Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no
Hei og velkommen til Dine Pengers podcast, pengerådet, hvor vi nok en gang skal ta for oss et lytterspørsmål. Og denne gangen så kommer det fra Tuva, og hun har dette spørsmålet. Hei, jeg er fast lytter av podcasten deres og lærer mye hver gang. Ønsker derfor nå å sende inn et spørsmål som jeg trenger deres synspunkt på. Jeg er straks ferdig med masterutdanningen min.
og ønsker å kjøpe bolig med min samboer. Er per nå i en situasjon der inntekten min er relativt lav, 12 000 per måned, som kommer til å vedvare et halvt år til. I denne perioden ønsker jeg å kjøpe min første bolig, og føler jeg har ventet lenge nok. Samboeren min er også master og tjener mellom 7 og 800 000. Han har leilighet fra før, og jeg har 400 000 jeg kan bruke som egenkapital. På BSU har jeg 160 000, men jeg ønsker ikke å bruke denne enda.
Hvilke muligheter har jeg for å kjøpe bolig sammen med samboeren min på tross av at jeg vil ha lav inntekt i de kommende månedene? I tillegg til at jeg ønsker at vi begge får lik eierandel i boligen på sikt. Dette er jo et spørsmål som ofte kommer, dette med ulik eierandel og den type i boligen. Men hva skal Tua gjøre med dette her, Alger?
Ja, jeg vil tro vi har ganske god mulighet til å forsøke et boliglån, og en kan gjerne dele det slik at de går inn med lik egenkapital, eller kombinasjonen lik egenkapital og likt fordeling av lån hvis de ønsker det, og ha 50-50 her på eierbruken. Så er jo spørsmålet, vil den få lånet slik situasjonen er akkurat nå?
Jeg trekker frem først egenkapitalen. Den er veldig god til å være nyutdannet. Vi har 400 000, altså pluss BSU. Det er viktig her, du trenger ikke sprette av BSU-en for at den skal telle som egenkapital. Det var jo en endring som kom i boligomførskriften for et års tid siden.
De kan rett og slett låne opp det samme beløpet som er på BSU-en, og du kan fortsette å spare penger på BSU-en. Det teller like fullt som egenkapital, og det er supert. Det betyr da at hun har til sammen 560 000 som teller som egenkapital her, og det er jo...
Ok, la oss tenke oss at de kjøper en leilighet til rundt 5 millioner og tar et tall. Så vil jo hun da ha dekket inn, altså hun tar et lån på 2,5 og har da, hva blir det, rundt 25% eller noe sånt i egenkapital. Og det er bra det, til å være unge og nyutdannet. Problemet er jo inntekten.
En ting er at du er nødt til å ha 15% eget kapital i boligomstfrihetsskriften, men du er også nødt til å... Du kan ikke låne mer totalt enn at du er inne for fem ganger inntekt av det. Kravet her er jo ikke på langt nær til å fylle med såpass lav inntekt. Kanskje bruttoinntekt på 200 000 eller noe sånt, så i utgangspunktet kanskje du kunne få lånt en million. Så er det jo...
et par ting her. For det første så kan det godt være og sannsynligvis vil hun få et unntak fra boliglånsforskriften på dette inntektskravet. Bankene har jo muligheten til å gi
Unntaket i rundt 10% av lånevolumet per kvartal, nå er det vel egentlig 20%, tror jeg, for de har blitt ytterligere økninger i den kvota som følger de tider vi er inne i.
Sånn at siden hun har utsikt til langt høyere inntekt enn hun har opp her i dag, så vil nok banken, sannsynligvis vil jeg tro, åpne for å ta den unntaktskvoten i bruk i hennes tilfelle. Så hun vil få lån. Det andre er jo at hun skal kjøpe sammen med sin samboer som har en god inntekt,
Mest sannsynlig vil banken kreve at de er medlantakere, at han også er ansvarlig for hennes betjening. Hvis de ser på lånet som helhet, så er jo han med 800 000 kanskje inntekt,
så kan jo han dekke bare der fire millioner av lånet, og så har hun også mulighet til å dekke en million omtrent i forhold til sin fem ganger inntekt. Så der vil de også kunne gjøre noe, selv tror jeg, utenom å
uten å bruke den inntaktskvoten. Men jeg tror uansett at en bank finner de som kunder såpass attraktive at de vil, om det så skal være, bruke den inntaktskvoten for hennes tilfelle. Så jeg er nok så sikker på at hun vil få lån i dette tilfellet. Og så er det slik at hvis hun får tommelen ned i en bank, så bør hun selvfølgelig gå til en annen, fordi at ...
Bankene har ulik praksis og ulik tilnærming til denne problematikken, og ikke minst til forskjellige kundegrupper. Jeg anbefaler for eksempel å begynne kanskje med Danske Bank, som har en
fagforeningsavtale med akademikerne, for hvis begge de to er medlemmer av Ikona, så har de muligheten til å få ned mot 1,7 i skrivende stund i rente for første gang kjøp, og det er klart at de
Den banken er jo litt mer vant til å håndtere lånesøkninger fra for eksempel nyutdannet siviløkonomer enn, la oss si at du gikk til den lokale sparebanken der du kanskje kommer fra. De har ikke så lang erfaring med å se på lønnsvekst og lønnsutsikte som kanskje danske banker som har denne medlemsavtalen har.
Så jeg er optimist på hennes vegne. Og det skal ikke være noe problem for dem å få like eierandel på sikt, eller, tror du? Nei, det tror jeg ikke, og det kan det jo...
Nå har jeg ikke nok detaljer til å vite det, men de kan jo velge å gå inn med like egenkapital, og pluss likt lån så har de en 50-50 eier på øk sammen. Eventuelt at den ene går inn med noe mer egenkapital, og den andre med noe mer lån, så kan de også like fullt få i summen 50-50. Men vanligvis vil de gjerne ønske å ha
like mye lån, oss begge to da, da kan vi da velge å gå inn med like sum av egenkapital også. Ja, da håper vi at Tuva får kjøpt seg leilighet med samboeren sin. Det kan jo være at det er mulig å få
Ja, noen håper jo på kupp om dagen, så kanskje Tuva er heldig, men vi får se hvordan det går. Det var i hvert fall dagens lytterspørsmål her i pengerådet. Hvis dere har spørsmål til oss om privatekonomi, så er det bare å sende inn på tips at dinepenger.no og merk gjerne e-mailen med
med pengeråde eller podcastspørsmål. Og så kan dere også legge inn spørsmål på Instagram eller Facebook-siden til dine penger. Og eventuelt kan dere sende inn på innspill eller spørsmål til Facebook-gruppen vår som heter Pengeråde. Takk for i dag, så høres vi igjen.
På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.