Hallgeir gjennomgår norske aksjefond etter et sterkt år på Oslo Børs. Han argumenterer for aktive fond fremfor indeksfond i Norge, trekker frem favoritter som Sparbank Norge Verdi, Holberg Norge og DNB SMB, og anbefaler rundt 10% norsk andel i porteføljen.
00:02
Oslo Børs har steget over 20% i år, men er norske aksjefond en god investering?
05:21
Oslo Børs har lav teknologitette, noe som kan gjøre globale fond risikofyllte, men norske aksjefond kan tilby tryggere investeringer.
10:30
Podcasten diskuterer fordelene ved norske aktive fond sammenlignet med indeksfond og betoner betydningen av å støtte norsk næringsliv.
17:19
Store fond kan skape kursbevegelser ved investeringer i mindre selskaper på Oslo Børs, noe som kan være en ulempe.
20:35
Smale fond med lite mandat møter større utfordringer, mens bredere fond kan oppnå bedre avkastning over tid.
Transkript
Nämnd i episoden
Oslo Børs
Norsk børs, opp over 20% i år, drevet av oljepris og energiselskaper.
Equinor
Stor oljeprodusent med tung vekt i indeksen, omtalt i forhold til fondsstørrelse.
DNB
Bank og fondsleverandør; DNB SMB fremhevet som favorittfond.
Storebrand
Fondsleverandør, Storebrand Verdi nevnt blant gode fond.
Sparbank Norge Verdi
Fremhevet som Hallgeirs favorittfond, god avkastning per risiko.
Holberg Norge
Aktivt fond med lav risiko og god avkastning, blant favorittene.
Nordea Norge Verdi
Fond forvaltet av Robert Næss, blant de beste på avkastning vs risiko.
Fondsfinans Norge
Aktivt fond med god DP-indeks, nevnt blant de beste.
KLP Aksje Norge Aktiv
Aktivt fond med lik profil til de andre verdimodell-fondene.
Heimdal Utbytte
Nyere fond forvaltet av Sigurd Klev i Mandal, lovværende utfordrer.
Nordnet
Handelsplattform med eget Norge-indeksfond basert på OBX.
Nordnet Norge-indeks
Billig indeksfond som følger de 25 største selskapene.
Forbrukerrådet
Undersøkelse fra 2018 viser aktive norske fond slår indeksen i snitt.
Taiwan Semiconductor Manufacturing Company
Nevnt som eksempel på store brikkeprodusenter i asiatiske markeder.
Samsung
Koreansk teknologiselskap, eksempel på børsnoterte brikkegiganter.
Nordic Semiconductor
Sjeldent teknologiselskap på Oslo Børs, eksempel på mellomstort selskap.
Danske Bank Norge Vekst
Fond med høy risiko som topper korte målinger men gjør det dårligere over tid.
Fondsfinans Utbytte
Fond som gjorde soft close for å beholde fleksibilitet i forvaltningen.
Trond Kjernsvold
Ansvarlig forvalter for Sparbank Norge Verdi, basert i Stavanger.
Robert Næss
Legendarisk forvalter av Nordea Norge Verdi, tidligere podkastgjest.
Sigurd Klev
Forvalter Heimdal Utbytte fra Mandal, ventes å toppe listene.
Morningstar
Klassifiseringsfirma nevnt i forbindelse med europeisk fondskåring.
Når verden går på sjokk, regner det ofte på Oslo Børs sine børssparere.
Om at Oslo Børs ofte stiger når verden er i krise, pga. oljeprisoppgang.
Det er lett å se på siste års avkastning, men i lengre perspektiv har Oslo Børs ikke slått den globale indeksen.
Advarsel mot å la kortsiktig avkastning styre fondsvalget.
Du legger flere egg i samme kurv hvis du investerer i Norge – du har allerede lønn, pensjon og kanskje eiendom i norsk økonomi.
Argument for global spredning.
Det er mulig å tjene penger hvor som helst, så lenge du holder deg langt unna Oslo-grøfta.
Humoristisk poeng om at fire av seks toppfond forvaltes utenfor Oslo.
De som topper 12-månederslisten blir ofte på motbakken neste 12 måneder.
Om fallgruven med å velge fond på siste års avkastning.
Fond som vokser seg for store kan bli en klump om foten på Oslo Børs.
Om selvpåførte kurshopp ved store kjøp i små selskaper.
Dette viser flere undersøkelser, blant annet Forbrukerrådet sin grundige undersøkelse fra 2018.
Referanse til dokumentasjon av indeksfond vs. aktive fond.
Påståenden
Oslo Børs har steget over 20% i år.
Årets avkastning på Oslo Børs oppgis til over 20%.
Hittil i 2026 er det bare Japan (Nikkei 225), Sør-Korea (Kospi) og Taiwan som har gjort det bedre enn Norge.
Om globale børser som har slått Oslo Børs hittil i år.
Globale aksjer har i snitt gitt rundt 14,5 prosent årlig avkastning siste ti år.
Historisk avkastning globale aksjer, 10 år.
Siste 20 år har globale aksjer gitt i snitt 9,5 prosent mot 8 prosent for Oslo Børs.
Historisk avkastningssammenligning over 20 år.
Rundt 3,5 prosent av Oslo Børs kan defineres som teknologiselskaper, mot ti ganger så mye i den globale indeksen.
