Robert Ness diskuterer dagens investeringsstrategier, hvorfor Tesla fortsatt er overvurdert, og hva man bør unngå i kryptomarkedet.
05:30
Kina overgår Tesla i elbilproduksjon, mens det er bekymringer om Teslas innovative edge og fremtidige salg.
18:30
EU forbereder seg på å svare målrettet mot USAs handelskrig, noe som kan skade amerikansk økonomi og Trump.
22:25
Forvaltning av globale fond fokuserer på stabil inntjening, med stor vekt på kjente selskaper som Google og Coca-Cola.
33:50
Podcastsegmentet diskuterer skeptisk holdning til kryptovaluta, datadrevne investeringer og mulige fremtidige investeringssektorer.
Transkript
Poäng
Tesla er nesten 100 ganger inntjening verdt, men har mye større problemer enn at aksjen er dyr – selskapet vokser ikke lenger.
Ness peker på at Tesla solgte 1,8 millioner biler i 2023 og nesten nøyaktig like mange året etter.
BYD knuser Tesla på pris, teknologi og kreativitet – de kommer til å produsere 5,5 millioner ladbare biler mens Tesla sliter med 1,8 millioner.
Sterk sammenligning mellom verdens største produsent av ladbare elbiler og hybrider og Tesla.
Elon Musk har brukt alt for lite tid på Tesla de siste årene – det er derfor selskapet har mistet innovasjonskanten.
Ness forklarer nedgangen med musksplitting og manglende fokus.
Tolltariffer er selvmål: Meksiko, Canada og USA skades mest – Kina, Norge og EU kommer langt ned på listen over tapere.
Ness mener handelskrigen er selvskade for amerikansk økonomi.
Lille Norge har reell forhandlingskraft mot USA: Vi kan true med å stoppe kjøp av jagerfly og militært utstyr.
Fordi Norge kjøper mer fra USA enn omvendt.
Kina er i praksis et av de mest kapitalistiske samfunnene – de lar hundrevis av elbilprodusenter konkurrere til det gjenstår noen få globale vinnere.
Paradoks i forhold til bildet av Kina som planøkonomi.
Trump-coin er en korrupsjonsfabrikk: Trump sitter igjen med 800 millioner mynter han kan selge de neste tre årene.
Ness beskriver hvem som eventuelt vil kjøpe disse som stater og ledere som Putin og Kim Jong-un.
Bitcoin er et IT-system fra 2008–2009 som fortsatt ikke er kommet skikkelig i bruk – det bringer ikke betaling én millimeter videre.
Ness ser ingen bruksområde (use case) for kryptovaluta.
Gull kan ikke kopieres med kontroll C, kontroll V – bitcoin kan.
Ness avviser sammenligningen mellom gull og bitcoin.
Med 20 års horisont er risikoen for å tape på aksjer svært liten – da skal du være fullinvestert i aksjer.
Ness sin langsiktige sparefilosofi.
Europeiske forsvarsaksjer har gått bedre enn Magnificent Seven – og er til og med høyere priset nå.
Ness våger derfor ikke å gå inn i sektoren nå.
Styrken til norske aktive forvaltere er at de styre unna dårlige, overpriste selskaper – typiske «PowerPoint-selskaper».
Ness sin forklaring på hvorfor aktiv forvaltning fungerer bedre i Norge.
Du kan ikke bruke en konklusjon fra en AI-modell, men du kan bruke arbeidet den gjør som utgangspunkt – du må alltid sjekke kildene selv.
Ness på riktig bruk av Deep Research.
Så lenge Trump bare snakket, steg aksjemarkedet – nå som man innsier at det kan bli alvor, faller det.
Om markedsreaksjonen på tolltruslene.
Påståenden
Robert Ness er investeringsdirektør i Nordea og har alltid bodd i Bergen.
Presentasjon av gjesten i podkasten.
Ness forvalter tre fondstyper: et globalt fond med stabile aksjer med rundt 200 milliarder i forvaltning, et vekstfond med vekstmarkeder som Kina og Sør-Korea, og et norsk fond kalt Norge Verdi.
Om fondene Ness forvalter.
Ness har jobbet sammen med kollegaen Klaus Worm i København i 20 år.
Om teamet bak det globale fondet.
Amerikanske aksjer steg med mer enn 50 % på to år og et kvartal frem mot utgangen av 2024.
Om den store oppgangen i amerikanske aksjer.
Magnificent Seven har falt rundt 17 % i år målt i amerikanske dollar, og rundt 20 % målt i norske kroner.
Kurstall for de store tech-selskapene.
Tesla solgte 1,8 millioner biler i 2023 og 1,799 (millioner) i fjor, og Ness tror de vil selge mindre i år.
Salgstall for Tesla.
BYD, verdens største produsent av ladbare elbiler og hybrider, kommer til å produsere 5,5 millioner biler i år.
Sammenligning med Teslas 1,8 millioner.
Yangwang U8 kan kjøre 20 minutter i vannet, og Yangwang U9 er en sportsbil som kan «danse».
Om kinesiske elbilmodeller.
Xiaomi lanserte bilen SU7, og en senere modell ble beskrevet som verdens raskeste firedørsbil.
Om Xiaomis inntreden i bilmarkedet.
Tesla måtte be kinesiske Baidu om hjelp med selvkjøring i Kina fordi data ikke kan flyttes mellom USA og Kina på grunn av myndighetskrav i begge land.
Om Teslas utfordringer med selvkjøring i Kina.
Tesla fikk billige tomter og støtte fra kinesiske myndigheter da de etablerte produksjon i Shanghai.
Om Tesla etablering i Kina.
Ness kjøpte en Tesla Model X i 2017.
Personlig opplysning fra Ness.
Trump planla å innføre tollsatser for de fleste land i verden på onsdagen, kalt «frigjøringsdagen».
Om planlagte tolltiltak.
USA solgte 16 millioner biler i fjor, hvorav litt over 8 millioner var produsert i USA.
Om det amerikanske bilmarkedet.
Av de 20 mest solgte bilmodellene under 27 000 dollar i USA var 70 % importert.
Ness' egen research.
Mexico produserer fire millioner biler i året og eksporterer 3,5 millioner, hvorav rundt 80 % går til USA.
Om mexicansk bilindustri.
USA eksporterer 1,6 millioner biler, og 1,1 millioner av disse er fra ikke-amerikanske produsenter som Volkswagen og Toyota.
Om hvorfor mottillegg på amerikanske biler ville ramme egne fabrikkanter.
Snittprisen på en ny bil i USA er 50 000 dollar.
Om konsekvensen av 25 % toll.
Analyer antyder at 30–40 % av delene i biler produsert i Nord-Amerika krysser landegrensene flere ganger.
Om kompleksiteten i bilproduksjon over grenser.
Ness mener Trump tapte valget sist (første periode) delvis på grunn av ståltollene, som Kina og andre gjenmøtte målrettet.
Ness' tolkning av historien.
Det globale fondet til Ness har over 70 % av aksjene børsnotert i USA.
Om fondets fordeling.
Selskapene i det globale fondet er priset til 12–13 ganger inntjening.
