‹ Tilbake till podcasts ‹ Dine Penger - Pengerådet

1/12/2023

#321 Disse forsikringene trenger du

Pengerådet, en podcast fra Dine penger og VG, diskuterer livsforsikring og andre forsikringer du trenger. Hallgeir Kvadsheim mener livsforsikring er viktig for de fleste, spesielt de med høy gjeld og inntekt. Han forklarer ulike typer uføreforsikring og risikoen ved å ikke ha en. Han advarer sterkt mot å droppe bilansvarsforsikringen, som er lovpålagt og kan ha store økonomiske konsekvenser. Kvadsheim oppfordrer til å sammenligne priser og droppe forsikringer som uflaksforsikring og helseforsikring, men ikke bilansvarsforsikring.

00:01

Folk sier opp livsforsikringen for å spare penger i usikre økonomiske tider, men det er ikke lurt.

08:25

Vurder forsikringsbehovet nøye når du nærmer deg 60-årene for å unngå unødvendige utgifter og passe på økonomisk sikkerhet.

21:55

Gjennomgå forsikringene dine, få tilbud fra forskjellige selskaper, vurder behovet for helårsreiseforsikring og juster egenandeler for å spare penger.

25:41

Oppsummere: Prioriter helse- og boligforsikringer, vurder reiseforsikring, unngå unødvendige uflagsforsikringer, sjekk prisene for beste dekning.

Transkript

De usikre økonomiske tidene vi lever i gjør at vi alle må kutte ned noe på forbruk vårt. Flere velger nå å si opp livsforsikringen sin for å spare penger. Er dette en forsikring man egentlig trenger, eller er det andre forsikringer du heller bør droppe før du sier opp livsforsikringen din? Pengerådet er laget av Dine penger og VG.

Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.

Og først, Hageir, hva er egentlig en livsforsikring? Ja, en livsforsikring er jo, eller kanskje mer nøyaktig personforsikring da, siden det er jo en litt større sekkepost for både uføre og det som man kaller dødsfallsforsikring. Det dekker jo det...

tingene i økonomien og i livet ditt som kan gå virkelig i hilde da. At du skal bli ufør og ikke klare å jobbe mer, eller du skal dø, og det er noen som er igjen og som må betjene kanskje felles lån og så videre. Så det er jo en livsforsikring da

Da vil nok mange banker svare at det er en ren dødsfallsforsikring som gir utbetaling ved død. Men jeg tror i denne konteksten her så er det både dødsfall og uansettelse.

uføre da. Og kan du dele opp uføre? Finnes det bare en forsikring som er uføre, eller kan den deles opp i flere biter den også, for å bare komplisere ting litt mer? Du kan velge om du vil ha en såkalt uførkapital som en engangsutbetaling

i tilfelle uførhet. Og så er det noen krav om både uførgrad, og ikke minst hvor lang tid går det før det er en utbetaling, men det er i alle fall en engasjutbetaling. Og så er det noe som heter uførrente, som enkelte banker eller livsselskaper kaller det, eller uførpensjon da, som er et sett en måneds utbetaling, på samme måte som en pensjon. Og man kan også velge en kombinasjon av disse,

litt avhengig av hvordan totaløkonomien er. Men det kan tenke seg at hvis du skulle bli ufør, så kan det være godt at det utbetales kanskje, hvis du har et lån på 4 millioner, at det utbetales 1 eller 2 millioner hvis du har to låntagere, slik at du kan betjene lånet ditt med en vesentlig mindre saldo. Og

Er det en god idé å ikke ha denne type forsikring? Nei, det er jo ikke det. Dette er jo en type forsikring som jeg på min må-ha-liste for de aller fleste, rett og slett fordi det gir så enorme økonomiske konsekvenser hvis du ikke har den, men får bruk for den. Fordi at i utgangspunktet, la oss bare ta uførhet,

som er et emne, der vil du jo i utgangspunktet få noe fra staten hvis du skulle bli ufør, men det er et tak. For det første så får du jo bare, i hvert fall på vanlig inntekt, 66 prosent dekning når du blir ufør. Det vil si at hvis du tjener 100 000, så får du 66 000 av staten.

