Småbarn og dårlig søvn

Fiken Superenkelt regnskap Jeg er i hulet Velkommen til podkasten «Jernesterk». Du, Øyvind Petter, er på fjellet. Jeg har vært på Norway Cup. Du er i gang med å jobbe etter en litt lenge ferie. Jeg prøver å få litt ferie før jeg skal i gang med nye oppdrag. Også er det jo litt hyggelig å spille inn litt nye episoder av podkasten «Jernesterk». Vi har fått litt spørsmål og så videre, men først og fremst, er formen bra? Ja. Formen er bra. Det har vært en helt nydelig sommer med passe mye ferie. Først et par turer med noen kompisere til Alpene og Pyrene, sykler og trent, spist god mat og kost oss, og så tre uker med barna mine i USA. Så det har vært masse godt vær og god stemning. Så da er det faktisk helt ok å komme tilbake igjen på jobb. Rart er det hvordan man har behov for avveksling, eller hvordan avveksling kan gjøre godt. Men vi er jo heldige som kan veksle mellom sånne tilværelser hvor vi jobber og rutiner og vaner og hektiske hverdager, hvor vi går på autopilot, og så plutselig kan vi skru av og være i en helt annen verden, og ferie et eller annet sted i verden. Hva gjør det med oss? Jeg tror det der er kjempeviktig. Å få motivasjon og få helsa, det å ha litt avbrekk og det ikke går rett hele året. Ha noe å se frem til, ikke minst. Så stykker opp året litt. Og vi er jo ganske heldige. Tar det litt for gitt kanskje, men det er ikke noe menneskerett eller å selvfølge det å ha flere uker med lønnet ferie, sånn som de aller fleste nordmenn har. Jeg er jo mye i USA, og der er det jo sånn at begynner du med en jobb der, så de første årene i en ny jobb, så har du sannsynligvis ikke noe ferie i det helt tatt. Og når du har jobbet noen år, så er det kanskje to uker, men det er ulønnet. Så du skal ha en ganske bra jobb der borte før du får lønnet ferie, og i alle fall mer enn to uker. Så vi har det ganske bra. Ja, faktisk. Men Ole Petter, vi har fått noen lyttespørsmål. Og så har vi en som er litt interessant, fordi vi kan relatere det til en artikkel du sendte meg. Den artikkelen på engelsk sa overskriften «New parents face up to six years of sleep deprivation studies says. Data from thousands of men and women shows rest is at least...» It is at its worst three months after birth, er overskriften. Og så har vi fått et spørsmål fra en lege som skriver Hei, hørte nettopp på episoden deres om stress og hvordan det påvirker oss. Da snakket dere om å ikke prioritere søvn i en stor sak. Jeg er lege og førstegangsmor og merker at jeg får mye mindre søvn enn hva jeg ønsker. Jeg har alltid tidligere klart å prioritere søvn. Hva er deres tanker ved å gjøre søvn under barselsperioden? Og generelt i småbarnsperioden, vil dere si at det påvirker oss negativt i hermetegn? Jo flere barn man får, i parentes videre har grunnet lengre periode med søvndeprivasjon. Håper dere vil ta opp dette i en podcasttak på forhånd. Den passet jo fint, den artikken du har dukket ned i, Ole Petter. Vi har jo vært igjennom småbarnsfasen selv, begge to. Det er jo en krevende periode, og jeg husker så veldig lite, særlig med hun første, Natalia, for hun... Hun var sånn som ikke sov, og hun sto gjerne opp klokken fire om morgenen. Det var ganske rutine. Hun våknet flere ganger om natten, hadde mye øreproblemer og sånne ting. Hun hadde at det ble litt urolig de første årene der. Men hva tenker du om spørsmålet fra hun som er lege her, som er førstegangs mor? Spørsmålet er veldig bra, og jeg tror det er noe de aller fleste som har barn kan relatere seg til. Dette med mangel på søvn i de første leverne til barna. Nå slipper vi å synse, både du og jeg har litt erfaring med det, men her har vi jo noe solid forskning å vise til også, så da blir det litt mer enn bare erfaring du og jeg suger fra eget bryst. No pun intended. Det... Det den studien kort forteller, det er at det å ha små barn, det gjør noe med søvnen både til mor og far. Vi sover mindre, og det varer kanskje overraskende lenge. Dette er en svær spørreundersøkelse