Stjerneballettdanser Silas Henriksen Som har lagd koreografien På denne foreningen For det er altså Det er ikke sånn klassisk show-koreografi Det er noe mer Det er mer moderne dans, det er mer lekent Og det var mer sårt Og
desperat i uttrykket. Dette er jo lagt til Kit Kat Club i Berlin rett før nazismen og i det nazismen feste grep i Berlin. Så det er jo en... Hele forestillingen ligger på det bakteppet der. Kjempe...
og engasjerende. Jeg ble kjempeimponert. Nå vil jo jeg se på deg. Jeg er ikke akkurat en profesjonell anmelder, men her vil jeg si at jeg er solgt. Bra, og det var meningen. Den forestillingen der fortjener fulle hus, vil jeg si. Og det er jo så fint å gjøre nå på høsten. Og så må jeg skyte inn en ting til, for det
det er fredag, vi har lov til å ta en liten fot i bakken på hva vi bruker tiden vår på generelt. Jeg har jo selvfølgelig sett dokumentaren «Profeten»,
fra Bærum. Den heter Kollaps. Jeg har ikke tørt å begynne på den enda. Er den verdt det? Ja. Den er verdt det på spennende greit. Du har ikke sett den? Jeg har bare lest den. Det er jo side opp og side ned. Han fyren i bar overkropp og
Og pels, liksom. Herregud, for en fyr, tenker jeg. Hold that thought, for å si det sånn. Det blir bekreftet. Men det skal sies at jeg synes denne dokumentaren ikke var... Jeg har bestemt meg for å gi den en sjanse, men jeg er også sånn som hopper av dokumentarer hvis jeg synes de bare er sånn. Oi, se, vi har kommet innenfor et kokomiljø, alle blir bare...
stilt ut, og så er det ikke på en måte ordentlig journalistikk i det. Her føler jeg på ekte at jeg har gjort en jobb med å skildre et miljø. Ikke bare sånn ha-ha-ha-se-så-kokodier stemning. Det blir tatt på alvor, synes jeg. Og jeg sitter igjen med refleksjoner knyttet til at jeg ikke bare ler av alle disse menneskene som søker til dette miljøet, fordi jeg sitter med en sånn følelsetone av at
Vi er alle bittelitt delaktige i alternativiseringen av samfunnet. Ja, vi er jo det. Grensene viskes ut, ikke sant? Ja, og jeg tenker også at vi er nå, hele den kommersielle wellness-industrien er så godt
etablert i så mye nå at ingen hever et øyebryn. Vi er alle skjønt for enige om at litt mindfulness er lurt, og puste med magen, og hvem har ikke vært hos en akupunktør, og det skal litt til nå. Vi har et kongehus som er mega alternativt, selvfølgelig. Det får jo for så vidt også en god del kritikk, men vi er på en måte så vant med mye av dette nå. Ja, vi leser og hører så mye, og vi bruker det selv. Ja, man får litt mye sjokk.
truset at noen driver med det ene og det andre. Men nå fikk jeg litt sjokket truset. Og det tror jeg var litt viktig. Jeg tror de er bra, Dicken. Jeg blir så glad når du sier det, for jeg føler at... Jeg ble litt røska i og tenkte sånn, ok. Jeg føler at alt er faktisk ikke greit. Man må være litt skeptisk. Ja, og det var det som jeg tenkte var...
litt greit å ta en runde på med en selv også, fordi her er det gode intensjoner fra mange som er knyttet til dette miljøet, kommer inn med ulike sårbarheter, ønsker, ser utfordringer med dagens samfunn som de har lyst til å gjøre noe med, som jeg føler er helt vanlig nå, å tenke sånn at herregud, er det sånn vi skal leve? Hva med å gjøre det litt annerledes? Helt naturlig. Men så ser man også hvor
hvor slippery slope det der er. Hva er det som er bra egentlig? Og hvem skal... Det som kanskje er unaturlig, blir plutselig, skal liksom være helt naturlig, det også sliter jeg litt med. Ja, du blir veldig vant veldig fort med at sånn gjør vi det her, som kanskje ikke er så bra å bli vant til. Nei, den satte i gang... Å, ja, nå gleder jeg meg enda mer til å se den også. Ja, jeg tror du var det, altså. Gjør det, Tone. Og så...
mulig vi må ha fått tilbake en dag du har sett den. Ja, jeg synes vi skal gjøre det. Da skal jeg oppdatere dere neste fredag, folkens. Og kanskje dere også kan sende inn noen meldinger hvis dere hører på. Jeg har i hvert fall diskutert greit på DMs med folk jeg har som har sett den samme. Men Tone, hva med deg? Hvordan ser helgen din ut?