Men det jeg tar her, og det er jo på det som er 6G, altså 6 ganger grunnbeløp i folketrykten, som ligger på sånn ca. 670 000. Så da, for det første, hvis du da tjener akkurat på grensa rundt 670 000,

så vil du jo da få maksimalt 440 000 i uførepensjon fra staten, fra folketrykken, hvis du blir ufør. Så det i seg selv kan jo være hardt å leve på for ganske mange, nå går det ned fra da kanskje 670 000 eller 600 000,

ned til 400-440 000. Og dette er da bruttotallet? Det er bruttotall, ja. Så det er ikke bare å dele på 12 og vite hvor mye du får utbetalt? Nei, og det er godt at du nevner akkurat det, for det er klart at et skatt så blir forskjellen mindre. Så da vil du si at da går jo den andelen opp fra 66% og opp til kanskje 78% litt avhengig av

hvor mye du skatter i dag. Ikke sant? For at du skatter jo mer på 670.000 enn du gjør på 440.000. Men uansett, der vil det jo være en stor inntektsnedgang for de fleste. Og så er det jo da, hvis du tjener over dette beløpet, hvis du tjener 700.000, 800.000, 900.000, så stopper Uførpensjonen på 440.000.

Det er det absolutte taket her, i folketrykken. Hvis du har en dekning fra jobben, så kan det godt være at den er høyere og ikke har det taket på 6G. Men det vet man i utgangspunktet ikke, da må man undersøke hva som ligger i dekningene for jobben. Og det er en del som rett og slett ikke har slike uførdekninger lenger på jobben, for når bedriften gikk fra ytesuspensjon til innskuddspensjon, som

De fleste private bedrifter gjorde for noen år siden, så var det jo en del som sløyfer uførdekninger. Ikke alle, det er fortsatt private bedrifter også som gir uførdekning i sin pensjonsordning, men det er ikke så vanlig som det kanskje var når man hadde den gamle pensjonsordningen. Så det er det viktig at folk undersøker. Så med andre ord, du kan gå fra en ganske god inntekt til en svært...

eller til en dårlig inntekt hvis du ikke har

en forsikring som dekker noe av den forskjellen før og etter du ble ufør. Er det riktig å si at nesten jo mer du tjener, jo viktigere det blir enn denne type forsikring? Ja, det tror jeg nok, fordi man legger seg opp både et annet forbring, men ikke minst andre eiendeler, andre type lån da, når man tjener mer. For eksempel så er det jo selvfølgelig vanlig at hvis du tjener godt, så har du lånt mye mer enn hvis du tjener mye.

seg 300-500.000. Men hvis det blir ufør, så får du 440.000, så nå skal dekke også lånekostnadene for

for det lånet du har, uavhengig om du har tatt opp 1, 2, 3 eller 4 millioner i lån. Jeg ser at, eller jeg leste inn, dette er noe fra jul denne saken ble skrevet, det har også blitt skrevet nå på nyår også, at det er flere som velger å si opp sin livsforsikring, men en Leila Mamelund-Aksland, som var produktsjef for forsikringen i SR Bank, sier til TV2 at

Det er færrest oppsikkelse fra kunder mellom 35 og 50 år, mens hovedtyngden av oppsikkelse ligger i alle klubben 20-29 år og kunder over 60 år. Er det så farlig at de over 60 år sier opp livsforsikringen sin? Og det er jo litt som å se på glasset som halvfullt og ikke halvtomt, hvis du skal akkurat si det. Ja, altså, fordi...

Når det blir litt, det er ikke vanlig at når det er litt strammere tider, så begynner man å se på økonomien sin med litt, lete litt bedre etter om det er unødvendige.

flaskehalser og forsikringer og unødvendig høy lånerente i økonomien sin, og det er positivt, fordi når man er over 60 år, så kan det jo godt være at du sitter med en personforsikring som er unødvendig høy.

