‹ Tilbake till podcasts ‹ Dine Penger - Pengerådet

3/17/2021

#239 Betale ned lån eller spare i fond?

I denne episoden av Pengerådet diskuteres dilemmaet om å betale ned lån eller spare i fond. Hallgeir Kvadsheim presenterer en fem-punkts-liste for å veilede lytterne i deres beslutningsprosess. Han understreker viktigheten av å kvitte seg med dyr gjeld, senke boliglånsrenten, spare opp en bufferkonto, betale ned boliglånet til 60-75% og vurdere fremtidige boligplaner før man investerer i aksjefond. Han fremhever også betydningen av å velge fond med lave gebyrer og være tålmodig når man investerer i aksjemarkedet.

01:51

Mange opplever økt kapital gjennom høyere sparing og lavere boliglånsrenter, noe som påvirker valget mellom sparing og nedbetaling av gjeld.

11:27

Betal ned boliglånet til minst 75%, senk renten, ha bufferkonto før du vurderer å investere i aksjemarkedet.

18:10

Spar i aksjefond med forsiktighet og ha en buffer, vurder boligplaner nøye og velg fond med omhu.

24:54

Viktig å velge sparingsfond med lave gebyrer for bedre langsiktig avkastning, spesielt med fokus på passivt forvaltede indeksfond.

31:05

Økonomisk rådgivning om fondsinvesteringer og langsiktig strategi for å oppnå meravkastning og balansert sparing til pensjon og barnas fremtid.

Transkript

Nämnd i episoden

Dine Penger

Podkasten der episoden er fra

Pengerådet

Navnet på podkasten

Hallgeir Kvadsheim

Eksperten som gir råd i podkasten

Boliglån

En type lån som diskuteres i podkasten

Fond

En type investering som diskuteres i podkasten

Aksjefond

En type fond som diskuteres i podkasten

DNB

En bank som nevnes i podkasten

Superspar

Et spareprodukt fra DNB som nevnes i podkasten

Finansportalen.no

En nettside som nevnes i podkasten

Handelsbanken bærer kraftig energi

Et fond som nevnes i podkasten

Teknologifond

En type fond som nevnes i podkasten

Indeksfond

En type fond som nevnes i podkasten

Pengemarkedsfond

En type fond som nevnes i podkasten

Nordnet

En handelsplattform som nevnes i podkasten

S-banken

En bank som nevnes i podkasten

Kron

En handelsplattform som nevnes i podkasten

Exit

En TV-serie som nevnes i podkasten

Wonderboy

En dokumentar som nevnes i podkasten

Plantagen

En butikk som nevnes i podkasten

Facebook

En sosial plattform som nevnes i podkasten

Instagram

En sosial plattform som nevnes i podkasten

Deltagare

Host

Hallgeir Kvadsheim

Guest

Andreas

Sponsorer

Plantagen

Lignende

Laddar

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenge.no

Hjertelig velkommen til en ny hovedsending av din favorittpodcast om økonomi, nemlig pengerådet og halvgeier. Vi skal til noen av de største spørsmålene innenfor privatøkonomien, i hvert fall i dine pengesunivers. Nemlig et dilemma om å betale lån eller spare i fond. Vi tenkte vi skulle snakke om det i dag, vi.

Det er jo et spørsmål som jeg har fått gjentagende gange opp gjennom de siste par-tre årene, men som nesten har eksponsiell vekst, hørte på å si, på spørsmålsfronten. Jeg har vært i nettmøte som spesifikt skal handle om, la oss si, lønnsforhandlinger eller...

eller bilfinansiering men likevel så kommer dette spørsmålet igjen på også de spesifikke tema sendingene og nettmøtene vi har

nemlig dette, skal jeg betale ned ekstra på lånet mitt, eller skal jeg spørre i fond? Og som du nevnte også, du har jo et ugyntelig nettmøte for dine pengesabonenter også, og hvor det tikker inn spørsmål der. Er du litt åpent for denne typen spørsmål? Jeg sitter og ser litt på spørsmål som kommer inn, og sånn, røffelig, et sted mellom 40-50 prosent av spørsmålene dreier seg vel til tider, om nettopp dette her, skal jeg fortsette å betale ned på lånet mitt?

eller skal jeg putte det i fond? Ja, det er det. Og da, grunnen til at det er blitt, holdt på å si, ekspensielt de siste, kanskje år, er jo fordi at, er det to grunner. Det ene er jo at

Selv om vi har slitt med koronaen og mange har blitt både permittert og fått en mer utrygg jobb, så er det tross alt det store flertallet har både en trygg jobb, sikker inntekt, 800 000 jobb i offentlig og så videre, så de har merket at de har mer mellom hendene nå, av kapital i hvert fall. Sparrata har vel doblet seg i 2020 for eksempel og er nå fortsatt svært høy i 2021 fordi at vi på

bruke mindre penger. Vi kan ikke bruke så mye penger som vi gjorde i 2019 når vi kunne reise og dra på restaurant og det ene med det andre. Det andre er jo at renta har jo falt så til de grader med 30 prosentpoeng på boliglån. Og det drar jo også med seg spare renta ned. Så du kan si at den avkastning du får både ved å sette penger ned i banken og

Å betale ned lånet er jo blitt minimal, så det er jo to grunner til at stadig flere ser på dette. Jeg kan jo bare stille et ganske vanlig, et generisk spørsmål innen denne sjangeren, først for å gå inn på problematikken. La oss si at det er

som har stilt dette spørsmålet.

