Hjertelig velkommen til årets andre hovedsending av Pengerådet, og vi har vel allerede kommet inn i uke 2 i 2021, men uke 1 hvis det skal legges visionære, hva skal jeg si, øh...
Hvis det skal være like begynnelseritt hver uke fremover som uke 1 har vært, så tror jeg dette blir et langt år, Hager. Det føles jo nesten ut som et bitte litt år vi har vært igjennom allerede med både kuppforsøket og det ene med det andre her og der. Absolutt, altså. Det har skjedd mye. Det skjer mye både i politikken
i USA, i Norge. Det skjer mye med økonomien også. Rentepognoser og Oslo-bøer som går over tusen grenser, og i det hele tatt. Ja, det har vært en begivenhetsriksstart på året, kan man si. Men det er veldig mange begynner et nytt år med da, hvis vi ser bortifra i et normalt år.
Så er januar måneden hvor man skal hope seg oppe på treningssentrene eller andre steder og sette i gang det nye jeiet og få et nytt år med blanke ark og fargestifter. Alt sammen til. En av de gode nyttårsforskjellene, jeg tror stadig flere, hvis det går an å si noe sånt nå, har det er at de skal få bedre svung på økonomien.
Og vi tenkte, hva er vel bedre enn å vise den neste halvtimen til å snakke om de gode, gode pengerådene du må ta med deg inn i nyåret for å lykkes med å fylle opp kontoen din. Som vi kan lese blant annet, jeg husker ikke navnet på alle disse sparebloggerne som kommer med, men det er flere av dem har ved nytt
har funnet, dette er et fint tidspunkt å snu om på økonomien. Man står da kanskje med tom konto etter jul, jula gikk på kredit, det er minus, men likevel, vi må kaste oss rundt, vi må snu om på oss og få orden på økonomien, og det skal vi hjelpe til med i dag, ikke sant, Algeir? Ja, vi skal prøve det, gjøre det litt sånn økonomisk slankere, kanskje, i starten av 2021. Det er i hvert fall tidene for de økonomiske nyttelsene
DOS-forsettene, og vi har samlet sammen en tretten stykk, et uheldig tall, men like fullt, forhåpentligvis for deg, et heldig tall som skal hjelpe deg til å gjøre økonomien litt bedre i 2021.
Vi kjører bare rett på med nummer en, for det fikk jeg melding om her i inboxen min for ikke så lenge siden, faktisk, om at et eller annet hadde skjedd med et eller annet med skattekortet mitt. Det noterte jeg meg, og så er jeg som sløv som jeg er, så gjorde jeg ikke noe mer med det. Men da får jeg vel ris på lanken av deg med en eneste gang. Dette burde jeg jo sjekke opp, burde jeg ikke det? Altså, dette med skattekort
Nå ble det jo i desember sendt ut nye skattekort, eller korrigere meg selv, det blir jo ikke lenger nok sendt ut skattekort, men du får melding om at det ligger tilgjengelig i Altinn. Og så er det arbeidsgivere som kan hente ut skattekortet virtuelt. Så du får det vel, jeg tror ikke det er noen som får det i posten lenger.
Men skattekortet bestemmer jo hvor mye du skal trekke av si skatt for året. Enten har du prosenttrekk eller så har du såkalt tabeltrekk. Og det som er fint med det siste, som de fleste har, altså tabeltrekk,
det er jo at hvis du tjener noe mer eller noe mindre enn du gjorde i fjor, så er det ikke slik at du blir trukket for mye eller for lite i skatt, fordi at dette såkalt etabeltrekket der tar hensyn til denne endringen i inntekt. Men det du da må passe på er jo at innholdet
kapitalinntekter og eventuelt fradrag at ikke det endrer seg. Hvis det har endret seg mye fra 2020 til 2021, så kan det være lurt å endre skattekortet ditt. Hvis du for eksempel mister et fradrag
et stort foredrag i 2021, ja, så er det jo slik at da blir du egentlig trukket litt for lite skatt per måned. Fordi du hadde jo, og da går kanskje skattemyndigheten ut fra at du fortsatt har det foredraget, så skattetrekket er litt for lavt, rett og slett, for du har hatt et stort foredrag.
Slik er det jo blant annet med rentefradraget. Det er derfor jeg tar det frem som punkt nummer en. Sjekk skattekortet med andre ord.
Hvis du har boliglån, eller hvis du har en andre type lån også, men det er nok mest for boliglånet, så fikk du ut over 2020 mye lavere rentekostnad enn du hadde året før. Men skattekortet er tatt med utgangspunkt i slik måte.
at rentekostnadene var for drøyt et år siden, altså i 2019. Så de baserer seg på litt gamle opplysninger når det gjelder akkurat rentene og gjelder de. Så når du da betaler mye mindre i rente i 2021 enn det du gjorde i 2019, så kan det være smart å også endre deg i skattekortet ditt
slik at skattetrekket går noe opp. Fordi at når rentekostnaden synker, så synker også rentefradraget, og du må betale noe mer i skatt, alt annet like.
