#372 Dette må du sjekke på skattemeldingen

I dag begynner Skatteetaten å sende ut skattemeldingen for 2023. Hva bør du sjekke? Hvor ligger de store fradragene? Og hva må du gjøre for å få pengene raskt? Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. Det er blant temaene for årets første skattemeldingepisode av Pengerådet Halgeir, for vi kommer nok dypere inn i skattemeldingen når det lakker og lir mot innleveringsfristen. Stemmer det, for du har jo frist helt frem til 30. april egentlig med å... Og gjør endringer i skattemeldingen hvis du ønsker det. Jeg synes det var veldig tidlig at den kom i år, 7. mars. I fjor var det jo en uke senere, tror jeg. Tror jeg også. Lurer på om det kanskje har noe med påska, for den er jo litt tidligere i år enn i fjor. Men 7. mars. Det er nok riktig, for den er også slik at de siste skattemeldingene skal være sendt ut innen 22. mars, skriver Skatteetaten. Og det er jo nettopp rett før påska-tiden. De må vel ta påske før i skatteetaten også. Ja, det er vel unnt og en liten pause midt inne der, for det er jo hektiske måneder de skal inn i akkurat nå. Ja, skattemeldingen er begynt og sendt ut, og alle skal ha fått den innen 22. mars. Det varierer jo litt når man får den, og du får en tekstmelding, er det ikke sånn? Jo, da går du inn og sjekker på i alt din, og ser om den har kommet, og hva som er de glade eller triste tallene der. Ja, det er jo sånn at de aller fleste får jo igjen litt i landpenge på skatten. 9 av 10 var vel i hvert fall det i fjor, jeg tror det vanligvis ligger på det. 9 av 10 får igjen litt penger på skatten, rett og slett fordi at skattekortet er Jeg beregner slik at det trekker deg litt for mye i skatt i løpet av året, sånn at du heller skal få litt igjen i stedet for at du måtte betale restskatt. Men en av ti får restskatt, og for en del er det ganske stor beløp. Det er jo det egentlig alle lurer på. Punkt 1, får du penger til gode, eller får du restskatt, og når kommer penger? Ja. Når kommer de, vet du hva? De kommer altså først det Skatteoppgjør sier skatteetaten er 20. mars. Fra middag blir skatteoppgjørene utført suksessivt når du leverer inn skatteoppgjøret ditt. De sier at når du har levert inn skatteoppgjør skal det vanligvis ta tre uker. til du får pengene på konto, og vanligvis så går det mye raskere. Så det er jo det som er på en måte gangen i det, har du først levert din skatteoppgjør, eller skattemeldinger, så vil du få skatteoppgjøret fra med 20. mars og utover, og så får du skattepengene på konto innen tre uker etter det. Ja, og så er det selvfølgelig noen krav til at du skal få pengene tidligere. Du må ha levert skattemulingen tidlig, det er logisk nok. Og jo senere du leverer, jo senere får du penger. Du må ha levert den elektronisk. Og du er ganske A4 i økonomien din. Er det greit oppsummert? Jo, det er det. Det føles jo ut som vi snakker om nåtiden, men dette hører jo egentlig til fortiden. Så når man skal se på endringer fra fjorårets skattemelding til det vi kaller årets skattemelding, så er det jo endringen fra 2022 til 2023 vi egentlig snakker om. Og hva er de viktigste reglene for skattemeldingen for inntektsåret 2023? Når det gjelder regelendringene, så er det noen små satser som er økt, blant annet formudskatten. Den økes jo da fra 0,95 til 1 prosent i år. og gjelder fortsatt for beløp som er over 1,7 millioner kroner i skattemessig formuesverdi. Og så er det noe høyere formueskatt for beløp over 20 millioner. Så selv formueskatten er økt noe. Når det gjelder BSU, så er også fradragssatsen der, som mange sikkert fikk med seg, den ble redusert fra 20 prosent til 10 prosent. fra og med 1. januar 2023. Det er jo sånn du ser egentlig på selve skatteoppgjøret. Det er ikke sånn at du setter ikke