Så jeg tror nok at, og dessverre er det jo sånn at bankerne i livsselskapene selv er ikke så flinke. De er ganske flinke til å ta kontakt med deg hvis du mangler disse forsikringene. De er ikke så flinke til å ta kontakt med deg hvis de ser at du har en litt for høy dekning i forhold til hvordan økonomien din har utviklet seg de siste 5, 10 eller 15 årene. For det er klart at når man bygger 60 år, man skal jo si at...

Mange selskaper justerer jo ned dekningen og prisen relativt sett i hvert fall når man har bygget 60 år. I tillegg er det jo noen forsikringsordninger som opphører når du er 60. Da er det jo såpass nærme også pensjonssandler. Men hvis det gjelder type engangsutbetalinger, kanskje også livsforsikringer i betydning til dødsfallsforsikringer,

så kan det jo være at du ikke har nødvendigheten av en slik forsikring. La oss si da at du er gjeldfri, bare for å ta det helt enkelt. La oss si at du skaffet deg den forsikringen for 20 år siden, for du hadde lånt på, ja, relativt, altså, la oss si 4 millioner. Og nå er det 60. Hvis du er gjeldfri da, så er det ikke sikkert at du trenger den engangsbyttbetalingen hvis den ene skulle dø.

For da har du ikke noen lån du skal betale ut. Det kan godt være at du trenger en... Og du må passe på at du har en god nok pensjonsordning sånn at du kan...

betjene de løpende livsoppholdkostnadene og boligkostnadene utenom også lånekostnadene når du bygger 60. Men selve lånet kan jo være nesten helt nedbetalt når du bygger 60. Så det er ikke sikkert at du trenger denne forsikringsdekningen da. Og det er jo bra at man sjekker dette når man har kommet til 55-60-årene. At man faktisk ser om det er nødvendig med denne høygedekningen som man hadde.

Når det gjelder akkurat de som er i aldersgruppen under 30, så er det jo sannsynligvis, altså de sier nok at det er opp fordi det er jo en høy kostnad i og for seg da. Og de kjenner nok pressen i større grad hvis de er førstegangsetablerere enn de som etablerer seg nå med bolig 2-prinsen.

så slår jo økonomien hardere ut for de aller yngste, som ikke er vant med såpass høy rente. Så det tror jeg er grunnen. Samtidig er det jo sånn at akkurat livsforsikringer

De har jo gjerne en mye lavere pris for de yngste. Det er jo statistisk sett fordi at dess yngre det er, mindre sannsynlig er det derfor at du neste årene skulle bli arbeidsgiver. Men se nå etter, hvor mye du faktisk betaler for de personforsikringene dine. Det er ikke sikkert at det er så veldig høy pris for de som, hvis du er under 30 år nå. For hvis du skal tegne denne type forsikringen når du blir 40,

40-50 år, så har du kanskje begynt å dra på deg litt uvaner og noen laster, og kanskje fått deg litt pilleprett også, så du må gjennom, og det gjør jo at forsikringen blir dyrere, gjør det ikke? Ja, så det hopper av for eksempel en type, altså ok, la oss tenke oss da at det er en person som i tillegg kanskje tegnte, eller foreldrene tegnte en barneforsikring når de var kanskje 15-16 år.

Nå er de nærmest seg 30. Da har de kanskje fått sett av den barneforsikringen når de var 26, for da opphører den i ukens punkt ofte i en del forsikringsselskaper, men man har muligheten til å videreføre den uten å gi nye helseopplysninger. Det er ganske

vil jeg si, for det er mye som kan skje fra du var 15-16 og til du er 26. Det er det ene. Når du da slutter å betale den kanskje et år eller to eller tre, fordi at økonomien er strammere, så hvis du da skal tegne nye avtaler når du kanskje har bygget 30, så må du som du sier, du må inn med nye helseopplisninger, nytt helsereklæringsskjema,

