#328 Hva er det som skjer i markedene nå?

Skyhøy inflasjon, stigende renter, en kronekurs i fritt fall og et aksjemarked som suser videre oppover. Hva er det som skjer i markedomdagen? Det skal vi snakke om i dag. Og til slutt skal det også komme en aldri så liten kjøpsanbefaling. Det eneste jeg kan si er at det er fondene som har gitt en kjempeavkastning med lav risiko. Og i tillegg så har de fått en kjempe skatterabatt. Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Da er det som skjer i marknedagen, det er jo Det virker jo som om ting ikke fungerer i det hele tatt. Ja. Som man skulle tro, da. At du nevnte akkurat los. Min bestefar og min tippefar var alle loset på det jærske opprørte havet. Jeg får ta den stafettpinnen vi gjør, og Vær litt nos i finansmarkedet hennes opprørte hav. Det er jo ikke like mandig å snakke om renteforventninger og kronekurs og sånt, enn å få disse seilskutene må det ha vært da, sikkert hvis du går på type trygt inn til havnen, sikkert inn i Stavanger da, eller? Stemmer det. Vi seilte fra type Gjørsund til Stavanger, et forferdelig stykke hav som definitivt trenger los eller rendingsmannskap for å fra hver i. Skjønner nå. Men nå, vi kan jo, selv om det ikke er like mandig og like barskt, så er det desto like viktig å være en trygg og god los inni det som skjer nå i finansmarkedene. Det siste er vel at det kom en inflasjonstall for januar. De var kjempehøye. Det husker vi 7% var det det, mot en vente på femtall et eller annet sted. Da har jo renteforventningene gått til vers. Ja, de har det. Det er flere banker nå som spår, ikke bare 1, 2, men faktisk 3 rentehevinger i 2023. Den første allerede. i løpet av mars, er det ikke det? Er det ikke neste rentemøte i type 21 eller noe sånt? Slutt mot det andre halvdelen av mars, ja. Ja, så da vil du få da, hvis det skjer, og det har jo selv Norges Bank indikert at det første rentehevingen den kommer da, da vil du få effekt på boligrentene Ja, rundt nasjonaldagen vår, altså rundt 17. mai, så vil du merke det. Men da er det på langhelg, for da er det 17. mai, det er Kristinefart, og det er en inneklemt dag, altså en fridag, så ingen får med seg den, så det er bra at du får den nå. Du kommer hjem til full postkasse og nytt terminbillett fra banken. Men det vil man merke. Og generelt så er det jo sånn at, apropos opprørtatt, altså, en del av meg er jo bekymret som en som har snakket om privatekonomi i mange år for folk da så er jeg jo bekymret for en del husholdninger en annen del av meg er jo Jeg skal ikke bruke ordet begeistret, men mer sånn, hva er det som skjer? Altså som økonom så har jo aldri nesten vært borte i voksne alder, at de har vært borte i det vi opplever nå på mange måter da. på privatekonomien med så høy inflasjonstall. Du må jo tilbake til 1980-tallet, ikke sant? Da var Kjell-Hallge Kvasse i sparkebukser og sånt. Og du må jo også flere år tilbake for å finne den boligrenta vi har i dag. Du må også... Det var ikke nok en voldsom kronesvekkelse rundt mars 2020, som følger pandemien og så videre. Men vi nærmer oss også historisk lave verdier på norske kroner, altså i forhold til både svenske kroner, danske kroner og dollareuro. Og det er jo også noe som definitivt får en innvirkning på vår privatekonomi og bedriftsøkonomien import og eksport. Så det er så mye som skjer, og det er ikke tilfellig at det skjer samtidig selvfølgelig. Altså hvis for eksempel vår renteoppgang da, bare for å ta det, hvis rentene våre øker mindre enn i Nabolandet vårt, Sverige, som de jo faktisk har gjort, så vil jo den svenske krona styrke seg alt annet like i forhold til den norske krona. Med andre ord, det blir dyrere å kjøpe svenske varer Og grunnen til det er jo fordi at på en veldig, hvis vi sier bare to land opp mot hverandre, så vil jo folk og investorer ta ut penger fra Norge, for der får de ikke så mye rente, og så sender de over til Sverige, for der får de mer rente. Det er ikke sånn at privatpersoner gjør dette, men bedrift, investorer, pensjonskasser og så videre kan drive med den type spekulasjon, som da, på grunn av at rente er ulik, endrer vekslingskursen mellom to land da. Og det gir som følge av at når du reiser over til Svinesund eller til Stamstadene, så vil du merke at du får mye mindre for pengerne enn du gjorde for noen få uker eller måneder siden. Jeg mener at den rene kjøpekraftsvekkelsen der er rundt 5%. til farvør da for, eller i disfarvør av norske kroner, så du får på en måte 5% mindre for pengene i Sverige enn du gjorde for noen ganske få