#339 Hallgeirs guide til feriepenger

Nå kommer feriepengene. Hvor mye får du når utbetalt pengene, og hva burde du gjøre med pengene? Pengerådet er laget av Dine Penger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. I dag er det feriepeng i spesial, Hallgeir. Rett og slett. Og det er jo mange vi har allerede fått feriepengene våre. Har du fått feriepengene dine? Nei, jeg har jo enkeltpersonforetak, så der er det jo... Feriepengene er jo blant de som ikke får feriepengene, rett og slett. Det er jo noen som ikke gjør det, også de som har arbeidsavklag... eller har hatt arbeidsavklagingspengene da, hvis de har... De har mistet jobben i fjor og gått hele året uten det, og andre typer trygdeordninger. Pensjonister får heller ikke feriepenger, så de må selv legge av til ferien. Så vi er jo en god del som ikke får feriepenger. Men i år er det veldig mange som får, eller det er veldig mye penger som skal ut av bedriftenes kontoer i disse tider? Det stemmer det. Det beløpet blir rekordstort hvert år, gjør det. Ja, det blir det. Rekordstort hvert år. Og i tilfelle det er at man får negativ lønnsvekst, eller at det er svært mange som går ut av arbeidslivet, som ville gjort at feriepengepotten ble plutselig et år mindre enn det var forrige år. Men så i år igjen så er det blitt et rekordår for utbetaling av feriepenger. Det er vel i øvekant av 160 milliarder kroner, hvis jeg ikke har reknet riktig. som skal betales ut. Ja, så du har allerede fått det der fordelsen i slutten av mai. Du får det på mailønninga i Skipsted. Det er jo litt uvanlig. De fleste får det jo da i juni, men gjerne tidligere i juni enn de kanskje vanligvis får lønninga. Ja. Det står vel i, dette er jo reguløret av ferieloven, og der står det vel at det skal utbetales ved siste vanlig lønningsdag før ferien. Men så er det liksom akseptert at du kan få det i mai. Det er vel en litt sånn sovende regel akkurat det der, når du får feriepengene utbetalt. Men vi har hatt, så lenge jeg kan huske, fått dem i mai. Så da må du være flink da. i brenn av alt på netthandel og gambling. Det er ikke så dumt for seg å få det litt tidligere enn hvis du holder på å si at du kan styre deg selv, fordi det er klart man Man begynner jo å planlegge ferien kanskje både bare tidligere og tidligere, og hotell, fly, disse utgiftene skal jo betales på forhånd ofte. Så det at man får føre pengene når ferien nesten begynner, det er jo på en måte litt sånn gammelt da, at man reiste, lastet opp Volvoen og kjørte nedover på campingtur med en god bunke kontanter, feriepengekontanter i lønningsposen. Men nå blir jo mye av bestillingen gjort i forkant. Altså egentlig burde man jo fått feriepengene i februar eller januar eller noe sånt da? Når du skal, kanskje folk begynner å planlegge sommerferien og hvertfall de store turen, store utleggene og sånt? Ja, og man kan få det hvis man ber om det, men bedriften er ikke pliktig til å gi feriepenger på forskudd, men han kan få de for så vidt allerede i januar hvis man spør fint. Men det er mange andre som får mer penger nå. I mai og juni er det en god inntektsmåned, og feriedag er en god måned, egentlig. Stemmer det, fordi den får også skattepenger tilbake. Noen har jo fått de allerede i slutten av mars, for nå blir de betalt ut fortløpende, så det heter. Etter at du har levert skattemeldingen din, så vil du få skatteoppgjøret, for de fleste i hvert fall, forholdsvis kort tid etter at du har levert det. Noen må vente fortsatt helt til juni, og noen må være ventet enda lenger, fordi de har kanskje levert de har de har selv er næringsdrivende, eller har en ektefelle som er næringsdrivende, så det går litt lengre tid, men mange har fått de pengene innen utgangene i juni, og det er altså 2,9 millioner skatteytter som får tilbake penger på skatten. I alt er det 45 milliarder kroner, så det er klart at hvis vi setter disse to tingene opp på kvander, så har det bygget godt over 200 milliarder kroner som skal betales ut før feriene. Og det er også skatteoppgjøret. 