Om verdsettelsen i fondet.
Alphabet/Google handles til 16 ganger inntjening og fikk to Nobelpriser relatert til kunstig intelligens (fysikk og kjemi).
Om Googles verdsettelse og AI-satsing.
Coca-Cola er blant de fem største posisjonene i det globale fondet.
Om fondets toppbesittelser.
Pepsi nylig kjøpte opp et selskap som lager en sunnere drikk.
Om Pepsis oppkjøp (Ness er usikker på detaljene).
Prospect-listen i det globale fondet består typisk av 300–350 aksjer etter kvartalsvis screening av inntjeningsstabilitet.
Om utvelgelsesprosessen.
Norske aktive forvaltere har generelt levert bedre resultater enn globale aktive forvaltere, spesielt risikojustert.
Om resultater i aktiv forvaltning.
Ness' favoritt-AI-modell er Grok 3, fordi den har data fra X/Twitter og tilbyr Deep Research.
Om Ness' bruk av AI-verktøy.
AI-søk skal bruke rundt 100 ganger så mye datakraft som et Google-søk, og Ness tror sannheten kan være enda høyere.
Om datakraftbruk i Deep Research.
Bitcoin lansert i 2008–2009 som et IT-system for betaling.
Om bitcoins historie.
Ness mener bitcoin kan gå mot null, men at dette virker usannsynlig de neste to–tre årene gitt støtte fra presidenten og rike personer som Musk.
Ness' spådom om krypto.
Gullprisene stiger på grunn av sentralbanketterspørsel og fordi det er blitt vanskeligere og dyrere å finne ny gull.
Om gullmarkedet.
Trump tjener ifølge Ness mer per dag på krypto i år enn presidentlønnen over fire år.
Om Trumps krypto-inntekter.
Trump lanserte World Liberty Financial i oktober, som floppet fordi han skulle ha 70 % av pengene.
Om Trumps kryptoprosjekter.
Kryptoinvestoren Justin Sun gav Trump 30 millioner dollar, hvorpå finansilsynet sluttet å etterforske ham.
Om koblingen mellom penger og etterforskning.
Trump lanserte sin egen memecoin like før innsettelsen, og sitter ifølge Ness igjen med 800 millioner coins han kan selge de neste tre årene.
Om Trump-coin.
En aktør kjøpte for to millioner dollar Trump-coin i de første sekundene og tjente rundt en milliard kroner på halvannet døgn.
Om mistenkelig rask handel i Trump-coin.
Gary Gensler, tidligere sjef for SEC, mente krypto var verdipapir; Trump erstattet ham med en kryptovennlig leder kalt «Crypto Mom».
Om reguleringsskiftet i USA.
I Argentina skapte president Javier Milei sin egen mynt, som ble en politisk skandale, med samme aktør bak som i Trump-coin-saken.
Om memecoin-skandalen i Argentina.
Tre millioner amerikanere har ifølge Ness tapt milliardbeløp på Trump-coin.
Om tapene til vanlige investorer.
Kongsberggruppen anser Ness som for høypriset til å investere i.
Om norsk forsvarsaksje.
Med 20 års horisont er risikoen for å tape penger på aksjer svært liten, og forventet sluttbeløp er langt høyere enn med renter.
Ness' langsiktige argument for aksjer.
Laddar
Hvor bør du plassere pengene dine nå? Hvorfor er Tesla fortsatt en kjempedyr aksje, og hvorfor bør du holde deg unna krypto? Det skjer utrolig mye i markedet egentlig fra dag til dag, nesten time til time, og for å forstå litt mer av det så har vi invitert deg i studio, Robert Ness. Du er investeringsdirektør i Nordea, maratonløper, bilforhandler, strategier,
men kanskje først og fremst bergenser, eller? Velkommen til oss. Ja, takk for det. Hyggelig å være her. Jeg er kanskje først og fremst bergenser. Jeg har faktisk alltid bodd i Bergen. Hvis du setter en fra en til tre på de, hva er det først og fremst? Er det bergenser eller investeringsdirektør? Egentlig mer sånn nerdette type. Nesten alltid. Statistikker er egentlig det. For du fører jo enormt mye statistikk, gjør du ikke det på egen hånd? Nei.
Ja, eller gravere statistikk. Sånn at jeg lagrer ikke så mye selv, men det liker jeg. Når jeg slapper av, så liker jeg å finne noe å regne på.
og se om vi finner noen sammenhenger. Alt fra hver har vi jo lest flere artikler om at du er veldig interessert i, og det må man kanskje være, hvis man skal bo i stedet som Bergen. Ja, det er en fordel når du bor i Bergen, for vi har jo litt veldig mye regn. Da kan du gjøre litt mer positivt ut av det, nærmere rekord i hvert fall. Det blir litt mer spennende. Det blir faktisk ikke så ille om det regner i morgen, for det blir rekord. Ja, ikke sant? Det er glasset halvfullt.
Kan vi høre litt om bakgrunnen din? Du forvalter jo flere fond også, i tillegg til å være investeringsdirektør. Hvilke fond er det? Jeg forvalter egentlig tre sette typer fond, to internasjonale. Det ene er globalt stabile aksjer, hvor vi har et par hundre milliarder i forvaltning, og vi har kunder over hele verden.
Også har vi et vekstfond hvor vi går på vekstlandet som Kina, Sør-Korea og andre, altså mye marked. Også har vi et eget norsk fonds heter Norge Verdi.
Så det er litt irrasjonelt at jeg har så mye fond selv, men jeg synes det er veldig kjekt å forvalte. Det er det jeg liker aller best. Men 200 milliarder, er det det? Det er globale fondet? Ja. Wow. Og da har du kunder naturlig nok ikke bare i Norge? Nei, vi har egentlig over hele verden, det er allermest i Europa. Nettopp. Og alt dette styrer du da selvfølgelig fra Bergen?
Ja, eller det vil si når det gjelder det globale, så jobber jeg sammen med en veldig god kollega med, Klaus Worm, og han sitter i København, og vi har jobbet sammen i 20 år. Så vi diskuterer alle beslutningene og tar beslutningene samlet som et team. Så vi jobber som et tett team, selv om vi sitter fysisk langt fra hverandre. Er det noen grep du har tatt selv i de fondene du forvalter nå de siste månedene?
Både ja og nei. Ja fordi vi alltid gjør endringer. Nei fordi det ikke er noe sånn dramatisk at vi legger vekk alle mulige tidlige strategier og alle mulige beregninger. Vi jobber på samme måte som alltid. Vi jobber jevnt og trutt. Vi finner selskap som virker litt mer spennende som vi kjøper, og litt mindre spennende som vi da selger.
Det er ikke selv hvem som styrer i det hvite hus. Man vet hvor dominant amerikansk økonomi er. Så har dere deres strategi, og den tåler dagens markedsklima også. Ja, det er sånn vi tolker det. For det er veldig vanskelig også å gjøre andre fullstendig på strategien din. Når vi har Trump som president som sier en ting og gjør veldig mye mindre det han sier, så er det ganske mye krevende å følge, hvis du kunne fulgt det han sa. Ja.