opp fradraget for BSU selv her. Så er fradrag for fagforeningskontigenten økt ganske mye fra 2023, fra 5.800 til 7.700 kroner. Det er en ganske stor økning, og jeg tror den øker vel til 8.000 nå, tror jeg, i 2024. Og så er det personfradraget, og for så vidt også minstfradraget, så måske endres personfradraget. Dette er obligatoriske fradrag som man har. Personfradraget øker fra 58 250 til 79 600, altså en ganske markant økning, som spesielt er til gode for de som har lav inntekt. Og i tillegg så settes da øvre grenser for minstfradraget ned med litt over 5000 kroner, fra 109.950 til 104.450 kroner. Men det er først og fremst personforedraget som økes markant fra 1. januar 2023. Igjen, dette er et type endringer som ikke du ser så godt i skattemeldinger, men som er viktige når selve skatten for deg skal beregnes. Men det er jo en del av informasjonen som kommer fra skatteetaten nå, er jo at den er ikke helt ferdig. Du får en nesten ferdig skattemelding. Du må inn og passe på å gjøre litt ting selv. Ja. Det må det fortsatt. Den er jo mer enn halvferdig. Det er jo hva det er de har fått, skattetat noen 60 millioner datapunkter, noe sånt som de har lagt inn i skattemeldingene til folk. Så alt som er rapportert inn fra banker, fondsforvalterer, fra jobben din, det skal komme med i skattemeldingene. Men du må jo påse at dette faktisk er riktig. Det er jo et ansvar som påkviler deg egentlig. Og så er det jo en del nyheter også i 2023 som vi kanskje må passe spesielt på. For det første er ikke reisefradraget lenger forhåndsutfylt. Det sluttet med under pandemien, fordi det var mange som sluttet å reise til jobben, i stedet for å jobbe på hjemmekontor. Nå er det fortsatt sånn at en del, også i 2023, jobber mer på hjemmekontor enn de gjorde før pandemien, så derfor har ikke skatteetaten forhåndsutfylt det punktet der. Så da må du selv beregne hvor stort reisefordrag du har krav på, men der er det veldig grei. Når du klikker inn på det punktet der i skattemeldingen, så er det en veldig fin måte å bli veileder gjennom dette. Og så er det også sånn, og det er nytt, og det kommer til å bli ganske mye skriving og diskusjon om. Dette med at i år så fordeles lån og rente likt mellom det som kalles medlåntaker i skattemeldingen. Tidligere var det hovedlåntaker som fikk alt av lån og rente på lån på sin skattemelding. Ofte så var det jo gjerne av Ulike grunner var det mannen, i forhold til mann og kvinne, så mannen fikk dette på sin skattemelding, og fikk både rentene og gjeldsrentene på sin melding, men nå skal det altså i utgangspunktet fordeles 50-50. Så det vil si at hvis du og samboen din begge er ansvarlige for boliglånet, vil lån og rente på lån være fordelt med 50%. 50 prosent til hver i skattemeldingene dokka. Og så kan du endre dette selv, men da er det viktig at begge to faktisk endrer prosentandelen, slik at det samme blir 100 prosent. Vi skal dykke enda litt dypere ned, for det er noen snubletråd i akkurat denne ventefordelingen også. Vi skal snakke mer om litt senere i episoden, men hva er det folk som regel, hva er det som endres mest? i skattemeldingen? Det som endres mest er faktisk formusverdi for kjøretøy. Altså der står det jo en verdi i skattemeldingen din på for eksempel bilen din, og dette endrer folk. Og altså det skal jo være korrekt for all del, men det er jo ikke slik at du blir inntektsbeskattet for for kjøretøyet ditt, men det er klart at hvis du har en høy, eller hvis du har en skattemessig formue som øverstiger nettopp 1,7 millioner kroner, så kan det jo være at du må betale litt ekstra formueskatt hvis kjøretøyet står med feilverdi der. Det andre som endres er jo gjeld og renta i bankene, nettopp på grunn av at før 2023 så var det slik at renten gjerne ble satt