‹ Tilbake till podcasts ‹ Dine Penger - Pengerådet

5/18/2022

#294 Tøffe tider spesial: Børsene stuper mens renten og prisene stiger

Podkasten diskuterer den urolige økonomiske situasjonen med fallende aksjemarkeder, stigende renter og inflasjon. Hallgeir Kvadsheim, en gjest i podkasten, forklarer hvorfor Oslo Børs har klart seg bedre enn andre, og hvordan inflasjon påvirker ulike sektorer som matvarer, boligmarkedet og strøm. Han diskuterer også kryptovaluta og fremhever at det er viktig å vurdere sin investeringsstrategi og ikke panikkselge.

00:29

Podcastsegmentet handler om økonomiske markeder, spesielt børsutviklingen og inflasjonens påvirkning. Sentralbanker øker renten for å dempe inflasjonen, mens matvarepriser stiger, og investorer anbefales å diversifisere porteføljen sin.

34:29

Økte priser på trevirketransport fra Finland kan påvirke boligprisene gjennom en kompleks inflasjonseffekt, samt høyere strømpriser og konsolidering av kryptomarkedet.

Transkript

Hørsene stuper mens rentene og prisene stiger. Hvordan skal dette ende, og hva betyr dette for deg? Og er det noe smart du kan gjøre for å sikre deg litt bedre nattesøvn? I dag er det uro spesial av pengerådet.

Oslo Børs er kanskje den børsen i verden som har klart seg best hittil i år, hvis vi ser på avkastningen fra januar frem til nå. Den er opp 0,4 prosent i skrivne stund, mens den brede S&P 500-indeksen i USA er ned hele 17,5 prosent, og den veldig teknologitunge Nasdaq er ned over 27 prosent. Ser vi noen land som ligger litt nærmere oss, så er Frankfurtbørsen ned 12,3 prosent, mens Londonbørsen er bare ned 0,4 prosent.

Og samtidig som børsene peker nedover, så peker rentene på vei oppover. Både i Norge og USA. Og nå tror du, Jagme, at EU også har varslet at det kan komme en renteheving der om ikke så lenge.

Ja, Halger Kvadsheim, det er tøffe tider bak du språr. Ja, veldig tøffe tider. Og det er det jo virkelig. For de av våre lyttere, og det er jo en del av de som faktisk ikke har opplevd noe særlig

etter at de ble fondsparere. For vi vet jo at det har blitt betraktelig langt flere både fonds- og aksjesparere under pandemien, eller jobben det var rundt 170 000, noen ekstra aksjeeigere i de siste to årene. Så folk har strømt til både...

Aksjefondene og enkeltaksjer, for mange av dem er dette helt nytt territorium. De har ikke opplevd børsras, og for et børsras det har vært i hvert fall, som du sier, enkelte markeder og S&P 500, det er jo virkelig en tonegivende indeks, ikke sant? 500 av de største selskapene i USA, og har nå den største nedgangen i starten av et år,

siden jeg tror du må ti år tilbake for å få en så skjev start på året som vi har opplevd til nå, i alle fall da i USA. Så det er definitivt litt tøff, i alle fall en veldig tøff start på året, Andreas. Ja, ganske røff start, mens vi i Norge har jo en tendens til å, om ikke profitere, så har vi klart oss veldig mye bedre enn mange andre land. Noen gang. Ja, noen gang. Hvorfor er det?

hvorfor er Oslo Børs opp? Nå, vi skal si dette, vi spiller denne podcasten fredag den 13. Da kan jo ikke noe gærent som helst skje. Så noe kan jo forandre seg til denne her podden skal ut, men akkurat da jeg sjekket i sted, så var den altså opp 0,4%. Det ville vært typisk at når vi spiller den på fredag 13, akkurat på mandag, så fikk vi et nytt børsras

som gjorde at vi må kassere hele denne innspillingen altså grunnen til at vi ikke spiller den inn på dagen før vi sender den som jo er altså vi sender den ut på onsdag og spiller den inn vanligvis på tirsdag er jo fordi at

tirsdagen denne uken, eller den uken du hører på, det er 17. mai. Så da tar vi det fri. Nå har vi ikke hatt ordentlig 17. mai på ganske mange år, så nå er det på med budnaden og spise pølse og is til den store gullmedalen. Som sagt, Oslo Børs opp 0,4%.

Hva er den viktigste grunnen til at Oslo Børs klarer seg så bra? Fordi at vi har de tunge selskapene i Oslo Børs sin index, altså de som teller mest på Oslo Børs, kan du si. Det er jo selskapet som er, den kan kalles verdiorientert, altså de er i råvarubransjen, i finans, altså vi snakker Equinor-

Yara, DNB, selskapet som går ganske godt på tross av at inflasjonen stiger. Og som til og med har fått en kursstigning fordi at en del investorer trekker seg vekk fra typiske vekstaksjer, teknologiselskapet,

som har kanskje vært vinner de siste fem til ti årene, og vende seg mot en gammel selskap i anfasset tegn. Altså selskapet med forholdsvis lav gjeld og gode høyere øverskudd, men forholdsvis raus utbytte politikk. Det er det som er

det jeve selskapen investerer i nå, Oslo Børs er full av de. Rett og slett. Og så snakker vi jo om ikke bare da Jara og DNB og Equinor, men tenk også Orkla i og for seg som også et eksempel på et selskap som gjør det ofte godt når inflasjonen stiger, fordi at de kan direkte da legge opp de økte råvarprisene over på oss som konsumenter. Og

Og sist men ikke minst, Equinor gjør det også godt som følge av at priserne på olje stiger mye, altså råvarpriserne stiger veldig mye, men så er det også andre typer produkter vi selger i Norge som også stiger, som laks. Så sjømatselskapene også, som Oslo Børs også er full av, de også har en ganske god periode nå etter, må si oss, enn nå med forholdsvis lav aktivitet. – Mm.