Det har jo vært en russeste start, hvertfall på det amerikanske markedet i tilår. Hvordan var din analyse av de første tre månedene vi har kommet over oss i april? Hva står i markedet akkurat nå? Det har jo vært en voldsom fest. Se hvis vi ser utgangen av 2022, så fortsetter amerikanske aksjer opp med mer enn 50% på to år og et kvartal. Så det har vært en uvanlig stor oppgang,
Det som er overrasket med oppgangen å være så stor, og den nedturen vi ser nå, er at de som faller mest i de aksjene som har steget mest, ikke nødvendigvis de som er mest rammet av tariff, men de som kanskje har høy risiko og høyt værresatt, som har steget mye, de har slitt ordentlig i år.
Og det er jo det av de store tech-selskapene, først og fremst. Ja, absolutt. Så hvis Magnificent Seven gir ned 17 prosent i år, og tar vi norske kroner, så gir de ned et par og 20 prosent. Og det er jo dramatisk på ekvator. Og et av de selskapene er jo Tesla. Jeg leste et intervju, det har også falt masse, og jeg leste vel et intervju med deg at om det nok en gang faller med like mye som det falt en gang til, så vil du fortsatt mene at aksjen er dyr.
Stemmer det? Ja. Altså en ting er nok ikke dyr. Sånn at vi er verdiforvalgte, altså jeg liker ikke aksjen som er dyr. Og Tesla er dyr, nærmere 100-tjenning. Men Tesla har mye, mye, mye større problemer enn at aksjen er dyr. Problemet det jeg ser er at det ikke vekser skap lenger.
Hvor mye biler solgte de 2023? 1,8 millioner. I fjor? 1,799. Jeg synes det er så vidt under. I år? Jeg tror de kommer til å selge mindre. Så de vokser ikke. Og så er det noe som vokser. Det er at BUD, verdens største fornybar produsent av elbiler og ladbare hybrider, mens Tesla i år kommer til å slite med 1,8 millioner biler, så kommer de til å knuse 5,5 millioner biler.
Og det knuser de på pris, det knuser de på teknologi, og det knuser de på kreativitet. Jeg ser masse YouTube-videoer faktisk mens jeg lever på 3D-møll hjemme på biler. Jeg gidder ikke se på Tesla, for Tesla-modellen har jeg sett i veldig mange år. Han ligner jo på Tesla-modellen S som kom i 2011-2012.
Mens i Kina så kommer de med biler som kan svømme. Yangwangs bydde U8 kan gå 20 minutter, den syv skal gå 20 minutter i vannet. Du har Yangwang U9 som kan danse, det er en sportsbil med masse fjæringer som gjør at du kan danse. Det kommer ladesystemer som er litt fortere, så det er
Du har mobiltelefonprodusenten Xiaomi, som startselskapet startet for ti år siden. Begynte med mobiltelefoner, gikk over til risiko, all mulig elektronikk som du ikke trenger. Litt billigere enn andre med god kvalitet. De begynte nylig med biler. De lanserte en bil som heter SU7 i august.
I februar kom de modell med den som ekstra stor motor, verdens raskeste fire-dørsbil. Så det knuter, det er der det spennende skjer. Men har ikke Kina hatt noe sånn som flere tiotals, de hadde kanskje fortsatt produsenter innenfor elbiler? Kan du fortelle litt om strategien, eller hva du tror er strategien til det?
til Kina på akkurat dette området. Det virker som om de både breder seg veldig... Altså, vi forbinder jo Kina med en ting er en styrt økonomi, men en planøkonomi som også er ganske streng, men i virkeligheten så virker det som om de er et av de mest kapitalistiske samfunnet ever, som at de fordeler...
å prøve å få så mange produsenter som mulig opp for så at det skal bli noen ganske få igjen som konkurrerer globalt. Er det virkelig sånn? For hvis vi ser i år så har det jo at de fleste elbilprodusentene i Kina har steget med 50-100%, men det er noen som har gått i konkurs også. Så det er en enorm konkurranse. Så må vi huske på at Tesla, Tesla er mest debattet produksjonen sin i Kina og Shanghai.
Og når de etablerte seg der, så fikk de støtte kinesiske myndigheter. De fikk billige tomter, så de oppfordret til konkurranse. Og det er nok derfor de gjør det så bra. Og jeg har hørt en del analyser, og jeg tror det som kineserne selv mener er grunnen til at de ligger så langt foran nå, det er covid. Mens verden var stengt ned, så så man får seg, ok, nå er det stengt ned, nå skjer det ikke noe. Men det er da kineserne har satt og jobbet og utviklet nye modeller. Og så er det stjålet, sånn at de har stjålet designer for Audi og for andre,
Og så har de tidligere for oss tatt selvfølgelig teknologi, men så har de brukt det lederskapet nå til å være mye mer kreative. Men vil ikke noen av kritikerne dine si at, ja, men høren hernes, ikke tenk på Tesla lenger som en produsent bare av...
vanlig å holde opp å si elbil etter massemarkedet, men nå er det jo selvkjørende taxier vi skal leve av med robotisering og så videre. Vi skal kaste masse inn i selskapet som har mye høyere verdi enn selve bilproduksjonen. Hva tenker du om det? Jeg tenker om det er at det som skjedde i Kina det som skjedde for tre uker siden,
Da måtte Tesla ringe til Baidu, kinesiske Baidu, og be om hjelp for selvkjøring. Ja. I Kina. Det er ikke fordi det er selvkjøring til Tesla som er dårlig, men det er fordi de avanserte datamaskinene sine i USA, de har data fra bil i Kina, i Kina naturlig nok, og amerikanske myndigheter sier du kan ikke flytte de datamaskinene til Kina, og kinesiske myndigheter sier du kan ikke ta alle de datene på bilen vår og flytte til USA. Og da er det støkk. Og da sier de selv at de må trene opp
biler i Kina på selvkjøring med hjelp av YouTube og andre, og det er helt håpløst. Så i Kina er det dårligere, og så merker det seg ikke vi har hørt om en bedre selvkjøring på Tesla. Og hvis du og sånne som mange tror at Tesla skal selge selvkjøring til andre, så må det være veldig mye bedre. Men når det er dårligere enn andre, så kan de ikke selge det.
Og når det gjelder det i selvkjøring, så er det selvfølgelig, så hvis det er noe som er rettet til juni, så svirrer det rundt med robot-tekstier i Austin, Texas, så tror jeg det er veldig feil. Men jeg tror sannsynlig at det er veldig, veldig, veldig nærmere. Men når var det Tesla mistet den edgen, den innovasjons-edgen, og hva var det som gjorde det? Altså, jeg husker i 2017 da jeg kjøpte en Model X, var det da vi en gang kom, så til julen skulle de trykke på en knapp,
på displayet, liksom kode på displayet og så åpnet vinduene seg og man spilte musikk og alt mulig, sånn det var kult altså når du nærmet deg bilen du var liksom langt foran alle andre
Men nå er det ikke det der. Nå er det kinesiske biler som er der. Ikke de kinesiske bilerne i Norge, for de har ikke levert de beste til oss. De holder det selv i Kina. Så jeg tror rett og slett at Elon Musk har gjort veldig mye smart, men har brukt mye, all for lite tid på Tesla de siste årene. Så Tesla har bedrekt dette. Og så kan ikke de bare fokusere på Tesla på å produsere effektivt. Så der har vi endt opp med å bli...