Og da kan det være at du må betale en mye høyere forsikringspremie, fordi det har skjedd en del i din helse fra du var 15-16 år til nå. Så det er jo viktig å få med seg uavhengig om du har hatt en barneforsikring, eller om du tegnte for så vidt en vanlig uførforsikring når du tok opp et lån når du var 15-16 år.

kanskje 2, 3, 4, 20 år. Pass på å gå ut, når du går ut av den forsikringen, må du ta et nytt helseklaringsskjema hvis du skal påbegynne ny igjen. Så derfor er det også veldig viktig å

Og ikke nødvendigvis si opp disse. I hvert fall ikke når du var ung da. Men man har jo fremtiden for seg, men det er jo bare flatt hav, solskinn og muligheten som ligger åpnet. Kan du skjønne det at å tenke på noe så dølt som en uføre forsikring er kanskje, det er ikke det som ligger en tur til Ayanapa ligger lenger foran i pannebrasken kanskje enn akkurat den forsikringen da? Ja, det er klart. Også generelt da, så ha den forsikringen, den ulempen at den er

Det er to ting. Den er falsk utstyr. I hvert fall hvis du ser vekk fra de som er under 30, men når du kommer opp i 40-årsalteren og sånn, så begynner den å bli, den er ikke linær, den er ganske sånn, prisen øker ganske kraftig, i alle fall når du blir 45 på uføredekningen.

Så det er jo fristende å si den opp. Den kan jo fort når du bygger 45, selv om du har en god avtale, koster deg 5-600 kroner kanskje i måneden. Vi snakker om kanskje 28 000 i år. Så det er jo ikke en billig forsikring, men det er fordi at den skal dekke såpass store økonomiske konsekvenser hvis du trenger den.

dyr, i anfasset tegn. Det ene, det andre, abstrakt. Du føler ikke den faren ved å ha en, altså, den

Den økonomiske konsekvensen som den skal utligne, den er ikke så konkret som for eksempel det å ha en bilforsikring, for da vet du at hvis du kolliderer, og det kan jo skje, du kan få en skade i parkeringshuset også, i morgen. Det skjer jo ganske ofte at du får en type skade med bilforsikring, med reiseforsikring, med boligforsikring. Det har man erfaring med, og derfor er det så vanskelig også å

si opp en sånn type forsikring, da versus en personforsikring som man kanskje bare får bruk for en gang i livet, og de fleste, høydivis, får aldri bruk for den. Så den abstrakte veden, det at du ikke ser for deg at dette kan skje, det gjør det også lettere å si opp denne type forsikringer. Så den har på en måte alle åts mot seg når økonomien blir strammere, så er det jo, jeg skjønner jo at folk kanskje går, når

når du har forsikringslista og tar vekk den først, men jeg mener jo da at det er en av de siste forsikringene du skal stryke.

5, 6, 7, 800 kroner, det er jo fort det en bilforsikring også kan koste. Hvis det er fullkasko, ja. Og i motsetning til en personforsikring, så er jo en bilforsikring, det er jo lovpålagt å ha. Ja, ansvarsforsikringer, ja. Det er jo det laveste nivået, du har jo delkasko og fullkasko, men...

Trafikkforsikringsforeningen, som det så fint heter, de har jo vært ute tidligere og frykter at folk dropper rett og slett å betale for bilforsikringen sin. Det høres ut som en ekstremt dårlig idé. Det er det, men jeg deler den bekymringen. Du kan si at i programmet som jeg er med å være programleder for, lykkes vel en del, har vi jo mange...

som har kuttet den ut fordi de har strev med økonomien sin. Og ti biler da, som regel. Ja, det kan også være. Og der er det mye rot, og det kan være at de til og med betaler på forsikringen som en ny eier har betalt.

eller bilen til en ny eier. Så det må man også faktisk være oppmerksom på, at når du skifter eierforhold, så må du passe på at din nye bil, eller den du har byttet, spesielt ved brukt kjøp, at du fortsatt er dekket av en ansvarsforsikring.