45 milliarder er 15 milliarder kroner mer enn i 2022, som gir i snitt 15.200 kroner. tilbake på skatten for hver nordmann. Så det er jo mer vanlig å få tilbake på skatten enn å måtte betale restskatt. Jeg tror det er rundt 8 av 10, er det ikke det, som får tilbake penger på skatten. Ja, for det er lagt opp sånn at du skal gjerne få en litt bedre det enn å få denne at du står penger på penger til gode og ikke skyldige. Fordi De forfaller jo nå også, gjør de ikke det? Eller du kan jo betale dem nå, rett fra sommeren, for å slippe litt rente og litt sånt? Ja, du må jo, nå hører du vel på denne podcasten, en av de første dagene i juni, da er de jo strengt tatt for sent til spillen denne 31. mai, og da er det jo et veldig godt tips å betale ned Vestgaten, fordi det påløper ikke noen rente på den. hvis du gjør det 31. mai, innen 31. mai, mens hvis du venter helt til de fleste, får jo da et krav som skal betales rundt 20. august, og hvis det er mer enn 1000 kroner, så deles dette opp i 20. august, og jeg tror det er 24. september, altså 2. og da er det et tillegg, rentetillegg, rentestrafferente, kall det hva du vil, på 2,15 høres ikke så mye ut. Men husk at de 2,15 får du altså på bare, ja, hvis du skal betale dette i august da, så får du dette på 81 dager, 2,15. Skal du regne det om til en årsrente, altså 2,15 prosent på 81 dager skal du regne om til en årsrente, så er det jo lukter på 14%. 14% effektiv rente. Så det sier seg selv at det vil være kunstig å betale inn dette innen fristen. Og det er faktisk sånn at det er malønnsomt å øke boliglån og faktisk betale ut restskatten innen 31. mai, i stedet for å forvente. Såpass har jeg denne strafferenten. Dette er På en måte litt nytt, for det er at i de siste årene så har den strafferenta vært, jeg kaller det strafferenta, det kalles vel rent i tillegg, men da har den vært nærmest null, ikke sant? Fordi at rentene våre har vært null i 2020, ja, 2020... så var det 0 pruregg. 0,00. Så da har ikke dette betytt noe, men nå begynner det faktisk å svi litt. Kan man betale den første uen i? Ja, det er det jeg lurer litt på. En dag med renter? Ja, men det er egentlig sånn at du får opp hvor mye du skal betale i skatt, altså i restskatt. I det er det et rentetillegg. Og hvis du betaler inn 31. mai, så må du ta vekk det rentetillegget. Da kan du ta vekk det rentetillegget, og så bare ta, da, kall deg hovedstolen og betale inn. Men hvis det er 1. eller 2. eller 3. mai, jeg vet ikke hvordan de gjør det. Det ville vært spennende å se. Jeg tror vel de er litt snille, men guttene vet det. Nei, for jeg har sjekket selv. Det finnes ikke noen uttalelser eller annet som indikerer at de vil foreta en sånn beregning av dette. Men ta en sjank da, hvis du hører på dette i 1.2. eller 3. juni, og betal for at jeg tror du vil få en... Jeg tror i hvert fall, håper at du vil få et... lavere, eller ingen rentetillegg. Men vi skulle jo lovte jo i innsalget her at vi skulle snakke om noe mer lystbefondt enn en baksmeld, nemlig feriepenger. Det er jo litt sånn hvis du ser på lønnslippen du får da med feriepenger, så er jo ikke den akkurat rett fram. Du skulle jo tro at det var veldig greit å regne ut hva du får i feriepenger, for det er jo dette her er jo Dette er jo i utgangspunktet regulert av ferieloven. Og ferieloven, den sier at du har krav på 25, hold dere fast nå, virkedager med ferie hvert år. Og ifølge ferieloven så er også en lørdag en virkedag. Så det vil si at det er seks virkedager i en uke. Det vil si, dere som er gode i hodregning da, at det er fire uker pluss en dag da, som er det som står i loven. Men hysj, hva sier du? Vi har jo fem uker ferie. Ja, det har dere. Veldig mange har det. Og det er veldig få som følger ferielovene egentlig. For det skjedde jo med forbindelse med tariffoppgjøret. I hvilket år da, Algeir? Kan det være tidlig 2000? Veldig tidlig faktisk, så tidlig som det er mulig å komme. 