Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no. Hei, da var det tid for pengeråd igjen, og hvis dere synes Andreas høres litt annerledes ut i dag, så skyldes det rett og slett at det ikke er Andreas som er i studio. Han har blitt syk, og dermed er det jeg, Astrid Dahlen, som til vanlig jobber som journalist i Dine Penger, som har steppet inn på kort varsel.
Nå er det nesten to år siden jeg var inne om i Vikarstolen sist, og da er det jo veldig godt å ha med en gammel traver, nemlig Halgeir. No takk. Det vi skal snakke om i dag, det er noe mange nordmenn får meldinger om i innboksene sine om dagen, nemlig skatt og nærmere bestemt skattemeldinger.
Men du trenger ikke fortvile om du ikke har fått noe beskjed enda, for det er ikke lenger sånn at den sendes til alle på likt. Eller hva, Halger? Nei, det gjør ikke det. Nå er det ikke en dato som gjelder for nesten alle. Det er jo fortsatt sånn at næringsdrivende ikke får den heller, ikke nå samtidig med så fort som andre. Men når det gjelder personlige skatteytter, som det kalles,
så får en skattemelding av skattetaten sier en gang mellom 16. mars og 4. april. Og det er
Ikke så lett å vite om du er blant de som er heldige å få den tidlig, eller på slutten av måneden, eller i begynnelsen av april. Men du skal ha fått den hvis du har normal skattefall, ikke næringsdrivende, i hvert fall innen 4. april. Og så sendes den ut puljevis i tilfeldig rekkefølge, som skattetaten sier. Og du skal få en e-post eller sms når du kan sjekke den, så du trenger ikke gå inn på alt din.
for du skal ha fått melding om dette i tilfelle. Hva gjør du hvis du, eller er det noen som da ikke får den, eller hva skal du gjøre hvis du ikke kommer noe beskjed da? Kan det skje? Det tror jeg vel ikke. Det må i tilfelle være at skatteetaten må jo selvfølgelig ha hatt riktige opplysninger på deg, så hvis du har skiftet deg på steder kontaktinformasjon, så kan det være at du er nødt til å
gå inn og sjekke dette i alt inn. Men hvis du har den samme som du også hadde i fjor, så skal jo dette gå greit. Og så, når er dette skatteoppgjøret klart da? Når du har fått levert det du skal? Det skal...
komme nok så raskt etter at du har levert skattemeldingen. Så det er klart at du kan jo vente til 30. april med å sende den inn. Jeg har sagt på en annen måte, hvis du ikke sender den inn da, så vil den uansett bli sendt inn for deg.
innen 30. april. Så det er ikke sånn som før, at du var nødt til fysisk å gå inn i alt din og trykke på sendknappen. Skjer det ingenting fra din side, så vil skatteetaten ta den skattemeldingen som ligger der per 30. april. Hvis du derimot går inn, sjekker skattemeldingen og blir ferdig med den jobben allerede i dag eller i morgen,
Så kan du trykke på send da, for så vidt, og så vil du kort etterpå faktisk få et skatteoppgjør. Altså du får beskjed om du får penger tilbake, eller du må betale inn, og får du penger tilbake så skal du få disse pengene ganske raskt etterpå. Så det er ikke slik at alle må vente nå til rundt samtals. Dette vil bli effektuert samtidig.
fortløpende da. Så gjør du ingenting og denne blir sendt 30. april, så vil du sannsynligvis få skatteoppgjøret i juni, men sender du den tidligere så vil du nok få dette skatteoppgjøret tidligere. Det er vel kanskje et innstilling som Skatteetaten også gir deg for å ha
litt mer spred den innsendingen utover flere måneder, slik at de har muligheten til å stykke opp sitt arbeid. Og det kan lønne seg å gjøre en innsats litt fort, eller gå gjennom dette fort? Ja, og husk, selv om du har levert den, og selv om du har fått et skatteoppgjøret, så vil du med de nye reglene til skattemeldingen kunne gå inn og endre den også fortløpende. Det kan du faktisk gjøre også
La oss si i august da, at du finner ut at du snakker med noen på trikken, eller hvor du skal være, om at skitt, jeg glemte jo den fradraget i år. Eller i fjor for så vidt. Så kan du gå inn og så endre dette, og så vil du
få en ny beregning av skatten din i august da. Selv om du egentlig har gjort opp regningen med skatteetaten eller fått penger tilbake, så vil det bli gjort et nytt oppgjør for eksempel i august hvis du finner ut at du har krav på et fradrag. Så det funker veldig bra. Du kan enkelt gå inn selv på alt din og så endre dette. Det er deilig å vite at det ikke er kjørt hvis du glemmer deg bort.
