208. Essensen av hvem du er contra selvbildet som er skapt av andre!

Du hører på Kjærlighetsmønster. Alle kan finne ekte kjærlighet. Anniken inspirerer deg hver eneste uke med ulike temaer, slik at du kan skape akkurat det kjærlighetsforholdet du ønsker deg. Hei og hjertelig velkommen til Kjærlighetsmønster her i studio med Anniken Linn Mathisen. Det er august. Vi er så heldige å få Irene Hessling tilbake i studio. Tusen takk, Anniken. Jeg føler meg veldig hjemme i denne podcasten, så det er utrolig koselig å få lov å komme tilbake og dele. Hva har du med deg av ny erfaring som du kunne dele her i dag? Det er et spennende spørsmål. Jeg har opplevd veldig mye. Jeg føler at livet har åpnet seg veldig. Men det jeg sitter igjen med når du spør meg nå, det er den jobben jeg gjør med kvinnesirkler, å samle kvinner i sirkler, hvor vi går fra å være, egentlig sammenligner oss og litt konkurrenter, kanskje på et ubevisst plan, til å faktisk kjenne den støtten som finnes i et kvinnefellesskap når vi er søstre. Det er, vet du, kvinner i fellesskap kan flytte fjell. Det er det verden trenger nå, det er det jeg ser. Så spennende, fordi du har jo vært mye i Grekenland og hatt disse kvinnesirklene, og nå har du åpnet deg her i Norge. Fortell litt konkret hva dere gjør. Inn i kroppen, bevegelse, dans, uten at du har noe form eller skal se sånn ut. Så vi møtes etter og slett alltid. I samverd, mye inn i kroppen, også meditasjon, litt yoga, veldig enkle ting. Mest av alt det at vi møtes og er sammen på ordentlig, og går forbi sammenligningene, kjenner at jeg har landkjenning med eget grunnfjell, at jeg kan skinne meg i glansene av vakre kvinner, og ikke stå i skyggen av dem. Og det... Det skjer nesten i løpet av ti minutter. Det er helt magisk å se. Så nydelig hvor mange pleier dere å være samlet, og hvor for eksempel møtes dere, og hvor lenge er dere sammen? Vi har vært, sånn som i Hellas, så har vi vært to og en halv dag bare. Og da er vi alt fra 12 til maks 20. Vi er rett og slett human beings. Så nydelig. Og legger bort mobilen selvfølgelig, altså... Bare det, når naturen legger armene rundt oss, så «she does her magic». Og da er dere sammen en hel dag. Er det da mye stillhet? Bruker dere ord? Mediterer dere mesteparten av dagen? Gjør yoga? Bader? Spiser sammen? Ja, til alt. Det er en veldig fin flyt. Ja. Det er på en måte som inn- og utpust, hvor vi gjør sesjoner, kanskje av en halvannen time, et par timer. Det er alt med å komme inn i kroppen, ordne med lymphosystemet, slippe alle spenningene som vi går rundt med i bekkene, i kroppene våre. Så er det lange pauser, og selvfølgelig bade, nydelig mat, og så møtes vi igjen. Og så til middag så danser vi ofte etterpå. Helliggrekere er jo, de synger og danser, og det er jo masse liv med dem. Men det gjør vi også i Norge da. Så det er rett og slett bare feire livet. Feire at vi er sammen. At ikke livet er så alvorlig. Vi har jo snakket om det her før, Anniken. Det er ikke så farlig. Nei, det er så bra. Du er jo så flink til å danse om morgenen på nesoddbåten og alle andre står stille. Og tenk på dette med å bevege seg og bruke kroppen og Det er jo så viktig, og det er du så utrolig flink til. Du har jo laget en helt typespesiell yoga, hvor du ikke forholder deg til tradisjonelle regler, men hvor du bare intuitivt går med din egen kropp. Det vekkes noe inni deg, en type lengsel, og det merker jeg. Det er kvinner fra all walks of life, men vi møtes i det, den lengselen, etter en dypere relasjon. hvor vi går forbi alminnelighetene, hvor vi kan sitte og møtes og snakke om disse tingene