‹ Tilbake till podcasts ‹ Er det noe liv?

2026-06-08

Bahare Viken: "Jeg skulle ønske det ikke var så nærme en alder hvor det er nå eller aldri"

Verten og Bahare Viken diskuterer kjærlighet, aldring og familiedrømmer. Bahare reflekterer over sitt nye forhold med Bård, presset rundt å få barn, og uforløst traume fra en traumatisk fødsel. Verten deler også tanker om foreldreskap, singelliv og ensomhet, samt utfordringer knyttet til oppvekst og personlig utvikling.

00:00

I denne episoden diskuterer de livet som gravide, single, og forhold, med fokus på endringer og refleksjoner fra deres voksne liv.

08:49

Materie av livets kompleksiteter og følelser skaper utfordringer for mange, spesielt når man navigerer identitet og foreldreskap.

25:29

Talen handler om å overvinne skader fra tidligere forhold som hindrer en i å gi seg helt hen i kjærlighet og karriere.

28:32

Talerne diskuterer frykten for å ta sjanser, opplevelsen av imposter-syndrom og betydningen av kjærlighet og nærhet i relasjoner.

35:07

Taleren deler refleksjoner om relasjoner, press for å få barn og følelsen av å bli eldre i livet.

Transkript

Nämnd i episoden

Gjest

Kjendis og realitydeltaker. Reflekterer over nytt forhold, familiedrømmer og bearbeiding av fødselstraume.

Vertens partner

Vertens samboer gjennom 12 år og far til Matteo.

Bahares partner

Bahares nye kjæreste som hun har vært sammen med i fem måneder.

Vertens barn

Vertens sønn, hvis fødsel var traumatisk og krevde en operasjon.

Podcastprodusent

Selskapet som produserer 'Er det noe liv?'.

Sponsor

Nevnt som sponsor med domenet 'bookbeat.de'.

Tekster

Ansvarlig for teksting av podcasten.

Sted

Verten har tidligere bodd i Oslo sentrum. Kontrasten til å flytte ut av byen ble diskutert.

Konsept

Psykologisk fenomen der man tviler på egne prestasjoner. Nevnt av verten i forbindelse med Bahares frykt.

Lege og forfatter

Ga tips om å øke sexlyst i forhold ved å innføre en 'pause'.

Boktittel

Bok skrevet av Nina Brockmann, nevnt i forbindelse med relasjonstips.

Podcastvert

Bahare var gjest i hennes podcast og snakket om å være 'all in'.

Venninne

Besøkte verten på sykehuset etter Matteos fødsel.

Familiemedlem

Var veldig streng, noe som trigger Bahare i voksen alder.

Kjæledyr (hund)

Bahares hund, som bidrar til familiestemningen og gir selskap.

Deltagare

Host

Unknown

Guest

Bahare Viken

Sponsorer

Bookbeat

Poäng

Man blir ikke lykkelig av å ha et stort hus, selv om man kan være takknemlig for det, men det gjør deg ikke lykkelig.

En refleksjon over materiell lykke kontra indre tilfredshet.

Det er så mange mennesker der ute som drømmer om det livet jeg har.

Bevisstheten om eget privilegium til tross for personlige utfordringer.

Jeg tror jeg kunne fått et barn hvis jeg bare fikk en ettåring nå.

En humoristisk, men ærlig, uttalelse om utfordringene med graviditet og spedbarnstid etter en traumatisk fødsel.

Man tar jo med seg ting fra gamle forhold selv om man prøver å la være da.

Innsikt i hvordan tidligere relasjonstraumer kan påvirke nåværende interaksjoner.

Det finnes jo ingen bedre følelse enn å være nyforelsket.

En sterk påstand om intensiteten av ny kjærlighet.

Du har den biologiske klokka, den kan man ikke bli krenket av.

En kommentar om det samfunnsmessige presset på kvinner angående alder og barn.

Det er skummelt å ikke krangle også. For det betyr jo at man enten ikke tør å si fra, eller at man ikke føler nok til å si fra, at det ikke er så viktig.

En kontroversiell tanke om viktigheten av konflikt i et sunt forhold.

Påståenden

Jeg tror kanskje jeg kunne vurdert å fått ett barn til, for da kunne vi liksom gjort det sammen.

Påstand om at venninnens graviditet kunne vært en 'gulrot' for å vurdere et andre barn.

Vi har jo blitt litt eldre begge to, så det er ikke sånn snakk om å ikke skje med en gang.

Påstand om at alder påvirker fertiliteten og sjansen for rask graviditet.

Jeg føler at jeg har blitt så... Jeg finner ikke noe annet ord for den traumatiserte gleden.

Beskriver den vedvarende emosjonelle effekten av en traumatisk fødsel.

Du var nok i en sånn fluktmodus, føler jeg, hvor det bare handlet om å få barn til å overleve.

En observasjon av vertens mestringsmekanisme under traumer.

Jeg er gjerrig, har ikke orket å ta tak i det, har vært hos noen psykologer, ikke vibe'a helt, på en måte, og ikke følt at jeg har fått så mye ut av det, og så har jeg bare vært sånn, ja, får bare håpe at tiden... leger ting da.

Påstand om utfordringene med å finne effektiv psykologisk hjelp og tendensen til å unngå det.

Det at du tenker at det jeg har gjort før, som er grunnen til at jeg ansetter meg, det er bare fake. Det var ikke meg, det var bare flaks. Det heter Imposter-syndrom.

Påstand om at følelsen av å være en svindler til tross for suksess er et anerkjent psykologisk fenomen.

Når du får barn, så gir det hypokondegreiene seg, du bare fører over til barnet. Men jeg synes det er verre enn noensinne.

Påstand som motbeviser en vanlig tro om at hypokondri avtar etter å ha fått barn; hevder det har blitt verre.

Jeg dissa jo folk som sa sånn, det er så kjedelig svar når jeg spør, vil du ha en gutt eller en jente, og de svar sånn, så lenge barnet er frisk, så var jeg sånn, Jesus, for et kjedelig svar. Og nå hadde jo jeg svart akkurat det samme.

Påstand om en endring i perspektiv og prioriteringer etter en vanskelig fødselsopplevelse.