2000 blank? Ja, 2000-2001, så ble det innført fire ytterligere feriedager. Så da har du da altså 30 virkedager med ferie. Det er Det er ferien din, og det er hvis bedriften din følger, eller hvis det er en tariffavtal da, til grunns. Og lørdag er definert her som en virkedag, det var jeg ikke klar over. Det er en blast from the past, dette her. Ja, det er det i hvert fall. Korrigere meg gjerne hvis dere hører på dette her, men jeg mener jeg har lest den ferien, og det er ganske nøye. Og der er det Altså, lørdag er da en virkedag. Ja, det går jo opp også med seks dager ganger fire. På søndag skal du gå i kirka. Da skal du være stille. Da skal du ikke gjøre noe som helst. Da skal du hvile. Men sum, dette utgjør deg 30 virkedager. Hvorfor er dette kjøret her med virkedager og sånt viktig? Jo, for det er viktig når du skal finne ut hvor mye du skal, hvis du skal regne ut ferdpengen selv. Ellers gjør jo lønningskontoret det for deg. Mhm. og skal altså skyte inn at de over 60, altså deg da, Hallgeir, snart, og Magne. Dere har krav på en uke ferie til da. Sånn er det. Det som er, det er jo litt sånn komplisert for hvem du skal regne ut, for det er jo, følger du ferieloven, Nå må du korrigere meg, Halger. Du kan dette her. Så følger du ferieloven, så har du da krav på 10,2 prosent av feriepengen, grunnlaget ditt, som er feriepengene dine. Men det er jo veldig få som har fire uker ferie. De fleste har jo fem. Og da jobber du i en bedrift med tariffavtalen, så er prosentsatsen 12 prosent. Så da spør jeg deg, Halger Kvatsheim, som ved min side sitter. Hvordan beregner du feriepengene? Jeg liker å se at du tenker... Nei, men sa du ikke det nå? Altså du tar da det gangen 10,2 eller 14, Det er jo enkelt hvis du følger ferdeloven. Så er det jo det da, for 26 virkedager er jo på en måte en arbeidsmåte. Men hvis du har 30 virkedager da, så må du også trekkes trekker deg fire virkedager i lønn på lønnen din. Hvis du skal da ha regnestykket, noe du må notere, eller så kan du gå inn og google feriepenger, alt du må vite, så har vi også skrevet en sak om det. Så tar du da altså din brutto månedslønn, og så legger du sammen feriepengelaget fra i fjor, ganger det med 12%. Og så trekker du fra brutt og manneslønn og deler på 26 ganger 30. Veldig enkelt. Da får du et svaret. Det er jo poenget at du skal jo trekkes selvfølgelig i lønn for når du får feriepenger, men du må trekkes fire ekstra dager. Så det er ikke bare å ta feriepengene i lønnen sitt og ta 12% av det. Det blir ikke riktig sum. Den er litt lavere enn det. Så deilig å se at jeg gir deg litt brief med at jeg kan lese opp en sak jeg har skrevet. Det er jo komplisert akkurat, og så kan du si alltid at må man vite hva som er inne i maskinen eller motoren på en bil for å faktisk kjøre den. Det er jo de fleste forhold som jeg velgjer til det man får, men Men det er jo nyttig for Sovet å vite den kompliserte beregningen her. Jeg tror det er mange som spør seg, ok, jeg jobber, jeg skiftet arbeidsgiver i fjor, jeg får ikke så mye feriepenger som jeg trodde. Det kan jo være for eksempel fordi at... du da fikk utbetalt feriepengepottene før nyttår fra den gamle arbeidsgiveren din, og så har du altså ikke opptjent deg et helt år hos den nye, så derfor får du en lavere pott for eksempel i juni. Det er jo en del som støsser over. Og så kan det også være noen som har gått over fra å ha arbeidsinntekt i fjor til å være pensjonister eller arbeidsledige eller kanskje næringsgiveren som meg, som heller ikke får feriepengene i år. For de har enten ikke noe grunnlag eller lav grunnlag. Og så kan jeg bare skite inn før dere sender meg og ringer meg ned på senere nattestimer at det er jo ikke ifølge ferieloven skal du trekkes for den faktiske ferien du tar. Så tar du to uker ferie og skal jobbe to uker selv, så skal du da i teorien da få to uker feriepenger og to uker lønn. Men det er jo ikke sånn i praksis det ofte gjør. Praksis så gjør det som regel sånn at du trekker alt da på samme samtidig som du får alle feriepengene ut på dataen. Men merker jo det da når man får den utbetalingen at den er gjerne høyere enn den lønnen man er vant med. Altså at feriepengepotten er høyere da på den måneden. Og det er jo fordi det er skattefritt, eller hva, Holger? Ja, nei, det er jo fordi at det ikke trekkes skatt av den. Men det blir jo ikke skattefritt, som jeg har vært inne på tidligere. Du må jo betale litt ekstra skatt resten av året, sånn at den feriepengene er såkalt trekkfrie. Du får jo betalt det brutto, kan du si. Så en staten passer på å trekke litt ekstra penger hver måned for at du ikke skal få en baksmøll, og trekker også litt ekstra for at den skal få en