#305 Pengegrepene du bør gjøre nå, slik Hallgeir Kvadsheim ville gjort det

Musikk Rentene stiger, kraftprisene stiger, drivstoff er fortsatt dyrt og matvareprisene er høye. Høsten blir kanskje litt kaldere og mørkere enn den vanligvis har vært for mange, og spørsmålet er hva skal man gjøre nå for å få litt lys inn i tilværelsen? Dette her er pengegrepene du bør gjøre nå. Og, Hallgeir, jeg skal begynne å korrigere meg selv litt med en gang. De siste inflasjonstallene fra SSB viser jo faktisk en liten nedgang i prisene fra juli til august. Men hvis vi sammenligner med 2021, da er det fortsatt en skyhøy prisvekst over hele Fjølandesten. Ja, det stemmer det. Det er vel en 6,5 prosent gikk opp med fra... fra august til august, og det er jo ekstremt høyt. Hvis du tenker på hvem har opplevd de aller siste årene med kroppen ned på godt under 2-tallet, så er dette svært høyt. Den såkalte underliggende KPI-indeksen, altså den som er justert for avgift, endringer og energi, den viser en vekst på 4% fra fjoråret. Vi vet jo at Norges Bank vil gjerne at det tallet skal halveres til 2%. Ja, det stemmer. Her er det jo ikke sant energivarumån da tar bort, eller det gjør jo Norges Bank. De tar rett og slett den bort fordi at de mener at det er jo sånn som kan Ja, ha ganske store variasjoner gjennom sesongen da, sånn at det ikke gir nødvendigvis et svar på den underliggende prisveksten. Så synes jo folk og de rette da at det blir litt underlig, fordi det er noen gang sånn at strømprisene presser ganske greit på lommeboka til folk, og oppleves som jo en ganske stor prisoppgang til det siste året, naturlig nok. Hørte forresten, jeg vet ikke om det var Paul Ringholm som snakket om det en gang, Tid tilbake, det er noen tider tilbake, den amerikanske daverende sentralbanksjefen som nærmest kutta vekk enkelte varregrupper fra inflasjonen, alt dette som hvor mye de økte. Så når for eksempel energiprisene økte veldig mye, så kutta vi ikke det her, og det gjør vi fortsatt. men også når matvareprisene økte veldig mye, så kuttet han også vekk derifra inflasjonsmålet. Så det var tilpasset av kartet til terrenget, sitt eget terreng. Ja, så til slutt var det ikke så veldig mange varergrupper som var med og målte inflasjon, men den var i hvert fall lågere enn det den ville vært med alle disse gruppene i. Så det ble en litt falsk inflasjon, men som sikkert stod godt til hans... styresett. Hans bonusmål kanskje var målt etter et visst inflasjonstimål. Men vi har jo funnet en varegruppe da, som faktisk er billigere i år enn det var i fjor. Og for oss to motorløver, så er jo dette her helt god, dette er jo god nyhet til, Halger. Ja, klær og skotøy, det er godt nød med over... 1%, nesten 2%, 1,9% fra august til august. Det har vært mye fokus selvfølgelig på energivare, men også på spesielt matvare, som jo har dratt prisindeksen ganske solidt opp i det siste året, i tillegg til type trevar, altså type opppussingspriser, inventar og sånt noe som har økt i pris, så er det jo spesielt matvare og energi som har vært i fokus. Og i den andre enden altså, klær og skotei som trekker det litt ned da. Ikke vet jeg hvorfor det er akkurat sånn. Fordi at salgene er jo vanligvis nok så, er det ikke det, nok så sånn på gjemt over for delt? Eller ja, altså de er jo ikke større, vil jeg tro, i år enn de var i fjor nødvendigvis, men... kanskje det er en generelle, kanskje handlene har kommet litt, logistikken har kommet litt lettere inn i det enn det var på august 2021, hvor det var fortsatt store problemer med container og så videre, som har skippet ut så mye, kom seg laus. Ja, helt stort fast i SUS-kanalen. Ja. I dag da vi spiller inn denne podkassen, så kommer det fire ganger i året, så kommer Norges Bank med et såkalt regionalt nettverk, hvor de har stilt spørsmål til en rekke bedrifter rundt omkring i landet for å høre om ståa. Det de melder med nå er jo at prisene fortsatt stiger, men aktivitetsveksten har gått litt ned. Og noen har jo snakket om at Norges Bank skal finne på å sette opp renta med en såkalt trippel renteheving neste uke. Og med et sånt regionalt nettverk i ryggen, så kan man vel takke farvel til en trippel renteheving, nå kan man ikke dage her. Jeg vil tro det. Det vittner jo om en lavere... aktivitetsvekst, så er det sånn at Norges Bank må jo se også hvor stor grad dette er til å si Det gjelder ikke bare