Musikk
Hei og velkommen til dagens Lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Hilde som har sendt inn spørsmål, og hun skriver følgende. Hei Andreas og Hallgeir. Jeg er fast lytter og vil benytte anledningen til å takke for en fantastisk podcast. I flere år nå har min sønn og jeg drømt om å kjøpe en større bolig. Jeg har spart så mye som mulig, ofte opp mot 50 prosent av den totale inntekten min, for at drømmen skal bli virkelighet.
Jeg er i dag en liten leilighet og har fast og trygg jobb. Jeg har fått verdivurdering fra banken min på nåværende bolig til 2,9 millioner og har 1,7 millioner igjen på boliglånet. Jeg har 50 000 kroner i befør i tillegg til 200 000 kroner til ekstra egenkapital til ny bolig. Siden jeg tok opp lån på leiligheten jeg er nå har jeg fått en ny og bedre betalt jobb, så jeg har en forutsetning for et større lån enn tidligere. Studielånet mitt er på drøy 100 000 kroner, ellers ikke noe lån utover boliglånet.
Slik jeg ser boligmarkedet i området vi ønsker å kjøpe, er det mer sannsynlig at vi kjøper en bolig som trenger opphusing i en eller annen grad enn en bolig som er ny og innflyttingsklar. Jeg ønsker uansett pris og standard på ny bolig å låne 85% av boligens verdi. Det jeg lurer på er om det er en fordel for meg å ha mest mulig egenkapital stående på sparekonto og disponere dette selv ved kjøp av et opphusingsobjekt, eller om dette ikke har så mye å si at jeg heller bør fokusere på ekstra nedbetaling av boliglånet.
For åndens skyld, er jeg for gammel til å spare i BSU? Ja, Hilde, det er vi flere som er, men det er jo nesten det du også var for gammel kanskje for BSU-halger et år eller to. Oi ja, jett.
Jeg skal ikke spørre en mann om alderen sin. Jo, nei, definitivt. Men hva bør Hilde gjøre da med disse pengene som hun bankene låner? Eller burde hun ha det i cash? Dette er jo et spørsmål som vi av og til vender tilbake til. Og svaret mitt er kanskje ikke så innlysende som en kanskje ville trodd. Fordi sånn
I seg selv så høres det jo smartere ut å bruke det du har på kontoen din til å betale ned på ekstra på lånet, og så kan du låne opp når du da får den nye boligen og skal gjennom en ny kreditvurdering.
Fordi det er jo fortsatt litt forskjell mellom den lånerenta du betaler og den innskuddsrenta du alternativt kunne fått. Her ellers så ser jeg jo at alt er på stell, så det er jo helt superduper, bufferen og hele greia. Så her snakker vi bare om de små, hva heter det, icing of the cake, alt det på å si. Men det som er, altså,
Nå har hun jo fått en økt inntekt etter forrige kreditverdering fra banken, men samtidig skal hun altså øke lånet, og vil ha en viss fleksibilitet i forhold til dette med opppussing, og ikke minst at opppussing er noe som fort...
Det koster ofte mer enn det vi trodde i utgangspunktet, så det er godt å ha en viss fleksibilitet. Og for all del, det kan du også få i et nytt lån. Men
Hvis det er slik at du tror kanskje banken vil måtte tøye lånegrensene litt, så når du skal kjøpe den nye boligen og du indikerer at du vil gå helt opp på grensene på 85% når du skal belåne den, så teller faktisk penger på bok litt ekstra.
Og som flere i bankene, de vil ikke bli settert på dette nødvendigvis, men de har sagt til meg at «Ikke gi banken penger du ikke er sikker på å få lånet tilbake». Det tror jeg er litt det viktigste her. Du skal være rimelig sikker.
du skal rimelig sikker på banken din for at du betaler ned på lånet med en hensikt og den tror at du skal kunne låne disse pengene lett tilbake. Det kan godt være at det skjer, og det kan godt være at banken også kan si at, du vet hva, dette er en no-brain, du må bare gjøre det, du må bare betale ned på lånet ditt, så får du tilbake lånet til dette, men banker møter stadig kunder som har fått lågere inntekt, de har kommet
de vanskelige situasjonene før de skal ta den nye kreditforderingen. De har fått litt trangere økonomi. Ikke nødvendigvis på at inntekten har gått ned, men det er andre grunner til at de gjør en litt mer streng kreditfordering. Og ikke minst da at selve
terrenget som banken går i har endret seg, kanskje de har blitt strengere generelt på kreditvurderinger. Og spesielt hvis du er aleneforsørger og avhenger bare av en inntekt, så kan det være at banken strengere kreditvurderinger.
Det forveller jeg ofte til å gi deg råd til at du skal være litt forsiktig med å betale ned på lånet hvis du skal om ikke så altfor lenge låne disse pengene tilbake. Det har definitivt en fordel å ha fleksibiliteten i å ha disse pengene på konto når du skal ta opp ditt nye lån. Og så er det jo sånn, når...
Og det skriver jo allerede at du har det på en god høyrende konto. Jeg tipper den er på rundt 1%. Hvis du har satt de på en av bankene som er på toppen i finansportalen, så er ikke nødvendigvis tap i anførselstegn så veldig høyt mellom der du
kunne fått ved å betale ned lånet, versus det du faktisk får i dag ved å ha pengene på en god høyrende konto. Kanskje forskjellen er på 0,3-0,4 prosentpoeng eller noe sånt. Det er ikke all verden. Den fleksibiliteten har definitivt en verdi.
Bra, takk skal du ha, Hallgeir, og takk for spørsmålet, Hilde. Hvis du som hører på podcasten også brenner inn med et spørsmål om privatøkonomi, så kan du sende det til oss til tipset dinepenger.no, eller send oss en melding via Facebook og Instagram, hvor vi heter Dine Penger i begge stedene. Så kan du også melde deg inn i Facebook-gruppa vår, som heter Pengerådet. Takk for at du hørte på.