Og da bør du kanskje gjøre noe med selve trekket. Det er ganske enkelt å gjøre dette. Du går inn på skatteetaten, du kan google det, du kan skrive endre skattekort, og så kommer du nesten rett inn på riktig lenke i skatteetaten. Og via Altinn da, så kan du med bruk av BankID-
legge inn det riktige tallet for rentekostnaden. For da står det gjerne det som skatteetaten tror du skal betale i rentekostnad i 2021, som gjerne er basert altså på 2019-tall. Og så kan du da endre det, og så blir jo dette automatisk nesten. Det tar kanskje en dag, men så får du et
beskjed om at skattekortet ditt er endret. Ok, bare sånn, det er ikke misforstås, det er ingenting galt med å la trekket gå som det gjør. Det er noe som skjer da, at du kanskje får noe høyere restskatt i juni da, 2022, altså ved neste skatteoppgjør.
Som mange ofte påpeker til meg da, når jeg skriver den slags på Twitter og annet, dette gjør jo meg ingenting, sier de. Fordi at om jeg betaler litt for lite skatt i løpet av for eksempel 2021,
Det betyr ingenting faktisk. Er det bare positivt for meg, tenker de. Fordi da får jeg en slags rentefritt lån fra staten. Og hvis du bare får betalt inn det innen mai 2022, så det ikke pålegges rente på dette, så er vi der riktig. Da får du et rentefritt lån av staten. Men mange synes jo det er ubehagelig å få en restskatt som de ikke hadde gjort regning med. Og for de så kan det være...
lurt å endre trekket hos Altinn. Så det er bare et vennlig råd til meg og nudge fra meg om å passe på at du ikke blir overrasket i hvert fall i neste skatteoppgjør, altså skatteoppgjør for 2022 som jo er
er da skatten for sluttoppgjerd, kan du si, for inntektsåret 2021. Hvis du skal ha det litt mer nøyaktig, så går du inn og endrer skattekortet ditt. Det samme, og kanskje enda viktigere, er jo at hvis du har tatt opp boliglån, og tatt opp mye lån i 2020, som mange har gjort fordi de har kjøpt kanskje leilighet for første gang, eller de har gått fra leilighet til hus og tatt opp mye mer lån, så kan det også være verdt å endre
den posten i skattekortet ditt. For da er det kanskje slik at du blir trukket alt for mye i skatt, fordi at du har jo da krav på et stort rentefardrag. Igjen, ingenting er ulovlikt ved å la det gå som det gjør, men du får da enten smellen eller tilgobeløpende til våren da, 2022. Så punkt nummer en altså, hvis du ønsker, sjekk gjerne skattekortet ditt. Bare en liten digresjon, er det sånn at skattekortet
Skattekortet er egentlig innstilt på at du skal få bitt litt igjen på skatten. Er det det som er egentlig det målet med skattekortet ditt? Ja, default kan du kalle det. Det er jo, utgangspunktet er jo at de trekker deg litt for mye enn de skal, fordi de regner med, og det kan være riktig å gjøre, at det er bedre at du får bitt litt igjen på skatten, eller at du får litt en redd skatt. Så trekker alltid litt høyere enn det egentlig skal være. Utgangspunktet i hvert fall.
Punkt to, få oversikt, og da er det vel å ta denne berømte foten i bakken. Hvor gærent er det? Hvor gærent er det, hvor godt er det, ikke sant? En ting er de som hjelper, for eksempel lyksesfølgen, som er nødt til å få oversikt, men alle trenger jo det. Bare Jørgen Fassestein har et boliglån, et bilån, og nå står han på fonden, så ...
Ønsker du kanskje å se hvordan var 2020 og hvordan vil 2021 bli? Hvor mye ønsker jeg å spare? Og hva ønsker jeg at lånet skal ligge på ved neste årsskiftet? Det du gjør da for å få den oversikten,
i hvert fall før du har fått skattemeldinger, for dette står jo gjerne i skattemeldinger som vi får ute i Mars, kanskje, det er det at du logger deg først inn på gjeldsregistret.com eller norskgjeld.no som er to...
Det er to ulike leverandører av gjeldsopplysninger. Det gjør du ved hjelp av BankID. Da får du full oversikt over hele din usikre gjeld. Det vil si forbrukslån, kreditkort, men ikke såkalt pantesikre lån som for eksempel boliglån,
eller bilån, det finner du i så fall i skattemeldingen din. Eller, hvis du skal ha status quo per 31.12. før skattemeldingen kommer, så kan du jo logge deg inn i nettbanken og se hva som sto akkurat ved årsskiftet der. Studielånet er jo det samme, der ser du heller kjøvesikten på gjeldsregistret. Du må logge deg inn på lånekasten.no for å se hvor mye det var akkurat ved årsskiftet.