på bedriftene, men gjelder på forbrukeren også, så kommer vi til at dette er et sett pessimisme uten nødvendigvis groben i realekonomien. Altså er det grunn til å være så pessimistisk, eller er det bare noe de tenker og frykter? Det ser vi jo på privatutdanning også. Det var jo en sånn forventningsbarometer som ble offentliggjort i For en månedstid siden, det er jo Finans-Norge tror jeg som aldri har målt en så lav forventning om egen økonomi siden de startet med disse målingene, og det er jo litt absurd da, som vi har vært inne på tidligere, at vi tross alt når vi har så store verdier i bolig, vi har såpass store verdier fortsatt i fond, i andre eiendeler, har såpass god lønnsvekst og ikke minst så god jobbtrykk, men likevel er utrolig usikker på egen økonomi, så er jo det sikkert en bakgrunn i de rentehevingene og det inflasjonsfrykten og så videre. Men ikke nødvendigvis basert på hva vi faktisk ser av egen lommebok. Så dette må de også da. Kommer jeg dette reelt? Kommer jeg dette bare ren pessimisme? Men uansett... Jeg tror nok at det er flere momenter for å sette opp renter på bare 0,5, altså såkalt dobbeltheving enn det er for en trippelheving. Jeg vil øve meg i hvert fall. Men merker du så, tror jeg det priser inn mer mot en trippelheving enn en dobbeltheving akkurat nå, for nå er det prisen ganske høy rente. Og fasiten, den kommer torsdag i neste uke, hvis jeg husker riktig. Da skal Ida Bakkevolden, der husker jeg en podcast med Jevre og Engen, hvor de bomma på rekkefølgen der. Så nå tok jeg begge to, så en må jo være riktig. Hun skal sette renta, selvfølgelig i samråd med andre også i Norges Bank. Og vi vet også det er rentemøter i USA også, som vi vet betyr veldig, veldig mye for norske aksjemarkeder. Kanskje mye mer for for Oslo Børs enn det Norges Bank skulle finne på å gjøre. Absolutt. Men renta skal opp uansett, men spørsmålet er bare hvor mye. En ting som det har vært diskutert litt nå er dette med rentebinding. Har det rentebindingstoget gått fra perrongen nå, Halger, eller er det fortsatt klokt å se på denne muligheten? Ja og nei. Gass og brem samtidig. Jeg vil si at toget er godt. Hvis du tenker på timing, hvis du tenker på lønnsomhet, hvis du tenker på markedet, er fastrenten akkurat nå for høyt prisa i forhold til det jeg forventer at markedet vil være fremover, så tror jeg det vil være dumt å binde renta nå. Det var lurt for... Det er litt å si det. Vi sa det jo for så vidt også, men man burde ha bonderenteis og fall for noen få måneder siden, to-tre måneder, så var det fortsatt ganske gunstig faktisk også for en drøy måned siden. Men nå er det ganske dyrt Grunnen til at jeg går og sier nei, altså rentetog er ikke godt, er fordi at for noen så er det fornuftig å binde renter uansett selv på disse nivåene som er nå rett og slett. Fordi 300 000 låntaker de sier jo ifølge en sånn spørrenårsøkelse som YouGov og Danske Bank gjennomførte i sommer at de ikke tåler en rente høyere enn 4%. 300 000 låntaker, det er ganske mange. Dette er en spørrenårsøkelse, men det er et representativt utvalg. De måtte da ha solgt boligen sin, eller de sier at de måtte selge boligen sin eller andre større regndeler som en bil hvis renta øker til 4%. Nå må jeg si at der synes jeg jeg er unntallet. For det første så har jo de når de har fått lånet fått en slags stresstest. Banken har jo sjekket at de kunne tåle en rente som er 5% poeng høyere enn da de tok opp lånet. Hvis det bodde renta var 1,8 for eksempel, hvis du fikk renta på nesten det laveste nivået, Ja, så skal du tåle en rente på 6,8, og i alle fall 4, ifølge banken. Og så vet vi jo at ting kan skje med økonomien til folk, det kan være samlyssbrud, det kan være at man får lavere inntekter enn forventet, og så videre. Men jeg tror samtidig også på at man har litt mer å gå på enn det er Man tror og frykter. Så når folk får det valget, ok, rente og øke, klarer du det? Nei, for jeg klarer ikke nesten å få inntekt eller strekke til i dag. Så vil du likevel. Du har litt å gå på, tror jeg. Så derfor tviler jeg litt på resultatene der. Men uansett, og hvis du blir stresset, i hvert fall la oss si en rente som er 5%, For det kan den jo bli, ifølge markedet i hvert fall. Hvis vi forbereder en trippelig renteheving og så videre, og NMR er ute over, så blir det fort 5 prosent, det nærmer seg i hvert fall. Da bør du vurdere