som vi skjønner at alle trenger å snakke om, alle kvinner trenger å snakke om det, som er almengyldig. Så det å legge vekk litt sånn frykter og bilder av hvordan vi skal være og bør være, og prøve å finne tilbake essensen av hvem vi er. Ja, at vi er naturlige, ikke sant? Normalitetsprinsippet vårt har blitt så smalt. Vi skal se sånn og sånn ut, vi skal stå stille, vi skal oppføre oss pent. Jeg føler at vi lengter litt tilbake til det naturlige da. Det er så deilig, og så tenker jeg også det med vår egen kropp, at vi kan få lov å ha det godt inn i den uten å ha et bilde av hvordan den skal være. Også med tankene våre, at vi kan få lov å være fri til å tenke våre egne tanker, og at det ikke er noen ting som skal være riktig og noen ting som skal være galt, men å skape rom for det inni oss. Så fint, så hvorfor kaller dere det kvinnesirkel? Det har jeg egentlig bare tenkt at det var det jeg gjorde. Og mange menn begynner jo også å si, ja, men hva med oss da? Og jeg jobber rett og slett med kvinner fordi jeg vet hvordan det er å være kvinne. Men vi hadde faktisk nå første kvinnesirkel i Norge på Opaker gård, som er for øvrig et fantastisk sted, og det er der jeg kommer til å ha norske kvinnesirkler. Og der var det en helg hvor det også var en mannssirkel parallelt, og det var veldig spennende. Og neste gang vi har, vi skal også ha en event nå hvor vi faktisk møtes kvinner og menn, og snakker om hva forventninger snakker om fra kvinnested, hva trenger kvinnen av en mann? Og mannen, hva trenger mannen av en kvinne? Eller partneren sin. Det å få satt ord på en del ting som vi kanskje nå har blitt litt sånn ødelande i mobilverdenen. At vi er så opptatt med andre ting. Det er veldig, veldig fint. Jeg tenkte på det der å skape det mellomrommet inni oss selv. Lage rom for ikke de automatiske tankene og følelsene som vi stort sett møter på i hverdagen. Nå er det viktigste arbeidet... som jeg har gjort med meg selv og som jeg hjelper andre kvinner med, det er jo nettopp dette her å finne ut av hva er mine tanker, hvem er essensen av meg, og hva er et selvbilde som er skapt av andre og de tankene og følelsene som føler med det som jeg da kaller mønstre. Og hele tiden ta og stoppe opp og lage et mellomrom inni meg selv, For å kjenne etter, er jeg i mønstret? Er jeg nå i denne automatiske tankerekken som jeg har blitt lært opp til om hva verden er, og hva et forhold er, og hva relasjonene mine er, og hvem jeg er? Eller er jeg i essensen av meg selv, hvor jeg ikke bare er en reaksjon på det som skjer rundt meg, men jeg stopper opp, og så henter jeg det innerste stedet, meg med den store emmen, der vi har egen kjærlighet, der vi er trygge med all min arv som jeg er født med av kjærlighet, og så tuner jeg meg inn der først, og så ser jeg på verden rundt meg. Fordi det er jo i utgangspunktet ikke noe verden som er helt uavhengig og nøytral. Den verden vi opplever og ser, det er jo hvordan vi ser den. Det spennende er jo hvem som har lært meg å se verden og relasjoner, partneren min, deiter, mennesker rundt meg på den måten jeg gjør. Hvem er det som har lært meg å reagere på min egen kropp, på mine egne tanker, på mine egne følelser. Hvem er det som har lært meg å prioritere meg, hvem er det som har lært meg å ikke prioritere meg. Det å finne tilbake til sensen av hvem jeg er. Det er jo det jeg jobber med hver dag med kvinner, og det er jo så viktig, og det høres ut som det du gjør nå i denne kvinnesirkelen, det blir jo på en måte å ta det ut i det fysiske, gå og gjøre det, ikke bare jobbe en til en, sånn som jeg gjør med personlig