Nei, nei, nei! Nå blir det renteøkning og høy inflasjon igjen. Hvordan skal vi takle det? Det er dagens tema, Hallgeir. Og for å hjelpe oss til å se litt ned i kristallkula har vi hentet inn en som sitter rett og slett med stetoskopet på nordmenns private økonomi. Sjefanalytiker Morten Trasti i Inkasso-konsernet Intrum. Velkommen. Så er det Intrum da. Intrum! Intrum, ja. Takk skal du ha. Tyggelig å være her.
Velkommen til oss. Kan ikke vi starte litt med å fortelle litt om hvem du er og hvilken bakgrunn du har? Ja, Morten heter jeg. Hvis vi starter på starten da, så er jeg samsøknom fra Blindern. Det har jo blitt et slags utskjelt yrke av og i hvert fall i visse kretser.
Jobbet fem år med makroøkonomi og konjunkturanalyser i NO, og så har jeg jobbet nå en syv års tid i Intrum. Og hva er Intrum for noe? Intrum er både Europa, Norden og Norges største inkassoselskap, så vi lever jo da primært av å kreve inn ubetalte regninger og lån som
som andre har gitt ut i forkant. Og det er vel mange som ...
kjente også ganske godt konsernet Lindorf, som har en direkte link til dere, er det ikke så? Jo. Lindorf var jo nærmest et synonym med en kast og dukket opp i diverse sanger og så videre på 90-tallet. Sånn at vi ble vel kjøpt opp i 2017, altså Lindorf, av...
inkassoselskapet Intrum, som er svensk da. Så nå heter vi Intrum. Og det var tidligere også, jeg husker, seilbåten i diverse regatter, så heter det Intrum Justitia, de hadde det flotte merket på seilene sine. Men nå er det ikke Justitia, det er tatt bort. Ja, det er tatt bort, og så ble det skilt ut, i hvert fall i de nordiske landene, med konkurransehensyn og så videre.
Men primært er vi jo basert på tidligere Lindorf, så mange vil jo kjenne oss igjen som Lindorf, fant jeg. Og det er egentlig et svensk selskap, er det det? Svensk selskap, ja. Registrert på Stockholmsbørsen. Er vel aktive i godt over 20 land hvor vi har virksomhet i dag, og alle i Europa. Ja, og størst altså i Europa, et slett.
Ja, det er ikke så veldig mange som er på en måte europeiske, hvis jeg kan si. Det er vel noen, men det er vel vi som er desiderst størst i det europeiske. Og knive med Kred Nord, som er den største i norske markedet. Ja, vi kniver jo med alle, egentlig. Men ja, Kred Nord er jo også en annen stor akt. Ja.
Det interessante synes jeg med å snakke med Morten som har god erfaring i markedet, er jo å få litt den andre pulsen, synes jeg, som jeg opplever er litt sterkere kanskje på inkassostatistikken en del annen type statistikk som av og til blir litt sånn gammelt, føler jeg. Ja, og så er det jo en gang sånn at
betalingsproblemer, det kommer jo ofte i halen av konjunkturerne som man ser at det skjer et eller annet ute i økonomien og så får det konsekvenser for lønn og jobb og så videre og priser ikke minst og så tar det ganske lang tid derfra til vi ser at inkassostatistikk
eller folk flest evne til å betale, enten hopper opp eller ned. Og så er det jo selvfølgelig langt derfra, i hvert fall i noen tilfeller, til en løsning. Og kanskje beste eksempelet på det er når rentene begynte å krype opp fra null etter
etter når inflasjonen begynte å ta av, og dyrtiden meldte sin ankomst, så tok det faktisk cirka et år før mislåstallene på boliglån begynte å gjøre det samme. Sånn at selv på inkassen er det et
tidsetteslep som ikke er helt ubetydelig da. Men på den andre siden så ligger vi jo godt foran for eksempel betalingsanmerkninger da, som jo må gjennom rettsapparat og tar svært lang tid, så der ser man jo ofte at
Det snur jo lenge etter at økonomien har snudd, og da får man ofte problemer med å forklare det også. Kan du ikke forklare litt om akkurat det med betalingsanmerkning? For det er jo mange som tror at det er noe som kommer...
