#277 Slik takler du de høye strømprisene

Musikk Musikk Januar er ofte en tøff økonomisk måned, men i år blir den ekstra tøff for mange. Enorme strømregninger har nå ramlet ned i postkassen til folk, og selv om staten tar deler av regningen, så er fortsatt strømregningene astronomisk høye. Hva kan man gjøre nå? Er det noen måter man kan takle disse enorme regningene på? Og hva kan man gjøre fremover for å få litt lavere strømetifter? Dette får du svar på i denne episoden av Pengerådet. Men først, Hallgeir, hvor mange siffre var det på strømregningen din for i desember? Skal vi se. Det var 1, 2, 3, 4... 5, 6, 7, 8, 9, nei da, sifferer det det som før kommer? Ja, det var det jeg lurte på. Det blir alltid hvor mange sifferer dette er, men la oss ta det i kroner. Det var mye høyere enn før. Jeg fikk selv en strømming på over 8000 kroner, og det var inkludert støtte. fra Vedum og Støre og Co. på 2700 kroner, men den ble trukket fra nettleia, så det er 11, er det ikke noe jeg vet? De skylder meg faktisk litt penger. De skylder meg en liten tusenlapp, så den skal jeg ha. Ja, nei, vår strømregning den bikker vel, den var vel da fem siffra, altså over ti. Hvis du tar med hvis du tar med før støtten, men etter støtten så gikk den ned til 9. Så det var vel en 3.000 kroner eller noe sånt. Så vi fikk tilbake det. Så det kom under den magiske 10.000 kroners grensersatsen for desember. Det er jo fryktelig mye penger, og den økningen fra... Desember i fjor, ikke desember i fjor, men desember 2020, desember 2021, er jo like høy antakelig for mange som hele rentekostnaden i Sverige. i desember for eksempel. Så det er utgjort ganske stort beløp av boligkostnadene dine. Vi skal snakke om det litt senere også, men strømprisene har jo... Vi har ikke sett de enorme toppene hittil i 2022 som vi så på slutten av 2021. Nei, det er riktig det. Men det fortsetter å være for mange... og meg inkludert litt sånn uforutsigbar i den forstand at hvis du i hvert fall har sånn timesport, altså strømmen din, strømprisen din varierer fra time til time, så vil du da for eksempel i dag, altså når vi spiller inn dette, så er dette på en tirsdag, så vil den gå ifra rundt, tror du på minst er 174 øre i Sør-Norge, det er rykt nok. Og så går han opp til 3,5 kroner, altså den nok så nøyaktig dobler seg i løpet av døgnet. Og det vil være mellom 7 til 9 på morgenen. Og så synker han igjen. Og så ser vi på dagen etter på onsdagen når dette legges ut, så er den nesten helt flatt. fullstendig flatt, altså den varierer vel, da er den faktisk høyest akkurat på natta, det er litt uvanlig, men den er jo på gå ned og var den er på 170 øre og gå ned til 150 øre nesten bare nesten helt flatt i løpet av dagen, og det er også litt sånn kan du si. Den varierer noe mer til vanligvis. La oss kaste oss over disse fakturene. Noen får det med postkassa, noen får det med innboksen, og noen får det med rett i... rett i nettbanken, men fakturaene er like uansett hvilken form og fasong de kommer på. Hvordan skal man tyde dem? Ja og nei, Andreas. Det spørs litt fordi at noen får mange er jo kjent med at strømmen din, altså strømprisen din er delt i to. Det ene er nettleie og det andre er selvfølgelig kraftprisen for kraften du bruker. Nettleie er jo levert av en monopolist. Og noen får to fakturer. Altså de får... både fra, de får kraften i en faktura, fra en leverandør kanskje, og så får de nå nettleien fra den andre. For eksempel de som har tipper, der tror jeg det er sånn at du får en egen faktura fra tipper, og så får du da en egen faktura fra Elvia for eksempel, som kan være nettleieren i ditt område. Mens andre kraftleverandører har såkalt gjennomfakturering, det vil si at både nettleier og kraften er på samme faktura, det vil si at Kraftleverandøren gjerne fakturerer også for kraft. nettleieselskapet. Så det gjør det kanskje litt mer oversiktlig å få det alt på et sted. Så det er litt avhengig av hvilken type kraftleverandør du faktisk har. Men bare for å ta litt om selve bakgrunnen for det som nå skjer på fakturene dine i januar, eller jeg vil si for strømmen din i desember. Altså Regjeringen har gjort enkelte strømtiltak. Vi har snakket om dette før, blant annet økt bostedt, redusert