Hjertelig velkommen til nok en utgave av Pengerådet. Sola skinner i hvert fall.
hvertfall her, jeg sitter på min nye favorittparkeringsplass, nemlig på Rud i Bærum, ikke så langt unna der jeg bor. Bærums Alna, vil jeg nesten kalle. Alle byer og tettsteder har en slags Alna. Dette her tror jeg må være Bærum kommunes Alna. Stemmer det. Stavanger har vel Forus og
Trondheim de har vel Fort Leangen er det ikke det? Ålesund har hva det heter for noe der? Hjemyra, Maura, hva er det for noe?
Ja, og Kristiansand er Sørlandsparken og Bergen. Ja, det er vel kjempevel om lagunene og sånne senter. Jeg vet ikke hvor man skal trekke det, hvilken vei de trekker, om sør eller nord. Vi kan gå on and on om det. Ja, det blir jo den nye podcasten vi skal snakke om, alle byers alner og sånne her logistikksenter da.
Men her har plantasjen en meget stor og fin parkeringsplass. Takk til dere. Dere er ikke sponsorer, men dere kan få litt gratis reklame for parkeringsplassen deres. Den er stor og fin. Som sagt, sola skinner, og det går egentlig bra, bortsett fra at det går ikke så bra ellers i samfunnet. Men det går bra. Sola er her, og snøen er i ferd med å forsvinne, og det er vårt.
igjen, er det ikke? Absolutt. Jeg har jo flyttet til et slags vinterferie hyttekontor rett utenfor Arendal hvor jeg sitter, og der er det jo
Vår så det holder 11 grader og står der en sol, så jeg skal ikke klage. Nok om det. La oss heller snakke om det vi skal snakke om i dag, nemlig en tematikk som vi får litt spørsmål om ganske ofte egentlig. Hvordan man kan sette sammen sin egen aksjefondsportefølge.
Rett og slett stablet sammen flere fond som tilsammen blir en portefølje. Dette har du dykket godt ned i, Halger, og skrevet om blant annet, og nå skal vi snakke om det.
Vi sier jo ofte, putt alle pengene i en indeksvann. 100 prosent, det blir ikke rare porteføljen. Men du kan jo begynne med det å sette sammen en slags portefølje og fordele sparing i forskjellige punkter. Det er jo ikke...
unormalt. Det er jo blant annet oljefondet gjør dette her, på sin måte. Det er jo ikke aksjefond, men de fordeler, sprer jo ting litt utover. Ja, absolutt, absolutt. Og så må jeg jo få lov til å ta på blålyset litt her en fem sekunds. Andreas har rastere litt på at det ikke er indeksfondet. Det blir ikke rar å portefølje ut av det. Det er jo sant det du sier, men samtidig så kan du jo tenke seg
et stort globalt indeksfond som en eneste stor portefølje av ulike aksjefond, ikke sant? For du har da en stor porsjon av amerikanske fond, du har en stor porsjon av europeiske fond, og du har for så vidt litt asiatiske fond, så det blir jo en slags portefølje ut av det også, men jeg er enig i det, at det blir ikke det er ikke en gjengs oppfatning av det vi legger i et portefølje. Og så må jeg jo også bare gi litt her og si at
Når den snakker om å bygge opp fondsparing, så er det jo slik at det er veldig mange grunner for å ha ulike typer fond også i en slik portefølje. Obligasjonsfond, pengemarkedsfond, eventuelt kombinasjonsfond og da regne aksjefond. Men i denne podcasten så skal vi...
konsentrere oss mest om hvordan du bygger eller hvordan du setter sammen eller hvordan du har aksjefondene dine og litt ulike måter å sette det sammen på det er to grunner til det
Det ene premisset vi setter er jo at vi fortsetter at dette er penger som du skal spare i mer enn fem til ti år. Og for at du har den sparhorisonten så går man også ut fra at du har betalt ned de dyre lånene dine, kreditkort, forbrukslån, bilån, og kanskje har boliglånet ned på 60-75 prosent. Noe sånt der, litt avhengig av hvilken buffer du ønsker deg og hvilke planer du har fremover med
med boligkjøp. Så forutsetningen for i det hele tatt å spare i aksjefond er jo en viss stabilitet og at du har etablert en viss grunnmur i din egen private økonomi. Du har bufferkontoen gjerne på plass, eller i hvert fall har en buffer i økonomien din. Du har boliglånet ned på et visst, med en viss buffer der også i forhold til
altså lån versus sikkerhet nå, du har ikke dyr lån i lommeboka de holdt opp å si.