Ja, men så er det da, hva er det på en måte du bør ha litt i bakhodet da når du skal gå gjennom denne skattemeldingen og vite hvilke fradrag du skal ha og sånn. Og du har jo noen sånne grunnråd for hva du skal se på og være klar over når du går gjennom skattemeldingen din. Mine ti skattebud, og bekymrer blir...
blasfemiplager nå, men det er jo først og fremst de to viktigste, høytestarten.
For det første, hvis du har et tvil om en inntekt er skattepliktig eller ikke, så skal du ikke føre den opp i inntektsposten i skattemeldingen. For det som skjer da, altså i snitt, altså granskes kan du se inn i en skattemelding for de fleste i hvert fall, bare noen hundredels sekunder. Altså denne maskinen som gjør det, det er ikke en ligningsfunksjonær som det kanskje var før. Så den maskinen tar jo ingen vurdering av om...
For eksempel, hobbyinntekten du førte opp på inntektsposten din er skattepliktig eller ikke.
Så hvis du er i tvil om det, altså selvfølgelig, du er ikke i tvil om at pengene du fikk fra dine penger, altså om jeg er skattepliktig eller ikke, det kan ikke være så så liksom sjanser på det. Men hvis du har en, la oss si at en tilleggsintekt, at du blogger, at du sanker bær eller urt eller hva du skal gjøre og får noe inntekt ut av det, men du er
i tvil om den er skattepliktig eller ikke. For typisk hobbyinntekt er det jo mye, ja, det er rett og slett mange særregler. Så kan du heller føre dette opp ved siden av oss i et eget ark som du legger ved og skriver om hvorfor du er i tvil, men ikke før selve summen direkte inn i en inntektspost. Det er bare poenget. Og
Dette er litt mer vanskelig enn det var før, fordi da kunne du skrive dette på en sånn som kaltes 5-0-tilleggsopplysninger. Men nå, hvis du får skattemelding i et nytt format, som de aller fleste får, så er ikke dette feltet tilgjengelig sånn som det var før. Men det er mulig å laste opp vedlegg til enkelt av postene i skattemelding, og det kan du gjøre for eksempel til inntektspostene. Og
Da kan du enten sende et slikt vedlegg ved å bruke et slikt kontaktskjema, eller du kan bruke eventuelt skattemelding i gammel format, men jeg vil jo anbefale et slikt kontaktskjema at du legger ved arket der du skriver ganske kort om hvorfor du er i tvil om den inntekten er skattepliktig eller ikke.
Også er det jo den andre siden da. Hvis du er i tvil om et fradrag, er fradragspliktig, eller om du kan få skattefradrag for et fradrag eller ikke, så da skal du føre det opp. Så det gjelder motsatt igjen. Altså hvis du er i tvil der, så skal du føre det opp i den posten som det passer til.
igjen fordi at hvis du ikke gjør det men bare skriver om dette i et vedlegg ved siden av så vil det sannsynligvis ikke mest sannsynlig i hvert fall ikke bli vurdert av skatteetaten
men å ikke bli rettig greit som et fradrag. Så før det opp i den posten som det passer, hvis det er for eksempel et pendelfradrag, men forklar hvorfor du mener at du skal ha dette fradraget i et ark igjen som du legger ved.
Så spil med åpnekort og forklar hvorfor du er i tvil om beløpet skal føres opp eller ikke. Da har du mye ro og muligheter for at dette vil enten bli vurdert, eller hvis det ikke blir vurdert så vil du i hvert fall få dette fradraget og at det ikke går til spillet bare på grunn av at det er en maskin som vurderer dette.