Når det gjelder privat gjeld, eventuelle restskattekrav, altså skattekrav som du fortsatt sliter med, eller vanlige inkassokrav, så fremkommer heller ikke de i gjeldsregister, og vil normalt heller ikke stå i skattemeldinger. Så det må du jo også føre opp. Så har du jo da en sånn da, øversikt over hva du har i lån, og så kan du få ditt også en øversikt over hva du har i eiendeler,
Dette igjen da, fremkommer i skattemeldingen i mars, men du kan jo da også logge deg inn hos banken din eller fondsforvalteren din og se hva det sto på i 31.12.
Og da ser du jo, ok, slik var status quo i 31.8.2020, og så kan du se litt bak da for eksempel, hvordan var det i inngangen til 2020, hvordan har det gått, og ikke minst, hva ønsker jeg at lån, og hva ønsker jeg at min på en måte nettoformue skal ligge på ved neste årsskiftet. Så det er jo det
En mulighet da å skaffe oversikt. Litt mer tungvind, man tror, hvis du gjør det nå, ønsker å gjøre det nå. Litt lettere hvis du venter til skattemeldingen kommer i mars. Men det er fullt mulig, som sagt, å gjøre
Det å logge deg inn på bank, fondsforvalter og lånekassen. Når du skal sette deg en mål, bør du da prioritere de store, tunge kravene med høy gjeld? Eller hvordan bør du innrette deg da når du sier at du bør sette deg et mål for hvor du skal hen? Hvis du har mange ulike gjeldsposter,
som noen har, så viser forskning at det ofte kan være lurt å begynne i den minste enden, altså betale ned de minste kravene, den minste saldoen på de minste kortene, hvis du har flere kreditkort, og så jobber de oppe ved «the power of small wins», det kalles, de små seirene.
At du blir kvitt etter et kort er viktig. Etter et krav at det blir feidvekk kan være viktig for å motivere til videre lavere gjeldsgrad i løpet av 2021. Og du kan jo eventuelt også tenke sånn tilsvarende hvis du har en vanlig økonomi, kanskje et bilån og et boliglån, at det kan være lurt.
Uansett er det lurt å begynne på det som er minst, det er bilånet, for der har du både høy rente og kanskje mindre saldo. Vi har jo også hatt egne podcaster om nettopp denne problematikken her også, tematikken om mål og nedbetaling i el, så bare bladre tilbake. Jeg kommer ikke i farta på hvilken episode det var, men så bare skrolle litt tilbake. Der du lastner din e-post, eller lastner din podcast,
så vil du finne det der i forklaringen til episoden. Vi skal holde oss litt i denne oversiktsbolken nå, men dette er jo litt mer det du drar kortene dine på, det klassiske forbruket. Der må du nemlig også klare å ta en liten fot i bakken og få oversikt. Ja, hvis du har et mål, så setter jeg det
Sett deg målet konkret. Hvis du har en mål om å for eksempel ha den og den lånesalderen ved årsskiftet, så sett det opp. Skriv det opp for deg selv også. Hvis det er et sparemål du har, sett av en konto. Kall gjerne den kontoen for det sparemålet ditt. Enten det måtte være en ny oppvarsmaskin eller...
Eller, ja, bryll opp 2023, ikke sant? Altså sett det opp. Men for nå er det målet, ikke sant? Det er ikke nok bare å sette av målet, du må også, veien ditt går gjennom et godt budsjett, rett og slett, og det høres kjedelig ut. Jeg ser mange på Facebook andre plasser sette opp Excel-skjema og sånt, og erverde de for det. Men begynn gjerne i alle fall med
og se hva du kan få gjennom din egen nettbank. For mange nettbanker har en egen funksjon, en egen fane som heter Min økonomi eller Mitt budsjett. Klikk deg inn på den, så ser du hvor pengene har gått i løpet av 2020, eller sist måned. Og du ser hvordan det er fordelt på klær, mat, transport og så videre, for nettbanken klarer å snuse seg frem til hvor du har brukt pengene og kategorisere dette i ulike grupper.
så kan du bruke det og måle det mot budsjettkalkulatoren på sifo.no. På den måten får du opp et slags
Jeg vil ikke kalle det normal budsjett, men et normbudsjett. Statens norm for ditt forbruk. Litt gjerrig budsjett, men du kan i hvert fall bruke det. Sett inn familiens størrelse, så mange unger har du, så mange piler har du. Og så får du opp statens forslag til hvordan du bør bruke pengene for å få et ganske gjerrig forbruk. Mål deg opp mot ditt forbruk og se hvor skoen trykker. Ja.
Ja, bruk kreftene kanskje på de posterne og ikke på de som... Det ligger ganske nært opp mot det som staten, tenker du, skal klare deg med. Det er brutalt, altså, min økonomifunksjon. Det må jeg innrømme. Vi skal til et punkt helt til slutt der, hvor jeg har mye å gå på, nemlig småhandling. Men det skal vi snakke om litt senere. Vi skal...
