‹ Tilbake till podcasts ‹ Er det noe liv?

4/13/2026

Tiril Sjåstad Christiansen - “livet er lettere med 3 enn med 1 barn”

Tiril Sjåstad Christiansen deler om overgangen fra toppidrett til gårdsdrift og livet med tre barn. Hun snakker om viktigheten av å være allsidig, selvhjulpen, mental trening, og ønsket om å leve et mer fysisk og ekte liv, tett på natur og dyr, for å produsere egen mat og oppdra barna nærmere røttene.

00:00

Podcasten diskuterer identitet knyttet til navn og parforhold, samt utfordringer med bryllup etter korona.

02:54

Podcasten diskuterer overgangene fra å være idrettsutøver til foreldrerollen og betydningen av å gi barn allsidige erfaringer i livet.

12:52

I dette segmentet diskuterer de balansen mellom familieliv, selvpleie og mental trening for å håndtere livets utfordringer.

19:17

Å bryte vaner er vanskelig, men mentaltrening kan gi verktøy for endringer og selvoppdagelse.

25:03

Familien ønsker å bli mer selvforsynte, dyrke mat sammen, og lære barna om matproduksjon og respekt for maten.

Transkript

Nämnd i episoden

Tiril Sjåstad Christiansen

Tidligere toppidrettsutøver i freeski, programleder, nå gårdsdriver og mor til tre. Hovedperson i samtalen.

Simpel

Selskapet som produserer podcasten 'Er det noe liv?'.

TUI

Reisebyrå som sponser podcasten, tilbyr fleksible reiser for familier, par eller alene.

Lauritsen

Etternavnet Tiril vurderer å ta etter ekteskap, partnerens etternavn.

Korona

Pandemi som utsatte Tirils bryllup og påvirket overgangen fra idrett til småbarnsliv.

Farmen Kjendis

Reality-TV-program Tiril deltok i, som ledet til programlederjobb. Hun vant Farmen Kjendis.

Slopestyle

Freeski-gren Tiril var olympisk mester i, kjennetegnes av triks på rekkverk og hopp.

Freeski

Samlebegrep for alpine skigrener som slopestyle og big air, som Tiril drev med.

Big Air

Freeski-gren fokusert på store hopp og triks i luften.

Grimstad

Byen Tiril og familien bor i, beskrevet som en mindre plass sammenlignet med Oslo.

Oslo

Hovedstaden, brukt som kontrast til Grimstad når det gjelder by- vs. bygdeliv.

Småbruk

Gårdseiendom Tiril og familien har kjøpt, med drøm om selvforsyning og et mer naturlig liv.

Stian

Tirils samboer og far til barna, fortsetter i sin jobb mens Tiril er i permisjon.

Mentaltrener

Profesjon som hjelper med mentale teknikker og strategier for å forbedre ytelse og håndtere utfordringer.

Psykolog

Profesjon som behandler psykiske lidelser; kontrast til mentaltrenerens mer forebyggende rolle.

TV

Underholdningsmedium, brukt som eksempel på passiv tidsfordriv som kan hindre restitusjon.

Sosiale medier

Plattform Tiril bruker til å dele sin reise med småbruket og for å holde kontakt med venner.

Høner

Dyr Tiril og familien planlegger å ha på småbruket som et første steg mot selvforsyning.

Gris

Dyr Tiril og familien ønsker å ha for kjøttproduksjon, med fokus på selvforsyning.

Alpaka

Dyr Tiril og familien drømmer om å ha på småbruket.

Deltagare

Gjest

Tiril Sjåstad Christiansen

Vert

Ukjent

Sponsorer

TUI

Poäng

Jeg tviholder på det navnet litt til. Jeg skulle jo vært gift for fem år siden, og så ble det jo ikke bryllup på grunn av korona.

En personlig betraktning om å holde på sin identitet og uforutsette livshendelser.

Det å reise verden rundt og tenke på seg selv og være idrettsutøver og leve livet, liksom. Og så... skulle ta vare på et lite menneske. Og det var jo på en måte alt med korona som skjedde det året, så ble det liksom så mange omveltninger samtidig.

En ærlig beskrivelse av den store overgangen fra et selvsentrert idrettsliv til morskap.

Jeg tror jeg hadde løyet hvis jeg hadde sagt nei [til at barna skulle bli idrettsutøvere]. Selv om det ikke er et klart ja.

En sannferdig innrømmelse fra en tidligere eliteutøver om forventninger til egne barn.

Vi er så 'far off' da fra hva vi egentlig er ment til å gjøre føler jeg, eller hvordan man levde før som jeg tror oppriktig er en mer riktig måte å leve på.

En kritisk refleksjon over moderne livsstil sammenlignet med tidligere generasjoners levemåte.

Jeg tror vi kan kontrollere hjernen vår mer enn det vi tror, men det er noe som må trenes og øves på og jobbes med da.

En sterk uttalelse om mental trening og selvbeherskelse.

Alle skulle ha hatt en mentaltrener.

En tydelig anbefaling basert på personlig erfaring med mental trening.

Tenk så gøy da, å sitte når du er 80 og 90 og bare tenke på alt det gøye du har hoppet på og sagt ja til og tørt å prøve.

En inspirerende tanke om å omfavne nye muligheter og ikke frykte endring.

Jeg merket vi var mye mer 'negde' på hverandre etter barn nummer en enn det vi er med barn tre. Det høres jo veldig rart ut, egentlig.

En kontraintuitiv observasjon om pardynamikken etter å ha fått flere barn.

Jeg er en god venn når jeg er sammen med folk. Og bortsett fra det så er jeg ræva.

En humoristisk og selverkjennende beskrivelse av egen sosiale stil.

Påståenden

De beste [freeski-utøverne] er jo under 25. Ja, det er sykt.

En bemerkelsesverdig observasjon om aldersgrensen for toppnivå i freeski.

Skimiljøet og sånt. Men der var det mye festing faktisk. Ja, det var mye festing.

En overraskende påstand om festkultur i et toppidrettsmiljø, i kontrast til den typiske disiplinen.

Så jeg har jo et novemberbarn. Første til det er jo bare håpløst. De blir jo ikke gode før de er oppe i 20 år.

En kontroversiell, men humoristisk, påstand om betydningen av fødselsmåned for idrettskarriere, spesielt for tidlig suksess.