måneder siden på valuta, men så skal det også sies at de, selv om de svenske priserne også har steget, så har de ikke steget så mye for matvare nå i februar som de gjorde i Norge, så der retter det seg kanskje litt ut da. Det er fint at du sier akkurat det siste, for jeg var i Tøksfors. Det sa du. Dette litt sånn pussige stedet, som er et to-kjøpsenter eller noe sånt nå, som Olav Thonen har konstruert rett over sensgrensa. Og jeg la, jeg må innrømme, jeg så ikke så nøye på prisene. Går godt til kjøpsedien for å ta en si. Ja. Jeg visste ikke, men fortsatt så er jo priserne der lavere generelt sett enn det var i Norge, men det er ikke like gunstig som det kanskje var da, for å si et år tilbake i tid. Hvis man skal se på glasset som halvfylt og ikke halvtomt, så er det jo for oversiktens skyld og for liksom Og hodet sin skyld enklere nå, for nå er det nesten 1 til 1. Så hvis du ser at ribbalosten eller brusen koster 100 kroner, svenske kroner, så er det faktisk 100 norske kroner også. Før så var det jo gjerne 90 norske, eller ja, 90-95 norske kroner for 100 lappen. Nå er det 99, så det er nesten 1 til 1. på svenske kroner, og det er ikke så ofte. Det er nesten 150 kroner, norske kroner, for 100 danske, og det er heller ikke så ofte vi ser, rett og slett. Men dette må jo være gunstig for noen. Det må jo være gunstig for de som eksporterer, for eksempel, som er gunstig igjen for arbeidsplasser. Det er gunstig for oljeprodusenter, det er gunstig for aluminiumsprodusenter, det er gunstig for salmer, movi, de som sende laks til Japan eller Europa. Alle som eksporterer fra Norge er dette gunstig for. Alle som importerer fra Norge eller kjøper utenlandske arbeidskraft er det ugunstig for. Så det blir dyrere, ikke med en gang, men det blir dyrere å kjøpe bil for eksempel for norske utsolgninger, det blir dyrere å handle vanlige matvarer og kjøpe tjenester fra utlandet. Jeg tror det er rundt 33% av inflasjonen, er det ikke det, som er såkalt importert da. Altså det vil si at vi i inflasjonskurven så er rundt 33 prosent basert på utlandske produkter. Så det er klart at når de stiger i pris, enten fordi de blir dyrere å produsere, eller dyrere å kjøpe fordi at krona svekker seg, så får det også en ganske stor konsekvens for inflasjonen. Og når inflasjonen stiger, så stiger jo også renta da. Så ja, spennende tid, Andreas. Ja, det er veldig spennende. Det vil jeg nesten si. Ja, det vil jeg også si. I hvert fall når jeg går inn og sjekker hvor mye mer jeg betaler for bolånet nå enn jeg gjorde for et år tilbake i tid, det begynner jo å bli veldig mye penger. Eller mye mer penger du bruker på bolånet ditt. Ja, det er det. Og så må jeg også skyte inn der at ... Du får litt hjelp da, som jeg har pekt på tidligere, av den såkalt annuitetseffekten på boliglånet ditt. Det vil si at når renter går opp, så synker avdraget noe, sånn at terminbeløpet som du betaler hver måned, reflekterer ikke den store økningen i enden rett og slett. Hvis du skulle kanskje betalt 5000 egnet mer per måned på boliglånet ditt, på grunn av at renta øker, så i realiteten så øker bare terminbeløpet kanskje med 3000 kroner. Men det er jo fordi at denne effekten av annuitetslån, dette skjer ikke i serielån, det er ikke så mange som har det, men hvis du gjør det, så får du denne fulle effekten av rentaøkningen fra dag 1. Annuitetslån så glattes dette litt mer. ut, men det betyr da sånn at lånet blir dyrere, ikke billigere enn hvis du hadde tatt hele rentekostnaden fra dag 1. Hvis du skal ta hele rentekostnaden så må du justere terminbeløpet selv eller ringe banken og få de til å gjøre det. Men man merker det, ja. Og at man merker det, det kan man også se på de talene som kom i dag fra SSB om om Hva heter det for noe? Sparaten. Sparaten, blant annet. Nå tenkte jeg at jeg skulle finne hele navnet, hele paraplybetegnelsen, men den kan jeg komme tilbake til etterpå. For det er nemlig dette med sparate som vi har snakket om. Den var veldig høy. Sånn tvungen sparing under pandemien. Og nå er den blitt negativ. Tallene der har vist at det falt fra 2,1 prosent til minus 7,3 fra da tredje til fjerde kvartal i fjor, og det er første gang vi har en negativ sparerate siden 2007. Da var det også trøblete, eller i dine øyne, interessante tider i markedene. Det var det, det var finanskrisen. Det var starten av finanskrisen. Og husk at... bare for å rekapitulere litt om spareratte, det er jo også hvor mye av lønninga rett og slett du får ut, altså hvor mye av lønninga sparer du når du har betalt alle