Lignende

Laddar

Du hører på en podcast produsert av Simple. Tekstet av Nicolai Winther Er det noe liv her? Ja, her er det liv, vet du. Er det noe liv? Bare viken. Nei, hør, vi starter. Skal vi starte på ny? Ja, er det noe liv eller ikke? Det er det. Ikke i magen, liksom. Å, det hadde vært hyggelig. Hadde det? Ja, veldig. Vil du at jeg skal bli gravid? Ja, det hadde vært eneste på en måte, gulleroten min holdt jeg på å si, til at jeg kanskje kunne blitt gravid da. Hadde du blitt gravid nå, så tror jeg kanskje jeg kunne vurdert å fått ett barn til, for da kunne vi liksom gjort det sammen. Ja. Men det kan vi snakke mer om. Skal jeg gjøre det for din skyld? Det hadde vært fint. Altså hvis jeg skulle blitt gravid, så hadde jeg også sagt til deg sånn, du må bli gravid. Ja. Ellers må du bare være meg hele tiden. Så jeg skjønner jo veldig den tanken. Men det er jo veldig vanskelig å ta i meg da. Noen bruker jo et forsøk å sørge gravide, og noen bruker et årstid. Vi har jo blitt litt eldre begge to, så det er ikke sånn snakk om å ikke skje med en gang. Jeg kjenner jo litt på det, men det betyr jo ikke at jeg kommer til å gå inn for å bli gravid. Men hadde det plutselig skjedd, så hadde det vært vanskeligere nå, også fordi man er i en relasjon som er bra, og man er liksom voksen, Så det er ikke noe egentlig i veien Det er egentlig ikke en sånn tydelig grunn Men så mener jeg jo at man ikke må ha en tydelig grunn heller Hvis man ikke vil Men dette må vi snakke mer om bare Vi må introdusere deg først Jeg har ikke påhandlet noen introduksjoner der Men jeg kan jo si For de som har hørt på denne podden litt Så har du vært gjest før Sist du var gjest så satt jeg og Grein ganske mye Da fortalte jeg om min fødselshistorie Og litt sånne ting Og du åpnet deg om abort og hele greia der. Så det blir mye styr. Og i dag så er jeg litt sånn grogge, som dere kanskje hører. Og jeg skulle ha en gjest som ble syk. Og podcasten skal ut i morgen. Så da ringer jeg deg da. Hvordan kan denne episoden her bli bra? Da er det kun du som klarer å redde denne episoden. Da vet jeg at det blir bra uansett. Jeg tror kanskje det er et år siden du var gjest, ja. Ja, oi, det er det. Jeg må høre litt hva som har skjedd siden sist. Du har vært med på spillet siden sist. Ja. Blitt sånn ordentlig reality-kjendis. Ja, ja. Også det største som har skjedd er vel at du faktisk endelig har fått deg kjæreste. Ja. Jeg har jo bare kjent deg single. Ja, det er sant. Vi kjente Vi jobbet sammen da jeg var i mitt forrige forhold. Og så ble jeg single at vi begynte å henge masse utenom jobb. Og siden det har jeg ikke hatt kjæreste. Nei. Som var det av 6-7 år siden. Ja, du har egentlig vært single. Ja, jeg ble single i starten av pandemien. 6 år, ja. Jeg har jo dejta litt. Ja, men det er jo følge med kvinner som har vært single i mer enn 3-4 år, så er de sånn, åh, er hun egentlig single? Jeg har jo ikke vært i en relasjon hvor du har møtt partneren min. Jeg har ikke introdusert han til deg engang. Nei, du har jo dejta til og med folk i opp til et halvt år som jeg aldri får lov til å møte. Men da har du jo ikke... Eller sånn, siste gang nå så viste det seg at han jeg datet har talt og datet noen andre også. Ja. Så det er jo sånn, det har jo vært noe som har holdt igjen meg, som jeg ikke har skjønt helt sånn, hvorfor er jeg ikke trygg nok for dette. Men nå føler jeg jo det gikk veldig fort til du møtte Bård. Ja. Ja, da merket jeg at nå er det alvor her, for du hadde kjent han i et par uker, og så fikk jeg møte han med en gang. Ja, og Håvard, kjæresten din. Ja, fikk også møte. Ja, og det føler jeg er en større terskel enn å introdusere deg til noen. For han er sånn, jeg vet at han kommer til å analysere alt, og sjekke om jeg er bra nok. Ja, for han har jo møtt noen du har flørt deg litt med, og ingen har vært bra nok for Håvard. Nei, det har vært sånn, nei, nei, nei. Ikke bra nok for deg. Og det er veldig mye som har spurt meg, hvorfor er jeg bare single? Det er jo mye ræl der ute da, har du ikke det? Jo, det er jo folk som viser seg til å være folk som jeg ikke burde stole på helt. Det går jo begge veier, vi skal jo mye til. Det er jo en helt annen, å gå inn i en relasjon som voksen. Ja, for det har jeg tenkt på. Jeg var single sist, da var jeg 23. Da datet man jo bare for gøy. Man tenkte jo ikke på sånn... Og jeg synes jo ikke dating er gøy engang. Men du kjenner så godt. Jeg synes det er en veldig rar setting. Da har ikke jeg gjort det der så mye da. Men jeg synes hvertfall det var dritgøy. Jeg tror ikke du hadde syntes det var så gøy hvis du skulle blitt single nå og gått på date med noen du ikke kjenner og sitte der. Hadde du det? Tror du det er litt sånn tanken på det som er høres gøy ut? Eller tror du faktisk at du koster deg liksom? Jeg tror jeg hadde, jeg synes det hadde vært litt spennende å date, fordi det har jeg gjort så veldig lite i mitt liv. Men det er jo selvfølgelig, det er jo typisk mennesker da, ikke sant? Når man er single så er alt man vil det er liksom å kjæreste hus og barn, og så når jeg sitter her med mann og hus og barn, så er det liksom kjedelig, eller? Skal man gjøre kjent noe gøy i startlivet mitt? Og så er det rart å tenke på at herregud, det er så mange mennesker der ute som drømmer om det livet jeg har. Ja, ja, ja. Du har jo det alle prøver å oppnå. Du har jo liksom nådd målet. Det er sikkert mange som bare elsker det også, men det betyr jo ikke at man bare sånn lander over natta Nå føler jeg at jeg landet litt i det. At jeg plutselig koser meg litt med å stelle i hagen, og at sønnen min hopper på trampolinen. Det er veldig sånn, fy faen, det her er voksent. Dette er egentlig ikke noe jeg har drømt om. Men jeg måtte ta meg selv og bare sånn, ok, kjæresten min klipper plenen vi bor i det store fine huset vårt på Nordstrand vi har alt vi trenger sønnen min er frisk, han står og hopper på trampolinen som jeg aldri fikk når jeg var liten så kan ikke jeg være misfornøyd med dette her det er så mange mennesker som drømmer om akkurat det livet her ja, og det at du klarer å sette pris på det nå er jo ganske stor kontrast til bare når jeg var rasist og hvordan vi snakket om det at det var kjempeskummelt å flytte ut av Oslo som jeg kaller det, helt til Nordstrand ok og bare være mer alene i den familien. Jeg kan kjenne mye på det, at sitter det huset alene, og scroller litt for mye på Instagram, og ser at folk er ute et annet sted. Det er første gang du bor utenfor Oslo sentrum. Ja, men jeg tror det er en kombinasjon. Du er født i Oslo og har bodd på Barcode etter det, og bare hatt et hus som er sånn åpent hele tiden. Ja. Og man trenger ikke å ringe på en gang, liksom. Ja. som bare er kjempefint. Og det er det jo fortsatt, det er bare lenger unna. Ja, det er bare ingen som kommer. Ingen som kan få besøk. Det er det som er nesten plikten for at, ok, hvis jeg skulle i Perm da, da må jeg faktisk sitte i det huset. At nå høres det veldig bortsomt. Sitte i det store huset på Nordsjøen alene. Ja, det er jo et kjempe luksusproblem. Men det er så illansproblem som det går an. Men å føle seg ensom er jo sånn, Det kan være det fineste huset i verden, men jeg kan fortsatt føle