trekkfri feriepengepott. Og så er det også for dere over 60, det er litt egne regler for dere. Dere har litt høyere prosentsats som utgjør ferdpengene, blant annet da. Ja. Det som er et faktum er jo at mange får mye penger. Ja, 50-100 000, hvis du summerer både fyrerpengene og skattepengene, blir jo det per normen i hvert fall en del for det. Og det er jo penger som kommer vel ganske godt med nå. Jeg tror alle, hvertfall de som er i bolig, eller bare som drar i butikken på jævnlig, de vil jo ha merket at det har blitt mye dyrere. Ja. og da kommer det jo godt med litt ekstra slumpepenger nå. Definitivt. Så feriepengene, når vi sier liksom, ja, headingen her er litt sånn hvordan du skal spare dem og så videre, så må en jo hensyn ta til de fleste. De vil nok føle at de strekker ikke så langt som de gjorde for noen år siden, eller i mange fall. Så det er ikke bare gitt at du kan spare noe av dette. Du skal jo kanskje på en ferie, Hvis du skal utlande, så vil du definitivt merke at det ikke rekker like langt. Selv om porten har økt fra i fjor til i år, så vil nok sannsynligvis din køpekraft i utlandet være en god del dårligere. Litt avhengig av hvor du drar, selvfølgelig drar du til Tyrkia eller Makedonia så er det vel i pluss, men drar du til typisk euro-land, drar du til de vanligste ferielandene våre, det er hver seg Sverige, Danmark eller Spania, Italia, Frankrike, så vil du merke at ting er dyrere. Nå er euroen oppbygget 12 kroner, svenske kroner er også stukket fra, selv om den også merker jo for så vidt at den henger etter euroen så, så henger den ikke så mye til som norske kroner, og dermed mister vi også kjøpekraft i Sverige. Så dette er bare sorg, og så øker priserne faktisk mer i enkelt av disse landene, blant annet i Sverige, enn de gjør i Norge. Så du får både en valutasmeld og en inflasjonsmeld når du drar utenlands, og Ja, første råd er vel å holde deg hjemme. Lås døra, trekk for gardinene. Nei, det er trist. Det blir kjedelig. Men det blir vel sånn, man ser jo hvert år at folk, eller har sett i mange år at folk klager over at det kommer masse tyske bobildturister til Norge og har med seg mat hjemmefra. Tysk hermetikk blir omvendt nå da. Nå kan vi se i tyske lokalaviser eller franske lokalaviser at det kommer nordmenn på bobildferie som har med seg tunnfisk på boks fra Norge, ha med seg. Ta det med. Ta med seg hermetikk fra Norge og nedover. Vil det lønne seg? Tvileg på, men jeg har sett de faste artiklene nå om svensker som Det var vel hovedoppslaget i DN i går, tror jeg. Svensker som drar til Norge for å ha i handla. Men sånn var det jo da dere var unge. Hæ? Er det det? Jeg husker ikke. Jo, du gjorde det. Det var billig i Norge da, vet du. Er det det? Ja, men jeg tror vi snakker tida hvor det var nesten rasjonering på biler. Ja, ok, ok. Jeg er så gammel, ja. Fanns biler da. Ja vel, ok ja. Og det er jo visse vareslag som alltid har vært de siste årene billigere. I Norge er en typisk bleieandel sanitets... artikler, ting som det har konkurranse om i norske dagligvarermarkedet. Men nå er det jo breiere. Jeg tror fortsatt at det er en del handel, altså det er fortsatt noe å spare på å dra til over svenske grenser, spesielt på alt som er tungt avgiftsbelagt som sukkerholdige varer, alkohol, snus, tobakk. Men vanlige Altså, hvis du ser vekk kanskje fra ost og noe kjøtt, og det er vanskelig å se vekk fra det kanskje, men mye av det andre er jo noe utlignet i pris. Når du får denne store sluken med penger, så bør man jo, selv om alt blir dyrere, så... Så bør man ha en liten plan for hva man skal gjøre med pengene, bør man ikke det? Ja. Ellers så blir dette her søverdestøttet bare bort på surre og fjas. Ja, og det går an. Vi var jo inne på dette i forbindelse med spørsmålet fra Morten Rann og Sleipnøs her i forrige uke, da det vel kan man sløse litt hvis man har fått penger som man ikke trodde man skulle få, typisk tilbake på skatten kanskje, hvis man har feilbregnet det her. og da introduserte jo de 80-20-reglene, altså 20 på sløsing, 80 på sparing. Så for all del må jo kunne ta sløse litt. Og igjen da, bare for å gjenta meg selv, at det er ikke gitt at man får ha noe til overs når feriene er betalt og så