Ja, hvis noen skulle be meg om mitt beste sparetipp, så er det faktisk det du kommer til nå, nemlig tvungen sparing, rett og slett. At du lurer deg selv til å spare, det er fint. Det er punkt fire, altså for at budsjettet er viktig, sparemål er viktig, men også at du faktisk skal klare å sette deg de pengene, så må du lure deg selv litt, mener jeg. Ja.
Veldig mange bruker bare det som er tilgjengelig på brukskontoen tenk hver tid, og da er det om å gjøre å kanskje først betale deg selv, så det heter, før du betaler Rema eller Zalando eller Fedura eller hvem det skal være. Sett av et trekk i nettbanken på noen hundrelapper eller tusenlapper hvis du har god råd, samme dag som du får lønna. Ta det punktet nå. Hva er det som er viktig?
Dette kan du automatisere, du kan selv sette dette inn og automatisere dette til en konto, gjerne en konto som du ikke ser hver dag. Så går det penger fra brukskontoen din automatisk, for eksempel en tusenlapp, samme dag som du får lønninger, til den sparekontoen. Og det er ikke noe du kan gjøre noe med, så er det bare nødt til å på en måte
innordne deg etter det som er igjen på brukskontoen din, slik at forbruket er det du da eventuelt ser. Så kan du gjerne ha en regningskonto, det er en helt annen diskusjon, altså hvor mye kontoer du har, hvordan du skal ordne dette, men sørg i hvert fall for at det strekket går hver måned til en separat sparkonto. Da får du både også, du får selvfølgelig beskrivelse
på de pengene på det sparemålet du ønsker, men du kan også, hvis det er bufferkonto som er målet ditt, så får du ganske enkelt også fulgt opp den da. Så får du fred og ro i sjela, og det må man ikke, skal man ikke undergrave det. Nei. Det å vite at man har visst da
Et eller annet ryker på bilen, et eller annet dyrt ryker i huset. En ting du før kanskje, vi tar det på kreditkortet, eller vi må ta det på kreditkortet, så tar vi det litt på sikt. Det kan du bare nå betale rett ut, ferdig med det, og så bygger vi bufferen igjen. Uansett, du gir deg litt bedre nattusøvn, og bare vite at du har noe å gnage på, skulle det nå skjære seg. Og det gjør det jo, det vet vi jo. Ting går i stykker, så enkelt og greit er det.
Nå snakker vi om sparing da. En ting som er kanskje enda morsommere er å tjene litt mer penger også, punkt fem, nemlig det du kan dra inn skattefrihet hvert år. Ja, for det synes jeg ofte er litt undervurdert. Den snakker veldig mye om den her evindelige kafelatten som en kanskje skal unngå for å ikke bruke så mye penger, men kan du også, og det er viktig det, men kan du også se litt på om du kan få inn mer penger. Da tenker jeg på både kanskje salg, altså
ta en runde i boten, ta en runde på loftet, se hva du kan få solgt på Finn. Men også kan du tjene noe skattefritt. Fordi at når du har
tjent mer enn 60 000 kroner. Den frikortgrensen blir økt frem til 2021, så hei til alle studenter og skoleelever, nå kan de tjene enda litt mer skattefritt. Men når det er pikk av 60 000, så er det jo ganske mye skatteavgift på det du tjener. Men uansett, så kan du faktisk ta småjobber inntil 6 000 kroner per jobb, så lenge det er oppdrag for privat hjem og hytte, og det ikke er innenfor den næringen du vanligvis bedriver.
Så da kan du tjene 6000 kroner fra i hvert fall en god håndfull, og kanskje to, til med håndfull oppdragsgivere, skattefritt. Og det er gode penger. Og så, som punkt 6, er
Prøv å gjøre så mye i din økonomi automatisk som mulig. Vi er inne på dette med sparing, men alle regninger også. Prøv å legge de på e-fakturer. Prøv å legge de på avtaleskiro, slik at det går automatisk. Det som er fint er at du også får opp et godt forfallsregister i din nettbank, så du vet mye bedre hva som skal betales den neste måneden. Jeg foretrekker nok ...
å ha kombinasjon av e-fakturer og avtaleskiro, for jeg blir litt gæren rett og slett av avtaleskiroer. I den forstand at hvis jeg går inn i nettbanken, så klarer ikke jeg å få opp selve grunnlaget for den forbasket regningen. Det klarer jeg hvis jeg har det på e-fakturer. Ulep med e-fakturer igjen, er jo at du må godkjenne hver enkelt fakturer. Ok, det er ikke mye jobb, men hvis du har den kombinasjonen,
så sørger du for at du både her i grunnlaget, du kan klikke fakturaen opp enkelt i din egen nettbank, samtidig som det legges automatisk på forfall. Så det er i hvert fall noe jeg kan anbefale. Kombinasjonen er faktura og avtale i kiro, hvis du kan.