Det skal ikke si kjedelig, men det er ikke noe sånn spennende ved de nye Teslene. Du ser jo Model S og Model X, de er jo samme som de alltid har vært. De selger for så vidt nesten ingenting heller.
Og så er det cyber-trykket som flopper når det gjelder salg. De må kutte ned produksjonen. Og den skulle jo være redningen deres. Så det er først og fremst at de er ikke et vekstilskap lenger. De leder ikke innovasjonen. Det er heller det kontra at sjefen deres har vist seg fra noen sider man kanskje ikke trodde da. Som er årsaken til at Tesla er overprisa. Ja.
Ja, jeg tror det er det viktigste. Det hjelper jo heller ikke at du har en kjev som kontroversiell og skremmer vekk minimum halvparten av potensielle kjøpere. Du gikk jo fra å være Tesla, hvis du har to like biler, så har du ikke sånn fancy klesmerke. Du helst blir forbundet med Teslan, et house Toyota. Men nå kan det ikke endre seg. Så det går fra premium prising til litt under premium prising. Det er jo nøyaktig også. Så den er også en del av brikket.
Men det blir jo mye Trump. Han er klart og han er mye i monitor. Det skal han ha for, men på onsdag så er det snakk om det han kaller den nye amerikanske frigjøringsdagen. Da skal de fleste land i verden få påutskrevet sin respektive toll, blant annet. Hva tror du, hva kan vi forvente oss? Nei, det blir veldig spennende. Han har jo sagt at
alle land i hele verden skal få en tollsats, og så skal det også bli noe på sektorer, men det på sektorer kommer senere. Så det er egentlig... Han er så for å si bare at det er vanskelig å si. Han ser på tolltariffer som er kindere, ikke sant? For det første var å si det er masse inntekter til staten,
For det andre så skader du konkurrentene, spesielt Kina. Og for det treie så hjelper du hjemmerettet industri. Tre gode ting. Men du ser virkelig hvordan det fungerer. Vi ser det med biltariffene. De amerikanske bilfabrikantene, de stuper jo. Kinesiske, de stiger. Og aksjemarkedene frykter det hele. Så lenge Trump bare snakket, man trodde det var snakk og ikke handling.
så steg aksjemarkedet. Nå når man begynner å innsi at det kan bli noe virkelig ut av dette, så ser vi en konsekvens til markedet at de
faller. Han setter vel opp disse tolltariftene for at det skal støtte industri innenlands. Men det er jo ikke bare å knipse inn hånd og si 2. april, da kjører vi på 25 prosent tollsats, og så vipps, så har du bygd opp all den kapasiteten internt i USA heller? Nei, men for det synes jeg at biler er veldig forståelige. Fjord solgte de 16 millioner biler,
Litt over 8 millioner var produsert i USA, resten var import. Så det greier det ikke. Du kan kanskje bare slutte å selge halvparten av bilen, og så er det ganske selektivt. De du importerer, det er billige biler. Så jeg sjekket i går, jeg tok de 20 mest solgte bilene under 27 000 dollar, og så var det ikke så mye.
Og det var 70% av de import. Og du kan ikke, folk vil fortsatt kjøpe rimelig biler. Det vil si at de fortsatt må ha import. Og det vet jo de som selger til. Så derfor er det ingen grunn til at de som selger fra Meksiko kan eller bare skal ta hele tapet selv. For de vet at amerikanere må ha biler. Det er ikke noen alternativ. Men det betyr at kundene må betale mer for det. Og det er jo mange av disse varene går jo på tvers over landegrensene flere ganger også før det blir en bil.
Ja, det er det. Nå er det åpningens grenser. Tenk hvor mye kaos det blir. For selv de amerikanske GM og Ford, som de må betale for å holde på å dele. Så det er sett analyser som sier at 30-40% av bilen i ES kommer til å holde på. Og da er spørsmålet, hva gjør man nå på torsdag? Skal du bare fortsette å produsere som vanlig, ta høyere innputtkost, eller skal du bare avvente litt og se om disse tolv satsene forsvinner om en uke eller to?
Ikke minst i Meksiko. Meksiko er virkelig tøft. De produserer fire millioner biler i året.
3,5 millioner eksporterer det i 80% av det rette i USA. Så det er også tillegg det mye bildeler. For Mexico er dette vanvittig ille. Det er jo ingen som potensielt kjøper en bil som godtar på onsdag og betaler 25% mer for bil. I USA er snittprisen på en bil 50 000 dollar. Det vil si betaler du 25 000 mer så må du oppnå 25 000 kroner ekstra. Så ingen sier det.
Så sannsynligvis, hvis det blir disse tolte rifene, hvis han står på det, så kanskje det får man at du får en stillestånd. Så du slutter å produsere biler i Meksiko og avventer litt hva som skjer. Hvilke type biler er det som produserer oss i Meksiko?
Du har hele utvalget. Og det som er interessant, hvis du ser en enkel analyse, som Trump kan se, ok, vi importerer i USA 8 millioner biler, vi eksporterer 1,6 for et enormt handelsunderskudd. Og ikke minst, av de 1,6 millioner biler som USA eksporterer, så er 1,1 millioner fra ikke-amerikanske produsenter som Volkswagen, Toyota og andre. Så det er en enkel analyse.
Så det betyr at EU kan ikke lønne seg tilbake og si «Ok, dere gir tål på oss, vi gir tål på deres biler». For da rammer det bare egenfabrikanter. Så når EU skal svare, når Japan skal svare, så kan de ikke svare med å gi tål på amerikanske biler, for det er bare å ødelegge det for seg selv. Så derfor må de være litt mer kreative og svare med tål på helt andre ting.
Men ser vi de biler som er produsert i Mexico, en vi liker veldig godt i Norge er jo Mustang Mach-E. De produseres der. BMW har en del biler som produseres der. Så det blir ganske overrasket når du ser hvilke biler som produseres i ulike lande. Men er produksjonen av de
Er det eksporteres de primært til USA, eller også til Europa? Det er en mark igjen for hele verden, både Europa og USA. Det du aller mest av i Meksiko er disse truckene, altså pick-up-biler. De har det veldig mye av. Og det er jo amerikanere som vil ha det. Så Meksiko er lost med de 25 prosentene. Da må de...
Da sliter det egentlig. Men hvordan tror du det vil påvirke norsk økonomi og vanlige Ola og Karin Nordman på noen slags måte? Jeg skulle virkelig gjenføre de 12 tariffene. Så ser jeg ikke for meg at det blir stopp i mye bilproduksjon. Det er lavere vekst i USA. Folk får mindre råd. En del av jobben kan gå til at dette blir en resesjon i USA.
Da vil jeg komme inn på Norge via de sykliske selskapene i Norge. Men direkte konsekvenser til å holde satser har vi veldig behagelig i forhold til USA. Vi kjøper mer av dem enn de kjøper av oss.