Så vi er der, ikke sant? Det er deilig å bli arrestert allerede på introen, Halgeir. Da er det bra du fikk sagt dette her. Jeg skulle gønne på rett, jeg, inn i oljefondet og snakke om det. De har jo en del av det du snakker om nå. De fordeler jo risikoen litt rundt. Det er jo riktig, ja. De setter vel en fordeling på omtrent 70 prosent av pengene i aksjer da.
inntil 7% i eiendom og inntil 30% i rentepapir. Og så summerer dette opp så er det jo langt over 100%, men de skal jo ikke, da, dette er en maksgrense på hver enkelt risiko eller spareklasse. En litt mer sånn tradisjonell fordeling har jo vanligvis vært 60-40, altså for aksje og rente. Og fordelen med det, sånn historisk sett, har jo gjerne vært at noen
Når du kjøper obligasjon eller eier obligasjonsfond, så har du kanskje fått det de kaller en litt mer diversifisert portefølje i den forstanden at hvis du
Når aksjemarkedet stiger, eller børsene faller, så har gjerne obligasjonene steget, så du har fått en viss grad av god risikojustert avkastning. For det er jo lavere risiko på obligasjoner og rentepapirer normalt sett.
enn det er for aksjer. Så det kan være fornuftig å ha en viss fordeling der. Men
Og jeg skulle nå komme til punkt to for hvorfor vi i denne podcasten i hvert fall graver sypere inn i kun aksjefond. Og det er jo også fordi at til forskjell for oljefondet, så vil en Kari og Ola Nordman ha allerede en ganske stor del av sin sparekapital, hvis du kan kalle det det, i eiendom og rentepapiret. Du kan tenke deg
kanskje en vanlig norsk husholdning som har en bolig som er verdt la oss si 4 millioner og kor av 2 belåning altså du har en fri egenkapital på 2 millioner
Så har du en folketrygg som kanskje er på halvannen million, det høres veldig mye ut, men husk at dette er jo din oppsparte pensjonsrettigheter som du skal kunne ta ut når du blir pensjonist. Det er ikke sånn at du kan gå i folketrygden eller banken og ta ut halvannen million nå, men det er det som vi kanskje ser for oss også at du har spart opp, eller staten da, rett og slett har spart opp til deg til du blir pensjonist.
pensjoner, det er som å tas med i din spareplan. Så har du innskuddspensjon eller ytelsespensjon, altså jobbpensjonen, da sier denne 500 000 da at det er det som du sparer opp til du blir pensjon, eller det som er spart opp til du blir pensjonist. Og så har du kanskje frifondssparing på 250 000, altså som er din private sparing. Og hvis du ser
Dette under ett, altså da to millioner frikapital i bolig, halvannen million i folketrygt, 500 000 kanskje i jobbpensjon og 250 i det du har privat som fondsparing. Hva skal du gjøre med de 250 000 som du har privat? Da mener jeg at en kan ta mye høyere risiko enn typ 60-40, selvfølgelig med mindre du nærmer deg pensjonsalder kanskje, enn det som ville vært normalt for en.
Kanskje en bedrift eller oljefondet, fordi du har jo mesteparten av din formue allerede i eiendom. Det kan føles ulogisk å kalle det sparing, det er jo der du bor, men husk at når du blir pensjonist så går det an å reversere den sparingen som du har gjort i boligen din ved å ta opp for eksempel en rammekredit eller...
eller lignende som utbetales når du blir pensjonist, seniorlån for eksempel. Og så har du folketrykken, halvannen million, det er jo å betrakte som en garantert statsobligasjon. Dette er jo nærmest en garanti du har fra staten om at du skal få dette, og staten, i hvert fall den norske stat, det er vel få, hva skulle du si, det er
Det er få utlånere som har høyere kreditverdighet enn det norske stat. Så det er derfor jeg gjerne sier at det er nesten som en garantert statsobligasjon, altså folketrykten du skal få ut. Det blir nesten som et rentepapir å regne. Har du da tatt noe, men ikke veldig høy risiko i jobbpensjonen din, altså type 50-80 prosent aksje,
så vil du da i dette eksempelet ha en sparefordeling som er omtrent 47% eiendom, 40% obligasjoner og 13% aksje. Det er derfor jeg mener at på den frie fondsparingen som man har, gjerne kan ta noe høyere risiko, og det er derfor vi dveler ekstra på dette med aksjefond i denne fordelingen.
Fordi når vi snakker aksjefond, så snakker vi 100% aksjefond. Det er ikke noen renter, ikke noen kombinasjonsfond involvert her. Her er det på aksjemarkedet, rett og slett. Vi vil komme inn på dette, hva som er konkrete grepene kan ta, hva konkrete fondene kan velge. Men jeg har også sett på hvilke anbefalinger som er gjort av...
fire av de større banker eller handelsplattformene har brukt å eire såkalt spareroboter sett på at de har foreslått for en som ønsker 100% aksje og kan tåle litt ikke den høyeste type risiko men kan tåle en del risiko
Og med inntak av DNB som jeg ikke fikk inisiert Spareropperen til fordi jeg ikke er fondskunde der så har jeg fått en fordeling på de andre. Når det gjelder DNB så har de en god fordeling hvis du ser på deres pensjonsprosesser.
som er en slags anbefaling som de gir til de pensjonsprofiler som de har i spareprogrammene sine. Hvis vi ser på DNB pensjonsprofil, index 100 for eksempel, så har de 70% globalt indexfond, de har 20% norsk indexfond, og de har 10% såkalt emerging markets indexfond, som er altså fremvoksende markeder, type Kina, Brasil, Russland,
Nordnet sin anbefaling på 100% aksjefond er nesten identisk. 70% global, 20% ikke norsk, men nordisk, og 10% emerging markets. Når det gjelder de nordiske, så er de fordelt med hønnhetsvis 5% i Nordnet sitt regne Norge-indeksfond, og i Sverige, Danmark og Finland-fondene sine. Ikke sant? 5% på hver.