meg ensom. Jeg synes det er en fin ting å si det høyt, å snakke om det, fordi... Det er så mange som drømmer om det, og som tror jeg blir litt skuffet for sånn, ja, men nå har jeg jobbet så hardt for dette, og så er jeg ikke lykkelig fortsatt. Man blir ikke lykkelig av å ha et stort hus, selv om man kan være takknemlig for det, men det gjør deg ikke lykkelig. Det huset gjør deg ikke lykkelig. Men jeg vet ikke hva som gjør meg lykkelig, og det høres ut som om jeg er veldig ulykkelig, og det er jeg absolutt ikke. Jeg kjenner meg at at jeg er egentlig veldig takknemlig. Jeg vet ikke klagsetelt ord på hva det er, men det er vel en sånn typisk 30-årskrise. Man er ikke ung, man er ikke gammel. Man er litt sånn, hva skal jeg livet med meg etter jeg blir mamma, for eksempel? Ja, og litt sånn, hva nå? Nå har vi barn, nå har vi hus. Vi har liksom fått de tingene alle snakker om at man må ha. Og så sånn, hva er neste? Er vi ferdige? Åh, Gud, det er det du står på! Herregud, jeg har ikke tenkt på det før, at det går en sånn liten tomhet i meg, sånn, ok, sjekk på alt da, hva skjer nå? Men også den identitetskrisen, det er meg jeg nå etter jeg blir mamma, skal jeg bare være mamma? Hva skal jeg fortsette? Hva skjer til høsten? Hva skal jeg drive med nå? Hva skjer med den podcasten her? Hva skal jeg egentlig gjøre fremover? Skal jeg få flere barn? Vil jeg ha barn? Det er mye spørsmål. Vil du det? Jeg har en til. Hvis du får, kanskje, så kan jeg vurdere det. Nei, altså det er så mye i den pakka da, som jeg må offre. Jeg tror jeg kunne fått et barn hvis jeg bare fikk en ettåring nå. Så hadde jeg takket gledelighet til det. Og fikk vite at han var helt frisk og sånn da. Men er det også noe som holder deg hjem fordi det var litt mer komplisert med Matteo og sykdom i starten der liksom? Ja, jeg føler at jeg har blitt så... Jeg finner ikke noe annet ord for den traumatiserte gleden. Ja, det er ikke rart. Det er jo det verste man kan oppleve som mor under en fødsel, eller som foreldre under en fødsel. Jo, men det sitter jo fortsatt i kroppen, på en måte. Det er jo fortsatt sånn... Hvis jeg er på ferie med andre venner som har barn på samme alder, så... lar de, de får bare liksom bare stikke av gårde uten at de nesten ser barna, mens jeg er jo mye mer sånn reddere, som ikke jeg kjenner helt igjen med meg selv da, fordi jeg bare sånn, men herregud, de klarer seg, og det går bra, og ikke stress, og mens jeg er nok mye mer sånn passe på, og det tror jeg er en sånn litt sånn trauma, at jeg er så redd for at det skal skje noe da. Så jeg tror jeg synes at det er mye mer sånn slitsomt å være mor, fordi at jeg angster så mye og bekymrer meg så mye og det tror jeg alle mødre gjør, men jeg tror jeg liksom har en ekstra greie som gjør at jeg synes det er liksom jeg finner ikke noe annet ord enn at jeg synes det er slitsomt mye jeg har slitsomt mye da jeg tror jeg hadde takket å være gravid en gang til selv om det var helt jævlig og fødsel og på den saks skyld, men hele det året etterpå som jeg sier igjen da, det å være ensomheten å være mye hjemme og være alene om det jeg tror jeg hadde nok litt en sånn fødselsdepresjon uten at jeg kanskje skjønte at jeg hadde det da når jeg ser tilbake på det og sånn ser bilder av meg selv som bare sånn, oi der var jeg ikke meg selv. Det var den første turen som du også var med på til Marbella, da. Og vi var seks uker på ferie, og du ser at jeg smiler og har det bra på bildene, men jeg husker hva som fanns. Jeg var ikke meg selv der, altså. Du var nok i en sånn fluktmodus, føler jeg, hvor det bare handlet om å få barn til å overleve. Og da blir man jo også sånn... Man skal jo også sette seg selv litt til side. Og bare passe på noen andre. Og så vet man ikke helt hvordan man gjør det. Det er jo ikke så rart. Men merket du på meg at nå har ikke hun heldt seg selv? Ja, jeg merket det nok mer enn jeg sa også. Fordi jeg skjønte at du må være i det moduset. For å komme deg gjennom det. Jeg tror hvis du hadde tillatt deg å kjenne etter for mye... Så hadde det, du hadde ikke taklet det heller? Nei. For da hadde du knekt tammen. Ja, for det er mange som sier sånn, herregud du har taklet det så bra, jeg ser på de bildene fra der jeg er i Spanien, og du har på deg fine skjoler, og dere er på byen, og det ser ut som du har det så gøy, og jeg var jo glad, men det er et eller annet som jeg ikke klarer å beskrive sånn, Det er nesten som en sånn grått skylag, jeg husker ikke så mye fra den tiden, utenom de bildene jeg har da. Det er noe med at alle følelser, enten om det er kjærlighet, eller også de vonde følelsene, med å ha vært gjennom en så traumatisk fødsel, de følelsene var også ikke der. Måten du snakket om fødsel på etter fødselen, var også som om det var en helt vanlig ting som hadde skjedd. Og det var også sykt. Når vi besøkte dere på sykehuset, så var det liksom jeg og Malin, venninnen vår, og Håvard, gråt, men ikke du. Eller sånn, du gråt aldri. Du var liksom ikke, eller i hvert fall ikke foran oss da, men sånn... Nei, men jeg gjorde det ikke alene, eller? Nei, og det er jo veldig rart på en måte. Eller det er jo, man... kroppen har jo ulike reaksjoner på vanskelig å reagere på vanskelige ting men det er også naturlig fordi du har ikke tid til å tenke på deg selv nå du skal få denne ungen til å overleve og som faktisk nesten holdt på å dø det er jo ikke bare fordi det er en baby og så sitter du igjen enda det har gått to og et halvt år og nesten nå kan jeg få for eksempel plutselig en dag så kommer jeg på hun jeg husker ikke hvordan hun der i legen sa til meg At dere må mest sannsynlig prøve igjen. Altså han kommer til å dø på en måte. Hun huskte ikke hvordan han så ut. Men plutselig nå så kommer det på ansiktet hennes. Hun ga meg feil beskjed. Og så ble jeg sånn sinnet. I stedet for sånn, hun har jo bare prøvd å... Ja, eller det første jeg tenker er sånn, da var det jo, det er jo en påminnelse om hvor alvorlig det egentlig var. Jo, men det blir mye detaljer her, for de som vil høre hele historien, så får du heller høre siste beharveien. Så det er litt mer detaljer på hva vi egentlig snakker om her. Men jeg skulle ikke fått en beskjed om at sønnen min ikke kom til å overleve. Fordi det var det ikke snakk om. Var det ikke en lege også som sa at... Jo, det er hun legen jeg snakker om. Hun sa at vi vet ikke hva som skjer, men det er nok veldig alvorlig. Det er ikke sikkert at dere kommer til å ha et barn. Det må du forberede deg på. Og så gikk det jo mange timer før vi fikk vite at han kunne opereres, og vi fikk ordentlig sjekket bilder, hva som var galt med ham da. Og så var jo det en ting som kunne fikses, men det tok jo veldig lang tid. Og da har du en lege som sier sånn, har du fått beskjed om at han ikke kommer til å overleve? Det er ikke sant. Jeg skal fikse han, liksom. Så det er jo en som har gitt en litt for rask beskjed, da. Men hva tenkte du da du fikk den første beskjeden, da? Nei, da husker jeg at jeg tenkte veldig praktisk en sånn, ok, da prøver vi igjen. Det var det. Så du knakker ikke sammen og er sånn, herregud, nå kommer du død? Nei, det er veldig rart å tenke på nå. Hadde man fått den beskjeden nå, så hadde de