Neste punkt er at det handler om at du ikke nødvendigvis kan stole på at de som melder inn for deg har gjort det de skal. Ja, det er helt riktig. For det er jo sånn at de fleste opplysninger som sklår skattemeldinger melter inn av noen, enten det er banker, forsikringsselskap, NAV, arbeidsgiver, de skal rapportere inn hvor mye du har på bankkonto eller hvor mye du har tjent, men
Det er ikke alltid de gjør det, og det hender også at det er feil der. Så du er jo ansvarlig for å sjekke dette selv. Du bør i hvert fall ta en viss sjekk om dette beløpet som står som cirka passer, altså inntektsbeløpet for eksempel, passer med det som du så kanskje du fikk melding om at du hadde tjent.
Så sjekk om dette stemmer, og husk også at det er to ting. Det ene er at det finnes en del useriøse arbeidsgiver som hvert år unnlater å rapportere inn for eksempel forskudstrekket ditt, det må du passe på. Da risikerer du at du taper ved at du får en ganske høy resskatt.
Det ene og det andre er det enkelte ting som ikke de, altså skatteetaten, kan vite om deg, og som ikke blir rapportert inn. For eksempel privatlån. Hvis du låner penger av foreldrene dine eller noen i ditt nettverk, så rapporterer ikke deg nødvendigvis det inn. Og hvis du betaler rente, så går du glipp av et rentefradag fordi det ikke har blitt rapportert inn. Og det spiller jo...
Fint opp til det fjerde rådet mitt med at det er bare du som kjenner din egen økonomi. Det er viktig å vite at skattemeldingen blir ikke sjekket av et menneske som regel. Det blir tatt kontroll av, men stort sett blir det sjekket av en maskin. Det er mulig for skatteetatene å ha full oversikt over din økonomi. Så pass på det.
Det femte punktet, det er faktisk, det er ikke å bli abonnent på dine penger, som det kanskje burde vært, men derimot å bli medlem av skattebetalerforeningen. Kan du si litt hvorfor det er et godt tips? Ja, nå mener jeg at implicit så bør man jo være abonnent på dine penger, og veldig mange av deg som hører på dette forbindelse er det.
Men det går uten å si, nesten, håper jeg. Men det som ikke er så opplagt, at den bør være medlem av skattebetalingforeningen, mener jeg da. I hvert fall hvis du har
Litt mer enn en rett fram skattemelding, så er det ganske god valuta for penger. Jeg tror det koster 649 i året, og da får du tilgang til fantastisk flinke skatterådgiver. Du kan ringe de og få inntil så mange minutter i året med enkelt bistand. Hvis du har behov for
enda større skattepistånd, så får du også god rabatt på dette. Hvis det skal være mer omfattende arbeid som for eksempel skriving av klagebrev og så videre. Så det mener jeg er et godt kjøp, og jeg får absolutt ingenting igjen for å si dette. Så det er ikke noe annonse. Nei, ikke sant. Du er helt uavhengig. Ja, jeg er det.
Og så er det dette her med at du kanskje er på en reise, eller du har veldig mye å gjøre i jobben din. Hva gjør du hvis du rett og slett ikke har tid akkurat de neste ukene til å gå gjennom skattemeldingen? Du har ikke nok ganske... Det er jo ikke før 30. april du skal...
levere den, eller at den blir tatt fra deg. Men du vet, vi er jo alltid flinke, i hvert fall jeg, til å utsette ting. Så hvis du ikke klarer å bli ferdig, så er det veldig enkelt å rett og slett søke om utsettelse. Du går på altinn.no, søker deg frem,
Egentlig er det et skjema som heter RF 1115, men hvis du burde google deg frem og søke utsettelse skattemelding, så kommer du nok inn i det riktige formatet på alt inn uansett, og da får du en automatisk utsettelse, det er faktisk det 31. mai.
Hvis du trenger det, du trenger ikke ha noen sånn svært god unnskyldning, to-tre linjer nok, altså i dette skjemaet, så blir det gjort. Og husk også at hvis du senere, som jeg var inne på, i august eller neste år, eller kanskje i år, når du går gjennom skattemeldingen nå og tenker «Åh, shit, jeg glemte jo et fradrag i fjor», så kan du enkelt føre dette opp. Det er ikke for sent å kalle det klager på tidligere skattemeldinger. Øhm,
For med inntektsår 2016 så kommer denne regelen at du selv kan endre skattemeldingen din etter egenutfristene er gått ut. Og du kan endre opplysninger i tre år etter innleveringsfristen. Så tidligere så måtte du klage beligninger for å endre disse opplysningene. Men nå kan du egentlig gjøre dette når som helst på året. Det bør jo ikke være i forbindelse med årets skatteoppgjør, men det er jo ofte nettopp...
når vi er inne i vår skattemelding, at vi kommer på tidligere årsmisser, kan du si. Tre år tilbake i tid skal det være relativt enkelt å gå inn og endre. Du får tilgang til de gamle skattemeldingene. Du kan gå inn på Altinn og endre beløpene hvis du har kommet over til du har rett på et fradrag.