Så har du Kron, som er en ganske populær for så vidt, jeg kan ikke kalle det en nykommer lenger, for de har holdt på noen år, men er faktisk populær, spesielt tror jeg i pengerådet sine lytter og ser også på nettmøter i dine penger, så dukker ofte Kron opp med spørsmål om akkurat deres fordeling. De har jo en regn...
Ja, lang smør på lista. På utvalgte fond, for du kan velge da, de skal vel også åpne for fritt fondsvalg i kron, men du kan velge også forhåndsdefinerte fondspakker. En av de heter kronsutvalgte, en annen heter kronindeks.
I kronens utvalgte er det rundt 33 prosent globalt, 22,5 prosent ganske mye i Norden, og så er det fordelt litt på i hovedsak ulike globale fond med litt ulik profil når det gjelder såkalt...
verdi eller vekst fond du har også 5% fremvoksende markeder 2,5% på aksjefond Norge men når det gjelder selve
det heter kronindeks som du kan ta i stedet for fordi at kronens utvalg det der betalte tror jeg rundt 0,7% mens tar du indekspakket kron så er det bare 0,2% altså ganske forholdsvis det er stor forskjell så har de puttet for indekspakket si puttet 90% i KLP aksjeglobal mer samfunnsansvar som det heter som har et sånt ESG profil altså environment social og government
altså eierstyring, og 10% i storbandindeks, nye markeder, som er fremvoksende markeder, indeksfond. S-banken har rundt fjerde del i global ESG, så det heter, altså igjen en profilering på grunn av
altså ESG og bærekraftige fond har vi vært igjennom i en annen podcast, så du kan gjerne høre litt på den hvis du ønsker mer om stoff om akkurat slike type fond da. Så er det 25% i small cap index, aksjeglobal og fremvoksende maksene, de har de også rundt 25%. Jeg har litt sånn sansen for
DNB Nordnet sin fordeling her, sånn grov fordeling med 70% globalt, 20% nordisk slash Norge, og 10% i merke til emerging markets. Så det er vel litt det jeg kommer til å følge nedover nå, kan du si. Det kommer både aktive og passive fond inn i dette her. Kunne du begynne litt på toppen med det, og si litt kjapt det?
forskjellen er mellom disse her. For disse sparerbottene, det har jo valgt flere av de som har valgt en miks av aktiver og indexfond. Og vi har sin egen podcast om dette, altså med aktiv versus passiv, men bare ta det rast gjennom, altså passiv fond, indexfond, det er fond som følger slavisk en såkalt børsindeks.
har du et globalt indexfond så følger du slavisk Morgan Stanley World Index som er
som er et slett, hva skal vi si, snitt, ikke snitt, men det er et dektet snitt av 1600 selskapet i store deler av verden, i industrialiserte verden da. Og når markedsverdien for eksempel på Apple går opp en del, så kjøper seg dette indexfondet seg mer inn i Apple, selv om de, eller har
Selv om de kanskje synes at det er en overvurdert aksje, så kjøper de selvfølgelig rett og slett indeksen sin, så de er nødt til å kjøpe seg opp. En aktiv fond er en forvalter som veier for og imot og tar kvalifiserte valg fra dag til dag eller måned til måned på hvilke
aksje hun eller han har spesielt stor tro på. Så hvis for eksempel hun tror at en Apple-aksje er overvurdert, ja, så eier hun ingenting i Apple eller selger seg ned og tar et kvalitativt valg om det er fornuftig eller ikke.
Men ulempen med aktive fond er jo både at du er nødt til å finne en god forvalter, det er ikke lett, og det andre er at det er høyere kostnad enn et indeksfond. Indeksfond selges kanskje til 0,2%, aktive fond er alt fra 0,7 til 0,5 til 2%, så i året, i forvaltingsgebyr, så er det vesentlig forskjell her.
Hvis du ser på studiene som er gjennomført når det gjelder prestasjonene, så viser internasjonale analyser at det sjelden lønner seg å velge aktive fond når man altså justerer for denne kostnadsforskjellen. I Norge gjennomførte Forbrukerrådet en grunnig analyse i 2018 av forskjellene mellom disse to fondstypene og konkluderte med at
De aktive globale aksjefondene samlet sett ga 1,43% såkalt negativ årlig differensavkastning de siste 20 årene.
