‹ Tilbake till podcasts ‹ Er det noe liv?

5/19/2026

Emil Wæraas: "Jeg savnet dødsangst"

Emil Wæraas (Skinny E) deler åpent om sin dype depresjon, økonomiske kollaps med stor gjeld til Skatteetaten, og veien tilbake. Han snakker om rollen som Skinny E, opplevelsen av å vinne realityshowet "Boksen", frykten for å bli gjenkjent, og viktigheten av å tørre å snakke om psykisk helse og utfordringer ved foreldreskap.

02:02

Emil diskuterer hvordan han takler angst for gjenkjennelse som artist og om sin karakter, Skinny, som gir ham frihet til å opptre.

08:39

Deltakeren deler sine opplevelser fra reality, vekst gjennom stand-up og utfordringer med å håndtere oppmerksomhet og konkurranseinstinkt.

16:27

Emil deler erfaringer fra livet sitt, inkludert familieliv, oppvekst, dialekt, og gleden ved hagearbeid.

21:16

Talen beskriver en vanskelig periode preget av depresjon, overarbeid, og økonomiske problemer, men også håp om bedring.

30:11

Å håndtere psykisk helse er avgjørende for å være en god forelder og leve et meningsfylt liv.

Transkript

Nämnd i episoden

Emil Wæraas

Hovedgjesten i podcasten, rapper og komiker. Forteller om sin kamp mot depresjon og karrieren.

Skinny E

Emil Wæraas' alter ego og rapstjerne. En utadvent og selvsikker karakter som er motsatt av Emil.

Skatteetaten

Norges skatteetat. Emil skyldte dem over 400 000 kr i gebyrer etter depresjonen.

Boksen

Et realityshow Emil Wæraas vant. Han beskriver det som en unik og spennende opplevelse.

Depresjon

En sentral del av Emils historie, hvor han lå og stirret i taket i halvannet år.

Fredrikstad

Byen der Emil Wæraas bor og trives, og hvor han flyttet til som 13-åring.

Oslo

Hovedstaden hvor Emil jobber og pendler fra for konserter og opptredener.

Halden

Byen Emil våknet opp i flere ganger etter å ha sovnet på toget hjem fra Oslo, assosiert med ekstra kostnader.

Montgomery

Psykologer i Oslo som Emil har gått til for å takle frykten for å bli gjenkjent og bearbeide følelser.

TikTok

Sosial medieplattform hvor Skinny E er populær, spesielt blant den yngre generasjonen.

Mats Hansen

Personen som ringte Emil for å spørre om hans deltakelse i realityshowet 'Boksen'.

Margrethe Rød

En deltaker i 'Boksen' som Emil måtte stemme ut, noe som var en følelsesmessig vanskelig situasjon.

Stian Blipp

Norsk TV-profil og komiker. Emil designet et gamingrom for ham under en tidligere jobb.

Luft (Mikkel og Kristoffer)

Produksjonsteamet bak Skinny E som ga Emil en siste sjanse til å satse på karakteren.

Emils far

Ga Emil viktig støtte og råd under depresjonen, inkludert setningen 'alt er midlertidig'.

Emils kone

Sto ved Emils side gjennom depresjonen, tok tre jobber og bar mye ansvar, en sterk støttespiller.

Emils sønn

Den eldste av Emils to barn. En viktig motivasjon for Emil i kampen mot depresjon og for å være en god far.

Emils datter

Den yngste av Emils to barn, født fire måneder før intervjuet. Representerer en ny start.

NAV

Norges arbeids- og velferdsetat. Emil kritiserer manglende oppfølging for personer i krise.

DPS (Distriktpsykiatrisk senter)

Distriktpsykiatrisk senter. Emil har erfaring med dem og nevner manglende oppfølging i vanskelige perioder.

Verdensdagen for psykisk helse

En dag Emil deltar på for å snakke åpent om sine erfaringer med psykisk helse og bidra til åpenhet.

Dagbladet

Norsk avis som tidligere har skrevet om Emil. Han forventer nye overskrifter basert på podcasten.

Lillehammer

Byen hvor Emil studerte dokumentarfilmregi tidligere i karrieren sin.

USA

Et av landene Emil bodde i under oppveksten, hvor han lærte engelsk.

Spania

Et av landene Emil bodde i under oppveksten.

Japan

Et av landene Emil bodde i under oppveksten.

Australia

Et av landene Emil bodde i under oppveksten.

Deltagare

Host

Ukjent

Guest

Emil Wæraas

Sponsorer

Indeed

TUI

Poäng

Det er unaturlig å bli gjenkjent egentlig.

Reflekterer over ubehaget ved offentlig anerkjennelse og det uvanlige ved å være en kjent person.

Jeg har jo ingen filter når jeg skal inn i [Skinny I]. Det dummeste som popper opp i hodet sier jeg bare rett ut. Mens jeg er jo mye mer selvbevisst og tilbaketrukken.

Beskriver kontrasten mellom hans alter ego og hans sanne jeg, og hvordan alter egoet fungerer som en frihetskanal for uttrykk.

Jeg synes det er kult hver dag at noen har tilrettelagt leker for voksne.

Om gleden ved å delta i realityshowet 'Boksen' som en form for voksenlek.

Husk at alt er midlertidig. Akkurat nå er midlertidig. Så prøv, i stedet for å tenke på at nå er det dritt, i morgen er det dritt, se fem år frem i tid. Hva, kanskje det er veldig bra da. Hvor vil du være? Vil du kanskje ha hus?

Hans fars råd som hjalp ham ut av depresjonen, med fokus på fremtidsperspektiv.

Ingen sliter med å si at de har vondt i et kne eller vondt i en ankel. Så hvorfor sliter [vi] med å si at hjernen ikke er på plass?

Kritiserer samfunnets stigmatisering av mental helse sammenlignet med fysisk helse.

Det er jo veldig bra å ha dødsangst. Det betyr jo bare at du har det skikkelig fint og at du har lyst til å være til stede.

En reflektert og positiv tolkning av dødsangst som et tegn på livslyst.

Jeg synes det var kjempevanskelig å bli pappa. Første gangen, ja. Jeg tenkte sånn, det her er jo mer et handicap på livet enn det er greit på en måte. Men så jeg har jo blitt motbevist helt sykt. Nå kan jeg ikke se for meg et liv uten barn.

Ærlig uttalelse om de innledende utfordringene ved farskap og den gradvise endringen i perspektiv.

Påståenden

Skinny er liksom alter-ego mitt, som er stikk motsatt av alt jeg er. Veldig utadvent, veldig selvsikker, artist, ikke redd for å gjøre noe, tar ikke til seg tilbakemeldinger, eller tar jo til seg, men vrir alt negativt om til positivt uansett.

Beskriver Skinny I som en fullstendig kontrast og beskyttelse for Emil, som lar ham utfolde seg på en måte han ikke kan som seg selv.

Skinny er jo på en måte det som... er nesten hovedinntekten min og så er det jo stand-up og sånn ved siden av da.

Understreker betydningen av alter egoet som primær inntektskilde, noe som er uventet for en humorbasert karakter.

Jeg eier jo ikke konkurranseinstinkt, det er litt problemet mitt. (...) Veldig [konfliktsky].

En overraskende innrømmelse for en som vant en realitykonkurranse, og som viser en side av personligheten som ikke samsvarer med konkurransesuksess.

I Norge er vi veldig gode på å [gi] sinnssykt mye, men akkurat det sikkerhetsnettet, når folk... faller helt ut for så er det egentlig bare en sånn snøballeffekt at det baller på seg for sammen med økonomien min når jeg kom ut av hele den depresjonsperioden...