videre, så dyrt som det har blitt. Men hvis man har det, så er det lurt å ha en plan for Kanskje sette opp noen kontor du ønsker å fylle. Først og fremst tenker jeg på en bøfferkonto. Dette kan jo være, spesielt for de unge, første gangen de får feriepenger i det hele tatt. Og hvis de ikke skal dra langt på ferien, så kan det være at det er første muligheten til å fylle opp litt på bøfferen før de skal tilbake for eksempel og studere. Eller andre sparemål som du måtte ha. Kanskje du vil ha en ny kajak, en ny båt, pusser på hytta. Sett et navn på den kontoen og prøv å føre noe av pengene på den. Jeg kaller det litt sånn sove-godte-konto nå, den bufferkontoen. Det gir deg skjelefred å vite at du har litt middelstående. Særlig hvis du da har et sted hvor du ikke kan logge deg inn på, hvor du skal ta... runde nummer åtte i barn den kvelden, så du får overført pengene på flekken. Ja, og 900 000 nordmenn, og dette var den forrige såkalt leverkorsundersøkelse til SSB, det var vel i fjor, hadde ifølge SSB ikke penger til å utbetale uventet utgift på 19 000 kroner. Så det er jo veldig mange som mangler dette. Mhm. Hva annet kan man bruke pengene til da? Ja, altså hvis du har enda mer strameøkonomi og kanskje fått noen i kasusake, så er det verdt å nevne at det er en del i en kasuselskap som sender ut gode tilbud når feriepengene kommer og tilbyr avslag rett og slett på regningen. Det er ikke slik at du får det hvis du har en eller to inkassofssaker, og de er ganske ferske. Har du en parkeringsbote i for april som du låt være å betale, og så syrer det gikk, og nå er den plutselig overtatt av et inkassofselskap, så vil det ikke komme noen sånne koselige brev med avslag. Men hvis du sitter litt trangere i det, og har gamle inkassofssaker, så kan det godt være at du får et brev i disse dager, og Da skal du ta en liten kikk på det, for det er ofte ganske gode tilbud der, så kanskje en anledning til å betale ned på en del av en kanskje sakene. Selskapene vet jo at det er mange noen beine her for en del av kundene, og vil da ønske å få så mye av den potten som mulig. koselig brev fra kreditor og Intrum justisier, er det ikke helt så fort det? Nei, ikke Intrum justisier, de har kuttet ut justisier, det er kun Intrum. For de unge da, de under 34, hint, hint, er det noe de skal prioritere akkurat nå? Ja, det er jo BSU'en da. Nå har jo den blitt litt dårligere fra 2023, du får bare 10% skatte for dag, ikke 20%, men setter du altså inn makskvote i år som er 27.500 så får du altså neste år 2750 kroner tilbake fra staten. Det gir jo en fantastisk avkastning. Husk også at bankene gir over 5% rente opp mot 5,5% i de beste for tiden. Hvis du regner på avkastningen på BSU første innskudd, eller Hvis du får skattefordrag, så er den egentlig over 20%. Så det er jo lite som egentlig kan måle seg mot det, spesielt når du tar høyde for at det også er skattefritt. Det er jo ikke at det er risikofritt, mener jeg. Hvis du skal få dilemma, buffer eller BSU, hva ville du gått for først? Jeg ville nok faktisk tatt bufferen først, for det er så surt å og havnet i minus, og så etterpå BSU. Det er jo sånn at BSU, du får ikke noe skattefordrag hvis du har lav skatteblitt inntekt, altså hvis du for eksempel tjener under frikodtsgrenser i 2023 på 70 000, så får du ikke benyttet skattefordraget. Det er ikke så enormt viktig lenger fordi at du går glipp av det for så vidt, fordi at Det er... Det totale sparebeløpet du kan legge deg opp er i 300 000. Så det er jo ganske få egentlig som sparer opp hele kvota på 300 000 før de kjøper boligen sin. Så dette at du... la være å spare et år hvor du ikke har skattepliktig inntekt er ikke så viktig som det før var. Fordi du på en måte kaster ikke vekk skattefradraget fordi du uansett ikke ville klart å sparte opp den kvoten. Men det er i hvert fall verdt å tenke på. Uansett, hvis du har spart opp i vanlig BSU, så Er det også god rente å hente i det som heter BSU 2.0, eller BSU Plus, eller boligsparkonto, som er på en måte tilleggsprodukter som bankene har for unge boligkjøpere? Si at man har fått en buffer, man er over 34, man har betalt ferie, man har fortsatt overskuddslikviditet igjen, man har penger igjen. Er det