Hei, Halgar. Vi har et boliglån på cirka 1,7 millioner til en grei rente. Vi har samtidig litt sparte midler i fond, aksje, kontanter, og ser at vi har større avkastning på fond enn vi har i utgifter på låne. Vi har ingen problemer med å betjene låne. Faktisk har vi hver måned en del ekstra som vi ikke nå har brukt på å betale ekstra ned på dette boliglånet vårt. Men nå er det under 60 prosent av boligens verdi.

Altså lånet. Og vi lurer på om vi heller bør sette disse ekstra pengene i fond. Er begge rett under 40 år, tjener greit, har to barn og ingen nye boligplaner. Det er ord jeg mener jeg har lest og lest opp selv også. Ekse antall varianter av dette her, men så...

Da kan vi jo prøve å svare litt ordentlig utførelig på akkurat dette spørsmålet, for det er jo litt begrensende til hvor mye plass man har i et nettmøte hvor det er mange som skal ha svar på spørsmålene sine. Stemmer. Og for å svare på dette, og siden vi har litt mer tid, så er jeg nødt til å rett og slett dra dere gjennom en fem-punkts-liste for å gi et svar til dette par eller andre som kan være i samme situasjon.

Først og fremst vil jeg gjerne snakke litt om det som kalles realrente.

Hva er det? Jo, det er jo den egentlige verdien av pengene dine om for eksempel et års tid. Når vi tar hensyn til inflasjon og trekker inn realrente etter skatt, så har vi også justert for skatte der du sitter igjen med etter ett års sparing. La oss for eksempel si at du putter de ekstra pengene dine på et trygt, men litt kjedelig plass, nemlig skatte.

på bankkonto. DNB har noe de kaller superspar, som de jo omdøper. Altså det er ikke derafeil av at renta har gått i kjelleren, men du kan kanskje kalle spareprodukter ditt noe annet enn superspar, for sparerenta på superspar er 0,35%. Det er på ingen måte, i hvert fall nominellt sett, noe supert. Og hvis du får 0,35% rente på å ha pengene der i ett år,

så må du først selvfølgelig trykke fra skatten på de renteintektene. For til forskjell fra for eksempel aksje og aksjefond, så blir du belastet for skatt årlig når du sparer på sparkonto. Og der er det 0,08 prosent som faller bort til staten. Og så har du inflasjonen, og akkurat nå går det en litt av

Den går veldig mye opp og ned, ikke minst på grunn av strømprisene, som stjeler ganske mye i perioder med...

Kulde og lite vind, sånn som vi har hatt i januar og februar. Men den litt mer langsiktige inflasjonen er kanskje da rundt 2%. Så hvis du trekker fra 2% og skatten av de 0,35, så får du altså en såkalt real rente etter skatt på et årssparing på minus 1,73%. Så hvis du sparer 100 kroner i dag, så har du altså 100 kroner minus...

1 kroner og sett de tre ørene som er det du kan bruke om et års tid. I mellomtiden har prisene steget, så du har mindre igjen for pengene du satte på å spare kontoen. I tillegg, hvis du betaler formueskatt, så taper du faktisk 2,58 prosent det neste året. Så dette er jo en ganske...

ganske stor negativ effekt av å sette de i banken. Så er alternativet å heller betale ned lån. Da får du jo noe bedre avkastning rett og slett, fordi at i stedet for å få 0,35% på sparkonto, så tjener du i anførselstegn det som du slipper å betale til banken gjennom boligrenta di. La oss si at den boligrenta er 1,6%. Det er det du betaler per år i boligrenta.

Ja vel, trekken fra skatten der også, det er 22 prosents rentefordrag som du ikke da får, det er 0,35 prosent. Så har du inflasjon på 2, så vil det si at realrente etter skatt på det, altså betalende ekstra på boliglånet ditt,

er minus 0,75 prosent. Sagt på en annen måte egentlig, så tjener du penger nesten på å ha gjeld, som vi ofte kaller det. Det er gratis å ha gjeld, med andre ord, eller rett og slett. Du går i minus, altså det er minus renta i reelt sett på boliglånet ditt, og inflasjon spiser opp del av lånet ditt.