Og hvis jeg skal være den som kommer med ting og forslag som gjør at du får fred og ro i sjelen, så er det en ting som absolutt ikke gir meg fred og ro i sjelen, er at nå har jeg oppdaget det ganske nylig, at når jeg får fakturer fra noen, så sier de pling, pling, pling, i VIP.
så sier det pling, pling, pling i diggepost, og så sier det pling, pling, pling i inboxen min, og så sier det pling, pling, pling i nettbanken. Når du får beskjed om at du har fått fire beskjed om at du har fått en regning på x antall tusen som skal betales inn så lenge, så har du fått det med deg. Jeg vet ikke hvordan du får det bort, det er sikkert fullt mulig å få det ut av livet sitt og få enda mer sjelfred, men det viktigste er at du får betalt regningen. Det er sant, det er et godt poeng.
Punkt 7, oi oi oi, det store, det vi slutter 2020 med egentlig, å snakke om er veldig mye om egentlig, og skrive mye om, nemlig det BSU, skal man fortsatt spare i BSU, eller Halger? Ja, alle som er unge under 34 bør prioritere BSU, BSU er ikke død,
Det er bare en litt dårlig ordning for de som har kjøpt bolig. Fordi da får de ikke lenger fortsette å spare i BSU med skatteforedrag. De kan gjerne spare i BSU. Det er god rente der, men du får ikke skatteforedraget. Men for alle andre,
De får skattefordrag, altså så frem til du er under 34 år, og du har skattepliktig inntekt som er over 60 000, så får du skattefordrag. Og uansett, som sagt, selv om du har kjøpt bolig, selv om du altså ikke får fradraget lenger, så er BSU-ordningen gull i den forstand at du får 2,5-3% rente, og det er bra hvis du skal via i boligmarkedet kanskje kjøpe noe nytt.
Om ikke så lenge bør du prioritere den kontoren, enten BSU og eller BSU 2.0. Så fortsett med BSU-sparing. Har det skjedd noen endringer på det å leie ut ting? Jeg ser du skriver at man skal leie ut
for hare møkker, er det et uttrykk, kan man si det? Punkt åtte, lei ut. Ting du ikke har, unnskyld, ting du ikke bruker så ofte, det kan være bil, det kan være båten, det kan være hytta, lei det ut når du ikke bruker det. Det er både god miljøpolitikk og det er god økonomisk politikk, og det gir inntekter og er gunstig skattemessig. For et par år siden så fikk man den såkalte BNB-skatten, som gjorde det kanskje litt mindre gunstig å lei ut
et rom i leiligheten din hvis du baserer deg på korttidsutleie, men det er like fullt lavere beskattet enn arbeidsinntekt. Den type inntekter beskattes vanligvis med 22%, altså utleie, mens du kanskje betaler opp mot 40-50% på arbeidsinntekt. Uansett, første kronene er skattefrie. De første 10 000 av hytteleien er skattefrie,
Og utover dette så beskattes bare 85% av inntektene dine.
85 prosent altså. Og de beskattes da med 22 prosent, så alltid er dette skattemessig gunstig. Det samme hvis du leier ut med Airbnb, altså leier ut et rom av og til, eller leiligheten din, hvis dette er korttidsutleie, altså du leier ut mindre enn 30 dager i året, så gjelder de samme reglene som for hytta, altså første 10 000 skatterfritt,
Og deretter 22 prosent, altså på dette øveskuddet. Så det er gunstig å leie ut Håvind-pengene på det som bare står der. Og en ting som jeg har benyttet meg siste tiden også, det er å leie spesielle maskiner hvis du trenger det. Jeg vet at det er flere aktører her, men jeg heter en som heter Hygglo, og nå skal jeg skynde meg til å si at det også er, så vidt jeg vet, et chipsted-eid-selskap, og det er også dine penger, så da vet dere det. Men der leide jeg en teppekjøp.
Det var smart, tenkte jeg. Og det var jo kjempesmart. Det kostet ikke mye penger, og det gikk veldig smut, og det var veldig greit. Og banket og alt var toppers. Og de har så masse verktøy og ting og tang du kan bare drømme om, som du kan leie ut via der. Jeg vet også at det finnes andre aktører også som lærer turutstyr. Og da satt jeg mens du snakket og bare hete vandre, hete varde, hete noe i den duren. Det heter noe i den duren der i hvert fall. Vi har skrevet om det på dine penger.
om hvordan du kan leie turutstyr, skiutstyr og den type ting også. Så hvis du har mye som står i boden din, er det en kajakk, kanskje ikke akkurat tidspunktet for kajakk og kanesnott nå, men særlig på litt mer sånn sommerlige delene av året, så er det gode penger på å leie ut det til folk som vil ta seg en tur ut i marka, for eksempel. Mhm.