byksene inn med en gang du får konflutten fra instrumenten, dette må være en fysisk konflutt eller diggeboks, eller hvordan det havner? Ja, altså betal i, du kan si at hvis du, det er jo et ganske strengt
forløp da, i det du ikke betaler kreditor, det du har kjøpt på kredit, om det er en vare eller tjeneste, og der er det jo ganske faste tidspunkter på
på hva og når ting må sendes som en påminnelse, og hvilke gebyrer både vi og offentlig sektor etter hvert kan ta hele veien i den løypen.
hvis vi kan si det sånn, og da er det jo sånn at en inkassosak i seg selv, det trenger jo ikke være noe farlig på noen som helst måte. Det hender jo for en inkassosak selv. Ja, ikke sant? Det kan glippe for alle. Og så er det jo sånn at hvis den ikke blir betalt over tid, så velger man da
i mange tilfeller å gå til retten for å drive inn de pengene, og da får du en betalingsanmerkning. Hvis du ikke gjør opp for det, selvfølgelig, eller bestrider kravet. Det kan jo skje mye underveis, og da er det først på det tidspunktet at du blir utestengt fra kreditmarkedet. Og da
tenker jo mange kanskje at sånn, ok, men jeg har jo allerede et boliglån, så det er ikke så farlig for meg, for det er allerede gitt, men man kjøper ganske mye på kredit som man nødvendigvis ikke
tenke på som kredit. Strøm, mobiltelefon, brebåndsabonnement, det er ganske mange forsikringer. Så du har mange ting av daglige utgifter som du kjøper på kredit, og har du en betalingsanverkning, så blir det veldig mye vanskeligere i hvert fall å opprettholde de kredittkjøpene, og da får du jo i første omgang både en
mer strev som hverdag. Er det mange som har betalingsanmerkninger akkurat nå? Det har falt ganske lenge, egentlig helt siden pandemien. Jeg mener det er sånn røffelig 5% av befolkningen med
Som er myndig, som har en betalingsanmerkning. Så det er rundt 220 000 eller et eller annet. Men det er det 220 000 som har vært igjennom hele dette løpet her, og endte opp med å få en betalingsanmerkning. Er ikke det ganske mye da? Hvis du sammenligner med tidligere tider, så er det ikke så veldig mye.
Og så har det jo også blitt betydelig færre de siste 5-6 årene. Og der er det jo to ting, tenker vi i hvert fall. Det ene er jo, for det er jo korrelert med inkasso-tallene våre, ikke sant? Altså hvor mange som kommer inn døra hos oss betyr jo også veldig mye for hvor mange som ender opp med en betalingsanmerkning til slutt. Og da tenker vi at det er
Det er to ting. Det ene er gjeldsregistret som kom i 2019. Det gjorde det veldig vanskelig å få det man kanskje kan kalle vedvarende ubalanse mellom forbruk og inntekt.
Hvis du ser på programmen etter halvgeir fra 2017, eller 2018 vil jeg tro, så er det jo det samme problemet stort sett som går inn overalt, og det er at det er et ubalanse mellom forbruk og inntekt, og så tetter man det gapet med å ta kortsiktig kredit.
og det får man til ganske lenge, og opparbeider seg ganske mye kredit, og så på et eller annet tidspunkt så går det ikke mer. Og det er klart at muligheten for det, etter at de helseregistret kom, for å ha den, jeg vet ikke hva man skal kalle det, problemet, eller livsstil, eller kalle det hva du vil, mulighetsrommet der har blitt veldig mye mindre.
Så det vi egentlig har sett er at, og det er punkt 1, og punkt 2 er jo at folk flest er mer forsiktige enn før.
Alt tyder egentlig på det, at man ikke er så veldig giret på å ta seg mer risiko enn det man strengt tatt trenger i en urolig verden. Og det ser vi egentlig både på betalingsadferd, og vi ser det på spareraten som er ganske høy, og man ser det på betalingskontrakten.
forbrukertilliten til FinansNorge. Stemningen er ganske dårlig på tross av to år med betydelig realønnsvekst. Den realønnsveksten har jo i hvert fall foreløpig i stor grad tytet ut i økt sparing, da.