av elavgift. Men i tillegg ville den også... gi tilbake det som strømprisen var over 70 øre, altså 50 prosent av det strømprisen ved steg med 50 øre. Og etter forhandlinger med SV, dette var vel før jul, så ble de enige om å justere den støtten opp til 55 prosent, og så kom det en ny runde i noe i, det var vel, var det et par uker siden Andreas, eller noe sånt? Jo, det stemmer. Så ble det nøygt 80%. Så nå får du tilbake 80% av det kraftprisen over stiget med 70 øre per kWh. Og måten dette regnes ut på er jo litt komplisert, men en tar rett og slett snittprisen For eksempel i desember vil det i januar bli beregnet en snittpris for ditt prisområde. Så den snittprisen er avhengig av hvor du befinner deg. Det er fem prisområder i Norge. Men den gir for seg ikke avhengig av akkurat hvordan din pris inn til ditt hus utvikler seg, for dette er et snitt for alle husholdninger. Og for desember så var den snittprisen beregnet til 177 kroner. Og så er det moms i tillegg på det, så da ble vel totalprisen rundt 221 øre for akkurat desember. Så når du da får din faktura, hvis den er en gjennomfakturering, det vil si at du får både nettleier og kraften inn på samme faktura, så vil du se gjerne først at kraftleverandøren har satt opp kraftprisen, altså det du har. må betale i løpet av desember, det vil si prisen som du har hatt i snitt. Og den prisen også kan variere fra husstand til husstand. Alt etter som når på døgnet for eksempel du faktisk har brukt mest strøm. Så to naboer med to helt identiske hus, identiske strømavtaler, kan ha litt forskjellige snittpris i løpet av desember Så det er den snittprisen som gjelder for akkurat din husstand, og som ikke må blandes med den snittprisen som gjelder for desember for alle husstander som denne strømstøtten blir beregnet ut fra. Så først har du altså kraftprisen, så har du nettleier under der, og da står gjerne for eksempel nettleier for såkalt energiledder, som er basert på hvor mye strøm du faktisk har brukt. Og så er det nettleier for såkalt fastledder, som er en sånn For eksempel 500 kroner eller 600 kroner per måned. Og det er den prisen som monopolistene, altså nettleier, tar uansett. Og så til slutt da, på nettleiers del av fakturaen, eller på den separate fakturaen fra nettleier, hvis du får det i to ulike fakturaer, så står strømstøtten som du får fra staten. Og da vil du se... En pris som for desember i Sør-Norge var i hvert fall 73,62 øre inkludert boms. Det er selve... strømstøtta du får per kWh, og så ganges den med ditt forbruk. Så strømstøtta kan du ikke gjøre noe med sånn sett, men forbruket kan du selvfølgelig fortsatt gjøre noe med. Og det er summen av de to som utgjør selve støtten, det regnes fra totalfakturene. Enten da ved at... Kraftleverandøren regner sammen kraftpris og nettleiepris, og så trekker fra strømstøtta. Eller hvis du får det fra nettleier, så vil nettleien først stå, og så settes strømstøtten til minus. Og da kan det være at du får et minusbeløp som da blir utbetalt til kraft. til din konto. Så det er litt ulikt avhengig altså om du har såkalt gjennomfakturering, en faktur altså, eller to fakturer. Og hvis du da endte opp i minus for nettselskapet ditt, så vil du da, altså du har utpenger utstående hos din nettleverantør, så vil du da få pengene utbetalt i din konto, og det vil ikke bare bli overført til neste faktura? Så når jeg forstår det, så kan det bli overført direkte til kontoen din. Jeg vet ikke om dette kan være ulik praksis fra nettleier til nettleier, men slik har jeg forstått at Elvia har gjort det. De har vel rundt to millioner husstander, tror jeg. Når vi skriver om strøm, så har vi ofte gjerne hatt litt problemer med å få noe særlig interesse for det. Folk har ikke vært så veldig interessert i strøm frem til de siste månedene i fjor, vil jeg si. Det folk ofte lurer litt på er jo... Dette med spotpris kontra variabel og fastpris, det er jo mange, det er en skog av forskjellige strømløsninger du kan velge der ute. Du har vel også sett litt på talene, Halger, og sett at det var den interesse vi har sett i sånne saker, og så har smittet over i hvor mange som har gått inn og tatt aktive grep også. Med å bytte leverandør