Noe jeg, som vi har snakket om i tidligere podcaster, har vært totalt uinteressert i dette punktet her, nemlig dette med strøm, for jeg har bodd i en leilighet i hvert av de siste 10-15 årene mine,
Og der har strøm vært en del av det store fellessluket, felleskostnadssluket, så det har jeg ikke tenkt så fryktelig mye på. Men nå skal jeg flytte inn et hus, så nå har jeg blitt fryktelig interessert i hvordan man skal spare strømhalger. Så har du noen gode råd til meg på hvordan jeg kan få den strømregningen? Mange er interessert i det, fordi det er jo ikke kaldt i det meste av Sør-Norge.
Og når en tenker på dette med sparstrøm, så tenker man ofte på sparepære, sparedusj, og det er veldig bra. Men husk, det er oppvarming som utgjer vanligvis over 50 prosent av strømkostnadene i en normal bolig. Så tenk litt på
mer på hvordan du varmer opp boligen og vurderer også nå å se på energiøkonomisk effektiv oppvarmingsmetoder
For eksempel varmepumpe. Dette har jo Dine Penger skrevet artikler om tidligere. De har gått gjennom hvilke type varmekilder som er mest økonomisk effektive, og der kommer vel varmepumpe på plass nummer én.
Det koster gjerne fra 15-25 000 kroner med en pumpe, inkludert montering, altså da snakker vi om luft til luft, men det kan da kutte behov for energi til oppvarming med 60-70%, og nå må jeg skyte deg inn fort at det er ikke sikkert at du merker det så godt på strømregningen som det er, fordi vi har noen tendens, undertegnet også, til å kanskje tillate oss å ha litt varmere klima når en får en sånn varme pumpe, fordi, ok,
Blir det ikke billigere strøm da? Unnskyld, blir ikke oppvarmingskostnaden redusert når man tar en varmepumpe? I alt er det ikke sikkert at den ryker så mye ned, men du får jo tross alt et varmere hus. Og det som også er litt viktig her, Andreas, Enova, de gir jo tilskudd til en del
enig tiltak av det store slaget. For eksempel luft-til-vann-varmepumpe. Dessverre ikke lenger luft-til-luft-varmepumpe, men luft-til-vann-varmepumpe, sånn som du legger ned i gulvet og sånt. Bergvarme, så vi har også. Solfangere. Type 5-15 000 for disse tiltakene. Og det som er litt nice, det er jo at de har utvidet fristen til 1. juli med å få den type tilskudd. Og
I fjor var det nemlig snakk om at den fristen skulle gå ut ved årsskiftet, men på grunn av koronaen så har de faktisk utvia muligheten til å søke og få den type tilskudd frem til 1. juli. Så vurder nå folkens behovet for solfangere, for ulike typer varmepumper, bergvarmer og så videre i denne vinteren.
drømmefangere, trenger man det også? eller er det alle musklofangere? det kan du kanskje få sjaman du rekke til å gi et tilskudd på men ikke Nova, dessverre nei punkt 10 bruk nettet, det gjør man jo alle, men hva skal man bruke nettet til? det er bare sånn generelt, vær prisbevisst og det er det fine tjeneste som prisjakt.no, da kan vi sikkert andre gjerne si ja, da opps opp, det er Eida Skipsedd det er det, så det kan jeg også si selv om ikke jeg er ansatt av Skipsedd
eller prisguiden.no det finnes flere av prissamlingens tjenester som er gull verdt hardware.no også hvis du er mye og kjøper gamingutstyr og sånt en par tjenester
Det er jo mange sportsbutikk, el-kjeder og litt større kjeder som har en prisgaranti som gjør at du kan kjøpe varen like billig hos de som hos konkurrenten. Men da er det jo nettopp bevise via for eksempel prisjakt eller prisguiden. Altså viser det på mobilen, disse skoene her eller denne oppvarsmaskinen koster en tusen lapp mindre hos konkurrenten. Og det som er spesielt fint er jo at du kan legge inn et prisvarsel i etterkant sånn at hvis konkurrenten
vareprisen, altså hvis prisen på oppvarsmaskinen for eksempel går ned med 1000 lap etterpå du har kjøpt så kan du få differensen utbetalt hos de du kjøpte den oppvarsmaskinen hos ved å vise at nå har prisen gått ned
Dette er altså etter du har gjort kjøpet. Du kan gå tilbake og få pengene. Det er penger på gata, det er nydelig. Fantastisk, ja. Men du må jo faktisk gjøre jobben selv. Fordi de har jo en garanti at de skal matche oss i etterkantprisen. Men den garantien er så få som bruker det. Det er derfor de har den garantien. Men du, du må jo bruke den. Lytteren, leseren må jo gjøre det, ikke sant? Ja.