Så det er jo bakgrunnen og bakteppet for ikke minst altså hvorfor mange revurderer dette med å spare og heller vil ta noe høyere risiko for å få noe høyere avkastning. Kan du legge til at hovedindeksen Borslo Børs har gått noen og 40 prosent også det siste året, og hvis du da putter det inn i det regnstykket her så vil jo det

svaret blir helt annerledes også, så man skjønner jo at dette er forlokkende. Ja da, men det er ikke sant altså, hvis du, Andreas, du sitter nå i bilen din, gjør du ikke det? Ja. Ja, altså hvis du starter nå, når du skal kjøre hjem, du kjører ikke og kikker i bakspillet eller det, det gjør du det, håper jeg. Nei, jeg må ta en titt inn i og ned da, det lærte jeg på kjøreskolen i Frankrike, hvor jeg har tatt lapp

Ikke konstant. Det er det som er farende, det er det mange gjør. De kikker konstant i bakspeil også når de vurderer fondsaksjemarkedet. De ser hva han har fått, 40% etter og pluss,

Da skal jeg i hvert fall inn i fonds- og aksjemarkedet. 20 prosent minus et annet år, og hele døsten da skal jeg, sa jeg hele døsten? Hele måned, venter du? Hele måned. Da skal jeg i hvert fall selge, og du skal ut av dette forferdelige markedet. Altså, jeg kan ikke gjøre det med å se fremover.

Og den langsiktige forventet avkastningen, en kan alltid diskutere om den faktisk bør ligge litt lavere, men nå er jeg en gang bransjenormen, altså den langsiktige forventet avkastningen i aksjemarkedet er noe sånn som 5,75%, en plass mellom 5 og 6%.

5,5% kanskje hvis du har et billig aksjefond etter kostnader. Det er veldig sjelden at du får akkurat 5,5%. Kanskje nesten aldri har vi truffet akkurat der. Men over mange år skal snittet være omtrent på det. Vise historikken i hvert fall. Men det heller forteller dere egentlig ikke så all verden, fordi vi må likevel...

gjør noen vurderinger av vår egen private økonomi før vi i hele tatt kan sette penger på aksje. Og det aller første punktet, og for mange så blir dette litt sånn basalt, men jeg må likevel dra igjennom dette for dem. Det er en del som glemmer da. Du kan ikke, du bør ikke sette penger i aksjemarkedet før du kvitter deg i hvert fall med de dyre lånene du har. Fordi at

Ok, 1,6% ved å betale ned ekstra på boliglån, det høres ikke så, og det er jo ikke så mye betalt, men har du et bilån, har du kreditkortgjeld, har du forbukslån, så vil det jo si at den avkastningen du får ved å betale ned gjeld kan variere mellom 20% og ned mot kanskje 5% for et bilån, det er jo bra betalt.

Så aller først før du vurderer å betale ned, eller hva du skal gjøre med ekstra penger, så bør du jo kvitte deg med de dyre lånene dine, kreditkortgjeld, forbrukslån og bilån, og selvfølgelig også eventuelt handlekonti som du har stående. Det er det aller første.

Også bør du betale ned boliglånet ditt til i alle fall 75%. Da kan det også føre med seg at du får en litt lavere rente i en del år.

Og punkt to sånn sett er jo at du nevnte jo at du kanskje har 1,6% på boliglånet ditt. Det er jo ikke alle som har. Noen har opp mot to og hatt mange skrekke historier med egentlig folk med ganske normale boliglån som har mellom 2-3% på boliglånet sitt. Og de må jo uansett...

Uansett om de vurderer fremover om de skal betale ned ekstra på boliglånet eller satse penger i aksjemarkedet, bør du ta den telefonen til banken og spørre hva de driver på med. Altså banken da, i 2-3% boligrente. Du skal jo ned på helst under 1,8 i alle fall. Jeg vil si at veldig mange skal ned under 1,6 nominellt. I alle fall hvis du har en fagforeningsavtale, for da har du som regel en god forhold.

god renteavtale. Så det er to punkter som er viktige når det gjelder akkurat på lånesiden. Er disse i prioritert rekkefølge, eller kan man prioritere det ene foran det andre, synes du? Du må gjøre begge dele. Du må både kvitte deg med dyr gjeld, og du må senke renter på boliglånet ditt. Det er liksom klart på førsteplassen før du vurderer hva du skal ellers gjøre.