Du, den her, jeg tror faktisk jeg går på en forekål. Nei, da. Jo, nå er det på tide med forekål. Du er ikke ferdig. Vi må få lov å holde på forekålen. Hva tar over forekålen når forekålen er ferdig puttet av på en måte, og ferdig fortært for denne gang? Hvilken gryte går du over på da, liksom? Da går jeg over på hvilket gryte, da. Så det er sånn i grenseland, vi har ikke hatt nok forekålmiddager, så det blir en skikkelig forekålmiddag, og så blir det nok gryter neste gang. Ja, det er det. Fordi det er
tid for grytas. Vilkryte, det er jo så deilig. Biffborgån. Ja. Vi vil ha sånn langtidskokt godmørna mat oppi der nå. Det er helt riktig. Og så merker jeg også at jeg er veldig opptatt av bakst om dagen. Jeg vil ha skikkelig godt grovebrød og sånn. Så jeg er litt sånn, når høsten kommer, så føler jeg at jeg trenger sånn næringsrik, god,
mat, og jeg trenger liksom godt brød, det skal være grovt brød, sånn deilige ting, brunost og grovbrød er liksom favoritten min til frokost om dagen. Det er et grunn til at å spise etter sesong er et tips fra proffene. Ja, men det gjør jo noe med oss. Man skal ikke ha det samme på tallerkenen i juni som man har i oktober. Nei, det er helt riktig. Jeg blir lykkelig av det. Jeg
Jeg har kommet på noen som har tatt det der veldig fint ut. Det er Lise Finkedangen, vår husvenn. Hun har jo faktisk kokebøker som er delt opp etter årstid. Det er vel verdt å sjekke ut. Og jeg har den vintermat, så det er den jeg holder på med nå. Den tror jeg jeg må låne deg. Ja, det skal du få låne deg. Jeg liker veldig godt kokebøker, men så er jeg også blitt veldig sånn at det er veldig lett å slå på nettet.
Og Lise hadde en kake jeg så forrige uke, gullerotkake, som jeg fikk helt tønsj på.
Den så, så god ut, så den ligger liksom nå, det er det neste nye retten jeg skal prøve hjemme nå, det er den gullrotkaka. Vi hadde en liten diskusjon på kokebøker, ref det liten callback til at vi har snakket om å rydde nå. Hva tenker du om å palme ut alle kokebøker av et hjem? Nei, det går ikke alle. Jeg har Elise sine fire årstider, og så har jeg Hellstrøm sin kokebok. Jeg er så glad i Hellstrøm sine kokebøker. De får du til å...
Ja, så jeg er veldig glad jeg har ikke den nyeste boka, det er en gammel klassiker den jeg har da. Selv om man ikke på en måte bruker dem hele tiden, så har du så mener du at å bli helt ferdig det er litt for hardt. Det er for hardt for meg jeg liker å ha oppskrifter og seter og jeg blir veldig inspirert av det, det er sånn Jamie Oliver har en kyllingryte som jeg bare må ha men nå har jeg ikke gitt å
beholdt andre kokebøker, så den har jeg på nettet. Så man kan sirkulere, og jeg har et lite tips også, det å, hvis det er en kokebok man liksom på ekte savner, at man ikke kjøpte da den kom for eksempel, og så er den ute av sveiva, eller at man kanskje har vært litt for hissig på å kvitte seg med ting, og kanskje savner noe, så er Finn eller Loppmarkedet, det er fortsatt noen Loppmarked igjen,
For et hav av kokebøker. Ja, der er det kokebøker. Og der kan du også gjøre noe som er ganske morsomt. Det er jo å kjøpe kokebøker fra en helt annen tid. Det er gøy. Det ser jo ut som vi spiste helt andre greier. Gjorde man det, eller er det bare estetikken?
Det er veldig estetikken, men man lagde jo mer innmat og man lagde jo mye mer ting fra grunnen av før, så gamle kokebøker kan være veldig gøy, og hvertfall for meg som liker tradisjonsrik mat. Det er altså, jeg tenker sånn, ja, ja, det var kanskje mer aspikk i
omløp. Det var det åpenbart. Men likevel. I min familie så var det ikke et bursdagsselskap uten å spikke. Kabaret. Snudd på hodet og med. Og jeg synes det var så ekkelt. Men i voksen alder så, jammen, begynte jeg å spise deg ut. Det hadde vært veldig gøy om kabareten fikk et sånt mega oppsving. Ja.
Det tror jeg skal vi mye til, Dikken. Det er vanskelig å ikke se på det som litt sånn humormat. Men jeg har en klassiker fra gamle dager som jeg er veldig, veldig, veldig glad i, som jeg sliter med å finne når jeg går på restauranter nå. Det er det klassiske, gode karbonadesmørbrød. Og løken som er på den, den er så god.