utgifter, skatt og så videre. Og under pandemien så var det jo opp mot 20% på det beste. Det vil si at hvis du fikk utbetalt 30 000 kroner, så sparte du 6 000 kroner hver måned. Det er et ganske stort beløp. Det var det også historisk. Det inkluderte ikke nok også avdrag på lån, Men folk satt rett og slett penger på bankbok, satt i fond 2020, og vel 2021 var jo fantastisk år for fondsvalgter, mens nå i 2022 har det vært mer. folk har spart mindre, og nå er det negativt. Så det er jo enkelt å tenke seg, det du får utbetalt fra arbeidsgiveren din, hvor mye av det setter du på konto, fond, eller som avdrag på boliglånet, hvis det var 20%, 6000, og det er då minus, så vil du si at du egentlig faktisk øker lånene, du betaler ikke de ned, og du har ikke muligheten til å til å sette av noen penger på annen type sparing. Det er ganske voldsomme tal, altså. Ja, og sparegrisene er knust rundt omkring, og det spørs hvor mye som er igjen det, for man kan jo ikke fortsette med en negativ sparerate, tenker jeg, veldig lang tid fremover. Nei, da må man jo gjøre, og det er jo det man frykter, eller det gir for seg, altså Norges Bank også forventer da, nesten en ønsket forventning, at når man har knust bare grisen med å ha brukt de pengene som er spart opp under pandemien, og enten øker lånene eller kutter ned på tjenesterproduktet, så vil jo også bedriftene noe dårligere, og farten i økonomien tas ned rett og slett. Inflasjonen faller, og man slipper jo å øke rentene mer. Det vil gå med hele nedover. Det er det som er tanken bak alt dette. Så er jeg usikker på hvor overrasket Norges Banker er av den voldsomme nedgangen i sparerettet, men Jeg synes det er mye. Det er fjerde kvartal, var det ikke det? Fjerde kvartal, ja. Fra 2022. Så vi er jo allerede to måneder inn i 2023, og det er jo ikke blitt lettere. Eneste som har blitt lettere er jo strømprisen. Alt andre er jo godt åt skogen, altså rente, inflasjon, importerte... importatepriser. Bare for siste tallet om angående sparingen, så for hele 2022 falt sparingen med 73,2 prosent fra 233 milliarder til 63 milliarder kroner. Så det er store tall det er snakk om. Noe som derimot går veldig bra, Det er jo ting som går veldig bra også. Ja, det er det. Det er jo det kongelige norske aksjemarkedet. Eller i kongelige internasjonale aksjemarkedet, egentlig. Ja, det gjør det. Og bare for å hente deg litt tilbake i valutaen, det som jo er... Flott for norske aksjesparere i alle fall, er jo at hvis du har pengene dine i globale fonder, i all hovedsak så har norske fondsparere ikke valutasikret sine aksjefond i utlandet. Altså de som er investert i utlandet. Og det betyr da at når kroner svekker seg, Som den har gjort de siste årene, så får man en voldsom verdiøkning faktisk, isolert sett, bare på grunn av denne kronesvekkelsen, uavhengig faktisk av hvordan det har gått med selve fondet. Man får en valutagevinst her på fondet sitt, som er ganske formidabel hvis du ser. For eksempel bare for å sammenligne to helt identiske fond, Hos KLP, ene heter KLP Aksje Global Index, det er et av de mest populære globalindeksfondene vi har, og det andre heter KLP Aksje Global Index valutasikret. Det er helt identiske. Bare det ene valutasikret, det andre ikke. Hva betyr det? Jo, det betyr at det ene fondet rett og slett, da holder du verdiene i euro, hovedsak dollar da, Og det er det som er det vanlige, det som heter aksjeglobal index. Det vil si at når kroner svekker seg, det vil si at når dollaren blir mye mer verdt, den har gått fra 7-8 kroner for noen få år siden til i dag 10,40 kroner. Ja, da får du, altså det du eier da gjennom det fondet blir jo mye mer verdt, la oss si da, bare for sånn veldig enkelt skyld, la oss si at du hadde aksje for 800 000 eller noe sånt, og de aksjene er akkurat like mye verdt i dag, altså selskapene det vil si. Så vil likevel fondet ditt i dag være verdt 1.040.000, bare på grunn av at valutaen har styrket seg. Så nesten 250.000 kvart mil har du tjent kvaliteten. har du tjent på at valutaen har styrket seg til din fordel. Og hvis du ser da i de siste fem årene, så har jo alle globale aksjemarkeder for så vidt gått riktig vei. Men hadde du eidt et såkalt valutasikret fond, det vil si at du da låser valutaen, og fondet ditt utvikler seg kun i norske kroner, så det er sånn sett bare selskapsverdiene som er bestemmende for verdiutviklingen din, ikke valutakursen. Så du har ikke to variabler, du bare en variabel. Da ville i løpet av fem år, de siste fem årene, fondet ditt ha økt med 34%, men i realiteten, de som sitter med det vanligste fondet, som ikke er valutasikret, de ville ha altså økt verdien med 82%. 