bare sånn, ok, men da dør jeg altså. Dette takler ikke jeg. Men da var det veldig sånn, ok, jeg overlevde graviditet, jeg overlevde fødsel, jeg hadde jo ikke sånn forhold til ham på en måte. Men så var du jo også midt i en situasjon hvor Han hadde blitt fratatt av unneførselen, og de fant ut at han var syk der og da, og måtte bare opereres med en gang. Du er jo i en annen tilstand. Kan det hende at jeg var i sjokk da? Jeg tror det. Fordi kjæresten min sa at jeg sovna med en gang etterpå. Og da jeg leste senere tid, at det er veldig sånn... Sånn, ok! Ja, men jeg hadde det, hun kom inn på sykehuset og fortalte meg det mens jeg lå i senga der. Ok, jeg hører hva du sier, det er greit. Og hun gråter jo. Og så gikk hun ut, og så husker jeg ikke helt hva som skjedde. Men da sa jo han at du sovna i bilen, du sovna overalt. Og det er et tegn på sjokk da. Enten så går du helt manisk og skriker og sånne ting, eller så blir det for mye for kroppen, så du bare sovner da. Du blir bare kjempetrøtt. Man reagerer enten eller da. Nå kom vi inn på masse vi egentlig ikke skulle snakke om. Ja, men det er jo, jeg føler jo, ikke for å være sånn, men jeg tror du har noe som du ikke har bearbeidet der. Er du gæren masse? Ja, fordi hun på sykehuset også sa jo sånn, dette, bare så du vet, så var dette en traumatisk fødsel. Det kommer med sånn virkelighet til at du blir sånn neste gang. Neida. Du måtte jo også få beskjed om det, fordi... Du var i kategorien traumatisk fett. Og da, jeg vet ikke hvor mye oppfølging du fikk etterpå, men det virket ikke som det var... Nei, det var null. Jeg fikk jo veldig god oppfølging. Vi bodde da på sykehuset en måneds tid, og de var helt fantastiske og sånne ting. Men mens han ble operert, så hadde jeg en psykolog som var inne om. Og bare, ok, men det virker som dere takler det veldig bra. Men da er man jo fortsatt i sjokk. Ja, men jeg tenker tilbake på det, så burde jo han psykologen bare sånn... Dere er i sjokk, jeg kommer tilbake til en rutt og hører med dere da. Fordi han bare sånn, dere virker så sterke, og dere bare takler dette her så bra. Så jeg bare skriver at alt er ok. Men selvfølgelig er man det, eller man er jo sterk i den situasjonen fordi man må. Men det betyr jo ikke at man klarer å være det. Du var jo veldig sliten. Ja, men han bare skrøyta oss for at vi liksom ikke gråt, og for at vi var så praktiske og dette skrøyta. dette skal vi klare sammen, ja, men dette er kjempebra. Jeg føler sånn, nå er jo ikke jeg psykolog, han er jo det, men er det bra å ikke gråte når du får beskjed om at sønnen nesten kommer til å dø? Det kan godt hende, Bård, at han mente at vi taklet det bra, men han burde også informert om at kanskje om to år, da, så synes ikke du det her er så greit lenger. Så det synes jeg at han burde sagt at du burde snakke med en psykolog, eller vi kan på sykehuset bidra med et eller annet der, men psykolog koster penger, jeg er gjerrig, har ikke orket å ta tak i det, har vært hos noen psykologer, ikke vibe'a helt, på en måte, og ikke følt at jeg har fått så mye ut av det, og så har jeg bare vært sånn, ja, får bare håpe at tiden... leger ting da, men da er det jo sånn da kommer du gjerne opp igjen når spørsmålet er at du lar et barn til, og ja, faen skal jeg gjennom det der igjen? Ja, jeg selv henger det igjen når han leker med andre barn på stranda det er jo sånne situasjoner hvor man merker at sånn oi, det er fortsatt noe der Ja, så merker jeg at folk blir irritert på meg i stedet for å ha forståelse for det da, kjæresten min og andre blir sånn, ah, Nora, hun er så hønemor og er ekstra redd og sånn, at vet Jeg tror folk tenker sånn, nå er det så lenge siden, dette burde du komme over. Nei, jeg synes du skal gå til en psykolog. Det er ikke bare å gå til en psykolog, man må jo også finne, bruke tid på... Det er som dating, det er psykologgreiene. Du må finne en perfekt match, og det er bare så mye tid. Hva mye kostet det? 2800 kroner. Jeg følte hun bare så på klokka, noterte seg to stikkord, og var litt sånn, hvordan vil du betale? Snakket vi om de siste ti minuttene, om jeg skal ha faktura, eller om jeg skal ta alt på kort nå, og hvordan vi må avtale neste møte. Men det var bare sånn, dette kunne jo bare vært en veninne som bare hadde orket å høre på meg snakke om dette her i 40 minutter. Må jeg betale 2800 kroner for å dele dette her? Og så fikk jeg ikke noe verktøy eller noe hjelp tilbake da. Jeg vil ha noe som bare fikser Eller endelig den momenten å gjenne. Det må du bare teste. Under bookbeat.de Kunne du gått i parterapida? Eller... Jeg føler at parterapi, ordet er liksom så negativt, men å gå og snakke med noen som et par, og få noen verktøy, hjelpe med, ikke bare forstå hverandre, men å forstå seg selv i konflikter eller ulike diskusjoner. Jeg og kjæresten min kan jo reagere forskjellig, har jo ulike reaksjonsmønster i en diskusjon for eksempel. Det er jo ikke det vi snakker om som blir da krangel. Det blir jo hvordan vi håndterer hverandres reaksjoner. Og bare det er sånn, jeg skulle gjerne visst mer om min egen reaksjon på ting. Hva som er sånn, kikker inn av forsvarsmekanisme, eller jeg kan også bruke lenger tid på å ta inn ting for å vite hva jeg skal svare på. Og liksom bare sånn... Og så handler det så mye om hvordan du blir oppdratt og ting fra barndommen og hvordan du sakler... Hvordan familien krangler eller snakker om diskusjoner. Ja, eller at jeg reagerer hvis... Kjæresten min er veldig streng, for jeg hadde en veldig streng stefar, og det trigger noe i meg som gjør at jeg ikke takler å bli snakket hardt til. Så det er så mye som henger i en sånn gromst, som mange mennesker ikke tenker over sikkert. Dette er grunnen til at jeg reagerer sånn, for at du trigger et eller annet. Ja, at man føler seg angrepet, bare... av en liten kommentar på noe som ikke er ment som negativt en gang og så går jeg rett i forsvar og begynner å argumentere imot og så er kjæresten min sånn hei, dette var ikke et angrep det er veldig rart at kjæresten min også vokste opp i et hjem hvor man smalt litt med dører og skjefta litt og så sa man unnskyld etterpå og så var det greit mens jeg synes ikke det er greit du kan ikke bare si unnskyld etterpå og så var det greit det du gjorde men det er kanskje ikke den familien der det handler jo veldig om Hvordan man hadde det hjemme hos seg Da man var liten da, tror jeg da Det er det som Hvis du har hatt veldig forskjellig hvordan du hadde det hjemme Så kan det krasje litt på hvordan man snakker med andre senere da Og så er det jo alltid nye krangler som kommer opp Når man får barn og sånn da Med hvordan oppdragelse Og hvordan man skal håndtere ting Det må glede seg Ja, altså så langt så tror jeg liksom jeg og Bård er så enige. Vi reagerer veldig likt på andre mennesker og situasjoner. Men så har vi jo ikke, eller sånn, vi har jo ikke opprettet et barn sammen på en måte, så det er jo sikkert. Nei, og så har dere ikke vært sammen så lenge da. Nei. Så skal ikke jeg være pessimistisk her. Jeg er veldig bra på dere, og jeg tror dere kommer til å holde ut lenge. De første årene ser man jo liksom, så har man det jo bare fint. Og så kan man møte på utfordringer da også, men