En sterk kritikk av det norske sikkerhetsnettet for psykisk syke, spesielt knyttet til manglende oppfølging og de økonomiske konsekvensene det kan medføre.

Jeg kom ut av det med kjempegjeld. (...) Jeg trodde jeg skyldte 117 000. Og jeg tenkte det er kjempe mye. Og så finner jeg ut at det er bare én post. Så egentlig var jo summen mye høyere. Da holdt jeg jo på å bare gi opp. Da har jeg skakkskjørt livet mitt så sykt.

Beskrivelse av den enorme gjelden han akkumulerte i straffegebyrer fra Skatteetaten under depresjonen, som til slutt utgjorde over 400 000 NOK.

Den gjelda forsvinner jo med meg. Den går jo ikke over på kone eller sånn. Så da er pengene viktigere enn liv, virker det som.

En kynisk, men forståelig konklusjon basert på hans opplevelse med Skatteetaten under depresjonen, som antyder at systemet verdsetter gjeld over menneskeliv.

Jeg lå bare og tittet i taket. Så jeg hørte at de dro til barnehage og jobb på morgenen, og så kunne det føles ut som det gikk et kvarter, så gikk de inn igjen. Andre dager kunne det føles ut som det hadde gått to døgn, så gikk de i døra igjen.

En levende beskrivelse av hvordan tidsoppfatningen forsvant og dagene fløt inn i hverandre under hans dype depresjon.

Jeg tror det generelt er for mange flere enn man tenker [at det er vanskelig å si at man har det dritt]. Vi gutter har jo blitt fortalt at vi har vanskelig for å si det høyt. Og jeg tror det gjelder veldig mange at man liksom skal være sånn sterk Bauta.

Påstand om kjønnsspesifikke og generelle samfunnsmessige utfordringer med å uttrykke sårbarhet og innrømme at man sliter.

Jeg synes det var dritskjedelig å være i perm, og jeg ble veldig ensom av det. Og klarte liksom ikke hver dag å finne på noe.

En ærlig og kontroversiell påstand om kjedsomhet og ensomhet under pappapermisjon, som bryter med et idealisert bilde av foreldreskap.

Lignende

Laddar

Du hører på en podcast produsert av Simple.

Ingrid og Indeed presenterer jobber der man ikke kan forstå feil. I dag er hun kjøpere. Kjøpere!

Er det noe liv her? Ja, her er det livet, du. Er det noe liv Emil Væros? Ja, det er det. Så er det riktig, ikke sant? Ja, ja. Det er mange som sier Væros, så lenge de har Emil på plass, så funker det. Altså, du har jo ikke et sånt navn som er sånn veldig kjent, Emma. Du har en relativt nytt navn. Ja. Jeg synes det er gøy at mange ser på deg som litt sånn

For du vant jo boksen, og veldig mange er sånn, herregud, hvem er han? Open coming-duden der. Du er jo 37 år, er det ikke det? 37 år, to barnsfar, gift. Så det gir meg veldig mye håp og glede at man kan blåe. Selv om man har barn, selv om man er over 30. Så jeg har vært superstresset på det å bli gjenkjent. Har du det? Ja, veldig. Jeg har vært masse hos psykologene på Montgomery nå også.

Nå kommer jeg en dyr til Oslo. Det er altså godt. Ja, men de er veldig flinke på det der å preppe på, og så å sette ord på hvorfor man har den frykten. Og det er jo unaturlig å bli gjenkjent egentlig. Og så er det jo i forhold til livet man lever i,

Som er vårt vanlige liv. Hvis man skal være uheldig og si noe dumt på byen. Det er masse som man blir kjemperedd for. Ja, får du litt mer angst på det og ikke tørre å drikke seg for dritings og gjøre noe dumt på byen. For da kan faktisk folk legge mer merke til det da. Ja, for jeg er ikke så flink på å ikke

Ikke fra på byen jeg først fra på byen Men jeg får veldig mye mer angst i ettertid Fordi det er ikke bare den snevere kompisjengen min Det kan være noen som har sett meg sjangle Som hvis man bruker begge forte av hver hjem da Så er det ikke positivt Men det er ikke så ofte jeg blir sånn Fordi det er jo det som er perfekt med timingen nå At jeg valgte det her selv Når jeg var 35 år Å begynne

å være foran kameraet igjen. Så den første gangen det begynte å gå litt bra, var når sesong 1 av Skinny kom i 2018.

Den var jo spilt inn i 2016, så jeg turte jo ikke slippe den. Nei. For jeg tenkte, hvis det er... Ja, for det må du forklare litt, for jeg vet jo ikke om det er så mange. Dette her er jo litt Gen Z TikTok-generasjonen, som da har garantert fått med seg hvem Skinny i er. Men her er det jo en del millennials som hører på, tror jeg. Og det er ikke alle som har fått med seg Skinny i. Hvem er Skinny i? Skinny er liksom alter-ego mitt, som er stikk motsatt av alt jeg er. Veldig utadvent, veldig selvsikker.

artist, ikke redd for å gjøre noe, tar ikke til seg tilbakemeldinger, eller tar jo til seg, men vrir alt negativt om til positivt uansett. Ja, sånn er det motsatt av deg, ja. Ja, veldig. Fordi jeg har jo hilt deg et par ganger, men jeg kjenner deg ikke så veldig godt, og så plutselig har du duktet opp på TikTok-et min som Skinny, hvor jeg er sånn, yes, og plutselig blitt veldig utadvent, og jeg trodde jo det var deg, på en måte. Det er mange som tror. Ja, er det det? Ja. Er det litt

litt flaut på en måte, at folk faktisk tror du er sånn? Ja, jeg tror det er det, for jeg har jo hele tiden vært karakterbasert, og så har jeg gjort, jeg spilte jo en minibussjåfør, som gikk bra i Fredrikstad, og da merket jeg på den å bli lokalkjendis, så var det ikke meg. Nei. Men det er jo ikke noe rulletekst som avslør at det ikke er meg. Nei. Det samme er det med Skinny, så folk tenker jo, oi, det er han. Og jeg tror det er skummelere enn hvis jeg for eksempel...

at stand-upen hadde vært det jeg mestret best først da. Så det var Emil på scenen der på en måte. Alle skjønner at stand-up-komikere står der og gjør greia si. Mens når de drar hjem, det er jo ikke stand-up 24-7. Nei, nei. Mens med Skinny og sånn, så blir det jo kanskje at man føler litt på at hvis noen kjenner meg igjen,

så er det fyren som dro fra datteren og samboeren sin til Los Angeles for å bli verdensstjerne. Men jeg har det så spesielt at jeg trodde jo på det, sånn, faen, det har klikket litt foran oss. Han er liksom, han liker så gjerne å yde mye gård, jeg vet det, men han har blitt litt høy på bæra, kanskje, og forlater familien sin for å dra. For det eneste, du er jo på en måte deg selv, du kan ha på deg, sånn som du går kledd med en hvit t-skjorte, og du har tettis, og sånn, så tar du på deg en bucket hat, og så er du skinny, på en måte, så det er ikke så mye kosmisk.