82 versus 33%, det er en enorm forskjell, Andreas, bare på grunn av at norske kroner svikker seg. Men for å snu litt på det, så kan du jo 10.50 nå, kanskje er det nå tidspunktet du skal låse inn en ganske fordelaktig valutakurs da? Ja, det er fristende. Ja. Det var litt fristende når kursen var på ti år. Det har ikke gått den veien. Det er vanskelig å si. Historisk sett, ja. Så burde det nok kanskje ha gått ifra et et ikke-valutasikret fond, altså et vanlig fond, å bytte over til et valutasikret fond. Det er veldig enkelt å gjøre. Du kan gjøre det i aksjesparkontoen din, bare med ett trykk så går det fra det samme fondet uten noe mer valutasikring. Men det koster jo litt mer da? Det koster litt mer, ja. Kanskje 0,03% eller 0,05% eller noe sånt noe mer. Så på lang sikt så skal man absolutt ikke gjøre dette. Fordi at det er litt kostbart, og dessuten historien viser oss jo for de siste... 15 årene at det har lønnt seg å sitte uten valutasikring og grunnen til det er jo som for så vidt også de siste årene har vist norske børs, norske krone er Investorer flykter fra norske kroner og norske børser når det er rygglyttene, når det er mye uro. Noe som gjør at kursen kanskje på børsen går ned, men du får igjen ved at norske kroner svekker seg. Så jeg kan si litt forenkelt at det er en buffa mot svakere tider og rett og slett... sitte med ikke-valutasikre. Så det er jo det som er det langsiktige rådet, og så kan man jo være opportunist og kanskje tenke at nei, men på kort sikt så skal dollaren ned til 9,5, og da tjener du ganske mye penger på å bytte, men du får ikke noen garanti at det er et godt råd fra Jules Tulli altså. Det der våger jeg ikke. Men det har jo vært, det har gått, jeg skal si 2022, da hadde du... Eller gjør jeg det? Nei. Ja, nei. Nei, jeg tror ikke det. Men tror du ikke? Nei. Nei, akkurat nå så gjør jeg ikke det. Ingen vet hvor hard den hopper, Halge. Og det er veldig mange som tror at de kan spå fremtiden, men det kan ingen. Det kan dere sitere meg på. Det er mange som tror de kan spå fremtiden, men det kan de ikke. I den virkelige long run så skal jo valutakursen gå ned til det du kaller et mer normalt nivå da. det kan man nok si og mene men igjen da, om det skjer om halvt år, ett år eller om ti år, få glane vet Ja, du må ta en titt ned i kaffegruten, se om det står noe der I fjor så var det jo mye svingninger også på børsene, og det har det ikke vært i år. Det har egentlig vært mer stille og rolig litt opp og ned, men jamt og trutt oppover. Ja, og jeg tror som sagt, de som logger seg inn i nettbanken nå og sjekker sine globale, i hvert fall indexfond, vil bli overrasket over hvor godt det har gått. Så ikke gjør noe, ikke gjør noen forvildede grep, men vurder varbuttersikring, og hvis du gjør det feil, så kan du da ringe til Halgeir, og så kan du kjefte han opp huden full når dollaren står i 12 kroner mot krona om et par måneder. Ja, da er det bare å sende en mail til andreas.fr og klage. Ja, så skal jeg viderebringe. Vi må også i denne rundturen i markedet snakke om noe som vi nordmenn er ekstremt interessert i, boligmarkedet. Fordi det henger jo ikke så voldsomt mye sammen med aksjeverket, men det henger i hvert fall mye sammen med renter og boligmarkedsrenter. Nå kommer det nye tall fra Eindhoven Norge for februar, de kommer i morgen, altså på fredag, men vi har allerede fått et lite drøpp de såkalte OBOS-prisene for februar, OBOS i Oslo da, de var opp 2,1%. Og min erfaring er at det kan bety hva som helst for ingenting, eller det kan bety fasit for hva som skjer på landsbasis da. Men det er Det klarer seg greit, det borde man ikke det. Ja, det gjør det. Det var vel en overraskende sterk prisvekst også i januar. Da gikk det opp 3% nominellt, men det er jo ikke nok en sterk måned i januar, så hvis du korrigerer for at det som regel alltid stiger mye i januar, så var det null. Med andre ord, det er vanlig, mest vanlig at priserne stiger 3% i januar. Men det er jo uvanlige tider da, så med så sterk renteøkning som vi har hatt, så skulle man kanskje tro at boligmarkedet ville falle. Det gjorde det ikke. Det utviklet seg akkurat som det vanligvis pleier. Jeg tror jo når vi skriver 30-50-12 i år at boligpriserne i snitt kommer til å være høyere. I alle fall, i alle fall enn de var ved inngangen til året, så er jeg ikke noe pessimist på vegne av det norske boligmarkedet, spesielt ikke i storbyene. Men vi ser jo