Og så bringer du oss over til punkt 7, som er aldri for sent å klage. Når er det for sent, eller når er den endelige fristen? Er det da tre år? Det er tre år, ja. Men det er blitt litt vanskeligere hvis du skal klage på eldre ligninger. Det er fortsatt mulig, men det er litt mer omstendelig på seg. Så det er jo på en måte baksiden av medaljen, kanskje, at det
I det man gjorde dette enklere for de siste tre årene, så ble det litt vanskeligere for de foregående årene. Men det er i hvert fall, du har god tid på deg, og det er mulig å på en måte gå tilbake i tidligere skattemeldinger også faktisk, for å gjøre noe med det. Og så er det da punkt åtte, og da handler det om
At du ikke skal fare over skattemeldingen med harelab, er det det det heter? Ja, eller skatteoppgjøret. Når du får selve skatteoppgjøret, så er det ikke gitt at de fradragene du har ført opp, eller inntektene du har der, har gått den veien som du ønsker. Da må du passe på at du i det minste har fått med deg disse korrigeringene og endringene for skattemeldingen.
Jeg får jo frykt tilbakemelding blant annet for Skattebetalereforeningen, som ser rett og slett at ligningskontoret eller skattekontoret som det heter nå, har glemt å ta med endringer som er gjort av skatteytaren. Så hvis det har skjedd en helt åpenbar feil, så kan du nok ringe dem og be dem at de korrigerer feilen, men hovedregelen er nok fortsatt at den skal være skriftlig, den klagen da. Ja, ikke sant.
Da er vi på neste siste bud allerede. Ikke gå til godefeller. Hva legger du i det? Det er kanskje en av de viktigste. Du kan bare teste deg selv. Hvis du har fått igjen beskatten, går du da på en fratragsjakt
Ja, kanskje. Men jeg tror i hvert fall at det er mye lettere å hoppe over det. Det er mye lettere, ikke sant? For da vil du ikke røre dette. Du er kanskje positivt overrasket. Men hvis du har fått restskatt, i hvert fall min erfaring, da er folk i mye større grad interessert i å gjøre noe med skatten, men det er i utgangspunktet ikke, tingene er at slik skattekortet ditt er rett og slett fint,
lagt opp, så vil de aller fleste få tilbake litt på skatten. Så de fleste skal jo egentlig være i
med godt humør når du mottar denne, fordi det er et slikt slik skattemyndighetene gjør det. Det er et slikt frykt for at folk ikke skal ha penger til å betale deg skatten, så det får tiltiden litt ekstra opp, så du blir trukket litt ekstra på skatten din når lønningen kommer, for at du skal få bitt litt tilbake. Men det bør ikke gjøre at du da mister syne for eventuelle fradrag som du kan ha krav på.
kan ha krav på. Så ikke gå i den til gode fellene mine, rett og slett. Og aller sist på akkurat disse ti budene, og som vi også for så vidt skal snakke litt om etterpå, husk hva er det som skjedde? Hvis du synes det er vanskelig å tenke, ok, hvilke fradrag har jeg, kan jeg ha bruk for i nå i år? Tenk, hva skjedde i fjor?
Hva endrer seg i det økonomiske? I alle fall så vidt livet ditt generelt i fjor. Bytta du jobb? Tok du opp mer lån? Skilte du deg? Fikk du flere barn? Lånte du av foreldrene dere for å kjøpe bolig? De tingene
De tingene i livet ditt som endrer seg kan også ha en økonomisk implikasjon og kan også ha føringer på hvilke fradrag du har krav på. Så begynn på en måte der med å tenke hva er det som faktisk endrer seg og gir dette noen fradragsmuligheter eller gir dette noen ekstra inntekt som jeg bør være på pass til jeg har ført opp i skattemeldingen din. Så begynn med de endringene dine.