av... kraft. Ja, det stemmer det. Det var ifølge L-Hub, som er Statnet sin portal for strømleveranser, så var det rundt 800 000 leverandørbytter. Det er vel det mer presise ordet. For sånn jeg forstått det, så er det I det tallet så tror jeg det også ligger de som eventuelt bytta flere ganger. Så jeg tror ikke det er 800 000 husholdninger, men jeg tror det er 800 000 leverandørbytter. Det er nok ikke veldig mange som har bytta flere ganger i løpet av 2021, så Så tallet for antall husholdninger som bytte er sikkert opp under 800 000 det også. Det var uansett et rekordhøyt antall bytte. Litt interessant var at det var størst frekvens for bytte i starten av året. Da var det ganske mye oppmerksomhet om dette. Spesielt fra forbrukerrådet, der de mente at svært mange kraftleverandører nærmest lurte kunderne sine på dårlige avtaler. Det førte til at en rekke husholdninger bytte leverandør- så ble det litt mindre ute hver år og i siste kvartal så var det ikke veldig mange på tross av at de høye priserne, så var det ikke veldig mange som bytta leverandør da og det kan nok henge oss litt sammen med at selv om over tid at den har anbefalt å bytte til sportpris, så vil det nok i de periodene hvor det er aller dyre strøm, føles litt Litt tatt det på å si farlig å bytte til en sportprisleverandør, særlig hvis du har en standard av variable avtaler, og så går du til en sportpris. Så det kan jo være en av årsakerne til at folk vekker seg litt for et akkurat slike bytte, akkurat når det var som høyeste. Det kan være flere forklaringer. Jeg tror også fokuset i veldig stor grad lå jo på, ikke så mye på avtaler og leverandør, men lå mer på ikke sant? På siste delen av 2021, altså hva det kunne gjøre ut av akkurat å bytte leverandør. Men det er fortsatt smart å innrette seg på en god måte når det gjelder akkurat strømavtaler, og Det er jo historisk sett vært slik at, det er tre varianter, kan man si, grove trekk på strømavtaler. Det ene er den gamle måten, det vil si en såkalt standardvariabel kontrakt, der leverandøren kan endre prisen med en varsel i 14-dager i forveien. Du har nesten litt som flytende renter, så har du en pris som varierer ganske lite, forholdsvis lite i løpet av et år, men i snitt ... har det vist seg, så har han likevel låget høyere enn spotprisen. Og spotpris er jo alternativ 2. Og alternativ 3 da, er fastpris. Da vet du for eksempel hvor mye du skal betale for ett år frem i tid. De siste årene har spotpris lønnt seg helt klart. Det har også anbefalt av Forbrukerrådet. Men I 3. kvartal i år skjedde noe. I følge SSB fikk det umiddelbart et konsekvens for sportprisen som lå 10 øre rundt i snitt, høyere enn variabel pris. Ser du lenger tilbake i tid, 7 av 11 år, så hadde det vært rimeligere å velge sportpris, i hvert fall framfor fastpris. Det har vært noen enkeltår, 2010-2018, da var det rimelig galt med frastpris, men stort sett i syv av disse årene har det vært bedre å være på spotpris. Men det er klart at hvis du rekner med 2021, så er det ikke tvil om at at tallene vil vise noe helt annet, da vil jo selvfølgelig de som bandt prisen sin fra i hvert fall første kvartal 2021 og til og med tredje kvartal vil jeg tro, hatt en mye lavere kontrakt, en mye lavere pris enn det som de har fått på spotpris. Når det gjelder variabel avtale, så er det jo sånn at I perioder har den nå i siste månedene låget lavere enn sportprisen, fordi sportprisen går jo på en måte rett opp i været, mens den variable legger litt. Så kraftleverandørene kan ikke sette den opp med en gang, sånn som de kan gjøre med sportprisen, men de vil på sikt sannsynligvis... legger den totalt noe høyere enn for den kunden som lå gjemt i sportprisen. Det ser vi blant annet nå, for en ukes tidssiden, så var det flere leverandører som økte denne variableprisen ganske solid for å ta igjen, tror jeg, en del av det kalde tape som de hadde i den perioden hvor den variableprisen var godt unna sportprisen. Så jeg tror nok fremover også vil vi nok se at For 2022 sannsynligvis vil denne segere være spot fremfor varigapen. Det er jo ganske utrolig at noe som et produkt, som hvertfall de aller fleste anser som ganske banalt, altså strøm i veggen, at man kan lage så mange