på den som var hodlåntaker, på tross av at kanskje begge to var... var ansvarlig for lånet. Og det er klart at de gjør ikke så mye hvis du har felles økonomi, men det er jo ikke alle som har det, og så det for endret han på dette sånn at det var 50-50. Og så er det reisefordraget, det ble endret ganske ofte, i hvert fall både når det var forhåndsutfylt og selvfølgelig når han måtte sette det opp selv. Bankens skudd i banka, overskudd fra utleie og fast eiendom, det er jo i utgangspunktet ikke noe som nødvendigvis skattetaten vet om, så det må du sette opp et eget skjema, og formusverdi for primærboligen, som det heter. Og det er litt viktig også å være klar over, for den formusverdien kan jo bli brukt senere i i beregning av for eksempel eiendomsskatt. Og det er jo i de punktene man skal fylle inn selv, skatteetaten opplyser at det er der det gjøres mest feil også. De finner mest feil. Det stemmer, og det kan dreie seg om nettopp utleie, at de finner det blir gjort feil i skattemeldingen, skattepliktig salg av bolig, i de tilfellene hvor det faktisk skal betales skatt, for eksempel fordi at du selger en sekundærbolig, eller du selger en primærbolig der du har ikke brukt den selv i siste året, eller siste tolv måneder, Det kan ha vært gjort feil i kryptovaluta eller økonomiske forhold i utlandet, typisk hvis du mottar honorar eller inntekt i utlandet. Og ja, hvis du generelt da, hvis du søker hjelp via skatteetaten.no, så ligger det ganske mye bra informasjon der nå. Og god informasjon ligger det også etter hvert på dine penger.no, så dere kan gå inn og lese der. Men nå skal vi dykke litt ned i noen temaer, men før vi kommer til talget her, nå har vi hatt liten oppvarming her, så tenker jeg at det er tid for litt quiz. Ja. Halgeir, leidangsskatten, den eldste kjente skatten i Norge, hvilket århundre ble den innført? Da skal vi sikkert langt tilbake. Leidangsskatten, vet du hva det er for noe? Ja, det var at alle bønne måtte levere en del av matvaren sine til kongens herrfølge, uavhengig om det var krig eller rei. Og det var en slags stående marine dette her da. Vi skal tilbake til, ja, vi skal langt tilbake. Ja, 1300-tallet kanskje, eller tidligere. Enda litt tidligere, vi skal faktisk til 1100-tallet. Akkurat. Og der kildene har ikke noe fast dato, eller for dette her. 1100-tallet er det som står da i store norske leksikon. Hallgeir, vi snakker mye om fut og fogd. Hva er forskjellen? Ja. Ja, skattefuten, den eksisterer vel ikke lenger. Det var vel de som krevde inn skattene, var det ikke det? Og fogten, ja, du har jo namsfogt fortsatt. Det var vel mer enn, hva skal du kalle det, et styringsorgan i plassen du bodde, tror jeg. Litt mer rundere. Nei, jeg... Forskjellen er ingenting. Det er akkurat det samme. Det er bare dialekt og ikke dialekt. Jeg trodde det var forskjell, men jeg synes du argumenterte godt for det. Skal vi gå litt lenger frem i moderne tid. I nyere tid har vi hatt to store skattereformer. Hvilke år? I 1992 var det jo en skattereform, og den andre, Det var det skaukutvalget det. Var ikke det, hva som tenker meg om, var det 2008 eller 11? Litt ned. 2004? Ja, så du har tatt midt mellom ditt også, så har du kommet frem til 2006, som var året. Hvor mange språk kan du få skattemeldingen på? Oi! Ok, vi ser mellom bokmål og nynorsk er et språk, så er det to språk til. To språk til, bare? Så ifølge mine grunner. Du kan få det på sami? Ja. Og tyrodur? Nei. Nei, det kanskje. Du kan få det på engelsk. Ja, selvfølgelig. Bokmål, nynorsk, samisk og engelsk er det som jeg fant... I gamle dager, i anførselsteinhagen, var det spesielt to ord som er tett knyttet til leveringen av selvangivelsen. Man leverte på prikk-prikk og prikk-prikk. Det er nesten som å stå foran dommeren. Man leverte på, man skal holde vittneførselen sin på ærosanvittighet. Ærosanvittighet. Ja, nettopp. Sånn, ja. Ok, jeg tenkte veldig fysisk. Skal vi se. Skattemeldingen hadde jubileum i 2013. Hvilket jubileum? 