Teknologiandelen i norsk vs. globalt aksjemarked.
Norsk aksjemarked utgjør bare 0,3 prosent av det globale aksjemarkedet.
Norges andel av globalt aksjemarked.
Største sektor i et norsk indeksfond er olje og gass med rundt 30%, og finans rundt 20%.
Sektorsammensetning i norske indeksfond.
Det koster gjerne 0,03–0,05 prosent årlig å valutasikre et globalt fond.
Kostnad for valutasikring.
Forbrukerrådet sin undersøkelse fra 2018 viser at aktive norske fond i snitt slår indeksen, med 0,86 prosent årlig positiv differanseavkastning mot referanseindeks.
Om aktive norske fonds meravkastning.
Det finnes minst fem norske indeksfond tilgjengelige, fra Nordnet, Storebrand, Alfred Berg, KLP og DNB.
Antall og tilbydere av norske indeksfond.
Nordnet Norge-indeksen følger OBX-indeksen, altså bare de 25 største selskapene, mens de andre følger hovedindeksen.
Forskjell mellom norske indeksfond.
Det er 38 aktive Norgefond tilgjengelige på Nordnet sin plattform.
Antall aktive Norgefond.
Fond som Odin Norge, Alfred Berg, Gamba og KLP Aksje Norge har 16–17 milliarder kroner under forvaltning, mens Forte Norge har rundt 200 millioner.
Størrelsesvariasjon blant aktive Norgefond.
Ti av fondene på listen forvalter under 800 millioner kroner, og flertallet av disse ligger godt under indeksen de siste fem årene.
Om små fonds og avkastning.
Nordic Semiconductor har en børsverdi på rundt 37 milliarder kroner.
Børsverdi for Nordic Semiconductor.
Fondsfinans Utbytte gjorde en soft close av fondet i fjor; fondet er nå på 7,6 milliarder kroner.
Om begrensning av fondsstørrelse.
Top 10-fondene siste 10 år (blant annet DNB SMB, Holberg Norge, Storebrand Verdi, Nordea Norge Verdi og Fondsfinans Norge) har per år gitt mellom 14–16 prosent avkastning.
Tiårshistorikk for beste norske fond.
Holberg Norge har klart rundt 14 prosent de siste fem årene med lavere volatilitet enn Norsk utbytte.
Risikojustert sammenligning.
Kostnadene for de omtalte fondene på Nordnet varierer fra 0,79 prosent (KLP) til 1,29 prosent (Heimdal Utbytte).
Prisvariasjon på Nordnet.
Heimdal Utbytte hadde oppstart i desember 2022 og mangler fortsatt femårshistorikk.
Om fondets historikk.
Fire av seks av de fremhevede aktive fondene forvaltes utenfor Oslo, blant annet i Bergen, Stavanger og Mandal.
Geografisk spredning av forvalterne.
Podkastverten anbefaler rundt 10% av pensjonsporteføljen i norske aktive aksjefond, med forslag om 65% globalt indeksfond, 15% fremvoksende markeder, 10% global SMB og 10% Norge.
Anbefalt porteføljesammensetning.
Laddar
Oslo Børs har steget over 20% i år. Men betyr det at du bør satse sparepengene dine på norske aksjefond? Og i så fall, hvilke fond bør du gå for? Det er dagens tema, Halgeir. Og vi er jo, for min egen del, inne i den grogge måneden. Så hvis det er litt grogge stemme her, så er det fordi jeg har rett og slett ligget langflatt her i flere dager. Ja, det var flott ut. Det er...
En mann som er syk, det finnes jo ikke noe verre enn det. Nei, du tåler ikke klimaskiftet for passel og varmt til isene er kaldt nesten. Et eller annet må ha skjedd. Så hvis dere reagerer på at det er groggy, så får dere bare reagere. For jeg får ikke gjort noe med det. Synes ikke det var så groggy den stemmen? Nei, kanskje litt sånn en fin stemme. Sivstupsøn. Det kan bli en fin stemme dette her. Nok om det. Mer om Oslo Børs.
For det har jo vært et bra år på Oslo Børs, har det ikke det? Ja, det har holdt opp å si dessverre vært det. Det er jo det åpne dessverre når Oslo Børs gjør det bra. Det er den grunnen til det. Ja, man har dårlig samvittighet som er kjegget ofte på Oslo Børs, fordi at når verden går for sjokk, så...
så regner det ofte på Oslo Børs sine børssparere. Altså når oljeprisen stiger, som følger for eksempel av at en idiot skal gå til krig mot Iran, så er det jo det veldig bra, sånn sett for i hvert fall i det korte tidsrommet for de store børslokomotivene på Oslo Børs. Ja, for Oslo Børs er jo da en oljetung børs, og
hvilke andre børster er det verden over egentlig som kan konkurrere med det vakre lille huset utenfor, nede ved operan der? Ja, nei, hittil i 2026 er det bare, er det vel Japan eller ikke, 225 og
Sør-Korea, Kospi-indeksen og ikke minst Taiwan som har gjort det bedre enn Norge, de har ikke tjent på denne sterke oljeprisen. Tvertom, det er noe som påvirker disse landene negativt. Det er jo veldig sterk oljeavhengighet i alle disse tre landene, men spesielt Sør-Korea og Taiwan, de nytter jo veldig godt av å ha olje.
rett og slett verdensledende tilbydere av databrikke og databrikkeprodusenter. Samsung, SK Hynix, Taiwan Semic Manufacturing Company,
Nei, Taiwan Semiconductor Manufacturing Company. Ja, det er svært, ja. Den sliter jeg litt med. Ja, men si den 3-ipsen-strips-busken og andre børsene her, ikke sant? De er vel på topp-10-lista over, tror jeg, verdens mest verdifulle børsnoterte selskapet, men ikke i ditt globale indexfond, faktisk, med mindre du har et globalt indexfond som også tar inn fremvoksende markeder.
