‹ Tilbake till podcasts ‹ Dine Penger - Pengerådet

3/8/2022

#284 Kvinnedag-spesial med luksusfellen-Cecilie

I denne episoden av Dine Penger - Pengerådet, diskuterer Hallgeir Kvadsheim, Andreas W. Fredriksen og gjesten Cecilie Tvetenstrand, spare- og forbrukerøkonom i Storebrand, økonomisk likestilling mellom kvinner og menn i Norge. De ser på lønnsforskjeller, sparevaner og hvem som ofte står som hovedlåntager i banken. De understreker viktigheten av å ha samboerkontrakt, testament og forsikring for å sikre økonomisk stabilitet i et forhold. Cecilie gir også praktiske råd til kvinner om å være bevisst på sin egen økonomi og investere i sin fremtid.

02:15

Tre av fire menn velger karrierevei basert på lønn og utdanning, mens kvinner fokuserer på trivsel og interessen.

09:43

Hovedlåntageren får alle rentefradrag og må være oppmerksom på året som den får det ved skattemeldingen.

14:01

Samboere bør tidlig diskutere økonomi, samboeravtale og deling av kostnader for å unngå uenighet og utfordringer i fremtiden.

21:33

Det er viktig å ha både samboerkontrakt og testament for å sikre formuen og eiendelene ved eventuelle samlivsbrudd eller dødsfall.

Transkript

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no. Selv om Norge ligger langt fremme på likestillingsfeltet, er det fremdeles et godt stykke igjen før vi er helt likestilte.

Kvinner tjener fremdeles mindre enn menn, eier mindre kapital, har lavere pensjon og tar større ansvar for ulønnet pensjon. I dag er det den internasjonale kvinnedagen, og vi skal snakke om hvilke grep man kan gjøre på hjemmebane for å styrke den økonomiske likstillingen. Og Cecilie Tvettenstrand, spare- og forbrukerøkonom i Storebrand, og blant annet programleder i Luksusvelden. Velkommen til pengerådet. Tusen takk. Og Halga Kvatsheim. Takk.

Hele Norge salg av Slatheim, velkommen til deg også. Tusen takk. Cecilie, hva er statusen for den økonomiske likestillingen i Norge akkurat nå? Akkurat nå så tjener dessverre kvinner fremdeles mindre enn menn, og de eier mindre av alle formue. Vi er veldig glad i å spare på konto, heldigvis så kommer vi oss stadig nærmere det å spare mer i fonden.

Så vi er på vei. Det er på riktig vei i hvert fall. Jeg så noen statistikk fra SSB som ble publisert i dag, tror jeg, i anledning 8. mars.

Og det viste seg da at kvinners lønn i fjor utgjorde gjennomsnitt 87,9 prosent av en manns lønn. Og i 2001 så var denne andelen 83,3 prosent. Men hvis du da fjerner de ti øverste prosentene i denne fordelingen her, så synker ønskenslønnen for menn, men ikke for kvinner. Hva tenker du om de tallene? Det er jo som du sier at det er veldig mange flere menn som er i de øverste stillingen som har de aller høyeste inntektene.

Sånn sett så utgjør jo kanskje midten gjennomsnittsfolket. Der er det nok ikke så store forskjeller, heldigvis. Men så er det jo sånn at det er veldig mange flere kvinner i yrker med lavere lønninger, dårligere pensjonsordninger. Og da blir gapet deretter. Og det er jo litt vanskelig å få gjort noe med også, for det går jo også på interesse, utdannelse,

Vi har jo nettopp hatt en undersøkelse som viser at tre av fire menn er mye mer opptatt av utdanning og fremtidig lønn når de velger hvilken karrierevei, mens kvinner er mer opptatt av hva de vil trives med og hva de er interessert i når de tenker på hva de skal velge av utdannelsesjobb.

Det kommer jo mange undersøkelser nå rundt 8. mai. Vi kan ta litt av dem før vi skal gå litt mer nærmere, Haga, på de konkrete grepene man kan gjøre hjemme.

Det jeg synes var litt interessant var fra DNB, som skriver at hos dem nå er det flere kvinner enn menn som starter spareavtaler, men sparer fortsatt litt mer. Men kvinner holder seg mer til plan. I februar, når det var litt tumulter og mye uro, så solgte mennstøvnene mens kvinner ble sittende. Et av det vi sier ofte, bli sittende når du stormer som verst. Er kvinner bedre investorer enn menn, Håge? Ja.

Ja, på den måten at de unngår den type timingproblematikk. Fordi jeg tror, i hvert fall når jeg ser på alle de uttalige tilbakemeldingene jeg får fra lyttere og lesere, så er det jo stort sett utelukkende menn som spør om det ikke er smart å gå ut av aksjemarkedet akkurat nå.