forskjellige produkter når man skal selge denne råvaren. For uansett om du velger fastpris, spotpris, varigapris, det er jo strøm. Du får ut av stikkontakten din som er varen. Men det skal vi ikke bruke lang tid på å filosofere over nå, men jeg synes det er interessant hvertfall å og filosofere litt over selv. Absolutt, og bare hvis du tenker på sportprisen Andreas, bare innenfor det så finnes det jo mange varianter fra de ulike kraftleverandørene, så derfor er det så viktig også at du går igjennom hvis du ønsker å bytte fra en leverandør til en annen, hvis du går igjennom hva den denne leverandørens bortprisavtale faktisk går ut på, og det er spesielt tre faktorer du må være nøye på. Det første gjelder generelt, ikke velg forskudsbetaling hvis leverandøren foreslår det. Det er mange nye aktører spesielt som, det er ikke så mye nå, men tidligere har valgt forskudsbetaling, eller anbefalte det. det burde du ikke gjøre, fordi at hvis den leverandøren skulle få betalingsproblemer, så kan du sitte med skjegg i postkassen. Så velg etterskuddsbetaling, og det er vel det de fleste nå også tilbyr. Pass også på disse gebyrene som de setter på ved papirfrakturer. Det kan være noen Ved den første fakturen kan det være at du får en papirfaktur, og da er det gjerne et påslag på 45-60 kroner. Sørg for at du så raskt som mulig setter avtalen og får avtalen over på e-faktur eller avtale skiro. Og sist men ikke minst, pass på at den... Så avtalen som du inngår har så lang garantiperiode som mulig. En garantiperiode vil bare si at leverandøren kan ikke endre avtalen før det er gått eksempelvis 12 måneder. Pass på, og da, hva som skjer når det går 12 måneder. At det ikke da plutselig endrer avtalen til å være en mye mer ugunstig sportprisavtale for deg. Så punkt M, altså, pass på at du har lengst mulig garanti avtale, og dernest, pass på at du ikke har passe på hva som skjer når den avtaleperioden er gått ut. Vet du hvor mange som har hva i Norge av de forskjellige type strømvariantene? Ja, jeg vet i hvert fall at SSB har i hvert fall talt til og med tre kvartal. Da hadde det altså 3,6 prosent fastpris. Heldige er de, for de har nok bondeprisen til mye lavere nivå enn det vi betaler nå. 74 prosent har sportpris, altså et ganske stort flertall. Og 22 prosent hadde såkalt variabel strømpris i tre kvartal 2021. Og bare for å ta det med fastpris, for det glemte jeg å si når vi snakket om strømstøttene, hvis du har fastpris, du betaler 50 eller 60 øre per kWh, så får du like fullt en like høy støtte som naboen din som betaler kanskje 220 eller 230 øre kWh i desember. Det kan høyres litt urettferdig ut, men du har bare rett og slett lagt det store gullegget, så får du nærkt din samme støtten, uavhengig av hvilken avtale du faktisk har inngått. Den støtten, den er uavhengig av prisen du faktisk betaler. Skal vi se litt på hva man kan gjøre selv fremover? Tiltak som får ned strømregningene litt fremover. Vi leser jo historier om pensjonister som står på natta for å koke seg kaffe. Vaskmaskiner, de durer og går på natta som aldri før. Hva vil du si? Er det noe av det mest effektive man kan gjøre? Aller først, oppvarming tar jo... Det er litt avhengig av selvfølgelig på... hver slags bolig du har, størrelsen og så videre, men for en vanlig ene bolig da, så tar jo oppvarming rundt 60% av avstrømregningen din. Varmt vann tar rundt 20%, så da gjenstår det kanskje 80, og du tar med også belysning, så er det vel noe sånn som, hva blir det, 80% i enkelte eller kanskje... 85 prosent, den gjenstår kanskje 10-15 prosent til sånne, hva skal du si, typet ditt da, altså vaskemaskiner, oppvasmaskiner, som er type... timing på det da kjøkken, vifte, kaffedrakt og støvsuger, hva vet jeg det er ganske små kostnader, altså bare for å ta eksempelvis det du bringer frem altså dette med å sette på vaskemaskinen på natta, tørke trommelen og like så, en vaskemaskin det er litt avhengig selvfølgelig om det er 40, 60 eller 90 grader, men i snitt så bruker en jøvekant vel av en kilowatt time for en ordinær vask Og, ikke sant, når du skal være, altså klart at hvis du setter på den vaskemaskinen akkurat klokka åtte på morgenen, når i verste fall kanskje kilowattimen koster