Kostyme, henger Det er oppførsel Det er bare oppførselen som annerledes Så er det kult for jeg får leve ut igjennom Skinny og være rapstjerne Det må være litt deilig da Det er kjempekult, jeg tenker å få spille festivaler Og så drar jeg hjem dagen etter å gå trilletur Med datteren min og Spille fotball i hagen med sønnen min For dere spiller jo live konserter og sånn Du kan tjene penger på å være Skinny

Ja, hvis ikke så hadde jeg ikke gjort det, for å være ærlig. Det kan jo være bare for lettest, liksom. Skinny er jo på en måte det som...

er nesten hovedinntekten min og så er det jo stand-up og sånn ved siden av da men det er jo jævlig fett da at du kan bare dra og ha konserter som en sånn humorbasert karakter men så må det jo være litt fett å stå på scenen og faktisk rappe og kidsa digger jo musikken din den penger jo så det er jo jævlig gøy Emil, eller meg da

Jeg tror alle går med en sånn innvendig drøm Uansett hvor redd man er for å bli gjenkjent på gata Og må stå på scener og spille for store publikum Og nå kan jeg gjøre det Og så kan jeg gjemme meg bak et alter ego Så jeg har jo ingen filter Når jeg skal inn i Det dummeste som popper opp i hodet Sier jeg bare rett ut Mens jeg er jo mye mer selvbevisst Og tilbake trukken Det er litt besynnelig for den karakteren her Ja, det synes jeg er en jævlig god idé

Men du har vel sånn når du lager humor i sosiale medier at du er jo ikke deg selv, du legger jo på en del prosent. Absolutt, men jeg tror jeg har mer hverdagslig ting som jeg kan oppleve selv da.

Også overdriver man det selvfølgelig. Men jeg føler fortsatt at jeg er meg selv. Men jeg skulle også helst vist mye mer av personligheten min. Jeg synes det er vanskelig å vise mye personlighet på sosiale medier også da. Det blir fort litt sånn karakter. Men det var gøy når du var på boksen da, hvor du plutselig skulle være deg selv. Ja. Og egentlig litt sånn, jeg visste jo godt hvem du var, men du er litt sånn nisje. Det er ikke alle som visste hvem du var. Nei, nei, absolutt ikke. Du er på en måte den kanskje mest ukjente kjendisen.

Som var med på reality. Jeg sa det også når de... For det var Mats Hansen som ringte først. Men boka den som Skinny i, eller Emil da? Emil. Ok, det var det. Men han spurte, er Emil... Fordi jeg har jobbet med Mats Hansen bak kamera tidligere. Ja. Og da spurte han litt om humoren. Og så er det jo Skinny i sin humor, er jo min humor på en måte. Så...

Man får det samme, men i en annen innpakning da. Og så litt mer nepp og selvfølgelig. Men hva sa du når han ringte og spurte om du var med på det? Selvfølgelig sa jeg. Det er absolutt om jeg har lyst. Jeg synes det er det fetteste reality som går om dagen, ja. Ja, og så sa jeg, har dere åpnet på Mann i gata da? Ja. Det er gøy. Du har selvinsikt. Emil har selvinsikt i hvert fall. Ja, ja. Men det er jo... Og derfor, ja, sånn i forhold til det du sa der også. Ja.

Jeg så jo hele sesongen med sønnen min på syv år, og synes det her er den beste realityen jeg har sett de siste årene, fordi det er ikke de intrige og sånn, det er egentlig bare konkurransebasert. Det er litt som kompani-leveritsen og 71 grader nord også, at man har seg selv å skylde hvis det går dårlig eller bra.

Jo, men kompagnida vet jo litt hva oppgaven er. Dere vet jo aldri hva som skjer. Nei, og det er sykt fett. For de som ikke har sett det da, dere må se det forresten. Og det er at dere står inne i en boks, og så bare åpner boksen seg, og så må du bare finne ut hva du skal gjøre. Ja, og så er det så mye, det er så godt planlagt med hørselvern og sånne svarte ut skibriller. Ja.

Så du kan få på deg de skibrillene og hørselverna når det er bygninger rundt, og så åpner de boksene seg, så er du ute på et jorde. Det er en så syk opplevelse. Det var så kult. Ja, det var kult. Jeg mente det når jeg sa at jeg kommer til å savne de gule boksene. Ja, gjør du det? Ja, så det er jo...

så synes jeg det er kult hver dag at noen har tilrettelagt leker for voksne. Sånn at man får være barn. Nå var jeg heldig å fikk være det i tre år og en halv uke. Du vant jo hele driten da. Det er jo så sjukt å være med på reality for første gang, og så bare vinner du liksom. Ja, det er sjukt.

Det hadde vi kanskje ikke redd å sette på deg når du ble med på det. Nei, og sånn sett så tror jeg det var litt flaks for meg at de hadde lagt inn det elementet som egentlig ikke er et sosialt spill, men det er jo litt elementer av det. Fikk jo en pangstart der og måtte stemme på Margrethe Rød. Og nå kjente ikke jeg Margrethe godt, men uka før jeg stod og stemte på henne i den boksen, så satt sønnen min hjemme i stua og åpnet bursdaggave fra henne. Så måtte de lage hjemmelaget hettegenser dritkult, og så...

så blir jeg liksom presset i en situasjon der jeg må stemme og gjemme noen dager etterpå. Og da bare rakna det for meg. Ja, det skjønner jeg. Det har ikke rakna så mye på hjemmebane siden noe dødsfall eller noe. Så det var da jeg skjønte at nå er jeg i den blåsjøen

Du havner med alt i bobla. Som jeg var sikker på ikke jeg skulle gjøre. Men etter det så tok jeg et standpunkt, nå skal jeg bare høre på meg selv. Bare jeg da, uten å høre for mye på andre sine meninger. Og da tror jeg det funket veldig bra. Jeg eier jo ikke konkurransinstinkt, det er litt problemet mitt. Ja, nei, du virker sånn, både konkurransinstinkt og så er du ganske konfliktsky, virker det sånn? Veldig. Ja.

Så ingen av de tingene passer meg jo så veldig bra. Og det er derfor jeg er så syk til å ha kommet igjennom på de to kriteriene der. Ja, for du virker som du er litt sånn snill, og du vil ikke at noen skal være sur på deg. Og det virker veldig sånn genuint. Man blir veldig kjent med personligheten din der. Men jeg har sett det på TV, og jeg...

Jeg hadde tenkt at det var skuespill, men jeg er så stakkarslig på ekte. Det er hvem jeg er. Men du har drevet litt med stand-up nå i nyere tid, eller har du gjort det lenge? Jeg har egentlig gjort det lenge, men til og fra.

Så første gangen jeg sto her, mange år siden. Har du blitt litt tøffere nå da, etter å bli vann på boksen? Ja, nå står jeg liksom tre-fire ganger i uka. Jeg har gjort det fra august i fjor, tror jeg. Det er veldig gøy med stand-up. Man kan begynne med det når man er 40, 50, 60. Det er ikke noe aldersgrense på. Du skal bare få folk til å le. Så man kan jo begynne med det når som helst. Ja, og så er det utrolig morsomt, fordi det er direkte respons. Det hadde jeg aldri turt før, men den ene scenen jeg sto på for litt siden, var det sexy publikum.

Men det var en av de gøyeste jeg har gjort. Det var ikke planlagt, og så er det seks personer, og så rekker det å bli kjent. Men jeg trodde ikke man nesten gjorde stand-up på seks personer, ja, da bare avlyste man. Jeg måtte kjøre så langt for å komme til det. Det var langt ut, jeg er nesten oppe i Nordfjell. Og så når jeg kom dit, det var egentlig solgt 22 billetter, så det var ikke sånn knallsalg i utgangspunktet, og så var det seks som møtte opp. Seks stykker? Ja.

Og da var det sånn, ja hei, her er dere. Så der stod vi, og så var vi sånn fem komikere, men jeg tror alle hadde det supergøy hele den kvelden. Fordi det ble mer at man hadde samtaler, enn at man sto der og gjorde noe innøvd. Å, det er gøy da. Men du har jo begynt nå, som jeg snakket om, relativt sent med ting da. Hva har du brukt 20-årene og 30-årene på da? Nei.