med mange tusen foreldre, både menn og kvinner. Og det viser seg da at i snitt så er jo da søvnen redusert i en periode på seks år. Til barnet er det seks år, og da har du flere barn etter hverandre, som selvfølgelig mange får, så blir dette ganske mange år til sammen. Den viser at det største tape av søvn skjer om tre måneder etter at første barn er født. Hvis man får barn nummer to, tre, fire, så blir man mindre og mindre påvirket negativt. jo flere barn man får. Så virker det som om man klarer å tilpasse seg til en viss grad. På det verste punktet, hvis man kan kalle det det, det er tre måneder etter at første barn er født, så vil mor i snitt sove en time mindre enn det hun vanligvis gjør. Kort fortalt, i alle fall få en time mindre søvn enn det hun trenger. De fleste sover litt for lite selv før man får barn også. Så her snakker vi om at en majoritet sover godt under syv timer. Åtte timer er jo anbefalt for voksne. Så det er mor. Mor sover en time mindre når barnet er tre måneder. Hold deg fast, hvor mye mindre tror du far sover i snitt? Halvtime, eller? Tretten minutter. Åja, det er ikke mer nei. Det er ikke så ille for oss. Og her er det jo en litt sånn interessant greie også, fordi dette er jo subjektive opplevelser. For det første så skal man rapportere selv hvor mye man sover, og så skal man rapportere litt hvordan man føler seg med konsentrasjon og energinivå og oppmerksomhet og alt mulig sånt når man får litt for lite søvn. Og da viser det seg jo at både mannen Kvinnen, mor og far, rapporterer at de føler det omtrent like ille. Far er like sliten som mor subjektivt opplevd. Men mor har tapt en time med søvn, mens far har tapt 13 minutter. Det er ganske store kjønnsforskjeller. Og noe av det er jo selvfølgelig åpenbart, fordi at i den første fasen av barnets liv så er det jo gjerne amming. De fleste mødre ammer, og det er jo en jobb far, i hvert fall selv ikke i 2024, kan få til på naturens måte. Så da ligger det jo litt i kortene at det blir oftere til at mor får oppstykket søvn fordi det er mye amming i løpet av natta. Men det er nok også et litt sånn kjønnsrollemønster, gammeldags kjønnsrollemønster i det, at kvinner fortsatt har hovedansvaret for barna, spesielt på natten, selv om man kanskje ikke ammer. Det er jo en del barn som får morsmektilskudd, og det kan man selvfølgelig like gjerne få av far på en flaske som av mor. Så ja, det er en del kjønnsforskjeller der da. Og så viser det seg også at at denne tap av søvn vedvarer inntil seks år for hvert barn. Det er noen perioder av livet også, for hvert barn er det inntil seks år med litt mindre søvn enn det man vanligvis får. Så er det store spørsmål, som er denne lytterens spørsmål også. Hvordan påvirker det oss? Der er det gjort den studien som du refererte til, viser en del. Der er det egenrapporterte helsedata. Altså mor og far skal da beskrive hvordan tap av søvn påvirker dem i hverdagen med energinivå, konsentrasjon og oppmerksomhet. Og så er det gjort noen målinger med blodtrykk og en del stressmarkører. Og ikke overraskende så ser vi at det er nesten et linjært forhold. Jo mer søvn du taper, jo verre føler du deg. Så det er helt tydelig og klart at mens dette pågår, disse årene, så lider vi litt under av at vi sover mindre enn det vi vanligvis gjør. Og det er jo ikke spesielt heldig for oss. Hverken for mental helse eller fysisk helse. Og vi ser også på individnivå at jo mer søvn man taper, For det er jo veldig individuelt. Noen har barn som sover relativt greit gjennom natta. Andre har barn som sover veldig lite. Kanskje har kolikksmerter, ammingen fungerer ikke skikkelig, og de får mange timer færre med søvn enn det de vanligvis gjør, spesielt mor. Så ser vi at det også øker risikoen for svangerskapsdepresjon, altså postpartumdepresjon, som det heter. Ja. Det er ikke så rart det. Men lite søvn og høyt stress, det gjør jo at man blir deprimert. Det har vi snakket om i tidligere podcaster. Fordi at du blir så sliten og utmatta, og