La det være siste ord om global indexfond i denne episoden. Nei, kanskje ikke. Det er vanskelig for deg, Alger, å ha global indexfond inn hver tid, kanskje. Han kommer noen Freudian slip inn for global index underveis. Men
Bør vi bare selge det vi har da? Våre globale niksfond og putte og stappe alt vi har inn i noen norske aksjefond her? Nei, det er det ikke. Jeg skal trekke frem noen argumenter for å ikke eie norske aksjefond, og så noen for å faktisk eie det. Altså hvis du først går og er djevelens advokat for de som vil kjøpe norske aksjefond, så er det jo...
Det er jo lett å se på siste 12 måneders eller siste års avkastning, men hvis du ser det i litt lengre perspektiv, så har ikke Oslo Børs gjort det så bra som den globale indeksen. I snitt har globala aktier gitt rundt 14,5 prosent årlig avkastning.
Siste ti år har det vært fantastisk. Norske børsen er også veldig bra, men det er helt prosentpoeng lågere i snitt. Trekk en linjal, en tidslinje, enda lenger bak og se at siste 20 år er en relativ forskjell enda større. Da har du 9,5 for globale aksjer. Husk at du trekker tilbake
20 år så får du jo noe av den dalen vi hadde for så vidt før finanskrisen. 9,5 for global aksje, 8% for Oslo Børs. Og så er det jo sånn at en del av forskjellen mellom global aksje og Oslo Børs, den kan jo tilskrives en svakere krone rett og slett.
Det har vært godt å eie globale aksjer for Nordmann, rett og slett fordi at dollaren og euron har blitt sterkere og sterkere i forhold til den norske krona de siste 20 år. Men selv om vi bare tar bort, altså selv uten valutaeffekten, så har globale børser slått våre hjemlige børsbørser. Stikkordet for det er at spesielt amerikanske børser, som har tung vekt i kroner,
globale fond, den har veldig mange dyre og stadig dyrere teknologiselskapet, og det har Oslo Børs manglet rett og slett. Det er vel 3,5 prosent av Oslo Børs som kan defineres som teknologiselskap, og 10 ganger så mye på den globale indeksen. Også
er det jo sånn at norsk aksjemarked utgjør bare 0,3 prosent av det globale aksjemarkedet, så du blir jo veldig spissa hvis du i hvert fall bare skulle kjøpt norsk aksjefond. Spissa på
sektornivå og på totalnivå, kan du si. Og så er det sist, men absolutt ikke minst, altså du legger jo på en måte flere egg i samme kurv hvis du investerer i Norge, for du har allerede både lønn, pensjon, kanskje eiendom, du har kostnader i norske kroner, og går det godt med norsk økonomi, så går det som regel bra med din egen økonomi, så hvorfor skal også da sparepengene dine avhenge av den norske økonomien?
Hei, hei alle sammen. Dette er Tore Sagen som snakker. Og her er det Harald Eia som du hører stemmen til. Jeg har lyst til å bare fortelle deg om en liten ting som jeg og Harald driver med nå om dagen. Tore Harald podcast yrkereporter, hvor vi avslørrer og avklarer hvem vi er, hvem samfunnet er, og kanskje også hvem du er. Og vi har allerede spilt inn en episode, og her skal vi til Bunsi, en ganske stygg sak på Sørlandet, hvor en mann er klart uønsket på en vanlig rutebuss. Er dette verdt å få med seg?
Det er absolutt verdt å få med seg, ja. Få med deg dette på plattformen. Poddmi!
Ja, og hvorfor skal egentlig sparepengene også avhengig av den andre, nei, av norsk økonomi? Du har jo noen argumenter for hvorfor dette kan være smart, og vi vet jo fra, det kommer kanskje tilbake til senere også, men vi vet jo at norske fondsforvalter er jo veldig gode. Ja, det er de, absolutt. Så kan vi kanskje la den henge, så kan vi se på litt større spørsmål først. Ja, fordi jeg nevnte jo det at global fond har veldig mye teknologi, rundt 30%.