Men, jeg deler den bekymringen. Nå skal jeg si at etter omleggingen av den ansvarsforsikringen, altså trafikk, nå er jo dette lovpålagt, men indrivingen av dette ble jo strengere også for noen år siden, sånn at nå tror jeg antall

Biler som kjører uten ansvarsforsikring er drastisk redusert fra, tror jeg, over 100 000, og nå er jeg på 20-30 000. Så den omleggingen som har vært av innrømmingen, den har vært veldig suksessfullt.

Men det er fortsatt noen 10 000 biler som er uten ansvarsforsikring. Og det er en ekstremt dårlig idé å kutte den av to grunner. Ja, nå ser jeg virkelig at du skal ta strenge stemmer frem, og peke fingeren. Fortell litt om konsekvensene av de to, hvis du ikke har en sånn forsikring.

Ja, den ene konsekvensen er jo den som har vært der alltid i og for seg, at hvis du kjører på noen og skader noen, og spesielt hvis det går ut over liv og helse, det er den du kjører på,

så får det en enorm økonomisk konsekvens også for deg. Fordi i utgangspunktet så vil den som du kjører på få en dekning via den pulen som forsikringsselskapene selv har. Men så kommer det et såkalt regresskrav på deg,

Og det kan det ha vært, sake i 2022, opp til 11,5 millioner kroner på en privatperson regresskrav som du altså må dekke fordi du kjørte på noen uten at du hadde ansvarsforsikringen din i holden. Og da er det 11,5 millioner som du vil slite av med.

antagelig resten av livet, med mindre du er veldig formunert og tjener godt. Og dette er en type erstatning som du heller ikke blir kvitt gjennom, la oss si, en gjeldsordning, fordi det skal ikke være sånn at, i en gjeldsordning, en offentlig gjeldsordning i hvert fall, så er jo hele premissen at du skal bli kvitt gjeld som du ikke har bæreevne på over sikt.

Og du har jo ikke bare evne til, ja, for ikke de fleste, til å håndtere hjelp av 11,5 millioner. Men det gjelder i unntak

for en del erstatninger der blant denne. Så den kan du risikere med å sitte med resten av livet. Så det har noen enorme økonomiske konsekvenser ved ikke å ha ansvarsforsikring. Det er det ene. Det er liksom det litt mer abstrakte, det du kan tenke at, men det skjer jo likevel ikke med meg. Jeg kan ta den sjansen. Jeg kjører ikke på noen. Og uansett så står den bilen der

som regel uten at noen kjører den. For det første, det hjelper ikke. Du skal likevel ha den ansvarsforsikringen. Du kan heller ikke være garantert at du eller sonen i huset eller datteren i huset plutselig tar den bilen og kjører den en tur. Fordi skilten står jo på, og da er jo hun rett ute hvis det skjer en kollisjon. Fordi det som skal gjøres for at den ansvarsforsikringen ikke er pålagt,

det er jo at du rett og slett avslutter bilen og leverer dit til statens veivesen. Hvis du ikke gjør det, hvis det er fortsatt registrert der, så må du betale for sikringen. Og hvis du dropper det, og det er dette som er det for så vidt nye, eller som det er innenfor noen år siden, så påløper det jo et gebyr på 150 kroner dagen på deg. Så 30 dager, 4,5 tusen kroner,

som du er nødt til å betale, fordi du ikke har en ansvarsforsikring. Og hva koster en ansvarsforsikring? Altså den minste satsen, altså minste forsikring, kan du si. Den koster kanskje ikke mer enn 4,5 tusen. Kanskje enda lavere. Alt er avhengig av bil og alder og så videre, men

Du risikerer i hvert fall å betale mer på en måned enn det du ville betalt for hele året for den forsikringen da, i form av gebyr. Så det er jo bare helt idiotisk å ikke betale en ansats, eller droppe den da, hvis du sliter økonomisk. Både ulovlig og idiotisk å droppe. Rett og slett. Finnes det egentlig noen andre, hvis vi ser borti fra bilforsikringen da, som er lovpålagte forsikringer som du ikke kan kutte ut? Øh,

Nei, men bankene krever jo gjerne at du har en boligforsikring hvis de skal låne deg penger til å kjøpe en bolig eller ha en bolig. Eh...