årene, mens indeksfondene kunne ha tapt 0,3% i forhold til indeksen sin. Det vil si da at aktive fond har tapt mer i forhold til den indeksen den måler seg mot enn disse indeksfondene. Der ligger jo kostnadselementet i stor grad. Forskjellen på rundt 1,1% er jo kan forklares i stor grad av at
aktive fond 1,1% dyrere enn indeksfond. Så hvorfor skal du da egentlig velge det? Og så er det en litt annen konklusjon når det gjelder faktisk norske fond, altså aksjefond som investerer i Norge, hvor Forbrukerrådet fant en såkalt meravkastning i de aktive fondene i forhold til indeksfondene der.
konkludert i hvert fall de med at det kunne være fornuftig å velge noe aktivt fond fremfor eller i tillegg til indeksfond på det norske markedet. Det er typisk godt å norsk å være best, Hallgeir. Vi er best på dette her. Vi er best på aksjeforvaltning av egne aksjer. Ja, ulempen med den og det sier også forbrukerrådet også at den konklusjonen den er
bærer ikke nødvendigvis riktig av hvis for fortsetninger du da skal kunne klare å velge de gode aktive norske fondene, og det er jo ikke så lett. Snittet er jo et snitt, og det som var et godt aktivt fond i fjor, havner jo dessverre gjerne ned av spallista, eller ganske langt ned på lista neste år, viser historikken, så det er ikke så lett å
velge gode aktive fond. Men vi skal gjøre et forsøk i de konkrete anbefalingene. I hovedsak, når jeg har sett på hvilke fond som en kan fornuftig ha med, så har jeg valgt indexfond. Vi kan begynne med den lettvinte løsningen, Andreas, altså 100 prosent
indeksfondet, hvis du skal ha. Og den har jo... Andreasløsningen, rett og slett. Ja, den har jo dine penger også, ikke sant? Altså, hvis du vil ha en lettvindfondsløsning, så har de hvert nummer et anbefalt fond, og det er vel ikke
Det er vel et fond som har vært lenge som et anbefalt fond, er det ikke det? Det har det. Hvis du tenker på KLP Aksjo Global Index 5, så har det ligget oppe nettopp på grunn av at vi rangerer jo fondene, indeksfondene, de blir rangert etter kostnader. Så det har jo vært billigst lenge.
og er faktisk fortsatt billigst, så derfor anbefaler vi det. Det er ikke noen poeng å betale mer for et indeksfond som gir deg det samme. Og så fikk jo vel også DNB Globalindeksen seksbetalingen da de justerte ned sitt gebyr, gjorde ikke det for en stund siden. Så bare for å ta konklusjonen bare på
på 100%-indeks, så kan en gjerne velge ut fra kostnader, velge enten DNB Global Index eller KLP-aksje Global Index 5. Da velger du altså et globalt indeksfond som følger denne aksjeindeksen. Morgan Stanley World Index består av rundt 1600 aksjer eller selskaper hver og øve.
En god diversifisering for all del, men den er nok kanskje litt mer snevrere geografisk enn det du kanskje tror når man altså tenker at dette er et globalt fond. For disse indexfondene her, de har jo ikke aksje fra store steder.
voksne økonomier som for eksempel Kina, India, Russland, Brasil. Det er veldig lite i Norden, men det er noe sånn. De har en stor øvevekt i amerikanske aksjer, altså 66% i USA, 8% i Japan, 4% i UK, og 3,5% i Frankrike, 15% i andre land. Så kan jeg selvfølgelig diskutere hvor amerikansk er
De tyngste selskapene i verden, eller i den indeksen, når det snakker om Apple, Facebook, Microsoft, de får jo tross alt inntektene sine fra hele verden, ikke sant? Og de avhengig av konjunkturen også i Kina fortjener godt, ikke bare i USA. Men strengt tatt så investerer du altså i et fond som har kanskje en mye større vekt i USA enn du trodde.
Ok, men hvis man vil ha flere globale fond da, inn i porteføljen sin, bør man ikke det? Ja og nei. Hvis du tenker på å regne global indexfond som følger denne indeksen, altså Morgan Stanley World Index, så holder det egentlig med ett globalt indexfond. Nå skal du gjøre det veldig lett for deg selv, så er det egentlig å putte alle aksjefondpengene i ett av disse to fondene som jeg nevnte.
Og så skal vi jo da gi noen anbefalinger for den som ikke velger dette. For det kan være fornuftig å gjøre det på en annen måte også, men jeg tror ikke nødvendigvis du kommer bedre avkastningsmessig ut ved å velge en annen løsning enn den aller første. Men det kan være andre grunner. Og grunn nummer to, det er jo om du ønsker
litt større vekt av de såkalte fremvoksende markeder. Nemte da Kina, Brasil, Russland, Singapore. Mange forventer jo at
Ikke slik at USA er parkert, men den forventer kanskje en større økonomisk vekst i en del av disse landene. Og hvis du skal ha et globalt indeksfond som også har land, eller som har aksje fra disse landene, så bør du faktisk kikke etter om
Derfor følger den såkalte Morgan Stanley All Country World Index, ACWI, og ikke bare World Index, men All Country.
