Hei, og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Kristian som har sendt ut spørsmål, og han skriver følgende.
Hei på dere. Først og fremst tusen takk for den beste finanspotten som ligger der ute. Lettbeint og fint pensum. Takk for det, Kristian. Og så det han skriver. Dere og de fleste andre anbefaler i stor grad å ha langsiktig fondsparing i globale indexfond. Jeg har hatt en 50-50-fordeling mellom KLP Aksje Global Index 5 og KLP Aksje Norden Index. Etter presse fra dere har jeg flyttet alt over til Global Index.
Spørsmålet mitt er som følger, hvorfor anbefaler dere globale indeksfond og ikke for eksempel nordiske indeksfond? Skjønner dette med det totale aksjemarkedet og vekting totalt sett, men ser på disse to fondene at de gjør det ganske så likt også på lang sikt.
Mener dere at fremtiden virker mer usikker for det nordiske markedet kontra for eksempel USA, siden dere holder fast på global anbefaling? Hilsen Kristian. Ja, Halger, dette er jo et veldig godt spørsmål, er det ikke det? Jo, absolutt. Og jeg vil jo si at dette er ikke nødvendigvis slik at man trenger anbefale enten eller. Det kan være altså både og, sånn som for så vidt Kristian har selv gjort tidligere. Men
Vi sier jo gjerne at, og det er litt for å lede folk inn på den minst kompliserte, men også ganske gode veien. Den lettvinte løsningen, kan du si, er jo å gå all in her på et globalt indeksfond. Og den vil nok være den beste for veldig mange, fordi at du får en god spredning av pengene dine over mange bransjer, mange land, mange regioner.
Så hvis en region, for eksempel Norden, skulle slite, så kan det være at andre, USA eller Europa, gjør det bedre fordi de har andre konjunkturer, andre bransjer og så videre. Så lettvinterløsningene er greie å gå kanskje all in på global indexfond, men det er jo ikke
og dermed sagt at vil det ha den riktige til enhver tid i den forstand, hvis du ser deg i bakspeil, at den som vil gi den høyeste avkastningen. Og ser du for eksempel til hva dine penger anbefaler, så vil du i hvert fall i magasinet hver måned, da har du kunnet følge to ulike alternativer. Det ene er da å
det beste, eller det globalt indeksfondet som anbefales for den som vil gå 100% inn i det. Men du finner også masse kreddersødde løsninger hvor pengene er fordelt på både globale fond, bransjefond og regionale fond, for eksempel europeiske fond. Men jeg vil nok uansett råde de fleste til å ha selve grunnmuren i et globalt indeksfond. For eksempel 50-75%.
Og så med de siste 25, eller hvordan du velger det, kanskje krydre på tilfølgende, om du vil bruke det ordet, i et regionalt fond. Da kan det være nordisk, absolutt, eller et teknologifond, eller et Norgefond, eller et fornybar fond, eller et verdi- eller vekstfond, hva vet jeg. Men at du i hvert fall bruker den største delen av de frie fondspengene dine i et...
et globalt indeksfond. Men så kan du jo si, ja ok, men hvis det er sånn at nordiske fond har gjort det bedre, eller like bra enn globale, hvorfor bruker ikke da nordiske fond som en grunnmur, og hvorfor har han ikke over 50% i akkurat den regionen? Altså, hvis vi ser på de siste 20 år, så har jo faktisk avkastningen av de nordiske aksjene økt mer enn de globale aksjene.
Siste fem år er det omtrent likt. Men hvis du ser på svingningene i de to markedene, altså globalt ved verdensindeksen og Norden ved nordisk indeks, så er det markert større svingninger her i Norden. Spesielt ved større korruksjoner som for eksempel finanskrisen,
Og i perioden 2014-2016 så var det markert større svingninger i det nordiske markedet. Så hvis du velger en strategi hvor du har grunnmuren, eller har mesteparten norske eller nordiske fond, eller enkeltaksjer, så må du tåle
langt høyere svingninger. Selv om, og det må jeg presisere, selv om de siste tre årene så har ikke de svingningene vært så markant mye større i Norden enn globalt, men det kan jo for eksempel tilskrives at vi har hatt dette oppadgående, altså at kursene har gått oppover i denne perioden. Når de faller, og de vil falle, korruksjoner vil komme, også de neste årene, så faller gjerne nordiske, eller små børser da, som
de nordiske, mye mer enn de større aksjemarkedene. Så det er derfor, vi snakker jo gjerne ikke bare om avkastning, som du ønsker, men du snakker også om at du skal ha så lav risiko som mulig i forhold til den avkastningen du ønsker deg.
Så det må du jo da ta høyde for. Hvis du skal være i nordiske fond, så må du tåle større svingninger. Hvis du ikke gjør det, så vil jeg valgt å heller bruke størsteposten av fondspengene mine i globale indexfond.
Men for all del, både norsk og nordisk marked har mange fordeler. Hvis du tar hele det nordiske markedet, så blir det gjerne kalt et verdensmarked i miniatyr, fordi de har store selskaper i de fleste bransjer.
Og hvis vi ser på et sånt fond som KLP Aksje Nordenindeks, de styrende selskapene der er jo typiske svenske, danske industriselskap med kjente merkenavn. Også innen helse, det største er vel Novo Nordisk som er et dansk selskap. Du har...
Du har andre, Sandvik, Eriksson, du har en litt annen bransjestruktur også enn de globale fondene, og det betyr for eksempel at du har langt høyere industrieffekt,
sektor i de nordiske fondene enn du vil ha i de globale fondene. Og du har et undervekt av faktisk teknologiselskapet, hvis du kaller oss og sier Facebook og Google teknologiselskap, så har du færre av de i et nordisk fond enn du har et globalt fond hvor det gjerne er rundt 20%. Så
Og du har gjerne også en øvervektig råvare i nordiske fond. Så det er også en sånn element du må ta høyde for. Har du mer tro på kanskje en litt mer tradisjonell industrisektor som nordiske marked er større av enn en teknologiselskap som de globale fondene har mer av når du gjør dette. Så Kristian ...
For å gjøre en lang historie kort, jeg vil ikke avfeie dette, og jeg vil ikke nødvendigvis si at det er feil å putte 25% i nordisk aksje, og bare gå fullstendig inn i globala. Men 50-50, altså min...
Min anbefaling ligger nok mer på 75-25. Det er fordel for global inntektsfond. Bra, takk skal du ha, Geir. Takk for spørsmålet, Christian. Hvis du som hører på podcasten lurer på noe, send det til oss til tips at dinpenger.no eller en melding via Facebook eller Instagram hvor vi heter Dine Penger begge stedene. Du kan også melde deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet. Takk for at du hørte på.