blant annet at det er nesten stopp for eksempel i de nye boligmarkedet. Det er flere grunner enn det, men de har jo merket ganske godt lavere etterspørsel. Så det er kanskje færre som er på jakt etter boliger, og at bruktboligmarkedet absorberer nok alle som er på boligjakt. Det kan være en årsak. En annen årsak, tror jeg da, som kanskje ikke er så mye diskutert, er jo at når du å kjøpe i nyboligmarkedet, så gjør de kanskje det for 1-2 eller 3 år frem i tid. Og det er kanskje mange som er litt mer skeptiske til å gjøre, etter slett. Fordi da havner du, og jeg får jo noen spørsmål også på nettmøte om det, da havner du plutselig med en oppsjon som er jo super å ha når man er sikker på at boligmarkedet skal vire opp. For da har de jo Da er det jo, holdt på å si, med to nerver inne i markedet. Du eier en bolig der allerede kanskje for mange, og så har du kjøpt en ny bolig som blir levert om en, to eller tre år, og da har du typisk bare betalt litt av kontraktsummen. Så du sitter med to boliger til prisen på en, hvis du skjønner. Så en videre prisoppgang vil jo være på en måte dobbelt så god for deg som... som har kjøpt en ny boligkontrakt. Hvis derimot boligpriserne går ned, så er jo dette en verdiløs opsjon, eller i verste fall da, vil det jo være noe som trekker ned din totale egenkapital. Altså fordi at verdien på det du kjøpte den kontrakten du inngikk for kanskje ett år siden er mye mindre verdt i år eller neste år hvis priserne faller. Så da blir det jo mer den nyboligkontrakten et anker, heller en ballong, hvis du tar det bildet, så trekker det økonomien din ned. Og det er det scenarioet folk er redde for, tror jeg. Den vil ikke bli sittende med to lodd i boligmarkedet, når det er såpass usikkert som det er nå, og så går den kanskje å kjøpe, hvis den skal kjøpe en ny bolig, venter heller, og så går den og bruker boligmarkedet heller en ny boligmarked. Det er ikke nødvendigvis at det er smart, men det er sånn tror jeg folk tenker. Ja. Ja, og så har rentekostnadene blitt høyere, og nye boliger koster jo mer enn en brukt bolig, som generelt sett. Det gjør det. Du vet jo aldri hva boligrenta gjør. Kanskje er den mye lavere når du skal betale den ut om et par år. Kanskje er den høyere. Det er dette med kaffegruten, og ingen vet. Men man må jo gjøre ting man er komfortabel med, da. Hvis vi ser på hyttemarkedet, der kommer de også fra 2020-2021, hvor hele Norge plutselig skulle endelig oppfylle hyttedrømmen sin, hvor hytter som knapt, hyttepriser, du tjente masse penger på å selge hytta di, og det er sånne ting som har vært litt sånn, Det har vært veldig vanskelig å regne hjem før, men det gikk som varmt vetebrød. Nå er det hverdag igjen. Vi ser på de tallene som kom fra Egnom Norge i februar, at volymet fra 2021 til 2022 falt med 30%. Mens gjennomsnittsprisen gikk opp noe. Så det er nedgang i volym, oppgang i pris. Ja, det tror jeg klemmer mye av at det var en del store hyttekommuner der det var mye nysalg. Nysalg er jo gjerne på hyttepriser mye høyere enn brukt hytte. Så det kan man få litt sånn, ikke kalle det feilkilde, men jeg tror det kommer av delvis en mye ny hyttesalg i den måneden. Så nå begynner det å bli mye mer tørke i det markedet også. Hytte er jo gjerne noe av det første vi utsetter når vi får høyere rentekostnader. Det viste seg jo også der i rundt finanskrisen og sånt nå, det var først da man merket det på, før boligmarkedet. Så er spørsmålet om har noe endret seg etter den tid? Kanskje litt. 2020-2021 viste oss jo blant annet at Plutselig så får vi ikke reise mye til utlandet, og det gjør jo at vi kjøper mer hytter, men også dette med endring av kontorvane, at man kanskje nå kan ta fri, ikke et fri, men hjemmekontor, såkalt på mandag-fredag. Nå viser jeg anførselstegn, eller gåsegne på hytta. Ja, at man tar etter slett i... om man tar den perioden på hytta. Så det har endret litt bruksmønster rett og slett på hytta. Men det er jo ikke nok da, det å forsvare at du strekker lånestrikken alt for langt med hensyn på på rentekostnadene. Så hvis man skal være litt opportunistisk i dette markedet, er det den gode gamle ABCDEF-en? Besitte kontanter, det er finessen som er tingen nå, hvis du skal gjøre noen gode kjøp. Det tror jeg. Jeg tror det kan være at det er litt for sent i boligmarkedet, eller det virker som det er litt sekundær boligutleie, da kunne du få billig i størrelse slutten av 2022 er det billig og billig. Men mens nå er det mer vrient å finne gode kjøp med en hyttemarked, så kanskje. Og i aksjemarkedet også. Det