Jeg har jo vært inn og ut av film hele veien. Skal vi si fengsel? Nei, jeg har egentlig med det vi driver med nå, så er det jo veldig konkret at jeg ikke var så glad i å bli gjenkjent. Og da har jeg liksom finnet andre yrker

Men jeg har byttet yrke veldig ofte, fordi jeg fort synes det blir ensformet og kjedelig. Har du testet mye forskjellig? Veldig mye. Jeg har vært toller. Jeg kunne begynt som toller igjen. Jeg har jo sånn striper og stjerner på skulderen, hvis jeg hadde...

begynte som toller igjen. Så det var første utdannelsen som jeg tok som var sånn lang. Så gikk jeg dokumentarfilm på Lillehammer, som regi. Så gikk jeg helsefagarbeider, og så tømrer. Og så drev jeg eget firma en stund da, men det var gjennom korona. Og

Og da lagde vi blant annet gamingrom hjemme hos Stian Blipp. Så det rommet han sitter og spiller på, designet jeg og en kompis. Er det sant? Ja, vi hadde jo en plan, og så kommer korona, ødelegger alt. Så taklet vi det på verst mulig måte. Vi bare begynte å...

freestile. Vi må ha inn penger, vi hadde to dyre lokaler, masse folk i arbeid, og så måtte vi begynne å gjøre avtaler, og hele den tiden ble det bare krise, men det var veldig gøy å holde på med. Og så gikk jeg rett derfra til å utdanne meg som, da gikk jeg et løpsomhet fra lærling til mester på tømrer. Og så var jeg i Thailand i jula i fjor, og så var det bare sånn,

Fy faen, nå gruer jeg meg til å komme hjem til Norge og stå i stillaser igjen i snøvær. Og så har jeg jo hele tiden visst at jeg har jo filmen i bakhånd. Vi hadde en halv sesong av Skinny som ikke var gitt ut fordi at jeg trakk meg tilbake og ble snekker. Fordi det begynte å få vinne i seila, ikke sant? Så da ringte jeg til Luft, til Mikkel og Kristoffer, og så sa jeg, kan jeg være så snill og få en siste sjanse? Og så var det sånn, men da...

må du gå hele hjertet inn i det det kan ikke være sånn at vi bruker masse penger gjør ferdig sesong 2 av Skinny og så begynner den å gå bra og så stikker du tilbake til Fredrikstad og blir borte i fire år ja, for det var litt det som skjedde det skjedde hver gang det var fjerde sjansen jeg fikk til å komme tilbake men nå grep jeg en og så har jeg hørt på alt som liksom er sagt, er lurt og gjør det og gjør det og det siste året mitt har jo vært helt

sinnssykt rett opp. Men du, Mors, jeg har skjønt det når du er med på det største reality som er i Norge, som har sikkert vært nesten en mild sere da, at folk kommer til å kjenne deg igjen da. Du fikk jo ikke pekka deg. Nei, men jeg har blitt så voksen. Du har blitt voksen da. Så jeg har jo ikke de...

periodene som jeg er mye på byen jeg har lært meg å takle det på en helt annen måte men du har blitt voksen da, sier du og du har da to barn og du er gift da, har jeg skjønt du er skikkelig voksen ja, jeg føler at livet liksom har balansert seg ut litt og så bor du i Fredrikstad, ser du det? og pendler da just enda på kveldene i Oslo og så tar du tog hjem igjen til Kydset ja, veldig ofte det er ti på allettoget ja

Du har ikke sovnet på nattdagen? Jo, jo, flere ganger. Jeg våkna opp i halden. Du våkna opp i halden? Ja, ja. Og da går det ikke noe tog tilbake før marranetter, så det blir jo svindyrt å komme seg hjem, da. Ja, for da må du ta taxi fra halden. Taxi eller hotell, og det er ikke så ofte de vil leie et hotell så sent på kvelden. Men sist, når jeg sovna i halden nå, så tenkte jeg at det her er så egoistisk. Ja. For det går jo liksom to og et halvt tusen i taxi. Ja. Og da fikk jeg haika med en dørvakt.

fra Halden til Sarsborg. Fra Sarsborg til Fredrikstad så spurte jeg en taxi om han skulle den veien. Men så måtte jeg komme meg derfra og hjem selv. Så da fikk jeg sitte på gratis med han. Grisehyggelig fyr. Så gikk jeg på Greåker, og så gikk jeg hele veien hjem. Da brukte jeg

Jeg vet ikke, nesten fire timer på... På gåhjem? Og så kom jeg hjem akkurat tidsnokt og kjører sønnen min på hockeytrening. Jeg kom inn, han drev og pakket utstyret sitt, og så var det bare kjappdusj, skifte, og så sette oss i bilen og kjøre på trening. Men da var det... For da tenkte jeg sånn, det er så mye...

familien min kan bruke 2500 på i stedet for at jeg skal sovne på toget og så ta den taxi-turen hjem. Hvis jeg blir så trøtt på toget nå, så reiser jeg meg opp, så står jeg heller, fordi...

Jeg tipper det er fem-seks ganger jeg har våknet i halen, og det blir for mye da. Du har jo et ekte Fredrikstadialekt da. Den har du beholdt. Ja, og så er det rart, for jeg flyttet til Fredrikstad som 13-åring, så før det snakket jeg jo sørstatsamerikansk. Hæ, gjorde du? Ja, så jeg er egentlig oppvokst i utlandet. Og det har jeg fått tilbakemelding på. Jeg er ikke på jodel selv. Nei?

men det er mange som sender meg skjermbilder og takk til dere fordi det er det noe jeg vil lese om og få i DM på Instagram og sånn så er det jo jodel så er det jodel, ja, og at folk diskuterer at jeg snakker gebrokkent det er en som skrev det må være slitsomt å legge til seg en dialekt som er blanding av kebabnorsk og AI

Det var humor da! Det er gøy! Jeg har jo alltid, for meg så snakker jo jeg egentlig, jeg føler jeg snakker bra norsk, men det er jo ikke noe man klarer å legge, jeg er snart 40 år, jeg klarer ikke å legge av meg enda. Men at det skulle bli en så heftig diskusjon etter å ha vært med på voksen, det er

Det er det lange trådet på jordel på hvorfor jeg snakker som jeg gjør. Men jeg lærte meg norsk som 13-åring. Jeg synes det er kjempebra jobba jeg. Så jeg har bodd to runder i USA, og i Spania, Japan og Australia. Men du har jo levd et liv da Emil. Du har gjort mye forskjellig. Ja, jeg har blitt mye forskjellig. Så blir det kanskje at man blir litt rastløs også som voksen. Og det er derfor jeg har hoppet litt og flyttet litt rundt i Norge. Ja.

Men så har jeg endt opp i Fredrikstad og synes det er superdeilig å gå av toget der og rusle hjem. Ja. Luke i hagen i helger og... Det er alltid veldig gøy med sånne karer som deg som har masse tettiser og sånn, og ser på seg liksom deg stå og luke i hagen og... Det er noe av det beste jeg vet. Ja, det er det. Ja, og da kommer det mye ideer og sånn da. Ja. Og når man står sånn bare og gjør noe hjernedødt. Ja. Har du svær hage? Jeg har veldig stor hage. Oi. Jeg er superfornøyd med hagen. Ja.

Er det pengene fra boksen som... Nei, de har jeg ikke fått enda. Har du ikke fått de enda? Hva skal du bruke de på? Det blir nok en avgjørelse sammen med kona mi, tenker jeg. For jeg fikk jo lov å dra på tre og en halv ukers tur der, mens hun stod hjemme

Da var hun gravid med en sønn som spiller hockey og fotball og innebandy. Så du var gravid, så du er egentlig helt fersk i pappa nå, det da? For det er pappa andre gang for fire måneder siden. For fire måneder siden, ja. Så vi planla godt der med syv og et halvt års mellomrom på barna. Ja, hvordan er det når det er sånn aldersforskjell da? Er det en fin aldersforskjell, eller? Ja, sånn jeg har tenkt på det, er at det er...