Vi blir jo mer deprimerte og får jo dårligere mentalhelse fordi vi sitter mer stille. Fordi vi er mer på skjerm. Vi gjør oss selv vondt på en måte.

En kritisk analyse av den negative innvirkningen av moderne, stillesittende livsstil og skjermbruk på mental helse.

Vi er jo bare et saueflokk som alle bare gjør det samme fordi samfunnet er sånn. Så jeg tror det er den største grunnen til at folk ikke tør å tre ut av ting er fordi det er så satt.

En skarp kritikk av konformitet og mangel på vilje til å bryte ut av sosiale normer.

Hvorfor satser man ikke enda mer på bygdene og vil at folk heller skal bo der? Vi så jo korona at det helt fint gikk an å ikke nødvendigvis jobbe i kjernen.

En oppfordring til å revurdere urbanisering og fremme bosetting i distriktene, med henvisning til erfaringer fra pandemien.

Lignende

Laddar

Du hører på en podcast produsert av Simpel.

Eller...

Endelig den moment geniessen. Bare å forstå verden med TUI. Med TUI reiser du sånn du vil. Som familie, til to eller bare alene. Fleksibel, sikker og alltid med det gode følelsen at noen er der når det kommer til det. Gestalt med TUI ulaft helt på dine ønsker. Hverandre i reisebyrået på tui.com og i appen.

Er det liv her? Ja, her er livet dødt.

Er det noe liv, Tiril Sjåstad Kristiansen? Her er det alltid liv. Bruker du alltid mellomnavn også, eller sier du Tiril Kristiansen? Sjåstad Kristiansen, til jeg blir gift. Ja, ikke sant? Og hva skal du hete da? Sjåstad Lauritsen. Ja, du står opp med en skeptisk etikett. Du liker det ikke? Jeg liker noen å bytte navn, da.

Nei, med mindre det er et veldig kult navn. Ja, altså jeg liker navnene, og jeg har jo veldig lyst til at vi alle skal hete det samme, men det er jo identiteten din da. Lauritsen er jo litt en kjendisnavn da. Ja, men det er liksom ikke min identitet, hvis du skjønner. Og jeg vokste opp som Sjåstad Kristiansen. Jeg og broren min, vi er liksom en sånn, vi er Sjåstad Kristiansen.

Nå tviholder jeg. Jeg skulle jo vært gift for fem år siden, og så ble det jo ikke bryllup på grunn av korona. Så nå bare tviholder jeg på det navnet litt til. Det er mange bryllup som skulle vært i korona, og så ble det ikke noe. Og så fikk man barn i stedet for, og så bare går årene. Ja, det er så mye mas om det der. Nå skal du ikke gifte deg snart. Når blir det bryllup? Jeg vet ikke. Det blir når det blir. Herregud for et mas. Å få lov av at vi har tre barn er topp det. Ja.

Ja, det kan være i ti år til det. Ja, mammaen din har i hvert fall lovet å...

Det var i hvert fall 30 år. Og har du det? Fikk aldri riftet seg det, eller? Er det ikke noe aktuelt å bare gå til rådhuset og få det signert? Er det ikke det som er viktig? Nå begynner vi å vurdere det. Nå har det tatt så lang tid at nå er det sånn... Det er det det ender opp med. Skal vi kanskje bare gjøre det? Da vil jeg gjøre det superlokig. Da skal vi ikke ha noe fest etterpå. Vi skal ikke ha noe middag. Noen ting.

Bare få gjort det signert, slik at vi kan hete det samme og bli gift, liksom.

Men der er han litt uenig da. Da vil han liksom, nei, vi må jo ha en middag og familie og liksom. Men jeg vil ikke ha en følelse at jeg er bryllup, for det har jeg lyst til å ha, liksom skikkelig bryllup. Ja, du har det. Jeg elsker jo planlegge og lage fest og stemning. Jeg kunne vært sånn event, jobbe i eventbransjen, jeg synes det er så gøy. Ja, ok. Ja. Nei, for du har tre ganske små barna. Ja. Du fikk jo siste i fjor. Ja.

Ja. 2025? Det er godt i ett. Når du først satt i gang, så ville du bare fortsette? Ja, og så var det den å gå fra... Jeg synes fra å ikke ha barn til å gå til barn, eller få barn, var den største overgangen for min del. Det å reise verden rundt og tenke på seg selv og være idrettsutøver og leve livet, liksom. Og så...

skulle ta vare på et litt menneske. Og det var jo på en måte alt med korona som skjedde det året, så ble det liksom

Det var så mange omveltninger samtidig. Og vi flyttet, og vi renoverte, og da fødte der, og flyttet mange ganger. Det var så mange ting. Totalt pakket var en veldig stor omveltning, og plutselig ble vi bare gravide veldig fort igjen. Jeg glemte å introdusere akkurat hva du har gjort, for du har jo drevet med en kjul, kul idrett. Jo, takk. Slopestyle. Du har vært olympisk mester i toppalpin, slopestyle.

Ja, altså vi kaller det bare freeski. Det er tusen navn, men freeski drev jeg med. Både slope style og big air. Når jeg skal forklare det til folk som ikke har

Eller vet så mye om sporten Som er noobs Eller som jeg prøver å forklare ungene mine De skjønner ikke nødvendigvis hva en rail betyr Så er det sånn på god gammeldags norsk Så sier man å kjøre på et rekkverk Hoppe opp og gjøre triks på et rekkverk Eller hoppe opp og gjøre triks da på et hopp Det er det jeg drar med Jeg har alltid stått på snowboard da Men jeg har alltid vært så usynlig på både skijentene Og snowboardjentene som tørte å rail og hoppe

Og jeg har prøvd, og det er bare, jeg må bare innse at det bare er ikke noe for meg. Jeg har funnet meg en gutt som holder på litt med meg, og det får være nok, tenker jeg. Ja, men det er aldri for sent. Jo, det er det. Jeg planlegger min debut igjen, når han minste blir bare litt større, sånn at jeg kommer enda litt mer i bakken. Så skal jeg bytte ut nå, og har jo carving ski i bakken. Nå har jeg liksom gått over til det. Ja.