Du nevnte ordet så vidt inn der, nøkkelordet om dagen, nemlig inflasjon. Vi skal snakke mye om inflasjonen i dag og hva det betyr for forskjellige typer sektorer. Eventuelt kan du gjøre noe. Siste inflasjonstallen fra USA var det 8,3 prosent fra mars til april, mener jeg husker. Eurozonen, unnskyld, 7,5 prosent.

Mens i Norge var vi nede på femtallet. Og så litt lavere der også. Ja, og enda lavere hvis du tar hensyn til effekten som strømpriser og energiprisene har på inflasjon. Men husk at mange vet jo at i Norge så styrer vi et såkalt inflasjonsmål. Det vil si at sentralbanken ønsker at inflasjonen på sikt skal være rundt 2%. Det er jo faktisk det samme målet som egentlig den amerikanske sentralbanken også styrer etter. Altså på sikt så skal det være 2%.

Da skjønner du at da nå spinnhakket er gale. Nå er den over 8 prosent. Da må det ganske kraftig medisin til fra den amerikanske sentralbanken for å få dempet dette. Slike tall har man ikke sett siden 80-tallet i USA. Jeg leste et begrep som var litt ukjent for meg, men russiske prosenter. Da skal det nok ha enda flere tall før komma, men...

8,3 prosent, ja. Hva svarer da Fed med? Jo, de moser opp renta med 0,5 prosentpoeng og varsler det at de skal gjøre det de fire neste rentemøtene i hvert fall. Så der kommer rentehevingene til å bli mye kraftigere og sterkere enn i Norge for eksempel, antar man.

Alt dette er jo for å få ned inflasjonstallet. Man skjønner at dette ikke er et bærekraftig tall. Men vi må også si, før vi begynner å gå litt mer detaljert inn i hva det betyr for de forskjellige segmentene, hvorfor er prisveksten så høy akkurat nå? Det er jo på grunn av at økonomiene rundt omkring i verden går ganske godt. Er det ikke det? Ja, delvis det. Og baken for det ligger jo også en...

Det er feil å kalle dette en bakgruss, for det blir litt feil å sauser det sammen med en pandemi. Det hører seg helt sammen. Men det er noen gang sånn at i de siste par årene så har

de store sentralbankene for å ta et litt billigere begrep, som ikke er helt riktig, har trykket penger som aldri før. Det er ikke sånn teknisk de gjør det, men de har pøst i hvert fall på med såkalt kvantitative lettelser som gjør at folk får mye mer penger mellom hendene. Og i første omgang så førte jo det blant annet til en veldig sterk børseoppgang, fordi at folk satt og visste ikke hva de skulle bruke disse pengene på, eller bedriftene også. For det var ikke så mye den kunne gjøre. Ikke kunne en

flyt på byen, ikke kun en bokstavlig flyt til landet heller, så en sparte de. Og der førte det en børseoppgang som kanskje var litt overdreven. Og nå ser han da, nå får han på en måte bakgrunsen ved at

Tilbudet økes ikke tilsvarende, og i enkelte sektorer er tilbudet blitt strammet inn, blant annet som følge av krig og for så vidt også pandemi og leveringsproblemer. Men så har fortsatt etterspørselen vært svært høy, både på grunn av at vi har spart en del penger under pandemien, men også at mye mer penger er blitt

sopt ut i det økonomiske systemet i både spesielt i USA da, men også for så vidt i EU.

Vi har dine penger, så har vi månedlige, eller 11 ganger i året så kommer det aksjeråd, og blant annet så er det da aksjestrateg Paul Harper i DME Markets, han skriver for oss, og han trakk frem det i forrige porteføljeoppdatering, at det som nettopp nå skjer med at sentralbankene rundt omkring i verden er i ferd med, eller hvertfall i USA, er i ferd med å trekke penger tilbake, revasjere de kvantitative lettelsene,

Det har vi ekstremt lite erfaring med fra før. Forrige gang var i 2018, og da dro vi fram at i fjerde kvartalet av 2018 falt nordiske aksjer med 15%, og S&P 500 falt med 19%.

Så det er ganske spennende, og nå samtidig så har jo da sentralbankene varslet at de kommer til å gjøre innstrømming dobbelt så fort som forrige gang. Så det er egentlig bare å feste setebeltet. Det er det. Men kan du din onkel skrue, eller Donald Duck, Andreas? Jeg burde det. Hva får jeg høre? Kan du stå rundt om inflasjon i Anderby?

Nei, den husker jeg ikke. Skal jeg ta den? Ja, gjør det. Det handler om at, du vet, Onkel Skru har jo en pengebygning full av midler og setter. Han er likvid. Han er veldig likvid, og han bad jo i det. Bokstavelig talt.

så var det en orkan, eller en tyfon var det kanskje i Anderby, som rett og slett ødela hele taket på pengebingen. Så sedlene fauget opp i lufta og ble spredt utover hele dette begrensende lille universet som heter Anderby. Så samtlige fikk jo noen tusen eller kanskje noen millioner vær i hendene, mens Onkel Skruet da ble fratatt noen milliarder.

Ok, det som skjedde da, og så hørte vi boken over at det burde vært en rettsprosess her, fordi det var hans penger. Det som skjedde da, alle ble veldig mye rikere, og han ble ekstremt mye fattigere. Men hva skulle han gjøre da? Jo, han skulle jo kjøpe det samme som før. Kjøpe litt mer kanskje, men stort sett var tilbudet det

det samme. Hva skjer da når alle har blitt millionære? Jo, da byr hun jo over hverandre for å få det tilbudet som er de produktene som faktisk er der. Eller i alle fall bedriftene skjønte da, rett og slett, at man kunne jo da mange dobla priserne uten at det gikk ut over etterspørselen.

Så de gjorde det. Og du vet jo hvem som eier alle bedrifter i Anderby, nesten. Det er banken som i form av Onkel Skruet går ut fra. Stemmer det. Så enden på aviser ble at han fikk pengene tilbake, inflasjon, det var i mellomtiden mange tusen prosent, men alt kom tilbake til Onkel Skruet,

Ting kom ivater igjen, og inflasjonen kom ned på målet på to, antar jeg. Så det kan jo være noe sånt de prøver på her, at de har lest noen skruer. Man har jo litt mer i vår verden, var jo da Halle Brønnesund ble millionærer over natta etter at Torgaten ble solgt, og da satt jo hele Brønnesund og omveien med aksjer for...

