Med et amerikansk presidentvalg til høsten, høye renter, klimakrise og uro i verden, kan 2024 bli et svært interessant år for verdens spørser. Hva blir viktig å følge med på fremover, og hvilke selskaper blir vinnerne? Det er tema for dagens episode av Pengerådet. Pengerådet er laget av Dine Penger og VG.
Teksting av Nicolai Winther
Og det er jo litt av en bukett vi skal snakke om det, Hallgeir. Absolutt. Så vi har hentet inn litt hjelp denne gangen. Velkommen tilbake til studio og chefstrateg i DNB Markets, Poul Haper. Tusen takk. Tenkte du kunne begynne, Poul, med å oppsmøre litt året som har gått, 2023?
Det har vel egentlig vært helt greit, tror jeg. Oslo Børs var vel oppe rundt cirka 10 prosent, så det er omtrent på snittnivå, kan du si. Kanskje gikk litt bedre enn man skulle tro, i og med at estimatene falt ganske kraftig. Hvis du ser på hvor forventningen til 2023-inntjeningen er nå, i forhold til hvor det var i starten,
av året, så har det falt litt over 25 prosent, så man skulle jo egentlig tro at aksjemarkedet kanskje hadde hatt det litt tyngre, men jeg har vært villig til å heller prise markedet på litt høyere multipler enn tidligere, da til tross for at renten har beveget seg noe oppover, så det har gått forholdsvis greit og kanskje enda litt bedre enn det man skulle tro hadde man visst hvordan inntjening og rente skulle utviklet seg gjennom året.
Men mye av veksten spesielt du sa, kan jo tilskrives oppgangen innenfor teknologi,
I USA har teknologi vært en stor driver, så det har disse såkalt Magnificent Seven som egentlig sto for en veldig stor andel av oppgangen i USA. På Oslobørs har det ikke vært helt det samme. De har fikk jo riktig nok en god avslutning på året, men flere av de norske techselskapene har jo hatt det relativt tungt egentlig. Så i Norge har det vært litt mer blanding av forskjellige andre ting, så chip
Køpping var blant annet sterk for andre året på rad. Og så var det en del andre selskap, gamle Traver og Telenor gjorde det relativt bra gjennom året. Skipsted var forholdsvis stert. Så det var ikke på samme måte at det var like konsentrert i bare noen få aksjer i Norge. Men jeg vil ikke si at det egentlig var tech-aksjer som var hoveddriveren. Det var egentlig veldig mye av de type høymultipelvekstaksjene som var blant
de som gjorde det dårligste i fjor. Var det blei 23, sånn som du trodde, i desember 22?
Ja, det var vel kanskje hakket bedre enn jeg hadde forventet, så vi hadde en anbefaling at vi synes vi egentlig fikk bedre betalt, i hvert fall risikojustert, innenfor renter, og viste at high yield marker, eller sånn høyrentindeksen, gikk ganske nøyaktig det samme som Oslo Børs, så sånn sett kan du si at da fikk du bedre, eller du fikk tilsvarende avkastning, men kanskje litt
lavere risiko, sånn sett var det ikke helt feil, men jeg tror vi hadde nok forventet at avkastning på Oslo Børs hadde vært mer sånn type 0-5% heller enn type rundt 10% som ble faset. Men det var nettopp det at vi var bekymret for inntjening, så vi hadde rett i forhold til utfordringene, men da undervurderte markedsvilligheten til å prise den inntjeningen høyere enn det det var i starten av året.
Så hvis vi da lukker kapittel 2023, for andre ganger, vi lukka det også for episodehalget, så nå har vi åpnet, men det går alltid å åpne fjoråret. Det er sånn med skattemeldingen, du kan justere dem tilbake, mange år tilbake i tid. Ja, lære av historien, vet du. Og så ser vi litt fremover, nemlig for 2024. Jeg sa jo i introen at det er mye som skjer, det er fryktelig mye som kan gå galt i de måtene som kommer nå. Hva er de største risikofaktorene du ser for året som kommer?
Altså, noe av det er litt av det samme som i fjor, at vi tror estimatene skal fortsette å tikke nedover, og vi tror ikke rentene, eller markedsrentene, vi tror ikke de skal så voldsomt mye ned her. Dette er jo en sånn nyanse som jeg tror mange kanskje glemmer litt, at når sentralbanken kutter renter, så er jo den renten sentralbanken kutter, det er en såkalt kortrente. Så når vi ser på renter, så er ikke en rente det samme som en annen, nødvendigvis, i forhold til aktiemateriale,
gjerne er opptatt av lange renter. For da er det typisk sånn 10-årsrenten som er det som er viktig. Så når sentralbanken kutter renter, så er det gjerne sånn at da blir den rentekurven brattere, som andre ord, den korte enden av renten trekker nedover, mens den lange enden behøver ikke nødvendigvis å bevege seg like mye ned. Så da er det sånn at selv om markedet priser inn en serie med rentekutt, så ligger jo de egentlig allerede priset inn i den 10-årsrenten. Så for at 10-årsrenten skal ned,
så må sentralbanken kutte mer enn markedet tror, heller enn at det holder med at de bare kutter på linje med forventning. Så du har det fra et litt sånn fundamentalt perspektiv, det er litt sånn ugunstig kombinasjon av renter og inntjening. Og så er det noen av de faktorene som du nevnte,
i starten av. Det var jo blant annet valget i USA som kan jo bli ganske spennende, og det er nok god sannsynlighet for at det blir en ganske grisede affære, vil jeg tippe. Og så har du uro i Midtøsten som kan både slå ut veldig positivt eller negativt for holdeprisen og eventuelt vekste videre. Utviklingen i Ukraina er jo en annen litt sånn wildcard, hvor vi vet rett og slett ikke helt hva som kommer til å skje der.