rundt en halv, det kan jo også ses på som en fordel, i hvert fall hvis du er veldig teknopessimist og mener at vi har en AI eller teknobobble, så kan den norske aksjemarkedet være et tryggere sted å være enn det globale, på grunn av den lave andelen teknologiselskapet. Det kan jo snu, det vet jo ikke, men hvis du i hvert fall er i den grunnlaget
grupper der som tror at dette kan briste, så er det kanskje bedre å ligge i Norge. Største sektoren i et norsk i hvert fall indeksfond, det er jo olje og gass med rundt 30%, og 20% i finans, ikke sant? Vi har DNB, vi har Storebanen, vi har Jensidie, vi har et uttal norske sparebanker som teller ganske mye i den norske børsindeksen. Og spesielt finans er jo også
gjerne litt tryggere havn hvis det er inflasjon skulle stige enda mer sånn som det jo for så vidt er gjort internasjonalt, og ikke minst hvis du tenker at du skal ha en litt tryggere havn om teknologiaksjene skulle krasje, da er jo også gjerne finans, i hvert fall i det korte perspektivet bra, selvfølgelig litt avhengig av om de
er med på å finansiere teknologiselskapene, men for å se på det i Norge, så er det jo i liten grad det, vil jeg jo si. Men da er det jo et par andre argumenter. Du får jo da, vi var inne på det etter med valutene, det er kanskje sånn at du ikke engelig vil være avhengig av valutene for å få din samle avkastning i aksjemarkedet, da kan det være en idé å eie norske aksjefond, fordi at
Hvis du eier et globalt fond, så vil avkastningen både være avhengig av selskapene der, men også av dollar- eller eurokursen. Det er fullt mulig å valutasikre et globalt fond, altså du tar bort valutarisikoen, men det koster gjerne 0,03 eller 0,05 prosent årlig.
Mens i et norsk asjefond så har du ingen direkte valutarisiko. Da er det kun avkastning, altså hvordan det går med selskapene som avgjør hvor mye du faktisk tjener her. Men så kan du selvfølgelig innvende at selskapene som er tungt vekta i Oslo Bør, som sier Equinor, Jara, Movi og så videre, de tjener jo mer med en svag krone, så vi er jo ikke helt frikoblet av dette. Men så er det jo også et argument for at hvis du løper
litt fan av norsk industri, næringsliv, så er det jo viktig at vi som nordmenn også er med på å eie det. Det gjør du jo for så vidt indirekte gjennom kanskje pensjonsordningen din, for de fleste pensjonsleverandører har jo en del norske aksjer i porteføljen,
Det gjelder jo også for deg som har offentlig pensjon, da har man jo også gjerne i store norske pensjonskasser noe norsk næringsliv, norsk aksje. Men du kan jo velge å være enda mer vektet i Norge for å støtte norsk næringsliv, og det kan du gjøre da gjennom å eie et norsk aksjefond.
Men kanskje det beste argumentet er jo det vi gjennevnte litt her for et par minutter tilbake. De gode norske fondsalterne. De som klarer å finne diamantene, de små skjulte diamantene, inn i det store olje- og energihavet. Stemmer det. Og nå gikk det vel, hva er det, åtte...
Ja, ti minutter før jeg nevnte globalt indeksfond, men det skal jeg gjøre nå. Lintorets, det er litt sånn seintorets, det er ikke akkurat tiks, men det er lange tiks. Men det har en grunn. Det er jo unntaket som bekrefter reglene dette. Dette at du skal eie ditt eget indeksfond, i hvert fall i det globale markedet, fordi det er billigere, og justerer du forkostnaden, så er det bedre. Dette viser flere undersøkelser.
Blant annet for brukerrådet sin grunnlige undersøkelse fra 2018. Men i den samme undersøkelsen står det så fast at når det gjelder det norske aksjemarkedet, så slår de aktive fondene i snitt faktisk indeksen. Og den er ganske høy, den meravkastningen, 0,86 prosent i såkalt indeks.
positiv differanseavkastning, altså årlig gjennomsnittlig avkastning i forhold til fondets referanseindeks. Så det taler jo for at du faktisk skal velge aktiv fond, og at en del av de aktive fondene har gjort det så mye bedre enn børsindeksen, at de også da, enkelt for en fondsparer, konkurrerer ut også globale fond.
Men så er det jo, når du skal se litt på aktiver versus index, det er klart at hvis du hadde gjort den analysen akkurat i dag, så ville kanskje bildet vært litt annerledes, rett og slett fordi at indexfondet på Oslo Børs det siste året har slått nok av på de fleste aktive fond. Det er så deilig å spenne bein på sin egen organisasjon sånn en gang. Ja, det er klart. Men dette er nok...
på en måte litt mer et, kall det, jeg kaller det en gangstilfelle, men det er et litt spesielt tilfelle de siste årene, fordi at aktive fond, this year is different, definitivt, Andreas. Aktive fond, de fleste i hvert fall, de kan i utgangspunktet bare eie maks 10% av et selskap.
Det er noen inntak her, blant annet storbandverdi, som ikke har den usitsregelen der. Men et indeksfond kan eie for eksempel, og dette er et veldig godt eksempel, for det er dette som på en måte blir
byggeindeksfondene som er klart i farvørs i stedet, de kan eie for eksempel 16% Equinor, som er Equinors andel i indeksen. Mens aktive fond ikke kan eie mer enn maks 10%. Så har du i tillegg det at en rekke aktive fond har valgt å undervekte Equinor uansett
og spesielt da, og olje og gass generelt, og det har ikke vært noe spesielt smart sett akkurat i bakspeil, det har vært ekstremt olje og energi fordelaktig, kan du si, i postlobørs. Så
Så den litt sånn særigheten der er ikke nødvendigvis som man tenker skal fortsette. Men hvis du likevel tror det, så har vi altså fem, i hvert fall fem, indeksfond tilgjengelige fra Nordnet, Storbrann, Alfa, Berg, KLP og DNB. Det
Det er noen forskjeller mellom fondene. Først og fremst, kanskje så skiller Nordnet Norge-indeksen seg ut ved at de følger den såkalt OBX-indeksen, altså bare de 25 største selskapene, mens de andre følger jo alle som er på hovedindeksen. Og det har jo også gitt den
Det er en fordel siste året, fordi nettabattet mye av børseoppgangen kan t-skrive de største energiselskapene. Men det er kanskje viktigst å se på prisen, og så der skiller Nordnet seg for så vidt gunstig ut, men du må da kjøpe fondet hos faktisk Nordnet.