Over natta så var jo mange blitt mange millionærer, men siden de er sånn helgelending, de bruker ikke penger på mer enn de må. Men kanskje noen putter pengene sine inn i krypto. Det kan godt være, og det vil jeg anta. Selv om de er flertallet syndige. Hvis du går og ser på avkastning, eller hvordan utviklingen innenfor krypto har vært den siste tida, så er jo det...

Og la oss være litt... Folk tenkte kanskje at vi skulle ta fatt i boligmarkedet, eller aksjemarkedet, eller fondsmarkedet først, men la oss gå på krypto. Vi er moderne her. Som du sier, det var vel en topp for eksempel på bitcoin på rundt 70 000 dollar i...

Slutten av 2020 tror jeg, nå er den mer enn halvert, og enda verre har jo dette gått utover enkelte andre litt mer mindre kryptovaluta, for det finnes jo tusentals av dem, rett og slett.

Så det har vært en... Og apropos inflasjon, Andreas, dette skulle jo være, mener i hvert fall kryptotilhengerne, selve testen, eller kanskje ikke testen, men i teorien så mener de jo at krypto skal være en ideell hedge, som det heter, altså en skjerming for deg mot inflasjon. Altså har du høy inflasjon, så

vil du ikke merke den så godt hvis du er investert i kryptovaluta. Mens andre ting kanskje faller i verdi, så gjør ikke kryptoen det. Vel, de siste ukene og månedene har definitivt ikke vist at i så fall teorien og praksisen passer. For de har jo gått ut for bakke, alle som en. Også bitcoin. Også bitcoin. I går husker jeg satt og så på det i forbindelse med en annen sak, og da var bitcoin ned...

12-13-14 prosentere på en dag. I dag er det litt mer opp. Hvorfor funker ikke dette her? Nei, fordi at det vil jeg jo bare si at jeg tror jo at teorien er forholdsvis teorien er jo det at når det er begrenset når det er

begrenset produkt, kaller det det da, eller spareprodukt, noe du kan sette pengene i, enten dette er gull, råvare, eller da krypto, så har du en større beskyttelse mot inflasjonen, fordi det er en gitt mengde, sånn stort sett da, ikke all olje er selvfølgelig pumpet opp, men det er en gitt mengde, og det samme kan jeg si om kryptovaluta, så det er en gitt mengde bitcoin som kan utvinne, altså det ligger som nærmest premiss for hele for hele, hele

for hele krypto-bransjen, i hvert fall tanken om verdistigging, så vil dette oppføre seg litt sånn som gull og råvar gjør i inflasjonstider. For vanligvis er det nettopp en god hedge mot inflasjon. Det viser jo historikken for så vidt, og du kan si også at det viser jo også noe. Råvarer stiger i pris når inflasjonen stiger. Men det har ikke vist seg sånn for mye.

i praksis nå. Og som jeg sier, det er ikke... Vi kan ikke skrive om teorien bare fordi at praksis for noen få uker eller noen få måneder har vist noe annerledes. Da må man kanskje heller gå inn og se på hvorfor det kan være sånn. Og en av grunnene til at jeg tror at de har fått en såpass sterk trekk, er jo at...

Hvis vi ser på både demografien, altså hvem som eier krypto, forholdsvis mange unge, altså jeg tror nok at i hvert fall hvis du sammenligner da gruppe 18-35, hva de eier i krypto versus hva de eier i type fond, mer...

jevne spareprodukter så er det mye mer på kryptosiden enn hvis du ser på neste aldersgruppe og nettopp den unge aldersgruppen i hvert fall de som er fra 18 til 25 har ikke opplevd noe kursrasse overhodet så de reagerer litt i panikk da rett og slett tror jeg og med god grunn for noen da som kanskje har belånt på tilfellig å si og girer det opp sånn at de faktisk er i tap nå

Det er det ene og det andre. Hvis de da har investert i andre

finansielle produkter, så er det nok en større korrelasjon mellom krypto og teknologiaksjer, teknologifond og litt mer risikofylte produkter. Og hva har skjedd med de? Jo, de også har trynet. I hvert fall mange av de. BlackRock er en sånn world technology fund, altså new world technology fund, som ikke bare Microsoft og Apple mener mer om.

type semiconductors og sånt de er ned rundt tror jeg nesten 40% i år, altså et

et krakk, rett og slett. Og hva skjer da når han ser at det ene fondet mitt har vært ved omtrent, og jeg hører noe krypto, da selger han jo, hvis den er i en i hvert fall finansielt såpass situasjon, så jeg tror mye kan forklares på demografi og på hva de ellers eier, rett og slett, og hvor trygge de føler seg. Denne, altså, vår

vår avasjon mot å tape penger er jo, som har vært inne i denne poten før, er mye større enn å på en måte tjene de samme pengene, hvis du skjønner. Det gir meg større ubehag psykisk for meg å tape

10 000 enn å ha de samme 10 000 eller få de samme 10 000 i gevinstgjerrig belønning, hvis du skjønner. Så derfor er jo en del av dette inisiert av psykologi, selv om det ikke egentlig burde vært sånn. Det burde egentlig vært sånn at bitcoin i hvert fall er en bedre hedge mot inflasjon enn det har vist seg.