Og det er logisk nok at man gjør det man kan gjøre noe med. Men da ser vi samtidig at de som kommer til oss i dag, der er det veldig få av de som har, relativt sett, av de som har ubalanse mellom forbruk og inntekt, mens det nå er mer det man kanskje kan kalle...
de som sliter med effekten av dyrtiden. Og det er jo ofte også personer som har for lav inntekt til å ta opp mye kreditkort, mye forebruksånd og så videre, men som samtidig har såpass høy inntekt at man får en strømregning av telefonabonnementet og forsikringen på kredit, og så ser vi at noen kostnadskverner går igjennom det.
så er det de nødvendighetsutgiftene, hvis man kan si det sånn, som havner hos oss. Vi hadde jo, det var det morsomt om vi nevnte det med gjeldsregister i 2019, vi hadde jo i går et sånt...
hva skal vi si, gjensyn med en av våre gamle deltaker, Ole Alexander, som tok opp fryktelig mye gjeld i 2018, toppet seg med 1,6 millioner i stort sett forbruksgjeld, han var jo spillavhengig da, så han gjorde dette ved veldig kort tid, det var snakk om dag og uke, der han tok opp flere hundre tusen. Ikke sant? Og i forrige måned
så var han altså ferdig med den nedbetalingsavtalen som vi hadde forhandlet fram for han, som var veldig god, men like fullt hadde du spolt frem til Ole Alexander 2020, hvis han hadde startet fra null, så ville ikke han fått verken så mye lån eller så raske lån som han fikk i 2018, på grunn av at gjeldsregisteret kom til å
og da er plikten for bankene å sjekke hvilke lån de allerede vet hva man har tatt opp, sånn at det ikke ble for stort berg rett og slett. Så ting har jo skjedd da, heldigvis. La oss se litt på situasjonen fremover. Burde folk flest nå være litt bekymret for egen økonomi fremover? Både ja og nei, det er jo
å ha en sunn skepsis tror jeg er lurt og spesielt i en verden der det stadig skjer ting som kommer mer eller mindre fra det blå fra det hvite hus ja det er helgene når børsene er stengt ja, ikke sant men samtidig da, så
tenker jeg egentlig at hvis vi ser på erfaringen vi har egentlig helt siden pandemiutbruddet i 2020, så ser vi at folk flest er ganske forsiktige og klarer å unngå betalingsproblemer i større grad enn før, og så ser vi også hvis vi sammenligner det siste som skjedde nå var jo at oljeprisen plutselig følgte taket, og det er jo
nærliggende å tro at det vil jo føre til en høyere generell prisvekst, ikke bare på bensin, og to som en konsekvens av det høyere renter, noe vel Norges Bank også varslet forrige uke. Og da er vi jo egentlig tilbake til
Årsaken er noe helt annet, men konsekvensene for lommeboka til på flest vil jo egentlig være relativt lik det vi så under dyrtiden, eller i hvert fall potensielt være relativt rik. Det kommer jo av at energi er jo en input i absolutt alle husholdnings- og bedrifter bruker jo energi i en eller annen form.
Og når en så viktig innsatsvare øker i pris, så legger man det på salgsprisen, og så er man jo i gang med økte priser. Og der er erfaringen vi har fra forrige dyrtid i hvert fall, det
Nå er det jo ikke en ny dyrtid enda, men erfaringen fra sist er at de aller fleste klarer å håndtere det på en ganske god måte, og det er flere årsaker til det. Det tar ganske lang tid for det første, før det slår inn, og det er ganske marginale endringer fra måned til måned.
Og selv om årsveksten er på 7%, så har du da et år med små hopp på et eller annet sted mellom 0,5 og 0,7 prosentpoeng kanskje i måneden, sånn at du kan tilpasse økonomien din gradvis da, til en ny virkelighet. Sånn at det...