Jeg synes sønnen min er i en veldig kul alder nå. Vi kan finne på masse. Og så er han fortsatt der at han vil at jeg skal være med å finne på ting. Og så er det jo en kompis som aldri sier nei da. Hvis jeg sier skal vi gå ut og gå på rulleskøyter? 100% med. Sykkeltur? Altid med. Fotball i hagen? Og så har han mye forslag til meg også. Den perioden kommer jo til å gå over. Og da kommer jo datteren min.

Som kommer til å ha bruk for meg igjen. Ja. Fra om sånn fire-fem år, så blir det jo å leke mer og mer. Ja. Og så med sønnen min, i og med at jeg drev firma når han ble født, og det var korona og sånn, så kunne jeg ha tre uker. Jeg bodde på kontoret fire uker. Ok. Under de verste prosjektene, som vi flyttet jo inn med madrasser og... Jeg gjorde det, ja. For vi gikk jo fra 11 til 4. Men arbeidsmengden var på en måte...

stor i forhold til at vi var fire, men vi hadde ikke råd til å ha 11 ansatte. Da ble det jo sånn dag- og nattjobbing, og det endte jo med sinnssykt utbrenthet og depresjon når jeg var ferdig. Så jeg misset jo på en måte de to første årene av sønnen min, tenker jeg. Først med å være masse borte på jobb, og så når den perioden gikk over,

Så var jeg bare sofa og seng liggende og en elendig pappa og mann og alt.

Når han var to år? Ja, typ. Men ble du deprimert av fordi du var så overarbeidet? Det er også at jeg bare følte når jeg lagt alt inn, masse sparepenger, og gått all in på noe som jeg trodde skulle gangne og så sykt på sikt, og så gjorde det ikke det helt, at jeg spente bein på alt i stedet, sånn kom ut av det uten at vi hadde sparekonto, uten...

Det var jo tre år som bare ble borte i et vakuum. Fordi man hadde jobbet så hardt dag og natt, og så plutselig når det var borte, så var jeg jo dårligere stelt enn på vei inn i det. Og så tenkte jeg så mye, hva hvis vi hadde gjort sånn? Jeg levde i fortiden, og så gikk de inn i...

å skjønne at vi er jo egentlig ikke viktig som menneskeheten. Noen forsvinner hver dag, og livet går videre. Jeg gikk jo inn i så dype tanker, da. Jeg gikk inn i så tung depresjon at det var skummelt. Det er rart å tenke tilbake på at det var meg. Når alt blir så svart, så...

Da slutter man å åpne post, slutter å betale regninger. Jeg slutter å sende inn ting til skatteetaten, for jeg hadde jo enkeltpersonsforetak som jeg gjorde en jobb etter at vi la ned bedriften. Og så...

Da krysset jeg akkurat momsgrensa. Og da må man det sende inn, selv om man tjener null kroner, så må man sende inn hver måned hva som er momsoppgjør. Det slutta jeg å sende inn, og da fikk jeg 27 000 i straff. Hver måned jeg ikke gjorde det, på en måte. Så jeg kom ut av det med kjempehjelm. Og de 27 000 bare ballet på seg da? Ja, det var litt over 400, og da kom jeg til meg selv. 400 000 i hjelm? Ja, 433 tror jeg det var til skatteetaten.

Som var bare sånn, egentlig ikke penger du hadde, men bare straffegebyrer? Ja. Å fy faen. På ikke å tjene penger.

Og ikke har tjent noen penger Ja, og da tar de jo pant i Da bodde vi i leilighet Da tok de jo pant i leiligheten Pant i BSU-kontoen min Så det dyreste Kan jeg spørre om den dama di var litt på nippe Å gå fra deg da, eller? Nei, det er det som har jeg vært så sykt heldig Fordi gjennom hele den perioden her Så hvis hun hadde gått fra meg Så tror jeg det hadde vært sånn Ja, det er alt Ja

Det er ingenting viktig lenger. Og det høres litt ego ut i forhold til at vi hadde barn og sånn. Men ingenting var viktig fra før. Så det at hun holdt ut, hun tok på seg tre jobber, så gjeldene kunne vært mye større. Jeg hadde jo bare skattetaten. Men det kunne jo vært masse hvis ikke hun hadde holdt unna hele veien der. I tillegg til å være mamma. Så...

Og så nå høres det ut som det var halvannet år som var, jeg hadde jo litt bedre perioder på noen uker, så ble det kølsvart igjen. Men når det er helt kølsvart, altså ligger du bare i senga, klarer du ikke å gjøre noe? Jeg lå bare og tittet i taket. Så jeg hørte at de dro til barnehage og jobb på morgenen, og så kunne det føles ut som det gikk et kvarter, så gikk de inn igjen. Andre dager kunne det føles ut som det hadde gått to døgn, så gikk de i døra igjen.

Så kunne jeg ligge på sofaen og titte, vi hadde sånn vinduer rett over sofaen, som jeg bare lå og tittet på himmelen, og skyer som gikk forbi, og hvis det regna, da var det mørkt. Men så var det sånn der, ja, ingenting er viktig, ingenting er viktig. Og så, når det hadde gått en stund, og heldigvis foreldrene mine og kona mi da, som masa på helsevesenet. Ja.

Veldig mye. Og hun skjønte at hun klarte ikke å dra deg på senga, hun? Nei. Det hjalp ikke noe? Nei, det var profesjonell hjelp, og så fikk jeg jo utskrevet veldig mye forskjellig antidepressiva, men hver eneste gang jeg hentet det på apoteket og leste pakningsvelleg, så var det jo, alle hadde jo samme bivirkninger, men at de første seks ukene så var det for høy av selvmordsrisiko.

Det visste ikke jeg. Når du skal ha lykkepiller i selvmordsrisiko? Ja, men man skal være klar over det, ikke sant? Fordi da skal man kunne jobbe igjennom de seks ukene til kroppen har tilvendt seg stoff. Men det tørte jo ikke jeg. For det var det siste jeg trengte. Så du tørte ikke å ta det? Nei. Men det det endte med var at når jeg...

skjønte at det er jeg som må gjøre endringer. Jeg begynte å gå masse tur, snakket masse med pappa på telefon, så hadde han en setning som jeg har bitt meg tak i, og det var husk at alt er midlertidig. Akkurat nå er midlertidig. Så prøv, i stedet for å tenke på at nå er det dritt, i morgen er det dritt, se fem år frem i tid. Hva, kanskje det er

veldig bra da. Hvor vil du være? Vil du kanskje ha hus? Og så når jeg satt med den setningen, det var det som satt i gang på en måte. Og det var en av mange telefonsamtaler, men da begynte jeg å søke jobber, og da tenkte jeg snekre, da må man tidlig opp, man må ut. Men så var det jo veldig få firmaer da, som ville ha en uutdannet i 30-årene

som skal snekre som ikke har hatt noe på CV de siste 3-4 årene og da begynte jeg rett og slett bare å stå på maran

Og sette meg i bilen og kjøre Og så sto jeg i kø Så alle her har en agenda Så selv om ingen der har merket At jeg har vært borte fra det her Så jeg må bli med på den agendaen igjen Og så på slutten av sommeren da Når det begynte å bli lysere Sommeren var jo en lysere tid Det gjelder for mye det Og da helt på slutten Så fikk jeg en snekkerjobb Rett før september Og da gikk jeg liksom inn i den drittiden igjen Med jobb