Aksjer og fond da, som vi gikk gjennom i inngangen her, det har jo børsene vært tøffe tidligere. Jeg tror de fleste har fått opp rødfargen sin i nettbakken sin på en del fond også. Hvis du har sittet med noen aksjer siden 2015, så har jo rødt

vært en farge som du ikke har hatt noe behov for i det hele tatt? Nei, og det er klart, fordi fondene eller aksjene du kjøpte i 2015, så er det kanskje fortsatt i blått da. Litt avhengig av hvilken type du eier, men det er klart, global indeksfond har vel doblet seg de siste fem årene, så da har du fortsatt en del

Du kan tåle en del nedgang før du er ordentlig rødt. Men igjen, det er mange første reis jenter og gutter i dette markedet som gikk all in i teknologifond, i fornybar fond, grønne fond, fordi det var det som tross alt gjorde det best i inngangen på pandemien. Og så kjøpte de det, og så har de fått en...

en liten sånn markedsmessig lærepenge nå, så der er det definitivt i blodrett, ja. Men hva skal man gjøre da?

Det får vi litt spørsmål inn også. Folk som får litt halvpanikk, har ikke kanskje litt det samme mekanismen som du snakket om rundt krypto. Det er mye vondere, eller følelsen av å tape penger er mye sterkere enn den gleden du får når du tjener penger. Panikksalg nå, det er vel ikke akkurat det du bør gjøre? Nei, men det er litt sånn, når vet man egentlig at man

Panikksalgreier høres jo veldig negativt, men jeg er heller ikke sånn at jeg mener at man skal alltid uansett sitte stille i båten for det første.

Du må jo ta en reality check. Er du faktisk investert slik du burde være? Eller valgte du bare, var du opportunist og tenkte at det som hadde doblet seg de siste to årene, det er det jeg skal satse pengene på? Hvis du da ser nå at du har 100% av dine finanskapital i teknologifond eller teknologiaksje eller blanding av det krypto,

så kan du like godt nå, tror jeg, gjøre om på det som om et halvt år. For jeg er ikke en optimist når det snakker om vekstaksjer eller fonder. Det nærmeste tida. Dagt synes jeg like godt du kan gjøre om på porteføljen din og gjøre sånn som du egentlig burde gjort i utgangspunktet, nemlig hatt grunnmure av, ja, kanskje kjedelige, men

forholdsvis trygge global indexfond og så heller bruke disse her teknologifondene eller krypto som krydder. Så den kalde rebalanseringen bør du gjøre og på en måte tenke litt om hva som var den opprinnelige strategien din

Og hvis den opprinnelse strategien din var å nettopp være langsiktig i aksje eller fondsmarkedet og kjøpe denne 85 eller 90 prosenten i globalt indexfond, så synes jeg absolutt ikke du skal gjøre noe da. Da tenker jeg at du skal sitte stille med noen inntak. Og det er jo de som nå ser at om et års tid, eller halvannet års tid, så skal de ha ut disse pengene. Det er da de skal kjøpe bolig, det er da de skal kanskje

går med pensjon eller kjøper hytte eller puss opp, der tenker jeg jo at, og de har sannsynligvis allerede, tror jeg da, gevinst, da synes jeg at de minste gradvis bør trekke seg ut. Altså hvis du ser på en måte

målsnør der fremme, og du allerede sitter kanskje med litt gevinst, så synes jeg ikke det er noe feil å faktisk gå ut av markedet nå da. Men for de aller fleste andre, så er det å sitte rolig i båten som gjelder her. Hvis du er en sånn glass halvfull type da, så kan du også se for deg at ok, alle Nasdaq-aksjene er blitt 27% billigere, yes, S&P 500-aksjene er 17,5% billigere, kanskje er et godt tidspunkt å liksom

Og dra på litt, tenker du til de? Er du halvfullt eller en halvtom type? Ennfor jern har vel aldri mulighet til å være noe annet enn halvfullt, Hager. Nei, ikke sant. Dere er jo vant til å se muligheter og gripe dem. Ja, altså det spørsmålet om du ser i det dille eller korte, om du ser ett år tilbake, da kan det virke billig. Ser du fem år tilbake, er det fortsatt svinedyrt.

Så det er igjen halvfølt og halvtomt. Men altså, velger du å kjøpe et litt bredt teknologifond, så med en mindre del av sparepengene dine, så kan du jo absolutt gjøre et godt kjøp nå. Men det er

Det tror jeg er vanskeligere å si altså. Det som ligger under her er jo at høyere rente er like dårlig tide for vekst- og teknologiaksje som vi har vært med om før. Når rentene stiger, så blir dette med å få... Når man som i hvert fall profesjonell investor skal regne på et selskap som har et overskudd langt derfra i tid, så er...

Ulempen med å sitte og vente lenge, den er jo selvfølgelig mye mindre når rentene er lave. For da renter jeg på en måte din alternativ kostnad. Steden for å sette penger i Tesla som kanskje har

eller kanskje enda bærer et teknologiselskap som jobber mot radiohospitalen noe som har et øverskytt om fem år det er mye verre å sitte og vente på det hvis renta på sparekontoen din er 4% enn hvis den er 0,2 og i de siste årene så har den vært 0,2 og da har det ikke vært så ille å vente lenge på det øverskyttet så

Når rentene stiger, så er det veldig dårlige nyheter for den type vekselskap og teknologiselskap. Og det fører til at de...

fall i verdi. Også fordi at når det er urolige tider generelt, og ikke bare på grunn av renter, så vil den ofte ta vekk penger fra både regioner, mindre regioner, og fra bransjer, mindre bransjer, og rett og slett selskap og fond som har tjent mye penger i de siste årene. Å,

Og apropos rente og inflasjon, dette er jo gassen og bremsen vi snakker om. De setter jo opp rentene nå, eller hva er årsaken til at de setter opp rentene nå? For å gi litt ledende spørsmål. Ja, så i USA er det jo den sammenheng som i Norge, så er det jo for å prøve å dempe inflasjonen og gjøre en sånn kur, altså du trekker da på en måte penger vekk fra folk, altså de må jo betale bankene sine enda mer.

Så du trekker penger vekke for folk som de ikke kan bruke på å kjøpe mat og feriereise. Sånn skjer også i Norge, og i Norge funker egentlig at denne rentevåpnet funker mye bedre i Norge enn for eksempel bare i Danmark. Fordi at 95 prosent av norske befolkning har boliglån sitt i flytende rente.