Det er nemlig indeks som dekker ikke mindre enn 3000 selskaper. Nå nevnte jeg jo først 16-årende selskapet. Denne indeksen dekker 3000 selskapet, inkludert fremvoksende markeder. Og ønsker du å ha 10-20% av aksjefondene dine i slike markeder,
Ja, så kan du velge to mulige strategier. Det ene er kanskje å putte 80% i et ordinært indexfond, sånn som DNB eller KLP, og så velger du 20% i et fremvoksende marked av indexfond.
Med andre ord, 80% for eksempel i KLP-aksjeverdenindeks 5 eller DNB-globalindeks, og 20% i eksempelvis storbrannindeks nye markeder, eller KLP-aksjefremvoksende markederindeks, som det står krøll på tunga mine sider, men som et alternativ.
Det andre du kan velge er å kjøre et rent globalt indeksfond som følger denne indeksen, altså All Country World Index.
eksempelvis Storbrann Index, alle markeder, eller KLP Aksjeverden Index. To eksempler. Vi trekker frem disse, et sted fordi de har lave kostnader, ikke av andre grunner. De bør jo ta en kurs i, gå inn om et eller annet kult sted, og få en kurs i å kalle ting litt kule ting. Her er det absolutt
absolutt det du får det du betaler for, rett og slett her. De legger ikke noe, de prøver ikke å pynte bruerne, for å si sånn. Nei, det er ikke så mye designbyrå og navnebyrå i gang her. Det er noen...
forferdelig rare brukete nesten ord stablinga de har klart å få til i hvert fall KLP, men de har god fond det skal jeg si. Det var to første eksempler, men du kom jo til akkurat det neste fondet du skal anbefale det har jo litt kult navn da, det må vi faktisk kunne si at de har et kult navn hvis vi ser på de som er mest glad i Norden og
lande rundt deg, det må man kunne si, kan man ikke det? Nå har du tenkt på Gambach, eller? Ja, absolutt.
Ja, tre alternativer er jo for deg, både Nordnet og DNB har jo denne anbefalingen at du har noe Norge eller Norden fond i din aksjefondsfølge. Norden blir ofte kalt et litt børsverdende miniatyr, for de har gode selskaper, og mer sprettene kanskje skulle tro noen som bare ser på norske selskaper og råvareteknyttingen.
I tillegg så har vi jo det som kalles en home bias, altså har jo både lønnen og boligen din i Norge, så kanskje vil du også ha noe av sparingen knyttet til vårt land eller nordisk land. I tillegg så, i hvert fall hvis du har norske selskaper, så gir det jo en null direkte valutarisiko for deg selv om selskapene i seg selv kan ha valutarisiko.
Hyskler altså forbrukerrådet sin undersøkelse, konkluderte med aktive aksjefond, gjorde bære
I Norge er indeksfondene, og som gruppe har disse fondene gitt forbrukerne 0,86 prosent i såkalt positivt differensavkastning. Men da har de lagt til alt av kostnader. Samtidig er det vanskelig å finne akkurat det ene fondet som også i fremtiden skal gi en bedre avkastning. Men hvis den prøver seg med et aktivt fond, så er vel Alfred Berg Gambach et fond som i hvert fall nå får en høy skår på dine penger og i månedsdagen sine rangeringer.
et gammelt fond som ble kjøpt opp som vel Jan Fleischer i City Drive en nestor innenfor fonds- og aksjeplukking i Poslo Børs men som nå er kjøpt opp og drevet av Alfred Berg, derfor heter det Alfred Berg
Når det gjelder nordiske fond, så kan du velge et indexfond der, KLP Aksjenorden Index, et veldig godt lavtpriset fond, eller du kan velge litt mer grønn profil. Han er en veldig dyktig forvalter, han som bestyrer DNB Grønt Norden. Han har en grønn profil, men er jo også i aller høyeste grad en Norden fond, så de velger ikke utelukkende selskapet.
som investerer i miljøteknologi, men som har lavt kamponeavtrykk, kan man si. Det største selskapet der tror jeg fortsatt er Novo Nordisk, som er et farmasiselskap som ikke i ugangspunktet heller
miljøteknologi, eller et grønt selskap, men de har en grønn filosofi, og det er et godt nordisk selskap. Så der har du noen sånne konkrete anbefalinger på, akkurat hvis du velger den regionen da. Du var inne på dette med DNB Grønt Norden. Hvis du er litt opptatt av bærekraft og sånt, har du noen gode fond å anbefale til de? Ja, nå er jo bærekraft
og grønt begrepet, litt sånn, litt utvasket, jeg tror det kan bli strengere definert etter hvert fra ikke minst EU. Vi har et tema, som jeg sa, vi har en egen podcast om det også, om Grønnefond. En katalog vi har fått. Absolutt. Sånn bærekraftig Grønnefond, hvis du ønsker å ha i hvert fall noe av, eller hele av din
sparing knyttet til det, så går det jo an å velge ulike grupperinger. Vi deler de kanskje inn i fire. Det ene er jo miljøteknologifond. Dette fonds investerer primært i selskaper som reduserer miljøutslipp, altså proaktiv holdning sånn sett. Det kan være for eksempel, DNB har jo gode fonder, både DNB Miljøinvest og DNB Grønt Norden.