Og sånn har det vært i flere tilfeller de senere årene, at den type timingsspørsmål får jeg som regel av menn. Og hvis det kan få lov til å komme med en litt sånn hjemmesnekker av det, så er det derfor at vi

Det er også en grunn til at menn ofte tenker på seg selv som bærer sjåførens snitt. Jeg tror det er du, Andreas, som har hentet frem en sånn liten undersøkelse på det, at vi tror alltid vi har bedre snitt, og det er jo ikke 85% som tror de har bedre snitt. Det høres riktig ut, ja.

Og det er jo per def umulig, ikke sant? Men en tror selv da. Og det samme skjer jo ofte med aksjemarkedet, men tror de er bedre til å teime dette. Det er ikke så nødvendigvis at de er mer engstelige for sin sparebeholdning, men en tror rett og slett at den skal kunne klare å slå markedet ved å gå ut

for eksempel nå eller tidligere og så gå inn igjen på et gunstigere tidspunkt. Så det er ikke redselen, men det er frykten for å gjøre det tjener mindre enn den som går ut og så inn igjen.

Tror jeg da. Jeg vet ikke hva du skal si. Du har jo hatt en veldig lang erfaring med å råde folk til riktig plassering. Ja, det er jo kjempegøy akkurat det med sparerådgivning til forskjell på menn og kvinner. For det er som du sier, menn har en enormt mye bedre selvtillit på det at de tror de kan slå markedet. Og jeg har ikke tall på hvor mange kunder jeg har sittet med investeringsrådgivning, og så har de satt opp sin egen aksjeportefølje.

Og så har jeg sammenlignet med det tilsvarende fonden, som du kan sammenligne med om det har vært Oslo Børs, det har vært Norsk Aksjer eller Globale Fond. Og det er jo ingen som har klart å slå fondene. Men likevel så har jo markedet gått så bra i den perioden, så de er jo kjempefornøyde med avkastningen. Og det tenker jeg er litt sånn forskjell på menn og kvinner, at det

Men de går i hvert fall inn i markedet, og selv om de kanskje gjør alt feil med å prøve å kjøpe og selge til feil tidspunkt i stedet for å holde seg i ro, så tjener de likevel mye mer enn det de gjør ved å ha pengene på konto. Mens jenter bruker litt mer tid på å komme bort fra konto og inn i fond. Men når de først gjør det, så holder de seg til den planen de har lagt. Er det sånn hos dere i Storbrann at dere ser et større tilfang av kvinner som starter spareavtaler og starter sparingfond og aksjer?

Ja, og vi sjekker faktisk opp av de yngste kundene fra 18 til 29, så er det like mange kvinner som har opprettet aksjekontosparekonto som menn de siste årene nå. Hva tror du er grunnen til det her?

Jeg tror sosiale medier har vært med på å løfte kunnskapen og interessen veldig. Det er veldig mye snakk om aksjer og fondsparing og muligheter for å tjene mer penger. Og så er det nok også mye om det at vi har sittet mye hjemme de siste to årene. Man har lest seg mye mer opp, tatt litt mer grep om personlig økonomi og satt seg mer inn i ting. Og bare kommet i gang. Og så har det også vært veldig opplysning om at du trenger ikke ha så store beløp. Man kan starte med mindre beløp.

Og bare de to tingene sammen tror jeg er mye av årsaken. Og så har det vært gøy å ha penger i aksjemarkedet også de siste 4-5 årene?

Altså, du har jo fått med deg veldig god gevinst hvis du har sittet i de siste 4-5 årene. Men en ting, Cecilie, som har slått meg, og jeg har lurt på, og det er veldig mange andre som har lurt på, så nå endelig har vi en som har lang erfaring fra bank og fra rådgivning. Hvorfor er det slik at det oftest, det er i hvert fall min inntrykk, er mannen som står og øverst på

lånedokumentene i banken på tross av at de kanskje er kjøpt, eller de er likestilt av 50-50 av en bolig og et boliglån? Dessverre så er det jo sånn at den som tjener mest, den har historisk endt som hovedlåntager. Hvorfor er det det? Er det sånn at banken velger det på grunn av at det er

At det er en høyere sikkerhet grunn til det, eller er det andre grunner? Det er nok to grunner, eller delt. Både det som du sier at det er en større sikkerhet ved det. I tillegg så er det ofte mannen som har tatt kontakt med banken. Og sånn som nå også, nå skjer jo alt mye mer digitalt. Så nå er det jo dere selv som velger hvem som skal stå øverst på lånesøknaden. Og da også ser man at det er i mye større tilfelle mannen som står øverst. Ok, nettopp. Og for det...

