Hjertelig velkommen til denne ukens spørsmål-svar-episode av Pengerådet. Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med Pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.
Vi er midt i sommeren, Magne, og hva er noe bedre enn å grille litt midtsommers? Hva hiver du på grillen når du skal inn på nede? Det blir nok litt kotletter, men det kan jo være at bading faktisk er like bra. Bading er like bra som grilling? Ja. Bading og grilling, det er jo et godt kombo. Jeg har små barn, så du kan hive hva du vil på grillen, men den som spiser, det er grillpølser.
Fortatt ingenting med det vi skal snakke om nå litt i denne episoden, for her har du nye fire spørsmål å svare på som Hallgeir Kvadsheim svarer på. Vi har fått et spørsmål fra Martha Hallgeir som lurer på hvilke banker bør man gå til nå når S-Banken velger å tvinge ut sine kunder med å fjerne Apple Pay?
Og grunnen til at Apple Pay ikke blir tilgjengelig hos S-banken fra og med august, er det ikke det? Så er det fordi de kjøpte på DNB, og som de fleste vet nå, så støtter ikke DNB Apple Pay av ulike årsaker. Stemmer. Jeg typer at de som jobber i S-banken er litt minst like irritert over det som kunderne sine, for det er jo ikke i S-banken sitt DNA å
nødvendigvis å nekta kunderne sine en slik løsning, men ja, det er strategisk sett fordi at den bør ønske ikke noe og at kunder skal bruke Apple Pay.
Og de er jo, de har valgt det i likhet med noen andre banker, for eksempel Sparbank 1-gruppen, som heller ikke tilbyr Apple Pay, tilbyr ikke nok Google Pay, og tilbyr andre typer
Ja, mer avanserte betalingsløsninger som Garmin Pay og så videre, men ikke Apple Pay. Så hvis du ønsker det, så må du gå til en av aktørene som faktisk tilbyr det. For eksempel Buldabank, det er vel den som banken som kan vinne mest, og mest banken egentlig, hvis du tenker på en rent, rask, digital bank.
god kundeservice og så videre. Men du kan velge en rekke andre også. Store banker som Nordea tilbyr Apple Pay, Danske Bank, men de skal jo ut av privatmarkedet, så da må du bytte fort igjen. Men Oboz-banken sier også at de har fått ganske mange kunder i det siste, fordi de altså kan tilby Apple Pay, altså kunder fra S-banken. Så du har en ganske stor skala banker å velge
velge mellom, hvis du vil ha den tjenesten. Jeg ser jo på oversikten til Apple at det er jo, ja, du nevnte Danske Bank, de har noe sitt å strime, men så fana Sparbank, Handelsbanken, ja, de du har sagt allerede nå, og så kommer vi helt ned til SEB, hvis noen har det som bank her i Norge, Sparbanket Sognefjordane, Sparbanken Vest, Sorbrand, ja, så det er jo en del å velge mellom, som tilbyr dette her. Ja.
Vi har et spørsmål fra Harald her, Hal Geir. Han skriver, «Ser at du tidligere anbefalt Revolut som betalingsmåte på utlandsferie. Står denne anbefalingen fremdeles ved lag? Hvordan vet du at du ikke får et påslag slik som de fleste andre kort har?» Cirka 2% skriver han. «Og hvordan kan Revolut da tjene penger?» «Artig å høre hvordan du tenker rundt praktisk bruk av Revolut.»
Kanskje vi skal begynne med å forklare hva dette er for noe? Ja, altså Revolut er jo bare en digital bank, en fullstendig digital bank, ingen kontor. Det er jo en bank som har rotsette i...
England startet der, kalles Neobank, altså den type sektor eller de type bankene som de representerer, altså rene digitale banker, gjerne startet i løpet av de siste 10-15 årene. Og har i utgangspunktet et kort, Revolutt kort, du trenger ikke inn i det heller, du kan få et kort bare på mobilen din som du kan bruke.
Den anbefalingen står fortsatt ved lag. Men det er klart at det er nok primært hvis du bruker kortet for litt større kjøp utenlands at dette er attraktivt. Hvis du gjør det bare av og til når du er utenland på ferie, så er det ikke så fryktelig mye du tjener, men det er litt. Grunnen til det er rett og slett at de har ikke dette store valutapåslaget som de fleste andre kort har.