noen steder man kan, hva bør man gjøre med det? Bør man bare stå på kontoen, eller bør man sette det i arbeid på noen måte? Ja, så har du dyrelån, så skal du selvfølgelig betale ned der først, bilån også, for det er gjerne en vente som ligger på 6-7 prosent nå. eller over. Har du boliglån, så kan du vurdere å betale ned, altså bruke noe av de feriepenger du bør betale ned. Det gir jo nå en risiko for rente på opp mot 5%, 4-5%, som er ganske godt betalt. Vil du ha litt mer fleksibilitet og sette deg på en kontokontor, som forhåpentligvis gir litt bedre rente enn vanlig sparekonto, så kan du velge for eksempel lavrisikopengemarkedsfond. Du finner også... Altså høyere rente i såkalt fast renteinnskudd, det er sparekonto, men hvor du binder innskuddet i typisk 12-24 måneder, da får du drøyt 4% i en rekke banker. Det er også forholdsvis pent, men det er jo basert på at man forventer at renta skal stige noe for de neste årene. Men det er jo muligheter som ligger vesentlig over, i alle fall de vanlige sparekontiene til storbankene, som nå ligger typisk kanskje på 1-2%. Så det er ikke fryktelig mye å hente av det. Du kan doble det fort med et lavrisikopengemarkedsfond eller med et fast rente innskudd. Men for de som synes 4% er litt kjedelig, vil du ha mer? Ja. Finnes det gode alternativer? Det er jo at kan du legge av de pengene i litt mer enn noen måneder? Hvis du begynner i den korte skalaen, 1-2 år, så vil jeg sette på obligasjonsfond, og så vil jeg sette på spesielt nå, høyrentefond, som vi har også behandlet i tidligere podder. Bare spol litt tilbake. Gå inn på dine penger ennå og les en fin guide, en veldig detaljert guide fra deg om akkurat denne type fond. Gjør opp mot 10% løpende avkastning nå, med egentlig et risiko som ligger under aksjefondene, så det er jo sabla bra rett og slett. Så det kan du vurdere, bør nok ha 1-2 års horisont, rett og slett fordi at dette er et type fond som selv om det heter rentefond, kan ha perioder med negativ Du risikerer ikke så store bunner som i et aksjefond, men sitter fondet litt kinket her, så kan de oppleve en negativ avkastning, spesielt når det er turbulent. I tillegg har det vært historisk perioder hvor det er stor turbulent, vanskelig å få ut pengene på kort sikt i enkelt av disse fondene. Så det er en slags likviditetsrisiko heller, også her som vi ikke skal undervurdere. Har du noen gode høyrentefond eller high yield fond? Ja, du har holdbar kredit, den liker jeg godt. Fondsfinans har et bra et på high yield, som det heter, fondsfinans high yield. Det er Heimdal Høyrent også, et mindre fondsselskap, men det har jeg prestert veldig godt i en god del år. Dette er jo fond som nevnte dette med skatt. Du får lavere skatt, men du får ikke ha din aksjeparkonto. Stemmer det. Dette er jo definert som renta, som på tross av at de tar en risiko som er mye høyere enn det du gjør når du setter dem inn på en aksjeparkonto. Og i enkelte fond nærmer det jo nesten så får du en gunstigere beskating. 22% på disse rentene, men du betaler altså opp mot 38% hvis du har penger i en aksjefond. Men ulempen da er jo at hvis du har pengene direkte i et sant fond, så blir du beskattet hvert år. Mens har du et aksjefond i en aksjesparkonto, så vil du ikke bli beskattet før du tar ut pengene for godt. Du kan omgå det faktisk ved å spare i rentefond eller høyrentefond, obligasjonsfond, i en såkalt investeringskonto. I Nordnet heter det investeringskonto Zero. Jeg tror Nordea også har kalleproduktet investeringskonto. Da får du den samme mekanismen som om du hadde hatt pengene i en aksjesparkonto, det vil si at innskuddet beskattes først når du tar ut pengene. Så de 22 prosentene betaler den ikke før den skal ha ut pengene for godt eller tar ut delvis et innskudd. Så det er jo faktisk en måte som jeg tror ikke mange er nødvendigvis klare over, men en måte man kan utsette også en rentebeskattning. God gamle aksjefond da. Det er jo noen er vel litt redde for det kanskje, spesielt etter 2022 frisk til minne, men 2023 har jo foreløpig vært vært meget bra. Hvis du har vært norsk og investert i Globala fond. Fordi at når kroner svekker seg, så får det en positiv følge for deg som har penger investert