Og som regel så er det alltid en eller annen sånn random faktor som ingen har tenkt på, som også viser seg å være en stor faktor gjennom året. Så man kan lage en ganske lang liste med ting som eventuelt kan gå galt, men så er det jo også noe som heter at det er sånne market climbs a wall of worry, og det er nettopp det at hvis det er bare blå himmel og du ser ingen negative ting foran, så er det i seg selv egentlig litt skummelt. Og vi kan kanskje si at
En forskjell fra nå i forhold til i fjor er at sentimentet er jo vesentlig bedre. For et år siden så trodde de fleste at det skulle bli resesjon og at det skulle egentlig gå i veggen. Nå er kanskje risikoen heller det at de fleste tror at det skal gå bra med økonomien, og vi er jo egentlig forholdsvis enige der, at vi tror makrobildet ser relativt greit ut. Men det er nettopp det at da når forventningen er forholdsvis positiv, så er risikoen da mye større risiko for at man blir skuffet heller at
man blir positivt overrasket. Er det egentlig litt mye optimisme sånn sett? Er det mest av priser som om ting skal gå kanskje litt bedre enn forventet?
Det er egentlig det jeg tror er den største utfordringen. For ser vi på amerikanske markeder, så er priset markedet mellom fem og seks rentekutt. Det er forholdsvis mye hvis det skal gå forholdsvis bra i økonomien. Så hvis du tror på resesjon, da blir det antageligvis flere enn seks rentekutt.
men da har du et stort problem med at inntjeningen kommer til å skuffe mye. Men for å nå akkurat den balansen hvor inflasjonen faller nok og økonomien ikke koker over, men det har likevel dabberet nok til at du får de 5-6 rentekuttene, er ikke så lett. Det er både risiko for at det går bedre enn du tror, og sentralbanken ikke kan kutte like mye, og da slår det med at renten eller 10-årsrenten trekker oppover, eller eventuelt at det bremser opp
fortere enn vi tror, og at det da får et problem på inntjeningen. Så det er en vanskelig balansegang som skal navigeres i år, og det er egentlig utfordring litt på begge sider der. Så markedet vil ha noen rentekutt, men vil ikke ha for mange, for det indikerer større problemer enn det vi ser nå i dag?
Det er nettopp det at det er perioder hvor du kan si good news is good news, og andre perioder hvor good news is bad news, og det kommer egentlig an på om du er mer redd for at økonomien skal bremse opp og det blir resesjon, eller om du er mer redd for at sentralbanken skal skuffe på rentesiden. Det er noe som endrer seg litt.
utover at enkelte ganger stiger markedet på gode nyheter, og andre ganger faller det på gode nyheter, nettopp på akkurat det der. Så jeg tror, hvis man tenker at markedet priser mellom 6, 5 og 6 rentekutt, er det mer sannsynlig at det blir 7 eller 4 rentekutt,
Da vil jeg kanskje si at det blir 4 med tanke på at vi tror økonomien går relativt greit. Skal det bli som 7 eller flere, så må du egentlig kanskje legge til grunn at det faktisk viser seg at de renteøkningene fra i fjor byter mye hardere enn antatt, og at plutselig så bremser det ganske kraftig.
2024 er jo også året for de mange valg. Det har vel aldri vært så mange politiske valg i verden som akkurat dette året. Selv om noen er litt sånn bob-bob, det skal velges i Russland, men i store økonomier ... Spennende grunn til valget der. India, Meksiko og ikke minst USA, så skal det være. Men i hvor stor grad vil du si at ...
Ja, endring av styrene av presidenten av styret sett har å si for aksjemarkedene i hvert fall globalt. Altså
Altså ofte så har det egentlig mindre å si enn man skulle tro. Det er litt sånn alle sier at Trump var så elendig, men hvis du spør de har ramsatt de fem tingene som Trump gjorde som egentlig ødela noe, så tror jeg de fleste egentlig begynner å slite relativt fort på det. Nå begynner man å lese at det var en nesten katastrofe
Trumps periode, men der og da, når det skjedde, da var det alle, ja, dette er en katastrofe, men i realiteten så er det egentlig ikke så voldsomt mye som har endret seg. De tingene som han gjorde da, blant annet med å sette noen ekstra importavgifter på kinesiske varer, det har jo Biden bare fortsatt med. Det fikk jo masse kritikk når han gjorde det, men det har ikke vært noen endring med det i etterkant. Så flere av de tingene han gjorde har jo egentlig bare Biden videreført, så
Ofte så blir disse tingene ganske overdrevet. Så er det gjerne sånn at i valgård pleier børsen ofte å gå bra, for da blir det lovet masse goder fremover, gjerne skattekutt og høyere utbetaling på ditten og datten. Men en ting som kan være litt mer spennende i år er det at nå har USA ganske stor statskjell fra før av. Det er nesten på høyde med det det var etter 2. verdenskrig.