fire-fem kroner, i motsetning til på natt da det kunne kanskje koste en til to kroner, så er det jo, det er jo besparet, men det er ikke mann tre kroner kanskje for en vask, og det er i beste fall. Hvis du ellers ser på forskjellet mellom kveldstider etter klokka åtte og midt på natta, så varierer dette kanskje med 30-40-50 øre, kanskje 80-90 øre, men det er det du sparer. Kjører du en oppbrukelsesnitt en kilowattime, så er det jo da, og forskjellen er 80-90 øre på kvelden eller på natta, så er det det som er besparelsen din. Så det blir jo fryktelig, fryktelig, fryktelig lite. Og så må du også ta i betraktning, i hvert fall det som er rådet for brandvesen, at den må være forsiktig med å sette på slike type maskiner når han ikke har eller når han sover eller når han ikke har andre i huset som kan passe på så jeg vil nok råde folk fortsatt til å kanskje unngå akkurat når det er som de rask men sette på dette på kveldstid. Tørketrommer de tar litt mer det er ikke så ganske går så lenge men de bruker jo I analysen har jeg sett 2-3 kWh, så det er litt mer å hente, men fortsatt er det små penger. Det er ikke der du månner på din type ting? Nei, på ingen sels måte. Det er jo på oppvarming og på varmt vann du bør sette inn tiltakene og besparelsene mest mulig. Og fremfor alt når det gjelder disse tingene, dyre, dyrere strømkildene, så unngå å bruke strømmen når den er som dyre. Det er som regel mellom 7 og 9 om morgenen, når folk flest dysser, lager fokus og så videre, og så mellom 16 og 18 på ettermiddagen når folk kommer hjem, lager mat, plugger i elbilen og setter på vaskemaskinen. Så prøv å unngå akkurat de periodene så godt som det lar seg gjøre, så vil du spare litt. Fordi De fleste som har spått prisavtale, de har også såkalt timespris, det vil si at prisen varierer fra time til time. Noen har dags snitt. Hvis du lurer på det, så kan du gå inn på fakturene dine, og hvis du lurer på om du skal bytte til det ene eller det andre, så hvis du går for eksempel inn på strømprisportalen til Forbrukerrådet, strømpris.no, så vil du, når det gjelder timesprisavtalerne, så er de merket med et timesglass, mens jeg tror dagsprisavtalerne, de er merket med en sånn kalendertegn. Men det er veldig få av de nye avtalene i hvert fall som er slike dagsprisavtaler. Så de fleste er spotpris med Og da er det jo lurt å gjøre dette, eller ja, ta forbrukene av det som billigst. Ja, og det kan man jo følge med i, ja, vi har snakket allerede om Tiber, men det finnes jo andre strømleverandører også som har denne type apper, hvor du kan se allerede hva strømmen kommer til å koste. Ja. Sånn i ett drage, nå står det også på De fleste nettaviser, flere nettaviser, gir deg oppdatering på hva strømmen blir den påfølgende dagen. Ja, og hvis du lurer på forbruket ditt fra time til time, så vil en del apper også tracke det. Men hvis de ikke gjør det, så kan du gå inn på det statlige portalen, altså lhub.no, lhub.no. der logger du deg inn med bank-ID-en, og så kommer du opp, da får du opp, det er jo den som står som såkalt kontrakseiger på nettet, så det er som regel ikke mer enn en person i husholdningen, men den vil da, hvis den logger seg inn, eller hen logger seg inn der, så vil den få opp forbruket ditt fra time til time. Jeg vet ikke hvorfor, Jeg tror ikke du kan følge med akkurat forrige time, men jeg tror dette legges ut dagen i etterkant. Slik at du i dag kan se timesforbruket ditt i går. Og på den måten kan du, hvis du ønsker det i hvert fall, se ganske godt ut. hvilke tiltak som lønner seg best for akkurat din bolig og ikke. Nå har vi jo nevnt Tibber flere ganger, og jeg må skynde meg å skytte til at Tibber har også en stor eier som heter Skipsted, som har en stor eierandel der, og dine penger har en enda større eierandel til Skipsted, nemlig 100%. Så har vi det formelle på plass, Halgeir. Så hva skal man gjøre da? Er det bare å sette på elbilen om natta da, eller? Ja, det er riktig. Det er et godt, konkret tiltak i de verste døgnene, altså når prisen har fluktueret mest mellom dag og natt. så har du kunnet spare opp mot 100-150 kroner på en full lading, hvis du var smart og satte bilen til lading om natta. Det er jo noen helt andre besparelser