Det gjør man selv da. Nå har jeg ikke sett inn en lille søknad etter at det ble mer teknologisk lettere å gjøre det selv. Men da setter man det opp selv. Ja. Men hvorfor er det sånn at høyere inntekt skal... For det har jo ikke noen sånne... Pantemessig så sitter du jo med det samme ansvaret.

Og det er jo veldig viktig å vite også, at man er jo solidarisk ansvarig begge to når du tar et lån. Så det har jo ikke noe å si om du eller kona di tjener mest eller mindre. For jeg er like ansvarlig for at det lånet blir betalt. Men nei, det er bare historisk, så er det sånn. Men det kan jo også gi noen negative følger, fordi at

Er det slik at det er den som står overspillende dokumentet for rentefradrager for eksempel på skattemeldinger ofte?

Det er både den som står over som hovedlåntaker, er jo den som har mest kommunikasjon med banken i forbindelse med selve låneopptaket. Jeg tenker at der er det en veldig viktig kommunikasjon som går ut på konsekvensene av å ta et lån. For man påtar seg en risiko også når man tar et høyt lån. Så blir man jo veldig fort fartsblind.

Så det er jo gjerne den som har høyest inntekt som pusher den lånegrensen, sånn at man kan kjøpe det huset. Og viktig da, det er at begge to forstår risikoen ved å ha et så høyt lån. Hva skjer hvis renta øker? Hva skjer hvis inntekten din går ned? Alle de tingene der.

Og så er det som du sier, den som står som hovedlåntager, den får jo alle rentefradragene. For dessverre, tidligere var det også sånn at ikke alle medlåntagere en gang fikk kommunikasjon når renta gikk opp. Men nå er det heldigvis blitt bedre hos de fleste bankene.

Men fremdeles er det bare hovedlåntageren som får lånet på seg hos Skatteetaten. Men det vet jeg, det er veldig fokus på å få utarbeidet, sånn at det blir mer forholdsmessig hvem som eier hvilken del av lånet. Fordi det er jo veldig mange som ikke vet at gjeldsrentene ikke blir fordelt. Det er jo mange som ikke vet om at de ikke får det rentefradraget. Så der tror jeg mange blir rett og slett lurt om det er frivillig eller ufrivillig. Og det er jo veldig aktuelt nå som...

Det er vel bare en tolv, skal vi se, ja, par uker til de fleste får til sent, eller får lov å åpne de nye skattemeldingene for 2021, så

som skal leveres en halvandre måned etterpå, men tilgangen åpnes puljevis. Det er vel, tror jeg, fra 16. mars til 2. april, eller noe sånt. Det er en sånn periode der du får tilgang til skattemeldingen din, og der vil du se hvem som har fått dette rentefra dagen. Det er klart at hvis du har en fellesøkonomi, så er det kanskje ikke så farlig

Altså hvis alt deles likt, om den ene får et stort rentefradrag fordi at det går i den store...

Store gryter er jo ansett alt det på seg. Men har du separat økonomi, så har det jo store følger at den ene får hele rentefradraget. Det kan jo være snakk om 10 000 viser kroner i regnepenger, som den ene sparer i skatter, som den skulle ha fordelt med den andre. Så en ting er den økonomiske perspektivet der, men tenk deg da, om det går ti år uten at den partneren som får rentefradraget sier noe til den andre, og så oppdager den andre det om ti år.

Det kan gi litt sånn dårlig stemning hjemme da. Du har fått rente fra deg i ti år, ja. Hvor mange av de pengene skulle jeg egentlig hatt? Men dette at den ene settes, og som du sier at kommunikasjon foregår primært til den som har navnet sitt øverst på låndedokumentet, sementerer jo også disse kjønnsforskjellene i privatekonomi i hvert fall. Fordi det er liksom en ting som vi startet med å snakke om, de

noen av de lønnsforskjellene som finnes både i offentlig og i næringslivet, som er adressert av både partier og enkeltpersoner gjennom mange, mange, mange år. Men jeg føler da fortsatt at det som foregår hjemme, privat,

ikke har så stor oppmerksomhet og det har jeg savnet egentlig det er blitt mer på det, men jeg savner fortsatt en større debatt rundt akkurat det da, det er liksom av og til noen advokater spesielt de som er knyttet til familierett og skyldsmisse som vifter flagg ditt ofte men det er ikke så veldig stor oppmerksomhet rundt det

Så det synes jeg er viktig å ta med i denne dagen, at det er pass på det som skjer på hjemmebane, ikke bare på den store arenan, altså organisasjonslov, næringsliv og klasstak og så videre.