Og så har du da med mye høyere renter, så er det ikke like lett å finansiere dette her som tidligere. Så da kan det hende at du kan ha en situasjon at hvis han lover masse skattekutt, at det kommer til å begynne å trekke renten noe oppover, for da blir markedet bekymret at har vi egentlig råd til dette her.
Og så litt interessant parallell med dette er at hvis vi ser til Storbritannia i høsten 2022, så prøvde Liz Truss, som var statsminister i noen få uker, nettopp det med å love skattekutt som ikke hadde en ordentlig inndekning. Og da gikk plutselig statsrenten i Storbritannia veldig raskt opp, og sentralbanken måtte steppe inn og prøve å roe markedet ned.
Så en sånn type scenario, selv om vi ikke ser at det er noe hovedscenario på noe vis, men man kan ikke utelukke at noe sånt skulle skje, at det plutselig så sier markedet at vi har ikke råd til å betale for de skattekuttene. Det er store finansieringsbehov som skal dekke
spesielt fordi at rentene gjør at alt det som skal refinansieres, refinansieres til en høyere rente. Så amerikansk statsbudsjett nå går med store underskudd og forventet egentlig bare blir større etter hvert. Så det er noe som heter Congressional Budget Office som lager beregninger på dette, og de tror at amerikansk gjeld som prosent
andel av BNP skal nesten dobles i løpet av de neste tredje vårene fra et nivå som allerede er nesten rekordt høyt. Den grafen, streken går bare rett oppover nærmest. På et eller annet tidspunkt kan ikke det fortsette, men det er umulig å si helt når den markedsmiste tillitstiden kan skje i år. Det kan skje om 10 eller 20 år for alt vi vet.
men på et eller annet tidspunkt så blir det en utfordring, men det kan jo i hvert fall si at risikoen på renter kan godt hende at det er sånn strukturelt på oppsiden, heller enn at det bare er en litt sånn kortsiktig risiko, at kanskje sentralbanken ikke kutter like mye som ventet, at det er mer en sånn type risikofaktor som kan trekke renten opp også. Altså den lave statsrenten som man har, i hvert fall i Norge og USA, er jo basert på at
man forventer at staten skal gjøre opp gjeld av seg, ikke sant? Altså selv om du låner ut penger til store bedrifter som Telenor eller DNB eller Equinor, så er det jo risiko for at det går skikkelig dårlig at de ikke klarer å gjøre opp denne, men de har ikke den samme risikoen for en stat, men likevel da, hvis de fortsetter å låne ut, låne penger til den amerikanske staten, og du får en veldig egenrådig president i Trump-
kan en teoretisk komme til et nivå der han bare sier nei, vi kommer ikke til å betale noen rente? Eller kan man liksom reforhandle renteavtale? Kan man gjøre det? En litt dum spørsmål, men... Ja, oppsett, vi kan se at til en viss grad så kan de oppsett gjøre hva de vil, og så blir det eventuelt saksøkt hvis noe sånt skulle skje, men i praksis så er det sånn at så lenge du har en egen valuta, så kan du jo egentlig bare trykke penger hvis...
hvis du ikke klarer å gjøre opp. Det er kanskje det som gjerne er den største risikoen, at du får tilbakebetalt, men verdien av de dollarene, eller hva det er du har lånt ut, blir lavere fordi de trykker penger til å komme gjennom det. Så det var litt av problemet i eurozonen, at
Fordi at Hellas ikke hadde egen valuta, så kunne de ikke trykke penger og komme ut av det på den måten. Så da måtte de i stedet for egentlig ha en slags intern devaluering, at det var til å ha nedgang i realen og så videre. Så det ble ganske tungt å svelge unna der. Men i USA er det nok kanskje et større risiko for at de prøver å trykke penger til å komme ut av det, eller at de finner en eller annen måte til å holde rente.
kunstig lavt, så at du da egentlig ikke får ordentlig betalt for den risikoen du tar. Så det er noe som heter credit default swap, som er en måte å forsikre lån til bedrifter og stater og så videre. Og det er nå dyrere å forsikre
sikre lån til amerikansk stat enn det var tidligere. Så det blir liksom antatt som en slags risikofri rente, men i realiteten så ser ikke markedet nå på det som helt risikofritt. Det er fortsatt mye billigere enn å forsikre mot bedriftslån vanligvis, men likevel så er det en endring som har skjedd nå de siste par årene.
Det sier jo at det er høyere risiko å låne til et stat som har 100% gjeld til BNP kontra 200% eller noe som er om 50% som vi har sett på som helt uproblematisk. Kategorien kanskje er et dumt spørsmål. Hvem er det som har skyldepenger?
Ja, litt enkelt sagt så kan du si hele verden omtrent, men bortsett fra egen befolkning og institusjoner og så videre, så er Kina nest største lånegiveren til USA, og det er jo litt interessant, for de kjøpte jo masse statsgjeld tidlig 2000-tallet, og det har jo bidrott til å holde renten noe lavere, da du hadde noen som kjøpte egentlig hele tiden, så Kina eksporterte deflasjonen til USA,
og så brukte de overskuddet til å kjøpe amerikansk statshjelm. Rentene på det tidspunktet var da kanskje noe lavere enn du ellers skulle ha forventet. Nå driver Kina gradvis å selge seg ut av litt mer strategiske hensyn, blant annet fordi at USA har frosset verdiene til Russland etter Ukraina-invasjonen.