så har du de fornybare fondene som har fått enorm popularitet de siste årene, med inntak av de siste ukene hvor det har gått litt ut for bakke. Dette er fond som investerer i fornybar energi, altså solenergi, vindkraft, hydrogen, eksempelet blir Handelsbanken bærekraftig energi.
Så har du en tredje kategori, det er fonden med et ganske hvitt mandat for så vidt, men de ekskluderer visse typer selskap, typiske miljøverstinger og oljeselskap.
Og der har du fond som KLP Global Mer Samfunnsansvar, som jeg også nevnte, som et av fondene Kron har valgt ut i sin indeksløsning. Eller du har DNB Global Lavkarbon. Det er flere sånne lavkarbonfond, både fra norske og internasjonale tilbydere. Så har du sist men ikke minst såkalt ESG-fond.
De skår jo høyt på andre momenter også enn regn
fornybar energi eller miljøteknologi, for de har jo både en i seg, altså environment som miljø, de har S-en i seg, social eller sosiale rettigheter, om det er mulig fag å organisere seg i selskapene, om de har like lønner og så videre, og de har seg G-en, altså eierstyring, governance, om de har en god eierstyring, om de lar aksjonærene se seg etter kortene, så videre.
Fond som Storup and Global Solutions eller de såkalte Stars-fondene til Nordea er jo gode eksempler på ESG-fond som du kan velge.
For å ta en slags konklusjon når det gjelder fondsutvalg her, altså fond som for eksempel da KLP Global Samfunnsansvar og Storban Global Solutions, DNB Global Lavkarbon, de systemene her er jo aktive fond, men de har forholdsvis bredt.
brett mandat, og det er fullt mulig å ha det som grunnmuren i fondene sine hvis du ønsker et ESG ståsted, kan du si. Og så kan du også ha 80% KLP global samfunnsansvar med et
eller fornybar fond på topp med 15-20%. Men bare for å komme tilbake litt til starten, for all del, det kan godt være at du får avkastningsmessig bedre ut av dette enn hvis du går for et rent fond.
indeksfond, den lettvinte løsningen, men du tar nok, vil nok mange hevde, en høyere risiko, og det er ikke gitt at du får bedre betalt for dette, men det kan være mange grunner til å velge en sånn type fondsløsning likevel da. Det er ut fra
ditt eget miljøsted, ståsted, ikke sant? Det finnes ikke noe DNB-høykarbon, for eksempel, for gjerne mann 60 pluss med litt dyr på livsstånd, finnes det i bommen? Jo, jo, jo. Det er ikke for DNB, tror jeg, men du finner jo i hvert fall blant ETF-er børshandlerfond, og ja, vi har en egen podcast om børshandlerfond, selvfølgelig.
så har du jo definitivt fond som investerer i energi uten at de er særlig vektet inn for fornybar energi som er hovedvekten i de gode gamle oljeselskapene som kan helt klart spare inn den sektoren også for mann 60. Nei, nei, nei.
Men noe som har virkelig flytt de siste årene, voldsomt avkastning. Akkurat nå når vi spiller denne podden har det vel vært noen dager hvor det har peilt litt nedover igjen, men det er teknologisektoren og ting som går brått opp.
Det kan jo gjerne gå brått ned også. Men likevel, hvis du tror på teknologi, det er vel en forutsetning for å leve i 2021 kanskje, men hvis du har veldig lyst på å investere i teknologi, hva gjør man da? Jo, det finnes jo en del norskbaserte teknologifond som tilbys av norske banker. Jeg har nevnt blant annet DNB sitt miljøinvest, det er miljøteknologi.
Men av regneteknologifond så er det jo et svært populært etter at DNB er teknologi. De har strevd litt i 2019 i forhold til indeksen sin, men det har levert nominellt sett god avkastning.
Så hvis du vil gå innenfor såkalt ETF, altså børshandlerfond, så finner du et veldig godt utvalg blant både regneteknologifond, men ikke minst indeksfond som følger teknologisektoren, som kan være verdt å se litt på. iShares for eksempel er en av de største tilbyderne av børshandlerfond i ETF-a, har veldig mye å tilbyde innenfor teknologi, indeksfond.