Og så gikk det bare sånn, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det gikk gradvis over uten at jeg merket det selv. At plutselig så var hverdagen der igjen, og så var det akkurat som det halvandet år ikke hadde vært en del av livet mitt da. Ja, det er jo som faren din sier da, det var bare midlertidig da. Men det er jo farligere når man kan havne i det at

Du klarte jo å ta litt tak da, og dra deg selv opp uten å få sånn veldig profesjonell hjelp, ikke sant? Ja, det er litt rart med DPS. Jeg har jo vært i DPS tidligere på grunn av at jeg har jo

en diagnose på rastløshet. Hva betyr DPS? Distriktpsykiatrisk. Det er de som også har, hvis jeg skulle prøve nye ADHD-medisiner eller sånn. Men det som er litt rart der, er hvis du misser timene dine, og det er ikke så mange man trenger å misse heller, så er det veldig lite oppfølging på at du blir ringt og mint på, nå skulle du vært her og

Samme med NAV, at hvis du mister å sende inn for å få lønn, jeg mistet jo en sånn frist, fordi jeg ikke hadde tatt telefonen, de hadde prøvd å ringe meg en gang, og da var jeg ut av det systemet om å få penger. Men når man er på sitt mørkeste, så er jo ingenting av de tingene viktig. Så i Norge er vi veldig gode på å sinnssykt mye, men akkurat det sikkerhetsnettet, når folk...

faller helt ut for så er det egentlig bare en sånn snøballeffekt at det baller på seg for sammen med økonomien min når jeg kom ut av hele den depresjonsperioden og begynte å jobbe igjen og så begynte jeg å ta kontakt med kreditorer hei, har jeg noe gjeld å stjere? Nei, fint neste, der hadde jeg litt og så samlet det opp da

Når jeg kom til skatteetaten så trodde jeg at jeg skyldte 87 000. Nei, 117 000. Og jeg tenkte det er kjempe mye. Og så finner jeg ut at det er bare én post. Så egentlig var jo summen mye høyere. Da holdt jeg jo på å bare gi opp. Da har jeg skakkskjørt livet mitt så sykt. Og da var det også sånn, det fikk jeg tvunget ut av dem i skatteetaten, at den gjelda forsvinner jo med meg.

Den går jo ikke over på kone eller sånn. Så da er pengene viktigere enn liv, virker det som. Ja, i og med at det er et så stort problem i verdens lykkeligste land. Ja, og jeg kan jo bare snakke for min situasjon, men jeg vet jo hvor mørkt det var, og kanskje ikke har noen nettverk rundt seg, familie og... Ja, eller kona drar fra det, og ikke orker det der på en måte. Det kan jo også skje, og som du sier, da var det ikke så mye mer igjen. Nei.

Men jeg bare tenkte på sånn at du hadde et lite barn. Klarte det å gi deg glede da? Eller var det liksom ingenting som klarte å gi deg glede den perioden der? Jo, så var det at jeg tenkte veldig mye på at nå er han så stor at han kommer til å huske meg. Så det kommer til å bli en fysisk reaksjon for han hvis jeg gjør noe dumt. Og det gjorde han nok i så stor grad at jeg

Jeg kan ikke gjøre annet enn å tenke her og nå og fremover. Nei. Fordi hvis jeg begynner å tenke på alt sånn, så blir det plutselig veldig trist og veldig mye anger. Men jeg får ikke gjort noe med det. Nei, nei. Og jeg var ikke... Jeg hadde jo perioder som jeg ble mer sinnet, mer sånn at alt var mas. Og det er jo ikke noen koselige perioder å tenke på i det hele tatt. Nei, nei. Men...

Det eneste jeg kan få gjort noe med, er at jeg blir og har blitt en god pappa fra det punktet ut. Og det står ganske høyt hos meg nå, å prøve å bli så god som mulig. Og så vet jeg at jeg mangler på masse, og det er masse fortsatt som jeg kan hjelpe kona mi. Jeg har jo det distrige hodet som jeg må strukturere med hjelp fra de rundt meg. Men jeg får liksom ikke...

gått tilbake og endret på den drittperioden jeg hadde med alt av familieliv og sønnen min som ble vant til å se en pappa som bare lå på sofaen eller bare lå i senga og ikke hjalp dem med noen ting måtte bli fortalt nå må du dusje, nå må du pusse tenner så selvfølgelig så har han sikkert i en eller annen sammenheng bært noe preg av det men

Han var jo veldig ung da, heldigvis. Han var jo ikke syv år som han er nå, hvor de skjønner mye, mye mer. Men tror du det går an å være en god forelder, selv om man ikke har det bra selv? Eller er ikke det mulig?

Jeg tror det kommer an på hvor dårlig man har det. I mitt tilfelle så tror jeg ikke jeg hadde klart å være så mye bedre. For jeg kan sitte nå og si at det kunne jeg helt sikkert vært, men jeg var jo ikke det. Og det var ikke sånn at jeg ikke skjønte hva som var viktig. Så...

Jeg dret meg ut, på en måte. Men når hjernen går mot deg, så er det ingenting som fungerer. Så når den bestemmer seg for at nå er du i en sirkel med negative tanker, og du vet ikke hvordan du skal komme deg ut av det, så er det ikke bare for meg å bli en god pappa, eller være en god...

giftmann det drar med seg ringvirkninger det er sikkert ting nå som ikke hadde vært så store saker hvis jeg hadde vært oppegående og fulgt med hele tiden

Så veldig lite rot kan bli et større problem. Men nå prøver jeg å ta det til meg og ikke reagere med å bli irritert. Vi er en familie på fire, og vi skal fungere som fire, og jeg må dra min del. Og så vet jeg at jeg har masse å jobbe med.

Det høres ut som du har vært hos Montgomery-psykologen, ja. Ja, jeg har vært hos mange psykologer. Ja, men det er bra. Jeg synes det er veldig viktig at du ikke ser tilbake på det som at du sier at du dreit deg ut og sånn. Det er jo så litt vondt å høre da, for du kan jo ikke noe for det når sånne ting skjer.

Nei, det jeg har tenkt på, det er også derfor at jeg har blitt med å snakke på verdensdagen for psykisk helse, og ikke holder det her skjult som en del av fortiden min. Men kanskje noen andre kan snakke om det litt tidligere. For jeg holdt jo det her inni meg til det var alt for sent. Jeg sa det jo egentlig aldri. Det var jo foreldrene mine og kona mi.

som var på og på og på. Nå er du ikke deg selv, nå har du det ikke bra. Og så tok lang tid før den der du har det ikke bra, jo sa jeg hele tiden. Det tok kjempe lang tid før jeg tørte å si nei, jeg har det dritt. Men det var når jeg turte å si at jeg hadde det dritt, så ble jo ting...

Det var på en måte det som snudde det Da var jeg i bånd Og så begynte det å gå gradvis oppover henne Hvorfor er det så vanskelig å si at man har det dritt? Er det en guttegreie? Eller er det for alle mennesker tror du? Jeg vet ikke Jeg tror det generelt er for mange flere enn man tenker Vi gutter har jo blitt fortalt At vi har vanskelig for å si det høyt Og jeg tror det gjelder veldig mange At man liksom skal være sånn sterk Bauta

Og hvis du ser på meg, så er jeg fysisk ikke sterk i helt. Det blir jo sånn at man i hvert fall skal henge med mentalt. Men jeg tror også veldig mange...

Damer går rundt og kanskje ikke har det helt bra, men så er det jo det lille vi nordmenn småltåker. Hei, hvordan går det? Det enkleste svaret er jo bra. Ja, det er det du skal. Hvis noen begynner å si noe annet, så stopper man opp og bare sånn, hei, det er ikke det som står i manus på en måte. Jeg har en agenda videre. Kan du bare si bra, så går vi videre. Ingen sliter med å si at de har vondt i et kne eller vondt i en ankel. Så hvorfor sliter med å si at hjernen ikke er på plass?

