Lønner det seg å ta opp rammelån for å investere i crowdfunding?

Musikk Hei og velkommen til dagens lyttspørsmål fra pengerådet. I dag er det Mikael som har sendt inn et spørsmål, og han skriver følgende. Hei, jeg er 34 år, single, ingen barn og ingen bil. Jeg investerer allerede i enkeltaksjer, ETF'er og globale indexfond. Jeg eier en bolig med kun 47% belåning. Dette er kun fellesel i leiligheten og har ingen bankdomper i dag. Jeg er fristet til å tape et ramlån med rente på rundt 1,5 prosent for å investere i crowdfundinglån med en rente mellom 7 og 10 prosent. Kapitalinntektsskatten med 22 prosent og rentefredrag på lån er på 22 prosent. Dette virker som et regnstykke som er en no-brainer i forhold til etablering av passiv inntekt. Men er det noe jeg ikke tenker på her som gjør dette ugunstig? Jeg vet at crowdfunding innebærer risiko, og jeg tenker ikke å belåne så mye at jeg mister nattesøvn dersom jeg skulle miste de investerte Pengene, hilsen Mikael. Ja, er dette no-brainer, Holger? Et kort og greit svar? Nei, det er jo ikke det. Stikkordet her er jo risiko, som Mikael selv påpeker. Men bare for å ta nytte av bakgrunnen her, han har jo en solid økonomi, grei, vi har lav belåningsgrad, ikke sant? Han sier ikke noe om inntekt og stabilitet i forhold til den, men er allerede bevandret i investeringslandskapet, både når det gjelder enkeltaksjetter og indexfonder. Det er jo litt viktig her også, fordi at det er noe med at crowdfunding det er en del som kaster seg på dette uten nødvendigvis å ha så mye kompetanse på altså, eller så mye erfaring tidligere fra andre investeringer så det er noe med å på en måte kjenne seg selv på risiko versus avkastning på litt mer enn bare ett eller to år, ikke sant? At du har vært med, du har kjent litt på det, og det kan det virke som Mikael har her, fordi at crowdfunding kan si veldig mye positivt med det, men på den norske verket så er det fortsatt forholdsvis nytt. Og crowdfunding-lån som han trekker fram, ikke crowdfunding- innskydd eller aksjekjøp, men lån, det er også forholdsvis nytt. Det blir jo Tilbud av plattformer som typisk Cameo, Funding Partner, det er mer business, altså lån til forretningsvirksomhet fra privatpersoner, så du går via de for å låne via til forretningsvirksomhet. bedrifter eller egnomsprosjekter. Men så finner du også de som går people to people, altså utlån til privatpersoner, som for eksempel Cred, som er et norsk selskap som låner ut usikre lån til personer som kanskje har, som på en måte ... som ønsker i ugangspunktet å låne til en lavere rente enn de får tilbudt når de går til de ordinære forbrukslånsbankene. Og da prøver vi å få en match mellom folk som skal låne penger til folk som skal få lånet ut og renta kan ligge typisk på 7-10% kanskje. Det er ofte vesentlig billigere enn du får via en ordinær forbrukslånsbank. Så det er jo liksom forretningsvirksomheten her. Og ulike risikoer selvfølgelig om du låner til en privatperson, eller en gruppe av privatpersoner, eller om du låner til eiendomsprosjekt. Jeg tror det er sånn også nå fortsatt at du kan ikke... I hvert fall på kredd så låner du direkte til en annen person, så du låner ikke til en pool av ulike låntakere. Det er jo med på å øke risikoen nå, for det er veldig avhengig av at en person leverer tilbake renta si, eller i bedriftsmarkedet eller eiendomsprosjektmarkedet, at disse prosjektene leverer den renta som er stipulert. Det er klart at bare for å ta det, altså bedrifter og eiendomsprosjekt som går for å fønda seg eller få lån fra via sånne aktører som kan være føndingpartner. Ja, de har, det kan være mange grunner til det, men en grunn til at de ikke har blitt funnet kreditverdig i ordinære banker, sånn at sånn isolert sett, så skal det jo da være en forholdsvis høy risiko ved de prosjektene. Men for all del kan det være mange grunner til at disse bankene ønsker å låne ut til dem. Det kan være en ordinær kritikk-sjekk, men det kan også være at det faller utenfor deres strategi grunnlag og så videre, så jeg skal jo ikke avfeie dette som en investeringsmulighet. Det viktigste her uansett er jo her at du ikke, da er det virkelig sånn, det blir brukt som litt sånn klisjé, ikke investerer man og tåler å tape, men det er det virkelig grunn til å understreke her. For på papiret så kan det virke fristende, ikke sant, som man sier, halvannen prosent betaling for et lån, som du så kan låne ut til 7-10%, men det er en betydelig risiko, selv om forholdet blir veldig få konstanterte tap her, og lite mistelighold også. Så enn så lenge så har det vært en god business å gå på disse plattformene, men Men ja, og i alle fall noe som han, Mikael, punkterer, han visste ikke akkurat nøttesevne når han investerer her, og det betyr jo sikkert at i forhold til de andre investeringene så investerer han ikke sånn fryktelig mye penger her, og det kan jo være en god ting. Det er også veldig viktig, spesielt når du investerer i prosjekter, at du leser litt og går gjennom. Det er prospekter, de nøkkeltallene som som disse prospektene har. Dette er jo på ingen måte like grunnig som la seg i et prospekt i forbindelse med en emisjon i et selskap, men det er jo i hvert fall en del om bakgrunnen, det er en del om forretningsstrategien, og du kan jo gå litt mer grunnig inn og sjekke både selskapet på prof.no, altså om de har prospekter Hvis de for eksempel har hatt historikk i noen år, hva slags resultater de har kjørt etter, og ikke minst da, eierne. Det gjør jeg selv, både Google og går på Proft og Denno for å sjekke hvilke eier som står bak, hvem som er daglig leder, om det har vært stabilitet i de faktorene. Det er jo et godt tegn, kan du si. Så det er definitivt en spennende... Hva skulle du si, 4. eller 5. investeringssektor med crowdfunding, både når det gjelder lån og det gjelder egenkapital, men bare gjør hjemmeleksa di godt. Det legges jo gjerne ut mange forskjellige prosjekter som går gjennom de grunnene og sjekker litt på prof.no og på Google og ikke bare ta det første av beste. Bra. Jeg synes du nevnte fundingpartner inn her, og da må jeg skyte inn at dette er også Skipsted som vi er en del av. Jeg har en større eierandel i det selskapet. Vi kan, som er Skipsted-ansatte, kan jo da eie aksjer i Skipsted. Takk skal du ha, Holger, og takk for spørsmålet, Mikael. Hvis du som hører på brenner inn med spørsmål, send det til oss til tipset dinepenger.no eller Takk for at du hørte på.