rentebinding. For selv om den fast renta har nå steget til typ 4,7-4,8, stort sett det samme, uansett om du binder for 3, 10 eller 5 år, så er det i alle fall alt det på å si så vidt da, innenfor og under 5%, så klarer du det, men ikke over, hvis du er helt sikker på det, så bør du virkelig vurdere rentebinding, for det blir jo, tross alt, selv om du sikkert må betale litt mer enn de som er flyttende, så vil det være rimelig gøy enn å eventuelt måtte selge huset ditt, fordi du ikke klarer den rente som da i verste fall bygger 5 opp mot 6%. Det er ikke det jeg tror. Jeg tror ikke at den skal gå over 5%, men vi kan ikke vite det. Det er en risiko for akkurat det. Hvis økonomien er så på kanten, så bør du vurdere rentebinding. Det er i hvert fall så langt det vil gå, selv om Altså fast rentene er relativt høytpriser nå. Så det er kanskje ikke et veldig klart grep for å få litt bedre romslighet i økonomien, men det er andre ting som er tema for episoden her, som man kan gjøre for å få litt lys inn i den mørke tilværelsen som kanskje mange ser for seg at høsten kommer til å bli. Og mange har jo litt grann, du har jo en del mer rom i økonomien, i boligen din enn du kanskje tror som du kan bruke som en slags som hjelp for å få ned kostnadene dine litt ja, og hvis det skal virkelig bli trangt så har du, i alle fall hvis du har lån innenfor 60% så mange han har, så har du muligheten til å be av avdragsfrihet. På den måten får du litt ekstra penger likviditet og betaler de fakturene som det haster mest med, type strøm og andre som du måtte slitte med. Så bruk heller boliglånet som en sånn verktøykasse. Avdragsfrihet, det er en mulighet. Det er klart, det gjør jo ikke boliglånet billigere tvertom. Du kan altså øke betalingstiden på lånet ditt. Det er også en mulighet som du kan gjøre selv om du ikke får innvilget avdragsfrihet. Har du 20 år, så kan du kanskje øke til 30 år. Noen har til og med opp mot 40 års nedbetaling. Det vil jo også frie litt penger per måned. Igjen, ikke lønnsomt, men hvis det er det som skal til. Og så kan vi jo uansett få en ny verdiverdeling på boligen, fordi at priserne i Norge, og det er et spesielt land fortsatt, de øker jo. I august økte de også. Også til og med sesongjustert så økte de jo. Og kjøpte du boligen for 23 år siden, har du helt sikkert en mye høyere verdi enn det du kjøpte til. Og da kan du jo for eksempel få bruken av den økte sikkerheten til å forhandle ned boliglånsrenta di, eller det kan du altså resultere at du kommer innenfor 60% som vil kunne gi deg avdragsfrihet. Og grunnen til det er at 60% er rett og slett lovpålagt. Altså boliglånsforskriften tilsier at den kan få avdragsfrihet hvis den har lån innenfor 60%. Så hvis du har en bolig til å ta et halvt til 10 millioner, så kan ikke lånet ditt være høyere enn 6 for eksempel. Så det er jo en mulighet. Så kan du også bruke studielånet, det må du ikke glemme. Der kan du få et 1-36 måneders betalingsutsettelse, det vil si både avdrag, og rente kan du skyve på, og det er jo egentlig den aller billigste finansieringen av andre, mer prekære utgifter, og ta av studielånet hvis du skjønner, for da bare utsetter du det. Du kan gjøre det uten, det er ikke noen byråkratisk prosess, du får det, du kan få inn til 36 måneder, men du kan også dele det opp, du kan ha en betalingsfri høst for eksempel, tre måneder nå, du ikke betaler på studielånet, og så begynner du igjen for eksempel et nyttår, og så har du fortsatt ganske mange måneder å gå på, ikke sant? Det skal være 36 måneder totalt du kan utsette av betalingene. Igjen, ikke lønnsomt, men, ikke sant, hvis det er Hvis det er ekstra penger du trenger, så er det bedre det, enn å låne hos Instabank eller trekke på lønnskontoen eller kreditkortet. En sånn annen effekt av at vi har fått økte renter her, er jo også... på skattesiden. Vi får mer igjen på skatten. Det er ikke mer lønnsomt å ha lån. Eller er det det, Halgeir? Jo, det er for så vidt det er. Inflasjonen og renten og fradraget. Lønnsomt og lønnsomt, jeg vet ikke hva de bruker det til. Men ja. Men fradrag er jo sann med, 22% uansett er det jo. Og når du får et høyere rentefradrag, så betaler du sannsynlig så mye i skatt også, akkurat nå? Ja, du gjør det. Så kan du absolutt vente til skatteoppgjøret neste år for å få tilbake de penger som du har betalt inn for mye i skatt da. Eller du kan regulere