Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Erik som har sendt inn et spørsmål, og det er som følger. Hei.
Hei, global indexfond blir ofte trukket frem som gunstige da de både har lave forvaltningshonorarer og lav risiko. I følge en artikkel jeg har lest på MarketWatch er det en skjult risiko i flere av disse, da det er veldig lite diversifiserte. Det hadde vært veldig interessant å få en vurdering fra Halgeir rundt dette her.
Og har du gjort deg en vurdering rundt dette her, Holger? Ja, absolutt. Og han har et visst poeng. Den artikkelen han refererer til er en artikkel jeg har i Market Watch, som går på at de fem-seks største selskapene, altså gjerne de som blir titulert «fan-max»,
og det er Facebook, Apple, Netflix, Microsoft, Amazon og Google, eller Alphabet som er jo selskapet bak Google, de er blitt så store nå at de tar en så vesentlig del av enkelte indeksfondsverdi at du blir veldig avhengig av kursutviklingen for de selskapene.
Men i denne artikkelen, og selvfølgelig siden dette er USA-basert tidsskrift, eller nett tidsskrift, i denne artikkelen så tar vi utgangspunkt i amerikansk indexfond. Altså et fond som speiler Standard & Poor's 500, altså som er en stor, faktisk brei, amerikansk børsindex. Og der er det jo riktig, der
er jo omtrent 25%, altså en fjerndel, av verdien er knyttet til de 1, 2, 3, 4, 5, 6 selskapene. Så du ser jo at det er et vesentlig poeng for den som vil kjøpe et amerikansk indagsfond. Men
De fleste norske fondsparere kjøper jo globale eller norske indeksfond. Og for å ta de globale indeksfondene, de har en mye mer spredt aksjestruktur
enn de reine amerikanske. Det er likevel ganske mye av verdien som er knyttet til det amerikanske markedet, gjerne rundt 60%. Men hvis du ser på for eksempel et fond som DNB Global Index, som er et populært, billig og godt fond, så er vel rundt 12-13% av verdien i dette fondet knyttet til disse nevnte seksselskapene.
Så bare der har vi gått ned på under halvparten så stor vekt som hvis du hadde hatt et rent amerikansk indexfond, altså som kun baserer seg på amerikanske aksjer.
Så det er viktig da, en viktig lærdom i dette er jo at hvis du skal investere i indexfond, så bør du gå på breie globale indexfond, for da får du en mye større spredning. Men selv 12-13% på seksuelskapet kan nok være ganske overraskende for en god del, at disse store globale giganterne vekter såpass tungt inn i verdensindeksen. Men sånn er det, som følge av den store verdiøkningen,
Ikke vel 12% av seksselskapet er jo for eksempel mye lavere sannsynligvis enn det en del aktive fond har i de veddemålene som de tar, for de har gjerne av de seksselskapene som de har mest penger i, så er gjerne verdien totalt sett som andel av fondets verdi mye høyere enn bare 10-12%.
Det er litt sånn som i Norge også, hvor Equinor nå 17% av hotindeksen er Equinor. Så hvis du velger et bredt, globalt indeksfond, så har du en mye bedre diversifisering, selv om det er et indeksfond.
Det er spredt over kanskje 1600, det er 2000 selskapet, men altså fortsatt, for å understreke det, de nevnte 6 selskapene, har kanskje 10-12% avhengig av verdien på dette. Så går det jo an å spre risikoen kanskje, eller i hvert fall spre verdien enda litt mer, hvis du for eksempel kjøper et globalt indeksfond som har mer av
verdien sin knyttet til for eksempel fremvoksende merker, det er altså asiatiske merker utenom Japan. Der finner du jo et type fond som jeg tror er KLP Aksjeverden, og du kan se på dette på Morningstar, altså se hvilken fond som har hvor de faktisk har spredt
verdien sin på, men du har altså indeksfond som har 5 eller 10% på fremvoksende marked, og som er enda mer spredt enn de reine globale indeksfondene. Så han har et poeng, men ikke så stort poeng hvis du altså kjøper brede globale indeksfond.
Takk skal du ha, Hallgeir, og takk for spørsmålet, Erik. Hvis du som han har et spørsmål, send det da inn til oss til tips at dinepenger.no og skriv da pengerådet eller podcastspørsmål i emnefeltet. Eller kan du sende oss en melding via Facebook eller Instagram, der heter vi Dine Penger begge stedene. Ellers har vi også Facebook-gruppa vår, Pengerådet. Takk for at du hørte på.