er verdt å se på både aksjefond som har vært litt sånn litt trukket ned mye teknologi vi så jo allerede har jo Sverige og svenske enda fått en rekyl der vi snakket om tidligere 25% på forholdsvis kort tid i det markedet på en del spesialiserte Sverigefond og så videre Så man kan finne fortsatt gull hvis man besitter kontanter, ja. Du kan jo skryte litt av deg selv da, Hager, som i en sak i Dine penger sa at det er svenske aksjer, og så dro du frem Odin Sverige og litt sånne ting da, og du har truffet bra med det. Jo, det har jeg for så vidt også, men... Nei, ikke snakk om det. Nei, ikke ta det. Apropos treffe godt innledning her, så kom jeg med en litt sånn, hva skal jeg si, jeg dro på litt om en liten anbefaling. Så kan du selv, du som hører på, vurdere om du skal kjøpe det eller ikke, men nøkkelordene var kjempeavkastning, lav risiko og kjempeskattrabatt. Hva er det jeg snakker om, Halgeir? Vi snakker om såkalt høyrentefond, eller high yield som det heter på godt engelsk. Dette er avart og en litt mindre fondstype enn de mer kjente pengemarkedsfondene som en del av våre lytter også har investert i. Pengemarkedsfond typisk er, altså ja, for de bregge pengemarkedsfondene, de som er mest populære, de investerer i i rentepapirene, vil si at det egentlig låner ut til selskaper og kommuner som er veldig, veldig, veldig solide. Vi snakker om pengemarkedsfond med lav risiko. Og de gir veldig bra avkastning i dag. De gir løpende gilt på kanskje 3-5% som er bra. Tror du vi må oversette yieldet? Ja, altså det er løpende rente kan du si. Det er litt vanskelig dette, for når du ser på et aksjefond for eksempel, så vil du jo se, ok, siste året så tjente jeg kanskje 5% eller 10%, og da skjønner du hva det er godt i. Mens når det gjelder rentefond, så er det vanskeligere å skjønne hva rente du faktisk får akkurat i øyeblikket. Da må man gå rett og slett inn i de kontraktene som fondene har, eller de lånepapirene som de sitter med, og ser på snitt hva er den løpende avkastningen, hva er løpende renta. Så du må dykke litt djupere inn i materien enn du må med for eksempel når du skal se på aksjefondsen avkastning. Så kan du jo, det som er litt vanskelig, du kan jo se på historisk avkastning, men at for eksempel et rentefond har gitt 3% siste 12 måneder. Det har ikke så mye å si for det er det de gir akkurat nå, for det kommer jo fra nettopp en laverenteperiode til nå hvor det gis veldig høy rente. Så du skal ikke i like stor grad på en måte velge fondene ut fra ikke i like stor grad ut fra historisk avkastning, men du kan jo på en måte måle disse fondene opp mot hverandre. Men de heter jo, vi må ta dette her, du snakket om GILD og ditten og datten, men de heter jo HaGILD, kredit, likviditet, rentefond, kort corporate bond, ekstra likviditetsfond, høyrente. GILD er det bare som heter også. Ja, det er en språklig litt forvirring blant både fondsforvalter og i markedet på hva hva man skal benevne dette for å forstå da at det er et såkalt høyrunde fond. Men poenget da er jo at Hvis et fond investerer i lånepapiret, så vil det som regel ha en mye lavere risiko enn et aksjefond. For et aksjefond investerer i selskapet i egenkapitalen, kan du si. Og det er det første som på en måte ryker hvis det også selskapet går konkurs. Altså uansett hvis et selskap leverer sånn midt på tre resultater, så kan det bli straffet i aksjemarkedet, men de betaler jo tilbake og gir en forrentning til rentefondet i forhold til den kontrakten rentefondet har med selskapet. Det betyr med andre ord at Hvis du ser på disse high yield-fondene, så gir de per i dag en løpende rente på mellom 9-10% de beste. 9-10%, mens, ja, og det blir litt feil å akkurat sammenligne med den forventet langsiktige avkastningen i et aksjemarked som ligger på 5,5 omtrent. Men du ser at det er et ganske høyt nivå på denne avkastningen, i hvert fall sånn som den er akkurat nå. Og bare for å sammenligne hva du ellers kunne få, hvis du tar Den fullstendig risikofrie renta du kan få i dag, den beste, så ligger den forståelig på B7 på 5%. Hvis du er seldier og har B7-muligheter, På vanlig flytende bankkonto, de beste bankene gir nå drøyt 3% renta. Det er det, helt risikofritt. Fordi det er en såkalt sikringsordning i bunn her som gjør at hvis banken går kronk, så får du tilbake pengene inn til 2 millioner per innskytter. Så det er risikofritt. Binder du pengene dine i ett år, så får du faktisk nå 4,05% igjen, helt risikofritt. Altså på sparkonto. Så skal du da... Skal du da eksponere pengene dine for noe