Hadde de hatt det i fastrente, altså hadde det vært 95% i fastrente, så ville ikke det våpenet vært særlig viktig for Norges Bank mot privatsektor, mot bedriften og helt annet ting. Men mot privatsektor så ville ikke dette telt så mye. Men i og med at vi har flytende valg der,

og er mer en spekulativ befolkning, så får det innverkning på kjøpekraften vår, og vi kjøper mindre, og vi ser to ganger på hva vi faktisk kjøper, og det hjelper jo på inflasjonen. Så det er grunnen. Inflasjon opp, rente opp for å prøve å dempe dette.

dette. Kanskje mer enn tidligere så har det blitt viktig å finne ut hva du har i boligrente også. Og det er da folk blir opptatt av det når de får disse, før Windows-konfyløttene, men nå liksom plinget fra nettbanken at rente er satt opp, ja så blir det en mer observant på dette. Sånn gjelder jo også, ja,

strømpris, bensinpris og alt, den blir mer oppmerksom på hvor det er billigst når generelle prisnivåer stiger. Og du må jo rekne med at både boligrenta di og

boligrentene i hvert fall går opp. Og så må du følge og sabla godt med på sparerenter for dere som har penger på bok, og dere som er BSU-kunder, at de også stiger i hvert fall noe. Det viser seg da at bankene kniper inn på den marginen, det vil si at de setter opp på sparerentene mye mindre enn de gjorde med boligrentene, så pass på det også. Og sjekk med for eksempel renteradar eller i hvert fall finansportalen,

i alle fall når det er gått to måneder etter forrige renteendring for sentralbanken, for da har de fleste banker iverksatt renteendringen

for eksisterende kunder, da bør du sjekke at du har en riktig rente. Og vi kommer til å følge dette opp, og vi kommer til å ha podcaster om rente når de nye endringene kommer fra sentralbanken. Det er vel ikke rundt santans det neste rentemøtet skal være, og det er da vi må forvente neste oppgang på 0,25. Mitt sommernatt

Ja, midt sammen. Man sitter ute og spiser sill og ser på rentene stiger, eller kreps, det vet jeg ikke hva de spiser egentlig. Kreftår. Ja, men hva de spiser på er det sånne smørgåstårter og sånne pussige greier. Apropos det, smørgåstårter, det er en fin overgang her til matvarer, for det er kanskje der man vil merke det mest, for der skal prisen opp og ha steget også. Ja, altså...

Nå må du ikke bli helt vedum, altså. Så jeg skal bare si tang og regnsyke på tavlet her? Nei, det var en motsatt vedum. Poeng var vel det at

renteoppgangen, det var den vi skulle se mest på, ja. Og det er både riktig og galt, men matvareprisene vil stikke, altså det er jo, inflasjon er jo, altså matvareprisene er en ganske viktig komponent i inflasjonen, bolig, lys og brensel også, men matvareprisene består jo av, hva er det for noe? Jeg har jo en lista her foran meg med det mål hver

det er i hvert fall drøyt over 100 komponenter i dette, ikke sant? Altså det er alltid fra baguetter rundstykker, vi har såpass detaljerte, til hamburger, pølser og pitabrød, og pizza, peier, ja det er jo en ganske stor brød, selvfølgelig en veldig stor post, og har også en ganske stor vekting i denne indeksen. Men det er også type postei, paté, kjøtt, hermetikk,

og fast torsk. Får nevne noe? Ikke fryst. Jo, fryst også. Ja, fryst også. Skal jeg ha en egen kategori? Fryst, torsk, Andreas, de gikk opp med 3,3 prosent

Men klarer du nå på sparket å hoste opp en meny for de matvareprisen som har falt i pris? Da skal du lage en risotto, tenker jeg. For ris er faktisk et av de produktene som har falt i pris i hvert fall de siste 12 månedene. Oppå det kan du ha en pølsebrød. Det blir veldig kjedelikt. Men du kan nok ha en

Ja, du kan ha hamburgerbrød. For det har falt i 1% i pris. Med noe kjøtthermatikk på toppen. Jeg vet ikke hvorfor det har falt, men det er noe så. Og eventuelt noe frittert eller patinert sjømat der du ikke bør ha frisk laks. For det har jeg steg en del. Og så håpet jeg jo da...

jo, du skal krønnsje en sitrus over dette, for da har det virkelig falt i pris. 22% har sitrus falt. Og til dessert kan du kanskje gå for...

Ikke potet, for det har så falt til pris Men spise sjokolade For det har falt til pris Ja, for det har jo vært mange Det har jeg faktisk lagt merke til Alle disse store platene Med både Nidar og Freia Som selges nå i kjødene Ja

4 for 25. Nei, 4 for 100. Det var veldig billig. Men det som er også i en risotto, du starter gjerne den med litt hvitvin også, og alkohol har jo falt i pris, sammen med tobakk, så du kan egentlig ta deg et glass cognac og en sigar når du skal runde av dette fantastiske risottobåltidet med hamburgerbrød og citrus og hermetisert kjøtt på toppen. Men vær forsiktig med kaffen. Ta nøyde med avvekk.

fordi kaffebønne har økt og forventes økende mye mer. Hvis vi skal gi noen råd til mat må man ha uansett, og du har fått noen eksempler på matvarpriser som ikke har steget til verdi de siste månedene, det er vel å gå så sjelden som mulig i butikken, fortsatt.

nå som er generelle? Ja, det er generelle rådene, men spesielt hvis man nå en gang skal snu litt med arbeidsstillingene før, så går sjelden en gang, og hvis du klarer deg i butikken, eventuelt bestille Voda. De har vist seg å være veldig prisgunstige, vant til med VGs matvarebørs her forleden, og tror jeg da, disiplinere litt handelen din. Og

Ja, så å ha en sjelden planlegg, vi gjør selv bruk av en app som heter Bring. Jeg tror det er en jordlandsk app, men som vi bruker i familien, så kan alle legge inn sine, hvis de er tomt for da, for eksempel en yoghurt eller musli bal, hva vet jeg, eller vaskepulver, så legger du det inn i appen, og så den som er i butikken kan da ta opp appen, det er som en handeliste, og

og bruker den, og så tar du det vekk når du handler. Hvem som helst kan bruke appen, den er på felles, og så den som handler tar det vekk. Det funker som bare det, og gjør sånn type dobbeltkjøp

nesten ikke eksisterende. Så forsøk. Når jeg hørte om denne, så synes jeg egentlig det er så god idé som det faktisk viser seg å være for oss i hvert fall. Bring, heter den. Det har ingenting med det som kommer med posten tre dager etter du er eksklusiv. Vi er helt elendige. Helt elendige på matvare i en hadel. Nå får jeg sikkert pepper fra fruen at jeg sier det, men vi er helt elendige på det. Så der har vi faktisk mye å gå på. Ja.