Så skal jeg tilbake til Twin Tip For nå har liksom ungene De to eldste begynt å kjøre ganske mye Og nå er han på tre Han vil rail og hoppe Og han synes det er helt flott Det ligger i blodet Vi har jo vært tilbake og sett sånne små barn Sånne gære foreldre Du er en av de Men du har jo faktisk kontroll Ja

Og så er det, så tenker jeg det er sånn på barnas premisser da, hvis de har lyst, så er det sånn, han faller jo hele tiden, han synes han har leobare, han synes det er dritgøy. Ja. Hvis han har lyst til å kjøre rail, så slipper han på railen, ja, får han jo bare prøve da. Ja, ja. Så faller han, så faller han liksom. Men begynte du også når du var i treårsalderen? Ja. Ja. Vi har stått på ski så lenge jeg kan huske. Jeg har hatt foreldre som har vært veldig glad i ski, bestforeldre. Ja, ok. Ja.

Gikk jo da barnehage i et skianlegg. Man må liksom ha flaks og ha foreldre som man pusher deg litt på. Jeg var sikkert ikke bakken før jeg var 19, følte jeg. Jeg måtte liksom finne ut av det selv. Skikkelig byente, og da...

Du sier det aldri er for sent, og det er det sikkert ikke, men jeg følte jo litt når man begynte så sent at de andre lå så veldig langt foran meg, hvis du skjønner. Så jeg har tenkt veldig på sånn, nå har jeg kjøpt snåbål til sønnen min på to år. Åh, brytelig. At man bare sånn, ok, vi må bare begynne tidlig, sånn at man blir vant med det å falle. For jeg var veldig redd for å falle, både fordi jeg synes det var flaut, og fordi jeg synes det var vondt. Men når man faller mye når man er barn, så blir man kanskje bare mer vant til det. Ja, og så tror jeg du bare får en ekstra

en helt annen følelse da, ved å begynne med det som barn enn som voksen, for det første du tenker jo ikke over konsekvens, altså mange av de tingene når du er barn som gjør at du liksom får det litt sånn naturlig inn da, enn å begynne med det når du er bare fem for eksempel jeg ser jo kjempestor forskjell på femåringen og treåringen min på konsekvenstenking og rettsil og liksom alt sånn

Og hun er jo også ganske liten, fem liksom Ja, når er det de begynner med å skjønne det da? Det er vel mellom tre og fem et sted da Ja, så skjønner de at det har de slått seg for å gjøre litt vondt Ja, hun er sånn som sier au før hun faller Ja Hun forbereder seg liksom Ja, ikke sant Og det er sånn, det er kobi å se på i bakket noen ganger Hvis du ser henne holde på å falle så bare au Og så legger hun seg ned Så faller hun da Og så innser hun sånn Å nei, det var ikke så vondt Nei Men jeg kan nesten gjøre det samme igjen altså Jeg forstår henne da

For du er i hvert fall ikke sånn som blir bekymret at de er redde for at de skal ta for store hopp og sånn? Nei, og så føler jeg sånn, det er heldigvis da, i hvert fall hun femåringen, hun er ikke sånn gæren liksom. Nei, men du var sikkert det? Nei, jeg var ikke det heller. Men har du vært sånn at nå gidder jeg ikke mer, for nå har det mye skader? Ja, motivasjonen dalte, og kroppen var bare sliten og...

Ja, pratet med lege om at det kanskje ikke var så lurt å fortsette på det nivået lenger. Og så kom korona, så ble jeg gravid, og så var det mange naturlige ting som gjorde at jeg... Ja, så det var klassikk, det var idrettsøver som ble gravid, og så legger man litt på is. Og så er jo den idrett du driver med i ung alder, det er veldig få som er...

Mellom 25 og 35 på en måte på toppnivå. De beste er jo under 25. Ja, det er sykt. Så det er jo helt vilt. Jeg var på toppen i karrieren mellom 2013 og 2016. Jeg tenkte så ung du var da. Og drev så dedikert med det da. Mens de andre kanskje var ute og festa. Ja, festa vi også da. Ja, skimiljøet og sånt. Men der var det mye festing faktisk. Ja, det var mye festing. Ja.

Dere var ikke en del av en idrettsgren som på en måte, jeg skal ha ti timer søvn og ikke drikke og alt sånt der, men dere var litt mer gærne, var det ikke det? Jo, det vil jeg si. Hvor gammel var du når du begynte aktivt med det da? Jeg tror ikke jeg startet før jeg var sånn elve.

Er det ikke det veldig tidlig da? 11? Ja. Ikke i dag. I dag føler jeg sånn, hvis du ser, det kommer du sikkert til å merke nå, han to da, men sånn for vår del i Grimstad, så begynner jo de, våre unger begynte på tur når de var, han minste begynte på tur når han var to. Ok. Og han nå er han tre, han går på tur nå, hun femåringen, ja, sånn rundt tre da. Ja, ok.

Vi har vært veldig, det høres ut som en gæren foreldre nå, jeg merker jo det. Men alt har vært veldig lystbetont, og jeg har vært veldig opptatt av, ok, jeg ser jo hvor sliten det blir bare av barnehage. Men så har jeg vært heldig å kunne flekse med tiden min, før jeg fikk den jobben som jeg hadde nå siste året. Men når jeg var hjemme da, så var jeg jo hjemme. Og veldig mange dager det ikke var barnehagen, eller så hentet jeg det kjempetidlig. Så da følte jeg at de hadde overskuddet til å

være med på andre ting da og de har alltid syntes det har vært kjempegøy så de turner jo å drive med dans og styre på men de har sikkert ikke så mange valg heller, tenker jeg jeg er helt sånn, vet du hva de kan gjøre hva de vil, så lenge de er i aktivitet men har du lyst til at de skal bli idrettsutøvere noen gang, har du liksom vil at de skal gå i dine fotspår

Jeg tror jeg hadde løyet hvis jeg hadde sagt nei. Selv om det ikke er et klart ja. Men nå har jo jeg vært idrettsutøver, broren min, søstra mi, altså veldig mye i familien vår har dreid seg om idrett, samme som barnet min sin familie. Så jeg tror det vi har snakket om som er det viktigste for oss, er egentlig bare at de blir alsidige. Og hvor mye glede man har av å være alsidig når man vokser opp. Ja.