mer risiko, så skal du også ha bedre betalt. Og grunnen til at man kan få 9-10% nå på disse høyrente fondene er jo at de selskapene som fondene låner pengene ut til igjen, de har en høyere risiko for at de går konkurs enn såkalt pengemarkedsfond med lav risiko. De fondene med lav, altså pengemarkedsfond, rentefond med lav risiko, de låner jo typisk ut kanskje til Kommuner og bedrifter med en såkalt AA-rangering, eller rating. Dette er jo noe som kreditvurderingsbyråer gjør kontinuerlig. De rangerer selskapet for sannsynligheten for at de vil tilbakebetale pengene dine, eller lånene som et fond for eksempel har gitt. Og er du en AAA, så er det 0,0% risiko for at du vil betale tilbake pengene til långiver. Så sannsynligheten for mislihold eller konkurs er 0. Og det har du på toppen, typ Oslo kommune, Stavanger kommune. Dette er bunnsolide organisasjoner du låner ut pengene til. Går du litt lenger ned, AAA finner du DNB, igjen, veldig nesten usannsynlig at de skulle ikke betale tilbakepengene som de har lånt, i hvert fall ikke på 5-10 år. Equinor er på AA-, som det heter, og så har du nedervarposten, ja, Banenor-eiendom, den ligger på en enkel A, men Bra på å få fyr på den to banene da. Og der typisk ligger jo pengemarkedsfond med lav risiko. Som andre ord, nesten ingen risiko for at du skal få mistelig hold i porteføljen. Og så sprer de jo lånepapirene sine på mange kommuner, pensjonskasser og bedrifter. Hvis du da ser på såkalt høyrønte fond, high yield fond, i hvert fall de norsk baserte, så typisk låner de ut, altså nå sitter jeg jo med datene for et av de beste, Holberg Kredit, låner de typisk ut til selskapet som har minimum en B- minus rangering. Så de må ha B minus eller høyere. Finnes det noen som har lavere der? Ja, du finner triple C, både triple C pluss, vanlig triple C og triple C minus. Det er faktisk sannsynlig at den forvisselige holder opp mot 25%. Det er jo ganske, og det er jo mange gjerne kaller junk bonds også i USA, altså søppelobligasjoner. Det er sannsynligheten for en mislykkelige konkurs er ganske stor, men det er også selvfølgelig renten ligger veldig høyt. Nå snakker vi fort opp forbrukslånsbankrente og mer, altså type 15-20%. Disse papirene som for eksempel Holdberg Kredit og flere av de andre som holder, det kan jo være typisk en kassoselskap. For eksempel B2 Holding sitter de med. Der er jo sannsynlig for mistelige hold rundt 2,07, fortsatt veldig lav, men såkalt B-plus-rangering som de... investerer i. Så ÅB minus, det er jo en sannsynlig for mislehold rundt 9 prosent da. Så det begynner å lukte litt av av låntaker, men sannsynligheten er jo mye større for at de skal faktisk, ja, betale tilbake. Så hvis du har en spredt portefølje der du ligger mellom BB+, og BB-, som for eksempel Holger Berger ditt gjør, så er det veldig liten sannsynlighet likevel for misnål. Men du får nå en løpende avkastning på 9-10-11%, som jo er Altså, med andre ord, tre ganger så mye som en vanlig sparekonto akkurat per år. Hvis du tar og lager en imaginær... risikopyramide hvor eurojackpot er på topp og sparente er på bånd. Hvor finner du disse high yield-fondene? De er i alle fall under aksjefond, men over pengmarkedsfond og over også for så vidt i risiko, da snakker jeg om over en del obligasjonsfond. Men obligasjonsfond er jo ja, det er jo et... Det er en sending for seg selv, og det er jo et veldig stort spender i risiko. Men tenk deg en plass mellom aksjefond og pengemarkedsfond, og sparekonto ligger jo som det laveste risikonivået. Fordi i sparekonto er det jo relativt forutsiktbart en stabil rente. Bra. Jeg synes ikke du har gjort skam på deg selv som lose, Halger. Det er tydeligvis noe du må ha i blodet. Men jeg glemte jo en viktig ting som du også tisa med, skatten. Det er jo også et viktig element nå, eller element som noen sier. Skatten på avkastning eller renta i et slikt fond er 22%. I aksjefondet er det en 37,84% maksimum. Hør på nå, hør nå. Det er jo en ganske enorm forskjell. På tross av at, som jeg sa, risikoen og på mange måter en del av selskapsrisikoen ligger jo nær opp til med en aksjesrisiko, alt etter hvor stor risikoen. risiko du tar eller fondet tar. Så med andre ord, det lager egentlig et litt sånn kunstig skatteskilde, mener jeg da. Jeg kan tenke at jeg kan tro, hvorfor skal du betale 37,84% ved å kjøpe en DNB-aksje hvis du får gevinst på det, versus at du betaler 22% ved et rentefond som låner ut pengene for eksempel til en annen bank. Det rimer ikke helt altså, men sånn er det. Så det er en