vi snakker om, enn dette med å eventuelt koke egg på natta, eller kaffe, eller sette på vaskemaskinen på nattestid. Ellers... Det er litt vanskelig å nå når man jobber hjemme, men når du kommer tilbake til normalen, og for alle de som faktisk drar hjemme fra når klokka bikker kanskje åtte, og huset står tomt, vi har altså senkt temperaturen på dagtid. For hver grad du senker inn i temperaturen, så synker oppvarmingskostnaden din med fem prosent. Det er ganske betydelig, ikke sant? Altså, senker du det med to grader fra for eksempel 22 grader til 20 grader, så senker du samtidig oppvarmingskostnaden i samme tidsrom med 10%. Så det er godt å få med seg. Det samme kan du gjøre på nattestid også, men med et forbehold. Og det er at hvis du Hvis du har et mer moderne bolig som holder ganske godt på varmen, og du har brukt effektive varmekilder som for eksempel varmepumpe, så er det ikke sikkert at det lønner seg faktisk å senke temperaturen noe særlig på natta. hvis det er store prisforskjeller mellom dag og natt. For det som skjer da, og i hvert fall hvis du skal jobbe hjemme, så det er spesielt aktuelt nå, det er jo det at du senker temperaturen når prisen er som billigst, og så våkner du, og så setter du den på full guffe mellom kanskje 7 og 9, for at det skal være levelig når du skal begynne å jobbe, akkurat når prisen er som dyrast. Da kan det være riktig å ha en god temperatur på natta når det er billigst, og så kanskje faktisk sette den litt ned når den er som dyrast når du står opp. Ikke sant? Du lukter jo at den må være litt mer enn over snitt interessert i både strømsparing og å ha en indre sivilingeniør for å komme veldig godt ut av dette. Men jeg tror nok det er noen ting som bør feste seg, og det er spesielt dette med elbil, som stadig flere eier bruker den, altså la den på natta. Når du er borte i perioder, senk temperaturen fra huset, folk drar jo på hytta, ikke sant? i helgene kanskje, eller de drar bort i en periode, noen drar til utlandet for å besøke slektinger, da er det jo kjempeviktig at de senker temperaturen ganske betydelig. Du kan ha den jo ned på en 14-15 grader, vel så det, i den perioden. Og da vil du få en ganske høy besparelse. Og hvis du jobber altså utenfor hjemmet ditt, så kan du også senke den på dagtid når det vanligvis også er dyrest. Og så er det jo sånn andre type ting også, generelt. Altså alle type tiltak som du kan gjøre, som månede spesielt mye, de koster jo en del. Altså vi har vært inne på dette før, men sånn type etterisolering av huset er ganske dyrt. Men hvis du uansett for eksempel skal skifte kledning, og du har liksom lagt deg inn i planene og i spareplanene dine, så kan det jo være lurt å tenke etterisolering når du skifter denne kledningen uansett. Det er det ene, og det andre, sånn type... effektive varmekjelder som varmepumper, det vil nok sannsynligvis lønne seg for de aller fleste, men det er klart det koster jo penger å montere den, gjerne mellom 25-30.000 med både varmepumpen og monteringsjobben, men du vil jo forholdsvis raskt tjene den kostnaden inn da, så Så det vil jeg nok likevel anbefale. Jeg har kjøpt en sånn Dings til varmepompa, som justerer den etter strømprisen. Jeg har ingen aning om det funker, men den sender meg en sånn pushmelding hele tiden. Nå har vi justert din varmepompe på grunn av et eller annet sånn. Så får vi se da om det er masse hundrelapp å spare på meg der fremover også, med at den justerer seg litt etter hvordan strømprisen er. Ja, har du forresten sett dette om du har på den pumpa satt den på en såkalt auto-modus, eller Eller bruker du soltegne, Andreas? Jeg går jo alltid til solen, vet du, Hallgren. Nei, jeg vet ikke. Jeg vet ikke, faktisk. Nå er det den der... Det er en sånn liten føler som driver og sender signaler til... De varmepomper er jo fine greier. Så nå vil jeg anta at den står på et eller annet modus av noen slags som gjør at det blir billig spiller. Nei, altså Enoch har anbefalt at du setter denne modusen på soltegn og ikke auto. Og det var jo en sånn montør som var hos oss også for et stund tilbake som sa Jeg vet jo ikke, det kan jo være forskjellig fra varmepump også for all del, men altså, la oss i hvert fall at jeg