Den har jeg begynt med, og det er faktisk helt nydelig når du går inn der og drar opp telefonen, viser det, og så får du faktisk cash. Du får det rett på konto nå. Jeg tror du kan velge å få det kontant nå. Det gjorde jeg en gang. Det er kvalitetsmessig. Rett i foret. Rett i foret. Det er det...
Det er sånn vi liker det best. Neste punkt har jeg blitt litt kjent med nå akkurat, dette med biløkonomi. I tillegg til hus har jeg også blitt litt mer avhengig av bilen vår. Gitt litt sånn innviklet innflytting i nytt hus, og blitt til at jeg får kjøre mye bil. Og jeg ser jo på disse prisene
Tårnene, det heter det. Hos bil og bensinstasjoner, kjøre forbi. Og det er svingere. Du har jo sagt opp at du kan spare flere tusen kroner i året på å fylle på riktig tidspunkt. Og det kan jeg skrive under på. Her om dagen fylte jeg til 11,50 liter eller noe sånt. På vei til der jeg skulle sitte og jobbe, på vei hjem, det gikk til 15 kroner. Det er altså...
Ja, hva blir det? 3,50 per liter, så er det 50 liter. Så det blir ganske mye penger ut av det, bare på å fylle på riktig tidspunkt. Ja, og diesel eller bensin er jo akkurat den samme. Så det er fascinerende hvordan den varierer. Og jeg synes den varierer mer nå enn den gjorde for noen år siden, denne prisen. Det er gjerne søndager og mandag fra lunsj. Da er det billig. Og av en eller annen grunn, i hvert fall i mange regioner, torsdagen.
Da settes prisen ned, så her kom et par sånne bilhacks, så å si. Det ene er altså at du kan fylle på riktig tidspunkt, spare 2-3 tusen kroner i året hvis du kjører sånn 16.000 kilometer. Dette gjelder altså fordøyere med drivstof, så ikke kom her og si at jeg har tenkt på det, kjører du elbil, så ja, hopp over dette punktet da, greit. Men uansett om du kjører elbil eller en vanlig drivstof, en
En liten ting til. Skiboks, der var det nå. Takboks, ikke ha det på året rundt. Du bruker sløse ganske mye drivstoff på den luftmotstanden som faktisk en takboks gir deg. Det er opp på 1000 kroner i året. Litt selvfølgelig avhengig av hvilken takboks du har. Noe er mer æret og noe vanskelig enn andre. Men ta heller den av når den ikke er i bruk.
og ta den i hvert fall av når du ikke bruker den veldig mye da, tenker jeg. Altså ok at den står på konstant fra desember til mars når vi kjører mye ut og går mye på ski, greit nok at du ikke vil hykke den av og på, men i hvert fall når du bruker den mindre så kan du ta den på, og ikke minst når du skal på langtur. Har ganske mye å si på trivstørsutgiftene med denne takboksen. Og
Og for å holde oss litt, punkt 12, bil. Leiebil. Nå er det fortsatt slik at vi ikke får reise så mye ut i Europa, men kanskje, jeg sier kanskje, så får vi dratt på en tur til Europa i sommer, muligens. Og uansett...
Om du så leiebil, for det er mange som gjør det på Norgesferien sin også, de flyr kanskje til Nordfoten eller til Finnmark, og heller leie dit, det er plass for å kjøre bilen opp dit, så vær litt nøye.
Leieprisen er nok lav, men når du kommer frem til den leiebilstasjonen, det er da de skal prakke deg på alle de dyre tilleggsytelsene. Barnesetter for eksempel, don't get me started, kjempedyrt. Spesielt i utlandet. Du kan nesten kjøpe ditt eget barnesett og bare ha det for de dagene, enn å betale de der 50 eller 100 kroner per dag som de krever.
Det andre, leiebilforsikringen, den har ofte en svært høy egenandel, ofte opp i 15-20 000 kroner som du altså må betale hvis det blir en stygg skrape på bilen, for da skal du gjerne ha seg betalt for hele den skaten.
Og da må du betale egenandelen. Det kan du få bort hvis du betaler en såkalt egenandel for sikring. De er svindyrer hvis du kjøper de der og da hos leiebilselskapet når du kommer fram. Men
Hvis du i stedet for kjøper det som en årlig egenandel for sikring gjennom kreditkortet som du bruker, jeg vet at Bank Norwegian har en sånn tjeneste, det er flere kreditkort som nå begynner å få det, du betaler kanskje 200-300 kroner, noen har det faktisk innbygd i kortet sitt, så sjekk det først.
så slipper du denne ekstra utgiften. For betaler du for eksempel 200-300 kroner hos Bank Norwegian, så dekker de da egenandelen inntil, og jeg vet ikke om det kan være at du må betale 500 kroner i egenandelen, men det skrumper i hvert fall med kanskje 10-15-20 000 kroner.