100 års jubileum. 100 års jubileum. Jeg synes det er sterk i dag. Per Berglund, det var som vi alle vet Norges første skattedirektør. Hva heter dagens skattedirektør? Den første kvinnelige skattedirektøren. Ja, stemmer det. Oi, Øyvind. Nei, det vet jeg at det er noen kvinner, men ikke Fausko, nei. Nei, det er Pass. Nina Skanke, Funnemark. Ja, nettopp. Hvor mange rapporterte i skattemeldingen sin for 2022 at de eide kryptovaluta? Ja, det har jeg sett faktisk nå, Lili. Jeg lurer på om det er rundt sånn 45 000. Jo, man kan ta 50 i hvert fall. Ja, det er helt riktig. 48 150. Ja. Nettopp. ... opplyste i skattemeldingen sin for 2022 at de eier kryptovaluta. Ja, interessant. Her er jo at det er jo i andre norske søkelser, nei, de er ganske ferske da, så det kan jo ha skjedd med 2023, og da har det jo vært flere som har kjøpt krypto, men det er vel rundt 400 000 som opplyser at de faktisk eier krypto, men ikke da alle har vært gitt etter skattemeldingen. Men da passer det fint at vi går over til temasene, og vi kan jo bare fortsette på kryptosporet, kan vi ikke det da? Ja. Jo da, fordi at du må jo oppgi kryptovaluta som du har kjøpt. Om du kjøpte det i 2020 eller 2021 eller 2023 har ikke så mye tid du skal oppgi dette. Og det gjelder jo da beholdningen som du hadde ved utgangen av 2023. Fordi det er ikke slik nødvendigvis at dette rapporteres inn automatisk for den handelsplattformen som du kjøpte dette gjennom. Og det er viktig at du oppgir dette, fordi det kan jo tenkes, selv om veldig mange, spesielt de som eier bitcoin, har gått kraftig pluss i år, så kan det jo tenkes at du går med tap, og da er det fint å få fradrag for dette tapet. Det er 22% fradrag. Og selvfølgelig, hvis du går med gevinst, skal du også betale dette i skatt til skattemyndighetene ved såkalt realisasjon, og det er salg. Og der er det jo en liten misforståelse. Man tror jo kanskje at hvis man bytter for eksempel fra en kryptovaluta til en annen, så er ikke dette et egenlitt skattepliktig salg, men det blir jo en realisasjon dette også. Og hvis du har tjent penger på for eksempel bitcoin og flyttet noe annet, så skal du betale skatten i det året du bytte, altså for eksempel i 2023. Så da må du beregne hvor mye du eventuelt tjente eller tapte på dette. Der finnes det jo en tjeneste, jeg tror det heter CryptoSec, her i Norge, som du kan laste opp dataene fra den handelsplattformen du har. Jeg tror de har en integrasjon med flere av de som er mest brukte, og så kan de beregne hvor mye tap eller gevinst du eventuelt skal fylle inn i skattemeldingen din. Det er viktig å føre opp dette for skatteetaten, føre strengere og strengere tynnsyn med det, og ha muligheten til å gå deg ned og etter i sømmen, i hvert fall hvis du er på de vanlige handelsplattformene, tror jeg. Vi kan snakke litt om reisefradrag også, men det er jo et stort og et ganske raust fradrag. Men for å få det, så må du jo ha oppfylt en del ganske spesifikke ting. Ja, for så vidt, men her går det jo en, her er det en misforståelse med reisefordraget. Mange tror at, og dette gjelder de daglige reisene i første omgang, mellom jobben din og heimen din. For det første så skal du beregne avstanden da, og den går fra dør til dør. Det er ikke sånn at du... Du i utgangspunktet skal sette opp de faktiske kostnadene til reisene, månedskort eller togbillett eller drivstoffutgifte. Du får et standardisert fradrag på 1,70 kroner per kilometer du reiser per dag. Og så er det et standardisert antall dager man regner med du er på jobb, 230 dager. Hvis du har