det ned nå. For poenget er at det skattekortet ditt ble basert på den renta du betalte for Jævla Blida. Altså 2020 er jo den basert på. Og det er lenge siden. Det var jo... Det var jo ikke akkurat... Ja, det var ganske lav rente i 2020. Altså 2021 var det laveste, men likevel var det mye lavere rente enn det er nå i alle fall, sannsynligvis. Så du kan vurdere å justere opp... Nei, justere ned skattedrekket. Grunnen til det er altså at du har krav, du vil få høyere rente for deg. Så akkurat nå er nok skattedrekket for høyt. Så har du behov for penger, så juster det ned. Og så vet jeg at det er veldig mange som... ikke ønsker det, fordi at de synes at det er en all right måte å spare på. De vil for alt i verden ikke ha restskatt. De vil heller ligge trykk på den ene siden, men ... Hvis det er slik at du lever fra måned til måned i hvert fall, og eventuelt må utsette en regning eller to, så er det nok bedre å få den økte likviditeten, altså få mer penger i dagen, enn å få den slumpen av i mars eller mai neste år. Anne effekt, mye som henger sammen med denne renta, men det er jo også at disse sparerentene er jo ferd med å bli noe som lukter litt bedre i hvert fall. Jeg tok en titt her forleden dag på BSU-kontoene, beste BSU-rente nå, 4,35 hvis jeg husker riktig, sparekonto, cirka halvparten av det da, litt nord om to. Men det er mange såkalte høyrentekontoer rundt omkring som begynner med null, et eller annet der ute. Ja. Det er det. I de større bankene så tror jeg du skal leide godt før du finner noen som gir deg så mye mer enn 1%. De er gjerne på 0,7 til 0,8 til 0,9. Og det er lite. Og dette er jo noe som tas sjelden opp. Altså hva skjer nå med de som har penger på et bok? Og ulike grunner av det det, det kan jo være at journalisterne selv ikke nødvendigvis er så interessert i å skrive om det, for det passer ikke deres situasjon, de har selv boliglån, og er mer interessert i den vinklingen da, vet du slett. Fordi det er noe en gang sånn at hvis du ser på aldersintervallene så er det jo langt flere, for eksempel 60 pluss som har har penger på bok, altså har netto finansformue pluss da, mye høyere innskudd enn gjeld, eller ja, kanskje gjeld så for de så de er litt sånn glemt for de så er jo dette for så vidt en fordel, altså vi kan alltid diskutere den, det er jo for så vidt en kilde i din egen podcast der om det er bedre å ha penger på bok når inflasjonen stiger, eller om det er bedre å ha mye lån når inflasjonen stiger, det er jo egentlig det siste jeg har for så vidt, men Men i hvert fall, fra korte perspektiver, så får du mer igjen for å ha sparepenger, men du må jo da flytte til en bank som faktisk gir deg god rente. Og har du for eksempel 400 000 på en sparekonto for 0,8 i en av storbankene, så tjener du jo da nesten 4 000 etterskatt på rente. Bare noen sekunders jobb rett og slett hvis du flytter over på en bank som tilbyr 2%. Det skal ikke leide lenge for at du finner en sånn bank som tilbyr 2%. Dette trygge banker, det er som regel dekket innenfor den norske innskuddsordningen som gjør at innskuddene til 2 millioner per innskytt er sikre. Så du løper ingen risiko ved å flytte pengene til en annen bank. Du kan jo få helt opp til 2,5-3%. Nå er det kanskje enda mer. Hvis du binder innskudd i 3-5 år, for det er motsatt på en måte, eller du får jo en premie, kan du si, ved å binde innskudd, akkurat som en bank eller en utlåner som låner ut pengene til deg, og så skal han premie for å binde lånet. Så får du jo altså en slags premie ved å binde ditt innskudd. Men Det er jo så passet litt på, det er ikke sånn at det passer nødvendigvis for alle å binde disse sparepengene, og det er heller ikke sikkert at det blir mer lønnsomt enn å la de flyte her, altså bruke den flytende renta. Men for de som er veldig giret på lav risiko og får et sigbarhet også på inntektssida, så er det for så vidt et alternativ å kikke på såkalt fast renteinnskudd. Jeg tok nå bare en rask titt på finansportalen, og der er det Bluestep som har den beste sparekontoen. Hvis du da låser pengene i to år, 3,15 prosent flytende, så var det, hvis jeg husker riktig, Næringsbanken eller noe sånt da. Jeg har ikke full oversikt over hva det er for noe, men det er en vanlig sparekonto. Der får du da 2,10. Da må du flytte pengene til, tror jeg, Brymendal. Ja, det er der de hører det, men det er jo greit det. De må