Jeg tenkte litt på det når du snakket om det nå, at jeg liksom spurte hva skal til for å bli en god forelder? Og da er jo alltid svaret at du selv må ha det bra. Ja, man må jobbe for å ha det fint, for det kunne passe på andre da. Jeg har jo prøvd å veie opp for det nå med å ta trenerkurs i hockeyen, jeg er med på så mye jeg kan rundt sønnen min. Og så datteren min har jo ikke opplevd noe av det her. Så der har jeg på en måte fått helt blanke ark. Ja.

Men er du redd for å gå på en smell igjen? Ja, jeg kan være så redd for det at det nesten er det som gjør at man tenker seg tenk om jeg noen gang skulle enda på psykiatrisk eller sånn

så blir det på en måte det som er roten til litt angst eller sånn da. Men det er bare fordi jeg husker sist hvor lite kontroll jeg hadde selv. Men kan du ikke også kjenne inn mer i tegnene og ta mer tak i det tidligere, tror du nå? Jo, jo. Det var så mange varseltegn før det gikk dit. Bare at jeg overså hvert eneste etter. Det som også er en sånn greie som jeg prøver å tenke på er at

Selv om ingen merker hvis man forsvinner og verden går videre, så er det det folk savner det. Og så har vi fått det ene livet her. Det spørs jo hva folk tror på, men i min tro. Så har vi fått det livet her, og da er det den tiden man har fått å gjøre det beste ut av det. Å være her så lenge som mulig. Men har du for eksempel dødsangst?

Det kan jeg slite med. Og da tenker jeg, da har vi jo det egentlig ganske fint hvis vi ikke vil dø da. Ja, veldig. Det var jo borte for meg noen år. Å ha dødsangst? Ja. Det er det den egentlig høres veldig rart ut, men det er den jeg har higget etter en stund hvor jeg hadde veldig dødsangst. At jeg skulle ønske jeg ikke hadde dødsangst. Og så har jeg prøvd å snu det til at

Det er jo veldig bra å ha dødsangst. Det betyr jo bare at du har det skikkelig fint og at du har lyst til å være til stede. Men du snakker nå at du synes du var en dårlig pappa. Når føler du deg som en god pappa nå da? Når jeg er tidlig hjemme fra jobb. Når jeg har overskudd til å

finne på ting og gjøre ting og så synes jeg generelt nå som jeg har fått snudd alt da det at vi har kommet oss over i hus han har større plass hage det er materielle ting men det har vært et sånn viktig mål for meg også i den prosessen med å bli frisk også at jeg deltar på aktiviteter jeg legger den hver kveld og

høre på hva han har å si det er kanskje mer ansvar for deg nå på søndagen fordi du har også fått det til det blir jo mye mer du må jo også stille opp mye mer og det er på datteren vår

Så har jeg masse å gå på. Fordi der er jeg like dårlig på bleieskift og sånn som jeg var med førstemann. Så der vet jeg at jeg har veldig mye forbedringspotensial. Fordi du synes det er ekkelt, eller hva da? Kjedelig? Kona mi bare tar det. Før jeg rekker å tenke over det, at det er noe som må gjøres. Ja, men da har jeg tips til deg som kvinne. Det er deilig når menn bare tar den bleia. Ja.

Vi er dårlige på å be om hjelp, ikke sant? Og så er det jo viktig at hunden ikke sliter seg ut også, da. Ja, veldig. Og i går så ba jeg meg ta en bleie. Ja.

Og da tok jeg den bleia Så er det sånn, faen, det er noe jeg må faktisk skjønne på egenhånd Det skal man ikke bli fortalt som 37-åring Men det virker som du er veldig flink til å leke med sønnen din Du sa du var hockeytrener Du er hockeytrener til hele laget hans Og så spiller jeg old boys hockey igjen Jeg har liksom skjønt at for å kunne ha det bra Så må man

komme seg i aktivitet igjen, ha noen egne agendaer, ha noen familieagendaer. Men skal du pappa-perm og sånn da? Ja, men vi driver og prøver å finne en løsning på det. For jeg har jo egentlig konserter og sånn midt i... Var du pappa-perm før? Nei. Da måtte vi ta at jeg prøvde å styre firma, og så kona mi hadde dobbelt. Hun er rå enn kona du da. Hun virker jo helt beinhard. Ja.

Ja, og det er å ha beinar på alle områder. Det er...

Hun er veldig, veldig snill. Men jeg har veldig mye dårlig samvittighet. For jeg vet hvor mye hun står i, og klager aldri. Ikke? Det er det som er... Jeg skulle ønske nesten at hun klager litt mer. Jeg står i mye, om jeg klager mye da. Ja. Men det er perioder... Hun kan si fra sånn, jeg synes du bør bli flinkere på det og sånn. Men da det nesten...

Vært bedre, selv om jeg ikke er under å bli sinnet på meg, men å få det sånn knallhardt levert. Fordi jeg tar til meg liksom, der er jeg litt like skinny, at jeg tar til meg tilbakemeldinger på en måte som jeg kan trekke ut det positive. Sånn, du må bli flinkere, ja, men da er jeg litt flink fra før. Men kunne du liksom koste deg en pappaperm, tror du?

bare gjort det i tre måneder, tror du ikke det hadde vært litt deilig å gjøre det også i livet ditt? Eller føler du at da mister du så mye karrieremessig og sånt? Jeg tror jeg hadde blitt veldig, veldig rastløs. Bare gå hjemme i så mange måneder. Det tror jeg ikke er oppskriften for at jeg skal ha det bra. Nei, men det tror jeg ikke er for meg heller. Men jeg føler at jeg ikke har noen valg da. Hvis jeg skulle fått et barn til, så måtte jeg jo ha vært typ ni måneder i perm. Som jeg bare får helt sånn...

helt pakker nå, liksom. Jeg syntes det var dritskjedelig å være i Perm, og jeg ble veldig ensom av det. Og klarte liksom ikke hver dag å finne på noe. Men du er så kreativ, du kan bare finne på masse ting med sønnen din. Hva da, han er liksom bare en klump. Jeg skjeda meg skikkelig da. Ja, og det tror jeg er fint at noen foreldre sier høyt. For jeg tror andre kan tenke på akkurat det der, men ikke å tørre å si det høyt, fordi

Andre igjen har det så rosenrødt. Når jeg fikk barn, jeg ble forelsket. Det er første gang jeg har blitt skikkelig forelsket i noen. Barnet mitt var bare det beste som har skjedd med meg. Og det er det man får høre. Mens de som kanskje synes det er en overgangsfase og litt dritt, tør jo ikke si det høyt. Jeg synes det var kjempevanskelig å bli pappa. Første gangen, ja. Jeg tenkte sånn, det her er jo mer et

Handicap på livet enn det er Enn det er greit på en måte Men så jeg har jo blitt motbevist Helt sykt Nå kan jeg ikke se for meg et liv uten barn På en måte Nei, men det er for noen kan det ta litt mer tid da Og så er det jo faser med barnets liv som er liksom

Jeg synes ikke det er noe problem å si at det var litt kjedelig, liksom. Og sånn som nå hvor sønnen min er to år, så er det dritgøy. Men jeg synes ikke det å ha en baby, for eksempel, er så veldig gøy. Og jeg gjorde jo alt for at han skulle ha det fint, men det var jo på en måte... For meg var det ikke noe gøy i det hele tatt. Nei, og det...