skattebesparelse faktisk på å kjøpe andeler i et stikt fond. Så kan du da kjøpe det på helt vanlig måte, som du vil kjøpe et vanlig aksjefond eller et pengemarkedsfond, enten via banken din eller via en plattform som for eksempel NoNet, der du må for å finne disse fondene, da må du i hvert fall når det gjelder NoNet sin plattform, så må du gå inn på fondet og så må du klikke deg av for Hva er rente og selskapsobligasjoner? De to tingene. For jeg tror at hvis det er vanlige obligasjoner med lav risiko, så vil du få fram en del pengerverkesfond. Hvis det gjelder selskapsobligasjoner, så vil du få fram en del av disse fondene som kaller seg typisk sånn... High Yield, Høyrente og så videre. De høyest rangerte per i dag, i hvert fall i Morningstar, det er Heimdal Høyrente, Holberg Kredit, Kraft Høyrente. Du har også ganske bra fra, de er på tredje, First High Yield, Fondsfinanskredit. Når jeg ser det på regneavkastning siste året, da har du også tatt med deg perioder med ganske... med ganske lav rente også, så har de beste fondene vært opp mot å snuste på både 10 og 11 prosent. Fransk finans High Yield på ett år har gitt 11,4 prosent avgassning. First High Yield har gitt 10,5. Holberg Kredit, som jo Jeg liker veldig godt, jeg har 9,5% og Heimdal Høyrent har gitt 7,6%. Altså, vær oppmerksom på en ting som er viktig her. dette er ikke penger som du putter inn som du trenger å ha ut på kort tid. Altså du kan godt ha forsovet du trenger ikke ha fem års sparhorisont på dette, men helst en til to år i alle fall. Rett og slett fordi at noen av disse fondene, når det er stor markedsuro og trenger ikke engang være finanskrise, så vil det for noen av disse fondene, spesielt de som er ganske nye og små, kan være problem med å få ut pengene. I hvert fall på kort sikt. De kommer i såkalt likviditetsskvis, Fordi at hvis mange skal ha ut pengene samtidig, og det er få andalseigere, så vil noen av disse fondene rett og slett få problemer med selgerentepapirene som de sitter med uten at de må... Hvis de gjør det, så må de ta ganske store tap. Så jeg ville nok råde folk til å kanskje... i hvert fall i første omgang da, går til litt større fond. Det er ikke nødvendigvis de som har gitt den kvasteste avkastningen, men litt større fond som har noen års erfaring, nevnte Holberg, du finner også for så vidt dette i DNB, Og så begynner du kanskje heller det her i fondsfinans, og så tror jeg det er blitt en viss størrelse, eller det er en viss størrelse på det også. For det finnes en del, uten at det skal ingen nevnt, det er noen som er litt små, og som nok vil klare seg også helt fint i turbulente tider, men da bør du vite at du får ikke ut pengene nødvendigvis på kort sikt. Så hvis du skal gå inn i noen av de mindre fondene, så bør du ha en litt mer langsiktig spar og sånt, rett og slett. Og du kan jo ikke, du får jo ikke dette inn i et aksjesparekonto, så du kan jo ikke wheel og deale uten å skatte for det, sånn som du kan med et aksjefond, hvis du synes det er gøy. Ja, stemmer det, stemmer det. Men du kan ha det på en såkalt investeringskonto hvis du ønsker det, det kan du. Er skuttet fortøyd nå, og vi er trygt i land? Nei, det er fortsatt mye ryggelig til sjøder ute, Andreas. Jeg slipper ikke metaforen ennå. Men vi skal ut på denne sjøen igjen. Gjentatte ganger er greit for meg akkurat nå. For de neste timene så fortøyer vi skuttet. Kanskje allerede neste torsdag er vi ute på dette... For det er jo når det er som røffest at de store gevinstene ligger der, vet du. Det er der man skal ut og kaste... Kaste garnet? Nei, man skulle kaste, er det ikke det man sier? Kaste trålen i hvert fall. Ja, kaste sånn snurpeval og sånt. Jeg sitter på der fiskerne, litt bonus tips her på tampen. Fiskerne på NRK er en fantastisk serie. Alle må bare spinse dem en gang. Det er nydelig, nydelig. Norsk, hva heter det? Drama? Nei, det er norsk dokumentar. Dokudrama. Dokudrama, ja. Fantastiske karakterer og veldig, veldig bra. Fint. Da setter vi strekk. Vi er tilbake igjen. Neste uke Da er det spørsmål og svar Denne gangen Er det vel et spørsmål fra Morten Eikstedt Det får du svare på Kan dere gruble på det frem til den tid Hva han spør om og du svarer på Så er vi tilbake neste torsdag Med vanlig ordinær podcast produsenten vår, som før sendingen av Algeis sa at han har serielån, så nå er han i deep, deep shit. Nei, nei, nei. Han er det, han er det. Magne Antonsen heter han. Jeg heter Andreas Fredriksen. Vi snakkes neste tirsdag. Ha det. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.