ikke fysisk sette deg på tog og hive av pengekassa på Brumunddal. Nei, kanskje de gjør det på vei til hytta på Sjursjøen, du kan ha råd til å bruke det likevel, så kan du bare svinge innom der. Det er mange banker som ikke setter opp sparerentene før de setter ned boliglånsrentene. Er det også en seksukers varslingsfrist? Nei, de kan gjøre det middelbart. Det er ikke noen grense for hvor raskt de... Det er ikke noe lov pålagt hvor tid de er nødt til å sette opp sparerentene, for det er jo til kundens gunst. Så det kan de gjøre umiddelbart. Men så er det mange som tenker at det skal være symmetri i dette, og at hvis vi er lovpålagt å sette opp, altså vi må vente med å sette opp lånerenta med seks uker, så kan vi også gjøre det på sparrenta. Og jeg har sett noen som har prøvd å argumentere for at det er Loven virker begge veier, men det gjør den ikke. De kan fint sette opp i morgen når de vil. Dermot hvis de setter ned sparerønta, så gjelder det en vasslingsfrist, for den er jo til din utgunst, men ikke så lenge som lånerenta, da er det bare to ukes vasslingsfrist. Hva med de som har penger på sparekonto, men kanskje har lyst til å prøve seg litt ut i den store vide fondsverdenen? Ja, fordi hvis du ikke ønsker å ta noe mer risiko enn bankkonto, så er det jo et godt alternativ nå, og du ikke har lån, men du har nett og formue, så er det et godt alternativ, spesielt nå, å sette dem på pengemarkedsfond. lave risiko-pengemarkedsfond, de får nemlig den markedsavkastningen der ute umiddelbart Og den ligger jo på type 2-3 prosent nå, 3 prosent kanskje nærmere, mens det er mye mer tidsetterslep i banken. Så slike fond er spesielt gunstige når renter går opp, sånn som nå, for da ligger de på en måte i takt med markedet, mens bankkontene driver å slepe seg etter rentemarkedet. Så derfor kan det være fornuftig å sette pengene i såkalt pengemarkedsfond, men altså, det er for lav risiko, det er hvis du absolutt ikke ønsker å ta noe særlig risiko på disse pengene. Teknisk sett så er dette litt høyere risiko, i hvert fall på såkalt lav risiko pengemarkedsfond, enn et bankkonto, for du får ikke denne innskuddsgarantien. Men det er jo ikke verdt i det norske markedet noen pengemarkedsfond som har gått konkurs, eller som har mistet store verdier på På sikt er risikoene nok litt mer teoretiske enn reelle. Du må bare passe på at hvis du ønsker lav risiko, så skal du ikke gå for såkalt high yield fond i dette markedet, for det finnes litt ulike fond her. Men snakk med banken, for de fleste banker tilbyr et såkalt lav risiko pengemarkedsfond. De tilbyr også, det kan også være et alternativ faktisk, Obligasjonsfond. Vanligvis er det sånn at når rentene stiger, så skal du ikke ligge i obligasjoner, men du kan faktisk ligge i såkalt kort durasjonsobligasjonsfond, altså det vil si obligasjonsfond med såkalt lang, nei, ikke kort løpetid. Det er litt teknisk, men bare pass på at du ikke ligger i obligasjonsfond med veldig lang løpetid, for de får som regel ugunstig når rente går opp. I forrige gang fikk vi også inn et spørsmål, eller disse spørsmålspodkasten som vi har hver uke, som du finner på podden min, så var det en som hadde fått en ganske voldsom prisøkning på noen forsikringer. Her bør folk være ganske opps på at de også ikke har fått en tilsvarende prisøkning, eller en veldig kraftig prisøkning, som er langt utover det man skulle forvente, selv om man ser på inflasjonstallet og sånt. Sjekk det, for før var det gjerne sånn at man fikk en prisjustering rundt nytter, for det var hovedforfallet, men nå er det jevnt fordelt over hele året, så folk kan ha ulik prisjustering på ulike tider av året i forsikringene sine. Så sjekk at du ikke har hatt for stor økning fra i fjor, det er ikke noen spesiell grunn til det. egentlig. Det er klart at inflasjon biter jo på forsikringspriserne også, fordi at forsikringsselskapene må jo da gå til bilverkstedene, der er det dyrere å få reparert bilene sine, de må gå til snekkene hvis du skal utbedre skade på boligen din og så videre. Så det biter det også, men husk at det er jo nå, spesielt de siste månedene, at de priserne har økt, sånn at vi... Det er jo ikke en nøyaktig vitenskap det her. De baserer seg jo også litt på hva som skal komme av økte priser på forsikringer. Men i det tilfellet for eksempel med han som sendte inn spørsmålet, så var det jo en økning