Så er det da, når vi liksom har denne skattemeldingen foran oss, hva er det på en måte som vi bør se nærmere på? Da har jo du laget en sånn hurtig-hurtig sjekk, kan du si det? Ja.
Spesielt skreddelset for korona året 2021. Ja, ikke sant? For det er kanskje litt annerledes ting som skjedde i det andre koronaåret. Ja, det er nødt til det. Vi hadde mange av disse tingene, punktene også, i forskrett året 2020. Vi hadde jo håpet at det skulle slutte med det, men 2021 var definitivt også et koronaår. Sånn at det er noen punkter som må være påpasselige med. Det første er jo reisefordraget. Altså, det er dette som gjelder på daglige...
fra hjem til arbeid, da kan du ha krav på et fradrag, det såkalt reisefradraget. Dette gjelder altså på dagsreise, men siden en del var permittert, eller i alle fall veldig mange jobber fra hjemmekontoret i fjor, så er ikke fradraget forhåndsutfylt, og antagelig ikke like høyt som det kanskje var i 2019.
Hvis du er vant med å få dette fradraget, så vil du sannsynligvis ikke ha et like høyt fradrag for inntektsår 2021 som du hadde i 2019. Og grunnen til det er at det skal regnes ut fra det faktiske antallet du pendler til jobb. Og man går alltid ut fra at du har 230 arbeidsdager,
Har du mer, og det gjelder generelt, det gjelder ikke bare i koronaårene, men hvis du generelt har mer enn 15 dager fraværende, fra jobb på grunn av, ja, det kan være sykdom, jobb, altså reise da, du drar fra heimen din og rett ut til for eksempel andre kunder og så videre, eller hjemmekontor da, så må du faktisk regne med at
faktisk antall dager. Dette fradraget er jo sånn at du får 1,56 kroner per kilometer fra dør til dør,
uavhengig av om du kjører bil, buss, sitter på med noen, sykler. Det er ikke knyttet til faktiske kostnader. Og i selve skattemeldingen så får du jo god hjelp. Det rekner ut både riktig antall kilometer og riktig antall dag og så videre. Så det er en fin sånn fradragsveivisa der. Den er blitt veldig god. Og så er det sånn
at det er en minstesats på 23.900 for 2021 og det betyr at hvis du har et fradrag som er mindre enn deg så får det ikke noe effekt på skatten din og det betyr at du må vel ha det blir vel over 33 kilometer reisevei en vei for at fradraget faktisk skal ha en effekt siden minstebeløpet er såpass høyt gitt at du pendler i 230 dager og
Og jobber du altså på hjemmekontoret i 2021, så blir dette fradraget mindre. Det er jo ganske mange som ikke kommer til å få det fradraget i år heller. Ja, rett og slett. Og trøsten er kanskje det at til neste år
så blir fradraget vesentlig høyere, fordi denne minstesatsen, den halveres, var vel regjeringens forslag. Så det går mot lysere reisefradragstider for skatteåret 2022. Selv med hybridkontorister, er det håp? Det er håp, ja. Absolutt.
Og så er det pendlerfradrag, det gjelder jo også noen. Kan du kort dra igjennom hva som regnes som pendler? Åh, det kan jeg ikke gjøre, fordi det er ganske komplisert, rett og slett. Men det er ikke vanlige jobbreiser daglig, ikke sant? Nei, ikke sant. Bare for å skille mellom det. Ikke sant, dette er ukespendlinger. Eller de som da kanskje bor ved jobben i mange uker, og så drar hjem med visse mellomrom. Så dette er...
dette er riktig at yrkespendler for det var vanskelig for i skattemessig jargon
Sånn, semantikken her er jo ikke, der bruker ikke de pendling sånn som vi bruker pendling. For vi sier jo at jeg pendler hver dag til jobb, ikke sant? Men det er ikke de reglene gjelder, ikke meg som pendler ytterligere enn bak Oslo. Nei, ikke sant, det gjør ikke det. Og selv om du hadde kjøpt en hybel her fordi det var mer leilig, så tror jeg ikke du hadde fått det såkalt pendlet fradrag. Fordi det er for kort avstand mellom der du bor og til Oslo.