hjemmekontor ofte, eller har hatt permisjon, jeg tror det er hvis du har mer enn 15 dagers fravær, så skal du bruke det faktiske antall dager som du drar på jobben din. Og så ganger du det med 1,70 kroner per kilometer. Husk at du skal både til jobben og tilbake på jobben, så du tar antall kilometer dør til dør, ganger to. Og det er uavhengig altså om du Kjøre selv, ta toget, sykle, sitte på med naboen. Det har ikke noen konsekvenser selv om du ikke har noen kostnader med reisen så kan du likevel få dette reisefordraget. Og så er det sånn at det gjelder et bunnbeløp her. Du får reisefordrag først når kostnadene, altså de beregnede kostnadene øver stikker 14 400 kroner i løpet av et år. Og det bønderbeløpet er mye lågere enn det var tidligere. Det ble satt ned, tror jeg, fra med 2022 inntektsåret da. Så det betyr at langt flere kan ha krav på reiseavdraget enn det tilfellet var for 2018, 2019, 2020. Du må faktisk bare, i anfallstegn, bo drøyt 18 kilometer fra jobben din, dør til dør altså, for at du skal få dette reisefradraget. For at du altså, fradraget, skal øvestige 14.400 kroner. For jeg har sjekket min, de har en veldig kjekk veileder inne på skatteetaten for dette her. Jeg tror og jammer ikke at jeg får... Jeg kan faktisk skrive reistrøddag, for jeg bor ganske nøyaktig 20 kilometer unna arbeidsplassen min, ifølge skattetaten. Ja, da får du i hvert fall noen kroner. Det blir ikke en stort vardag, men det blir noe... Det blir en tusenlapp, tror jeg. Ok, det blir det. Jeg gjorde dette her i forbindelse med at jeg skrev en sak om det for å teste, så jeg har ikke ført det inn enda. Men vi tar jo de tusenlappene vi kan få. Absolutt. Det skal selvfølgelig settes rett inn i et globalt indexfond og skrive det der i mindre 20 år. Ja, ja. Reisefradrag, rentefordelingen, jeg sa at det er et par snublefeller her, som man kan gå i. Jeg vil jo tro at for veldig, veldig mange så er dette veldig kjærkoppende, at det blir fordelt automatisk. Det har vel kanskje ikke i praksis noe å si, du får jo en like mye penger, men det blir jo fordelt likt, og man slipper å gjøre det lille grepet. Det er jo sikkert noe folk søker mest etter, og spør mest om i nettmøter med deg også. Og der blir det gjort nok, der skatteetaten trakk frem oss, den plassen hvor det blir gjort mye feil, typisk at hvis du skal fordele rentefardaget, så kan det være at du fører opp rentefardaget på din egen skattemelding, hvis du har lånet sammen med for eksempel ektefelle, og så glemmer ektefelle kanskje å justere ned sitt rentefardag med altså 50%. så da får du 150% rentefardag og det er jo ikke akseptabelt, men nå skal jordgangspunktet være riktig hvis dere Hvis du har en medleantager, hvis det er for å dele lånet mellom dere, så skal dette stå 50% på hver av dere. Men da kan du jo endre dette, og det er ikke for alle dette blir riktig. Eksempelvis hvis dette er foreldre som har... lånt penger for å kjøpe bolig til sønn eller datter, men det er da, altså, eller, unnskyld, det er de som har det er datter eller sønn som har lånt pengene, men foreldre står som medlåntaker og hver med å garantere for lånet, men det er sønn eller datter som betjener dette og skal ha hele rentefardraget, så kan foreldrene endre andelen sin til 0%, men da må bare sønn eller datter skjønne at de skal øke andelen sin til 100%, slik at de får brukt hele rentefardraget. Og her er det også en god del informasjon på skatteetaten.no slash medleantaker. Og husk også, hvis noe som personfordraget er satt opp en del, så er det fortsatt slik at selv om det er satt opp med 50-50 for et ektepar eksempelvis, så kan det være en fordel hvis den du er gift med har veldig lav inntekt, altså under personfordraget på nesten 80 000, så kan det være en fordel å føre