i utenlandske fond eller aksjer. Så det har vært en fantastisk år til nå, i hvert fall. Og jeg tenker jo for langsiktig, altså hvis det er Hvis du har oppfylt alt andre, du har BFK, du har kontroll på BSU, du har ikke dyre lån, og boliglånet ditt er kanskje innenfor 60-75%, så tenker jeg at det er mulig å sette de pengene, hvis du har 5-10 års håndsvandt, på et aksjefond. Og da, for å gjenta meg selv for 143. gang, global inntektfond. Vilje og greie. Kan du bare legge deg vekk og ikke tenke så mye på det, ikke se så ofte på de. Og så er det nok så sikkert du prøver å ha positive avkastning på 5-10 år. Det er også sant. Det er en ting som jeg, jeg skriver jo noen saker om dette her, men det er veldig mye i samfunnet om ikke alt har blitt veldig mye dyrtere. Bortsett fra en ting. Hva kan det være for noe? Mobiltelefoner? Nei, altså lettveske? Det skriver ikke jeg om. Nei, fond? Nei, jeg skriver jo om det. Jo, jo, jeg vet, men altså, har fond blitt vilje av det faktisk? Jo, jo. Nå spør jeg hvor relativt vi skal være. Men ja, det har jo blitt billigere. Du vet at fonden i DNB har jo rent nominellt blitt billigere. Krona har blitt billigere. Nei, trelast. Ja, nettopp. Ikke minst herrassebord. Det har blitt ekstremt mye billigere enn det har vært for noen måneder. Ja, og du som er med hus på Vestkanten, det skifter jo til rassebord hver andre hver dag. Ja, du må, og vi går kun for Akoya, ute der jeg bor. Det koster rundt 600 kroner i meteren. Det er litt kø på nyp. Jeg har Kebony. Det blir for billig. Jeg bare fjoller. Vanlig, altså CU-impregnert terrassebord, får du nå for 15 kroner løpemetteren, og Hvis vi husker tilbake hvert for to år, så var vel prisen det dobbelte. Det henger jo. Det er jo litt sånn mørke skyer, og hvorfor trelast har blitt trelast generelt, har jo falt en del i pris. Det er jo fordi det er mindre etterspørsel fra byggenæringen og sånne ting. Og logistikkene fra alt oppå siden, det kom jo veldig mye trelast fra fra Østeuropa eller de landene som var rammet av Ukraina som kanskje har fått andre logistikkrytter eller noe sånt. Da spekulerer jeg vilt. Ja, det kan godt være en god forklaring det også. Og ikke minst så var det et stort bakkebilleproblem borte i USA. for noen år tilbake, men det var jo også det var jo covid, og hva gjorde folk da? De kjøpte seg hytter og de pusset opp. Så det ble jo en stor etterspørsel her også, og renda var null, så da var det ikke så mye annet man kunne finne på. Men trelast da, trelast har blitt billigere. Og så varierer det selvfølgelig hva som har blitt billigst. Deraspor er det jo kjempekonkurrans om. Så der følger vi hverandre på å øre de store kjedene. Er ikke dette et bra tidspunkt for å gjøre litt opppussing? Jo, spesielt hvis du da har tenkt å ha sånn, jeg trodde ikke jeg skulle bruke det ordet etter pandemien, men staycation, er det det dette? Det er en del som vurderer det her. Et sett at man ser at artikler om avlysning av utlandsferie og så videre, fordi de ser at det blir for dyrt, og så velger man å feriere hjemme, enten på ferie i Norge eller på hytta. Og da kan man gjerne hive opp noen terrassebord og snekke litt. Husk at opppussing, det er jo når man gjør det i et hus eller leilighet eller en bolig man selv bor i, og senere selger, så vil jo den investeringen være skattefri, rett og slett. Hvis det øker verdien mer enn kostnaden, det er jo ikke gitt. Men hvis du får til det da, så vil jo gevinsten ved dette være skattefri. Så det kan jo være en god investering. Både på en egen bolig og kanskje hytta hvis du har tenkt å selge den, og så skal han aldri heller undervurdere hyggen ved å ha noe nytt. Så kanskje slå et slag for opphusing denne som man også, hvis du har penger til det. Har vi holdt alt det vi lovte at vi skulle gjøre nå i Hva er det du snakker så mye om? Sløsing? I de siste 20 prosentene så måtte noen ta frem. Hvordan vil du sløst? Det er et spørsmål som jeg alltid får. Hvordan vil du sløst? Jeg vet ikke hva jeg skulle sløst på. Jeg er veldig glad i å kjøpe verktøy, så det kjøper jeg verktøy på. Jeg er veldig glad i vin. Vin, mat og drikke, selvfølgelig. Jeg skal ha en fin sommerferie utlands for første gang på mange, mange år. Så det