Du får, med andre ord, en litt dårligere valutakurs enn de proffe som privatbruker når du betaler med kortet ditt via Visa eller Matikad. Revolutt i markedsføringen gir deg den samme gode valutakursen som proffene har. Og så er det noen unntak. For eksempel hvis du gjør en nødføring eller kjøper i helgene, tror jeg, og det er mulig sånn som på kveldstid, altså når valutamarkedene
ikke er så operative, så får du litt dårligere kurs sikkert å ha et feil. Og i tillegg så setter de også en grense på valutaveksling, altså hvor mye du kan uøvføre eller bruke på 1000 euro per måned. Fordi at i ukanspunktet så går de nok i minus på den type transaksjoner. Og det er jo grunnen til at han spør om valutaveksling
om det kan komme det på sikt. Ja, det kan det i og for seg, men dette er jo på en måte deres
Dette er jo måten de får nye kunder på, og det er klart at hvis de har en stor nok kundebase og er relativt sikre på at de kan holde på den på tross av at de innfører et litt mindre valutapåslag, så kan det jo være at de gjør det, men dette er liksom selvvast det store salgsspitset de har for sine kunder. Og de
De tjener jo penger på kundene sine ved at de tar de videre til for eksempel handelsplattformene som de tilbyr. Altså når folk skal kjøpe fondvaluta, når de skal kjøpe bitcoin og så videre, så tilbyr Revolut den løsningen. Og det er der andre tjenester enn de regner betalingsformidlingen, de ønsker å tjene penger på. Det gir jo en høyere inntekt. Sånn er det for så vidt med...
Med kreditkort da, ikke sant? De fleste kreditkortselskap kaper jo penger på veldig mange kunder. Kanskje de taper på 78% av kunderne, fordi at du får jo en, spesielt nå da, du får jo en betalingsutsettelse på alt mellom, altså opp mot 45 dager når du bruker et kort.
for det går kanskje så lang tid fra du bruker kortet først i hver måned og betaler ved forfall 15 i neste måned, så har du jo fått en 45-dagers rentefri kredit. Og det taper jo kortselskapene penger på. Men så er det jo de 10-30 prosentene som ikke betaler ved forfall, som de tjener veldig mye på, for da begynner renta på kanskje 20-25 prosent å løpe. Sånn er jo strukturen i veldig mange områder.
at de tjener såpass mye på en diten andel av kunderne som gjør at de kan da kalle det subsidier av resten av kundeflokken. Så inntil de kommer med noen store verditer på slag, så bruker jeg dette kortet. Men husk at det er ikke bare selve bruken i utlandet, altså ved kjøp av
betale hotell eller kjøpe bar og så videre, du kan, men hvis du skal gjøre overføringer til utlandet, så blir det veldig attraktivt, for da er jo stig og gjerne summen, altså hvis du skal overføre 5, 6, 8, 1000, 9000 til et selskap i utlandet, og spesielt når du skal bygge et hotellrom på forhånd og så videre, så blir det jo faktisk litt penger å spare ved at dette påslaget da er
null og ikke da kanskje 2%. Bare et kjapt oppfølgingsspørsmål, er Lunar noe av det samme som Revolut? Ja, det er det. De markedsfører seg i hvert fall som en sånn neobank, som en digital bank, og jeg er litt usikker på valuta på slaget der, men du har andre, du har også andre
som N26, Curve og så videre. Wish, tror jeg. Nei, det er ikke Wish. Du har i hvert fall andre alternativer som utlandet på slike valutter på slags frie banker. Ja.
Roger Allgaard lurer på følgende. Jeg og Samboer vurderer å kjøpe oss en utleiebolig. Nå som det er fall i salget av Nybyg, vil det kanskje være en mulighet til å gjøre en god deal der. Vi ser etter en leilighet i en annen by enn vi selv bor i. For å ikke være for tungt investert i boligmarkedet i en by, men må da benytte oss av en utleiemegler. Er dette en god strategi, eller burde vi kjøpe i nærheten av oss slik at vi kan håndtere leieforholdet selv?