Vi må jo, siden vi er inne i den ansvarlige hjørnet av podcasten nå, så må vi også, du er ikke helt klar for aksjemarkedet enda, selv om du har kvittet deg med forbrukslån og krediskortell og fått ned renta di også, du må ha denne bufferen. Du må ha den, jeg er nummer tre på sjekklista. Har du en bufferkonto, har du 1-2 månedslønner, altså nettom månedslønner, så får du utbetalt

Fra jobben, 30 000 netto hver måned, så bør du kanskje ha mot 60 000 hvis du har egen bolig og bil. Netto altså, altså 60 000 da, på konto eller...

at du reisebetaler ned låne ekstra med de pengene, slik at du ganske enkelt kan låne opp igjen. Det er noen som gjør det. Men for mange er det mest motiverende å sette dem på en separat sparekonto. Og husk da, bare velg en bank med god rente. Du finner de beste bankene, toppbankene, på finansportalen.no. Sannsynligvis ikke den banken du har

i, eller brukskontoen din i akkurat nå, altså hovedbanken din, sannsynligvis er det en nisjepank, som kan gi deg opp mot over 1% renta på disse pengene. Bare for å ha de pengene i en annen bank, så blir du mindre fristet til å bruke de også. Og disse bankerne har sikringsfond som gjør at du ikke risikerer å tape dette buffer- innskuddet. Så

Så punkt tre, og første på sjekklista, sånn sett er å spare opp en bufferkonto. Neste på sjekklista, som også er punkt fire på vår liste, er å betale ned ekstra på boliglånet ditt. Altså det vil si å betale ned til...

En plass mellom 60-75% av boligens verdi, det synes jeg er fornuftig. Det er ikke noe fasit her. Noen som er mer risikosøkende vil nok foretrekke å ha 60% bøffer, mens andre godtar kanskje 75% en litt mindre bøffer. Og grunnen til dette er, det kan komme en tid hvor du enten må

øke lånet, eller du må be om avdragsfrihet. Det er jo ikke

Lengre enn et års tid siden at veldig mange som ikke i utgangspunktet trodde de trengte en sånn type fleksibilitet, for de hadde faktisk trygge jobber, nettopp kom eller fikk det behovet. Fordi det var jo en del næringer som måtte gå til permisjon av ansatte som ikke hadde så store problemer før jobben.

12. mars i fjor, når vi fikk en slik nedstenging. Og da var det jo godt å ty til avdragsfrihet. Akkurat under pandemien så har jo bankene kunnet bruke avdragsfriheten også rundt, altså til andre enn de som strengt tatt kvalifiserte for det. Fordi at det er egentlig et sånt

i noen av boliglånsforskriften at du ikke kan få avdragsfrihet med mindre du har nedbetalt lånet ditt til 60% når du har 40% enkeltkapital i boligen din. Har du mindre sikkerhet enn det, så skal du ikke i utgangspunktet få avdragsfrihet mer enn unntaksvis. Så jeg vil nok si at for mange så er det riktig å betale ned lånet slik at de har den muligheten fremover til å få avdragsfrihet hvis det kniper litt.

Det er det ene. Er det mer punkter også, før vi kan begynne å putte penger i fondsmarkedet? Ja, nei, det er mer. Det er innenfor det samme punktet, nemlig dette med å skape egen buffer i eget boliglån. Fordi det er en annen ting som også rammer en del, ikke bare pandemien, men samlingspandemien. At du opplever brudd... Den får du ikke vaksinert bort. Nei, den får du ikke vaksinert bort. Samlingsbrudd opplever jo

statistisk sett over at så rammer det 80-50% og det gjør jo i en periode privatekonomien din strammere. Hvis du skal reetablere deg, og hvis du skal selge hver deres halvdel, eller den ene selger og kjøper ut den andre, så bør du ha en viss buffer i boliglånet deres i forhold til

egenkapitalen. Det kan være litt mer omstendelig og litt dårligere timing å selge ut for eksempel fond i stedet for å ta dette via boliglånet. Altså, la ikke si da for eksempel at dere har

en bolig som er verdt 5 millioner, og det er 60% boliglån. Da ligger det 2 millioner i egenkapital. Hvis dere går verdt det deres, så har dere 1 million i egenkapital, som dere kan altså bruke til å reetablere dere og søke om nytt boliglån. Det er ganske god egenkapital sånn sett.

så kan du jo motsi meg og si at hvis du i stedet for hadde satt de pengene i aksjefond så hadde du kanskje enda mer enn en million i en kapital. Ja, men det er jo forutsatt at du treffer ganske fint med exiten her. Fordi at hvis du da er i en bølgedal og aksjemarkedet har gått ned med 20-40% sånn som ikke er uvanligst

Når jeg nettopp kikker seg i bakspeilet, så kan det være en ekstremt dårlig timing på å selge de fondene eller aksjene akkurat når du behøver de pengene. Så et godt råd er rett og slett å ha en viss buffer. En plass mellom 60-75% før du investerer i aksjefond.