blir jo litt sløsing da, men jeg kjøper ikke flakslådd på pengene. Men vi er jo glad i det gode liv, god mat, god drikke. Ikke så opptatt av ytre faktorer som klær og sånne ting. Men hvis jeg skal virkelig kose meg, så vil jeg heller bruke masse penger på mat og drikke enn på noe annet. Og unansett om du er utenlands eller her i Norge, eller spesielt her i Norge, gå ut og spis hvis du har råd til det, eller i hvert fall hvis du bruker feriepengene på... på det. Det er også noe jeg anbefaler for deg, at det er jo et fantastisk... Skal ikke... Jeg må ikke ære alle norske byene, men ingen nemp, ingen glemt, men det er en del byer som har fantastisk mange gode restauranter. Det finnes jo mange tettsteder som har fantastiske restauranter også, men det er noe helt annet. Altså norsk veikromat, det er bare tragedi alt sammen, men... Nok om det. Jeg synes vi er rundt det nå. Nei, du svarte ikke på spørsmålet mitt. Hva skulle du slås penger på, Alge? Jeg legger nok etter deg, eller tar etter deg, god mat og vin. Du er jo veldig glad i naturvin og sånt. Nei, nei. Du kan ikke gi noen gode tips. Nei, nei. Nei, det er ikke... Og jeg tror ikke jeg skal så mye opp på kroneskalaen heller. Det blir gjerne perler, bokstavlig talt perler, for svin hvis jeg skal betale mange hundre kroner for en champagne, rett og slett. Men bittelitt opp kan jeg jo gjerne. Jeg kan gi deg et godt... Det er ikke så veldig økonomisk råd, men det er veldig logistikkemessig veldig godt råd. Det er å bestille hvis du skal si at du er glad i vin, da. og så skal du ha litt vin til sommeren, bare smekk sammen en bestilling, og få det levert på ditt lokale pool. Bare bestill det, det koster ikke noe ekstra. De pakker det fint i et eske til deg, du går inn og bare scanner en QR-kode, og så plukker du med deg går, og så slipper du å bruke noe tid på det. For dere som ikke er veldig glad i å tusle rundt og se på ting, akkurat på poolet. En annen ting som jeg tenker på akkurat er forretningsideer faktisk, Jeg ser det av og til på Instagram, det er noen sånne vininfluensere som trekker frem, men ikke ofte, og ikke systematisk. Vinmonopolet setter jo ned prisen på en vann. god del vin i løpet av et år. Det kan være for det går ut av sortimentet, det kan være at det er en årgang som de på en måte tenker at nå skal den drikkes, eller andre grunner til faktisk ganske stor avslag i vinprisen. Det finnes ikke noen oversikt over det, for vinmålpålet får jo selvfølgelig ikke lov til å markedsføre disse avslagene. Jeg vet ikke engang hvis du går og spør en som jobber på vinmålpålet, så vil han kunne fortelle deg dette, men Det kan jo rett og slett hende at det er Ja, altså rusmiddeldirektorat eller hva det heter, for nå er jeg jo ganske sånn på når det gjelder subtil markedsføring av vin. Det kan være at det ikke er tillatt å opplyse om sånne avslag, men jeg ser nesten aldri om det. Og der er det jo faktisk gode kjøp. Man trenger ikke reise til Sverige for å få noen fantastiske kjøp på vinmålpullet, men da må vi vite om dette. Hvordan får man en oversikten? Det er forretningsideen. Vær så god. Det er vel dette problemet at det ikke er lov å reklamere for det? Nei, men man har jo lov til å skrive om det. Du har sånn sveive hvor du sveiver opp sånne der plakater som henger litt rundt i byen og sånt. Du får jo lov til å skrive om dette. Jeg tror jo at man har jo redaksjonell omtale av Wien også i Rosan og Olag, så jeg tror også du kan skrive om det hvis det går an. Men det er ikke noen Wien-journalister. Det skrives jo ofte om det. Det var det for vinerådet i denne episoden her. Husk, hvis du er her, abonnent av dine penger og VG+, det finnes en bøndel av det, så får du også ukent til vintips fra vår egen Sara. Så det er bare en liten bonus for dere som har det abonnementet der. Vi setter strek der for denne episoden. Takk skal du ha, Hallgeir. Vi er tilbake igjen på tirsdag med spørsmål og svar-episode. Den får du på eksklusivt på podden din. Og så er jeg tilbake neste torsdag med en ordinær episode av Pengerådet. Produsent Magnus Antonsen som vanlig. Jeg heter Andreas Fredriksen, og så høres vi om en uke stil. Ha det. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.