så er det jo Når vi har vært sammen i 12 år da, Å leve med et annet menneske er jo ikke lett. Du må jobbe mye mer for det når ting bare skjer naturlig. Men jeg føler jo også det er en jobb i starten på å tørre å ta opp ting som ikke skal bygge seg opp over mange år. Absolutt. Ved å bare tørre å diskutere ting tidlig. Men jeg tenkte også at jeg skulle spørre om i stedet. Det med å date når du er over 30 år. Det blir jo sikkert mye høyere krav enn det jeg hadde når jeg var 23 år. og dette er jo et menneske jeg kanskje potensielt skal få barn med bo sammen med det må jo være ganske mye sånn du skal jo ha høyere krav enn det man hadde da man var 23 jeg har jo fått høre fra singleperioden sånn, hvorfor har ikke du kjørst det har du for høy krav jeg har en veldig kresen Men man burde jo være i kresen. Jeg føler jo ikke at jeg har vært det. Jeg føler jeg har vært veldig åpen, og også på en måte blitt behandlet ganske dritt av flere. Ja, derfor sier du at du har datet mye rærd. Jeg har vært ganske tålmodig. Ja, som ikke har virket som at jeg behandlet deg så bra, da. Nei, jeg har ikke datet så mange lenge, eller skjønner, det er ikke det, men de relasjonene hvor jeg liksom virkelig prøvd, så føler jeg at jeg har blitt så skuffet. Og så skjønner jeg jo nå i etterkant at jeg hadde det jo ikke så bra fordi jeg ikke ble behandlet bra. Så den kontrasten merker jeg jo veldig fort nå, på sånn Og det må jeg også ta meg selv i når man er så vant til å bli behandlet litt dritt. Selv om der og da så oppleves det ikke som å bli behandlet skitt, for man blir jo også vant til det og aksepterer det på en sånn rar måte. Men det å være med en som aldri har noen vonde intensjoner, uansett hva han hadde sagt til meg, så så hadde han aldri sagt noe slemt eller noe negativt. Og det kan jeg også på en måte, hodet mitt kan fort gå dit da, at han misforstår å gå i forsvar på helt sånn tullete ting som ikke er negativt ment en gang. Ja, for du tror han kanskje kan skuffe deg, eller... Hva er det han egentlig mener du? Eller sånn, hodet mitt kan gå igjen som forsvarsmekanisme uten at den trenger det. Fordi jeg er så vant til det. Ja, ja. Man tar jo med seg ting fra gamle forhold selv om man prøver å la være da. Ja. Kanskje det var sånn at dette er for godt å være sant, at man blir litt sånn. Men jeg var gjest i Selma sin podcast, som jeg ikke tror har forstått litt. Og da fikk jeg møte å innstille litt også sånn, for da snakket vi om at jeg er litt dårlig på å gå all in på ting. Altså både når det gjelder karriere og kjærlighet, at jeg liksom... Kjæreste min har sagt sånn, det føltes ut for meg at du alltid har hatt en fot utenfor da. Selv om jeg egentlig ikke føler det, men jeg skjønner også hva han mener. At bare sånn å gi hele meg selv bort da. Ja, du har jo vært litt sånn på jobb også. Ja, ja, det gjelder veldig mye i livet da. At man begrenser seg selv litt også fra å utfordre seg selv kanskje, og pushe liksom... Men er det fordi at skuffelsen er større hvis det ikke går? Hun stilte meg masse spørsmål om dette, og jeg merket at jeg sleit veldig med å svare. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men det er jo sikkert noe ræl fra barndommen det her også. Sikkert noe skilsmissebarn og kjærester til pappa som kom og gikk hele tiden. En gang jeg ble glad i dem, så stakk de Stefan min som jeg levde med i mange år plutselig en dag bare var han borte og begge foreldrene har jo vært freelancere hele tiden og sikkert hatt jobber som har kommet og gått at man aldri liksom finner sånn trygghet et sted eller lander liksom i en ting og jeg mener ikke at man skal lande i en ting jeg også vil ikke det på en måte men sånn som Det er jo noen ganger du har blitt spurt om jobber, hvor du har ringt meg, og så har du fortalt om den, og så er jeg sånn, herregud, så kult! Og så er det sånn, nei, men jeg sa nei da. Og så er jeg sånn, hvorfor? Nei, jeg hadde sikkert ikke gjort det bra, jeg er ikke morsom nok for det, eller at man liksom begrenser seg selv. Og da, akkurat der så tror jeg vi er litt kontraster, for jeg kan være sånn, Ja, jeg kommer sikkert til å drite meg ut med en sammanle. Eller sånn at... Ja, for det kan til og med vært situasjonen hvor jeg tenkte sånn, men hva har du, kan du noe om det da? Nei, men det lærer jeg meg på veien. Og jeg bare sånn, å jeg er så mye sønnlig på det. Skal du være med på det programmet, er du sikker? Burde du det? Er du sikker på at du klær akkurat det da? Men så har det jo alltid gått fint, og du er et eksempel på at sånn, man får bare kaste seg ut i det, så får man lære, og så kanskje noen ganger driter man seg ut, men det husker ikke folk engang, og du lærer mye på veien da. Nei, og så tror jeg jo at du hadde overrasket seg selv eller sånn, du hadde fått det mer enn du tror. Og når du også, det har jo vært noen ganger hvor jeg har liksom vært sånn, du må gjøre, bare ring og si at du angrer. Gjør det. Og så har du gjort det, og så var det sånn, ja, det gikk jo egentlig fint. Ja. Nei, jeg er veldig redd av meg. Det er jo noe som begrenser deg. Ja, men det er en frykt for, jeg tror, jeg også kan være liksom redd for ting, ha noen frykter, men det er jo veldig forskjellig fra sånn, jeg tror dine frykter går mer på sånn, øhm, Nei, jeg kan jo kjenne meg igjen og være god nok. Men jeg tenker jo også sånn, ok, hvis noen ansetter meg til en jobb, så er det deres ansvar hvis jeg også ikke gjør det. Jeg skal jo selvfølgelig gjøre mitt beste og levere og prestere og alt sånt. Og kan jo også være litt verifiksjonist og jobbe med å legge frem meg det. Men Jeg tror for deg så kikker den frykten din litt for tidlig. Eller før du i det hele tatt har prøvd. Jeg tror det er et ord for det. Men jeg kommer ikke på det nå. Men det at du tenker at det jeg har gjort før, som er grunnen til at jeg ansetter meg, det er bare fake. Det var ikke meg, det var bare flaks. Ja, det heter... Jeg har hørt flere snakke om det. Jeg må faktisk sjekke ut. Dette er så teit, men hyggelig. Fordi kjæresten min sender meg bare sånn her melding helt ut av det blå. Er det... Nå kommer du bare til å bli irritert. Nei, det orker jeg ikke å si. Jeg bare ser noen hjerter, og jeg er så takknemlig for deg, og du gjør livet mitt bedre, og bla bla bla. Nå skulle jeg google. Imposter-syndrom heter det. Imposter-syndrom? Ok, vi trenger ikke ta med det. Det er bare for å vise, fy faen. Tenk dere, sånn nyforelsket, bare har sex hele tiden. Altså, jeg er så mye syndelig. Nei, for jeg vil bo fortsatt med venninnen min. Ja, men dere har lyst til å ligge sammen hele tiden da. Men jeg har også blitt glad i en annen type nærhet. Ja, ja, bla bla bla. Du er bare sjølvug. Ja, selvfølgelig er jeg sjølvug. Det er akkurat det jeg skal si. At det er bare sånn man har lyst på hverandre hele tiden. Det skal ikke være ingenting. Det er bare å komme borti med lillefingeren, så er du klar liksom. Ja, men det er jo litt å over... Eller sånn, jeg tror ikke man skal... måtte ha det sånn hele tiden heller. Nei, jeg husker hvertfall vi hadde det sånn. Det skulle ingenting til. Jo, ja, vi har jo det også. Men jeg kan også mye mer nå sette pris på bare liksom, ja, ligge sammen, men også bare være