Så da ble det litt tydelig illustrert at amerikansk statsselv er ikke noen risikofri rente hvis du er et land som eventuelt kommer på kanten med USA på et eller annet tidspunkt. Så Kina skjønner jo at de er absolutt i farezonen der, så de har en viss behov for å prøve å egentlig redusere sin eksponering mot
USA, bare av en risikohåndteringsperspektiv. Så når de da gradvis prøver å selge seg ned i amerikansk statssel, så vil det tilsi at alt annet vikt skal kanskje være litt høyere enn det type likevekt skulle være. Men utover Kina så er Japan nest største, og så har du mange, oppsett andre internasjonale aktører. Ingen av dem er noen voldsomt stor, og Norge, uten at jeg husker helt hvor på listen de er, så er jo de også sikkert blant
de større oppsidige lånegivene til USA, nettopp fordi vi har det ålderfondet. 2023 ble jo litt som året, i hvert fall for sånne som oss bare, hvor rentefond og operasjonsfond kom litt tilbake, eller kom voldsomt tilbake igjen. Hva tenker du om renter og operasjoner versus aksjer når vi går inn i et nytt år nå? Vi er inne i året. Vi er inne i året.
Jeg synes egentlig at renter fortsatt gir ganske bra avkastning relativt til aksjer. Nå er det sånn at aksjer har noe høyere risiko, så hvis du får noe tilsvarende avkastning, da skal du egentlig foretrekke renter, nettopp fordi du får tilsvarende avkastning med lavere risiko eventuelt.
Så hvis vi samlinger litt av de forskjellige type rentetypene, så hvis vi innenfor har gild høyrentefond, så kan vi fortsatt få rundt 8 prosent eller noe sånt løpende avkastning i de fondene. Det tror jeg er sånn omtrent forholdsvis galt
case for aksjer, at får vi 8% avkastning, så er det relativt sett ganske bra, tror jeg. Så jeg synes ikke du får egentlig bra nok betalt for den risikoen i aksjer relativt til høyrenteobligasjoner. Så kan jeg si at hvis det går dårlig i økonomien, da kommer aksjemarkedet antageligvis til å falle, og da er kanskje statsobligasjoner bedre enn høyrentefond, for da har du ikke den type kreditrisikoen på samme måte som du har i ha-gilde-selskap, men
For å egentlig satse på at aksjer skal gjøre det bedre enn renter, når rente er på forholdsvis høyt nivå, da trenger du egentlig en slags ganske optimal variant hvor det blir bra inntjeningsvekst, rentene holder seg forholdsvis lave, så at du da ikke får noen nedgang i multiplene. Da må du egentlig ha en litt best case scenario. Det gikk jo bra i fjor, men likevel var aksjer omtrent på samme nivå som høyrenteavkastning.
Men nå tenker jeg at jeg i fargeportekass i hvert fall så turde jeg gå litt ut av komfortzonen og si noe om undervekt og overvekt og si at i 2024 så kan det være fornuftig å ha kanskje overvekt av rente for den som ønsker å vekte disse tingene litt i porteføljen og ikke bare gå veldig langsiktig i aksjefond. Men
Men jeg kan si hva jeg vil, men du har jo en aksjestrateg som sier at kanskje man skal nå undervikte aksjer. Det er ikke så vanlig. Nei, vi var jo der og sa det samme i fjor også, og sånn sett. Det var ikke helt fulltreff, men det var ikke helt bom heller. Jeg tror mye av den dynamikken er der fremdeles, at du har relativt høye renter. Det hadde vært noe annet hvis rentenivå hadde vært
der det var for to-tre år siden, så kunne vi hatt samme forventning til aksjemarkedet, men da ville konklusjonen kanskje heller vært nøytrale eller overvekte aksjer, for det er jo overvekt eller undervekt relativt til noe annet du går ut på, heller enn en slags absolutt
spørsmål her. Så jeg synes da relativt til høyrente, så synes jeg egentlig du får ikke godt nok betalt i aksje til at du skal være overvektet, eller eventuelt si det litt undervektet relativt til rentefond. Og så det å ha litt kvalitet
kontant, kanskje litt mer kontanter enn normalt, kan også være fornuftig at du har den halerisken at blir det en hard landing, da kan jo aksjemarkedet falle ganske mye, og da er det greit å ha den muligheten til å prøve å komme seg inn i aksjemarkedet på et litt lavere nivå hvis det først skulle slå til. Så hvis du tenker, hvis det går veldig bra, da kan aksjemarkedet kanskje gå 10 eller muligens 20 prosent hvis alt skulle klaffe, men får du en skikkelig hard landing, da har historisk aksjemarked gjerne falt 50 prosent.
hvis det går helt galt. Så det bildet, hva er avkastning på oppsiden hvis det er best case, og avkastning på nedsiden hvis det er worst case, så er det en skew noe mer på nedsiden, kan du si. Sannsynligheten er kanskje at det går litt opp, men hvis vi skal vekte den oppside-
mot en sånn saks sannsynlighet for at det ene eller det andre skjer, så blir det ikke sånn superattraktivt egentlig i aksjer. Når det gjelder høyrentefond som er blitt veldig populært siste året spesielt, hvis du tenker et sånt worst case scenario at det skal dumpe 40-50% i aksjemarkedene,
Hvor mye vil typisk et normalt høyrentefond gå ned i en sånn periode? Det vil jo også antageligvis gi negativ avkastning. Så høyrentefond har jo egentlig forholdsvis god korrelasjon med aksjer. Så da går den kredittspredden ut, så du taper på den spredden, samtidig som du kanskje tjener litt på at statsrenten eller hva du måler det mot kommer noe ned.