Det de kjøper mest av oss i kjømater, det kan vi for så vidt alltid selge andre steder. Men så har vi jo egentlig veldig stor forhandlingskraft, siden vi kjøper så mye fra USA. Så vi kunne jo, Støret kunne jo bare brettet opp på ham og sagt, ok, hvis dere legger tål på oss, så kan dere bare glemme at vi kjøper flere jagerfly, eller mer militært våpner. Og da rammer vi USA ganske kraftig.
Så man har, lille Norge har litt verktøy som vi kan bruke mot store USA. Ja, vi har verktøy, og jeg tror det er viktig å gjøre det. I hvert fall viktig å true med det før satsene virkelig kommer. Da trusler virker. Hvis det først er implementert, så er det for sent å true. Men mens Trump kommer og trusler til oss, så er det veldig viktig at vi svarer med veldig tøffe trusler tilbake. For da kan vi ha håpet om at det ikke blir noe av det.
Det blir jo interessant å se hvordan EU også svarer. De har jo hatt mange år på å forberede seg på at dette her kommer. Så de er jo ikke helt uforberedt, de heller. Du sier at de kommer til å svare litt mer målrettet, tror du kommer til å gjøre det? Jeg tror absolutt det. Vi så i første runde, vi hadde den første runden med tariffen, og snakket jo med Ramahalle Davison, fordi produksjonen i typisk republikansk stat,
De rammet viskeproduksjon som også går ut over republikanene. Så de utdater ting som folk legger merke til, og som skader Amerika, og hvor da folk blir misfornøyd med Trump. Så her er det ikke snakk om å ta like for like, men her er det bare snakk om å komme med trusler om ting som er virkelig plagsomt for Trump.
Det er flere som gjør analyser, og jeg må mene faktisk at grunnen til at Trump ikke vant valget siste gang var rett og slett holdtariffer, fordi det er Kina og andre som kjempet imot. De så hvilke tariffer vi kan gjøre som rammer Trump mest, og så gjennomførte det de.
Så her vil folk være kyniske og være mest mulig omskapsfulle når det gjengjelder seg. Så lenge det bare trusler. Og så er det litt sånn nålestikk. Det er liksom, det er Appelsinjuice i Florida, Harley Davidson Whiskey i Kentucky. Det er liksom, de har jo en lang liste på hvor de skal treffe i stedet for en sånn bred, vi legger 25% hold på alt. Det kommer ikke EU eller noen andre land til å svare med, tror du? Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror det gjelder å finne sted som gjør sånn at du får amerikanere til å vende seg mot Trumpa.
at det er det målsettingen. Med det hensikten for Trump til å trekke tilbake inn det han har tenkt å gjøre. For nå er vi i en fase hvor ting er ikke avgjort enda, så nå gjelder det å true med ting som virker virkelig ille for USA, og dermed ende opp med at det ikke blir noe talsatser i det hele tatt. Er denne handelskrigen den største trusselen for verdensøkonomien akkurat nå, som du ser det?
Jeg vil egentlig si det. Jeg håper ikke at han bare feider vekk, at han blir skremt vekk for å gjøre det. Men hvis han gjør det, så er det skadelig. Det er tre land som blir veldig skadet av det. Det er Meksiko, Kanada og USA.
Så Kina, som Trump vil ramme, de vil komme langt ned på listen. Norge kommer langt ned på listen, EU kommer langt ned på listen også, så det er selvskade mest av alt. Og neste år skal jo de tre landene arrangere fotball-VM også, med eller uten Norge. Det kan jo bli interessant det, når de skal møtes til litt sånn vennskapelig kappestrid på fotballbanen.
Absolutt, det virker så samholdet ikke det beste for tiden. Men hva er det, hvis du skal si et best case og et worst case for dette her som kommer, er det full handelskrig, resesjon, er det det verste som kan skje? Det er jo det verste. Hvis bilprisen går opp med 25%, så er det ingen som kjøper biler, og samtidig hvis du er produsent, så kan ikke du bare gi fra det 25% av prisen, så det tror du får en periode hvor
Hvor ting bare stopper opp. Og så til slutt ender du opp med et nivå på prisen, så kanskje litt midt i mellom, og så får du lavere salg, for det er ikke så kjekt å betale mer for bilene. Og så kan du få andre produkter du ikke får gjennom. Så en økonomisk nedtrykk på grunn av økt tåltreve, det er den største nedtrykken.
Og så er oppturen at Trump går tilbake på det aller meste. Han vil aldri gå tilbake på 100%, men at det bare ender opp med noen tolvtariffer som er ganske ufarlige. Men som han liker, han kan fronte som om dette var noe virkelig stort. Ja, mer bjeffing enn biting. Ja, så det er det vi må håpe på. Men på tross av at det kan virke litt mørkt,
For i alle fall enkelte der ved amerikansk økonomi, så har dere i fondene, i alle fall i det globale fondet, har over 70 prosent i aksjer som er børsnotert i USA. Kan du si litt om grunnen til det? Ja, det er jo at, som vi snakker om mulighetene for å forholde seg til forhold, det er ikke alle som blir rammet, og briften er jo ofte litt flink å snose rundt.
Og så er de selskapene vi er mest av. I det fondet som er forvaltet globalt så har vi mye legemiddel, vi har mye konsum- aksjer, og de er typisk selv under nedtyr, selv under resesjoner, altså i 2008-2009, så er det greit seg bra. Så
Ja, så det er mye usikkerhet. Men du ser på de selskapene vi har, priset til 12-13 ganger inntjening, så synes jeg det ser fantastisk bra ut. Så jeg så veldig godt i forhold til tanken på den langsiktige avkastningen. Men det er bare en av de fantastiske syv på toppen er Google eller Alphabet. Ja, det er riktig. Og jeg sjekket den i morges, den er jo billig, du betaler 16 ganger inntjening igjen. Selskapet fikk to Nobelpriser
i kunstintelligens, både den i fysikk og kjemi. De er ledende teknologisk. Det er en fantastisk selskap. Det er selvfølgelig en trussel at folk slutter å google, det vet de jo, men det er derfor de gradvis implementerer kunstintelligens. Så det blir en smart måte. Mens andre er litt mer idealistiske og lager de bildene du vil, så er Google flink å pensle inn på at når du legger inn i bildet, så er det fordi at
Den tingen du legger inn, den kan du få kjøpt her og der. Sånn at du prøver å pushe det i forhold til kjøping. Ja, det er jo blitt en stor skrek. Det er blant annet spesielt norske netthandelsbedrifter hvilken markedsmakt Google kan komme til å få, og kanskje allerede har på
på type nudging på netthandel? Ja, absolutt. Det har vi sett en skremt tendens med at de deler publikum i to, så noen får knallbillige tilbud for å lokke det inn. At de bruker ganske avanserte algoritmer der. Så det kan være uavleggende for mange netthandsbedrifter som det er inne på. Men, Andreas, en liten fun fact. Hvilket selskap er det ...