Det er klart at det blir jo enda viktigere nå når det er flere som velger å bo sammen som samboere. Altså man har bonusfamilier, det er nye familiekonstellasjoner som kommer frem, så det å ha ordentlige avtaler i bunn og en åpenhet rundt økonomien, ikke bare hvem som skal betale med, men hva dere prioriterer, hva dere ønsker å bruke penger på, og ta den praten ganske tidlig i forholdet, det tror jeg kan bidra til et bedre forhold også faktisk.

I tre så drar du frem samboekontrakten og fordelingen av innbo. Det synes jeg var veldig god i det. Da skremmer du ikke den andre parten i det hele da. Ja, men vi har også kjastet grenser etterforbruket. Fru og hun har jo lansert begrepet ekonomidata. Så du kan jo også gjøre en litt sånn speeddating, om du tar det i starten eller i hvert fall etter hvert.

og setter deg ned med, hun foreslår rett og slett litt vin og noe godt å spise, sånn med jevne mellomrom, og så ser jeg gjennom både økonomi og det, holdt jeg på å si, havtalen og sånt, så får vi se om stemningen blir god eller ikke, men det er jo for viktig. Jeg tror ikke jeg ville tatt den beste vinen, sånn i tilfelle det ble litt sånn dårlig stemning. Ja, trenger du en annen, da dunker du stemmen for. Nei, men det å ta den praten tidlig, og være enig om...

prioriseringen man har, og få satt ned i samboekontrakt når man er enig på fordelingen, både hvem som eier hva, hva skjer ved brudd, hva skjer hvis den ene faller fra, og ikke minst hvis man har bonusbarn. Ja, men Cecilie, du har jo som sagt lang erfaring som

Som finansrådgiver også i andre banker enn den du jobber i nå, så kan du ikke gi oss noen juicy details, noen sleipetrikk som kvinner må passe på, som kanskje partneren gjør, enten bevisst eller ikke ubevisst?

Det er jo, nummer en, det har vi allerede snakket om, det er jo rentefradraget i skattemeldingen, at du sørger for at du får din del. Så er det veldig mange, jeg tenker på den her med fordelingen av økonomi hjemme, vær veldig bevisst på hva du bruker pengene dine på. At ikke du sitter oppe og bruker det på rene kostnader mens mannen investerer. At mannen betaler ned på lån, at mannen betaler opphusing, at mannen sparer i fond. De store tingene, det er faktisk det som får pengene dine til å vokse.

Mens ofte kvinner da kjøper klær til barna, kjøper ting til huset, kjøper mat, altså skaper et

et behagelig og fint hjem som begge to får like mye glede av at kanskje den som at man investerer like mye i boliglånet sørger for at man eier lik del av boligen det tror jeg er det aller viktigste investeringen du gjør og at man heller skjevfordeler kostnadene ditt den som tjener mest dytter inn mer penger på matkonto på regningskonto altså at man har noe felles fremdeles av kontor og

og heller en lommepengekonto er for seg. Ja, fordi at det er jo en gang sånn at selv om man kan tenke seg at ja, ja, men vi kjører jo litt sånn fellesøkonomi og sånt, så er det jo tross alt kanskje fondene står på da, hvis det er et...

Det er mest vanlig da, fondene står på mannen. Også når det gjelder nedbetaling av lån, så kan det være vanskelig etterkant å ettergå, ok, men jeg betalte for den og den ferien, og jeg betalte for barnas bursdag, eller bursdagene som de hadde hos venner, og så videre, og den daglige husholdningen betalte jeg for, mens du satte penger på. Størrelsen der er vanskelig å kvantifisere i etterkant.

Ja, og så er det, hvis du er gift, så har du ikke noe å si. For hvis dere går fra hverandre, så skal jo det dere klarer å spare opp i løpet av ekteskapet, det skal jo deles uansett. Men i et samfunnsskap så er det jo ikke sånn. Det er ganske mange møter jeg har sittet i, og så er det noe med, hvis man ikke har tatt den økonomipraten i forkant, når du søker lån, så kommer alt på bordet. Da kommer alle slettene fram. Og så man har sittet i møter for å kartlegge hva man har av eiendeler og inntekter og

de tingene, og så opp

Dag er plutselig jenta da, at du har drevet å spare 10 000 kroner i måneden, du har i fem år mens vi har vært sammen, mens jeg har brukt alle pengene mine på mat og klær og ting til huset. Man føler seg jo rett og slett ført på arklyset. De går jo ikke ut med god stemning fra et sånt møte. Da er det klein stemning på bankkontoret. Ja, det blir litt sånn småklein til det man oppdager at de ikke har snakket om det her.

Og så har jeg også vært med på at den ene parten har kommet inn med bonusbarn og faktisk må betale mer i matpenger i måneden enn den andre, fordi hun har et barn. Det tenker jeg også er sånne ting, da får jeg litt vondt inni meg. Har det forekommet et samlingsbrud på direkten, tror du, i noen av de møtene her? Nei.

Det er det ikke. Ikke som jeg vet. Men det er noen som har hatt ordentlig dårlig stemning, som har fortalt etterpå, og ringt meg et par dager etterpå, bare du, kan du hjelpe meg å sette opp en spareavtale for noe? Sånn som det her kan vi ikke ha det, bare. Jeg er glad det er du som sier det, så kan det være sånn. Ja.

Vi kan gå litt videre og gi noen tips og råd til hvordan man kan få ting til å gli litt bedre på hjembane og hager. Ofte kan man si at det kan gjerne starte ved et boligkjøp, hvor du kommer litt skjevt ut fra hoppkanten allerede, for det er jo ofte så finner du deg en partner, vil flytte inn sammen med han eller henne. Hva gjør du da? Ja,

Du bør i alle fall så tidlig som mulig, kanskje allerede ved kjøp, men hvis du ikke har muligheten til det, senere kjøpe deg inn i den felles boligen. Helst som Silje var inne på, prøve å fordele boliglånet og eier brøken 50-50, men det er jo ikke alle som har muligheten til det. Noen har jo vært i boligmarkedet lenge, og så blir det kanskje noen som har leikt, eller av andre grunner har lav egenkapital.

Kanskje for eksempel hvis det er en som er bosatt i Oslo, og så blir sammen med ei fra lenger ut på landet, som ikke har hatt den store verdigøkningen. Så på tross av at den har vært i boligmarkedet like lenge når den skal flytte sammen, så vil den se at egenkapitalen er veldig skjevfordelt. Og da er det kanskje i utgangspunktet naturlig å...

å ha ulik eierbruk, men at den andre får lov til, eller muligheten til å kjøpe seg inn etter hvert. Hva tenker du om det, Cecilia? Jeg tenker det er veldig fornuftig, som du sier, enten at man har mulighet til å kjøpe seg inn etter hvert, eller i hvert fall mulighet til å spare i fonds, så man kan øke egenandelen på en annen måte, men at man har muligheten til å få en økning i sparepengene sine på en bedre måte enn at det skal gå bare til kostnader. Men å sette opp en avtale om at det er innen så og så lang tid, eller at det

noe av pengene som betales inn går til å kjøpe seg en. Det er veldig... Jeg tenker det er jo ekte kjærlighet. Man ønsker jo å sørge for den partneren sin at den også kommer godt ut økonomisk. Som at man er litt sånn raus i et forhold også med tanke på økonomi, selv om man skal selvfølgelig være noen hvis man har vært innmari flink før man møter noen. Når du eier ting felles og 50% eller tilnærmet, så blir

blir det jo også et felles prosjekt og det blir mindre diskusjoner det kan fortsatt bli diskusjoner men det er mindre diskusjoner knyttet til for eksempel vedlikehold opppussing og den slags fordi du vet at med en gang du har en veldig skjev veierbruk så må du kanskje inn og justere da altså hvem er det som skal betale mest for opppussing hvem som skal betale mest for

for de andre kostnaderne knyttet til boligen. Så det kan lett bli en diskusjon da, når det er skjevt fordelt. Og du må i hvert fall være veldig forsiktig hvis du flytter inn i huset eller boligen til noen, og ikke eier selv, ikke bruk penger på opphusning, for de pengene får du ikke hjem. Nei, ikke sant. Du har jo også en annen kategori som er, for eksempel de som flytter inn i et arvet bolig, der det er

Enten det er mannen eller kvinnen for så vidt som overtar dette og som har fått dette i arv, der er det jo også en problemstilling om man skal da, eller hvordan man eventuelt kan kjøpe seg inn. Hva erfaringer har du der? Det alternativt er, hvis man ikke har noe særlig lån på den boligen og man har mye kapital til over, så kan det jo være et godt alternativ kanskje å investere i en

egen leilighet som man kan leie ut som kan stå på den personen eller at man avtaler at man betaler seg ut med et visst beløp hvis noe skulle skje. For det er en spørsmål jeg får underhøyde at

det er ulike grunner. Jeg så blant annet på et spørsmål vi skal besvare i kommende uke. Bare for å spoile litt andre. To stykker flyttet sammen. Han ene har odel, og det er ikke aktuelt for hun å kjøpe seg inn på garen av ulike grunner. Et

Det kan være det juridiske grunnet også i et visst antall år at du ikke kanskje kan det. Uansett så står han der og lurer på å ha en del egenkapital. Hva skal han gjøre med dette? Skal han kanskje kjøpe en annen leilighet, en utleieleilighet eller eventuelt ta de på konto og så videre. Så det er jo en viktig problemstilling fordi at selv om ikke boligpriserne kanskje kommer til å stige mye som de har gjort de siste ti årene så er det jo vanskeligere å komme inn i boligmarkedet om man skulle få et samlevsbrudd når man ikke har fått

ta del i den verdig utviklingen. Og for meg vet du hva, det er cirka halvparten, er det ikke det, av å oppleve samlingsbrudd en eller annen gang? Det er noe sant, ja. Vi må også snakke litt mer om denne samboerkontrakten. Hver gang vi tar opp det samboerkontraktet, det burde jeg også få, det burde vi ordne nå snart. Andreas, ta med testament og fremtidsfilmer. Bare legg de etter hverandre, eller under hverandre. Ja, det

Eller gift, er ikke det noe annet? Ja, ennå enklere. Hvorfor bør man ha en samboekontrakt?

Det er jo for å sikre dere egentlig hvis det skulle skjæres av, eller hvis en skulle falle fra. Så det er ikke sånn at dere trenger en samboerkontrakt i hverdagen. Men det er for å dokumentere hva dere hadde med inn når dere kjøper bolig, hvem eier hvor mye av boligen, hvordan skal utgiftene fordeles, hvordan skal eierting dere kjøper i ettertid, hvordan skal de fordeles. Hvis dere har barn...

mine og dine barn det er veldig mye sånne ting som blir enklere hvis man bare setter ned på papir hvordan er situasjonen, hvordan ønsker vi å fordele ting og hvis det kommer til et brudd som det dessverre gjør for halvparten så kan man gå tilbake til kontrakten i stedet for å diskutere men det er jo dessverre sånn at du må gjøre det, du må sette det ned

Og så må du også oppdatere den når det skjer endringer i livet. Hvor ofte bør man oppdatere den? Årlig, eller holder det bare når det skjer noe større? Det er når det skjer noe større.

Men det som nesten er enda viktigere, eller like viktigere, nei, ikke enda viktigere, for nesten 50 prosent går jo fra hverandre, men det som også er veldig viktig, det er å ha et testament. For hvis du er samboer uten barn, så erver du ikke den andre parten. Så da kan du risikere å sitte med en bolig og eie den sammen med tidligere svige foreldre.

Det er jo ikke så hyggelig. Nei, og dette testamentet bør være gjensidig, er det ikke sånn? Jo. Hvordan settes dette opp? Er det sånn at den kan gjøre dette? Gjør bankene det? Altså, for vanlige kunder, tenker jeg. Eller er det den type...

jobben må finne ut av selv? Det er noen banker som hvis du er god kunde i enkelte banker, så har de faktisk advokater nå som hjelper med sånne enkle ting som sambo-kontrakt, ektepakter, testament, fremtidsfullmakt. Men det er for kunder som er formuerne? Nei, ikke private banking. Ikke de mest formuerne. De som...

Øvre skikte er det jo, så det er ikke for alle. Men det er veldig mange gode maler på nett, og hvis man har en ganske enkel økonomi, så er det ganske greit å fylle ut en sånn selv. Men man må bare huske på at det er noen formkrav som kommer, at du må ha to vittner, alle må signere samtidig. Og dette står ganske greit forklart, i hvert fall i de malene jeg har sett, så står det liksom punktert at

Husk at den, som du sier, vittnene må være sånn og sånn. Og hvis man er i tvil om det er greit, så kan det være verdt å betale et par tusen kroner til en advokat bare for å gå over til slutt. Det er nok så sånn klappa klart ifra advokaten sin. Et par tusen timer advokat er at han sier hei i telefon. Jo, men hvis man har fylt ut en ferdigmal, så tror jeg de som jobber med det er ganske rutinert på å ikke ta så mye. De bare ser over at det ser greit ut. Men ja, det er tidligere

Tusen lappene går, så jeg hadde ikke ringt og involvert advokaten med en gang vi satt oss ned. Jeg hadde gjort en del tanker om det i forkant. Hvordan er det hvis man er samboere og den ene dør? Det skjer jo med alle. Samboere har jo ingen rett til å arve hverandre uten et testament, har man det? Nei, med mindre du har felles barn. Men det som er forskjell, som samboer arver du da inntil ca. 410 000 nå? Ja.

Mens hvis du er gift, så erver du minimum det. Så samboere erver veldig lite av hverandre med mindre du har i testament. Så folk som er samboere går giftere? Er det ikke det vi får gjøre det enkleste mulig? Nei, eller sette opp et testament. Ja, sette opp et testament. Det er også...

Det er gratis å skrive et testament. Du må ikke ha advokat hvis du bare skal ha den enkle fordelingen. Hva skjer hvis jeg dør med boligen? Det finnes altså, som sagt, mange gode malere på nettet. Jeg ser huset i en landsforbund. Det må du være medlem vanligvis. Det er kanskje forferdelig mye per år for å være medlem, men nå akkurat i dag tror jeg og i morgen så har de lagt ut sin...

Sambiop-kontrakt tror jeg er gratis på nettet. Ja, det så jeg. De har vel også gratis juridisk bistand, tror jeg, hvis du er medlem, og det koster ikke mer enn 500-600 kroner i året. Så det er jo billig juridisk... Absolutt. Hvis du trenger til testamentutfyllingen. Det er juridisk bistand innenfor så og så mange...

minutt, holdt opp å si, eller halvtime, jeg husker ikke akkurat, men det er jo en begrenset antall, men det skal i hvert fall holde inn for et sånt, for eksempel et sånt standardspørsmål knyttet til testament og sånt.

Jeg var innom det litt innledningsvis her, at det er ofte kvinner som jobber deltid. Det ser vi også i tallene fra SSB også, og gjerne så skjer det i en samling om at hun tar større ansvar med små barn for eksempel, at man har lyst til å jobbe redusert.

Hvordan kan man ordne det på en fin måte? Hun tar jo en jobb for familien, men hun blir jo liden av det. Tapt pensjon, tapt inntekt, tapt lønnsøkninger.

Er det noen måte, en enkel måte, å kompensere den som jobber deltid for ikke å bli skadelig så mye? Her har jeg hørt så mange historier. Så jeg tenker det første du bør gjøre hvis du vurderer det, se på det som en familiebeslutning. Vær enig om at dette er noe vi ønsker for å gjøre det enklere for vår familie. Og

det er en felles økonomisk beslutning, så den ene skal ikke komme skadelig uten det, mens den andre tjener mye. Jeg fortsetter å tjene så den kan spare penger og få pensjonsopptening, og den som går hjemme har jo ikke råd til verken å spare eller få pensjonsopptening på det, så bli enig med at man skal spare til den som går hjemme.

langsiktig i fond, i dens navn, for å kompensere for det. Det tenker jeg er veldig viktig. Og så husk da at hvis ungen er unna seks år, så får en viss kompensasjon i folketrygden ved å da jobbe redusert eller

ikke jobbe tilsvarende rundt 4,5 g da, som er, ja da blir det 470 000 eller noe sånt nok. Men selv om du får det, altså du får kompensert fra folketrygden, så

Vil det ofte være tap like fullt, fordi hvis den går hjemme i noen år, så kan det risikere å falle bakpå i den fremtidige lønnsutviklingen, for eksempel å tape av fremtidig pensjon på den måten. Og så er det jo også mange som tjener godt over 450 000 som skal ta det med i bakhodet regnestykket. Mhm.

Bra, da tror jeg vi skal runde av der. Tusen takk for at du kom i studio, Cecilia. Takk for meg. Og gratulerer med dagen til alle kvinner i dag. Ja, gratulerer med dagen. Ja, gratulerer med dagen. Produsenter Elin Bjørn og Guro Mjeltvik Halvorsen, de har sydd dette sammen til å bli en fin podcast. Vi er tilbake allerede i morgen med spørsmål og svar, og så er vi tilbake neste onsdag med en ny hovedsending. Takk for at du hørte på. På dinepenger.no får du de beste rådene.

I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.

Nämnd i episoden

Storebrand

Cecilie Tvetenstrand er spare- og forbrukerøkonom i Storebrand.

Luksusfellen

Cecilie Tvetenstrand er programleder i Luksusfellen.

SSB

SSB publiserte statistikk om kvinners lønn i fjor.

DNB

DNB skriver at flere kvinner enn menn starter spareavtaler, men sparer fortsatt litt mer.

Oslo Børs

Cecilie Tvetenstrand sammenligner avkastningen på aksjeporteføljer med Oslo Børs.

Norsk Aksjer

Cecilie Tvetenstrand sammenligner avkastningen på aksjeporteføljer med Norsk Aksjer.

Globale Fond

Cecilie Tvetenstrand sammenligner avkastningen på aksjeporteføljer med Globale Fond.

Skatteetaten

Hovedlåntageren får lånet på seg hos Skatteetaten.

Skattemeldingen

Rentefradraget vises i skattemeldingen.

Familierett

Advokater knyttet til familierett er ofte de som tar opp temaet økonomisk likestilling i parforhold.

Samboekontrakt

Samboekontrakt er viktig for å sikre økonomisk stabilitet i et forhold.

Ekonomidata

Fru og hun har lansert begrepet ekonomidata for å ta opp økonomiske temaer i parforhold.

Havtalen

Cecilie Tvetenstrand foreslår å se gjennom økonomien og havtalen sammen med partneren.

Bonusbarn

Samboerkontrakten bør ta hensyn til bonusbarn.

Folketrygden

Folketrygden gir kompensasjon til den som jobber redusert eller ikke jobber når barnet er under seks år.

Deltagare

Host

Hallgeir Kvadsheim

Host

Andreas W. Fredriksen

Guest

Cecilie Tvetenstrand

Lignende

4/27/2020

Pengesnakk

55: Vårrengjøring i økonomien

Denne uken tar jeg deg med på en vårrengjøring i mine mål for året. 2020 har så langt blitt veldig annerledes enn vi planla for. Motivasjonen er endret. Hva vi kan gjøre er endret. Så nå justerer jeg og endrer helt på målene mine. Kanskje du også må endre dine? I vårrengjøringen av økonomien anbefaler jeg at du setter opp en oversikt over din totalformue. Jeg forteller deg hvordan du gjør det! Så snakker jeg om renter og lister opp argumenter du kan bruke for å få lavere rente på boliglånet. Lykke til med din vårrengjøring i økonomi og mål for 2020. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

3/8/2021

Pengesnakk

83: Kvinnedag og kvinnefeller

Kan du gjøre noe for å oppnå økonomisk likestilling? Jeg snakker om 3 "kvinnefeller" i dag, og hva du kan gjøre om du har gått i en eller flere av dem. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

3/21/2024

Dine Penger - Pengerådet

#374 Slik utnytter du rentefradraget best mulig

Sørg for at du får maksimalt ut av rentefradraget og at du holder deg unna fellene. Hallgeir Kvadsheim forteller deg hvordan den nye fordelingen av rentefradraget fungerer, og hvordan du gjør eventuelle endringer. Pluss mye mye mer rentefradragsprat. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.

Se mer

10/16/2023

Pengesnakk

184: Hvorfor renta øker m/ Cecilie Langum Becker

Denne uka har vi besøk av økonomikommentator i NRK Cecilie LangumBecker. Hun lærer oss hvordan penger lages, hvorfor vi må begrenseoljepengepengebruken og hva som må gjøres for å dempe inflasjon.Annonsør/Rabattkode HelloFresh: FRESHPENGEMeld deg på pengesnakk nyhetsbrev her: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

8/23/2021

Pengesnakk

92: Slik mestrer du egen økonomi med Lene Drange

Vi snakker om de 3 viktigste tingene å få på plass i økonomien og hvordan samboere med ulik egenkapital kan kjøpe bolig sammen på en rettferdig måte. Lenee gir oss en innføring i "kalkulert sløsing" og "den halvårlige sjekken" og forteller hva du kan gjøre for å unngå å møte Lene i Luksusfellen. Lene Drange er Bergensøkonomen med mange baller i lufta. Hun driver verdistiftelsen, jobber i Luksusfellen, driver Snaponomi på Snapchat og Instagram og har skrevet bøkene Snaponomi og Pengeplanen. For mer Pengesnakk, sjekk ut YouTube-kanalen min, pengesnakk.no og @pengesnakk på instagram. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

5/1/2023

Pengesnakk

169: Frihetskapital & familieøkonomi med Isabella fra Smarta Cash

Isabella Ahmadi forteller hvordan hun ble interessert i å investere påbørsen og hvordan hun sparer nå. Vi snakker om likestilling, hvor myedet koster å ha barn og hva man kan gjøre for å redusere noen avkostnadene.Hør Isabellas podcast Smarta Cash:https://podcasts.apple.com/no/podcast/smarta-cash/id1540912593Meld deg på mitt nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

5/1/2022

Wolfgang Wee Uncut

Jan Ludvig Andreassen | Fornebubanen, Boligdebatten, Rentehevinger, Inflasjon, Krypto, Bitcoin

Wolfgang Wee Ungut #259: Jan Ludvig Andreassen er sjeføkonom i Eika Gruppen med hovedansvar for overvåking av makroøkonomi i inn- og utland. #wolfgangweeuncut ► WWU KLIPPKANAL https://www.you...

Se mer

8/1/2023

Dine Penger - Pengerådet

Hallgeirs tips om boligsparing, indeksfond og samboerskap

Er det riktig tid for å investere fond nå? Bør man spare i indeksfond uten å være ferdig på boligmarkedet? Og hvordan bør man fordele utgifter med samboeren sin? Lytterne spør og Hallgeir Kvadsheim svarer. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

Laddar