Hei og velkommen til dagens Lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Kristin som har sendt en spørsmål og hun skriver følgende. «Vi har nettopp solgt bolig og sitter igjen med en del egenkapital fra dette. Vi har kjøpt ny bolig som vi overtar først om et år.»
Engkapitalen fra salget skal gå inn som engkapitalen i nyboligen. Det jeg lurer på er hvor det er best å plassere pengene våre i mellomtiden. Dette burde helst være risikofritt i og med at de skal brukes igjen om kort tid, hilsen Kristin. Ja, både hvor du skal plassere det og om man skal plassere det, for det kommer jo litt nytt år her og litt sånne ting, Halge. Det er mye til å take her. Ja, men her er det jo...
Stikko er risikofritt, så langt det lar seg gjøre. Og hvis du skal ha det, fordi dette er noe som skal tas ut allerede om et år, og ønsker å bruke den egenkapitalen i nybyggen, så skriver ikke du om det er et krav også, fordi det er klart det er egenkapitalkrav her i forhold til belåning, men la oss da i hvert fall si at den ønsker å holde den egenkapitalen interakt, i hvert fall nominellt.
La oss si at det vil være en mild katastrofe, i hvert fall en liten katastrofe, om det skal bli en stor nedgang i akkurat den egen kapitalen. Så risikofri tenker jeg er et stikkord her. Hvis man skal ha fullstendig risikofri sparing, så må man jo gå til en sparekonto i en bank. Grunnen til det er jo at
Du har bankenes sikringsfond, eller sikringsordning, som sørger for at inntil 2 millioner kroner per innskyter, per bank, er garantert at du får deg ut igjen, selv om banken skulle gå konkurs. Ja, selvfølgelig er det en risiko, og det har ikke skjedd på 10 år, at en bank i Norge har konkurset,
måtte bruke den garantien. Vi har jo hatt andre typer banker her, kanskje folk har satt penger inn i utenlandske banker, husker finanskrisen og sånn, som koronavtatt et etapp, men ikke i norske banker. Fordi det har en altså en 2 millioners kroners garanti, som riktig nok er litt høyere enn det er
vil at vi skal ha, men inntil vi gjelder så gjelder jo dette, eller har da norske myndigheter fått inntak fra EU-reglene som de kan få ha 2 millioner som garanti. Så har de jo, men så det er jo, og da kan du også ha, hvis du har liksom 4 millioner i egenkapital, så kan du få del av dette på to banker, så er det fortsatt innenfor garantien. Det er ikke sånn at det gjelder en 2 millioners
grense per normand, altså det er per innskyttet, per bank altså. Så det er jo den risikoen. Og så gjelder jo innenfor det da å finne en bank som har best mulig rente. For da vil det være veldig dumt å velge en bank med lav rente når tross at garantien er den samme
hos alle, og det å ta ut, altså sette inn og ta ut de pengene igjen, du skulle jo bare gjøre det en gang eller to ganger først sette inn og så ta de ut, det er jo relativt enkelt, så det skal ikke, altså den enkeltheten, hvis det skal ikke gå på akkord med
Sjekksfinansportalen.no er hvilke banker som tilbyr de beste rentene. Da vil du kanskje finne at de aller beste bankene er typ kanskje svenske eller svenskeidebanker som har noe lavere garanti, men den er tross alt innenfor 1 million som er kravet eller garanteen som EU bruker.
Og noen av disse bankene har uansett en sånn maksimumsgrense med at du ikke får sett inn mer enn 500 000 eller en million i banken, rett og slett fordi det skal da harmonere med den garantien. Så gjør det. Du vil jo finne ganske store variasjoner her på hva som tilbyr seg fra kanskje 0,2 opp mot 1,2, og det er ganske stor forskjell når du snakker om kanskje en million eller to eller tre i egen kapital.
Det er jo også mulig, hvis det er et veldig høyt innskudd her, at du kan få ved forhåndsspørsel i din egen bank, få en bedre rente enn det som ligger ute i de offisielle prislistene. Så her er det mulighet for å prute seg litt opp på rentetabellen hvis du ønsker å være i din nåværende bank. Så er det jo også en...
annen mulighet hvis du vil ta den jobben med å spre pengene litt mer, og det er et sett å sette inn større engangsinskudd i de bankene som har såkalt
BSU 2.0-variant og som tillater større engangsinskudd. Vi har jo snakket om det tidligere at både Oboz-banken og Nordea gjør det, at de tillater inn til 300.000. Ikke bare at du setter inn tilsvarende vanlig BSU-innskudd per år på 27.500, men at du faktisk kan sitte inn hele 300.000 inn i disse bankene som er engangsinskudd. For da snakker vi fort om rente som er opp mot 3%.
Det lukter jo mye bedre for et års renteinntekt enn 0,2 eksempelvis. Så hvis du er innenfor aldersmessig, så sjekk ut også om det er en mulighet for akkurat dere. Og så er det jo da...
å benytte pengemarkedsfond. Det er jo ikke helt fullstendig risikofritt. Det er en liten risiko her ved et slikt fond, fordi rett og slett de har ikke den sikringsordningen i bunn som et bankprodukt eller sparprodukt har. Så jeg tror nok ikke i et lavrisikopengemarkedsfond, som vil jo være alternativet her, at renta vil bli så mye høyere enn de beste sparkontiene.
Men hvis alternativet ditt da er for eksempel en litt lav rente i DNB eller Nordea, og heller ha et av Nordea eller DNB sine pengemarkedsfond, så vil jeg kanskje heller valgte, altså jeg dro laverisik på pengemarkedsfond til disse bankene, så vil jeg nok heller kanskje valgte et slikt fond med den tilsvarensanten på et år. Hva skal jeg legge til? Jeg har gjort en liten undersøkelse på disse BCU 2.0 løsningene du har kring, både OBOS
Nordea gir vel rundt 2,8 prosent rente. Oboe sa 2,7, men skal gå opp til 2,8 i slutten av november. Så det er jo ikke den aller verste rente det er. Takk for spørsmålet, Kristin. Og takk for svaret, Hallgeir. Og hvis du som hører på podcasten har et spørsmål, send det til oss til tipset dinepenger.no eller send oss en melding via Facebook eller Instagram hvor vi heter Dinepenger. Så blir du også meldt inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet. Takk for at du hørte på.
Teksting av Nicolai Winther