Robert, det de har som nummer fem, det er virkelig en godt gammeldags merkevare som jeg ikke så ofte ser nå i de store globale fondene. Jeg har jo ikke styrke, men... Et av de mest kjente i hele verden, kanskje det mest kjente merkevare i hele verden.
3M? 3M? Jeg vet ikke. Coca-Cola? Coca-Cola, ja. Er ikke det fantastisk? Å få de tilbake i forhold til hva er det du ser med Coca-Cola? Buffett har vel kanskje også fortsatt der eller der på Pepsi, eller noe annet sålt du der også? Ja, jeg er ikke helt sikker på hvilken de har, men vi har jo for så vidt både Coca-Cola og Pepsi i porteføljen.
Det er jo selskap med robust inntjening. De er ikke noe så veldig billige, de ligger på rundt 20 ganger inntjening, men de har hatt solid vekst. Og klart du kan se noen av produktene de har satt for at det er kosthold, kanskje ligger på feil side, men det var vel Pepsi som nylig kjøpte opp i selskap som har en litt mer sånn sunnere drikk, mener de i hvert fall. Så
Så grunnen til at vi har den er at inntjenestutviklingen har vært stabil, jævnt økende år for år. Og da har vi sett et selskap som får du viderehandelskrig, du får resesjon, så kjøper folk kola sine med Cola Light, og de kjøper litt snacks også. Når du skal vurdere et nytt selskap du kan ta inn etter fondene dine, hvilke kriterier må de score på?
På det globale fondet ser vi ganske beina. Vi går gjennom hver kvartal en beregning av stabilitet på inntjening, om det er cashflow eller utbytte, og så ser vi de med mest mulig stabil vekst. De som scorer bra på det, de kommer inn i det vi kaller prospect list, det er typisk rundt 300-350 aksjer. Og så av de så prøver vi å velge den som ser mest interessant ut i forhold til fremtidig inntjensutvikling og i forhold til versendelse.
Og for det norske fondet? For det norske fondet så tenker jeg litt på samme måte, men det er mer pragmatisk. Men det er klart at verdsettelse er viktig, så jeg liker ikke aksjer som er høyt priset, og så tror jeg heller ikke på selskap som aldri tjener penger, og nå skal de begynne å tjene penger. De er veldig generelt skeptisk til det. Synes du det er lettere å være en aktiv forvaltar i Norge, i norske marked, enn det globale?
Resultatene vi oppnådde, nå ser vi på lang sikt at vi oppnår bra resultater på det stabile, bedre markedet, og spesielt risikojustert. I Norge ser vi oppnådd enda bedre resultater, så sånn sett kan vi være fristende å si at det er
at det er lettere i Norge. Hvis vi tar med både oss og alle mulige konkurrenter, så ser vi at norske aktive forvaltere generelt har levert gode resultater, mens vi er blandet globalt. Så det kan jo antyde at det er lettere i Norge. Ja, hvorfor tror du det? For vi er jo også gjerne noen som fremsnakker passiv forvaltning globalt, men også aktiv forvaltning i Norge, fordi at du har så mange gode fond. Hvorfor tror du at vi får såpass mange gode fond som slår markedet i år etter år etter år?
Jeg synes det er egentlig vanskelig å si. Det er kanskje litt av grunnen. Vi har en del dårlige selskap i Norge. Typisk nystartet offshore-selskap, nystartet teknologiselskap, som ofte får en høy verset til seg, men som egentlig er mer som powerpoint-selskap, så det er mer som drøm. Og det er den slags aktive forvaltere som holder seg unna.
Jeg testet også analytikeren i Norge og så på, hadde de truffet på anbefalingene sine, hadde de truffet på kursordene sine? Og det var en sånn blandepille. Hvis jeg så på vinnerne, de de trodde skulle ha vinnerne, så hadde de ikke truffet. Men jeg så på de som de hadde som tapere, så hadde de truffet veldig godt. Så de de hadde sånn nøyete kursmål på, eller de de hadde nøyete anbefalinger på, de hadde truffet veldig dårlig. Så kanskje det er styrken til norske aktive forvaltere. Vi har hatt en del sånne dårlige selskap, og de er de aktive forvaltere som greier å styre unna.
Vi må snakke litt om AI også. I hvor stor grad benytter du deg av det i arbeidet du gjør? Jeg bruker det hele tiden. Det går vel ikke en time uten at jeg er innom AI-verktøy. Så det er ekstremt viktig for meg. På hvilken måte bruker du det? Hvis jeg ser på jobben, så tar jeg litt eksterne systemene. Den som er favorittmodellen min nå, det er Grock 3.
Det er Elon Musk sin. Og grunnen til at den er så bra, er at den har data fra X og Twitter. Det vil si at hvis jeg har en aksje som, for eksempel det er internasjonalt, ok, den analysen min sier at alt ser veldig bra ut, og så kursen er dårlig de siste tre dagene, fire dagene, så kan jeg gjerne spørre Gok om det. For det er den og all mulig ny informasjon.
Så da får jeg mer oppdatert informasjon, og så har han også noe sånn deep research. Så jeg går når jeg skulle se nærmere på bil, liksom. Gi meg en liste over Meksiko, eller gi meg en liste i USA, de 20 mest solgte biler i USA med pris under 25 000 dollar og mye salg.
Så kommer han opp med å gå gjennom kilder med referanser, 20-30 kilder, og så lager han en fin tabell. Så nå er det bare å være vittig god. Det er en deep research, og det er veldig oppdaterte tål. Dette her har jo skjedd på et års tid, egentlig. Jeg husker de første, da det var litt kjett KBT, så kom kanskje en av de første modellene. Hvor stort sprang har det gått i løpet av de to månedene? Hvor langt har AI utviklet seg på så kort tid? Nei, altså, det har gått.
fort, hvis jeg tenker på de som var for et år siden, så synes jeg det latter litt dårlig nå. Og det er jo egentlig i de siste månedene, dette med Deep Research har kommet inn, hvor det virkelig har fått inn. Men klart, det har jo noe med datakraft å gjøre. Før så sa vi det at AI-søk bruker hundre ganger så mye som Google. Men disse når du bruker Deep Research...
så bruker du, ja, Jens van Vang sa du bruker det 100 ganger så mye på de prosessene som valget, jeg tror sannheten kan være mye mer. For se, du bruker gjerne minutter, går gjennom hundrevis av kilder, resonerer frem og tilbake, det var en vittig bra, du får mye for pengene, men der renner pengene ut for ekst, det renner ut for opp i nøye, for da bruker du utrolig mye datakraft, og du betaler seg også ingenting for det. Ja.
Og gir det noen investeringsmuligheter innenfor AI, borte fra Nvidia da, som jeg vil anta at du synes er litt dyr? Ja, altså ja. Hvis vi deler aksjen opp i to deler, de som alle er nvidige, som tilrettelegger for hva skal bruke AI, og lager verktøyene, og så de som skal bruke AI til å bli mer effektive.