Og det er en helt annen pris enn om du kjøper de separat altså. Og nå er vi på siste punkt, punkt 13. Og det var jo min stygge, styggdommen min. Din Achilles-hjel. Min Achilles-hjel heter Joker Tidmannsby. Den er stygg, altså. Det ryker en hundring som dagen. Vi er der alle, Andreas. Lokalrena-butikken min, jeg vet, jeg har snakket med dem. De sier at de
De sier av og til til meg, men Halger, har ikke du sagt at du bare skal være her en gang i uka? Nei, jeg er ikke... Stort sett er du flinke, men det er noen støtte kjøp ut og går hos meg, og jeg lover deg det. Ja, det er godt å høre. Ja, det er det. Men jeg prøver å prøve absolutt tilpassa, slik at hvis bare skal storhandle en gang i uka, og dette er bra for miljøet, du kaster mindre mat hvis du storhandler,
Fordi du blir mer og mer bevisst. Du setter opp en liste. Det må jo gå hånd i handske med å sette opp en liste. Prøv å anlegge matvarene og kjøp. Prøv å gå en gang i uka. Bra for miljø, bra for smittevernet, bra for økonomien. Og i tillegg, bruk disse appene. Bruk Coop sin app. Bruk Rema sin e-app. Og bruk Trumpf.
holdt det på å si Trump, men han mente Trump. Så tjener du litt penger uavhengig av hvilken butikk du bruker. Så kan du gå i hvilken som helst butikk du ønsker, få litt ekstra på kontoen din. Vær utro, altså velg den butikken som er billigst, men knytt deg til alle disse appene, mener jeg i hvert fall. Selv om noen synes at det er litt dumt å gi fra seg den ...
den datamengden til butikkene, så velger jeg å gjøre det, fordi jeg ser at jeg sparer ganske mye på dette. Vi snakker fort om en par tusen lapper, tror jeg, på hver av disse, i hvert fall i Trumf og hos meg. Og det som jeg synes er fint med Coop er at de har mange av disse enten gratis eller store reduksjonene som du får hvis du handler og
og skanne appen din. Så husker du det da? Dette glemmer jeg alltid. Ja, det som er fint med AirTrum er at jeg ligger inn i kortet ditt, og det gjør det vel også med Coop nå, men jeg bruker nå å skanne kortet som ligger på en app av mobilen min.
Vi må nevne også disse appene, apropos app, som sparer deg for masse papir i postkassa, nemlig som gir deg det du før fikk i postkassa, får du nå på en app, nemlig tilbudene som kommer inn fra de forskjellige aktørene. Både KUP, som også er VG, skipset deg, på så etter det. Matrebud og shopping.
Gunn, som er jo en app jeg har brukt veldig mye, det er jo gode apper hvor du får opp disse tilbudsavisene. Jeg skal gi hvertfall en ting jeg ikke er så fornøyd med Shopgunn, selv om det er den jeg har brukt det mest, er at
Du ikke får neste ukes... Når du sitter på søndagskreven og skal planlegge uka di, så kommer ikke neste ukes tilbudsaviser opp før det har blitt mandag. Nei! Det tror jeg du gjør i kutteappen. Da er jo søndagen helt bortkastet, Andreas. Helt bortkastet på meg? Neste søndag? Det er ikke noe glede igjen.
Nei, men det skal du ikke le av. Jeg finner stor glede i å bla i disse tilbudsavisene. Det skal du vist ha så hyggelig mye mer. Du er en halvgjørn, halvgjørn. Vi får sette strek der til det ble for gærent. 13 gode pengetips til nyttårsforsettene dine har du fått.
Håper du likte det du hørte på. Hvis du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger på denne episoden, eller generelt, så kan du sende oss en e-post til tips at dinepenger.no, eller så kan du sende oss en melding via Facebook eller Instagram. Det heter vi Dine Penger begge stedene, og så har vi også denne Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet. Du bør melde deg inn, for der kan du også diskutere problemstillinger. Kanskje du vil diskutere dagligvare-apper, eller tilbuds-apper, eller om du sitter på søndagsskjelden der også og drodler om hva du skal kjøpe inn til uka, så er det et
Et sted dere kan gjøre det på. Ja, så må vi si en ting. Vi har fått ny produsent. Eller ny, han er ikke ny. Han er jo liksom the podfather. Magne Antonsen er tilbake bak rattet nå og har fått denne podcasten ut til deg. Så takk og hei til deg, Magne. Og takk og hei til deg, Halge, fra hjemmekontoret på Oslo. Sitter her liksom på en park.
parkeringsplass utenfor min gamle videregående skole i Røyken. Her er det dritkalt, så jeg sitter i en sovepose og spiller en podcast. Så da vet dere det. Sånn blir podcaster til i 2021. Så vi høres igjen allerede i morgen. Her har vi de daglige spørsmålspodkasten våre, og så er vi tilbake en veldig ny. En vanlig, ordinær sending. Ha det godt. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatpengene.
Teksting av Nicolai Winther