liksom, jeg føler vi er nære på en helt annen måte enn jeg har vært et annet menneske. Jeg kan jo være veldig sensitiv på liksom, enten folk som bruker veldig mye sånn ta på noen fysisk i en samtale og bare sånn, ja du, og så tar de på deg når de skal si navnet ditt. Men med han så er det på en måte sånn null sperrer på alt av det som er både det fysiske, men også en sånn en annen type nærhet hvor man bare føler at man er liksom et menneske. Herregud. Ja, men det er så teit. Nei, nei, det høres jo helt nydelig ut. Jeg tror mange lyttere synes enten det er fint, eller så tenker de at jeg spyr, for dette vil jeg også oppleve. Ja, men da skal man ha det som krav. Synes jeg da. Man skal jo også... Ja, det tror jeg ikke alle mennesker finner i livet. Akkurat sånn som dere har det. Men tror du det er fordi at man aksepterer også noe mindre enn det? At man... Ja, men vi har det jo helt greit. Det er ikke noe klage på. Jeg tror mest i Norge har det sånn at de synes det er helt ok. Jeg sier ikke at jeg har det sånn. Jeg er veldig... Jeg føler at jeg er veldig høy i krav, og hvis ting er litt dårlig, så blir jeg helt gæl. Men jeg tror noen bare har det veldig sånn, de nødvendigvis krangler ikke heller, de bare har det helt sånn ok og godtar det. Og så tror jeg at veldig mange er redde for å være alene. At man har vært sammen så lenge at det er vanskelig å slå opp. Og så skal man jo ikke krangle hele tiden, men det er skummelt å ikke krangle også. For det betyr jo at man enten ikke tør å si fra, eller at man ikke føler nok til å si fra, at det ikke er så viktig. viktig, liksom, føles ut som. Jeg tror mange som, når du forteller om det, at vi bare er ett menneske, og man er helt sånn oppslukt i hverandre, jeg tror det er mange som ikke har opplevd det også, måtte jeg kunne tenke på. Men kan du fortsatt i krangel tenke sånn, nei, nå skal jeg, nå skal jeg... Ja, da, jeg går inn på Finn og prøver å finne en leilighet, sånn 20 kvadrat på lønnen, det er det jeg råd til. Men, nei, han, han, også elsker jeg at han er så trygg, da. Han er sånn, nå lukker vi den penselen, og så... setter oss på sofaen og så ser vi en koselig film han vet at jeg er dramatisk og at jeg tenker det verste det er ikke sant at bare jeg tenker at jeg kommer til å dra fra han jeg tenker også at han drar fra meg det går liksom alle veier da Men jeg er jo usynlig på det jeg skal si. Jeg er usynlig på at dere er der nå. Det er veldig viktig å nyte det også. Å være nyforelsket er en fantastisk følelse. Jeg kan jo skjønne på det at det er veldig deilig å være veldig trygg på et menneske. Men herregud, den der følelsen i starten, å være nyforelsket, kanskje jeg aldri får oppleve det igjen i mitt liv. Det er jo MDMA, sikkert noe jeg har tatt av noen ganger, men det må være rus ganger tid. Det finnes jo ingen bedre følelse enn å være nyforelsket. Er du ikke enig? Jo, jeg... Du har testet mye dop. Men jeg tenker jo... Nei! Du har røyka mye harspare. Nei, jeg gjør ikke det! Jeg er jo helt enig, og så synes jeg det er litt vanskelig å si for seg at vi ikke skal ha det sånn. Det er derfor jeg blir sånn... Ja, vi har det kjempebra, men skal vi ikke ha det sånn for alltid? Jeg synes jo det er vanskelig å si for seg at vi ikke skal ha det bra. Jeg har det jo bra, jeg også. Men nå snakker jeg om den der første, hvor du er på en rosa sky. Ja, hvor man sender hverandre melding. Du snakket med han for, hva da? Halvtime siden. Og så får du en lang melding med masse hjerte. Jeg er så takknemlig for deg. Jeg får jo ikke sånne ting av kjæresten min etter 12 år. Det kan jeg ikke forvente. Men kan man ikke gjøre det da? Jo, man kan det. Kunne du sendt en melding til Håvard som var sånn, nå? Nei. Nei. Kan du gjøre det? Men da tror han at jeg har vært utro eller noe. Du kan si at jeg utfordrer deg på den. Ja, altså jeg kan jo sikkert gjøre det, men det bare kanskje faller seg ikke like naturlig, fordi man Han er ikke en top of mind på meg hele tiden. Han bare er der, på en måte. Som også er en veldig fin følelse, en sånn trygghet. Men det høres meg veldig negativt til det som er nå. Det er bare at jeg synes det er veldig deilig å nyte der hvor dere er nå. Men jeg fikk et tips fra Nina Brockmann, som har skrevet, hun er lege og forfatter, skrevet Gleden med kjeden, som sa at hvis man... Det er jo noen som fant det... sliter med sexlyst av enten så er det noe praktisk eller psykisk eller noe som er vondt eller noe annet men hvis det er noe mer i relasjon som kan være vanskelig så sa han at hennes beste tips er ikke bare gjør det så blir det digg men å si sånn de to neste måtene nå så får ikke vi lov å ligge sammen ja som skaper enten en spenning eller fordi noe ulovlig er spennende på en måte men også sånn, det er ikke en forventning der man gjør ikke tjeneste til hverandre basert på å liksom, ja jeg kan ta ut davpostmaskinen hvis du gjør meg blå og sånn liksom Det forsvinner, og så er det noe med, hvis man stryker hverandre litt på låret, så betyr det ikke at man skal ligge sammen, men det skaper en annen type nærhet. Det er sant, det var et godt tips. Jeg har glemt å introdusere deg. Bahare har en podd som heter Høvla. Vi snakker om sex. Det har du kanskje skjønt nå. Men vi må jo snakke om, vi begynner jo å bli eldre, Bahare. Har du noe press på, hvor lenge føler du til at det, Hvor mange år har du på deg før du må vurdere å få barn? Hvor mange år må du vente på å bli gravid, mener du? Ja, men føler du deg eldre? Altså, du har akkurat tatt bursdag. Ja, jeg ble 33. Det er jo ikke gammelt. Jeg føler jo at det begynner å bli gammelt med tanke på at jeg har ikke vendt i ti år med å få barn. Nei. Jeg skulle ønske det ikke var så... nærme en alder hvor det er sånn nå eller aldri. Ja, hvertfall sånn, skal man ha ett barn så er det jo, så har du ganske god tid. Men det er jo noen mennesker som er sånn Enten så dropper jeg på barn, eller så må jeg få flere barn. Jeg vil ikke bare ha ett. Jeg kunne sett for meg å ha ett eller to. Men det er jo noe med tanken på å ha en gjeng, og noen å komme hjem til. Bare vi har en hund nå, så blir det jo litt familie bare av det. Og hvis hunden ikke er der, så er det jo noe som mangler. Men hvis du skal ha flere barn, så må du jo starte nå. Ja, men å starte og gå inn for det nå, virker også sånn, oi, wow, vi har jo, ikke fordi vår relasjon er noe usikker. Men hvor lenge har dere vært sammen nå da? Fem måneder. Fem måneder, ja, det er litt illiterat. Eller sånn, vi begynte jo å henge sånn, Typ hver dag fra oktober. Det virker som det er så rart, fordi nå er det sånn, å snakke om livet før han, er på en måte sånn, føler jeg snakker om et annet menneske, for det er så naturlig at han er en del av livet. Men det er også rart å tenke på, jeg føler at han bare alltid har vært der nå, så det er også rart å tenke på sånn, vi har ikke vært på ferie i utlandet sammen engang. Det er så mange ting vi ikke har gjort. Ja. Så jeg har bare lyst til at vi skal oppleve masse vi to, og bruke et år eller to på det, før man begynner å tenke på noe annet. Det må du bare teste. Under bookbeat.de Nå er det sikkert bare jeg som er veldig ærlig, men føler du litt press på det? At folk er sånn, ja, da