Så det er jo gjerne sånn at i en resesjon så går ikke de fleste selskapene kunk. Noen går kunk. Så det er sånn at det blir nok noe tap i et høyrentefond, men det er ikke sånn at alle fondene går i veggen, med mindre det har vært veldig mye uflaks der. Og så er det jo tillegg at om et selskap
skulle gå konkurs, så taper man ikke nødvendigvis hele beløpet heller. Du får gjerne noe recovery i high yield, så når de da oppløser selskapet, så er det noe igjen til de som har lånt penger til selskapet, selv om det stort sett ikke er noe igjen til aksjonærene. Så du har litt mer sikkerhet
der, så uten at jeg har noen gode tall på det, så burde det falle i hvert fall noe veldig mindre enn aksjer hvis det skulle gå en dårlig totalt sett. Samtidig som da i et veldig bra marked så går jo aksjer bedre enn høy rente. Så det er litt at du får mindre nedside, men mindre oppside også. Vet ikke om dere ser det hos dere, men hva gjør de store investorene hos dere? Nå sitter de med mye cash, sitter de klare til å
til å, hva kaller vi for, dra på bunnfiske? Jeg vil si generelt sett så har det ikke vært noe sånn veldig entusiasme i aksjemarkedet i flere år. Det har vært en litt sånn nøytral stilling ganske lenge at de tør liksom ikke være undervekt, men det har heller ikke vært noe sånn veldig fremoverlent på ganske lenge nettopp, for det har vært
mye risikofaktor der ute, og markedet har ikke vært noe spesielt billig over tid, delvis fordi at, det var den der, there is no alternative, at renter var så dårlig, så da måtte du eie aksjer, men det var litt motvillig, kan du si. Nå har jo markedet gått bra på slutten av året, så uten at jeg har noe tall på det, så har det nok vært noe reduksjon i kontant
og at det har gått inn i aksjer. Men det blir veldig anekdotisk det jeg ser. Jeg har ikke egentlig noe sånn komplett bilde på hvordan flyten går i de mer kombinasjonsaktige fondene. Så kanskje noe mer vektet i aksjer er nok sannsynlig. Og du kan tenke deg at
de mer momentumaktige fondene, de har nok gått fra å være noe undervektet aksjer i slutten av oktober til nå å være ganske overvektet, for da hadde det hatt en lang periode hvor aksjer gjorde det forholdsvis dårlig gjennom sommeren. Og så når det begynte å trekke seg oppover mot slutten av året, så blir disse momentum-signalene går fra å være negativ til positiv, og da blir de tvunget til å kjøpe hvis de har litt mer mekanisk momentum-strategi. Så der har det nok garantert vektet seg opp en del, tenker jeg.
Vi skal over i underholdningsbiten av denne podcasten, nemlig Andreas sitt quiz-hjørne. Jeg vet ikke om vi hadde det siste å være her, Paul, men jeg har jo leitet litt etter litt spørsmål som jeg tenkte å stille dere da, og jeg valgte året da Halgei begynte på ungdomsskole, 1924, som tema for denne quizen. Litt generell info, det var selvfølgelig som i år et skuddår, men
Men i stedet for å starte på mandag som vi gjør, så startet jeg på tirsdag. Så vi fikk en litt ekstra fridag, kanskje. Jeg vet ikke helt hvordan fridagen var på 20-tallet, men det var kanskje ikke så raus som det var nå. Så jeg har litt knippe med litt fakta og spørsmål. Det er vel hummer og kanarier. Tutti Frutti er vel det som er kategorien. Ja.
Jeg tar selvfølgelig alle mulige forbehold om at det er feil. Jeg har spurt Jack Kipetegg mye for å finne riktig svar der. Så hvis det er alle feil, kan da alle klager rettes til OpenEye, som kan da svare på spørsmål hvorfor Jack Kipetegg ikke har svart riktig. Tenker vi vi starter med hvem var verdens rikeste mann i 1924?
Bare ta grip mikrofonen en gang, dette trenger ikke være så vanskelig. Nei. Og da ser vi borti fra arvinger, konger, kronprinser og litt noe annet. Det er ikke Rockefeller eller Carnegie. Det skal vel til USA uansett. Ja, det var vel de navnene som jeg tenkte på, men jeg må innrømme, jeg som hadde pugget 1920 og ikke det året der. 1920 var det Rockefeller faktisk. Det er det ikke. Veldig, veldig kjent. Kjent for et sitat, fly tar av i motvind.
Selskapet lever i dag. Etternavnet hans ruller rundt på mange veier. Henry Ford er riktig svarm. Dow Jones hadde et bra år i 1924. Hvor mange prosent vil dere gjette at det er den innekten? Hvor ble det forresten av Dow Jones? Jeg husker han når jeg fulgte med...