over rentefordraget på deg som tjener mest for personen. tjener du under personforlaget, så får du heller ikke noen nytte av renteforlaget. Og de har også sagt at det er jo for enkelte noen tilfeller så vil det ikke være fordelt på mellomtaker og hovedlåntaker. Blant annet dere ganske mange, tror jeg, som har fått tatt lån i statens pensjonskasse. Det blir kun ført på hovedlåntaker. Det er da skatteetaten som opplyser noe av dette. Hvorfor? Det kan dere spørre dem om. Foreldrefradrag da, er jo også et av de store, store postene. Og som vi også skal dykke nærmere etter i senere podcast, men jeg kan vel kort si at dette er et fradrag du får for pass og stel av barn. 25 000 for første barn, 15 000 per påfølgende barn, og det er viktig her at du skal jo ha reelle kostnader til det. Det er ikke sånn at du får det automatisk, dette fradraget. i skattemeldingen din. Men hvis man har barn i barnehage eller på SFO, så rapporterer jo gjerne kommunen eller skolen da hvilke kostnader du har hatt i løpet av det året. Så kan du tenke at hvis du for eksempel har to barn, og du fikk det ene i løpet av 2023, så har du ikke så store kostnader til deg, for du har kanskje vært hjemme med barnet og hatt permisjon. Men du får likevel inntil 40 000 i fradrag. Og så har du hatt eldste barnet kanskje i barnehage eller SFO. Du merker da at det er ganske stort Det er kanskje en ganske stor del av fradraget på 40 000 du faktisk ikke får brukt, fordi det er bare baneragutgiften eller SFO-utgiften som er rapportert inn. Da kan du eksempelvis føre opp kilometer du bruker på å kjøre hver dag til barnehagen. Men det er sånn at det er kun hvis det er en omvei. Altså hvis barnehagen ligger på strekningen mellom jobb og hjemme, så kan du ikke føre opp disse ekstra kilometrene. Men hvis det er en omvei, så kan du altså fra den omveien føre opp 1,70 kroner per kilometer per dag du kjører barnet til den barnehagen. Det er jo andre temaer selvfølgelig som vi kommer tilbake til også i senere episoder når det lakker og lir mot den generelle innleveringsfristen som er 30. april. I år er det jo 30. april. I fjor var det jo andre eller noe sånt, andre eller om ikke 30. mai, som var det fristen var 30. men det ble ikke ansett som for sent hvis du leverte det etterpå, for det var jo noen fridager og litt sånt. Stemmer det. Skatteetaten, vi får mye spørsmål. Jeg kan bare... Jeg vet ikke hvor mye vi må gange med. Det er sikkert mange tusen gange opp antall spørsmål som skattestaten får i den perioden vi nå går inn i. Hva er det mest vanlige spørsmålet de får? Spesielt tre av de ene er «Hvorfor får jeg reddskatt i år?» Det er jo gjerne fordi at skattekortet ditt har vært litt feil i 2023. Det kan jo være eksempelvis at du har hatt litt for høyt rentefradrag, eller at du ikke har hatt krav på andre type fradrag. Så da må du gjerne heller gå og se hvordan skattekortet var satt opp. Det kan jo selvfølgelig være at det har begått en feil også, men se først hvordan skattekortet faktisk var, om det ble satt opp med for lavt skattetrekk, og pass litt på da i 2024 at ikke den samme feilen eventuelt gjentar seg i år. Ja, for det er jo flere som har justert ned skattetrekket sitt, nettopp på grunn av det høye skattetrekk. at rentenivået har blitt så høyt, men hvis man ser på hva som egentlig lå til grunn da, for at skatteetaten svakket det så hakkende gærent, så man kan kanskje ha foregnet seg litt der da. Stemmer. Er det noen flere anbefalinger? Jo, hvor ser jeg BSU fra i dag? Det ser du ikke i skattemeldingen, men du kan se det trekkes fra i skatteoppgjøret det fremkommer. Dette er jo bare en beregning, men mange tror jo at det skal være en egen post i skattemeldingen, og når de ikke ser det der, så blir de litt urolige. Har jeg