Og så da er punkt fem, og det er jo også et viktig moment her, og som ikke spørsmål stiller, hvis vi bare ruller tilbake til vårt generiske spørsmål først,

De var ikke i den kategorien, fordi de sa jo nettopp at de ikke hadde noen boligplaner. For det er jo så viktig. Har du boligplaner, skal du ut i boligmarkedet en gang til, kjøper dere noe større, for eksempel. Og når skjer det? Er det om ett år, to år, ti år? Og ikke minst, hvor stor enkapital du har du i dag? Altså hvis, tilbake igjen da, hvis dere har fem millioner i bolig,

i boligen dere, den er verdt det. Og du har litt mer i lån, 4 millioner kanskje i lån. Da har du forsovet en greie enkelt å betale per i dag. Men om to år skal du kanskje kjøpe noe til 8 millioner, du skal kjøpe litt større, du har inntekt forsovet til det.

Men hvis du bare bruker penger på fondsparing og ikke betaler ned lån, så vil det i utgangspunkt også forutsette kanskje her at i tillegg at boligens verdi er den samme, men la oss for enkeltet si det da, at du har om fem år fortsatt en boligverdi på 5-4 millioner i lån, ønsker å kjøpe noe til 8 millioner.

Ja, da er enkapitalen, den ene millionen utgjør bare 12,5% enkapital, og da er det utenfor boliglånsforskriften som krever 15%. Så har dere plassert penger i fond, kanskje en halv million i fond.

Sånn sett, hvis du ser på totaliteten her, så er det nok egenkapital, men banken må relatere seg til den frie egenkapitalen. De kan ikke se på i utgangspunktet, med mindre de skal gjøre unntak for boligvannsforskriften, de kan ikke se på de 500 000 som dere har i fonden, for de kan ikke pansette de i utgangspunktet. La oss i tillegg si at akkurat da har verdien på de fondene stupt til 300 000, da 200 000 har verdien gått ned. Det er ikke uvanlig.

Men med andre ord, da har du en liten knipe. Bare dreis et år tilbake i tid og se hvordan det gikk med verdens aksjemarkedet da, for rundt den 12. mars 2020, den pila nedover er ganske bratt. Den er vel nesten tilsvarende det fallet du skisserer her egentlig. Ja, så det er bare igjen da et litt godt råd for meg, vær litt sånn din egen djevelens advokat, se litt på hva dere har i

i fremover på boligplanene spesielt. Jeg har ikke lyst til at dere skal skrinlegge eller utsette de boligdrømmene dere har, bare fordi at aksjemarkedet er i en bølgedal. Ha en viss buffer i hvert fall i boliglånet. Og hvis dere da har kommet de tenn uansett, og som det generiske spørsmålet indikerte, at dere faktisk kan spare i bolig,

i fond i stedet for i nedbetaling av boliglån. Så må man jo spørre seg hva slags fond snakker vi om? For når folk spør meg

Ja, bør jeg ikke spare i fond? Så er jeg motspås med, ja, hva type fond da? Og jeg tror nok de fleste tenker på aksjefond, men det er litt viktig, for hvis du tenker på noe annet, hvis du tenker på pengemarkedsfond for eksempel, som kan, og det er viktig at du ikke går litt vilt i fondsjongen den her, hvis det er det du kjøper eller setter pengene i, så har du gjort en liten bomart her, for da bør du heller betale ned antakelig boliglånet ditt.

Pengemarkedsfond vil antagelig ikke gi en avkastning som er noe særlig høyere enn det du får ved å betale noe ekstra på boliglånet. Så har du boliglån, så bør du ikke plassere penger i ordinære pengemarkedsfond, i alle fall.

da bør du heller spare i aksjefond. Og har du altså oppfylt punktene som er dratt dere gjennom nå, ja, så kan du spare i aksje, og aksjefond gir altså normalt en langt høyere avkastning enn nedbetaling av boliglån, men også høyere risiko. Det er derfor vi sier at hitshorisonten, den må være 5-10 år minst, for plassering i aksjemarkedet.

Og hvorfor det? Jo, hvorfor har vi hatt 5-10 år? Jo, for det er svært få femårsperioder som har gitt tap. Ikke sant, Andreas, når du nevnte den børsnedgangen vi hadde for eksempel i mars i fjor, 20-30% på Oslo børs, noe tilsvarende på verdensindeksen, nå gikk det jo som en V, altså det gikk jo rett opp igjen. Men det er ikke historisk sett et tilfelle nødvendigvis i nedgangsperiode. Det kan gå som en U, en ganske lang U. Du kan ha en lang periode med tilgangsperiode,

med den negative avkastningen. Men det er svært for femårsperioder som har gitt tap. Når du ser de siste 50 årene på verdensindeksen, altså verdensbørsa, så er det for femårsperioder enda færre tiårsperioder og ingen femtenårsperioder. De siste 50 årene som har gitt tap, de

De siste 50 årene er det kun 10-årsperiodene rundt finanskrisen som ga tap, altså eider du aksjon 2009-2011 risikerte du etterhvis tapet.