Som ungdom på børsen så var det Dow Jones, det var liksom der man så på om verden gikk bra eller ikke, men gjør man det? Er det litt sånn litt i skuffa? Det som er den store svakheten med Dow Jones-indeksen, både at det er forholdsvis få selskap, men det er aksjekurs vektet og ikke market cap vektet.
Og det gjør at det blir litt meningsløst mye av dette her. Så en aksje som har kurs 100 dollar, da vekter ti ganger en aksje som har kurs 10 dollar, uavhengig av hvor stort selskapet faktisk er. Så det er en del sånne rariteter innenfor det. Da blir det til at det er nesten ingen som bruker det som noe sånn benchmark for indexfondene, for eksempel. Så det er mer en slags kurositet.
at det eksisterer fremdeles, heller enn at det er noe som kanskje får så veldig mye oppmerksomhet. Er det derfor at en del amerikanske selskaper har også så enormt høy pris per aksje? Altså når du tenker på den ren nominelle prisen at det liksom koster. I Norge så er det jo vanligvis sånn at hvis en aksje kanskje stiger til 400-500 kroner, så for å ta den i en aksjesplitt, altså sånn at...
den blir verdt 50 kroner, men verdien er den samme. Mens i USA kan du få selskap som er verdt 5.000, 10.000, 15.000. I Berkshire er det vel verdt 100.000 dollar per alt. Ja, de har vel kanskje hatt det litt som et sånt prinsipp.
og ikke gjør det. Jeg vet ikke om de egentlig legger så mye vekt på akkurat det. Det er jo indexen, så det spørs om det egentlig har så mye å si der. Men det er jo en sånn kuriositet som det er en god del som ikke er klar over akkurat dette her, men det gjør at spesielt når journalister som spør om dette her, så er de kanskje ikke klar over at det de egentlig spør om, det er noe som er en veldig sånn merkelig
sammensatt indeks, og dette som stammer fra, den har jo eksistert, det husker jeg ikke helt, det kan du sikkert du, da var det 80-tallet, men det var ikke noe S&P 500 på 20-tallet. Nei. Det var ikke om søvn. Derfor jeg for Dow Jones, jeg ber bare lytterne legge merke til hvor godt halvgjøret prøvde å rose seg unna. Ja, man får spørsmålet. Spørsmålet, nei, man får det. Dow Jones steg i 1924, hvor mange prosent?
Oi, steg. Så det er steg, ja. Jeg gjetter 30 prosent, da. Ja, det er sånn solidt. Jeg vil si 20, da. Det blir poeng til Paul. 26,7 prosent. Hva var verdens største selskap målt etter markedsverdi i 1924? I markedsverdi? Ja, ok. Så det var Dobbeås notert man. Og et stort selskap i dag, også. Gikk vel nesten konke under finanskrisen. Hvis jeg husker det. Ja.
Nei. G-I? Hva var det? Vi skal, vi skal, hva sa du? G-I-A, første bokstav, riktig. General Motors. Riktig. Ok, hvilken kjent amerikansk investor og filantrop ble født i 1924? Hint, han ble 99 år gammel. Charlie Munger. Det var litt lett, det var litt lett. Nå går vi over mer kuriosa. 1924 ble det første vinterhordet arrangert i USA.
Shamo 9, det er hvor all finansfiffen er. Den ble første vinter-OL. 1924, hvor mange gull tok Norge? Vi tok flest gull av alle.
Tror du, Paul? Fem. Fem? Flest gull av alle? Nei, hvor mange gull tok Norge? Vi tok flest av alle nasjoner. Det var litt færre øvelser også. Ja, men da må det vel sikkert ha vært ti da? Ti, fem. Nytt poeng til Paul. Fire gull, tre ganger to leifhauk, 18 kilometer, 50 kilometer og kommunert. Hva øvelser hadde de da liksom? 12 øvelser? Det var jo sant da. Jakob Tullintams selvfølgelig i hopp, hopper bakken ned i åndskapet.
I år som vi... Og Bjørn Dahlen, han er vel en av de. Han har vel vært. Og de da. Dette er litt gøy da. I år så er det jo sommeroel. Det var i Paris. I 1924 var det også sommeroel. Og det var også i Paris. Så det er 100 år. Ja, nytt da. Og det er jo litt gøy, for Norge tok... Skal vi telle opp da? 1, 2, 3, 4, 5 gull.
Nei, men en øvelse Norge tok i juli. Snøballkasting. På sommeren i Paris. Det kan hoppe over. Det er et veldig kjent navn, og så er det fryktelig mange ukjente navn. Så er det løpende gjort og dobbeltskudd. Det er seksmeterklassen i seiling. Det er åtte metersklassen i seiling. Det er løpende gjort, enkelskuddlag. Så er det en veldig kjent norsk idrettsutøver som tok...
Norges første og siste gull i denne greien. Men kan det være mannlig speed? Skriver han. Boxing? Boxing. For noen andre har jeg skrivet sugarbox her, for de som ikke følger dette live. Boxing? Boxing, ja. Og det var en kjent person? Ja, det er et kjent navn. Jeg har ikke så veldig en annen forhold til den, bortsett fra at den heter Otto von Forath. Ja, ja.