Sånn er det. Det er vel, hvis jeg ikke husker helt feil nå, så har jeg vel, jeg lurer på, nå får de bare arrestere meg i bakkant, men om dette Alfred Berge-fondet har en litt høyere, jeg har ingen minstetegning, men det er jo ganske like, men det finner du ut av selv.
Så bør man gå for et indeksfond da i Norge, synes du det, eller er det unødvendig? Jeg vil nok likevel havne på aktive fond, og tror at den historien som har vært i, ja, det er vel...
10-15 år som forbrukerrådet målte, og så kommer det til å gjenta seg selv om vi har unntak sånn som dette. Så jeg vil nok gå for aktive fond, men hvis du når planen skal gå for indexfond, så vil det kanskje de billigste. Da du handler fond til vanlig. Og, Halge Kvatsheim, hva er det som er viktig for deg når du ser på aktive fond? Godt spørsmål, Andreas. Da er det fem parametre her. Jeg ser på størrelse på fondet, jeg ser på avkastning versus risiko, det er det aller viktigste,
Jeg ser litt på kostnader, litt på portefølje og stresstest, og ikke minst forvalters erfaring. Og vi kan jo ta størrelsen først da, og det har en viss betydning. Det er altså 38 aktive Norgefond tilgjengelige på for eksempel Nordnet sin plattform, og de
flest til større handelsplattformer, så det er jo ganske mange å velge blant. Og det er jo enorm variasjon i størrelsen på fondene. Du har Odin Norge, Alfred Berg, Gamba, KLP Aksje Norge. Der er det 16-17 milliarder kroner som skal forvaltes, på å slå børs i hovedsak. Og så har du andre enden av skalaen, Forte Norge, som har bare 200 millioner kroner under forvalting. 200 millioner er mye det også, men...
Det er ganske høye kostnader forbundet med å forvalte et aktivt fond. Og hvis de ikke klarer å vokse noe særlig, og da står nok disse fondene i fare for å bli lagt ned, er det funksjonert inn i større fond. Det har vi sett tidligere. Og så handler det også ikke så rent litt om oppmerksomheten de får for selve forvaltet teamet. For de forvalter gjerne også flere fond. Og hvis det er et bittelite fond, et norsk fond, ja, da kan det være at det blir litt sånn venstres arbeid. Frykt deg.
Det er i alt ti av fondene på denne lista som forvalter under 800 millioner kroner. Og det betyr ikke nødvendigvis at du bør unngå fond som er litt i statsfasen. Hvis du har en flink forvalter, har hatt god erfaring med tidligere fond, har hatt nytt mandat, har hatt nytt oppsett, så kan det gi en bra start. Men fond som over tid sliter med lite nytegning, de står rett og slett i fare for å miste fokus.
Og hvis du måler da disse ti fondene som har under 800 millioner i forvaltning de siste fem årene, så ligger nok flertall av disse godt under indeks. Så kan det jo også være en
En ulempe å vokse seg for stor. Altså 16-17 milliarder, som jeg nevnte, det er jo ingenting hvis du er et globalt fond. Men på Oslo Børs så kan det bli etter hvert en ganske, ja, blir det en klump om foten hvis du blir så høy da, altså så stor.
Hvis du kjøper Equinor og DNB, så har det lite å si at du handler deg opp i et sånt selskap, fordi de har så stor omløpshastighet hver dag av aksje. Men hvis du tenker at du vil få større vekst ved å kjøpe deg opp i et mellomstort selskap, Oslo Børs, og kanskje plassere 3-4% av kapitalen der,
Og det er ikke veldig mye det, altså andelsmessig på disse fondene. Flere av de store som er ganske konsentrerte, men la oss si da at den ønsker å kjøpe 3-4% av, plassere 3-4% av kapitalen der. Så skal du altså flytte en milliard kroner, og det er utfordrende, og det kan gi
Kan du si et selvpåført kurshopp, at den rett og slett må kjøpe de dårlige kursene, fordi at den har satt i gang en kursoppgang selv, og tilsvarende hvis den vil ut av aksjen igjen, så kan et stort salgspress løse ut en kursnedgang rett og slett. Og ser du på lister over de største selskapene, ikke så langt ned på 25. plass for eksempel,
så finner vi Nordic Semiconductor, et av de få inntakene som bekrefter at den Oslo-børsen er lite teknologitung. De har en børsverdi på rundt 37 milliarder. Så klart, et fond, hvis du
altså et fond som har 1,2 milliarder i forvaltningskapital vil jo mye enklere kunne kjøpe seg opp eller ned i et sånt selskap uten å flytte kursen mens hvis det er et sånt stort fond på 17-18 milliarder som vil over tid ønske å kjøpe 3-4% av det selskapet så har du en ulempe vil jeg si så er det igjen da
sånn at du kanskje, hvis du måler siste året, så har ikke egentlig de store fondene gjort det så dårlig tvertom, men det kan jo også skyldes at en del av de forvaltes ganske svært nært inntekt, og har de eid for eksempel ganske mye av Equinor. Men, jeg tenker alt i alt, fond, hvis du har størrelse på 2-8 milliarder, det er nok noe mer gunstig for et Norgefond, men
Jeg blir ikke veldig bekymret før fondene kanskje bygger 10-12 milliarder, men 16-17 milliarder på Oslo Børs, det er ganske utfordrende. Og så er det jo også mer utfordrende hvis du har et smalt fond med et lite mandat,
I alle fall hvis du da bygger typ 10 milliarder, for eksempel at du kun skal satse på finans- eller utbytteaksje eller grønne aksje. Det er mye mer utfordrende det enn hvis du har så klart et bredt fond som har et fleksibelt mandat. Og jeg kan bare nevne fondsfinansutbytte som mange har.