på 30-40%, var det ikke det? Og der er jeg for drøyt, altså uansett. Så pass på at ikke priserne blir økt for mye. Ta en telefon, sjekk, spør om grunnen til at de eventuelt økte. Og hvis de ikke kommer noen vei, så er det ekstremt enkelt å sende de ut på anbud, få konkurrerende priser og eventuelt gå tilbake til selskapet ditt og si at «Hei, jeg fikk tilbud på 15 000 for hele pakka, dere skal ha 22 000». jeg flytter hvis jeg ikke får noe bedre pris, og så kan det være at de justerer det inn i et. Og uansett så er det jo grep du kan ta for å få ned prisen. Du kan øke egenandelen, for eksempel. Det er veldig mange forsikringsansatte som har mye høyere egenandel enn det som er vanlig i bransjen, fordi de skjønner at de får litt mer valuta. Rett og slett å heve egenandelene, da synker prisen. Og så er det selvfølgelig dumt hvis... i morgen at du får brukt forsikring og så har du høyt egenandel. I snitt så tror jeg at folk har litt for høye egenandeler rett og slett. Nei, unnskyld, de har litt for lave egenandeler. For det går ut over prisen. Er du unge i huset som kanskje har kjøpt egen bil, eller flyttet ut, eller sluttet å bruke den, så må du gi beskjed. For du får jo litt tillegg ofte hvis du har unge som er under 23 år som bruker bilen din. Og så må du huske på at hvis du bytter forsikring, i hvert fall hvis du er ung, så vil du kunne få høyere bonus. Så det er jo for så vidt et incitament i seg selv til å være litt ekstra nødvendig. fordi at når du da bytter selv bilforsikringen, det er det vi snakker om, så vil den gå ned i pris når du bytter allerede et halvt år. Ikke hvis du bytter en annen hver måned, da får du ikke noen oppgang i bonus, Hvis du gjør det når du har gått minst et halvt år, så øker bonusen. Du burde kanskje ta en gjennomgang og se hva du faktisk har av forsikringer også, så du ikke driver og betaler for to reisforsikringer, som er fort gjort å gjøre. Det er det. En liten treningsøvelse man kan gjøre for å forberede seg på den mørke rentehøsten er jo å trene på å ha en høy rente. Vi får se hvordan det går. Ja, du gjør det. Det er nesten som å på en måte påtvinge deg en fast rente, men det er bare det at den ekstra renten, eller høyere renten, den går veldig, den forskjellen mellom dagens renter og den nye fastrenten din som du påfører deg selv den går til deg selv og ikke til banken. Så det du kan gjøre, du kan sette en rente, for eksempel 5%, regne ut hvor mye ekstra du skal betale hver måned, for i dag betaler du kanskje 3%, og det er en forskjell der, sette den inn på en sparekonto, la den stå der, og bruk den eventuelt til renta måtte stige opp i 5-6%, så da sparer du opp egne penger, og hvis den renta ikke går så høyt, Og uansett så er jo dette dine penger. På den måten så lager du en egen fast rente for deg selv. Så snakk med banken eventuelt, så kan du ganske lett gjøre dette selv ved å gå inn på en lånekalkulator, sette en, ok, dette er lånet mitt i dag, så møye er mitt terminbeløp, og så setter jeg inn 5% i stedet for 3% som det kanskje er i dag, eller 3,5%, og så ser jeg hvor mye ekstra terminbeløpet da øker. Og hvis du da... sett inn det som et nytt trekk, det nye terminbeløpet, så vil du da kunne ha den forskjellen inn på en sparekonto. Men har du en t-snakkende høstbank, så kan de også hjelpe deg med dette. Apropos det du sa om dine penger, jeg må opplyse om, eller jeg vil veldig gjerne opplyse om vårt eget SMS-tilbud som vi fortsatt har, hvor du får tre utgaver av dine penger for 129 kroner sendt hjem i posten til deg. Du får også tilgang selvfølgelig til dine penger på nett med en gang. Det du må gjøre da er å ta opp telefonen din og skrive pengerådet og sende det til 2030, altså pengerådet til 2030. Da får du tre utgaver av dine penger i magasinet for 129 kroner og tilgang på vår fine nettside hvor vi skriver. Vi er jo blant dem, Halger, som skriver om renter da. Det skal dere følge med på, for det blir mye spennende som kommer der ute i høsten også. Vi har skrevet om dette her med grep som virkelig får ned strømregningene de også. Fordi strømregninger for noen er jo nesten like høye som renteøkninger. Om ikke renteøkninger, så kanskje hele rentekostene hver måned også. Og her må man jo prøve å spille de kortene man har fått på en smart måte. Ja. Og konsentrer deg da om det som trekker mest, det er jo oppvarming, varmt vann og for mange