Så ser vi kursmessig disse 30-leggelsene videre, og de andre, og de steg man vitt i mye, selv at det nedtog noe det siste. Hvis de skal bruke det med effektivt,
det har gjort det dårligere å markere det. Så der tror jeg vi har et stort potensial. Men det gjelder at folk tar det i bruk. Det er det som gjør at du kan gjøre med de andre modellene. For eksempel, nå er vi inne på værestier, så var jeg på løpetur oppe på Fjelløy, og så skulle jeg ta banen ned igjen, og så skulle jeg sjekke, oi, er dette den varmeste marsdagen noensinne?
Så ventet det og kunne med seg satt i fem minutter på mobilen, laste ned datet på mobilen, putte det inn i Kjetkepete og sa «Ok, her er datet fra de siste 70 årene i Bergen. Gi meg de ti varmeste dagene i mars».
Og det gjorde analysen. I løpet av fem minutter kunne vi gjøre en analyse som mange ville brukt dager på, kanskje ikke for tid heller. Men folk må ta det mer i bruk. Og så langt har vi sett egentlig idealister som bruker det, men egentlig bedriftene har i all for liten grad tatt i bruk til å oppnå effektivitet. Kan du si, vi bruker jo i VG bruker jo
mye. Det er veldig tidsbesparende til et visst nivå. Ofte så kan du jo, hvis du skal lage artikler, så må du jo kvalitetssikre, så bruker du gjerne tiden din på å kvalitetssikre, og da kunne du gjerne skrevet ut selv da. Men vi merker jo når man kan spare tid, så kjenner du jo stoffet i utgangspunktet, og du kan fort
finne ut om han eller hun eller hen som i denne AI-boten finner på ting eller ikke. For det er jo en risiko det er fortsatt at den kan finne på ting. Absolutt. Så det er like best å bruke disse research, deep research, og så får du en stor, det ser spennende ut, dette ser riktig ut, og så går du inn på linkene som er der, og så sjekker du om dette virkelig er som det er.
Du kan ikke bruke en konklusjon fra en modell, men du kan bruke den arbeidet han gjør, det grunnlaget han gjør til å gi deg ideer, og så må du sjekke linkene selv. Det må du alltid gjøre. Men tror du det kommer til å endre på noen slags måte hvordan man forvalter penger i fremtiden? Jeg tror ikke at vi liksom sånn at det ser til av i. Jeg har prøvd det også. Ok, kjøp disse aksjene her. Finn disse fem aksjene som er best utenfor dette datamannlaget.
Det har ikke så mye tro på, men jeg tror det kan hjelpe oss å finne mye mer grunnig research på selskapene. Hjelpe oss til å finne for eksempel på Tesla, hvor mange biler har de egentlig solgt de siste ukene, de siste dagene? Eller når vi ikke kan gå det med prisen der? At det hjelper oss å finne gode data for hva som skjer det siste. Eller hjelpe oss å lage programmer, Python-programmering, som gjør at vi kan bli enda flinkere til jobben. Men det å ta den final call på hvilke aksjer du skal kjøpe, det er
Det ser ikke ut som et mulig utfall. Det er i hvert fall ikke en måte vi forvalter på. Det er umulig når man har deg i studio, Robert, å ikke snakke om krypto. Det er jo mange kryptobrows rundt omkring, i hvert fall i landet, som ...
Jeg vet ikke om du får julekort fra dem, tror du? Hva er skeptisen din for kryptovaluta? Jeg tror ikke jeg er så populær i den gjengen. Det virker som noen som liker og misliker meg, men det er neppe noen helter. Hvorfor er du så skeptisk til kryptovaluta? Bitcoin kom i 2008-2009, IT-system for betaling.
Hvis jeg hadde gått ut med en PC her og sett et IT-system fra 2008-2009, som enda ikke kom skikkelig i bruk, så hadde jeg tenkt, skrap det. Men de som er fremme av bitcoin, de sier, bitcoin er en så tidlig fase. Vi er i en så tidlig fase. Jeg vil si at det er avleks for lenge siden. Det bringer ikke hver en millimeter videre, som jeg ser det med krypto. Jeg har ikke sett en eneste god måte å gjøre det på, som det kan hjelpe oss på. Som betalsomføring er det mye mer effektivt med de tradisjonelle systemene.
Og sparing, det er litt kjipt at jeg har penger i bitcoin, og så er det bare jeg som har kroner, så blir jeg påkjørt av en buss på veien. Så det er ingen som får penger, det er litt dumt for de andre. Men tror du at all kryptovaluta skal gå til null på et eller annet sted av det?
Ja, på etter han sa det, så tror jeg ting sikkert skal til null. Klart, i forhold til den tisen, så har det kraftig motvind når presidenten i verdens viktigste teknologiland sier at dette er fremtiden. Mange av verdens rikeste folk sier at Musk har tro på det. Så har det en del motvind der, som tror at bitcoin og krypto skal til null.
de neste to-tre årene. Det virker ekstremt usannsynlig. Da du ser de store bankene som BlackRock som pøser ikke penger, de tjener milliarder på å dytte bitcoin på andre, så da liker de det. Da vil de også være med og fremme det. Men hvis det ikke finnes dette
at det er en use case for bitcoin eller kryptovaluta. Det går for tregt, man får ikke brukt det, men det går liksom flere minutter hvis du skal handle i en kiosk i utlandet og bruke bitcoin og så videre. Vil ikke likevel ha en... Det har ikke noen verdi som en slags...
kalles spekulativt finansprodukt eller som en investeringsmulighet. Mener du at det skal gå til null på grunn av denne mangelen på underliggende verdi?
Ja, egentlig mener jeg det. Når det gjelder bitcoin, skal jeg kopiere kildekone i bitcoin, gjøre en liten endring, og så er det robasbitten. Det er superenkelt. Mange liker å samle med gull, at gull egentlig ikke har noe verdi. Men gull er jo vanskelig å utvinne. Hvis det er grunnen til at gullprisene stiger så mye nå, to grunner. Det ene er etterspørsel for sentralmarkedet, men det viktigste er at det er vanskelig å finne frem ny gull. Det blir dyrere for gullprodusentene, de får inn det mindre,
Så du kan ikke bare ta sånn kontroll C, kontroll V, og så har du kopiert opp et mye gull. Så derfor er det ikke så lett å sammenligne gull og bitcoin. Trump og krypto, da. Hvorfor tror du han er så interessert i krypto? Han har jo tjent enorme penger på dette her selv, har han ikke det? Hvis vi ser så langt i år, så tjener han mer per dag på krypto enn det vi gjør i løpet av fire år som president. Så pengene flommer inn.
Og det er jo bare veldig tvilsomme metoder også. Hvis vi ser for eksempel, han hadde noe i kryptomuset World Financial. Den floppet når han lanserte den i oktober, ingen var interessert. Det var fordi han skulle ha 70% av pengene i kjøl, så kan vi jo ha det. Og så var det valg til president, og da kom Justin Sun som en kryptoinvestor inn og sa, ok, jeg gir deg 30 millioner dollar, og jeg gir deg 75 millioner dollar, 800 millioner kroner.
Tog det bare en uke, og så kom finansesynet og sa, vet du hva, vi slutter å etterforske deg for den innsider du holder på med, for det er kriminelle ting du gjør på. Så det var godt betalt. Og så mens hele verden fulgte med på Trump og innsettelsen, hva var det han holdt på med? Jo, han lanserte sin egen mynt. Og mens andre liksom har så så mange mynt, hvis du sa pins, så er det kanskje tusen pins, sant? Men nei da, mynt? Han lanserte milliarder egne mynter.