Så det gjelder for de som har lengre avstand mellom hjem og arbeid. Og
Den pendler, altså hvorvidt du har krav på pendlerfardraget, det kan du sjekke rett og slett i skattemeldingen. Det er igjen veldig bra veiviser fra skattemyndighetene. De har blitt flinke nå, synes jeg, til å legge inn sånne type forklarende elementer. Så du kan bare føre inn, altså ok, avstand, pendler du, har du en egen bolig du pendler til, er det kokemiljø, bla bla bla, og så finner du ut om du pendler. Det viktige her er rett og slett bare at
Det er ikke gitt at du kan bli definert som pendler 2021, selv om du ble det for eksempel i 2019, for det har igjen sammenheng med hvor mye du jobber på hjemmekontoret, og hvor mye du faktisk pendler til pendlerboligen din. I alle fall så vil det sannsynligvis være et lavere fradrag enn det du hadde i 2019, så pass på det. Og så er det jo rentefardraget, der også er det jo noen endringer. Altså de fleste fikk jo
Kanskje noen lavere rentekostnader i 2021 som følger av store rentekutt utover 2020. Så selv om det er klart at disse rentekuttene, du ser på skattemeldingen for 2020, så er kanskje rentekostnaden en del høyere for ganske mange. Fordi at de rentekuttene som kom ble ikke effektuert før nærmere sommeren.
Og så hadde vi lave renter stort sett gjennom hele 2021, så det kan være at rentefardraget er en del mindre enn det var for 2020, og i alle fall for 2019, så vær opp splettet.
Det er ikke så veldig viktig, for disse tingene blir jo rapportert inn av banken, men bare hvis du stusser litt over at det er en stor forskjell mellom 2021 og tidligere ligninger, så kan det være der det skyldes. Det neste punktet, det handler jo om noe som mange hadde, både i 2020 og 2021, et hjemmekontor, men
Det er ikke så mye å håpe på på fradragsmessig av den grunnen. Det er ikke det. Det ble jo mange som spurte om det er kjemestraumen da. Jeg måtte jo bruke mye mer straumen når jeg skulle jobbe hjemmefra i høst, for da gikk kjølvattrisen opp.
Men dessverre så får en ikke noe fradrag for dette. Disse kostnadene inngår nemlig det som kalles minsterfradrag, som jo er for 2021, er vel på rundt 106 000 for de fleste av oss, altså det maksimale minsterfradraget du kan få.
Der inngår alle typer jobbrelaterte kostnader, inkludert dette. Hvis du derimot er næringsdrivende, så kan du nok trekke for 1.850 kroner for å kalle leie av eget hjemmekontor. Du kan også gjøre de faktiske kostnadene knyttet til det ene kontoret, men mange bare bruker denne flate satsen på 1.850. Men det gjelder ikke for de fleste ansatte, fordi det inngår i
i rett og slett etter minste fordraget. Det neste punktet gjelder jo de som har vært så uheldige at de har blitt permittert i løpet av fjoråret. Hvordan kan det slå ut skattemessig? Da kan du få en låg av samleintekk fra 2021, sannsynligvis det som skattetakken la til grunn til i beregningen av skattekartet for det året. Så hvis du ikke har gjort noe med skattekartet, så kan det jo være at du får mer til gode skatteoppgjører enn forventet.
Rett og slett. Så kort sagt, så er det tilfelle for dem? Ja, som stort sett. Det er ikke noe du trenger nødvendigvis å fylle med på, men du vil kanskje, hvis du støsser over at du har fått en del til å gå i forhold til tidligere år, så kan det være på rett og slett på grunn av permitteringen. Ja, ikke sant.
Og så er det dette med leieintekter, for nå har det jo, altså Norges ferie har jo vært the big thing, og da har det jo mange som har fått bruk for fjell- og sjøhytter som de ikke bruker så ofte selv, eller i hvert fall brukt...
kan leie dem ut, og hvordan spiller det inn da? Ja, det er mange som har for første gang da i leid ut hytta si i 2021, fordi plutselig var det veldig stor etterspørsel etter det, også fra nordmenn som vanligvis reiser utenlands.