en elbil. Så du kan bare begynne med elbilen, altså hvis du kjøpte elbil, så bør du skaffe deg en smartlader hjemme. For da kan du lade bilen din på de timene på døgnet, når den prisen er lågest. Det er så fremt du har en spotpris, en times spotpris, men det er jo noe som de fleste har nå. Du behøver ikke øve våken etter selv, det er å fikse laderen eller Du kan jo også ha for eksempel Tibber eller andre leverandører som styrer laderen. Da er det jo strømselskapet eller appen til strømselskapet som har en kommunikasjon mellom ditt sikringsskap og laderen. Så også de siste dagene så har det jo vært nettet og helgedaget hvor det har vært 1-2 kroners prisforskjell per kWh mellom natt og dag, eller mellom en lørdag og en torsdag. Så hvis du har litt fleksibilitet og dette er altså da fortsatt at du bor i Sør-Norge, det er jo der vi har hatt de høyeste priserne, det kan du jo drite i hvis du bor i Nord-Norge, bare husk ikke å late den på ladestasjon på Nord-Norge, for der er jo faktisk priserne like høye som i Sør-Norge. Eller hvis du lader hjemme da, og du lader typ sånn 60-20 timer, altså tilsvarende kanskje 40 mil rekkevidde eller noe sånt, På så mange fall. Så kan du tjene 60-120 kroner rundt deg da, på en en smart lading. Altså en smart lading, så har du tjent fort en 100 lapp når det er såpass store forskjeller som da. Uten at du egentlig gjør noen ting. Det er jo... AI som styrer dette. Du store AI, som gjør at du betaler mindre i strøm. Og så er det jo andre ting, altså varme, bestill ny varmepumpe. Det kan være at du har en gammel en som er ekstremt lite energieffektiv. De har jo en løpetid i året oppå si. Eller du ikke har varmepumpe fra før, du kanskje flytter den inn og kjøper ny bolig, det er det ikke bare det. Men ikke vent liksom til... Jeg tror ikke vi skal vente for lenge med å bestille det. Altså i oktober og november spesielt, så blir det nok et renn igjen av folk som skal ha en ny varmepumpe eller eller å skaffe en ny fra den gamle. Og da snakker vi jo om sånn luft i luft. Ja, det snakker vi om luft i luft, ja. Altså luft i vann, eller bergvann og så videre, det er en større grep, mye større investering. Luft i luft er noe som Veldig mange økonomier i Norge kan takle investeringen på, vi snakker 20-30 000 med montering og selve hardwaren. Det tjener du inn ganske raskt. Men du må gjerne styre varmen. Ha låg varme når du er på jobb, men aller viktigst kanskje hvis du har et Godt isolert hus, så prøver vi kanskje å varme opp huset når strømmen er på det lågeste. Det er litt avhengig av hvor mye varme som trekker ut av huset selvfølgelig. Selv om det måtte være på det lågeste akkurat mens du er på jobb, så er det ikke sikkert da du skal varme opp hvis det uttrekker eller utstyrer. Det er jo det som blir varme som går ut, at du ikke fyrer på kråkene. Kråkene må ha varme bein de også, det er gæren å tenke på det. Så det er vel primært for godt isolerte hus at du kan tenke litt sånn da. Jeg har forstått at du i hvert fall ikke setter varmepoppa di på autofunksjon. Nei. for det blir veldig dyrt av binderen og dur å gå til alle døgnestider når du ikke trenger oppvarming men mange sånne smarte apper nå har vi snakket om Tibber og vi må selvfølgelig skynde oss å skyte inn at Tibber reiser også av Skipsted blant annet som vi er en del av de lar deg også de har jo en funksjon der hvor du kan styre varmepumpa di hvilken som helst varmepumpe du har du må kjøpe en sånn liten dings da det er fiffig Absolutt. Og bare for å avrunde litt de mer enkle strømspargrepene, vi har jo ikke snakket om solceller, vi har ikke snakket om bergvarme så mye, det er ganske store grep, men som vil nok være lønnsomme basert på både økt innoverstøtt og ikke minst de høyeste strømpriserne. Men bare for å ta et litt litt mer sånn et litt lågt hengende frukt da. Altså hvis du skal skifte vannsberederen nå snart, så bør du absolutt sjekke en såkalt smart vannsbereder også. For en vannsbereder bruker ganske mye energi på varme og vannet, Og vanlige varmepanspredere gjør jo det gjerne med en gang det varme vannet er tappet ut, sånn type når på morgenen hvis du har ungdommer som du ser selv i varmt vann, og så begynner det å tappes inn varmt vann og varmes opp, kanskje akkurat når det er det på dyraste. Men så en smart breder venter til den perioden hvor prisen er lavere. For hvis du er ferdig med