veiledning, hvor man jobber med seg selv, sammen i et rom, sammen med meg, men hvor man faktisk da beveger seg ut sammen med andre kvinner, og fysisk får kjenne etter hvordan det er å være meg selv, essensen av meg sammen med andre kvinner uten at jeg må snakke om de tingene jeg ellers kanskje pleier å snakke om. Hvordan man styrer av denne automatikken og disse gamle mønstrene. Det er akkurat det. Vi ser jo det når vi er små jenter. De er jo helt vidunderlige, ikke sant? Store, runde mager, pust med magen. Bare se, ikke sant? og springer rundt nakne og bare har du sett noe så fint og vakkert i hele ditt liv, ikke sant? Og så er det et eller annet som skjer underveis. Men det er aldri for sent til å pakke det opp igjen og finne oss tilbake med latter og inn i kroppen og alle de redskapene du har gitt meg. Du er jo en del av årsaken, Anniken, at jeg startet med kvinnesirkler. Fordi jeg hadde så mye innsikter gjennom vår jobbing. som jeg kan bringe videre. Og det er jo i relasjon ofte at vi lærer mye. Det er jo det, og så er det så utrolig nydelig det du sier at du bringer det ut og får kvinner til å gjøre dette her sammen. Og det å kjenne på samhørighet i samfunnet, En gruppe med mennesker som er like sinnete, det er utrolig godt. Hvorfor lever vi nå i et veldig individualistisk samfunn, hvor vi er mye mer alene enn det det var før, tenkte jeg, i gamle dager hvor man bodde på en gård med alle generasjoner. Man var en gruppe som hadde en større tilhørighet. Jeg tror at mye av det handler om at vi har så mye... mer selvkritikk. Vi er så mye mer bevisst på hvordan vi skal være og ikke være, og at det nå har vært så mange generasjoner som har skapt et selvbilde utifra andres valg og meninger om hvem du er. Så jeg tenker den der «Hvem er jeg?» uten selvkritikk, og at essensen av den vi er, det er jo at vi er allerede den vi ønsker å være. Vi må bare finne tilbake til For grunnen til at vi ikke er den vi ønsker å være, er det fordi vi ikke tror det. Og hvorfor tror vi det ikke? Jo, fordi det er så mange som har fortalt oss hvem vi er, hva slags liv vi bør leve, hva som er korrekt, hva som ikke er korrekt. Det er sånn mangel på grenser. Og dette her å bare kjenne at dette her er meg, og få lov å utforske det i en gruppe, ikke bare i i hodet og forstå det, og vite at det er riktig for deg, men å klare å ta den plassen i samhørighet med andre. Det er jo nydelig. Ja, og det skjer helt av seg selv. Det er jo det. Fordi det er naturlig i oss, som du sier da. Vi er jo kodet sånn, og vi trenger å være sammen. Det er veldig, veldig vakkert med disse kvinnesirklene, og jeg føler meg alltid beæret, er faktisk ordet, over at jeg får lov å være med i et sånt rom, hvor vi skaper dette her sammen, for vi samskaper. Det er akkurat som jeg bare inviterer til dette rommet, trykker på startknappen, og så samskapes det. Så nydelig. Takk for at du gjør det. Det er jo så utrolig godt. Så jeg tenker, hvis man nå lytter på dette her, Arne Scherrip, Hvor kan man henvende seg, Irene? Da er det sånn at jeg er på Instagram eller Facebook med mitt navn, Irene Hessling. Og der kan du få all informasjon. Jeg har jo hatt bare i Hellas, men nå har det åpnet opp i Norge, og det er veldig spennende med norske kvinner. Fysøren vi er altså noen fyrtårn og kraftbomber. I vår natur, det der er den nærheten vi har til naturen, til været. Så selv om det er mye asfalt og noen er bygd godt inn i byene, så har vi likevel vår natur som er sånn, den trengs i verden, det naturlige, og at vi er gode rollemodeller. Og jeg ser både unge kvinner og menn, de venter