Boligpriser da, det er jo noe vi nordmenn er veldig opptatt av. Blir den påvirket av inflasjon på noen slags måte? Ja, det gjør den. Men ikke nødvendigvis slik at boligpriserne vil påvirkes negativt. Dette er jo selvfølgelig at du kan ikke se inflasjonen

Men la oss si at vi hadde gjort det. La oss si at kun på inflasjonen isolert. Boligpriserne er jo en... Boligmarkedet er veldig stort styrt av regioner, boligtyper, men også nybolig og gamlebolig. Boligpriserne er jo et snitt av disse delene.

og det er klart at når du setter opp en nytt boligprosjekt nå for eksempel så er kostnaden vesentlig høyere i år enn det var for to eller tre år siden, vesentlig høyere fordi at byggekostnaden altså material, trevirke og så videre har steget enormt i pris øhm

Dette skjedde jo for så vidt også under pandemien, men ikke minst på grunn av krigen i Ukraina. Altså hele Russland, Ukraina, er en stor eksportør av blant annet trevirke. Og det er sånne rare effekter, at for eksempel hørte jeg at...

Det blir dyrere for blant annet transporten av trevirket blir dyrere. I Finland er det sånn at det er jo et stor nettoeksportør av trevirket blant annet til Norge. De som kjører og transporterer lastebiler med tømmer eller trevirket,

for eksempel til Norge eller Skandinavia eller nedover Europa, det er gjerne baltiske sjåfører. Mange av de ble kalt tilbake til Baltikum, i hvert fall i starten, jeg vet ikke hvordan det er nå, men i starten av krigen i Ukraina, fordi Baltikum var så klart svært nervøse for hva som skulle skje, og bygde opp da

og tilbakekalte vernepliktigere som var i utlandet. Det også gjør et utslag i økte priser. Og ikke minst at det har vært en del

under pandemien en del bygningsarbeidere som har ventet permanent tilbake til Polen eller også selvfølgelig Ukraina og så videre og som før det økte priser for de ansatte i den sektoren så nye prosjekter blir dyrere og det kan smitte over på også gamle boligpriserne så du får jo en effekt av

en inflasjonseffekt også på boligpriserne. Så jeg tror ikke nødvendigvis det er slik at man vil ha negativ effekt, i hvert fall isolert sett, av inflasjon på boligpriserne.

Men det kan jo fungere negativt ved at renta stiger, ikke sant? For det er en av de største komponenterne når vi avgjør hva slags bolig vi skal kjøpe. Når renta stiger, som følger med at inflasjon stiger, så blir det dyrere å kjøpe bolig. Og derfor kan det ikke, sant? Det er en effekt som går nedover. Og så har det jo noen grunner til at inflasjon stiger er jo høy lønnsvekst. Høy lønnsvekst er bra for boligpriserne. Så du må jo putte veldig mange...

ingredienser i denne gryta som heter boligmakke, og hvem som er sterkest, er ikke summen av de, er ikke gitt hva som vil virke sterkest. For med en veldig sterk grønt oppgang, så vil det, tror jeg,

selv om vi har god lønnsvekst, definitivt, i hvert fall i det korte bildet, virker jeg negativ på boligpriserne. Og jeg tror ikke de vil stige så mye mer ut året. Men det er ikke positivt på markedet. Skal du kjøpe bolig, tror jeg det er like godt du kan gjøre det nå. Altså sitte med den i en, i hvert fall en femårstid, tror jeg det er like godt du kan gjøre det nå enn å prøve å være smart og vente et år eller to. Mhm.

å gå tilbake til forrige episode av pengerådet hvis du vil høre mer om hva du tror om boligprisveksten fremover og hvilke scenarier du har skissert for det da er det noe mer uro vi må snakke om nå? strøm i dag er det dritbillig strøm klokka to så er det billig strøm jeg hadde egentlig tenkt å sette på den app som jeg kan sette på

Eller det kunne jeg for så vidt gjort. Jeg kan sette på elbil laderne der. Det tenkte jeg akkurat nå, nå. Ja, for nå er klokka to faktisk. Men jeg vet hvem som har tatt bilen på jobb. Men uansett. Så det nytter jeg ikke. Men strømprisene er jo også indrekte stige som følger av uroligheten i verden. Fordi det er jo også som følger av at vi

delvis buntene til det europeiske kraftmarkedet, og oljeprisen og gassprisen stiger som følge av uro i blant annet Ukraina, så får det også konsekvenser for strømpriserne. Det er selvfølgelig vannmangel og så videre og sånn, men i tillegg så er det jo definitivt også en...

Råvareprisene smitter over på strømprisene. Så strømmen, tror man, kommer til å være dyr, også i sommer, heldigvis så bruker vi det litt mindre i hvert fall. Men det kan jo være kanskje smart å dra opp noen gamle beregninger du gjorde, hvis du tenkte tilbake i 2018 at kanskje vi skulle gjøre noe med huset, for å få ned energiforbruket drastisk. Ja.

kanskje de regnstykkene nå lønner seg? Ta fram de gamle planene, ta fram det gamle regnstykket fra 2016, 2017, 2018, 2019, 2020 ikke minst, når prisen var kjempebillig. Fordi det er to komponenter her. Investeringen, som er tung, mot der du tjener. Og nå er det klart at investeringen ikke har blitt nødvendigvis billigere. Men husk, du har fått noe mer støtte av investeringen.

i løpet av 2021 og 2022, så det kan være faktisk at investeringen også kanskje blir litt billigere. Men det vi vet i hvert fall er at inntekten, altså besparelsene, har blitt høyere når strømprisen øker. Så selv sånne typer litt dyrere jobber som borring etter bergvarme, etter isolering, tetting av loft og så videre, kan lønne seg nå som følge av de høye strømprisene.