Det å faktisk kunne si ja hvis noen spør dem om å bli med på et eller annet, hvis den eller den venne gjengen skal på ski eller fotball, eller

eller om det er dans og drama, liksom whatever da, at de har selvtilliten til å tørre å si ja til å være med på det meste, og at de føler de klarer da, at de har en kropp som, ja, de har vært borte i ting, de har drevet med ting, de har hoppet og sprellet. Jeg tror det er lurt, ja, for det kan ha stoppet meg i barndommen, at jeg tenkte at, ah, men jeg er så dårlig, jeg har kjempelyst til å være med og spille fotball,

men jeg er så dårlig på det eller jeg kan ikke gå på ski og jeg vet ikke hvordan jeg bremser så har det stoppet meg å bli inn på ting så jeg tror det er veldig lurt med den allstidigheten da er det lettere å få seg venner og alt du har jo også vært programleder på Farmen var det stemmelig at det er rundt at du vant Farmen kjendis så da ville de at du så hadde du aldri sett for meg at jeg skulle inn i TV da, da jeg jo lagt opp det var det året jeg ga meg ja

Da ble jeg med på Farbe Kjendis, og så spurte de etter det om jeg hadde lyst til å ta over for gøyte. Jeg gjorde litt research, og du har veldig voksen jobb nå, eller i hvert fall hadde. Du har noen sånn sjef for et stort kjøpesenter. Hvordan har du tid til det? Nå er jeg jo permisjon da. Jeg skal ha ganske lang permisjon. Sånn er det å få våre barn. Da krefter jeg.

Crash det litt med barnehagestart og alt sånt. Ja, det anbefales ikke. Jo, jeg vil jo ha våre barn. Du vil det? De blir mest sannsynlig bedre idrett. Ja. Du er liksom en manager man. Så jeg har jo et novemberbarn. Første til det er jo bare håpløst. De blir jo ikke gode før de er oppe i 20 år. Ofte er det jeg har. Ja, ikke sant? De kan prøve da, men noen klarer jo det de jo. Men det tar lang tid. De blir ofte ikke gode som juniorer liksom. Nei.

Så da må det være liksom, jeg ser for meg at her må vi få de til å holde ut. De kommer ikke til å nå toppen før de er godt og vel over 16, så jeg får meg. Du har planlagt strategien når du skal ligges og når du skal bli barn og sånn. Ja, faktisk på tredje da så prøvde vi å planlegge det. Ja, du gjorde det? Da var vi sånn, nå prøver vi det. For da hadde vi bestemt oss, ok, vi går for en til. Vi var veldig sånn vurdering av. Skal vi ha to eller skal vi ha tre? Hva gjør vi? Ja.

Da tenkte vi, nå bare prøver vi litt, og så går det, og så går det, og så går det ikke, så da driter vi det, eller så venter vi et år til, for nå vil jeg ha våre barn. Men så gikk det på første forsøk da, så da ble det marsbarn, og det var akkurat det jeg hadde lyst på. Ja, perfekt. Så jeg var sånn, ja! Da satte jeg den. Men du, vi må snakke litt om, dere har kjøpt et småbruk. Kan du ikke fortelle litt om reisen dit? Åh, jeg har alltid drømt om...

småbruk, så lenge jeg kan huske egentlig. Hadde hest, hatt kaniner, marsvinn, vokst opp med hunden. Aldri bodd på gård, men alltid bare elsket den viben på gård. Jeg hadde jo en hest på gården til noen venner av meg, og vi dro ned dit hver dag etter skolen. Så jeg vet ikke, jeg tror det er mye gode minner fra det da. Men føler du at du er på farmen nå uten kamera, eller er det to veldig forskjellige ting? Nei, det er veldig forskjellig, for farmen...

Alt er jo old school. Men jeg må ærlig innrømme at jeg likte old school bedre enn moderne. Så jeg kunne godt sende meg tilbake til...

Før algoritmer eksisterte og telefoner og alt. Jeg kunne sett på meg sånn at jeg også hadde trengt noe sånn. Hvor du bare er tvunget til å ikke være med i den. Ikke lese alt av nyheter og alt med smarttelefoner. Og bare komme seg vekk og jobbe hardt. Og bare kjenne på det. Jobbe hardt på en annen måte med kroppen sin. Enn å sitte foran en skjerm og jobbe. Det må være en veldig gøy opplevelse. Og bare det å kjenne hvordan kroppen egentlig responderer på...

Vi visste jo ikke hva klokka var. Vi hadde veldig lite hjelpemidler. Alt er sånn, du må forberede middag, det tar lang tid. Du må fyre opp. Du må ut og hogge ved. Du må fikse med dyra. Det er jo ikke noe sånn at noen fikser det for deg. Sånn mange tror at det er jo bare TV, folk ordner vel, og dere gjør vel egentlig ikke så mye. Nei, du gjør alt det er legit. Fra morgen til kveld. Jeg har snakket mye med mammaen min, og det er i det siste i forhold til søvn. Fordi jeg føler alltid at jeg er underskudd på søvn, men jeg tåler det bra. Men de sier jo det at søvn

er mye viktigere enn det vi tror i forhold til sykdommer. At jeg bør bli mye flinkere på å få mer sønn. Og jeg må jo ta meg selv i det mange ganger på kvelden at

Du sitter og jobber på PC-en eller på telefonen, eller slår opp noe på TV-en fordi du tror at det er avslappende. Og så holder du egentlig bare kroppen gående. Og så var du egentlig trøst klokka seks når du la ungene og savnet den timen på senga. Men jeg føler meg ofte sliten etter sønnen min har lagt det sånn. Så føles det som at jeg kanskje fortjener å slappe litt.

slappa litt på sofaen da. Men det blir jo fort at jeg sitter og scroller og ser på TV og alt det der og tror at jeg lader, men så gjør jeg kanskje ikke det da. Alle har jo sin måte å lade på. Og i hvert fall for min del så lader jeg veldig av å være produktiv og lage ting og skape ting og være kreativ da.

Og jeg merker jo det, og selvfølgelig er jeg jo sliten ofte jeg også. Men det hjelper jo ikke å gå og tenke, hvis jeg tenker på at jeg er sliten. Det hjelper jo meg ingenting å gå og si til meg selv at jeg er sliten. Jeg har jo tre barn som har lyst til å finne på ting og gjøre ting. Så det er jo veldig mange ganger jeg sier til samarbeidene mine at bare nå går vi ut og fyrer i bål og lager middag ute liksom. Og så er jeg jo sliten. Det er jo ikke alltid jeg har dødslyst til det. Men så blir det jo kjempehyggelig. Og så får jeg masse energi av å gjøre det.