som lytter på denne podden, har andeler i. De gjorde jo en såkalt soft close av fondet i fjor, og sa rett og slett at for å beholde fleksibiliteten i forvaltningen, og sikre best mulig avkasting, fremover for de som allerede på en måte er i båten vår, så ønsker vi å begrense størrelsen. Og det synes jeg er helt strålende. Fondet nå er på 7,6 milliarder, og hvis de ikke hadde gjort dette, så kunne det vært
De hadde fått en liten avkastningsmessig straff da, kanskje. Det er ikke litt sånn snikskrutt da, kanskje, dette her? Ja. Vi har blitt så populære. Vi har blitt så populære. Vi må gjøre det så dyrt å bli med oss. Litt sånn som disse AI-modellene som forteller hvor utrolig farlig de er alle sammen. Ja da, og de har jo også et... Å nei, huff, vi har åpnet et nytt fond da, som nesten helt lik. Ja da, ikke sant, nettopp. Her, med de samme folka. Bli med oss over det der. Ja da, du er inne på noe der da.
men for deg, Halger, som er glad i dette her, så kan liksom størrelse være en ting, og
hva skal jeg si, og sølse kan bety noe, men det viktigste for deg, som er veldig glad i fondavkastning på, er hvordan de gjør det relativt, ikke sant? Mer avkastning, og hvordan de gjør det på den såkalte relativen. Hvorfor er det så viktig for deg? Jo, fordi vi nevnte jo 12 måneders historikk, og da har det veldig korte briller på. Vi ser jo at ofte de som er på topp etter 12 måneder,
gjerne blir på motbunden neste 12 måneder, rett og slett, fordi at det er gjerne de smalere fondene som har høy risiko som topper den lista der. Så for eksempel nå da, så er jo Danske Bank Norgevekst, det er jo et av de fondene som har gjort det desidert best, relativt konsentrert fond, høy andel mindre og mellomstore vekstselskapet, store gevinster siste år,
også for så vidt, sånn som i 2020-2021, men også opplevd veldig bratte fall, for eksempel i 2022. Og hvis vi måler da siste ti år, som jeg synes den skal gjøre, fem til ti år, så gjør ikke dette fondet det spesielt bra. Øh,
Da er det jo, hvis vi måler topp 10 siste 10 år, så finner du fonds som DNB, SMB, Holberg Norge, Storbrannverdi, Nordea Norgeverdi og Fondsfinans Norge. De har per år gitt mellom 14-16 prosent avkastning, mens Norsk Indexfond har klart rundt 1200 prosent i denne perioden da.
Så dine penger som fondservicek tar med utgangspunkt i fem års historikk, og da kommer også Sparbank N Norgeverdi sitt svært gode fond i vurderingen. Men, og dette er enda viktigere, dine penger tar jo også hensyn til risikoen som fondene tar.
Bare tar jeg som et eksempel, Holberg Norge som jeg nevnte, de har klart de siste fem årene rundt 14 prosent, litt under kanten av det. Norsk utbytte også 14 prosent, ca. 13-14. Men Holberg, hvis du måler hvordan det fondet svinger, så har det klart en avkastning med en langt lavere risiko enn Norsk sitt fond, spesielt på 10 år.
Så svingningene, eller den kallede volatiliteten, har vært både færre og mindre for Holberg. De når på en måte frem til målet på samme tid, men seilasen dit har gått mye roligere for seg for Holbergs kunder enn Norsk kunder. Til forskjell også, for det er jo opp- og nedgang som en måle, basert på de såkalt standarder vi ikke, men til forskjell fra en del som har tradisjonelle risikomål,
så måler da dine penger sin indeks antall såkalt positive svingninger mot negative svingninger når man måler mot referanseindeks og risikofri rente du vektlegger mye mer de positive svingningene enn de negative svingningene fordi at svingninger i seg selv ses på ofte som negativt men på en måte det er jo de positive svingningene du skal hensyn ta mest da
Når man gjør den vurderingen avkasting versus risiko, så havner man opp med en rundt 6 fond som gir veldig god DP-indeks, en nemte sparbank i Norgeverdi.
Nordea Norgeverdi, Fondsfinans Norge, Storbrannverdi, Holdbank Norge og KLP Aksjen Norge Aktiv. Alle disse seks fondene er veldig gode. Jeg tror ikke du gjør mye feil hvis du velger det ene framfor det andre. Skyldes nok også fordi de har litt lik profil som aksjeplukkere.