nok anbefaler at du faktisk setter det på soltegn og ikke på denne autofunksjonen da. Og uansett så mener jeg jo at en sånn, nei unnskyld, Innova mener at en gjennomsnittshusholdning sparer inn en lik varmepumpe på 4-5 år og spare 3-7000 kroner i år avhengig av selvfølgelig både huset størrelse, varmetapp og så videre men det er det klart mest effektive tiltaket du kan Du kan gjennomføre. Så kan du også huske å støvsuge filtret i varmepompen. Det er viktig. Det er et veldig billig tiltak. Hvis du allerede har varmepompen som ikke fungerer så bra, gi frem støvsugeren og gi den en liten real runde med den. Ja, det tror jeg nesten vi gjør. Min erfaring er at vi gjør det nesten hver måned. I hvert fall når du bor i nærmere byer, så er det ganske mye støv som kommer inn med den. Hva med varmekabler og sånt? Når det var på det dyreste, det trodde jeg aldri hadde kommet til å gjøre, men fordi jeg hørte på min indre halger som sa at jeg må ikke skru opp og ned på varmekabelen helt, for det lønner seg ikke. Men når det virkelig var 4-5 kroner kjellvatten her i desember, så skrudde jeg ned varmekablene til akkurat levlig nede i kjelleren, der jeg sitter og har hjemmekontor. Rett og slett, det var altså så sinnssykt dyrt, men hvordan er økonomi og varmekabler egentlig? Vi har jo snakket om dette i en tidligere podcast også, litt sånn hva du sparer med å skru ned en grad eller to. Ja, det ligger en besparelse i det, men husk samtidig at det er litt avhengig av hvor mange eller hvilke varmekilder du har, fordi at varme... kablene gjør jo en oppvarmingsjobb også for huset som sånn, eller leiligheten som sånn, og ikke bare i akkurat det rommet hvor de er montert. Så du kan nok med forhold til å for eksempel sette opp døra fra de rommene der du har varmekabler, sånn at den varmen sprer seg spesielt da, med tanke på at varmen går jo oppover, så det er en del som har varmekabler, for eksempel i første etasje som kan være med å og varme opp også etasjene oppover. Hele den sirkulasjonen i en bolig, det er jo selvfølgelig et eget fag, men husk også på det når du typisk monterer varmekabler, eller når du monterer en varmepumpe, slik at det er mulig å få en mest mulig jevn og god varmekabel, oppvarming av hele boligen og ikke bare i akkurat det spesifikke huset i rommet hvor for eksempel varmepumpen faktisk står. Montørene er ganske ofte flinke til å gi råd om hvor den bør stå for å gi best mulig og størst mulig effekt da. Vi er jo allerede gått ut i januar, og det vil si at vi er snart i mars, og da er vi snart i april. Da er det forhåpentligvis lavere strømregninger, men det er også skattemelding da, er det noe hjelp å få der med alle disse høye strømregningene? Kan man trekke av noe når man sitter tvunget hjemme på et hjemmekontor? Nei, dessverre ikke. Det kan du ikke gjøre. Du kan ikke trekke av det ifra. Det er klart at For de fleste har jo såkalt minstefradrag, det vil si at det er et automatisk fradrag som kan ta inn alle de type jobbrelaterte utgifter som det måtte ha, inkludert utgifter til hjemmekontor. Og minstefradraget er jo for de fleste langt over 100 000. Så det skal godt gjøres om de jobbrelaterte kostnadene du har overstiger deg på løpet. Da må du i tilfelle be om fradrag for faktiske kostnader, som det heter. Men det vil for de aller fleste ansatte ikke være relevant. fordi at de kostene kjøver stiger. Det er langt over 100 000. For systemet i næringsdrivende kan det være en annen skål. Der kan du jo for så vidt trekke fra de faktiske utgiftene som er på det enkeltstående rommet som du bruker som hjemmekontor. Men da må du rett og slett ta hele boligens kostnader og så trekke da inn eller da ta den delen, altså ta det i forhold til hvor stort hjemmekontoret faktisk er. Så hvis det er utgjør for eksempel 5% eller 10 kvadratmeter av en bolig på 200 kvadratmeter, så blir jo da totalkostnaden fordelt tilsvarende. Så det blir uansett ikke så veldig stort beløp, og derfor er det nok, og det er litt sånn, beregningsprosesset, derfor er det en del som heller bruker såkalt sjablongbeløp, det vil si at de trekker fra 1800 kroner som en har muligheten til i stedet for å trekke for beregnet kostnader. Men da får den ikke noe mer