Og så glemmer jeg at jeg egentlig er trøtt. Fantastisk, egentlig. Ja, men jeg tror veldig mange, det sitter så mye mer i hodet, da. Og den der mentaliteten. Og jeg er så glad for at jeg har jobbet med mentaltrenere opp igjennom idrettskarrieren min. For jeg tror det har gjort at jeg har blitt... Eller...

fått en styrke der etter jeg ble mamma. Fordi man kan trene opp hjernen sin på en annen måte til å lure deg selv til å si at man ikke har slitet noe sånt, for eksempel. Eller hvordan jobber en mentaltrener? Nei, altså bare en sånn måte du snakker til deg selv. Det er kanskje det jeg har fått mest bruk for. Jeg husker spesielt når jeg fikk første, og det var veldig omstilling med at, oi, her er det plutselig en som skal vekke deg mange ganger om natta. Og bare, fy fader, det er beinhardt, ass. Opp til høyt.

dødstrøtt, sitte og amme og så vil ikke den ungen sove igjen og du har lyst til å sove, nei den er lysvåken mitt på natta, herregud hva skal jeg gjøre da så jeg husker liksom da sånn, ok jeg må prøve å bare fortelle meg hver gang den ungen våkner, at vi synes jeg er heldig her, vi synes jeg er heldig her det er lov å være sliten, og det er lov å synes at det er dritt, men det å prøve å liksom styre hjernen da jeg tror vi kan kontrollere hjernen vår mer enn det vi tror, men det er noe som må trenes og øves på og jobbes med da mm

Og det er lett å bare la seg påvirke at sånn, ok, den forteller at du er sliten og du er lei og du er sur og så er det lett å bare la seg rive med, på en måte. Ja, jeg kanskje hører nok litt for mye på hodet mitt. At jeg kan si høyt at jeg er sliten, tenke at jeg er sliten og så tillade at jeg må være sliten. Ja, og det er lov det også. Herlig, for all del. Jo, men det er jo noen ganger jeg tenker sånn at nå burde jeg hatt mer energi. Eller nå synes jeg selv at jeg synes det er kjipt at jeg føler meg tapet. Ja.

Men herregud, jeg har faktisk åtte timer i natt. Jeg burde ikke bruke hele kvelden min på å se på TV. Det må jo være noe annet. Jeg har ganske mange oppgaver jeg burde gjøre. Ja, men husk på at du har jobbet hardt i det siste. Ja, så snakker jeg litt til meg selv. Ja, det er nok lurt at jeg bare sitter her, så kan jeg heller gjøre det i morgen. Jeg prokrastinerer veldig mye. Tenker at jeg skal gjøre det snart. Så er det ting som tar fem minutter å gjøre. Men jeg synes det er

kjempetunkt å gjøre det da også tenker jeg så bruker jeg veldig mye kapasitet i hodet å tenke på at jeg snart må gjøre den oppgaven så kan jeg bruke to timer på å tenke på det og så tar det fem minutter å gjøre det eller jeg kan ligge på sofaen og så få en lang melding så tenker jeg sånn jeg svarer på den meldingen når jeg har litt mer energi ja, men det kan jeg jo gjøre men jeg ligger jo på sofaen det er bare å svare på meldingen men jeg tenker, nei, den svarer jeg på en annen dag når jeg har litt mer overskudd ja

Det er jo bare å svare. En gang eller annet kommer jeg til å glemme det, og det gjør jeg jo. Ja, ja, ja. Den kjenner jeg meg veldig enig. Men jeg tror hvertfall det der med ting som er mer sånn

fysisk da, eller bare å få ting gjort eller det å gjøre ting, finne på ting det tror jeg er veldig mye det er vaner, ikke sant? det å få kroppen vår til å omstille seg på, eller gå ut av en vane det er jo kjempevanskelig og så tror du kanskje ikke at det å se på tv hver kveld egentlig er en vane men hvis du hadde notert hver gang du satte deg ned og så på tv da og sett sånn tilbake til, oi ja, jeg gjorde det faktisk jeg har gjort det hver kveld, de siste tre ukene så har jeg satt meg på sofaen

og sett på TV. Så for kroppen da, så er det en vane det er innarbeidet, at du skal gå og bare sitte der og se på TV. Så er det jo vanskelig plutselig, på like linje som å slutte å spise godteri. Eller slutte å eller begynne å tre... Altså en omstilling da, for hodet. Så det å... Det er jo ikke bare bare å begynne å si til seg selv at du må ta deg sammen, eller...

Herregud, så heldig du er. Det er jo jobbing, og jeg har jo brukt mentaltrenere som er proffe og som er utdannet i det, liksom. I mange år i idretten. Men jeg bare kjenner i hvert fall at... Men de klarer jo å få dere til å pushe dere kanskje mer enn dere hadde klart alene. Eller i hvert fall lært dere teknikker, tydeligvis, som gjør at dere pusher dere hardt, og dere vet at kroppen er laget av mer enn det dere tror. Så egentlig burde jo, hva skal man si, gå seg vanlige mennesker også...

gå til en mentaltrener og teste det da. Alle skulle ha hatt en mentaltrener. Man snakker veldig mye om å gå til psykolog, men en mentaltrener, nå har ikke jeg så mye erfaring med det da, men jeg har skjønt at de jobber på en litt annen måte enn en psykolog. Ja, så føler jeg kanskje en psykolog, da har kanskje ting allerede skjedd, og så tar du steg om å gå til noen for å få hjelp til noe. Men så føler jeg kanskje en mentaltrener, da er det mer at du går til

til noen for å få noen redskaper til hvordan komme deg dit eller jobbe med det. Hvordan kan du hjelpe meg til det? Og det er også litt sånn funnig, for jeg hadde en skikkelig identitetskrise for noen år siden, hvor jeg bare hadde fått unge flyttet

vært litt i TV, gjort litt sånn, og så var jeg sånn, herregud, hvem er jeg nå, og hva skal jeg drive med? En coach? Ja, i hvert fall de som kanskje har vært litt sånn som oss da, som har hatt litt identitetskriser, og...