faktisk ikke betalt inn BSU i fjor? Men hvis du har gjort det, så skal det også fremkomme på skatteoppgjør å trekkes fra den skatten du skal betale der. Og sist men ikke minst, altså lønner det seg å endre på renteutgiftene for å slippe skatt? Nå skal jo altså renteutgiftene bli satt opp i ugangspunktet korrekt, men som jeg var inne på, ja det lønner seg å endre på de. I de tilfellene for eksempel hvor konegne har veldig lav inntekt, altså under personforedraget, så kan det være lurt å overføre, for det kan du jo fritt gjøre som ektefelle, overføre renteutgifter på den som tjener mest utgift. Har du felles økonomi så spiller det kanskje ikke så stor rolle hvem renteutgiftene og rentefardaget står på. Det blir 22 prosent fardag uansett, selv om du tjener kanskje 400 000 og ektefellen din 900 000, så er det 22 prosent. Men det gjelder altså et inntak ved veldig lav inntekt på neiene, altså under personfardaget som er tett opp til 80 000 kroner. Det var det, egentlig. Skal vi minne om noen tidsfrister også? Ja. Hvis du skal gjøre noen endringer i skattemeldingen din, så så må du altså gjøre det innen 30. april, for sikkert så tas den fra deg. Det er også fristen for søkeutsettelse. Hvis du trenger mer tid, så er det veldig lett å søke utsettelse. Du gjør det på innaltinn, og det er en sånn automatisk utsettelse på 30 dager som du får, og det blir automatisk godkjent utsettelse. Husk også å betale restskatten innen 31. mai, fordi det er sånn at hvis du har betalt inn for lite skatt i løpet av året, så betaler ikke du noe rente, kall det strafferente eller tilleggsrente, hvis du gjør det innen 31. mai. Hvis du må vente, eller lar være å betale din restskatten, så vil du få to terminer. 20. august, og det er hvis beløpet er Under 1000 kroner, da er det kun en regning. 20. august skal betales på 1000 kroner pluss rente. Men hvis den er høyere, så fordeles det på to terminer, 20. august og 24. september. Og det er en veldig høy rente på å ikke betale innen 31. mai. Det høres ikke så mye ut, for den er 3,51%. Men for det første så er dette en nettorente, altså du kan ikke få fradrag for den renten. Og for det andre, den renten blir veldig dyr hvis du skal regne det om til en årsrente. For det er jo bare noen, hva er det, drøyt 80 dager eller noe sånt noe. fra fristen 31. mai og til da du skal betale regningen 20. august, så det blir egentlig å sammenligne med en årsrente på 23%. Så det er jo snakk om kreditkortrente nesten. Litt mindre hvis du fordeler dette på to terminer, men i hvert fall hvis du skal betale 20. august, så kan du nesten Jeg vil ikke si jeg anbefaler det, men det er nesten sånn at det er lønnsomt å betale med kreditkort. Det er det ikke. Det er når kreditkortrenta er enda høyere, men så høy er den effektive faktiske råsrenta for eskatt. Så betal innen 31. mai hvis du kan. Bra, da setter vi strekk for denne skattemeldingssesongen som vi nå går inn i, Hager. Første episode av den. Det blir flere nærmere fristen. Og hvis du har spørsmål du vil at vi skal svare på, så kan du jo sende de til tips1dinepenger.no. Og så skal vi ta ut et utvalg som vi skal besvare i en senere episode. Takk skal du ha. Vi er tilbake igjen på torsdag med spørsmål og svareepisode. Den får du på podden din, og så er vi tilbake igjen her neste torsdag. Produsent, det er to delt. Nå er jeg veldig spennt. Hvis dette kommer på lufta, så har det vært to produsenter her. Det er Magne Antonsen selvfølgelig, og så har han passet på at jeg... skulle fått dette selv da, så hvis dette er på lufta, så har jeg fått det det. Er det ikke på lufta, så er det mange sin feil. Det er det sannsynlig minst feil det også, men sånn er det. Vi høres igjen på torsdag. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.