Roger, hva spørsmålet du har svaret? Det kan godt være at det er fornuftig å investere i
en annen by enn du bor i selv, men det er jo fordi primært, tenker jeg, for å anser at boligprisveksten kommer til å være høyere der enn der du bor, altså eksempelvis bor du sentralt i Oslo, så kan det jo fort være at det er mer verdistiging presumtivt på type pendlerkommuner eller pendlersteder som Moss,
Norsk skil, Ørnskog, og det samme kan du finne i for eksempel Bergen. Altså at med verdistigningen relativt sett at du får en høyere verdistigning i pendlerkommunene. Men
I seg selv for å redusere risikoen, så vet jeg hvem jeg ville gjort det. Altså redusere risikoen, for de ønsker ikke å eie to boliger i samme område. Så ville jeg ikke gjort det. Jeg husker at den ene boligen du eier er jo også primærboligen din. Så for all del er det viktig, og det er fint å ha en verdistigning på den, men det blir ikke sånn investeringsmessig det samme.
som om du hadde investert i to aksjer i samme marked. Så jeg ville faktisk valgt, hvis det er primært der, og det er sånn jeg tolker det, at det er mest for å spre markedet noe, så ville jeg likevel valgt å investere i nærheten av byen du bor i. Både fordi du kanskje kjenner bedre markedsforholdet, ikke minst hvor...
Det er lett å få leie ut, og ikke innenfor en by eller et område. Og pluss at du må nok passe på boligen din litt selv når du skal leie ut. Og på den måten så kan det jo være at du slett breserker byer til en utleiemegler, for de skal jo ha...
noen prosent, som blir noen tusen lapper i løpet av et år. Jeg skal ikke si at det er en helt sånn unødvendig utgift, for det handler jo blant annet om hvor mye tid dere faktisk har til rådighet med å
når nykler skal overrekkes og nye leietaker skal inn hvis det skjer noe med konfyrplater og så videre. Vaskmaskiner ryker. Ikke sant? Men det spiser jo tross av at i hvert fall når man kanskje bare har en utleieleglighet, så spiser det jo den lille marginen som man gjerne har ved utleiebolig, for det er ikke en stor margin på dagens marked, på å leie ut bolig, nesten ingen egen nytt.
så du gjør jo en bett på en måte på verdistikking, og da tenker jeg det er fornuftig å få ned kostnaden på verdistikking
på utleien så mye som mulig, ergo kanskje å kjøpe noe i nærheten, slik at du kan skjøtte investeringen selv. Men gir det ikke litt mer, hvis du ser rent teoretisk på dette her, og ser at du bor i Oslo, her er boligprisene kjempehøye, og leieprisene er høye også, men hvis du for eksempel kjøper en utleielighet i Trondheim, eller i Ålesund, eller i...
for så vidt også Bergen, hvor det er lavere boligpriser, men det fortsatt skal ha høy utleierpris da. Det gir jo en mening det også. Det gjør det. I alle fall da, nettopp. Men jeg tror du kan kombinere disse to tingene. Du kan velge å kjøpe en leilighet i rannsona til eksempelvis Oslo eller Bergen, slik at du både får en
En lavere inngangspris, men ikke så verst husleie. Den er bedre for en sånn investering, og samtidig kan du rykke totalt opp og si bokstavlig talt hvis det skjer noe. Så det går jo an å gjøre en kombinasjon av dette.
Det var det vi hadde for denne uken. Vi er tilbake neste tirsdag med nye spørsmål og svar fra Hallgeir. Og det beholder faktisk Hallgeir på med nesten året rundt. På Podmy, hver tirsdag svarer han på spørsmål som vi har fått inn fra dere lyttere. Har du lyst til å sende spørsmål til Hallgeir, kan du gjøre det på flere måter. Du kan sende en e-post til tipset til dinepenger.no.
Du kan sende en melding via Facebook eller Instagram, der heter vi dine penger begge stedene. Så det er ingen grunn til å ikke få deg et podd med abonnement nå. Så gå inn og fiks deg det. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.