er det bare å sette i gang og få barn. Du har den biologiske klokka, den kan man ikke bli krenket av. Jeg føler jeg får flere spørsmål om det, men ikke sånn, ikke at jeg spør på den måten, men at jeg får flere spørsmål fra å ha vært single til å være i et forhold som, ja, norske vil mer sånn, vil han ha barn, vil du ha barn, at det er mye mer spørsmål om barn. Men, og hadde det skjedd nå, så tror jeg liksom begge hadde vært litt sånn, ok, Vi får kanskje vurdere det. Som tidligere så hadde det vært sånn, nei nei, vi vurderer ikke det engang. Men hvorfor tror du sånn at mange mennesker som egentlig har det fint og gøy og gjør masse, vil liksom ha barn? Hvis du skjønner spørsmålet mitt. Hvorfor lander det på at mange som har dette spennende livet som du har da, masse gøy med karriere og reise og fest og alt det der, Hvorfor blir det til at... Hvorfor vil jeg ha barn? Ja, men skjønner du hvor jeg vil? Ja, men så er det jo sånn... Jeg merker jo allerede at jeg er litt mettet på sånn... For eksempel i bransjen så er det mye eventer, mye fester, alkohol og liksom... De tingene er ikke så viktige lenger. Men var det litt overkompensering den perioden hvor du var veldig mye ute? Var det litt sånn fordi du var single, og man ikke har kjæreste, man ikke har barn, at man liksom må fylle? Da kan du ha veldig mye tid da. Det er jo fortsatt, enten så er du, det er ikke din, du var jo veldig sånn, du måtte være hjemme. Mange venner var liksom enten sånn på vei til å få barn, eller ble single. Og da tror jeg liksom jeg bare heiver meg på det, og så er jeg jo veldig dårlig på å være alene. Så da blir jeg liksom værende i det, og så har jeg jo det jo hyggelig, men jeg merker jo at jeg er veldig mettet på det nå. Jeg har ikke behov for å dra ut hver helg og Være på narsj og liksom utdeling. Ja, jeg har jo hatt et kjempegøy liv og har jo det. Men jeg setter mye større pris på liksom bare være meg og Bård og Otis hunden hjemme en helg. Men jeg føler jo mange, altså jeg lurer på sånn Nora, 36 år, uten barn. Jeg hadde jo sikkert begynt med sånn sjuk diet, da. Bare spist kjøtt, eller løpt et maraton, eller jeg føler jo at mange, hvis de er like gamle som meg, rundt 36 år, uten barn, uten mann, så begynner man jo på et eller annet annet prosjekt, hvis du skjønner. At man fyller kanskje en liten, kaller det en tomhet, da. Eller sånn, det blir jo mye tid hvis du ikke har barn, og ikke har kjempelyst til å dra på alle middager og fester, og liksom, så er det jo sånn, ok, du er på jobb, og så... er det jo noe med sånn vi er jo begge mennesker som trenger liksom også sånn kreativt ja, men jeg tror det gjelder alle mennesker barn er jo veldig sånn prosjekt Ja, og at da begynner man å finne et annet prosjekt, og kanskje litt ekstremt. Jeg føler i hvert fall, kanskje det er bare algoritmene mine, men da føler jeg liksom de bekjente jeg har, de begynner med et eller annet syke prosjekter hvis man ikke får barn. Er det en overkomplansering, eller er det bare at man har den tiden? Hva hadde jeg begynt med? Jeg tror det med å føle at man får mer lyst på barn og sånn, er jo sånn, man har ikke lyst på å fylle av lenger. Nå bruker jeg bare å fylle av som et ord på å beskrive den type gøy som er sånn... Være ute, da. Ja, eller bare gjøre masse sosiale ting hele tiden. Jeg merker jo at jeg fortere blir... Jeg er jo en person som veldig... ha veldig mye stort sosialt batteri men jeg merker jo at det er mindre nå enn bare for noen år siden eller i fjor liksom åpner jo plass for et barn eller sånn tid til familie eller tid til å prøventere noe annet men hvis jeg gjør noe sosialt hver dag etter jobb så blir jeg jo sliten, det ble jeg jo ikke før så det er jo også noe som ser med sånn men er det med alder eller har du fått deg kjæreste? Det er sikkert begge da Jeg har jo lyst til å henge med han Vi kan dra ut på byen og bare ha det sykt gøy vi to Så det er jo noe med sånn Du finner et menneske som du har lyst til å henge med hele tiden Men som du også kan slappe av med hjemme Man velter meg også da Ja, men det som også skjer når man Du er så redd for at Bård skal ta din plass Ja, selvfølgelig Det er akkurat samme reaksjon du hadde når du så at jeg var gravid. Så er det sånn, å nei, nå må jeg få meg kjæreste. Men du har kjæreste og barn. Jeg var single. Ja, ja. Altså, jeg skjønner det dritgott. Jeg hadde fått helt panikk hvis jeg var single og du hadde fått barn først. Så jeg har full forståelse for det. Men hvis du hadde vært single, jeg hadde kjæreste og barn, og du fikk kjæreste nå da, og jeg hadde sett på det som trussel, eller ikke trussel, men at jeg hadde blitt sånn, hallo, og jeg kjenner liksom... Ja, jeg føler jo også at jeg kan si at jeg har prøvd å være god på... å prioritere deg mye da at jeg alltid har liksom villet at du skal være der og ville ha et åpent hus at du skal komme og at du skal føle deg utenfor da så det har jeg prøvd å være veldig bevisst på så det har vært vanskeligere selvfølgelig når man får barn men det å bare ha kjæreste som jeg alltid har hatt så føler jeg at jeg liksom ofte prioriterer deg overfor han også ja Men selvfølgelig når man er nyforelsket så er det vanskelig å prioritere noe annet. Det har jeg veldig forstått. Så tuller jeg litt med at hva med meg? Jeg pleier å være pluss en. Hva skjer nå? Jeg blir ikke invitert på alle de kule eventene. Jeg skal være pluss en. Jeg tenkte på at vi snakket om det der å bli eldre. At du sendte meg en sånn der meme hvor det var sånn som var så sjukt on point. Hva var det for noe? Det var noe sånn, man føler seg som 23 helt til du faktisk snakker med en som er 73 da. Da føler jeg seg som 43. Ja. Og det er jo veldig sant. Og etter jeg ble mamma og drar på byen, så er det sånn, er jeg hun der jeg? Åh, nå er mor på byen, nå er jeg full! Skjønner du hva jeg mener? Og jeg har ikke lyst til å være sånn, men jeg har jo sett litt sånn på andre, sånn, åh, nå er mor på byen, ja, nå er kidset borte, og nå skal mor bli full! At det er nesten litt sånn harri, skjønner du hva jeg mener? Men samtidig sånn, hva faen, jeg kan ikke slutte å gå på byen, fordi at andre kids synes at jeg er harri. Nei, men det handler jo om, kanskje liksom, stedene man er på. Det er jo kanskje større avstand mellom periodene vi er ute sånn ordentlig nå. At det blir sånn, oi, jeg kan ikke huske at det var så ungt her. Nei, det er vi som har blitt gamle. Men at man kan Kanskje finne noen andre type steder som ikke er... For jeg synes ikke det er gøy å feste med så unge lenger. Hvis vi skal ut nå, så føler man seg jo bare gammel. Men det er ikke så stort... Nei. Og det er jo fint da. Hvertfall ikke hvis alle rundt deg er 23. Jeg fikk plutselig en sånn der åpenbaring at jeg begynner å bli eldre, for jeg er jo hypokonder ennå. Så jeg drar til lege hver tredje måned, cirka. Og så tør jeg ikke å dra til fastlege min, for jeg har vært der så mye. Så da dro jeg til en privatlege da. Og så sier jeg sånn, jeg tror kanskje jeg har hjerteinfarkt. Og så sier hun sånn, sitter med PC. Sa du det? Ja, ja. Hvorfor har du det da? Nei. Nei, fordi hjertet mitt, det er angst og stress og sånn, men så liksom bare sånn, ja, det er noe med hjertet mitt, og