selv om strømprisen øker. Og som sagt, i og med at du har minstefradrag og ikke har fradrag for faktiske kostnader, så får du heller ikke et fradrag for ekstra strømkostnader, noe som det tross alt har stått på som verst, og når du har vært hjemme på hjemmekontor. Så svaret er for de aller fleste dessverre nei, du får ikke noe fradrag for dette. Og hvis det er slik at jobben av en eller annen grunn betaler deg ekstra akkurat nå fordi at du... fordi at det er dyrere for deg, siden du tross alt jobber hjemme og ikke på arbeidsplassen. På arbeidsplassen er det jo gratis tram, der er det ikke hjemme. Ja, så vil dette også bli beregnet som fordelvunnet ved arbeid og bli beskattet, fylt ut med med høyeste marginalskatt så det er jo heller ikke sånn sett skattet mest gynstig å få dette men det er samtidig ikke noe skattefribeløp for hvor mye du kan få i gavefri jobben, så det finnes måter og på en måte omgår dette, men et direkte skattefradrag får du ikke og betaler, dekker jobben, del av kraftregningen din, så vil også det bli beskattet som lønn, dessverre. Men helt til slutt må vi jo gi noen råd til de som har fått en høy strømregning nå og sliter med å betalen rett og slett. Er det muligheter å gå eller kontakter rett og slett strømleverandøren og spørre om man kan få utsatt deler av fakturene til neste måned eller måneden etter for eksempel? Ja. Helt klart. Du kan dele opp den fakturen i flere deler. Det vil de aller fleste selskap være behjelpelige med. Du kan utsette den også hvis du har likviditetsproblemer. Det vil de også være behjelpelige med. Husk at for strømselskapene er det viktig å beholde gode og fornøyde kunder, og det er dyrt å la dette gå videre til et enkastelselskap. De vil jo ikke ønske det, men det viktigste er at du har en dialog og at du ringer dem, og de er jo spesielt nå, veldig behjelpelige med den type tiltak. Mangler du penger, så ikke hive deg på første og beste forbrukslånsbank, sjekk hvilke andre muligheter du har. Kan du låne for eksempel billige korttidslån på jobben? En del arbeidsgivere tilater jo det, at du kan låne det med rentefrie lån inntil 12 måneder. av arbeidsgiver eller du kan få forsket på feriepenger det er jo litt å pisse i bukser der for da får du desto mindre til å bruke på ferien, men i valg mellom en strømregning som skal betales og en litt kjipere ferie, så bør jo valget være relativt enkelt, kan du si. Så prøv deg framfor å gå til en dyr bank, og sist men ikke minst, snakke med en nåværende bank også om du har problemer, se om du kan for eksempel øke boliglånet eventuelt. om det er mulig å få betalingsutsettelse på boliglånet, og husk også studiet. Altså lånekassen kan gi inntil 36 måneder med betalingsutsettelse. Det er ikke lønnsomt, det blir jo dyrere, i hvert fall noe dyrere totalt sett for lånet ditt, for du betaler det vel lenger tid, men det vil gi deg en likviditetsmessig pause ved at du kan bruke de penger du ellers ville betalt til lånekassen på boliglånet. på større regninger som for eksempel strøm. Så det vil jo være fornuftig likevel. Bra, da tror jeg vi setter strek der. Takk skal du ha, Halger, fra hjemmekontoret på Sørlandet denne gangen. Sola Skinner ser ut som også. Jeg er for første gang på kontoret siden tidlig desember, så det var jo stas å se andre mennesker enn De du bor med til en hvert tid. Så kanskje det er et tegn da. Du har funnet sola, jeg har funnet kontoret, at det går mot lystre tider. Det blir lengre dager og billigere strøm forhåpentligvis etter hvert som vi nærmer oss våren. Produsent, det er guro Miltvik Halvorsen. Jeg heter Andreas Fredriksen. Vi er tilbake allerede i morgen. Spørsmål og svar. Send oss en melding på Instagram eller Facebook. Der heter vi DinePenger begge stedene. Hvis du har noen tilbakemeldinger på denne episoden, eller send en mail til tips at dinepenger.no ennå. Og sist, men ikke minst, Halgeir, vinner Viking-ligan i år. Ja, det gjør de. Det tror jeg. Det har jeg spurt allerede, og jeg håper det, og tror det faktisk denne gang. For en gang skulle jeg tro at vi kan vinne ligan. Ja, det er godt. Da er det enda mer positivitet inn i dagen. Takk for at du hørte på. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.