De såkalt verdifond er i alle fall, flere av de ser på seg selv som i alle fall de til og med tar de titlen. De liker selskapet med ganske stabil inntjening og relativt lav gjeld og erfaren ledelse og så videre.
Ser du på portefølgene, som er så sammenlignet, så er det jo ganske stor likhet, spesielt mellom fire fond. Sparbank er en Norgeverdi, Fondsfond Norge, Storbanverdi og KLP Aksjen Norge var aktiv. I alle fall for tiden, dette kan svinge noe, men jeg tror ikke det er helt tilfeldig. Og derfor bør du ikke nødvendigvis eie flere av disse fondene. Det blir ikke så veldig mye spredning av den grunn. Du kan du kan
kanskje heller velge den beste fondet av de som er jeg vil trekke frem to da Sparbank N Norgeverdi og Nordea Norgeverdi
å ha også med holdbar Norge veldig, altså så ser jeg også litt på tidershistorikken her jevn, altså alltid låge der oppe, jevnt bra trøblet litt siste året
Men de er fortsatt blant mine favoritter, også fordi at de, ja, hvis du ser på de andre jeg nevnte, så har de noe annet profil og portefølje sammenlignet med de andre da. Men det som er felles er at de alle er forholdsvis, vokser forholdsvis store nå.
De er egentlig ikke det som jeg ser som en god magisk grense, men intervjere vil jeg vel si at de er blant mine tre favoritter på de store, breie verdifondene. Og så kan du også gjerne ta med Heimdal-utbytte som også ligner på disse,
Men de har jo ordnet veldig treårshistorikk så vidt. De er i ferd med å bygge det, er det ikke det, Andreas? De er vel i ferd med å bygge femårshistorikk, er det ikke det? Ja. Hvis jeg ikke tar helt feil, de hadde...
kjapt internetsøker, så hadde de oppstart i desember 2022, så de må nok smøre seg med, de må nok stå i kursiv i et år til. Det må de. Men jeg tar sjansen på at forvalter Sigurd Klev, om et år eller hva det blir for noe, har oppnådd kanskje førsteplassen for bikken denne femårshistorikken. Så for deg som vil ta en liten sjans å være med
på den seilasen så vi måler jo ikke som å kjøpe bitcoin dette her det her Sigurd Klev har vært gjest i podcasten her også og han er vel han slår meg ikke som den klassiske bitcoin-investoren egentlig nei, absolutt ikke det så det er et godt alternativ til de tre andre mer etablerte han kom opp som en rakett og har en høy dp-indeks allerede
så har han som sagt et år til før han offisielt tar femårshistorikken et helt annet valg da kan være DNB-SMB som er det faktisk fondet som har gjort det sånn nominellt sett best siste ti år
Men noen av grunnene til at jeg har tatt frem det som en favoritt er at for å ha et alternativ for deg som ønsker markert høyere risiko, dette er jo altså et fond som kjøper små og mellomstore selskap på børsen,
Riktig nok, 4 milliarder allerede under forvaltning, et vesentlig mindre marked å plassere i, de kan også få noen utfordringer med størrelsen, men som et lite krydder på den norske delen av porteføljen din, så kan dette ha noe for seg. Hei, jeg heter Torbjørn Rød-Isaksen, rehabilitert politiker, nå politisk redaktør i E24.
Hver søndag tar jeg en pause fra politisk polarisering og skyhøytemperatur. Jeg inviterer én gjest i studio for å snakke om de store spørsmålene, de lange linjene, over et glass med godt drikke. Vi kan være rykende uenige, men vi har god tid. Og du er invitert til å være med. Stoppverden hver søndag hos E24 eller Polnyi.
Tror jeg kanskje vi skal si bare to ord. Når det gjelder kostnader, Andreas, så er det ikke store forskjellene her. Det viktigste er egentlig å se på din bank, din handelsplattform, hvor mye koster de hos der du vanligvis forvalter pengene dine.
Ser du på Nordnet for eksempel, så varierer prisen for disse fondene. Hvis vi er litt raus, så tar vi også de tre som har gjort det veldig godt, men som ikke er blant nødvendigvis mine favoritter.
Altså åtte fond, så varierer de fra 0,79 prosent for KOLP-sitsfond til da vel 1,29 for Heimdal utbytte. Så det er ingen store forskjeller nødvendigvis her da, men du må se på ditt egen handelsplattform.
Og så bare til slutt litt om erfaringene til forvaltene, for de ser jo også selvfølgelig på Sparbakk enn Norge-verdi. Du vil jo ha gammelt
gammel gubb, så skal jeg plege å gi det. Nei, altså Beate Bredesen hos Sparbank 1 er jo i team med to andre, jeg vet ikke om de er gamle gubber, men Trond Kjernsvall og Tom Sanne forvalter dette delvis sammen, men det er Trond Kjernsvall som er ansvarlig forvalt der. Det er vel Stavanger-basert dette her? De heter vel SR Bank, sikkert når de var de, før de har gjort...