Jeg tror i hvert fall jeg hadde hatt godt av det, egentlig. For da hjelper jeg litt med å føre hva er det god på, hvor andre steder kanskje, de som vil vurdere å bytte jobber og sånn, er det ikke litt sånn da? Ja, ja, ja. Nei, det er et kjempeverktøy. Og så er det jo egentlig litt sånn fint også, at jeg trodde liksom at man måtte være så satt

da man var 35 år. Men det er jo alltid lov å ombestemme seg og bytte karrierevalg. Tenk så gøy da, å sitte når du er 80 og 90 og bare tenke på alt det gøye du har hoppet på og sagt ja til og tørt å prøve. Så er det ikke sikkert alt det er for deg, men jeg har i hvert fall hatt et hode som alltid har vært veldig nysgjerrig på å prøve nye ting. Og det har vært liksom min vei mot å finne litt

mer ut av hva jeg liker og hva jeg kan trives med og med å bare tørre å si ja da og så det er jo på godt og vondt at man jeg i hvert fall er en sånn person som du gifter deg ikke med noe og så kan det være litt farlig å ha den tilnærmingen også men

Men det i hvert fall for meg har gjort at det har vært lettere å si ja til ting. Med å vite at selv om jeg sier ja til å flytte til Grimstad, eller selv om vi kjøper et småbruk, så er det jo ikke sånn at jeg må ikke bo der for resten av livet hvis vi finner ut om fem eller ti år at det ikke er noe for oss.

Eller...

Endelig den moment genisen. Einfach die Welt mit TUI neu erleben. Mit TUI reist du so wie du willst. Als Familie, zu zweit oder einfach allein. Flexibel, sicher und immer mit dem guten Gefühl, dass jemand da ist, wenn es drauf ankommt. Gestalte mit TUI Urlaub ganz nach deinen Wünschen. Überall im Reisebüro, auf tui.com und in der App.

Jeg må innrømme at tankene har streifet meg, og bare, ok, jeg skal bare kaste mobilen min i sjøen, og så skal jeg få meg en sånn liten gård, hvor jeg skal flytte ut, og bare være i ett med naturen, og gi klemmer til trær og sånn. Men det er jo jeg tørr, og sikkert ikke sånn, men du har faktisk tatt steg og gjort det da. Ja, og så tenker jeg sånn, ok, nå har vi gjort det såpass safe at Stian...

Han fortsetter jo i sin jobb Og nå har jeg jo permisjon Og har tid til å liksom drive på der oppe Og vi må ikke drive med noe der Hvis vi ikke har lyst, vi kan bare bo der Men ungene har en sinnssykt rå lekeplass Liksom vi kan bygge masse kult Som vi da drømmer om Men de må jo synes det er sykt fett Å flytte dit, eller? Jeg gruer meg litt, for jeg tenker liksom Jeg har vokst opp i et hus Og der har vi alltid bodd Og mamma de bor der fortsatt

Så jeg har jo alltid bare tenkt at Å nei, når du får barn, da må du Der du bor, der må du bo Fordi jeg vant til det Men jeg tenker at Herregud, det kommer helt an på Hvis det har vært en drøm, så må du i hvert fall teste det Og så er det lov å tenke at Nei, det var kanskje ikke drømmene likevel Ja

Men er det sånn at dere dyrker noe mat, at barna kan være med og se hvordan mat fungerer? Det er det vi har lyst til, da. Og det var også en av grunnene til at vi gikk for å bli med i den budrunden på den plassen, er at det var et blankt lærerett. Så vi kan på en måte gjøre det vi har lyst til, da. Og bygge det opp fra bunnen. Vi har en stor drøm om å bli enda mer selvforsynte. Vi er veldig opptatt av mat. Vi elsker å lage mat.

elsker å ha med ungene på matlaging så vi har lyst til å dyrke masse vi har lyst til å ha litt dyr hva slags dyr da? nå har vi tenkt at høner er det letteste å begynne med fordi kan du være litt du kan reise fortsatt du er ikke helt bunnet nei

Så vi må liksom gjøre det riktig rett, eller ta de riktige stegene for at vi ikke låser oss 100%. Vi har lyst til å reise og stå på ski på vinteren og gjøre sånne ting. Så vi har tenkt nå til morgen,

Da har vi lyst på høner. Og så har vi lyst på sykt mye annet. Gris og alpaka. Men det som er kult med gris, det er at da får du jo kjøtt og sånn selv. Du får kjøpt en, det høres så grusomt ut, en grisunge. Og så forer du opp den, eller den beiter, og du gir den mat. Og så slakter man nærmere jul, da. Så har man sin egen ribbe og bacon. Det er det du sier, det høres så grusomt ut. Ja, det...

Men det er som vi gjør nå, men da man går i butikken og kjøper det. Jeg vet bare at mange folk reagerer når man snakker om slakt og snakker om sånne ting, men jeg har lyst til at mine barn skal vokse opp sånn som jeg gjorde. Jeg var med min bestemor på kjøkkenet når vi lagde Lever på stei, og sto der og kverna, og kjente lukten av det

De følelsene der da. Får man ikke mer respekt for maten man spiser? Mye mer respekt. Jeg tror du hadde ikke spist like mye hvis du skulle slakta det selv, hatt dyra selv, lagd maten selv. Hadde man gjort alle de stegene som de gjorde i gamle dager. Hvertfall ikke kastet maten så lett. Hvertfall ikke gjort det. Jeg har en bestemor som er oppvokst på gård selv. Og det å høre hvordan de

brukte hele dyret, hvordan de var med på slakt og alle hadde forskjellige arbeidsoppgaver og noen måtte så røre i blodet så det ikke ble ødelagt for det skulle brukes til å lage det og det og det. Vi er så far off da fra hva vi egentlig er ment til å gjøre føler jeg, eller hvordan man levde før som jeg tror oppriktig er en mer riktig måte å leve på. Så det er jo noe også med den plassen her at jeg har mye mer lyst til å

Gå litt tilbake til røttene våre. At barna mine vokser opp og kjenner at liksom... Jobber litt for føden, da. Det å vite hvordan de kan ta vare på seg selv og overleve og... Som bare nå, ikke sant? Fyre et bål. Og så hadde du spurt en skoleklasse i tjukkeste bydelen her nede om de kunne fyrt opp et bål. Så tror jeg ganske mange hadde stått og knyttet seg i hodet og liksom... Bål, ja. Sånn...