Så det vi tenker er at så lenge det ikke skjer noe med arbeidsmarkedet som en konsekvens av dette, så kommer det til å gå ganske bra. Og det er både tidsaspekter, ganske mister jobben, så har du tre måneder, og så er det en ny økonomisk virksomhet, virkelighet som gjelder da. Så det er på den ene delen, og det andre er jo at da er det også faktisk
fallet i inntekt blir mye, mye større enn på en måte måten renter og priser kverner i stykker. Overskuddet du i utgangspunktet hadde i
i økonomien. Vi er ikke sånn kjempe bekymret opp her nå, på at de fleste ikke skal klare dette også. Så vi klarte oss gjennom på en måte fargdyr tid, primært fordi at arbeidslidigheten var lav, og vi absorberte de prisøkningene som kom da. Det som er...
hovedanalysen på en måte. Ja, definitivt. Og så skal man jo samtidig da, når det er sagt, så ser vi også at det er jo helt klart enkelte som sliter i, hva skal man si, som en konsekvens av dyrtiden, selv om den nå ligger langt tilbake i tid, og da kommer dette tidsaspektet igjen. Så vi ser jo at
Vi ser egentlig to hovedskift, hvis man kan si det sånn. Det ene er at snittalderen på de som kommer inn til oss, den faller. Det blir yngre og yngre som får betalingsproblemer.
Og det er egentlig ganske sånn stor trendbrudd med det vi har sett de siste 10-15 årene. Det er eldrebølgen, den kommer jo til inkasso det nå, og demografi er jo inne på prognoser i sted, og demografiprognosene de er jo ganske bankers. Så det går liksom mot
den demografiske utviklingen. Så det er jo en av og andre at det kryper ned over inntektsskalaen, og at det er regninger som da mislåles, og i veldig liten grad
bankprodukter, bilån, kreditkort, boliglån, den type ting er på en måte fra midten opp på inntektsskalaen, så man har mye av det, mens nedover på andre veien så er det jo regelmessige utgifter som mislåles når det blir for stramt.
Og det er da strøm, mobil, internett, den type ting liksom. Offentlige avgifter, forsøkninger, den type ting. Hvorfor tror du at det er...
det har vært et trendbrunn blant de unge, og hvordan definerer du da unge sånn i aldersmessig? Det vi har sett på da er jo de under 30. Og så er det sånn at det tar ganske lang tid før man opparbeider seg kredit også. Sånn at når...
behovet skyves også ut i tid. Vi får jo barn senere og senere. Alle som har barn vet jo hva det genererer av økonomiske behov. Og så utdanner vi oss lenger, og det tar lenger tid før man er i fast jobb, og før du har fast inntekt, så er det vanskelig å opparbeide seg mye kredit. Ja.
For da er det ikke så mange som er villige til å gi den kreditten. Av den fra 18 til 30, så er det veldig, veldig, veldig mange flere 29-åringer enn det er 19-åringer. Ja, så det er ikke studentene her som tynger i tallene? Nei. Og så er det jo sånn at gjennomsnittsvis
personen i våre systemer, det er jo en mann i starten av 40-året. Det kunne vært meg. Ja, fortsatt er det de som tynger mest på inkasso-statistikken. Ja, men den er krypig litt nedover. Og da har vi tenkt i hvert fall at det ikke er så unaturlig i form av at det er
Det er jo der budsjettene også er ofte strammest, samtidig som man har tilgang til kredit. Når vi har hatt den kostnadsveksten vi har hatt de siste årene, så er det sånn at selv om snittlønningene nå har tatt igjen det, så rammes man jo manuelt, så det er der marginene i hverdagen er minst, det merkes mest.
i etterkant av dyrtiden er jo heller ikke så veldig uventet. Men hva med 7- og 8- og 20-åringene og 9- og 20-åringene? De som da tydeligvis har hatt dette største trendbruddet, hva kan årsakerne være til det at de
slomse med regningene, eller får flere inkassovassel og så videre? Ja, jeg tror nok ikke det skyldes så mye slurv, kanskje, og heller ikke så mye... Altså, hvis man ser på...