da blir du mer mentalt nærtagende, for å bruke det uttrykket. Ja, og så er det gjort noen studier til da, som i litt av forlengelsen av det hun spør om, altså hvordan påvirker dette helsa vår over tid? Det er kanskje det mest interessante spørsmålet her. Så fra den studien som vi akkurat har sett, så ser vi at i disse årene hvor man har små barn, så går det utover helsa vår der og da. Vi har mindre energi, vi er mindre oppmerksomme, konsentrerte, vi fungerer dårligere på jobb, vi har litt høyere blodtrykk, en del sånne ting. Kanskje det viktigste spørsmålet er hvordan dette påvirker oss på sikt. Takler vi å ha disse årene med litt mindre søvn, som det er vanskelig å komme utenom, hvordan påvirker det helsa på lang sikt? Mange ti år frem i tid, lever man noe kortere hvis man har hatt flere barneperioder, må man ha sovet lite, eller hvordan er det med helsa? Der er det ikke gjort så mange veldig gode studier, men det er gjort en som ser på biologisk alder. hvor de har noen helt konkrete biologiske mål, hvor de måler noe som heter telomerer, som er noen sånne små strukturer på enden av kromosomene, som forteller oss noe om biologisk alder, de kan man måle. Og der viser det seg at foreldre som sover mindre fordi de har barn, altså i barneperioder, de har en mye raskere biologisk aldering enn tilsvarende alder på menn og kvinner som ikke har barn, og som sover mer da. Ja, så det tyder jo faktisk på at i de årene hvor man har små barn, så får man en raskere biologisk aldring, og vi tror mye av det handler om for lite søvn. Men det kan jo være veldig sammensatt også da, Olof Petter, at det starter med for lite søvn, også som du sier, følgende av for lite søvn, er at man får mindre energi, man føler seg mer stresset, blodtrykket går opp, du opplever at du går opp i vekt, kanskje. Du kommer ut av vanlige rutiner, du trener mye mindre enn før, kanskje slutter ikke helt å trene. Det går i et mye høyere tempo. Så det er jo ikke så rart da kontra for eksempel For eksempel, jeg har et par venner som ikke har barn, som jo har mye mer tid til å ta vare på seg selv. Og de blir jo gjerne oppfattet også som litt sære, for de har jo sine rutiner som vi bare kan drømme om. Sove middag. Ikke sant? Ja. De blir sliten av ting som vi bare fnyser av. Men de er veldig opptatt av å ta vare på rutinene og vanene som gjør at de føler seg vel. Og at de får trent og har den energien de trenger. Så det er jo ikke så veldig rart. Det er jo sammensatt dette her. Ja, ja, ja, og det er egentlig ikke veldig overraskende, men det er nå i alle fall en bekreftelse, vitenskapelig da, på det man kanskje har tenkt, at det å sove mindre i flere år per halv, fordi man har små barn, det er ikke bra for helsa, og det tror jeg vi kan slå fast ganske sikkert. Men det er ingen som har gjort noen langtidsstudier og sjekket helsa, biologisk alder, 10-15-20 år etter at man har hatt små barn. Det er gjort noen bittesmå studier, men de er ikke spesielt gode. Men der tyder det på at man faktisk ikke tar permanent skade av disse årene hvor man sover litt for lite. at man faktisk takler det ganske godt, at det er problematisk der og da å gjøre noe med helsa og økt risiko for sykdom og så videre, men at vi i det lange løpet takler det ganske godt. Og det er jo selvfølgelig ikke barna som er, det er jo søvnmangelen som er utfordringen her, og det vil jo gjelde akkurat det samme om søvnmangelen skyldtes noe helt annet. Ikke sant? Så... Men det som også er litt interessant, synes jeg, det er jo at i disse studiene som står på biologisk alder, så viser det seg at uavhengig av søvnene dine, hvis du er fysisk aktiv, Hvis du klarer det til tross for at du er inne i en travel småbarnsperiode, og til tross for at du sover litt for lite og kanskje ikke har samme energinivå og motivasjon som før, hvis du klarer å holde deg i aktivitet 30 minutter, tre ganger i uka, så motvirker du alle de negative konsekvensene av mindre sønn. Og det synes jeg er litt interessant, for det