Men da skulle det være ekstremt uheldig, for eksempel at du satte alle pengene inn i aksjer rundt år 2000, så du kjøpte dem på topp, og fikk med deg to store nedgangsperioder, altså både 2001 til 2003, og 2008 til 2009, da satte du med en minus for den tiårsperioden, altså maksuheldig. Ellers har ikke dette vært et tapsprosjekt tvært.

tvert om. Men da snakker vi både dot-com-bobler og finanskrisen, og du må ha tajmet deg alt rubbel og bitter. Du fikk med deg alt den finansielle svineriet som du kunne klare å skrape sammen i fond og aksjene dine.

Noen var så uheldige, de færreste hadde, og det er fortsatt sikkert de som investerte på topp i 2000, og som nå sitter på disse fondene, har vel hatt noen som står fem ganger eller noe sånt. Så det er jo ikke en dårlig story hvis du bare har satt lenge nok på disse fondene. Ok, bort med pengemarkedsfond, det har ingen betydning i dette regnstykket her. Inn med aksjefond, men du har jo nevnt at fond er jo ikke fond, det er jo aksjefond, men aksjefond er ikke nødvendigvis aksjefond det heller.

Det inneholder aksjer, det gjør det, men de er forvaltet på forskjellige måter også. Jeg vil ligge tilbake til det jeg snakket om når det gjelder å se seg i speilet. Hvis det er slik at du kan forvente en langsiktig avkastning i aksjemarkedet på kanskje 5,75 prosent, som jo er det som bransjen for eksempel

reklamere med, altså nå sier jeg reklamere på en god måte for så vidt, fordi at det finnes flere fondsforvalter banker som trekker frem historisk avkastning som i perioder har vært langt høyere enn det, men bransjen øh

bransjenormen er egentlig at du ikke bør forvente mer enn 5,75% langsiktig avkastning i aksjemarkedet. Så ser du at hvis dette er årlig, så ser du at hvis du velger et fond som kanskje har et årlig gebyr på 2%, så stjeler jo det

eller ta det nesten halvparten av den avkastningen, eller i hvert fall 40% av den avkastningen som du kan forvente årlig. Så derfor er det så viktig å se på kostnaderne. Det er det som er litt problemet de siste par-tre årene. Vi har et front som har gått 130%, altså type Handelsbanken bærer kraftig energi, hvis du

spole to måneder tilbake, så hadde de gått såpass godt, og teknologifond som har gått tesvarende, og da fornyes jo folk kanskje av at fondsforvalter skal ta 1-2% på en forvaltningshonorar. Men det er ikke det som er den

normalavkastningen din, sant? Så du må være litt på passel med å merke byrene hvis du spesielt skal spare i 10, 15, 20 år. Og du skjønner at det er en ganske vesentlig forskjell på om et fond spiser 2% av, altså 2% poeng da, av de 5,75, eller om de spiser 0,20% poeng av de 5,75, som et såkalt indeksfond vil gjøre.

Da har du altså netto 5,5% i det ene tilfellet, og har du et fann som spiser 2% poeng, så har du altså 3,75%. Ganske stor forskjell her fra i årenes løp per år som de spiser. Og det finnes ikke noen holdepunkt for å hevde at disse dyre fannene

som gjerne går i kategorien aktive fond, at de prøver å treffe best mulig med daglig eller månedlig kjøp og salg, gjør det bedre enn et passivt fond som bare styrer etter såkalt indeksen. Det er disse indeksfondene som vi har jublet for i mange andre områder,

av podkastene våre. Så det mener jeg er grunnmuren i hvert fall i en vers aksjefondsparer sin sparesparing. Og du kan godt ha for så vidt, for å gjøre det lettvind for deg selv, 100% i et globalt indeksfond, men hvis du har interesse, kompetanse eller generelt tetryd i de aktive fondene, så kan du eventuelt krydre sparingen din med noe mer

Skreddarsytte fond, altså aktive spesialiserte fond, eller hva så vi et norske fond som historisk sett har gitt bedre, mye bedre valuta for pengene for de aktive fondene versus indexfondene for de som investerer i brosnebørs. Men i og med at det er...

du kan velge mellom lavegebyrer og høygebyrer, så kan man jo anta, bør man ikke da anta at folk flest er ikke villige til å betale mer for varene sine i andre deler av samfunnet, mens...

Når det kommer til aktive versus passive fond, så virker det som om høygebyrder er kanskje det de aller fleste går for. Hva tenker du er grunnen til det? Det skjønner oss nok kulturen og ikke minst utvalgene til mange av bankene. Fordi det er fortsatt slik at store...