Gjør man det egentlig? Mens mange sånne ting i førertiden var sånn, det var leik å lage bål. På en måte, altså, dårlig eksempel da, men... Jo, jeg skjønner akkurat hva du mener. Jeg føler vi er så langt unna å klare oss, og så tror jeg, hvertfall for min del, men jeg tror jo mange kjenner på det nå når det er mye mer urolige tider da.

Og alle går og tenker at det skjer jo ikke oss. Her blir det jo ikke krig. Vi kommer til å ha den luksusen vi har, uansett hva som skjer. Ja, det er derfor mange ler også. Vi klarer jo ikke å tenne et bål noen gang. Vi vet ikke hvordan vi skal gjøre det hvis det blir krig. Hvordan vi skal overleve i det hele tatt. Og så den følelsen jeg kjenner på at

Det har jeg alltid gjort. Selv om jeg håper og tror at jeg aldri skal bli skilt eller separert. Men den følelsen av å vite at uansett hva som skjer her i denne verden, så kommer jeg til å klare meg. Det er en god følelse for meg selv. Å vite at jeg kan bygge ting. Jeg.

Jeg kan snekre. Jeg kan fikse en strømledning. Jeg kan fyre opp gassen. Jeg vet hvordan jeg kan gro ting. For meg er det en sinnssykt god følelse å bare kjenne at jeg vet hvordan jeg gjør ting. Og du er en av få jeg har pratet med som faktisk gjør det. De aller fleste jeg skjønner vet ikke det. Og jeg merker at det blir litt misunnelig på hvordan livet ditt er akkurat nå. Og så tror jeg det kan høres ganske enkelt

enkelt ut av, men det er sikkert veldig mye jobb også da. Absolutt. Det å drive en gård, og det å skal liksom... Men samtidig så tror jeg det er en grunn til at nordmenn også er veldig glad i hytte og sånt, for de liker liksom... De mennesker drar seg tilbake til det enklere liv, ikke sant? De synes det er så deilig å ikke ha skjerm, og nå på å sitte og spille spill, og være på hytte, og her må vi hente vann selv, og sånn. Vi liker det jo, vi oppsøker det jo. Men så er det så enkelt kanskje i hverdagen å...

Vi blir jo mer deprimerte og får jo dårligere mentalthels fordi vi sitter mer stille. Fordi vi er mer på skjerm. Vi gjør oss selv vondt på en måte. Og det er det som er så interessant. Vi er jo bare et saueflokk som alle bare gjør det samme fordi samfunnet er sånn. Så jeg tror det er den største grunnen til at folk ikke tør å tre ut av ting er fordi det er så satt. Ja, men alle gjør det.

Alle kjøper seg leilighet og alle jobber sånn. Flere og flere flytter til byene. Flere og flere drar fra bygdene. Mer jobber skapes her. Hvorfor satser man ikke enda mer på bygdene og vil at folk heller skal bo der? Vi så jo korona at det helt fint gikk an å ikke nødvendigvis jobbe i kjernen. Så jeg skulle ønske det var litt mer fokus på tørre å

Gå litt ut av det som alle bare ser på som den normale veien å følge. Bygda bare har blitt litt sånn. Nei, nå skal alle være menneskerett og bo midt i sentrum. Du skal helst bare kunne gå til jobben, og alt skal være helt i nærheten. Jeg elsker jo å bo... Nå er jo Grimstad en liten by, men i forhold til Oslo så er det jo bygda, på en måte. Og det å bo på en mindre plass og...

Ja, jeg synes det er helt fantastisk. Og så er det jo mange som sier, ja, men vi kan ikke bo der fordi det er ikke jobb til oss der. Ja. Det er jo veldig synd. Men det er jo mange som faktisk velger å bytte yrke fordi de vil flytte ut. Og mange som sier, ja, men vi må bo i Oslo på grunn av sånn og sånn. Ja, men du må jo ingenting. Det er jo evig samtale tema. Men jeg synes i hvert fall det er gøy for min egen del, men også spesielt barna da. Og

Rett og slett go back to the roots. Ja. Men hvordan har det vært for parforholdet da? En sånn endring med å flytte på en gård? Dere er jo kanskje mer oppover hverandre. Ja, nå bor vi jo på 45 kvadrat. Fem stykker. Fordi dere har kjøpt noe som er på 40 kvadrat, så det skal bli mye større da. Nei, vi har kjøpt et hus, men som også har en hybel på 40 kvadrat. Så vi renoverer hele huset. Det går veldig, veldig bra. Og jeg tenker sånn, ok, nå har vi fått...

fått tre barn på fem år. Det er andre runden vi totalrenoverer, og nå gjør vi det også med tre barn og bo på 45 kvadrat. Bra jobba! Dette kommer vi oss gjennom. Nå er vi overkneiket. Nå er vi på en måte alt det verste med huset er tatt. Hva skal skille oss? Hva skal ødelegge dette forholdet? Vi har vært gjennom så...

mye intense ting da så det går veldig bra det er jo liten tid til å være kjæreste på det må vi bli flinkere på der er vi i rabba jo, men dere har jo så mye annet, så kanskje dere kan tenke at det får vi ta en da ja, og det er jeg husker med første barn da gikk jeg og tenkte hele tiden sånn

Og vi får aldri gjort noe sammen. Og vi er for dårlige på å ha dates. Og vi er for dårlige på det. Mens nå, etter nummer to og nummer tre, så har man en mye større forståelse. Og man ser at det er en tid for alt. Og så har man det veldig bra i det. Og har fått på en måte mye større kjærlighet for hverandre. Og respekt for hverandre. Og forståelse for hverandre.

jo flere barn man har fått. Jeg merket vi var mye mer negde på hverandre etter barn nummer en enn det vi er med barn tre. Det høres jo veldig rart ut, egentlig. Men hva var grunnen til det, tror du? Nei, kanskje med barn en, så var det alt oppslukende, da. Og du følte liksom...

Det var den ungen, og det var litt sånn, hvem har gjort mest, hvem skal gjøre hva, nå har jeg vært hjemme, så skal du ut. Mens nå er det så mye. Vi gjør jo ting helt klart begge to. Nå er det jo ikke rom. Med en unge følte jeg at da var det jo rom for at en kunne dra og gjøre noe. Ja, ikke sant. Og da ser man mer den forskjellen på at, ja, men nå er du på...