Og installering av varmepomper har uansett vært et godt prosjekt, tenker jeg, for deg. Det var det 2020 for så vidt også. Men det er en del av de dyre prosjektene som man bør se litt på solceller for eksempel på taket, om det nå lønner seg. Det gjør det i hvert fall mye mer enn det gjorde for to år siden.

Bra, og bergvarme er et konsept jeg ikke skjønner i det hele tatt. Så er det hvorfor det gjør varme, men det har jeg prøvd å lese meg opp på. Jeg skjønner ikke et kvekk over hvorfor det skal lønne seg å bore 100 meter ned. Nei, glem det. Jeg skjønner ingenting av varmepompeller, det kan jeg love deg. Kall luft når du trekker inn skal plutselig bli varm. Nei, det er

Det er helt science fiction for meg, akkurat det greiene der. Så det er bra at vi har flere som synes at det her er helt science fiction. Jeg kan ikke noe min i det. Jeg kan ikke skjønne greiene i det. Bare 200 meter ned, så skal du få finne meg. Bare 2000 kilometer ned, så skjønner jeg at der er det varmt. Men bare rett ned. Nei, jeg skjønner ikke. Ok, det var uro spesial. Har noe positivt å runde av som folk kan... Det er snart sommer, og...

7. mai og... Ja, altså jeg tenkte bare på det litt sånn opportunistisk da, hvis du er i det, hvis vi begynte med krypto, vi slutter av litt med krypto også. For mitt, min lille spårdom da, her nå, er jo at jeg tror at kryptomarkedet kommer til å bli, som en så fint sier, konsolidert. Det vil egentlig si at tusenvis av kryptoer vil bli verdiløse.

Og så vil det om noen år stå igjen noen få, men kraftfulle kryptovalutter. Jeg tror ikke at de vil bli... Jeg tror ikke for eksempel som noen har stipulert at bitcoin kommer til å bli verdiløs. Så jeg tenker at hvis du er opportunistisk nå, ser en litt markedet,

Bitcoin var ikke mange år siden det var i 100 000 dollar, så det er fortsatt mulig å falle fryktelig langt. Men jeg er helt oppvist om fem års tid, og jeg skal ikke liksom ha sånn tåpelivetemål om at jeg skal gå barfødt til jæren hvis Bitcoin er mer verdt enn det er i dag, for det tror jeg ikke jeg kan si. Men du står på Egertorget og roper ut at Bitcoin er det beste som finnes. Ja, jeg kan i hvert fall gå barfødt til jæren hvis Bitcoin

ikke eksisterer om si fem år. Altså at det er tilnærmelsesvis verdiløst. Jeg tror at det har en god verdi, for jeg tror bitcoin vil være en av vinnerne av veldig få kryptovalyter.

Men all krypto skal ikke i krypten, som en vis mann sa. Absolutt ikke. Det vil si meg selv. Men da setter vi strekk. Det gjør vi. Alle håper alle har hatt en fin 70. mai når dere er der. Jeg er spent på om bunnvannet passer, men det gjør nok helt sikkert.

Har du noen tilbakemeldinger på denne podcasten, send det til oss til tipset dinepenger.no eller en melding via Facebook eller Instagram. Der heter vi jo Dine Penger begge stedene. Og på Facebook, der finner du også vår egen gruppe som heter Pengerådet, hvor du kan melde deg inn og ta urodiskusjonen videre.

Det er selveste The Podfather, Don Magne Antonsen, som har vært produsent for denne sendingen. Jeg heter Andreas Fredriksen, og så er vi tilbake neste onsdag med en ny stor og deilig sending. Husk at vi også har spørsmål og svar på podcastene våre. De hører du på Podmy, så last ned den appen og hør på podcastene der. De kommer på mandag, tirsdag, torsdag og fredag. Det var nok. Ha det bra.

Vi snakkes.

Nämnd i episoden

Oslo Børs

Oslo Børs er nevnt flere ganger som et eksempel på en børs som har klart seg bedre enn andre under den nåværende økonomiske uroen.

S&P 500

S&P 500-indeksen er nevnt som et eksempel på en indeks som har falt i verdi, noe som indikerer den generelle negative trenden i aksjemarkedet.

Nasdaq

Nasdaq er nevnt som et eksempel på en teknologi-tung indeks som har falt i verdi på grunn av inflasjon og økte renter.

Frankfurtbørsen

Frankfurtbørsen er nevnt som et eksempel på en europeisk børs som har falt i verdi.

Londonbørsen

Londonbørsen er nevnt som et eksempel på en europeisk børs som har falt i verdi.

Equinor

Equinor er nevnt som et selskap som gjør det bra i den nåværende økonomiske situasjonen, spesielt på grunn av økte oljepriser.

Yara

Yara er nevnt som et selskap som gjør det bra i den nåværende økonomiske situasjonen, spesielt på grunn av økte råvarepriser.

DNB

DNB er nevnt som et selskap som gjør det bra i den nåværende økonomiske situasjonen, spesielt på grunn av økte renter.

Orkla

Orkla er nevnt som et selskap som gjør det bra i den nåværende økonomiske situasjonen, spesielt på grunn av økte råvarepriser.

Inflasjon

Inflasjon er et sentralt tema i podkasten, og det diskuteres hvordan inflasjon påvirker ulike sektorer og investeringene.

Fed

Fed, den amerikanske sentralbanken, er nevnt i forbindelse med rentehevingene som er satt i gang for å dempe inflasjonen.