Så jeg vil nå si at uansett, jeg vet jo at mange av våre lyttere er glad i teknologifond, og jeg merker meg spesielt i NBK Teknologi, det er et populært fond blant mange av våre lyttere, og de har møtt inn på nettmøter og sånt også. Men jeg vil nok generelt, selv om det var høy risikotolerans, ikke
rådegd å ha med 15-20% i et bransjefond generelt og teknologifond spesielt. Ha et godt generelt råd, ha hovedvekten i globale indeksfond, men du kan jo velge at hvis du
interessert i sektoren og følger den, har da for eksempel 80% i et av disse nevnte breie globale indeksfonderne som DNB Global Index eller KLP Aksjindeks eller Aksjeverdenindeks hvis du vil velge fremvoksende markeder teknikken der, og har da for eksempel 20% i
Ja, i DNB-teknologi er det iShares nestak 100 som er et godt, forholdsvis billig, ETF-alternativ på teknologisektoren. Alt handler litt om interesse, motivasjon, kunnskap, også blant dere som sparer i fond.
det er klart 100% indeks fornuftig, men det er snorkorama ikke sant, altså det er
Så kjedelig å kjenne penger. Å, så kjedelig å kjenne penger. Nei, men hvis du begynner å bli interessert i fondsparing, aksjesparing, så kan det være at du ønsker å gå og ha noe av sparingen din i et fond som er investert i en sektor som du selv kjenner godt, eller som du synes er interessant å følge med i. Og da kan det være for mange enn
relevant å velge et rent bransjefond i den sektoren, altså i bransjen som du selv er mest interessert i, for å motivere deg for eksempel til økt sparing, økt interesse, økt kunnskap, kompetanse om det med å legge pengene sine i ulike selskaper. Så jeg skal ikke undervurdere det heller, tenker jeg. Man må også huske at i DNB Global Index så får du en ganske stor teknologi...
eksponering. De ti største selskapene i det fondet er vel kanskje teknologiselskaper da. De store amerikanske teknologiselskapene. Så det er noe teknologi der også? Ja, det er ikke FAMG. Facebook, Apple, Alphabet, Amazon, unnskyld.
Google, Microsoft, du kan også ta med noe etter hvert, Tesla, du kan ta med... Ja, for så vidt også. Det er jo teknologi, altså i en litt bredere definisjon av teknologi, så er det jo dess absolutt teknologiselskap, selv om ikke
Facebook for så vidt produserer ren software, hardware, så er det jo en, ja, mange vil hevde at det er et teknologiselskapssikkerhet. Vi kan jo, vi nærmer oss slutt nå, men vi begynte jo, jeg prøvde hvertfall å begynne litt å snakke om oljefondet, for jeg ble arrestert, for jeg gikk for fort fra, men vi kan, det oljefondet har som en viktig faktor som gjorde at det ble ekstremt hektiske dager hvis vi går tilbake i 2008
er jo dette som har med rebalansering å gjøre. Fordi de er pålagt å ha en viss miks mellom aksjer og renter. Du har også valgt å ta med litt med aksjer og renter her også. Hvorfor det egentlig? Er det fordi renter er en slags støtdemper? Ja, til en viss grad er det jo det. Og igjen, jeg lytter jo på...
Lytter jo på lytterne og leserne våre som... Du og Dr. Dre? Ja, det er mange som er interessert i å bruke dette, den såkalte rebalanseringen når de sparer i fond, i hvert fall de mest aktive. Og som du nevnte, oljefond er mange...
organisasjonene, bedrifter, fondsforvalterer gjør nettopp dette. Det vil si at de har kanskje 10-20% rentefond, altså obligasjonsfond eller pengemarkedsfond i miksen, og så har de resten av aksjefond. Det du oppnår der er at hvis for eksempel du får bratt børsfall og aksje, da andelen faller. La oss si at du er 100% plassert i
aksjefond og rentefond. Du har en 80-20% fordeling. 80 000 i aksjefond, 20 000 i rentefond. Så stuper børsen 10%. Da er plutselig fordelingen mellom aksje og rentefond 78-22%.
Det er en litt mindre del i aksjemarkedet, fordi verdien har justert seg ned. Totalverdien på porteføljen din har jo gått ned, men rentefondene har ikke gått så mye. De har ikke gått ned, aksjer som har gått ned. Og
Og da må du kjøpe ca. 2 000 kroner ekstra i dette eksempelet, i aksjefond, og selge for samme løp i rentefond for å gjennomta balansen på 80-20. Så nå hvis aksjemarkedet stiger igjen, så vil du måtte selge deg ned igjen. Og dette er en strategi som mange profesjonelle benytter seg av, og som mange er tetrukne av for så vidt. Den
en sånn snitting, som de kaller det, det kan jo virke fristende på papir, og virker som en god idé, absolutt i teorien, men det er nok litt vanskeligere å gjennomføre, i hvert fall for folk flest, i praksis. For all del føler den gjerne, men den fordrer jo en viss grad av oppfølging, og
Og nok helst aktiv bruk av såkalt ETF-er, at du ikke bruker vanlig fond, for hvis du handler vanlig fond, så handler du ikke på dagens kurs. Du kan ikke gå ut av for eksempel DNB-kurset,
teknologi eller skang global på sekund eller minutt du får ikke den kursen du da handler du får ikke den kursen som markedet står, eller børsen står akkurat der og da, du må vente til kursen blir fastlagt på slutten av dagen i beste fall, kanskje neste dag til meg, hvis du er sen med å
inngå ordren, mens såkalt ETF-er, altså børshandlerfond, exchange traded funds, de handler du til kursen der og da. De kan sammenlignes med en aksje. Og for å kunne bruke en rebalansering og være såpass aktiv som den rebalanseringen fordrer, så må du nok bruke et ETF-er. Og
I tillegg så funker det nok best når avkastningen er relativt rast, og kommer tilbake til dette kallet gyllene snittet. Og det er ikke alltid heller tilfelle. Det som i teorien kan virke som en god idé, er vanskeligere å følge i praksis. Så for noen kan det funke. Jeg vil ikke anbefale det til at jeg tar på seg tallene. Det kan jo også...