Hvis du skal ha et billån, så vil det ofte bli krevet fullkassko, fordi bankene vil sikre pant. Det gjelder for både bolig og bil. Bankene tar pant i dette, det er deres sikkerhet, kan du si. Da vil de sikre at det er best mulig gjennom en forsikring, slik at du får tilbake...

En ny bolig hvis det brenner ned, eller en ny bil hvis den blir stålet eller skulle bli totalbraket. Så der sikrer de seg, og der krever de at du har den type forsikring. Men ellers er det stort sett...

frivillig. Det er klart, men når man da ser på forsikringene sine og lurer på hvilke utgifter kan jeg kutte, fordi alle, eller de fleste i hvert fall, 50% i hvert fall, sier at de har såpass store

gitt økte priser og renteutgifter og så videre, at de er nødt til å radikalt gjøre endringer i økonomien sin. Hvis du da ser på forsikringene dine,

så er det jo bare bra det, at du gjør den jobben. Og da kan du jo begynne i det hele tatt med å se på hvilken pris du betaler. Der er folk alt for sløve. Kan sende deg ut på anbud, kan se på selskapene og hvilken pris kan IF gi til meg, hvilken pris skal Nysidig gi til meg hvis jeg er trygg kunde i dag, og vice versa.

Der kan du jo spare ganske stor beløp. Og du kan vel gjøre det med å gjøre noen justeringer da? Kan du ikke det? Sette opp egen andelen? Det kan man også. Men bare det å sende de ut på anbud og høre med andre selskaper hva de krever for den samme forsikringspakka gjør jo at som regel du kan få ned prisen. Og hvis du ikke har gjort dette på noen år så er det jammen på tiden nå. Det er det ene. Så må du se på at

har du for eksempel to innbordforsikringer, er du LO-medlem så har du gjerne innbordforsikring som er veldig god, innbakt i kontingenten din, da trenger du ikke nødvendigvis en separat den, du får ikke dobbelt dekket hvis skaden er ute. Reiseforsikringer, trenger du en helårsreiseforsikring, eller er du godt nok dekket når du betaler med kreditkortet ditt for denne reisen,

Jeg vil jo anbefale som regel at du også har en helårsreiseforsikring, fordi da vil du også kunne være dekket på småreise, innlands og så videre. Og spesielt hvis du er en familie, så er det godt å vite at kanskje sønnen eller datteren i huset er dekket når de reiser på en tur utenlands. Men hvis du har veldig få reiser, at alt er innenfor, uansett Norge eller EUs,

Da kan man se på om man er godt nok dekket via et kredikkort. Sånne typer ting også er det viktig. Men se gjennom litt hvilken type forsikringer du faktisk har. Har bilen din såpass lovverdi nå, etter noen år, at du kanskje kan klare deg med en delkasko, ikke en fullkasko, altså har den verdi på kanskje 50-100 000 kroner,

så vil jeg vurdere om å gå ned på kasskåen din også. Og som du sa, egenandelerne. Har du en egenandel på 2 000-4 000 kroner på en bolig- eller bilforsikring, så vil du oppleve at den prisen der er mye høyere enn hvis du kan gå opp på egenandelen til kanskje 6-8 000 eksempelvis. Forsikringsfolk selv har jo gjerne ofte litt høyere egenandeler, for de mener at det svarer seg i forhold til prisen de betaler.

Hvis du da ved denne gjennomgangen av forsikringene ser at du har en del litt sånn fiffige forsikringer, kanskje du har gått på en helseforsikring eller en kjøpsforsikring eller den type forsikringer, er det noe du fint kan bare sette en strek over og ansi det som pengespart? Ja.