Store banker har jo de aktive fondene lengst frem i tilbudsskuffa si. Så hvis du kommer til de og spør om råd, så er det gjerne de aktive fondene. Ja, for de historisk sett har valgt å promotere. Nå er det jo en fokus på dette i bransjen som gjør at de både bør og skal promovere.

vise til at de også har indexfond som gir langt lavere gebyrer, så det har jo kommet langt... Det har jo kommet mye lenger nå de siste, spesielt 1-3 årene. Banken altså, med å tilby billige indexfond, men det var før. For det er ikke til å ligge under...

en godt polstret forvaltet stol at de tjener mye mer på de aktive fondene selv da, enn de gjør med indeksfondene, bankene. For disse mer handelsplattformene, Nordnet og andre også, sånn som S-banken og så videre, som i større grad, og Kron som i større grad

formidle fond på vegne av mange forvaltere, så skal dette i 20 uker, så skal dette

så skal han via en såkalt plattformavgift, altså avgift på generelle forvaltninger, pengene du setter der, skal det være hips og map om du tilbys indeks eller aktive fond. Men fortsatt, hvis du går til en bank, så har de et incitamentisolert sett, fortsatt mange av de har falt til å tilby aktive fond. Går du...

I butikken også vil man oppdage fort at butikkens egne produkter vil gjerne tilby seg å sette søger opp i hullene en merker fra andre tilbydere som de tjener mindre på. Hvis jeg går litt tilbake til dette ekteparet som hadde et boliglån på 1,7 kvart til en grei rente, hva ville du svart dem om de skulle putte av penger i

i fond og ikke betalt mer ned på boliglånet. Går det an å gi dem et svar? Skal vi si at de har alt fra 1 til 5 i boks da? Ja, de hadde egentlig det. Jeg tror rett og slett at de hadde i de opplysningene som de ga, så hadde de oppfylt vel alle...

til å ikke kvalifisere av og mindre, men de har definitivt muligheten til å sette børn og sette kanskje ekstra penger i fondsparing framfor nedbetaling av lån.

For både pensjon, kanskje sine egne barn. Det eneste de kjapplyste om, kanskje var andre planer enn egenbolig. Altså har de for eksempel hytteplaner. Hvor gamle er barna deres? Har de planer om at de skal ut i boligmarkedet selv, disse barna, om kort tid? Det er klart du kan jo spisse deg enda mer til å

og problematisere dette med om de trenger sparekapitalen sin tidligere enn jeg har satt til grunn her. Men jeg vil nok si at disse kvalifiserer for, eller bør kanskje spare noe mer i fond, altså aksjefond, enn betaling direkstra på lånet sitt, fordi at det gir en over tid en såkalt meravkastning.

Det viktigste er i hvert fall til slutt at uavhengig av om du er

du har oppfylt disse fem punktene eller ikke, så må du nok ha litt is i magen, og du må stå ved strategien din. Setter du penger i aksjefond, og når jeg da har sagt at det er penger som du kan holde i aksjemarkedet i fem til ti år, ja, så for guds skyld også, etterlev det. Fordi det er lett å si at ja, men dette er penger som jeg

skal spare i fem til år, ti år. Når, jeg snakker ikke om hvis, men når da aksjemarkedet stuper 40% på et år. Fordi det vil det gjøre. Da må det ikke. Hvis du har hatt den langsiktige strategien og du putter pengene i ganske breie front, så må du ikke stikke av og ta av de pengene som en del får fortsatt seg til å gjøre, for de blir livredde ved, og det kan jeg godt skjønne når aksjemarkedet

såpass mye som de av og til gjør. Du må ikke gjøre det. Du må stå den, du må sitte rolig i båten, og du må oppfylle alle de klisjerene som vi av og til gir rådene i mediene nettopp bedre.

ber deg om å oppfylle sitt for Guds skyld rolig i den fordømte båten din. De som ikke gjorde det i mars, som hadde en spar over sånt til fem til ti år, men selv likevel hoppet ut av balliet når det blåste som verst, de angrer seg nå. Det er et litt slemt eksempel å ta, for å være helt ærlig, når Sjøl satt,

der i mars i fjor, så tenkte jeg at det var gode grunner til å bli vetskremt, ikke sant, på det som kom skyldene inn over dere. Men like fullt så

ville jeg jo da, og han ga jo også det hovedrådet at du bør begynne å sitte rolig i det, i den båten din. Hold ved strategien din. Hold ved de brevfondene dine, og ikke jump ut bare fordi at det blåser, og at det kommer noe stygge, stygge, stygge sjø. Jeg ser det som en god mulighet når også aksjemarkedet faller 40%, så faller også prikken

Også prisen på fondene på en måte med 40% også, så selger du deg ut når alt har ramlet ned. Da selger du deg på bunn, og så sannsynlig har du kjøpt på et mye høyere nivå også, og det har du gjort helt motsatt av det du egentlig bør gjøre. Så hvis du bare sitter stille og rolig, tar deg en toddy, setter deg foran peisen og bare står han av, som de sier nordpå, det er mye bedre enn å begynne å forhaste seg inn, så frem til du ikke er i prekær pengene da.