de regningene som går til en kasse, så er det jo regninger man strengt tatt må ha i veldig stor grad, så det er ikke sånn at
den gruppa som sliter mer nå mangler impulskontroll for eksempel da, og ikke klarer å gå forbi butikken uten å kjøpe noen nye klær, men det er det er de leve kostnadene da. Hva er for eksempel? Som for eksempel offentlig avgifter, er det mye av strøm, er det en del av telefoni, brevbånd, den type
type krav. Ja, skjønner. Ja, nettopp. Og at den går opp, det er liksom relatert til prisøkninger og
at eventuelt boliglåns- eller boligkostnader rammer den gruppa har, eller kan det være andre årsaker? Ja, vi tenker at det primært, eller at det er i hvert fall hovedårsaken, er den kostnadsveksten vi har lagt bak oss, og så er det sånn at
Du har jo ganske, selv på de mindre regningene, så har du jo et ganske stort insentiv til å betale. Sånn at det jo, der er det jo nok, sånn som vi har tenkt i hvert fall, så tenker vi at man vil jo gjøre det aller mest for å holde private økonomien flytende så lenge som mulig. Men på et eller annet tidspunkt så
så brister det jo dersom kostnadene løper fra inntektene dine. Hva med den gruppa pensjonister? Det har jo dere tidligere, husker jeg, med at selv om dette er jo en kasse som kanskje kommer fra lave nivåer, så har de hatt en veldig sterk vekst i den eldste gruppa. Men ikke...
Ikke så ille de siste årene, eller? Nei, vi ser jo egentlig siden pandemien startet, kan du si, eller noen år inn i pandemien, altså fra de siste fire årene, sånn røffelig, så ser vi jo at det har reversert seg der. Og det er jo...
kanskje heller ikke så usannsynlig når man ser det opp mot makron at pensjonister som da har hatt noen år der det var vanskeligere å bruke en veldig forutsigbar inntekt
at det også har dratt ned betalingsproblemene, og så er det også sånn at de som da har blitt pensjonister i løpet av de siste årene, de har jo også sannsynligvis hatt noen bedre økonomiske år da, før de gikk inn i pensjonisttilværelsen. Og det er ganske, jeg vil jo si i hvert fall ganske sånn store endringer over tid her, altså for vi har jo
Hvis vi går tilbake til 2010, så var det en av tre saker hos oss var det tilhørte en under 30 år. Og nå er det mer enn omtrent halvert. Men nå ser vi at den utviklingen har snudd igjen. Men hovedbolken er jo de som er mannen mitt i livet fortsatt. Endringene skjer jo på kantene her. Nettopp.
Så hovedscenarioet deres er at det kommer til å gå greit, selv om vi får noen renteøkninger og sliter med oss fremover, for de aller aller fleste? Ja, og hvis vi snakker om
renteøkninger, så er det jo flere ting der, sånn som vi ser det i hvert fall. Det første er jo, hvis vi trekker på erfaringene fra siste gang renta økte, så tok det for en, det tok ganske lang tid før misholdet begynte å krype opp over fra veldig lave nivåer, skal sies. Renten var null lenge. Men
Og så kom vi tilbake til omtrent der vi lå i 2019, og så stoppet renteoppgangene, og så gikk det ganske bra etter det, så man har klart å ta nivået, hvis man kan si det sånn. Vi tenker jo at fra et misleholdsperspektiv, så er det ikke sånn,
en kvart prosent opp eller ned. Det har kanskje mye å si for finansmarkeder, kronekurs og så videre, der det handles veldig store volymer hver dag. Men for mitt og ditt boliglån, så har de, det velter ikke så veldig, veldig mange. Og så er det en tilleggsfaktor her, er jo at
som er veldig spesielt når det kommer til bolig og mislehold, er jo at boligen øker i verdi.
Som regel. Vi har i hvert fall gjort det siden starten av 90-tallet. Og det betyr jo at så lenge boligen din øker i verdi, så faller jo også bankens eksponering, så lenge til og med når du ikke betaler det på det lånet.
Så det betyr jo at, og dette kan sikkert Hallegær snakke mye mer om meg, men det betyr også at banken, så lenge eksponeringen faller for banken, så er det ikke så veldig hastverk. Og hvis vi har sammenlignet med bil, for eksempel, som det også er mange billån som går til en kasse, der er vi jo
både vi og kassoselskapet og kreditor veldig, veldig raske sammenlignet med bolig. Bilen den faller jo som en stein i verdi. Det vet jo alle som har kjøpt en ny bil og skal selv bruke dette på. Ja, det er 50 000 bar med bryllup. Ja, ja, ikke sant? Mens det er noen sånne spesielle ting med bolig da. Men hva er det som... Jeg har litt mer å nå på tall fra
fra Oslo Tingrett, altså, ikke sant? Det ble begjert 2316 tvangssalg.
Og ja, dette er vel da for boliger. 496 ble besluttet solgt, ikke sant? Allerede der er det et stort hopp. Før, altså 74 av de faktisk ble tvangssolgt. Så altså fra 2316 begjerte eller ja, begjerte tvangssolg så er det 74 av de som faktisk blir tvangssolgt. Så det vil jo også si at banken og selvfølgelig også den som skylder penger har jo
i aller fleste tilfeller inngått en eller annen form for avtale herfor, eller frivillig solgt dette? Jeg tror at de økonomiske insentivene for å unngå et tvangssalg er veldig sterke. Sånn at det er jo ofte andre problemer bak der det faktisk blir for eksempel rus-
eller andre skriser. Jeg ser det, for jeg ser at bak de tallene så er det jo blant annet et voldsomt velikeholdsetterslep og så videre blant de boligerne som faktisk blir begjert eller faktisk blir tanksolgt. Så det indikerer jo at her er det litt spesielle boliger også, kanskje. Hva er det som virkelig kan få lastet til å velte fremover?
Det er arbeidsmarkedet. Det er der slaget står. Nå skal vi være forsiktige med å sammenligne bakover i tid, men vi så jo at etter finanskrisen i 2008-2009, så toppet inkassen seg to til tre år etter det. Da fikk man også ganske betydelig hopp
Og det er jo sist gang arbeidsledigheten, i hvert fall over tid, skiftet plateau, hvis man skal si det sånn, at man fikk en del tusen flere arbeidsledige. Og det kommer jo også av at det er jo da, hvis man går fra å være i full jobb til å bli ledig,
så har du også en helt annen kreditaktivitet du tar med deg inn i arbeidsledigheten. Sånn at økt ungdomsledighet for eksempel, det vil sannsynligvis slå ganske lite ut, men hvis den hovedbolken av arbeidsmarkedet, hvis man kan si det sånn, hvis man begynner å se at ledigheten spretter opp der, så er det det
Det er det vi tenker er der slaget står i all hovedsak. I Sverige så har de jo ikke nok, kanskje naturlig nok, lav og lave rente, men ganske høy rapportering. Dere er jo rapporteret i begge land. Har dere sett noe
forskjell der? Er det mye mer inkasso i Sverige nå, relativt sett enn Norge for eksempel? Ja, vi har i hvert fall sett ganske store forskjeller i utviklingen de siste årene. For du har jo helt rett at svensk økonomi, de misslykkes jo med det norsk økonomi klarte, nemlig å få ned inflasjonen ut
arbeidsledigheten økte. Den økte med flere prosentpoeng i Sverige. Den er jo fortsatt høy forsovet. Da så vi også at spesielt banklån, eller bankrelaterte produkter, hvis man kan kalle det litt mer bredt, der spratt inkassotallene ganske betydelig opp.
Sånn at der er det mye som tyder, i hvert fall sett fra et inkassoperspektiv, så er det mye som tyder på at rentenedsettelsen der var høyst nødvendig for å få misliholdet også noe ned sammenlignet med det som var tilfelle i
i Norge. Så der så vi jo en veldig effekt av at ledigheten økte. Og at det var kanskje mer, sett fra et misholdsperspektiv, så var det jo veldig fornuftig at svenskene også sette renta for å prøve å lette litt på betalingsbyrden. Så er det enkelt å si at så lenge man har jobb, så går det egentlig greit?
Eller er det noen unntak? Det er alltid noen unntak, men som en generell regel, så vil jeg si at da går det stort sett greit. Og så er det jo, som vi allerede har vært inne på her, innføringen av hjelpsregisteret, som gjorde at det
der betalingsproblemene oppstår i form av en ubalanse mellom forbruk og inntekt. For der måtte du ha jobb for å få til det. For det er lett å glemme at ...
Det er bare tapere med en gang kreditten ikke blir betalt tilbake. Den som låner pengene taper, banken taper mye på det, og innkasteselskapet får heller ikke noe. Det har blitt veldig mye vanskeligere etter gjeldsregistret for å havne i
dypøkonomiske problemer som følge av et overforbruk da på kredit også er det jo sånn at selv om du har jobbt så kan jo livet skje du kan jo kan jo skille deg eller ting kan gå i stykker altså
Det er jo mye annet gærent som kan skje selv om du beholder jobben. Men er det sånn, føler du, at vi er litt sånn, vi er litt sånn pessimistiske, eller blitt i hvert fall, pessimistisk folkeslag i Norge. Vi tror kanskje at økonomien kommer til å bli verre enn det egentlig så blir da. Altså jeg ser jo fortsatt, som du viste jo til Finans-Norge sitt, forbrukerbarometer, forbrukere,
forholdsvis stor pessimisme. Det har vært det egentlig også i tidligere år. Er vi rett og slett litt for mørke? Ser vi litt for mørk på vår egen økonomi? Synes du? Ja. Det er det korte svaret på det. Og så er det jo
få ting som får forbrukere i dårligere humør enn høyere priser. Det er det noe man virkelig, virkelig ikke klarer. Så er det å gå i butikken og se at
nå koster en plate melk sjokolade 60 kroner, for den koster 40. Og det som du også har vært inne på før, så er det ting man blir jevnlig påminnet om. Det er nettopp det. Og det er jo... Men hvis man...
løfte blikket litt fra den melkesjokoladeprisen og se på lønninger, se på arbeidsledigheten, andel som er i jobb har jo kommet opp til nivåer man egentlig ikke trodde var mulig før pandemien, og vi er jo fortsatt...
fortsatt på svært høy yrkesdeltagelse og en høy andel av arbeidsyrken har jo jobb. Ledigheten er lav, det ser jo ikke ut til at navledigheten
virker å være helt vaksinert, og nå tretallet, som jo er sånn, hvis vi sammenligner oss da med de, altså dansk økonomi går også bra da, men hvis vi sammenligner med for eksempel vår naboer i Øst, altså Sverige som har vært inne på Finland, så er det jo helt andre ledighetsnivåer og helt andre utfordringer i arbeidsmarkedet enn
enn det vi har her hjemme. Ja, vi er for pessimistiske, men samtidig så er det kanskje sånn at når du skrur på nyheten, så er det jo vanskelig å bli veldig optimist. Ja, klart. Ja, ikke sant? Alger er evig optimist da, vet du. Nei, jo, men det er bare sånn at de siste, spesielt siste årene, så jeg kan være pessimistisk også, men det er plutselig blitt litt mer sånn
nå synes jeg dere drar dette veldig mye ned. Og det virker som å være lettere å få spalteplass og nyhetsplass med det pessimistiske og økonomiske prognoserne enn de som faktisk går ganske bra. Akkurat det med der jeg sitter, kan jeg skrive under på det. Man har en forventning om
negative nyheter da når man snakker med interim men det er jo ikke det sånn som vi ser nå landet jo frontfaget her for et par dager siden ligger an til hva blir det? 30 år på rad med realønnsoppgang skal hvertfall inflasjonen skal bevege seg mye siste året
Siste, hva blir det? 8-9 måneder i året hvis reallendingene skal falle i 2026. Jeg er jo enig med deg at det er en påtagende pessimistisk holdning selv om alt egentlig...
Alt ser jo ikke bra ut, men i hvert fall hvis vi holder oss innenfor Norge, så ser det jo meget solidt ut da. Vi må bare skru av utenriksnyhetene, så har vi en grei nyhetshverdag. Men er det ikke sånn at inkassoselskapet som det du representerer tjener godt med penger da, når det går dårlig, sånn med Ola og Kari?
Eller er det en misoppfatning? Ja, jeg kan si både ja og nei. Fordi vi lever jo av at noen ikke betaler tidsnokk. Det er jo sånn det er. Og det kommer jo av at man ønsker å ha et kreditbasert samfunn. Og da må jo noen drive inn de pengene når de ikke blir betalt.
Og da er det jo lett å tenke seg at en sånn kjempe lav konjunktur er gode nyheter for oss, men så er det jo igjen sånn at hvis man er det ikke penger, så er det ikke penger. Og blir det ikke betalt, så får ikke vi betalt heller. Sånn at det er ikke sånn...
Skal jeg ikke dra denne for langt, for det er ikke helt mitt bord kanskje, men det er ikke sånn voldsomme oppgangstider, i hvert fall hvis du ser på aksjekursene våre for eksempel. Det er ikke sånn superkorrelert med konjunkturene, men du har en del ting som gjelder kanskje at det flater litt ut. Og så er jo selvfølgelig rammebetingelser utrolig viktig oppi det regnstykket også. Ja.
Men er det sånn at dere har avtale med strømselskaper eller med mobiloperatører og sånne ting for å drive inn disse fakturene, eller er det sånn at dere kjøper opp fakturer og driver dem inn, eller hvordan er liksom businessen deres? Den er todelt, som vi har en på. Det er alle...
Det vanligste er jo det vi kaller for tredje parts inkasso. Da har vi en avtale med en bedrift som selger en vare eller tjeneste til enten en privatperson eller en annen bedrift, og der kreditten ikke blir betalt, så sendes oppdrag løpende over til oss.
Så det er det normale, kan man si. Og så har vi også en oppkjøpsdel, da.
Og der vil jo vi som Inkasso-selskap da kjøpe opp porteføljer av i all hovedsak misliholdte lån da, som også da har vært misliholdt over ganske lang tid. Så det er to bein, kan du si, der da, som vi står på. Så hvordan møter dere en som da har...
Som har fått et brev av en kassevarsel og ta kontakt med dere, hvordan blir den personen mottatt hos dere? De blir nok, i hvert fall hvis du spør, mottatt overraskende bra, tror jeg. Det vi alltid sier som den viktigste råda hvis du får betalingsproblemer, er å ta kontakt eller ta kontakt
ta telefonen hvis du ringer da, for å opprette en dialog. For det er jo lett å glemme, hvis man er i økonomiske problemer, at
alle parter her er jo interessert i en løsning. Vi er interessert i en løsning, eller inkassoselskapet du måtte ta kontakt med da, er interessert i en løsning, kreditor er interessert i en løsning, og du er jo interessert i en løsning. Så det er ikke i utgangspunktet nødvendigvis kanskje den store interessekonflikten man kan tenke seg, så er det sånn som i egentlig alle andre forhold, altså
Men en gang det blir dialog, så blir det tillit.
Vi er jo som sagt interessert i å løse det så raskt som mulig, og selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser. Er det ikke penger, så er det ikke penger, og da må man se på andre løsninger. Så det tenker jeg også, hvis du tenker at jeg har ikke råd til å betale hele kravet, så ta kontakt allikevel, og så prøver vi å finne en
finne en løsning som alle parter kan leve med. Og det man også må huske er jo at for hvert fall der det er gjentagende regninger, så er jo også vår oppdragsgiver interessert i å beholde kunden.
Og hvis vi skulle møtte kundene til våres kunder med en skillebøtte, så er det klart at da hadde vi jo ikke overlevd lenge. Det er ikke sånn det konfliktforholdet man kanskje prøver å skape de tider. Jeg synes ikke det
nødvendigvis er så representativt. Jeg vet ikke hva du tenker om det. Nei, nei, selvfølgelig. 100% det er det altså. Det er jo en virkelighet som er, når man gruer seg til å ta den telefonen, ofte en annen type virkelighet som møter deg når du faktisk tør det. Våre deltakere har jo ofte ikke tatt den telefonen, men blir veldig ofte positivt overrasket når de faktisk gjør det. Og så er det jo selvfølgelig
spesielt for akkurat våre deltaker, de er jo personer med veldig mange krav, og med veldig mange krav i mange. Hva som har skapt seg er det selvfølgelig en utfordring ofte med at
ja, ja, men hvis de betaler alt de kan til inntrykk, så blir jo kredinor sure, eller lovel sure, eller sergel sure, så er det liksom det å få totaliteten her, og den er ikke så enkel å få oversikt over når du sitter der som en slags behandler, men viljen er jo til alltid å få en løsning, det opplever vi også, absolutt. Så ta opp telefonen og ring. Vi skal begynne å runde av, Hauge, hvis ikke det er noe du vil lure på før vi runder av? Nei, jeg tror ikke det. Det var en god svar.
Takk for at du kom i studio, Morten, og lykke til videre. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med en spørsmål- og svar-episode, og så er vi tilbake igjen neste år med en ny episode, Hallge, på alle mulige plattformer. Og så, vi må ikke glemme livepodden, det er ikke lenge til, den er den 28. april. Karls, gå inn på ticketmaster.no, søk opp pengerådet, kjøp billett nå! Gjør det.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.