Ja, jeg mener jo det at hvis det er slik at livs- og selskapene opplever at folk begynner å si personforsikringer, så begynner også folk helt ikke å gale enda. Men med å se på de droppeforsikringene som jeg kaller de, og det er et type kjøpsforsikring hvis du har

skaffa deg deg Citi når du kjøper til kanskje en iPhone eller en PC. Dette er jo type forsikringer som i ganske stor grad kan være dekket av enten kjøpsloven og eller reiseforsikringen din, eller innboforsikringen din også. Så disse type forsikringer dekker ganske mye av det som er på de standardkjøpsforsikringene.

Det er det ene. Så har du disse uflagsforsikringene dine. Altså, de også er prakket på av kanskje ikke nødvendigvis forsikringsselskapet, men av...

av selgere i butikker. Og de er det heller ikke sikkert at du trenger. Det er det ene og det andre. Nå har jo god del forsikringsselskap inkludert, i alle fall på de beste ordningene på, altså de toppforsikringene innenfor bil og bolig, har ofte det man kan kalle en uflaksdekning. Det vil si at hvis du mister nøkkelen din, hvis du fyller på feil drivstoff,

På bolig er det også en del uflaksdekning inne i de beste ordningene. Så se der om du ikke allerede er dekket. Og sist, men ikke minst, helseforsikring som dekker. Da snakker vi ikke om uføre, men rett og slett er det at du kommer foran helsekøen hvis du får et beinbrud. For eksempel kan du ta en behandling på en privat klinikk,

så er jo jeg litt tvilende til om dette svarer seg, fordi rett og slett man har jo krav på sykepenger, man har ganske gode ordninger for den som står i helsekø rent økonomisk.

Og så kan det være mange andre grunner til at du ønsker å komme foran køen. Kanskje du er liksom halvaktiv idrettsutøver, eller noe sånt som gjør at livsstandarden din blir mye høyere hvis du får en rask behandling. Men økonomisk sett så er det ikke sikkert at du taper så mye på å måtte vente en måned eller to ekstra på den operasjonen eller på den gruppen. Så det er jo også en viktig

ting her. Næringsdrivende derimot, de må kanskje gjerne tegne en sånn type helseforsikring, eller de som lever med store provisjon- og bonusordninger som gjør at hvis de blir ute av jobb i noen måneder, faller ganske mye i inntekten.

For det er vel sånn at hvis du er skikkelig syk i Norge, så blir du behandlet, og det er vel fortsatt sånn at det er ingen... Nå prøver jeg meg litt på å nyse her, men jeg tipper at det er ingen type behandlinger det private kan tilby som er bedre enn det du kan få i det offentlige. Hvertfall faglig sett, vil jeg tro.

Ja, det er jo en grunn til at ganske mange veldig gode spesialister velger å jobbe i det offentlige også. Man må ikke nødvendigvis tro at den beste legen eller de beste spesialisterne automatisk jobber i private klinikker. Sånn er det ikke i det norske helsevesenet. Sånn kan det nok være i enkelt andre sykehus i utlandet. Og

ikke glem også barn, altså hvis du er bekymret for barn og ungdom barn blir jo hensyn tatt og raskere behandlet i det norske helsevesenet enn kanskje voksne så helsekøen der er jo også mindre. Mhm.

Fint, da har vi vært igjennom en del punkter her. Kan ikke du bare sånn kjapt oppsummere, Alger? Hvilken forsikring bør du absolutt ikke droppe? Hvilken kan du vurdere, og hvilken kan du bare skrote først som sist? Jeg synes ikke du skal droppe personforsikring, altså livsuførforsikring, hvis du har høy gjeld.

og eller har en inntekt som er såpass høy at de vil oppleve et ganske stort inntektsbortfall hvis de skulle bli ufør. Å leve i et samliv, det er klart en dødsfallforsikring er ikke viktig for den som er single. Men av andre forsikringer så er det ansvarsforsikring bil man må ha,

Nå er det de som jeg mener man ikke er lovpålagt, men likevel absolutt må ha, er jo boligforsikring, hvis huset brenner ned. Det er jo kanskje en fullkaskoforsikring hvis du har en dyr bil. Så bør du vurdere type reiseforsikring hvis du har en stor familie, helårsreiseforsikring.