Heldigvis nå så har jeg fått den i og med at jeg ikke hadde så mye første gangen, og ikke var så mye til stede heller, at nå synes jeg det er ekstremt gøy med baby. Ja, du synes det? Ja, ja, og ligge og bare den lille... Og kose og sånn? Ja. Så, men første gangen, men da tørte jeg på en måte ikke å si det, så sa jeg det til han kompisen min som jeg kjenner best, han bare sånn, ja, ja, men sånn hadde jeg det også.

Hva da, at du synes det ikke var så gøy? Jeg bare sa sånn, jeg synes ikke det er så utrolig moro, ja. Ja, med kids? Ja. Han sier, nei, men akkurat sånn er det, og det blir bra. Så han tok veldig lett på det. Han visste vel at det kommer til å skje en endring. Ja, ja, og da... Man får litt pakker hvor man bare sånn, nå burde jeg være lykkelig, nå burde jeg være stormforelsket av en kvinne, jeg burde ha det dritfett, nå skal jeg være med på et lykkeligst i mitt liv, sier jo alle. Og så er man ikke det, så føler man seg dritt fordi man ikke er det, da. Ja, det må flere bare tørre å si. Ja.

Jeg vet jo det er masse mødre som havner i fødselsdepresjon og ikke...

føler at de strekker helt til og sånn. Ja, når jeg ser tilbake på det, så har jeg absolutt vært det i min permisjon også, fordi at det virket som alle andre synes det var så jævlig fett. Satt på kafé og spiste boller hver dag, og synes at det var livet, liksom. Og jeg hatet det. Ja, og det er i hvert fall viktig å snakke høyt om. Og det er ingen som bør dømme noen på å si at man hater det. Nei. Jeg har tenkt på det masse. Så lenge som jeg...

Tenkte sånn, faen, kanskje det er noe gærent med meg. Og så syntes jeg det var koselig, og jeg syntes liksom alle de naturlige tingene. Men det var ikke sånn der, åh shit, nå er jeg forelsket som jeg aldri har vært forelsket før. Og det å bare si det om barnet sitt, syntes jeg var kvalmt. Åh, jeg er stormforelsket i ungen min. Du var litt sånn, nei, følte ikke helt det. Nei, jeg er veldig glad i den. Men jeg følte ikke at det var noen forelskelsesfølelse i helt tatt. Nei.

Jeg tror det tok mye tid på meg, bare at jeg ikke skjønte før, når jeg faktisk ble veldig forelsket av han, så skjønte jeg at jeg kanskje ikke var det i starten. Det er hvertfall sånn, jeg har jo hatt mange gjester her også, som snakker om ting sånn, ja, nei, de snakker om det veldig sånn på overflaten, også når vi skruer rekke knappen, så kommer jo alt til bare sånn, åh, det er helt jævlig, og det var så vanskelig, eller vi holder på et samlingsbrudd akkurat nå, man snakker ikke helt sånn,

om de private tingene at det er vanskelig for folk, ikke sant? spesielt kanskje kjente profiler også da plutselig skal det være overskriftet at en eller annen kjendis ikke var glad i barnet sitt for eksempel, det går jo ikke det er sikkert det som kommer nå det kommer jo på meg, du slakker på et år i Dagblad for litt siden og nå kommer det sikkert hat av ungene sine jeg har jo ikke noe problem å si til sønnen min jeg elsker deg og det er sånn ord som jeg synes var dritvanskelig å si ja, synes du det? ja, før ja

frem til noen av de siste årene at det har han på en måte gjort som en naturlig del

Og det sier jeg fordi jeg mener det. Men synes du det var kleint, eller følte du ikke de ordene? Jeg synes det har vært sånn kleint, og nå er jo jeg oppvokst på 90-tallet, og det er ikke sånn at fedre sier sånn til barna sine, eller sa det. Nei, det er så sjukt at man ikke gjorde det. Ja, men jeg visste det jo, på en måte. Jeg visste jo at pappa var veldig glad i meg, men det var jo en helt annen tid tidligere.

Kan dere si det mer i voksne alder? Kunne du sagt til foreldrene dine at du elsker dem? I voksne alder? Ja.

Nei. Ikke jævlig? Nei. Det er noen millennials som sperrer der, som jeg tror jeg vet at foreldrene mine elsker meg, men jeg tror ikke jeg har hørt det noen gang. Nei, nei, nei. Det kunne jeg aldri ha sagt. Men du kan si det til barn. Hei pappa, elsker deg. Jeg har sendt en melding liksom, elsker deg. Ja, jeg husker en gang som pappa, og jeg er veldig friskrekk, mamma og pappa skulle ut og fly begge to til, de skulle til Kina. Ja.

som jeg satt, og så skrev jeg meldingen, og så avsluttet jeg med «Glad i deg». Og så satt jeg og så på det, og så pusset jeg det ut igjen. Nei! Det er «Glad i dere». Så pusset jeg det ut igjen, og så...

Tenkte jeg litt på det, så bare, shit, tenk om det er siste flyturen. Så skrev jeg, glad i dere. Og så tittet jeg litt på han, og så leit jeg et hjerte, og så bare, nei, nei, for faen, det holder meg glad i dere. Tok det lang tid før jeg fikk svaret, glad i deg også. Det er ikke bare meg, vi satt en gjeng som har blitt pappaer nå, som er barndomskompiser, og snakket om det der, og det er jo ingen der hadde jo opplevd sånn der, og der var jeg veldig heldig med at pappaen

Pappa var med på alt av fritidsaktiviteter. Det er liksom det jeg måler meg som pappa litt opp imot, at det satte jeg veldig stor pris på. Men han ene kompisen min, hver gang han skulle på fotballkamp og sånn, så ble han sluppet av med 200 kroner, og så måtte han finne ut selv hvem av de andre han kunne sitte på med. Han hadde aldri opplevd at faren hadde vært og sett på en fotballkamp. Nei. Men vi tenkte ikke over det.

Han hadde alltid penger til å gå i kiosken og kjøpt seg en pølse og sånn. Så ingen av oss tenkte på sånn. Det erfarne han seg aldri med. Nei, nei.

Shit, men kanskje det er derfor vi har så behov nå å si sånn, elsker deg og gleder deg til barna våre, fordi foreldrene våre sikkert gjorde det. Vi har jo pratet litt nå, Emil. Det har vært veldig gøy å bli kjent med deg. Du er en karakter, selvfølgelig. Jeg håper at jeg vil se mer av deg fremover. Det blir veldig gøy å se deg, både som Skinny I og Emil.

Kanskje jeg har lyst til å se enda mer av Emil, faktisk. Ja, takk. Det var veldig hyggelig å høre. Du, det har vært veldig fint. Du har delt så mye fint, synes jeg. Jeg føler nesten at jeg har oversharet. Er det ikke det man gjør i en podcast, da? Jo, det er det.

Det er det jeg gjør, naturlig. Får du litt pakkeren? Bittelitt. Etter at du har vært med i podcast? Ja. Men så er det ikke alltid jeg snakker så åpent som jeg har gjort nå. Jeg har fortalt mer enn jeg pleier å fortelle. Men jeg ble veldig trygg, og det var en fin podcast å være med i, så tusen takk. Å, så hyggelig. Takk for at du var gjest. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk, ja.

Gjør med Tui ulaft helt på dine øyne.

Hei, jeg er Julie Tan, mamma og content-kreatøren. På Instagram er jeg på vei som Kokoli Brokoli. For mer autentisitet i sosiale nettverk. Og jeg har noe nytt. Mamma konkret. En podcast for alle som vil forstå og tenke på morskap. Vi snakker om kvinnelige kroppene etter fødsel. Om mental load og om hva møtter virkelig trenger.

Hør rein og sag gjerne weiter. Vi for oss, jeg fremmer meg på deg. Mama konkret. Håndt på Detektor FM og overalt hvor det er podcast.