Ja, så dere har litt å lese på til neste gang vi skal møtes her. Kanskje jeg skal gi dere kategorien på forhånd? Nei, det blir kjent. Strek for dagens Andreas Kvistgjørne. Vi går videre. Hva tror du, Paul, om oljeprisen, oljemarkedet, nå inn i 2024?
Ja, det er jo egentlig et veldig godt spørsmål, for jeg synes det er et unormalt stort utslagsrom her, både på opp- og nedsiden. Så i utgangspunktet tenker jeg at det forholdsvis sidlengst til kanskje en annen sopp, et eller annet sted sånn lavt på 80-tallet, synes jeg virker et noglunde plausibelt scenario, men jeg vil si at jeg har ikke noe sånn veldig
high conviction på akkurat det. Noe av grunnen til det er at vi ser at OPEC sliter nå med å klare å få enighet om ytterligere kutt. Det var litt trøblet å få gjennomført dette her i desember. Så det er en viss risiko at disiplinen der bare rakner på et eller annet tidspunkt. At hvis oljeprisen skulle falle noe mer, at det ender opp med at de sier ok, da får vi hele tiden bare satse på markedsandeler og prøve å skvise ut høykostprodusentene. Så dette var egentlig det som skjedde i 2014.
og da falt jo oljeprisene, jeg tror det bunnet ut litt under 30 dollar. Så på den ene siden kan du ha en sånn type risiko, at etterspørselen bare svikter nok til at OPEC ikke orker å prøve å kutte noe mer. Og så på den andre siden er det jo åpenbart mye som skjer i Midtøsten nå, og det kan jo gjøre at du kan få noen kanskje tilsvarende bevegelser på OPS,
hvis det eventuelt skulle virkelig få en eskalering der. Så jeg vil si at det er mulig å lage et scenario hvor rolleprisen kan både stige eller falle 40 dollar eller noe i den type størrelseorden, så unormalt stor...
svingningsmuligheter, og da synes jeg det er veldig vanskelig å egentlig ta en ordentlig sats på det, så jeg tenker når det gjelder energi på bør, så heller det som være litt sånn forholdsvis nøytral i posisjonering akkurat nå, for det er liksom ikke mulig å analysere det frem til noen av de type utfallene, og da skulle det være veldig overvekt eller veldig undervekt, så kan det slå for ikke bli skjeft ut hvis du har uflaks.
Og det er oljeprisene, kan du si noen ord på hvor viktig oljeprisene er for Oslo Børs?
For Oslo Børs er det ekstremt viktig. Energi er den største sektoren, har indeksvekt på cirka en tredjedel av aksjene på Oslo Børs. Det er energi på market cap-vekt, men det er jo enda større vekt av inntjeningen på Oslo Børs. Det er noe som mange egentlig ikke er helt klare over, at inntjeningsvekten er ikke det samme som market cap-vekten. Så når du justerer for det bidraget du har fått på inntjeningen, så kommer du opp
nesten halvparten av indeksen, eller halvparten av inntjeningen er olje- eller oljerelatert. Så det har jo voldsomt mye å si for inntjening. Oljeprisen har jo også litt å si for kronekursen, og det påvirker jo da mange andre selskap der, og i tillegg på norsk økonomi så blir det jo gjerne sånn at går det dårlig for oljeselskap, så merkes det i økonomien rundt
Stavanger, ikke bare oljeselskapene, men alle de som leverer tjenester til oljebedriftene. Så det har mye større effekt enn bare den andelen som er direkte oljeeksponert. Det er også masse ringvirkninger rundt dette, så det er absolutt veldig viktig når det gjelder både Oslo Børs og norsk økonomi.
Har dere noen tanker rundt, du nevnte det med kroner, at ålderen er viktig for kroner. Har dere noen tanker rundt prognoser for norske kroner inni 2024?
Da tror jeg DNB skal komme med noen nye prognoser om ikke så lenge. Jeg prøver egentlig å unngå å si så voldsomt mye om kronekursen, for der kan ikke jeg påstå at jeg har noe som helst kunnskap utover. I hvert fall de som følger med på dette her til daglig kan veldig mye mer om det enn det jeg kan. Kronekursen har jo vært noe som da var en ganske viktig
i forklaring på hvorfor Oslo Børs gjorde det såpass bra i fjor. Det var noe som jeg kanskje skulle ha nevnt litt i starten der, at når kronekursen er svak, så blir jo verdien av alt som tjenes i dollar større når du måler det i kroner. Så hvis du ser på Oslo Børs, hvis du regner ut andelen av inntjeningen som er enten rapportert i dollar, som er hele oljeselsindustrien, alt av skipp
stor del av råvarer, og så er det en del andre selskap som også rapporterer i dollar, så er det opp imot to tredjedeler av inntjeningen er dollarrelatert. Så Oslo Børs fikk en voldsom løft av den svake kronen, og det var egentlig forklaringen hvorfor Oslo Børs gjorde det forholdsvis dårlig i desember relativt til andre marker. Oslo Børs gikk egentlig ganske sidelengs i desember, nettopp fordi at kronen styrket seg, så det var en underliggende opptrykk.
som ble motveid av sterkere krone, mens tidligere på året fikk du en underliggende nedgang som da ble balansert av en svakere krone. Så den valutaeffekten er noe som slår ganske mye på avkastning, og det er også noe når vi ser på avkastning på forskjellige fond, at de som rapporterer avkastning i kroner, så fikk du veldig bra avkastning med internasjonal fond, delvis på grunn av utvikling i aksjene, men også en stor gevinst på valutadelen.