Nå har du bare vært og trent og kostet deg, mens jeg har vært her hjemme. Vi må se mer av det, da. Ja. Mens nå er det liksom, livet vårt nå er opppussing, det er barna, det er fritidsaktiviteter, det er jobb, og alt som skjer innimellom der, men det er bare en sånn flyt på ting som, vi har blitt veldig gode på bare

få en god flyt da med alle ungene og jobb og men gjør altså er det møter dere venner venner og liksom tar dere en jentetur en guttetur av og til og sånn eller bare er det ikke plass til det det er lite sånn egne sosiale ting men vi er jo veldig sosiale med andre med barn da ja og det blir jo mye av merke når du får barn som blir litt større også ja

Da er man jo mest med andre med barn på samalder, eller foreldre til venner, eller sånne type ting. Stakkars alle singelige venner. Ja, stakkars. Jeg har veldig mange veninner som ikke har fått barn enda. Jeg fikk jo barn relativt tidlig i forhold til hva som er vanlig nå, da jeg var 25.

Og jeg kjente jo veldig mye på det da at mange ikke skjønte hvordan livet med barn var. Selvfølgelig gjør man ikke det. Ja. Da skulle ikke det gjort det selv. Nei, nei. Men sånn, nei, jeg kan ikke. Og så fikk jeg alltid litt sånn sempler på at jeg var en dårlig venn, eller var kjip, eller liksom. Og det kjente jeg mye på. Det var litt sånn frustrerende bare, men...

det er et annet liv nå liksom jeg kan ikke bare kaste meg rundt og bli inn på det eller gjøre sånn men føler du litt at du mistet de litt da? ja, det gjorde jeg og jeg merker jo det at jeg har jo flyttet og ikke sant så jeg har jo venner spredt rundt overalt at det blir veldig sånn jeg er dårlig på å holde kontakt med folk på telefonen fordi jeg synes det å bruke masse tid på å snakke på telefonen eller tekst eller sånn jeg hater det ja

Så jeg er en god venn når jeg er sammen med folk. Og bortsett fra det så er jeg ræva. Da hører du ikke fra meg før jeg ser deg. Nei. Du er veldig nue da, i hvert fall. Veldig. Sånn som i går så var jeg på noe her i byen da. Da hadde jeg litt tid etterpå. Så tenkte jeg, nå bare ringer jeg en vennin og bare hører om hun tilfeldigvis kan. Kunne jo ikke det. Var på jobb. Men da tenkte jeg, ok, da i hvert fall prøv da. Og så, ja.

Ja, da fikk jeg tatt den telefonen da, og så sier vi jo begge at liksom, hva har vi her så dårlig på å snakke sammen og ringe, og vi må bli flinkere og

Men livet skjer jo for alle. Så jeg tror alle må være litt flinkere til å bare senke skuldra litt. Hvertfall sånn vennegreier. Ja, det er jo viktig å holde på gode venner. Men det er ikke å gi hverandre så dårlig samvittighet. Fordi alle er i forskjellige faser i livet. Men så heller bare flinkere til å bare sånn... Ok, når vi er sammen eller møtes eller planlegger noe fram i tid da.

Så er man sammen Og den der daglige greiene Der er man så på forskjellige stader Det er vanskelig Og så er det liksom når du får barn Og de blir større så er det jo veldig mye Føler jeg i hvert fall Med de som barna dine unngås med Hvis du finner noen gode venner der Og det har vi gjort Vi har vært kjempeeldre og bare Fantastisk miljø i Grimstad Så mye gode venner Som er foreldre til venner av våres barn Ja

Så vi er masse med de. Det er jo naturlig at da har dere mye mer tilfellestakere enn vi har da. Nå har vi det, og da er det ikke flere timer igjen i døgnet. Men jeg har jo til og med hatt veninner som kan ha fått barn etter meg, eller sånn, da møtes man igjen. At det har vært kanskje en periode hvor det har vært to år hvor vi har vært på helt forskjellige steder, så jeg har tenkt sånn, men

nå er denne vennen borte, for alltid. Og så finner man tilbake til hverandre også, da. Så det blir kanskje noe annet, et annet type forhold enn det man hadde før, men at det også er greit. Jeg har vært veldig redd for å miste venner, og jeg skal være akkurat lik som før jeg var barn, og jeg skal tviholde på alt, og jeg skal...

stille opp og alle ting og være et ja-menneske mer enn å passe på meg selv for jeg skal være så god venn på en måte at det kanskje er litt lurt det som du sier å bare senke skuldrene litt på akkurat det der altså ja og det ble jeg i hvert fall flinkere til etter jeg fikk også flere barn at liksom da strakk jo ikke tida til så da var det lettere også liksom

Mens med ett barn så har du en fot i hver leir Ja, det er nettopp det Du prøver å dekke på alle Ja, du skal liksom fortsatt bare

og du skal gjøre det, og du skal være like god på det, og du skal i hvert fall ikke si nei til det. Fortsatt være like kjæreste til det som man var før man fikk barn. Nei, det går ikke. Det stopper til slutt. Så kanskje jeg bare skal få flere barn, altså. Ja, kjør på. Det blir bare bedre. Det er da livet min blir bedre. Jeg lover deg. Det blir bare bedre. Ja, ja. Jeg skal ha det i bakhodet, altså. Ja.

Jeg tror vi har snakket lenge. Veldig hyggelig å møte deg og snakke med deg. Lykke til med alt, med småbruk. Jeg skal følge med på reisen din. Du legger litt ut på sosiale medier og sånn.

Vi får følge med alle sammen. Vi skal ta en tur når det er blitt ferdig. Vi skal lage en sånn retreat. Ja, det er veldig stilt. Så du kan legge telefonen i en sånn boks og stå og haggje ved og play i jorda. Det tror jeg hadde likt. Det hadde jeg trengt i hvert fall. Kidskamp, ja. Tusen takk for at du ble med. Takk. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk, ja.

Eller...

Endelig den moment geniessen. Einfach die Welt mit TUI neu erleben. Mit TUI reist du so wie du willst. Als Familie, zu zweit oder einfach allein. Flexibel, sicher und immer mit dem guten Gefühl, dass jemand da ist, wenn es drauf ankommt. Gestalte mit TUI Urlaub ganz nach deinen Wünschen. Überall im Reisebüro, auf tui.com und in der App.