Kvantitative lettelser

Kvantitative lettelser, en pengepolitikk som brukes av sentralbanker, er nevnt som en årsak til den nåværende inflasjonen.

Krig i Ukraina

Krigen i Ukraina er nevnt som en faktor som bidrar til den nåværende inflasjonen.

Kryptovaluta

Kryptovaluta er et tema i podkasten, og det diskuteres hvordan inflasjon påvirker kryptomarkedet, og om krypto er en god hedge mot inflasjon.

Bitcoin

Bitcoin er nevnt som et eksempel på en kryptovaluta som har falt i verdi de siste månedene.

BlackRock

BlackRock er nevnt som et eksempel på en investeringsforvalter som har et fond som har falt i verdi.

Teknologiaksjer

Teknologiaksjer er nevnt som en type aksje som har falt i verdi de siste månedene, spesielt på grunn av økte renter.

Boligpriser

Boligpriser er et tema i podkasten, og det diskuteres hvordan inflasjon og økte renter kan påvirke boligprisene.

Strøm

Strøm er et tema i podkasten, og det diskuteres hvordan inflasjon og uroligheten i verden kan påvirke strømprisene.

Bergvarme

Bergvarme er nevnt som en måte å redusere energiforbruket og dermed strømkostnadene.

Solceller

Solceller er nevnt som en måte å redusere energiforbruket og dermed strømkostnadene.

Podme

Podme er appen der podcasten Dine Penger - Pengerådet er tilgjengelig.

Bring

Bring er en app som kan brukes til å lage handlelister og unngå dobbeltkjøp.

Dine Penger

Dine Penger er en økonomisk rådgiver og er vert for podcasten.

Facebook

Dine Penger har en Facebook-side der lytterne kan komme i kontakt med dem og delta i diskusjoner.

Instagram

Dine Penger har en Instagram-side der lytterne kan komme i kontakt med dem og delta i diskusjoner.

Pengerådet

Pengerådet er en gruppe på Facebook der lytterne kan delta i diskusjoner.

Don Magne Antonsen

Don Magne Antonsen er produsent for podcasten.

Deltagare

Guest

Hallgeir Kvadsheim

Host

Andreas W. Fredriksen

Lignende

8/28/2023

Pengesnakk

177: 26 ting du kan gjøre når rentene øker

Styringsrenta fortsetter å øke, og det merker vi som har boliglån godt.Her kommer forslag til hva du kan gjøre, og litt trøst i punkt 19.Link til blogginnlegget:https://www.pengesnakk.no/blog/26-ting-du-kan-gjore-nar-rentene-okerLink til facebookgruppe: https://www.facebook.com/groups/pengesnakkerneAnnonsør/Rabattkode HelloFresh: FRESHPENGEBli med på kurs i uke 39: https://www.pengesnakk.no/pengerforlivetSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

5/1/2022

Wolfgang Wee Uncut

Jan Ludvig Andreassen | Fornebubanen, Boligdebatten, Rentehevinger, Inflasjon, Krypto, Bitcoin

Wolfgang Wee Ungut #259: Jan Ludvig Andreassen er sjeføkonom i Eika Gruppen med hovedansvar for overvåking av makroøkonomi i inn- og utland. #wolfgangweeuncut ► WWU KLIPPKANAL https://www.you...

Se mer

6/8/2022

Dine Penger - Pengerådet

#297 Hallgeirs tips når inflasjonen stiger

Hva gjør du hvis inflasjonen biter seg fast på alvor, og hvordan vil den påvirke privatøkonomien din? Hallgeir Kvadsheim snakker om inflasjonens klamme hånd på lommeboka. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i Podme-appen, og hver onsdag i alle podkast-apper.

Se mer

12/21/2022

Dine Penger - Pengerådet

#319 Dette må du vite om bolig, rente og aksjer i 2023

Hva skjer med boligprisene, renta og aksjemarkedet i 2023? Hallgeir Kvadsheim har invitert Sara Midtgaard, seniorøkonom i Handelsbanken, og Christian Frengstad Bjerknes, investeringsspesialist i Söderberg & Partners Wealth Management, for å diskutere hva vi kan forvente av 2023. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver onsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

3/2/2023

Dine Penger - Pengerådet

#328 Hva er det som skjer i markedene nå?

Skyhøy inflasjon, stigende renter, en kronekurs i fritt fall og et aksjemarked som suser videre oppover, hva er det som skjer? Og har du oppdaget fondet med høy avkastning, lav risiko og stor skatterabatt? Jo, det skal vi snakke om i dag. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

1/26/2022

Dine Penger - Pengerådet

#278 Urolig på børsen: Dette bør du gjøre med pengene dine nå

Starten på 2022 har ikke vært en fest på verdens børser. Milliarder av kroner i børsverdier har forduftet, og mange er engstelig for sparepengene sine. Hallgeir Kvadsheim gir deg råd om hva du bør gjøre med dine aksjer og fond nå. Finnes det en trygg havn i disse tider? Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Se mer

6/15/2022

Dine Penger - Pengerådet

#298 Hallgeirs tips når børsen går ned og prisene går opp

Børsene er ned, men er bunnen snart nådd og bør jeg kjøpe aksjefond nå? Bør staten gi drivstoffstøtte? Hva er trygge investeringer i dag? Bør jeg ta meg ekstrajobb eller leie ut bilen? Hallgeir Kvadsheim svarer på spørsmål fra leserne av Dine Penger. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i Podme-appen, og hver onsdag i alle podkast-apper.

Se mer

5/25/2022

Shifter

Firi: Fra 0 til 140.000 kunder på fire år

Krypto har eksplodert de siste årene, og en av aktørene som har surfet på bølgen, er markedsplassen Firi, tidligere kalt MiraiEX. På de siste fire årene har de gått fra 0 til 140.000 brukere. Ukens gjest er Thuc Hoang, medgründer og daglig leder.Tema:Historien bakHvordan jobbe med drivere og vekstFra gründer til lederLærdommer fra hypervekstKultur+ mye merProgramleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laddar