Så det er noe som er litt viktig å huske at du tar implisitt en valutabett også når du har eksponering på børsen. Det er noe du også har sagt tidligere, Alge, at hvis du skulle vært bekymret for de som sparer i et globalt indeksvann, så er det kanskje først og fremst at kronen skal styrke seg.
Ja, for avkastningen, ja. Det kan jo være at den får det motsatte av påsøkssekkelse, både for en kronesekkelse og en avkastningssekkelse i 2024. Det vil jo være synd. Men nå har det jo sklidd inn i året med 25-29 prosent oppgang i enkelt av disse årsakene.
globale fondene som ikke er valutasikre, så har jo en del å gå på før en er i minus, i hvert fall hvis du ser på de siste to årene og nett. Jeg lovte innleggsvis at du skulle komme med noen aksjeanbefalinger for 2024, Paul?
Du har allerede nevnt her, før vi skrudde på opptaket, at bokstaven «S» kommer til å gå gjennom, i hvert fall i noen av selskapene. Ja, så litt tilfeldig er det flere av de selskapene vi har på vår anbefalte liste som begynner på «S».
Og siden vi var litt innenfor energi nå, så er Subsea 7 en kandidat. Så der tror vi det er noe oppsidig i inntjeningsforventningene. Så vi tror at generelt sett på Oslo Børs, så kommer de fleste selskapene til å skuffe på inntjening, men vi tror Subsea 7 kan være et unntak der. Og det er egentlig et tema at de aksjene som vi prøver å trekke ut, så er vi litt ekstra nøye å følge med på akkurat den inntjeningsutviklingen, for vi tror at mange kommer til å skuffe
Så Subsys 7 er et selskap hvor marginen er på vei opp, mens vi tror mange selskap så er marginen fortsatt på vei ned. Prising synes vi også er ganske attraktivt, i hvert fall hvis du er villig til å se et par år frem i tid. Det mener jeg er helt rimelig, for de har en ordrebok, så du har ganske god visibilitet når du ser inn i inntjeningen et par år fremover.
Så det vil si en kandidat, Storebrand, en annen enn på S, og der synes jeg også prising er forholdsvis attraktiv. Estimatene trekker noe oppover, og der har du også en slags større endring i selskap, og de går som etter hvert
mer over i å være en bedrift som er basert på spareprodukter, hvor det da er stort sett mer sånn type gjentakende fienkams heller enn noen av disse garanterte produktene de hadde tidligere som bindet opp ganske mye kapital. Og det gjør at du kan egentlig forsvare en høyere prising i den aksjen enn de har hatt tidligere. Pluss at de betaler ganske solid utbytte og tilbakekjøp av aksjer.
Så skal vi driste meg på noe som ikke begynner på S, en selskap som vi synes er litt spennende, noe som heter Bonnør, som driver på innenfor vindkraft. Det er et segment som har hatt ganske mye utfordringer de siste, og Bonnør har da falt sammen med mange av de andre selskapene, som Vestas og Ørsted i Danmark.
blant annet. Men i motsetning til de selskapene så har inntjeningsforventningen faktisk trukket noe oppover, så der har du en PM-multiple som fortsatt er under 10 på det selskapet. Dette er et etablert selskap med vindkraftig drift. De eier også båter innenfor konstruksjoner av vindparker og så videre. Så er de både diversifisert og
det genererer kontantstrøm i dag. Dette er ikke noe prosjektselskap som kanskje kommer til å generere noe om noen år. Så du får et ordentlig selskap som har drift i dag, genererer kontanter med forholdsvis moderat prising, som vi synes ble dratt ned med resten av sektoren litt ufortjent.
Subsea 7, Bonnør og Storbrann, det er altså en trio du skal gå inn i 24 med. Ja, vi har jo noen andre aksjer på listen også, men det får man se i bladet også, i den porteføljen vi oppdaterer. Vi har litt flere kandidater også som eventuelt kan vurderes.
Dere som hører på nå kan også lese, som jeg sa i bladet, disse rådene som kommer fra blant annet Paul i aksjerådene fra dine penger. Det neste er vel allerede på mandag, hvis jeg husker riktig. Hvor så knuste du børsen? 13,5 prosent opp, børsen opp 13,3, hvertfall på det tidspunktet vi målte det.
Så det er jo bra da. Ja, for å være fornøyd med det. Det er jo litt sånn at med en gang man begynner å bli altfor fornøyd, så går man på en smels og blir for å si greit nok for denne gangen. Ja, det er bra. Jeg tror vi setter strek. Tusen takk for at du kom i studio, Paul.
Algeir, hyggelig som alltid. Vi er tilbake igjen på neste over helga på tirsdag, da med spørsmål og svar i stodet. Den får du eksklusivt på Podmy, og så er vi tilbake neste torsdag med en ny episode av Pengerådet. Produsent, det har vært Magne Antonsen, jeg heter Andreas Fredriksen. Vi snakkes.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.