jeg prøvde å forklare henne, og så sitter hun bare sånn, ja, men herregud, du er liksom, det er sikkert bare angst og stress, og du er jo ung, det er ikke sånn at du plutselig får hjerteinfarkt, for du er jo... Skal vi se. Vet du hva, jeg tror vi kanskje tar noen tester på deg. Og så bare sånn, åja. Så det hjerteinfarket kan faktisk være hjerteinfark og ikke angst da. Som det alltid har vært på en måte. Jeg har alltid bare hatt hjerteinfark. Ja, men jeg har alltid hatt hjerteinfark, men så har det vært angst. Men nå er man i den alderen at faktisk hjerteinfarket kan være hjerteinfark. At hun liksom bare sånn, ja men se på deg da, du er jo så ung og... Vi tar noen tester, bare for å være sikre. Sånn gamle menneskesykdommer som man bare hører om, ja, men det var en voksen, godt voksen. Jo, men når man begynner å nærme seg 40, så kan faktisk noen av de sykdommene som man har vært i hypochondri i så mange år, de kan faktisk være da. Vi har kommet til den alderen, eller jeg har kommet til den alderen. Jeg betalte 850 kroner for å ta en blodprøve for å sjekke om jeg faktisk er i et hjertinfarkt akkurat nå. Det finnes en sånn blodprøve du kan ta, sånn, kan hende at du på en måte, at du føler i kroppen at du er på vei til et hjerteinfarkt, da. Vil du ta en sånn test? Jeg bare sånn, ja, ja, kjør på. Ja, det koster 850 kroner. Ja, det er det verdt. Hun bare, ja, det er kanskje det, sånn, du kan få sove godt i natt, da. Så sitter jeg på venterommet, og sånn, jeg vet jo hva svaret er. Bare må sjekke, liksom. Jeg trodde det skulle gi seg, for mange sier sånn, når du får barn, så gir det hypokondegreiene seg, du bare fører over til barnet. Men jeg synes det er verre enn noensinne. Ja. Men så tror du det også da igjen henger sammen med sånn, du har jo faktisk opplevd at barnet blir syk. De fleste mødre heldigvis blir jo bare redde for at det skal skje noe med barnet, og så har det faktisk skjedd noe. Så det blir jo den frykten reell. Det er sånn. Og kan smitte over på deg den Jeg er sikker på at den blir så mye mindre hos deg selv da, egentlig. Nei, det er ikke psykologen med her inn. Sikkert fordi jeg bare egentlig aldri har opplevd noe sykdom i ... i livet, og så at man det er tatt for gitt, hvertfall at man får et frisk barn, det er tatt veldig for gitt. Ja, det var jo aldri det vi snakket om i noen av, hverken episoden eller samtalen vi hadde sammen. Nei, jeg skjønte jo aldri, jeg dissa jo folk som sa sånn, det er så kjedelig svar når jeg spør, vil du ha en gutt eller en jente, og de svar sånn, så lenge barnet er frisk, så var jeg sånn, Jesus, for et kjedelig svar. Og nå hadde jo jeg svart akkurat det samme. Jeg hadde jo ikke vært sånn, nei, jeg driter i hvilken skjønn det blir. Jeg har ingen preferanse, liksom, helt ærlig. Du vil en klan jente. Nei, Nei, vet du hva? Jeg hadde blitt like glad i henne. Ja, for det er sant. Du var jo veldig sånn, jeg ville ha en jente før. Ja. Mens nå har du ikke noe å si. Nei, jeg har faktisk ingenting å si. Men tenk på det også, vi snakket om det, at vi har... Vi har vært litt sure på mødrene våre, som har gitt oss litt frykter. Jeg er veldig bekymret og blir fort redd for ting. For eksempel, moren din er livredd for vann. Som har gjort at du er livredd for vann. Når jeg sier det til henne, så er hun sånn, nei herregud, det er ikke meg, det er du som er redd. Jo, men det kommer jo av at sikkert når du var i nærheten av vann, når du var liten, så var det sånn. Ja, fordi hun er jo oppvokst i en raden hvor liksom, eller sånn, hun kan jo ikke svømme selv, så hun kunne ikke redde meg da jeg var liten, og hvis jeg havna ute i vann, liksom. Så det handler jo bare om at hun ikke kunne redde deg, men hun ga jo en frykt til deg. Og det har jeg også tenkt på mye sånn, at mine foreldre også var veldig sånn, ok, hvis jeg ikke ville bade eller ikke ville hoppe fra den, så var det sånn, ok, men hvis ikke du tør, så gjør du ikke det. Jeg tror jeg har lyst til å prøve å være litt hardere på det, at sånn, ja, men prøv å pushe deg selv, prøv å overgå. For at jeg har liksom bare tillatt meg sånn, nei, det vil jeg ikke, eller jeg er redd, og så fikk jeg lov til å ikke gjøre det. Som har gjort at jeg bare liksom, Jeg er veldig i komfortzonen som voksen. Jeg vil aldri yple på å være i komfortzonen. Jeg kommer til å tro og håpe at jeg er så motsatt av det. Hvis jeg hostet, så var mamma sånn «Vil du være hjemme fra skolen i dag? Er du litt kikk? Du må ikke pushe deg selv for hardt». Hun sendte meg en meme som var veldig rart, det første gang mamma har gjort. Som var sånn... Sånn der, ikke jobb for hardt. Ikke slit deg ut, og du må slappe av. Egentlig det omvendte av mange millennialsforeldre, føler jeg. Ja, hun har jo noen krav som jeg... gjøre hva jeg vil med men også du kunne huske du fikk deg en motorsykkel og du kunne ikke si det til moren din kanskje jeg røper deg her i en podcast nå nei, nå vet hun det det var etter du solgte den eller det ble stjert jeg sa at det var kjæresten din sin når hun så meg på noen bilder Ja, ok. Så blir hun da vært så redd, da. Ja, for da begynner jo jeg å gjøre noe jeg ikke vil, og snakke ikke sant til henne, fordi jeg vet at hun kommer til å sitte oppe på natta og bekymre seg. Ja, men det er jo... Det er interessant det man taler seg. Jeg kommer til å holde opp og si, dytte barna mitt ut i vannet og være sånn, du skal lære deg å hoppe ut i vannet og klare det. Fordi jeg aldri turte det selv, og fikk ikke lov til det selv. Nei, jeg er i hvert fall kin på å pushe barna mine litt mer enn det foreldrene mine gjør da. At det var sånn, jeg vil ikke på noen fritidsaktiviteter eller noe lagsport, og så var det bare sånn, ok. chill, da slipper vi å dra på håndballtrening og fotballtrening, men det er jo viktig da, å lære seg det å være i lag og med andre mennesker, og det å tape og vite hvordan det er å tape en kamp ja, og du hadde jo ikke søsken heller nei, så jeg synes det er så rart sånn Det er derfor du ikke har, du har ikke så, du har ikke null av det, men du har ikke så stort konkurransinstinkt. Jeg har jo egentlig ikke noe. Nei. Og det er jo fordi jeg ikke har vært det. Det gir jo veldig mening når vi snakker om det nå, sånn du har ikke søsken, du har ikke gått på noe, sånn hvertfall ikke noe konkurransedrevet. Nei, null, aldri noe lagsport, ingenting. Nei, så du har jo på en måte ikke blitt pushet på å konkurrere i noe. Ja. Det har også gjort at jeg er jævlig pysete da, i voksne alder, ikke har noen talenter innenfor noen ting. Jeg har sånn sportslige ting, det er liksom null. Jeg har aldri trent, fordi jeg aldri har vært vant til å bevege kroppen min så mye når jeg var yngre og sånn. Nei, men du er veldig kreativ da. Jo da, og har hatt kreative foreldre, men kunne jo liksom pushe meg til å ha vært litt normal, eller? Altså sånn. Bobbs, vi må avslutte. Vi kunne sikkert snakket en tid til vi. Jeg vet ikke hvor lenge vi har pratet. Jeg kommer tilbake sikkert. Du gjør nok sikkert det. Det er bra. Veldig hyggelig å prate, Bobbs. Hyggelig å se deg igjen. Jeg har ikke sett deg like mye lenger. Takk igjen, Bobbs. Vi snakkes sikkert snart. Ha det. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!