tvinge noen til å handle aksjer eller fond også når markedet er nede. For det er vel ofte at man kommer inn i aksjemarkedet når festen er på vei ut i narspillet, og man heller burde vært med siden forspillet. Og når du da må bli tvunget til å selge fordi
verdien på aksjene har falt veldig, så kan jo det, hvis du er en langsiktig investor eller en sparer, så kan jo det være gunstig også. Ja, absolutt. Du kan si en sånn rebalansering i makroperspektiv er jo uansett av det gode, for det er at hvis du har mange mandater, nei, unnskyld, fond, men dette
Dette som mandat, altså eksempelvis oljefondet, så tvinger den jo da, og det er jo mange som har trukket frem som kanskje en av faktorene som gjorde at børsfallet ble så voldsomt høyt i mars i fjor, nemlig det at du hadde store pensjonskasser og typ oljefond som var nødt til å kjøpe aksjen, og det falt kraftig for å ta den type rebalansering, så det virker som en støtthute for oljefondet.
aksjemarkedene generelt da, da er det jo bra, men om du som Ola Kari fondsparer skal gjøre det, det kan jo heller diskuteres, da må du ta en sånn litt mer aktiv profil på din fondsparing, og det er ikke...
nødvendigvis alle som ønsker det. Så kan en også, det må jeg bare, det finnes også faktorfond og andre tilpasset fond som har dette som strategi. Så hvis du har trua på det, at dette vil svare seg, men ikke ønsker å gjøre disse valgene selv, så sjekk litt på hva banken tilbyr innenfor akkurat
den type fond, såkalt faktorfond, eller andre type kombinasjonsfond, som er med et større sprikdom og mandat, altså hvor mye aksjorente de til hver tid kan ha. Da er det på de du setter strek, er det ikke det? Jo, jeg tror det er det. Komme seg ut i finværet og drømme om fond og fondsportefølger. Håper du har fått noe ut av dette. Det fond er jo veldig gøy. Jeg synes det er gøy bare med indexfondet, så jeg er lett
jeg skal ikke så mye til for å underholde meg, vet du. Nei, det er bra. Og bra opp, altså, sånn som fondspar, jeg synes jo det er dritgøy selv, det er ikke bomba, men altså for meg generelt. Sjekk også hvis du vil ha mer informasjon, dine penger skriver masse om dette, du finner gode rangeringer på morningstar.no, der du kan gå inn i hvert enkelt fond, se på hvem som er forvaltet, hvor lenge vet du om han er forvaltet,
hvor geografiske fondspengene er spredt, hvor mange selskaper, hva som er toppbeholdninger, hvordan de har gjort historisk, etc. Mange banker har så gode analyseverktøy også. Nordnet har en fantastisk fin fond og ETF-sektor,
oversikt, og du kan klikke ut for eksempel at du skal ha fondene hvis, altså bærekraftige fond, lav miljøutslipp, fond som investerer i passivt aktivt, altså du kan velge ut en del. Så bruk gjerne også disse sparrobotene i den prosessen når du skal finne frem det riktige fond, eller rett og slett bare gå for den lettvinte strategien som er punkt 1, alltid globalt indexfond, ferdig snakket. Ferdig snakket,
Det er vi også nå. Vi må ta med oss mannen som lager alle indeksene, i hvert fall podcastindeksene i vårt univers, Magne Antonsen. Han har sydd
dette sammen og lage en podcast ut av det som du nå har hørt på takk skal du ha Halgeir kos deg videre nede på det glade Sørlandet det er dårlig skiføre her ser det ut som det er ikke så godt skiføre i Høyre heller men det er helt greit vi er vel litt lei av den kulla og den vinteren føler det som den vinteren her har vært veldig lenge
Takk for at du hørte på. Ikke glem å melde deg inn i Facebook-gruppa vår, som heter Pengerådet. Der diskuterer man blant annet fond og masse andre ting også. Så gå inn på Facebook og søk opp Pengerådet og bli medlem der. Nå sier vi ha det bra i uke dager. Ha det bra. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.
Teksting av Nicolai Winther