Og så alle typer eiendeler som du har med en viss verdi, altså hytter må du forsikre, boligen din, båten din hvis den har en viss verdi. Men du kan jo se litt kritisk etter dekningen. Og om det er viktig å ha en full dekning, om det er viktig å ha små eiendeler, se litt kritisk på de type elementene. Så kan du heller droppe uflagsforsikring, helseforsikring, sånn type kjøpsforsikring,

men med de da unntakene som jeg nevnte, altså for eksempel selvstendig nærestrivende, provisjonsdrevende yrker som vi har, som vil få en inntektsbortgang ved det. Og det er et fall hvis de blir lenge syke likevel. Men fremfor alt da, sjekk priserne, folkens. Fordi det er mange av dere som betaler alt for mye for den forsikringspakken de allerede har. Mhm.

Vi har jo sagt dine penger før, og vi kan vel gjenta det også. Du skal forsikre katastrofen i livet ditt, ikke bagatellene. Så da får du kanskje alle gjøre seg selv opp en mening da. Hva som er en katastrofe og hva som er en bagatell, men ikke den bilforsikringen. For altid ikke droppe den. Sett et strek der, vi har galt. Takk skal du ha.

Vi er tilbake igjen på tirsdag med en spørsmål og svar episode. Den får du eksklusivt på podd med. Vår produsent heter Magne Antonsen, som alltid. Jeg heter Andreas Fredriksen, og vi er tilbake neste torsdag med en ny episode av Pengerådet. Takk for at du hørte på.

Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.

Nämnd i episoden

Pengerådet

Podcasten diskuterer finansielle råd.

Dine penger

En nettside som gir økonomiske råd.

En norsk avis som produserer Pengerådet-podcasten.

Livsforsikring

En type forsikring som dekker dødsfall og uførhet.

Personforsikring

En type forsikring som dekker dødsfall og uførhet.

Uføreforsikring

En type forsikring som dekker inntektstap ved uførhet.

Dødsfallsforsikring

En type forsikring som dekker utbetaling ved død.

Uførekapital

En engangsutbetaling ved uførhet.

Uføregrad

Grad av uførhet som avgjør utbetaling.

Uførerente

En månedlig utbetaling ved uførhet.

Uførepensjon

En månedlig utbetaling fra staten ved uførhet.

Folketrygden

Norsk offentlig system for trygd og pensjon.

6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

SR Bank

En norsk bank.

TV2

En norsk TV-kanal.

Leila Mamelund-Aksland

Produktsjef for forsikring i SR Bank.

Bilforsikring

Forsikring som dekker skader på bil.

Ansvarsforsikring

Forsikring som dekker skader forårsaket av bilføreren.

Delkasko

En type bilforsikring som dekker visse skader.

Fullkasko

En type bilforsikring som dekker alle skader.

Trafikkforsikringsforeningen

En organisasjon som arbeider med trafikkforsikring.

Boligforsikring

Forsikring som dekker skader på bolig.

Reiseforsikring

Forsikring som dekker skader under reiser.

Helårsreiseforsikring

Reiseforsikring som dekker hele året.

Kredittkort

Et betalingskort som kan tilby reiseforsikring.

Helseforsikring

Forsikring som dekker helseutgifter.

Kjøpsforsikring

Forsikring som dekker skader på kjøpte produkter.

iPhone

En merkevare av smarttelefoner.

En personlig datamaskin.

Uflaksforsikring

Forsikring som dekker skader forårsaket av uforutsette hendelser.

Ayanapa

En destinasjon i Kypros, nevnt som et eksempel på en mer ønskelig utgift enn en uføreforsikring.

Deltagare

Guest

Hallgeir Kvadsheim

Host

Andreas W. Fredriksen

Producer

Magne Antonsen

Editor

Økte renter, høyere priser og en dyr strømvinter slår ulikt for ulike familier. Noen rammes hardt mens andre knapt merker dyrtiden. Hvordan skal du takle økonomien i 2024 hvis lyset blinker rødt, gult eller grønt? Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

Laddar