blir jo ofte en litt sånn ond sirkel som jeg tror mange kjenner seg igjen i. Man sover for lite på natta, har små barn, åpner flere ganger, våkner stuptrøtt, kanskje til og med skal på jobb, og har ikke noe særlig energi til å orke å trene. Hvis du allikevel klarer å få gjort noe, det kan være å gå en tur med barnevogna i litt høyt tempo, jogge litt med barnevogna kanskje, halvtime i tre uker, så kanceleres alle de negative helseeffektene av for lite sønn. Så sover du litt for lite, så kan du kompensere med litt fysisk akseptet. Det husker jeg vi hadde en episode om, og det var vel en... Jeg tror det var en FN-studie eller et eller annet, som handlet om det hvor de hadde sett på hvor viktig fysiøktetet var, nettopp når du slet med søvnmangel. Fordi at det kunne motvirke alle disse negative effektene som du sier av dårlig søvn. Man opplever jo når man har venner som får barn, eller man treffer folk som har fått barn, og så Jeg opplever at jeg har møtt flere, eller kjenner flere som i den perioden helt slutter å drive fysisk aktivitet, for eksempel. Fordi de føler seg for slitne, eller de føler ikke de har tid, eller de føler ikke at det kan de prioritere. Og så blir det jo egentlig en ond spiral. Det er jo veldig lett å forstå at folk ikke vil... eller ikke velger å trene når de får små barn, fordi at de føler seg sliten og trøtte. Men jeg opplever også at noen som blant annet fra idretten, fordi at de ikke får trent det de gjorde før de fikk barn, som var ganske mye trening, så føler jeg at det ikke er noe vits. Men det er jo da fordi at de ser ikke at de kan holde dette prosjektet i gang med å holde seg i den formen som de ønsker å være. Sett det litt mer som prestasjonsperspektiv. I stedet for å tenke på hva er det som er bra for helsaen min, da sier jeg at Nå er du i en helt annen fase av livet. Du må ikke slutte å trene, men du må bare stikke fingeren i jorda og prøve å få trent det du kan få trent, og ikke sette så veldig høye krav til deg selv. Den perioden der er over, og så kan du takke deg lykkelig for at du har kommet inn i småbarnsperioden i god fysisk form, for den er god å ha nå, men nå må du bare holde deg flytende med å få trent litt ofte. og ikke minst gjøre en avtale med din kjære, sånn at begge to kan prioritere å gjøre det litt regelmessig. Ja, og det er et veldig godt poeng, fordi vi ser fra data helt klart og tydelig at i den perioden hvor man får små barn, så resulterer det i tillegg til litt mindre søvn, så vil de aller fleste, og det går hardest utover kvinnene, man reduserer aktivitetsnivået sitt ganske drastisk, man trener og beveger seg mindre, Og så ender mange opp med å spise mer usynt også. Man tar litt mindre vare på seg selv, men å bruke mer av energien til å ta vare på sitt nyfødte barn, og det er jo selvfølgelig veldig fint og viktig. Men det er et par av voksen i dette også, og det er jo at er det noe tidspunkt i livet hvor det er ekstra viktig å ivareta seg selv, så er det jo i periode hvor du bruker mye av din energi, du har våken etter for å ivareta en annen, et lite barn, da vil det være alles interesse, også barnet selvfølgelig på lang sikt, at du prioriterer å faktisk få beveget deg litt, og prøver å ta gode valg kostnadsmessig, så er det jo helt naturlig, og ikke vanskelig å forstå, vi har vært der av og sammen, at det er vanskelig å ta de gode avgjørelsen når man mangler søvn. Så her kommer den onde sirkelen litt inn, Den første artiklen vi snakket om, de snakket litt om hva løsningen kan være på hvordan vi kan demme litt opp for den søvnmangelen vi får når vi får små barn, og spesielt kvinner. Da peker de på noen ting som sikkert er ganske åpenbart, og det er at kanskje man burde prioritere Noe litt lavere. Mange er veldig opptatt av at alt skal være på stell, og det skal være ryddig hus, og alt skal være picture perfect. At man kanskje gir blaffen i noen ting, som man ser ikke er så viktig, og ivaretar de viktigste tingene, søvn, egenhelse, i større grad. Og