på også at voksne kvinner at vi står i vår kraft og kan virkelig romme disse kraftfulle rommene. Det er kjempeviktig nå. Vi trenger disse kvalitetene nå. Så nydelig. Forklar litt om kraften. Jeg får alltid det bildet av en barebeint kvinne som står i hjørnet opp til leggene. Litt sånn bredbeint og sånn hulderhår. Og bare med armen etter hver og bare ... kjenne at jeg har kraft, kjenne at jeg er på plass, at jeg er trygg. Og det er mest av det det handler om for meg, som er den store forskjellen, at jeg var trygg i meg selv, in my own skin. Og da er det ikke noe farlig på samme måte lenger, når jeg kjenner at bare jeg er, og da kan jeg invitere inn i det rommet der. Jeg tenker det du sier med meditering er så viktig, fordi det å daglig ha lært seg en metode, hvor jeg kan finne mellomrom hver dag til å sentrere meg selv, og få mellomrom i tankene mine. Igjen, de automatiske tankene som jeg hjelper kvinner med å få bevissthet om hva er det som er på automatikk, og hva er det som egentlig er meg. Og at man kan puste før man reagerer. Så det høres ut som Hvis man har lyst til å oppleve dette her i fellesskap, og kjenne på den kraften av essensen av hvem du er, men er likevel i et fellesskap, og at du kan legge fra frykten din, redselen din hjemme, for dette der er alle sammen, og du kan komme dit uansett. om du føler deg genert, om du føler deg utrygg, om du ikke vet hva det er. Du kan bare komme som deg selv, og så kan du i den samhørigheten med andre få kontakt med kraften din. Og det er igjen, alle senker skuldrene når de kommer inn i det rommet jeg skaper, og det er det som jeg sier er mitt talent, at det er ikke noe farlig. Vi legger ned garden, det er rom for absolutt hele deg, og det er ikke så mye delinger hvis ikke man har lyst til det. Det er rett og slett bare å skape noe fint sammen med mening og latter og sanslighet. Og det er jo også min inn i sensualiteten. Og det er jo sens, senses. Det er jo inn i sansene. For vi har liksom gått oss litt bort. Det er en annen podcast kanskje, Anniken? Men vi har liksom enten sex, eller så er vi helt av. Men den broen mellom sensualiteten, når du ser på denne Altså denne vakre sommeren vi har nå med disse blomstene, hvor sensuelt er ikke det? Det er jo et sensuelt uttrykk av en skapelsett for meg. Og det er også vi kvinner, alle mennesker er det. Så det å gå inn dit, der, utforske der med alle sansene. Nydelig. Så det går på en kraft i sensen av hvem du er, hvilke tjenester du gjør for andre, eller hva du har oppnådd i livet ut av det. Nydelig. Det er jo som å blomstre etterpå. inni fra ut. Og jeg tenker det er jo noe som er sunt og godt for oss alle sammen å oppleve. Så kanskje det høres rart ut, kanskje det høres fristende ut, kanskje det høres ut som det kan være noen ting for deg å utforske. Du som lytter, ta kontakt med Irene Hessling. Vi skal nå i de neste fredagene ta opp brev som er sendt inn med spørsmål. Når det kommer til relasjoner og kjærlighet de neste fredagene i august, så nyt fortsatt sommeruker, og så skal Irene og jeg ta dere videre inn i høsten. Tusen takk for at du kom, Irene. Tusen takk, Anniken. Jeg vil gjerne legge til, hvis du har en veninnegjeng som har lyst til å møtes på en litt annen måte, så er det også veldig spennende, det har jeg jobbet med, og vi kommer dypere og dypere inn i en annen relasjon som gruppe sammen. Så jeg ønsker dere en riktig god helg. Og ha en vidunderlig sommer. Du hørte akkurat podcasten Kjærlighetsmønster. Hvis du vil ha flere tips og triks, gå inn på kjærlighetsmønster.no eller følg Kjærlighetsmønster på Instagram.