Da må du passe litt på, for det er jo slik at de første 10 000 er skattefrie, men er det mer utleie enn så, så kan du risikere skatt på det. Så her tror jeg nok skatteetaten vil være mer på passel og kontrollere i større grad enn de kanskje har gjort tidligere. For vi vet jo at det er veldig
eller veldig små utleieinntekter som blir rapportert inn i forhold til det som folk sier at de leier ut. Rett og slett så her tror jeg det blir begått litt, ja, litt, hva skal du si da, på en måte.
Under rapportering av inntektene. Så pass på at du fører opp disse skatteinntektene fra utleie hvis de er skattepliktige. Så er det et siste punkt i denne hurtigsekken din, og det gjelder jo noe som mange nordmenn etter hvert har valgt å investere pengene sine i, nemlig kryptovaluta.
Det har vært litt vanskelige skatteregler, men du kan jo ta kort versjon av hvordan man skal forholde seg til det hvis man har investert i den type valuta.
Ja, fordi at det var jo mange som hevde seg på kryptobølgen når de kjede seg på hjemmekontoret i 2020-2021, spesielt yngre skattegittere. Og de er ikke klare over at du skal både føre dette opp som formue, hvis du har kjøpt, men også spesielt da, hvis du har solgt dette med gevinst eller tap, så skal du få fradrag fra tapet, du skal få betalt skatt av eventuell gevinst.
Nå er Skatteetaten også blitt mye flinkere til å informere om dette, og det er laget en egen veileder, både når det gjelder såkalt NTF-er, non-token-forskninger.
Kryptokunst? Ja, kryptokunst. For det er også en del som er investert i, og der er det jo også, kan det være skatteplikt ved salg, og ikke minst verdsettelse. Så sjekk ut den på skatteetaten.no, en egen veileder, den har fått en del omtale i kryptomiljøet,
For det er mange som har etterlyst den type informasjon, og vi vet jo i forhold til, jeg tror det er rundt 150 000 eller noe sånt nå, men som sier at de eier kryptovaluta, så er en ganske liten del av disse rapportert inn, og det må man passe på, for det er at du kan risikere å få en...
en tilleggsteller straffeskatt hvis du ikke gjør dette, og det er ikke alle aktører som rapporterer inn dette for deg, slik du er vant med for eksempel når det gjelder aksjefondsgevinster eller aksjegvinster, hvor en
Noen etter DNB eller hvem du eier dette gjennom rapporterer dette inn. Mange kjøper og selger gjennom utenlandske operatører, krypto altså, eller kryptokunst, og da må du selv gjøre den jobben ofte. Når vi har gått gjennom begge disse rundene, så kan vi konkludere litt med at det er bedre å sjekke en gang for mye enn en gang for lite, og det er lurer å si fra en gang for mye enn en gang for lite til skatteetaten, så slipper du trøbbel i ettertid.
Definitivt. Dere får ha lykke til med utfylling av skattemelding, alle dere som hører på. Vi håper at dere har fått en god del gode råd på veien. Håper det, ja. Og så hvis dere trenger flere råd, så er det bare å gå inn på dinepenger.no eller vg.no så finner du flere halvgeirs og andre skatteeksperter råd etter hvert utover i måneden her.
Da tror jeg vi runder av skatteepisoden, Holger. Det er bare å gå inn og lytte på flere hovedepisoder og spørsmålsepisoder der du lytter til podcast. Hvis du har spørsmål eller kommentarer, så sender du dem inn til tips.dinepenger.no eller legg inn dine kommentarer eller spørsmål på Dine Pengers Instagram eller Facebook-kontor. Merk gjerne spørsmål med podcastspørsmål, så det er lettere for oss å se det.
Og så vil vi gjerne ha flere medlemmer i Facebook-gruppa pengerådet, så meld deg gjerne inn der også. I studio i dag har du hørt Astrid Allen og Halger Kvadsheim, og produsent har vært Elien Bjørn. Takk for i dag! På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.
I altfortalt-serien I krig forteller vi historier fra krigen som foregår i Europa nå.
Det er fortellingen vi ikke alltid vet hvor ender. Vi snakker med mennesker som er inne i Ukraina, Russland og rundt om i Europa, samtidig som konflikten går fremover. Jeg tror jeg skal inn i leiren her nå. Nei, du kan også gå ut da.
Du finner I krig på Podmy og andre steder hvor du hører podcast.