så er det jo litt sånn elefanten i rommet, og det er jo at ansvaret her er veldig sjeffordelt. Og søvnmangelen rammer først og fremst kvinnene. En time versus 13 minutter. Og da tenker jeg at her må mennene ta mer ansvar. Man må dele litt på byrden der det er mulig. For dette er man jo to om. I de aller fleste tilfeller så er man det. Og det er ikke noe selvfølge at det er kvinnen som skal ha barnet i senga hver natt og våkne fire-fem ganger om natta, mens mannen sover på et eget soverom og sover åtte timer. jo, men sånn er det i veldig mange hjem litt sånn underforstått at det er sånn det er og så behøver det ikke å være og spesielt ikke når barnet er forbi en alder hvor det ikke ammes lenger eller barn som kanskje ikke ammes men har morsmelkserstatning så er det jo ikke noen grunn til at det er bare mor det er bra for barnet også og for far å få mer fysisk tilknytning til barnet også At man er litt flinke på å dele det opp. Ha vakt annen hver natt, for eksempel. Passe på de periodene hvor barnet sover på dagen, for det gjør det jo. De minste barna sover jo i flere år, hvor de sover på dagtid. At man prøver da å gjøre noe bra for seg selv, enten faktisk å få litt ekstra søvn selv, eller kanskje ta seg en liten morsonsøkt. Jeg tror kanskje først og fremst at man fordeler byrden litt mellom mor og far. For sånn som det er nå, så er det mor som lider mest under søvnmangel, mye mindre enn det er far gjør. Og her kan man dele i større grad. Til beste både for barnet og mor og far. Jeg har jo veldig troen på å hjelpe hverandre å gjøre riktige ting da. hjelpe hverandre å få satt av litt tid til trening, hjelpe hverandre om natta når det trengs. Det er jo ekstremt lagarbeid egentlig det her å få barn. Så er det jo litt sånn, den ene har kanskje permisjon, mens den andre er på jobb. Så ser jeg jo kanskje, hvis det er far som er i jobb og mor som er i permisjon, så ser jeg jo kanskje at i hvert fall i ukedagene når da far er på jobb, at kanskje er det naturlig at at han da sover om natta for å ikke være helt bra på dagtid og så når det da er pappa perms så er det han som igjen da byr den om natta da at man den bytter der i rolle selvfølgelig Det er jo noe som heter helger også, sånn at man i hvert fall prøver å bytte litt på, sånn at det ikke er bare den ene, gjerne kvinnen, som lider under den langvarige søvnmangelen, sånn at man får byttet på av og til i hvert fall. Men Ole Petter, nå er det kanskje her litt på siden og ikke noe du har forberedt på, men er det gjort noen undersøks på om Kvinner såler mindre søvn bedre enn menn. Har du noen gang hørt om noen undersøkelser på det? Nei, det har jeg ikke. Det er vel gjort noen studier som tyder på at det biologiske søvnbehovet er omtrent ganske likt for menn og kvinner. I hvert fall ingen studie jeg har sett som tyder på at det gir mindre negative helsekonsekvenser hos kvinner å sove for lite enn det gjør hos menn. Det den ene studien nevnte, det var jo at kvinnene til synlatene taklet søvnmangelen bedre med enn fordi mennene opplevde at de var like redusert fysisk og mentalt med 13 minutter mindre søvn som det kvinnevaret til en time. Men det er jo ikke noe bevis for at kvinner tåler det bedre. Det kan man tenke seg at man Det handler kanskje litt om forventninger, og at man har ventet seg litt til det. Det er ingen objektive mål, så vidt jeg kjenner til, som tyder på at kvinner tar mindre skade av min lite søvne enn det mener jeg. Men spørsmålet til legen her, som er førstegangsmor, og merker at hun får mindre søvn, det er at når hun da spør oss «Vil dere si at det påvirker oss negativt jo flere barn man får grunnet lengre periode med søvndeprivasjon?», så kan vi vel si «Ja». Det påvirker oss negativt å få litt søvn. Men så har du dette perspektivet da, og på lengre sikt hvor du sier, ja, men på lang sikt så ser det ut til at vi takler det bra. Så tenker jeg jo at når etter hvert som barna blir eldre, vi har fått en familie, det sosiale rundt det, relasjonene, at