Folk kjøpte det. De kjøpte bananene. Han har ikke tjent millioner i år. Han har tjent milliarder. Men det er ikke det verste. Det verste er at han sitter igjen med 800 millioner av Trump-coin. De har lov å selge det de neste tre årene. Hvem vil kjøpe det? Hvem er så dum at de bruker 100 milliarder kroner på å kjøpe hans myntår? Så han vanligvis bare gjør ikke det. Hvem vil gjøre det da?
Trump, ikke Trump, Putin, Kim Jong-un, andre bedriftsledere. Så det er egentlig en korrupsjonsfabrikk. Hvis vi så spolte tilbake ett år, eller gjerne to år, så var Gary Gensler sjef av SEC. Han mente at dette var et verdipapir. Trump selv sier at dette er mer som en pins. Men klart, når du har et produkt som handles på et døgn mer enn verdenshøyeste selskap Apple, så ligner det ikke på pins, det ligner på verdipapir.
Så det var en del som, ja, og når Tom ble ut den mynten sin, så så vi at det var aktører som, en aktør spesielt, kjøpte for to millioner dollar i første sekundene, tjente en milliard kroner i løpet av halvandet tøyen. Altså, hvem som tør å gjøre det hvis det ikke innser informasjonen?
Og dette går jo sånn mellom de lansiserte sin egen. I Argentina kom Javier, det fikk sin egen mynt. Samme person som stod bak mellom, de stod bak den, og det ble en politisk skandal i Argentina. Så grunnen til at alt dette kan skje er jo at Trump fikk kastet ikke av Gensler, så at det inn en som ble kalt for Cryptomom, altså kryptomor, som er veldig kryptovennlig. Så jeg synes det er godt for å være bekjempekrypto til å si at
Jeg hørte en tale på ham faktisk i går, og da sa han at han til og med kunne vurdere å bygge krypto til å regulere aksjemarkedet. Så noe med hans ikke sånn fornuftig er veldig, veldig, veldig skeptisk her. Men er det ikke noen mulighet til å spore de som da eventuelt betaler
gir indirekte Trump eller hype opp kryptoen hans? Hvis du ser på de som gjorde denne raske handelen og tjente jeg har sett en milliard, men noen som har spurt, funnet ut at man virkelig tjente tre milliarder. Og det er bra på halvandet øyne.
Ja, det er mulig å spore. Vi ser en del selskap selv som jobber i bransjen som kan spore det. Men siden Trump har fått igjen om at dette ikke er verdipapir, så sjekker ikke myndighetene det. For er det pinn, så kan du kjøpe og selge pinn så mye du vil.
Så der er det liksom det er ingen som velger å sjekke det. Hadde man sjekket det, så ville man helt sikkert kunne finne ut hvem det var, og hvordan de kunne være så trygge på at den var ekte. For når jeg så det tidlig lørdag morgen og fredag kveld han lagt ut, så var jeg sikker på at det var noe hekket kontonans. En kommende president kan ikke legge ut en memecoin bare noen dager før med presidenten.
Men det gjorde han. 3 millioner amerikanere har tapt milliardbeløp, og han har tjent. Hvis du ser nå inn i krystalkula fremover, hvilke sektorer synes du ser mest interessant ut å investere i? Er det noen sektorer du tenker å vekte deg mer opp i? Er forsvarssektoren kanskje noe som det kan være noe sted å lure litt penger inn i?
I min forholdning så ser vi mest på enkelselskap, så vi screener enkelselskap, og så finner vi enkelselskap som er gode, og så blir sektorverkningen det den blir. Vi ser jo at helse kommer mye til konsum. Jeg må jo si sånn at Alphabet og Google, den virker enda mer spennende nå enn
enn før. Når det gjelder forsvar, så sjekker de avkastningen på europeiske forsvarsaksjer, og så tar de sin kjettkapitek om. Så sammenligner de med Magnificent Seven. Og det er faktisk europeiske forsvarsaksjer som har gått bedre enn Magnificent Seven. Og de er til og med høyere priset nå.
Så det har man tatt veldig mye av festen i forkant. Så for min del så tør jeg ikke gå inn der. Jeg var inne i en forsvarsforskjell, det er fransk eller fransk selskap, eller egentlig gresselskap da. Med lyset til nederlandet. Så da har jeg vært i en veldig hyggelig avkastning. Dessverre så har jo ikke investeringen vært så stor, så måndag er ikke så altfor mye. Men...
Så den er jeg tur til å være i. Mens i Norge synes Kongsberg-gruppen er for høyprisett, og ikke at den er i fondet mitt.
Hvis du skulle bygge en spareportfølje nå, som skal tåle 30 år fremover, hvordan ville den sett ut? Det vet jeg at hverken fondsforvalter eller investeringsstater pleier å være så glad for den type spørsmål, men vi hører utfordringer på dette, for det er det leserne og lytterne lurer litt på, hvis de skal investere.
veldig langsiktig med pengene mine. Hvor skal jeg egentlig fordele dette? Det er jo en diskusjon, ikke sant? Du skal ha hvor mye rentepapir, hvor mye aksje, og hvor skal du investere i? Hva er liksom din handling på dette? Jeg synes det er veldig interessant med denne tidsforstånden. Hvis du sier et år så er aksja dårlig. Altså du får kanskje 4% mer kastning, så kan du se at du taper 20%. Så da er ikke aksja noe. Men tar du 20 år, risikoen for å tape aksja er svært liten.
forventet avkastning er tre dobbelt lave renter hvis vi bare ser på sluttbeløpet du har. Så jeg tenker for en slags horisont på 20 år så er det bare å gå all in for for aksjer.
Kanskje du kan ha litt kæsj eller renter, og så kan du ha en strategi om at hvis marken faller, så kan du kjøpe litt mer. Men i utgangspunktet på 20 år, så synes jeg du skal være fullinvestert i aksjer. Og hvis du skal velge selskap eller sektor, så er det godt å sette på enkelselskap og sette på de som...
De som tjener penger i år, de som stort sett har tjent penger, og de som synes vi tjener penger fremover, og samtidig ikke for høyt værsatt. Det er for det som er min forvaltningsfilosofi. Bra. Er det noe mer vi skal spørre Robert om enn sånn når vi har han i studio, Holger? Nei, det har vært veldig, veldig bra informativt å opplyse, altså. Det er strålende fornøyd.
Takk for at du kom i studiet, Robert. Du har en travel dag for deg. Flere podcaster og runder av på Kolosseum senere i kveld foran 800 Nordea-kunder, er det? Ja, det stemmer. Da skal vi snakke litt om marked og spennende ting. Det skal bli kjekt. Før flyet går tilbake igjen til Bergen selvfølgelig. Absolutt. Det er bra. Vi er tilbake igjen på tirsdag med en spørsmål-svar-episode, og så er vi tilbake neste torsdag med en ny episode av Pengerådet. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.