Gjort litt for seg. Odin er vel inne i mixen her også? Ja, de ligger vel nå forvaltningspress. Jeg tror jeg går ned Odin forvaltning i Oslo, men sitter i Stavanger og forvalter dette. De har også forvaltet det, noen av disse forvalterne har også forvaltet Sparbanket Utbytte, som er en sånn norsk-europeisk fond med veldig stort held da.
gjenganger på toppen av seilfall Trond Kjernsvold da vi testet da vi kåret årets beste aksjefond for europeiske fond som han fikk litt
Alle var vel enige om at det var veldig mye Norge for ham, men det var klassifisert av Morningstar som europeisk som vant, men det var en helt annen sak. DNB-SNB, der har vi også en ringere i bransjen. 25 års erfaring med fondsforvaltning. Forvalter det fondet siden 2016, 10 år, det synes jeg er bra. Stort held med dette. Han forvalter også DNB-Norge-selektiv. Ikke gjort det så bra
for det fondet, men DNB og SNB har en tål for blink gang etter gang. Og så er det jo Holberg Norge da. Tidligere ble det forvaltet av grunndane og alt det på å si fondslegendene, Hågne Tysse og Gunnar Thorgersen. Men siden, altså de siste ti årene, så er det vel Robert Linn Olsen som har vært ansvarlig forvaltet, men har også med seg to andre på teamet. Og så er det noe det er Norge verdier i, altså apropos folk som har vært i podcasten, Robert Ness har vært her tidligere,
Han er jo en legende innen fondsforvaltning, men har brukt også av mediene som ekspert innenfor mange områder av samfunnsøkonomien, og har ansvar for flere fond, men har vel forvaltet dette fondet i over ti år og har en voldsom kapasitet. Og vært litt ute av vår fondsliste også, og det er litt min skyld.
og mest når det er sin skyld. De gjorde for noen år siden en flytt av alle fondene sine over til Finland, så da ble det nye IC-numre på en hev med nye fond, og det ble bare sur og sur og styr for oss, men nå er det hvertfall tilbake, det er det viktigste, samme historikken som vi hadde før, Robert Ness bak rattet og Terninga 6. Ja, og så kort innom fondsfinans Norge, forvalterne der har noe mindre erfaring med fondsforvaltninger i fonden enn de andre, og
Men for alle deler har de gjort det bra. Og så er det verdt å merke seg, Andreas, tenker jeg, at fire av seks fond, i hvert fall av de som de tråkker frem her, forvaltes faktisk utenfor Oslo i denne lille buketten. Så jeg tenker kanskje ikke det er helt tilfeldig, men
Både Robert Næss som sitter fysisk i Bergen, for Nordea og Trond Kjernsvold i Sparberg 1 som vel sitter fysisk i Stavanger. De har jo mye kontakt med Nordea Markets eller Nordea i Oslo og Odin Forvaltning som også ligger i Oslo. Men jeg tenker at det er ikke umulig at det kan være greit å slippe litt av støyen fra hovedstaten. Det beste eksempelet kanskje i så måte er jo igjen Sigurd Klev som
Han sitter jo ikke i Pal der, men han forvalter det fra Heimant ifra i Mandal. Så det er mulig å tjene penger hvor som helst, så lenge du holder deg langt unna Oslo-gritta. For hater du Oslo, Holger? Nei, jeg bor jo her. Så, oppsummert da, hva synes du man skal gå for? Ja, min favorittavplant i Norske Fondet er med andre ord Sparberg Norgeverdi, Holberg Norge,
Med Heimdal utbytte som også er en veldig god utfordrer på det vi kan kanskje kalle verdifond. Og så DNB-SMB for deg som tåler litt høyere risiko. Og Nordea Norge-verdi da.
som ikke har høyere risiko, men som er blant de her, hva vil du si, de da, ja, i alt fire fondene, som er mer, gir veldig god avkastning i forhold til risikoen de har tatt da. Så helt oppsummert, så hvis vi skal se liksom total bygg din egen fonds portefølje, hva synes du, hvor stor del av en sånn sin pensjonssparing portefølje da bør norske aktive aksjefond utgjøre, sånn sirkus? Jeg tror nok
ikke ville ha mer enn rundt 10% i din... Og du kan gjerne se dette i sammenheng med pensjonssprangeren din, hvis du er oversiktig over det. Hvis du sparer bare mer fritt selv, privat, så tror jeg noen vil begrense meg til 10%, altså hatt...
90% i et fond som, eller ok, la oss ta det som veldig sånn 65% bredt globalt indeksfond, 15% fremvoksende markeder, 10% global SMB og 10% Norge. Det får være...
punktum, den grogge episoden. Vi er tilbake igjen over helget med spørsmål- og svareepisode. En liten røpalarm. Det kommer til å bli grogge stemme der også. Bare så dere vet det. Og så er vi tilbake igjen neste torsdag. Kanskje med grogge stemme da. Det blir så mye grogge her, men det er den grogge tiden vi går inn i. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
Hver mandag etter lunsj tar jeg Ina VD Fjerstad pulsen på det som skjer i skjæringspunktet mellom økonomi og politikk sammen med økonomikommentator Sindre Heierdal politisk redaktør Torbjørn Rød Isaksen og børskommentator Roar Voldær Vi analyserer og snakker og slarver og sladrer om oppturene, nedturene, makten og markedene så du vet hva som skjer i uken som kommer
Penger, pølser og politikk hver mandag etter lunsj. En podcast fra E24.