det igjen har veldig positiv effekt for helsa. Alle de gevinstene du får da når barna blir større, man har etablert den familien, ikke sant? Ja, ja, ja. Det er jo et sånt basalbehov, er det ikke det da? Å få barn og formere seg. Ja, det er jo i hvert fall viktig for å videreføre arten også. Først og fremst da. Ja, ikke sant? Dette er jo komplekse spørsmål, og det er jo en vurdering man må ta selv, men de aller fleste, eller i hvert fall veldig mange, har jo veldig lyst på barn. Og det å ha barn oppleves som veldig bra for helsa. Så... De aller færreste vil vel tenke at «Nei, vet du hva? Nå har jeg lest en studie som sier at man sover litt for lite når man får barn. Det er derfor jeg tror jeg skal stå over. Dette er jo noe alle vet, og sånn har det jo vært siden tidenes mål. Men det er jo greit å være klar over det. Og kanskje det viktigste er jo å være klar over at det er noe man kan gjøre». slik at man minimaliserer de negative helseeffektene av å få litt for lite søvn, som er ganske obligatorisk for de aller fleste i en periode. Det er å prøve å ivareta seg selv med å prøve å velikeholde litt bevegelse, prøve å fordele søvnbyrden eller mangelen på søvn mellom partnerne, kanskje nedprioritere noe annet, og prøve å prioritere søvn enda mer de gangene det er mulig. Ta seg en kobber i strikk og ta noen pauser i løpet av dagen. Sove når barna gjør det. Ja, eller så bare være klar over hva for lite søvn gjør med oss. Og så er det kanskje beroligende å tenke at det er ingenting som tyder på at dette gir noe varig og permanent helseskade, men at det er noen tøff år. Det tror jeg de aller fleste vet. Men det er jo veldig gevinst også, selvfølgelig. Jeg snakket litt med kona mi om det. Nå er jo våre barn 14 og 12. Det er jo så lett, sånn som det er nå. Men vi har snakket litt om det da. Vi ser småbarn som skriker og gråter og sliter. Det er litt deilig å være ferdig med den perioden der. Det sier vi ofte. Ja, ja. Det er jo nesten en sånn unntakstilstand, ikke jeg, i mange år, også for parforhold og for egen helse og hva man får gjort av andre ting utenom familielivet, og Jeg tror kanskje det viktigste man gjør er å vite at sånn kommer det kanskje til å være, og så prøve å gjøre noen grep for å stå mest mulig robust i det. Og er det en gang du virkelig drar nytte av at du har tatt noen gode helsevalg og er i god form og passer på deg selv, så er det jo nettopp når du skal inn i sånne perioder Klart går du inn i en småbarnsperiode med dårlig helse, ikke tatt vare på deg selv fysisk eller mentalt, så takler du det dårligere enn om du er i god form. Så det er greit å ruste litt opp, tenker jeg da, før man havner i den situasjonen, og så prøve å gjøre så godt man kan, og ta kontroll på de tingene man faktisk kan ta kontroll over. En ting som er sikkert er at livet forandret seg ganske betraktelig den dagen jeg ble far, og det har det sikkert blitt for deg også, Ulpeter. Da var det, irriteringen var helt annerledes. Det er en utopi å tro at man kan ha det livet man en gang hadde når man blir småbarnsforeldre. Du slutter på turet på byen, ikke sant? Man prioriterer med søvn. Og er det en ting jeg er glad for, så er det jo det der at jeg aldri slutter å trene. Altså, jeg fortsatte å trene etter at jeg ble far, og tviholdt på den vanen, men det er klart på et helt annet nivå enn før. Det var disse her korte øktene som man klarer å få inn, til tross for at man er trøtt og sliten, som jeg egentlig er veldig glad for, at man har holdt seg en viss form da. Ikke slutte å gjøre lure ting som man vet er smart å gjøre, men på tunge dager prøve å gjøre litt i stedet for at du skal på død og liv gjennomføre seg innmari omfattende treningsøkter som tar både tid og alt for mye både fysisk og mental energi når du allerede skal gjøre det på toppen av alt annet som tapper energi. Her gjelder det å finne balanse. Det som er uheldig er at det er veldig mange som slutter med fysisk akvitet i en sånn småbarnsperiode. Og