dusjen, ikke sant, og du skal på jobb, det er ikke vits i at den starter da med varme opp vann igjen. Det kan vi gjerne vente et godt stykke ut på dagen, for eksempel. Sånn kalt smart varmefagensbredder, det kan absolutt svare seg når du uansett skal bytte ut en bredder. Det jeg leste også så, var at noen velger å skru av varmefagensbredderen når du har en såkalt dum, varmevannsbredder som det vi har, det må du ikke finne på å gjøre. Da får du, de er stilt gjerne inn på en temperatur, 70 grader, som dreper eller listerer bakterier og litt sånne ting. Skrur du den av, så kjøles det ned, og da vil du også bruke masse energi på å varme opp vannet igjen, Du bruker mindre på å likeholde vannet. Men gå for en smarten hvis du allikevel skal bytte det, og ikke minst dusj kortere. Dusj på jobben, eller dusj på sats. Dusj om du vil for 600-600 kroner, sa han. Det blir jo fort tre-fire dusjer. Så har du spart opp det beløpet. Vi skal snakke om en siste ting også, og det er jo en god bryt vi pleier å runde av med, nemlig budsjettet. Det er jo litt sånn i statsbudsjett-tider, det skal ikke så lenge for det skal legges frem også. Du skal lage ditt eget statsbudsjett. Gjør det. Men husk, for dette har vi punktet ut flere ganger, husk at du trenger ikke gjøre det så avansert. Mange har jo allerede budsjettverktøy i nettbanken. Du må bare huske å bruke det. Du må klikke, hvis du er DNB-kunde, så tror jeg det heter Min økonomi eller noe sånt. Klikk på den fanen i nettbanken og se da hvor mye penger du har brukt. Basert på det kan du ganske enkelt ved hjelp av nettbanken sette opp et slags budsjettverktøy for månedene fremover. Det er bare egentlig å bruke det. Det er liksom det siste rådet vi kan gi her. Bruk det budsjettet som ligger tilgjengelig i egen nettbank. Hvis ikke, så har du apper som gjør mye av den samme jobben for deg. Men se først om du har den muligheten i egen nettbank, og så tenk litt på Du kan også gjøre om kontostrukturen der, ha en konto for forbruk, en kanskje for regninger og fast utgifte. Hvis du ser på budsjettet ditt, så må du tenke litt, hva er det som er fast utgifte? Hva er det som er kortere utgifter? Forbruk, og ikke minst, kan du dele opp de, i hvert fall i hodet, på det som er påvirkebart, og kanskje mer delvis påvirkebart utgifter. Så vurder hvilken utgifte du kan redusere eller kutte i dag, og hvem du må eventuelt legge en litt lengre plan på. Altså påvirkebare, det er jo sånn typ matbutikk, hva du kjøper der, strømutgifte og så videre, delvis påvirkebare. Ja, det kan jo være for eksempel bil, kan du bruke den En ting er å bruke det mindre, det er jo sånn som du kan gjøre forsovet her og nå til en viss grad, men en kan jo også vurdere at hvis du har to biler, kan du klare deg med en på den måten for å kvitte mange faste utgifter. Sånne type ting da, men jeg tror det er viktig at du ikke bare styrter inn og så tror at du skal kutte alt på en dag. Det er jo først og fremst forbruket, løpende forbruket du kan kutte i dag, og så er det jo sånn av de lengre faste utgiftene du kan gjøre på sikt. Ja. Takk skal du ha, Hallgeir. Nå håper vi du som hører på har fått noen grep, eller forslag, inspirasjon til noen grep du kan gjøre for å gjøre høsten litt lystere enn det den trenger å være. Jeg husker vi er jo i september nå, og jeg leste jo en sak i Aftenposten, at han valgte seg september, og jeg er helt enig. Det er faktisk min favorittmånte. Er det din favorittmånte også, eller har du en annen favorittmånte enn september? Nå kommer jo oktober og november, så november er kanskje den verste måneden, men da er det snart jul, og da snur sola, og alt blir bra. Har du noen tilbakemeldinger på denne podcasten, kan du sende det til oss til tips at dinepenger.no. Du kan også sende en melding til oss via Facebook eller Instagram, der heter vi jo Dine Penger begge stedene. Så bør du i disse tider melde deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet, hvor du kan diskutere ymse problemstilling innenfor privatekonominnen din og få svar der fra andre gruppemedlemmer. Vi er tilbake allerede i morgen med spørsmål og svar. Den hører du på podden min. Produsent, det har vært som vanlig vår Don Magne Antonsen. Jeg heter Andreas Fredriksen, og så er vi tilbake med en ny hovedepisode neste onsdag. Takk for at du hørte på. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.