Og det savner jeg på restauranter. Kan vi ikke ha litt av de gode, gammeldagse smørbrødene? Man må ikke reise til Danmark for å spise gode smørbrød. Jeg føler her er det bare skagen rør igjen, liksom. Ja, enig. Jeg lurer på om du er litt sånn trendsensitiv, for jeg har, mener jeg har lest om, at den type mat har et oppsving. Åh! Altså, unge mennesker ønsker, altså, den står mye høyere i kurs med...
litt sånn arbeiderkost og også tradisjonsmatten. Så bra! Jeg gir det et halvt år, så er det karbonadesmørbrød å få i Oslo. Servert av noen kule folk, liksom. Å, så gøy! Og siste, hvis vi har muligheten å stappe inn en liten ting til. Det er ikke bare sånn at karbonadesmørbrød kan stå i en sånn ny trend vår.
Den nesten av lobber. Husker du nesten av lobben? Nei. Altså denne...
Å nei, guri! Sånne skaller, tror jeg vi kalte dem i da jeg var liten. Du tuller. Original, altså en ullfilt sko. I sånn grå, og så var det blå eller rød kant. Jeg så det du hadde en sak på, at den er tilbake i norsk produksjon, og det forventes også en oppsving på den type fotøy. Hvordan stiller du dette? Jeg kan love deg, det ser du ikke på meg. Hahaha!
Det var så glatt å gå med de. De var varme, men da tar jeg hele munnbutts eller øgse mine. Jeg hadde sånne sko som liten. Jeg er født på 1981. Det var noen sånne små nesten-alobber på mine føtter. Jeg kan ikke huske at det var en type sko som jeg fikk lyst til å bruke da jeg var tenåring. Det var veldig sånn barne. Barnesvennlig. Og det var jo veldig deilig, for de var så varme. Men de var veldig glatte, altså. Ja.
Også er det jo noe med rød og blå og sålet. Ja, ja, kanskje. Men de sier jo det med trender, at hvis du har på en måte vært der i første omgang, hvis du skjønner, på runde 1, så skal du ikke nødvendigvis være med på runde 2. Skjønner du? Jeg skjønner hintet, vet du, den tar jeg. Ja, sånn som jeg som gikk i originale partitopper i år 2000. Jeg skal ikke til partitopper.
bak i partietoppen nå. Jeg skal ikke ned med, det er ikke hoftejeans og palettopp på meg nå, fordi jeg var der. Vi har vært gjennom den perioden, vi er ferdige med den, vi har lagt den bak oss. Og jeg husker det med mutteren også, at hun var ganske tydelig på, for der var jo 70-tallet veldig tilbake i en periode, da jeg var yngre, med slengbokser og var liksom, og det husker jeg hun var sånn, nei, det skulle ikke hun inn i på noe. Da var hun helt ferdig, da.
Men jeg synes jo man skal kle seg for alderen. Altså jeg er veldig opptatt av å liksom, man skal kle seg for alderen, men heldigvis så lever jo vi i en sånn verden hvor veldig mye er lov. Og ingenting ikke er lov på en måte, men likevel så vil jeg jo ikke se ut, jeg vil jo ikke kle meg på den måten jeg gjorde når jeg var 20. Og egentlig, bare så det er sagt, så handler det på en måte ikke om sånn kort eller langt eller trangt eller utfordrende. Det handler egentlig mest om at ...
du får ikke den kule taken på trender som kommer tilbake når du var med på det første toget. Den har jeg hatt liksom den perioden. Det er ikke din trend lenger. Nei, det er ikke det. Jeg er ferdig med den. Jeg har helt andre ting nå som jeg har lyst til å prøve meg på. Så det blir ikke noe nesten å lobbe på deg sånn? Nei, garantert ikke. Du fortsetter med øgsen? Ja, fortsett.
Kan det bli munnbuds? Munnbuds, det hadde jeg faktisk på meg på fredag. Da var jeg på utefotoshoot. Synes du det funket? Ja, det funket i hundre. Jeg liker det. Det blir øg som munnbuds på tonnet, og dere får vurdere de nesten alloppende dere andre som hører på. Tusen takk for at dere er med på fredagene. Vi koser oss veldig med det. Ja, vi gjør det. Du skal ut til Bergen og så blir vi her. Ja, det blir helt topp.
Emma skal gå og se på det for løgnet Jeg gleder meg Det er noen billetter igjen på nummer to i Bergen Hvis det er noen som har lyst til å komme og se på Jeg har sett på showen og kan anbefale det Jeg er blind på det God helg