igjen, det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Men det er også en litt motsatt problemstilling som jeg møter av og til, med spesielt mødre som kommer og føler seg litt uglesett fordi de prioriterer å bruke litt tid på seg selv hver dag til å trene i en småbarnsperiode, og opplever nok at de møter litt sånn... nedsette en blikk og kommentarer på at de er litt egoistiske som prioriterer seg selv når det er et lite barn som skal ivareta. Er ikke det med sønnelsen, tror du? Jeg tenker sånn, treningshaming er en uting fordi at Det er viktig for deg å ivareta din egen helse og få gjennomført den treningen, selv om det kanskje ikke er på det nivået det var før, men i hvert fall for å holde aktivitetsnivået i gang. Det er viktig for deg og din helse. Jo bedre helse du har, både fysisk og mentalt, jo bedre stand er du til å være en god mor. Dette gjelder selvfølgelig fedre også. Og ikke minst, og det tror jeg er litt undervurdert, så er vi, jeg har sagt mange ganger, vi voksne er barns instruksjonsmanualer. Hva vi gjør, hvordan vi lever livene våre, det er den viktigste elementen. oppskriften for hvordan barna skal og kommer til å leve sine liv, og det å være gode rollemodeller og vise at man tar vare på seg selv, er i fysisk akvitet, det er mangedobler sannsynligheten for at barna dine, når de vokser opp og har sett foreldre som med største selvfølge går ut av og til og trener litt å bevege seg, så kommer de til å gjøre det samme, og kommer de videre til sine barn. Så det er bra grep folkehelse-messig også. Så Det er ikke noe grunn til å ha dårlig samvittighet hvis du prioriterer, om det er en time om dagen, eller hva det måtte være for noe, for å vareta din egen helse. Om det er for å sove, eller trene, eller gjøre noe annet, go for it. Det er bra for deg, det er bra for partneren din, det er bra for barnet, og det er bra for folkehelsen. Apropos, Petter, det er ganske sent. Du skal opp tidlig i morgen. Jeg er ganske trøtt i halsen, så kanskje vi skal prioritere søvn både du og jeg? Ja, og jeg tenkte på å si en ting som var, jeg synes det er litt sånn at ting endrer seg, og det gjør det jo drastisk. Jeg har tre barn, og jeg husker jo veldig godt de første eleverne, spesielt til vår datter som er 15. Hun våknet stort sett i firetiden, halv fem kanskje. og da ble det at man satt og så på TV da, ikke sant? Man var jo så stuptrøtt, så man orket ikke å gjøre så veldig mye, og jeg har ikke tallet på alle de episodene med Brannmann, Sam og Sauen Sjåen, som man har sittet og sett på, Og Seven Sean er fantastisk. Det er en av de få barneseringene hvor jeg ble sittende og se på alene etter at datteren min hadde gått og gjort noe annet. Det er jo dritmorsomt. Anbefales Seven Sean. Men så kommer det jo til en periode noen år etterpå hvor det er jo nesten umulig å få barna opp. Så hun som da voknet 4, 5, halv 6 senest klokken 6, hun er sånn som nå kan sove til klokken 12 og 1. Ja. Så det skjer jo noe. Det er midlertidig for alle dere som har små barn. Den søvnmangelen, det går over. Så yes, stay in there. Nå irriterer vi oss over at barna ligger og drar seg for lenge om morgenen. Jeg er frustrert over det. Så det husker jeg det var en som sa til meg en gang at «Ja, Mats, du må stå opp tidlig nå fordi du har små barn». Jeg synes det er enda verre nå for nå må jeg dra barna ut av senga klokka ett på dagen. Så Så det er bare å nyte den tiden du er i nå. Ny alder, nye bekymringer. Takk til innsenderen vår. Prøv å sove så godt du kan. Krumme nakken, kom deg gjennom den perioden. Det er vel litt derfor det er lurt å være relativt ung når man får barn. I hvert fall tilrettelagt for å få det. Være klar for det. Være enig om hvordan dette skal gjøres. og prioritere å gjøre lure ting som er bra for helsa, inkludert regelmessig emosjon, til tross for lite søvn. Det har i hvert fall vi tro på. Takk til deg, Ole Petter. Takk til samarbeidspartnerne våre. Takk til Moderne Media. Vi er tilbake med mer podcasten i Jernsterk neste uke.