Absolutt. Altså aksjemarkedet, fondsmarkedet er en av de få plassene hvor vi har en sånn omvendt psykologi. Det styret det blir, det vil han bli med, det som er å kjøpe med, og det som er det synke, dessverre blir det for oss å kjøpe noe nytt. Det er jo...

Tenk det, hvis du hadde gått inn i en butikk som hadde annonsert med «Nå har vi priser høyere enn noen gang. Kom og kjøp!» Og folk hadde køer for å komme inn der for å kjøpe noe nytt, mens det var tomt på parkeringsplassen når det var 40% salg. Da er det noe greit, det skjønner jo alle, men slik er det til en viss grad i aksjemarkedet. Det er det som er så hårdt i hovedet. Ok, det alle sikkert lurer på nå, er Exit sesong 2 basert på livet ditt, Hallgeir? Eller...

Nei. Ja, ikke sant? Det er ikke... Det er en virkel... Ikke sesong 2 heller, det er heller ikke basert på livet ditt. Sesong 1 var jo ikke det. Sesong 2, det er ikke noe du trenger kjennsler av. Nei, den gjenkjennelseseffekten er ekstremt liten. På alle mulige måter. Altså...

god serie, men det ligner ikke noe som jeg har vært borte i selv innenfor finans, men for å si det sånn, veldig

Vi har nok alle hørt historiene. Det som er litt spesielt med X er at de har kokt sammen alle de, kanskje 20 forskjellige historiene som vi har hørt opp igjennom fra X sånn, og Y sånn, og Z sånn, og A, B, og W sånn, inn i samme

guttegjeng, så da får du jo litt av en serie. Men for all del, det finnes ville historier der ute, men

Ja, nok har vi startet. Men hvis du tror du kan, som for eksempel Jeppe, bestyre et forholdsvis suksessrikt fond, og være en såpass suksessrikt forvalter,

Og hver morgen gå og prøve å være fresh og jobbe sammen med de han gjør, og år etter år leve det livet han gjør, så er det selvfølgelig ikke på noe sett nærhet av virkeligheten. Det virker fryktelig slitsomt det der. Fryktelig slitsomt.

Jeg kan love deg at sånn er det ikke i mediebransjen. Det finnes sikkert historier der, men jeg er ikke del av dem. Nei, for dere har jo nå en krønike som har beskrevet, eller en dokumentar, den heter vel Wonderboy, er det ikke det? Fra de interne gemarker i Skjøpsted. Ja, det var nok

før min tid, må jeg vel si. Ja, den kan leses av mange som ikke har gjort hendring. Lange, lang var en treni i Kjøbsted og jeg skrev basert delvis på det om ganske underholdende page-turner faktisk, om liten

Livet i en mediebedrift, la oss kalle det skipset. Men gode pasjoner, kunstnerfrihet også der. Men det er jo sånn, en gang i sesong 2 av Exitkom, så var det en kollektiv fornektelse i hele finansbransjen, og dette kjenner vi ikke noe til. Så jeg velger å si det samme, dette kjenner jeg ikke noe til. Dette vet jeg ikke ingenting om. Det er ikke sånn jeg kjenner det, men

Ja, det er det eneste jeg vil si. God underholdning, men dette kjenner vi ikke noe igjen i. Før vi fortsetter videre inn, og dette blir en seriepodcast, så tror jeg vi setter strek der vi, takk skal du ha, Geir, fra ditt hjemmekontor på Oslos beste østkant,

Selv må jeg også takke plantasjen nok en gang for lån av parkeringsplass. Nå har den faktisk vært på verksted. Fikk jeg godt bruk for bufferkontoen. Det blir jo aldri billig. Men det funker fint som lydstudio. Takk til plantasjen for lån av parkeringsplass. Takk til Magdalen Posen som har skrudd dette sammen. Gi oss gjerne en tilbakemelding enten på Facebook eller Instagram eller på mail. På sosiale medier heter vi DinePenger og på mail kan du sende til tips at dinepenger.no

Og så må du melde deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet. Det er jo 11 000 medlemmer nå, og der diskuteres det, hva sier man? Diskuterer flittig? Nei. Diskuterer hyppig? Ofte? Mye? Det er en fin temperatur der. Går gode debatter? Så meld deg inn der. Nå setter vi strekk. Vi høres igjen allerede i morgen med spørsmålspodcast, og neste uke igjen for en ny større sending. Takk for at du så. På dinepenger.no får du de beste rådene. De

I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatmåling.