#331 Rådene banken ikke gir, men som kan spare deg tusener

Pengerådet er laget av Dine penger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. Men før det, Halgeir, så tenkte jeg at vi skal oppsummere litt det som har skjedd den siste uka. Det har jo vært nok en turbulent uke i finansmarkedet. Ja, markedet har forkjørt seg nå på grunn av dette som skjer i I bankene, først i USA og nå også borti i Schweiz. Selveste Schweiz, milliardærenes fluktsted, nemlig Credit Suisse, da er det Schweiz sin nest største bank, endte opp med å til slutt bli kjøpt opp av Schweiz sin største bank som heter UBS og ikke USB, som en finansredaksjon klarte å sende ut på en push-off. For det er noe annet. Ja, jeg var likevel overrasket over at den tross alt store banksektoren i Schweiz ikke har en bank som er nummer to, som er høyere oppe enn plass nummer 155. Altså, jeg trodde kreditsvis var en mye, mye, mye større bank enn det den egentlig er. Det er kanskje også litt betryggende for finansmarkedet nå, at den ikke er så stor som for eksempel de investeringsbankene som trynet i finanskrisen i USA i 2007-2008. Jo, frykt nå er jo at dette skal fortsette å spre seg, spre seg og spre seg, og så har vi en ny finanskrise. Tror du det? Nei, jeg tror ikke det. Også fordi at det er andre typer banker som nå, og mindre, som vi nevnte plassnummer 155, som nå går ut fra bakken, det som var tilfelle i 2007-2008. Men det skal vi aldri si aldri. Dette er jo... Hvis du tror på sommerfugleffekten, at en sommerfugle i Latinamerika, når den slår ned vingene sine, så kan det bli storm i Norsjøen, så kan det også selvfølgelig skje. Og hvis det var en ting finanskrisen, tror jeg jeg lærte både meg, men jeg håper også... som underviser på Hansø skole og økonomer som jobber i bankene, så er det å ikke ta for gitt at Alt virker sånn som det skal vi gjøre i lærebøkene, for det var det ikke under finanskrisen. De må stadig skrives om, og jeg håper ikke at samfunneffektene er sånn at hvis en bank i Argentina går over henne, så merker man det i bankvesenet ellers i verden, for de har jo nå passert 100% inflasjon. Det er jo også en milepæl. Ja, det er en særdeles negativ middelperl. Selv Argentina som er så vant med høy inflasjonsskjeld for de så er det jo vondt å se at priserne dobler seg fra fjoråret. Vi skal holde oss i bankens verden, Halgeir. Skal du gi bankene litt bank, mens vi holder på å finne på morsomme ordspill rundt dette med bank? Ja, i og for seg. Men jeg skal jo kanskje arrestere deg litt på innsalget ditt. Du var jo kritisk, og det skal man være, til bankrådgiverne, eller... De som skal selge deg spareprodukter, låneprodukter og så videre. Men for å bare nyansere det litt, så synes jeg det har skjedd fantastisk mye bra de siste ti årene i finansbransjen, i hvert fall blant de av etablerte bankene. Det er klart det var ille, vil jeg si, på begynnelsen av 2000-tallet. Og grelleste eksempelet var jo disse svært dyre dyre, såkalt garanterte spareproduktene som ble solgt gjennom bankene, altså aksjeindeksobligasjoner som de ble kalt, banksparing med aksjeavkastning var det vel, det var jo spareprodukter som knapt nok, altså kjenne han som skrudde de sammen i Sparbar Gensystemet og jeg tror kanskje han var den eneste omtrent som visste på en måte hvordan de var skrudd sammen og hvor godt eller dårlig de egentlig virket, og ikke minst hvor dyre eller billig de faktisk var. For dette var ofte dyre produkter i forhold til den der de faktisk ga deg, men som var veldig lett solgt for alle som jobbet i banken. Altså det var lett å selge et produkt som turistisk til synlig at denne ga deg en garanti på nedsiden, at du ikke kunne tape noe særlig med penger hvis du bandt i typ fem år. Men ganske stor oppside, men så var det jo så mye rettsett drid innenfor strukturen på disse produktene som gjorde at de verdierene der de så ut som. Og ja... Det har jo bankene lært, forholdsvis, Alexa. Det er jo også banker som har blitt dratt helt inn til rettstolene, eller domstolene, helt til høyeste rett, hvor blant annet DNB ble dømt for salg, eller råsalg, i den såkalte røde eggensaken, som faktisk var... initiert ifra dine penger og tatt din mål av forbrukerrådet. Høyest rett altså. Så det har vært mye forskjellig, men de har blitt flinkere de siste årene. Det har vært veldig stort søkelse på etterutdanning, etikk, og ikke minst da, rett og slett belønningssystemen har blitt noe endret, sånn at rådgiveren Forskjell for det mange tror blir ikke nødvendigvis direkte belønnet av det salget som hun eller han gjør til deg som enkeltkunde. Så det har det blitt gjort gode ting, men det er likevel litt mer overordnet ting som bankene både i kommunikasjon til massemarkedet, men også enkeltvis synes jeg kunne bedre på. Og en ting som ble, jeg skulle si, veldig aktualisert da den nye IPS-ordningen kom, vi er vel tre-fire år tilbake i tid, kanskje, om ikke fem, var dette med å spare til pensjon. Og der har jo vi i DinPenge vært kritiske til råsalg, ikke råsalg, men veldig målrettet reklame mot 20-åringer, 18-åringer, som også står frem og sier at de er bekymret for om de ikke har begynt å spare til pensjon enda. Ja. Er dette et eksempel på en type råd du ikke vil gi? Det er spørst, men fordi det er jo ikke sånn at Tommelfingeregelen min er jo at man skal ikke begynne å spare til pensjon nødvendigvis før man blir over 40. Det er bare basert på at det er mange andre ting som må prioriteres høyere for folk flest, og man har ikke nødvendigvis økonomi til å klare begge deler, både spare ekstra til langsiktig til pensjon for eksempel, og spare til enkapital, buffer og så videre når man er ung, og det er større etableringskostnader i starten. Og for all del, jeg ser også at ganske mange både rådgiver og forbrukerøkonomer som har tatt dette poenget i sin kommunikasjon altså. Men Fortsatt er det nok likevel mye mer fokus på dette med viktigheten av å spare ekstra i pensjon, framfor for eksempel å ha en god buffer i boliglånet, og hvor viktig det er å sette penger av i fond eller IPS, som du nevner. Det er klart at hvis du for eksempel kutter ned på gjeldsbetaling, nedbetaling av lån, til fordel for IPS eller fond, så får banken en dobbeltgevinst, den får jo lånerente fra deg et lengre tidsrom, eller mer rente fra deg i tidsrommet, og samtidig får de produksjonsinntekter fra fondene. Så de får dobbelt opp, så det gjør jo at det er vanskeligere kanskje for banken å si at du skal fokusere på nedbetaling av lån, i hvert fall i masse kommunikasjonen. Men det er klart, altså, Dette er jo vanskelig, for mange kunder er jo sånn fondsparing en god idé. Dette har vi også tatt opp, at det er mange som kan gå ned på nedbetaling av lån, og heller gå opp på fondsparing. Dette har også Dine penger skrevet om. Har man en god inntekt, har man en høy sikkerhet i egen bolig, så kan man absolutt droppe avdragene eller gå ned på avdragene, og så spare heller mer av skuddet i fond eller IPS. Men som da en tommelfingeregel, så mener jeg at de som er mellom 25 og 40 år bør fokusere på boligsparing, bør fokusere på nedbetaling av lån, i alle fall til det er kommet ned på type 60-70, mellom 60 og 75 prosent av boligen, så har de når du er på en måte ferdigkjøpt. Men det som er et motargument, er jo at de pengene du sparer tidlig, i en sånn ordning her, det blir jo veldig mye mer penger ut av det, enn om du begynner senere. Det er det. Det er sparens dilemma. Sparens dilemma, ja. Ja, det har jeg kalt det for. Det er liksom det om... Hvis du da, vi setter litt på spissen, hvis du sparer maks mellom 25 og 35, og så kutter til du er 67, litt rart tankeksperiment, men bare la oss bruke det, så har du spart opp like mye penger som om du sparer samme beløp fra og med du er 35 da. til du er 67. Da har du altså, hva blir det, 32 år lenger spareperiode i 10 år i det første, 32 år i det andre, men fordi at du begynner så mye tidligere, og på den måten også, men du slutter altså når du er 35, men du lar da sparekapitalen forrenta seg i så mange ekstra år med rentasenteffekt, så blir det omtrent likt. Og det er jo da problemet. Men du kan gjerne ikke både Du kan ikke gjøre begge deler dessverre. Så når du er 25-35 år, så er det veldig mange som har mer enn nok med å spare opp det egenkapitalet, det buffa og så videre, og det er nok der du bør fokusere. Men skal man spare ut pensjon før man er på boligmarkedet? Ja eller nei spørsmål? Nei. Altså, du bør fokusere på boligmarkedet, bolig-egenkapitalen først og fremst. Når man er i banken og spør om boliglån, eller søker om boliglån, som det heter, Og så får du ja eller nei. Men hvilken type bolån er det du ender opp med? For det er ikke nødvendigvis at det er det som lønner seg i kroner og øre som er det du får. Det mest lønnsomme rådet, med store gråsetegn, er jo ikke der du får. Nemlig, der du får er som regel å velge et annuitetslån. Det er på en måte de forholdene i bankmarkedet. Når du får et lån, så er det et annuitetslån, og ikke et såkalt serielån. Og man kan da spørre om det er gis fordi at de har måttet tatt et kvalifisert valg, sett på forhold til å løpe med begge lånetyper, og konkludert med at annuertødslån er beste for akkurat disse kunderne. Eller har de lagt valg over på banken? Gitt annuertødslån betaler den akkurat det samme terminbeløpet i alle år, gitt samme løpetid og rente. Et terminbeløp består av en del rente og en del avdrag. I starten på et annuitetslån vil du dermed betale mest rente og litt avdrag, mens det på slutten av løpetiden er nesten bare avdrag. Det er jo en fordel med annuitetslån. Det gir en jevn og forutsigbar nedbetalinger. Mens i et serielån så har du et såkalt variabelt terminbeløp, altså det endrer seg ikke fra måned til måned, det går gradvis nedover, i alle fall gitt samme rente. Avdraget holder seg konstant gjennom hele perioden, så hvis du skal betale ned over 25 år, så deler du avdragsperioden på 25 år og ganger med måneden. Det er rentetidene som varierer, så derfor betaler du mest i starten, og så synker terminbeløpen i året etterpå. Så gitt samme løpetid, så tjener bankene mer på at du velger annet tidslån, fremfor serielån. Hvis du tar deg som eksempel et lån på 3 mil, betaler ned hver 25 år, og tenker deg at vi skal litt ned på renta enn det vi har i dag, med en langsiktig renta på kanskje 3,5%, så vil du per måned betale 15 000 for et annuitetslån, mens et serielån begynner i dag på 18 600. Og hvis du følger den betalingsplanen, så vil du med et annuitetslån i deg eksempelet betale 1,5 millioner i rente, mens et serielån koster deg 1,3 drøyt. Så nesten 200 000 kroner mindre i rente, eller 150 000 etter rentefordraget. Og det er jo mye penger for deg, det er mye penger også for banken, sa jeg i pluss da. Men bare for å forsvare banken og for så vidt kunden, det er ikke sikkert at det er et dårlig råd for banken. Hvis man koker ned spørsmålet om seriønlighetslån til et kanskje litt mer sånn sleivete, men kanskje mer korrekt og likefullt og korrekt svar, så blir det jo «Det beste rådet er å betale ned lånet ditt i morgen». Sånn lønnsomhetsmessig. Jo mer du klarer å betale i starten, jo bær er det. Hvis du ser isolert på det. Men hvis man da på den måten kan snu om litt på problemstillingen og tenker seg at ok, ja vel, Spol litt tilbake til det jeg sa. Det var et terminbeløp 18.600 i et serielån. Hva om vi klarer det i starten, men likevel velger et annuitetslån? Ja, da holder du jo da terminbeløpet konstant på 18.600, og ikke som du ville hvis du hadde et serielån gått gradvis ned. Da vil du faktisk få nedbetalt dette lånet på 18 år, ikke 25 år. Øh... og velger du da et serielån med 18.600 i terminbeløp, som altså går gradvis ned, da vil jo altså lånet tilbakebetales på 25 år, men med en rentekostnad som er 269.000 kroner høyere. Så det betyr, hvis vi kan konkludere akkurat det, at banken bør ta utgangspunkt i hvor mye du klarer å betale i månedlig terminbeløp, og tilpasse lån etter det. Ikke omvendt at man nærmest velger 25-årig eller 30-årig annuitetslån som en slags default. Så ta utgangspunkt i der du kan betale lønnen i dag. Og ta høyde for at du har en del etableringskostnader når du flytter nye møbler og så videre. Magne har byttet han. Hadde serieland da. Nå har han annet tetsland. Så det går an å bytte den veien også. Gjør som Magne. Det er en livsråd egentlig. Følg Magne. Følg Magne i alt. Bort fra motorsykkelgreier. Det er skummel greier. Men... Når man ser nå i dag, da, når den podcasten kommer ut, så er det rentemøte i Norges Bank. Vi vet ikke hva det vil bli. Det er jo litt sånn spenning knyttet til også, så det blir jo spennende å se. Men si da at du øker renta med 0,25 prosentpoeng, altså en kvart på prosentpoeng. Vil også renta di øke da? Kan du også egentlig bare legge på 0,25 prosentpoeng på det du skal betale i renta? Nei, kanskje ikke. Det er ikke så enkelt, for det er det som er på en måte kostnaden din, det er den øke med forrenta, men utgiften der du faktisk betaler litt mindre. Det høres jo fint ut, men det er ikke så fint. Fordi at nemlig når du har et annuitøstlån, så vil du få det jeg kaller en sånn lånestøtdemper. Altså sjokket på renteroppet blir litt mindre. Hun skulle jo tro da at hvis du er eksempel, hvis hun har 3 millioner i lån, du får 0,25 prosent på en høyere rente, så skulle hun forvente at måneden til terminbeløp økte med 600 kroner. da liksom fort i hodet, altså 0,25 ganger 3,7 millioner i året delt på 12 måneder, men det øker med bare 380 380 kroner. Så det som skjer da, og det som er forskjellen at avdragsprofilen endres, du betaler litt mindre avdrag for at du ikke skal få hele rentesmellet med en gang i trynet. Altså renten går opp, avdraget ned i et annet tidslån. Og poenget er at slett ikke alle ville valgt en sånn rentebuffer om de hadde fått valget. Det skjer nemlig automatisk for de fleste kunder, og derfor kan det være smart å be banken endre lånet sånn at du betaler hele renteroppet fra dag 1, hvis du har lyst til det, og hvis du har likviditet til det. Hvis du kan håndtere en økning på da eksempelvis 600 kroner, ikke bare 83. Jeg kan ikke huske at det var noe sånn voldsomt stort spørsmål rundt dette her. Da jeg tok opp mitt første bolån, om det var annuitets- eller serielån, eller hva man skulle gå for i det hele tatt, synes du bankene burde vært litt mer... burde vise frem eksemplene litt mer i klartekst? Jeg synes de skal... De skal tallfeste litt mer, de skal spørre litt mer til hva som er kundens behov, og ikke minst hva hun eller han kan betale i rente. Det er mange som gjør det, for all del kunder og divere. Men det er nok et strukturelt problem, sett fra bankens side, at faktisk de kan nok tjene mer på et tilbud av annuertelslån enn et serielån. Og nå må ingen... Jeg håper at jeg poengterte deg, men om ingen går i den vilførelsen at det nødvendigvis, i anførselstegn, lønner seg med serielån, for det gjør det ikke for alle. Du må ta hensyn til totaliteten, din egen privatekonomi. Dette at det lønner seg alltid å betale ned lånet med en gang, må du ha i bakhåret når du sjekker om det lønner seg med serielån eller tødslån. Så se hvor mye du kan betale. Er det en ting jeg angrer litt på, ganske mye på, når jeg ser hva rentesatsen er på nå, er at det ikke er bant renta. Når vi kunne begynne i ti år på 1,9 eller noe sånt, var det ikke det? 1,8-1,9 for ikke veldig lenge siden. Hva tenker du om rentebinding nå da? Ja, der er det jo litt sånn at der kunne nok rådgiverne være litt tøffere, rett og slett på å rådgive kunden om å binde eller ikke binde renta. Problemet og grunnen til at du gjerne ikke får et sånn klart renteråd for banken på dette er at de har liksom så mye å tape i og så lite å vinne på å gi sånne konkrete råd, fordi at Jeg tror hvis du får det rådet, du binder renta, og sannsynligheten er nok høyere på at du ikke tjener penger på det enn at du faktisk tjener penger på det, da har du lett for å skylde på banken hvis det går feil vei, og så glemmer du litt at du fikk det rådet hvis det går riktig verden. Så det er lite incitament for bankrådgiveren til å råde deg til det ene eller det andre. Også fordi at banken, og dette er en utbredt misforståelse, banken i seg selv tjener jo ikke nødvendigvis mer på at du binder versus at du lar det flyte. For de må jo låne inn pengene, og de tjener bare på en margin. Og det kan godt være at marginen på fast rentelån kan være til og med lavere enn den er på flytende lån. Sånn sett så gis det ikke noen incitamenter for rådgiveren til å råde deg til det. Men jeg hadde håpet at de ville bruke litt mer tid på å gå gjennom hva som skjer hvis kunden tar opp lånet sitt, og hvilke utslag det vil få for økonomien hvis hun eller han faktisk binder dette lånet. Her er vi i verdenstoppen på flytende rente, på ikke velge å binde renta. Det er jo litt sånn pussy, i og med at det er den største investeringen du gjør, og så velger du å ha en så stor del av kostnadene og la den være variabel. Ja, men så du tenker på, hvis du ser på proffene, hvis du ser på bedrift og andre, så er det langt større grad av rentebinding for å ta seg inn i sammenligningen. Hvis vi tar og blar om og dykker ned i fondsuniverset, du har sagt at et råd du sjelden hører er at folk skal kvitte seg med fond de årene de har lav inntekt. Ja, det tror jeg handler mest om. De skal ikke kvitte seg, de skal bare reinvestere, altså realisere en skattepliktig gevinst når de har lav inntekt. Og det er jo... Det er jo rett og slett et råd som jeg ikke har hørt så mange i bankene gi. Men jeg tror bare det handler rett og slett om at de ikke er klare ved dette, mer enn at de nødvendigvis vil tape på rådet, fordi her er jo rådet at du skal fortsatt være i aksjemarkedet, bare du skal realisere en gevinst, så banken i seg selv vil jo ikke tape på det. Men uansett så er det slik at, og dette gjelder jo spesielt for de som er unge, dette rådet har ingen alderskrense, men det er klart at når du er ung, mellom 17 og 25, så har du kanskje ofte en lav bruttoinntekt, kanskje fordi at du studerer, man er i militæret, du drar på loffen. Altså hvis du selger fond eller aksje i den perioden, så kan hele gevinsten din rett og slett bli skattefri. Og som sagt, dette kan også gjelde når du blir eldre, hvis du tar et frigjør eller permisjon, men da skal du uansett passe på følger. Altså, Du kan nemlig ha inntil 79.600 i samlet kapitalinntekter i året uten at det er utløst skatt på disse inntektene. Dette er t-svaret til såkalt personfradraget. Dette er ikke noe du skal sette opp eller trenger å sette opp. Det er ikke et fradrag de må føre opp i skattemeldingen. Det skjer automatisk i skatteoppgjøret. Av den grunnen tror jeg også mange ikke er klare over det, fordi de ser ikke at dette faktisk skjer. Hvis det er aksje- eller aksjefondskvinster, så er dette fribeløpet litt mindre, fra til 6200. Men hvis du har altså lav inntekt, så kan du spare opp til 17500 kroner i skatt på aksje- og fondskvinsterne. Så forutsetningen for disse maktsbeløpene, eller for at det skal bli skattefritt, er at lønnsinntekten din er null. Men Du kan slappe av selv om den er høyere, så kan du få skattefri gevinst. Det er bare at maksbeløpene på den skattefri gevinsten, husker jeg at jeg sa 46.200 for aksje-aksjefond, den blir lavere. Tjener du for eksempel 50.000, så kan du realisere aksjegevinster for 30.600. Så i stedet for at jeg skal gi mange sånne type talleksempler, så er det tror jeg bedre at man går inn og googler enkel skatteberegninger på skatteetaten.no og ser selv og legger inn selv hvilken inntekt du tror du kommer til å få i løpet av 2023. Og så sett inn enten på renteinntekten eller på aksjegevinstposten og leker deg litt med på hvilke beløp er det som du kan sette inn der, altså på gevinst, uten at det avsted kommer økt beskattning. På den måten finner du balansen mellom arbeidsinntekt og skattefri aksjegvinst. Så lek deg litt med, og som sagt, du må ha en ganske lav inntekt for at du helt tatt skal få en skattefri gevinst. Det er det ene. Og det andre er at du trenger ikke gå ut av aksje- eller fondsmarkedet for godt. Du kan for eksempel bytte en aksje med en annen, eller et fond med et annet. Så realiserer du selve gevinsten Hvis du har disse pengene i aksjesparkonto, så må du i tillegg ta ut pengene i aksjesparkonto, så må du ikke bare innskudde, men du må ta ut gevinsten for at den skal bli skattepliktig. Så hvis du bare gjør selve salget, bytter fra et eller annet, men selve pengene forblir i aksjesparkontoen, så er det ikke gjort en skattemessig gevinsterrealisasjon. Og det føler jeg er liksom selve Rosine Pølstad, det at du kan reinvestere og plutselig sitte opp med ingen urealisert gevinst og skatte. Så ikke bruke alle penger på satsebuss, selv om du har lite penger da. Det er jo et råd mange alltid gir oss, så da skal vi høre på det. Hva med BSU da? Litt i første året nå, hvor de har dratt i skruet enda litt mer. Ja, nå får de bare 10 prosent skattefordrag. Og her skal jeg si det at bankene er blitt mye flinkere til å i alle fall... på nettet komme med denne advarelsen mot folk eller kunder som ønsker å spare i BSU, at det ikke nødvendigvis er smart å spare i BSU hvis du har lav inntekt. For det er nemlig poenget her. Du må faktisk tjene over frikostgrenser på 70 000 kroner for 2023 for å få nytte av skattefordraget. For husk, hvis du sparer maktsparboløp på 7000 et halvt, så får du 10% i 2023 skattefordrag, ikke 20% som du hadde tidligere, men likevel, du sparer altså 2750 kroner på skatten. Så skal du egentlig betale 10 000 kroner i skatt, så vil det nye beløpet være 2750 kroner mindre. Men, så er det bare sånn at hvis du tjener under frikortgrensen, ikke betaler skatt, så får du heller ingen nytte av frikortgrensen. BSU-fradraget kan ikke skyves over på neste år hvis da inntekten for eksempel er høyere. Derfor er det nytteløst for unge med lav inntekt å bruke BSU hvis skattefradraget er hele gullruta. Men det er klart at nå har BSU-reglene endret seg opp på den måten at du får jo ikke mer skattefradrag når du har kjøpt en bolig. Så dette forbeholdet er ikke så viktig som det var tidligere, fordi at skattefordragene stopper jo når du har kjøpt din bolig, Det betyr med andre ord at det er veldig få som klarer å spare opp maksimalkvote på 300 000 kroner uansett. Og da er det ikke så farlig om man også sparer i BSU når inntekten er lav. Hvis du skal være helt på sikker side, så går det jo an å spare i det som kalles BSU 2.0, eller ungdomssparkonto og så videre, ulike banker, ulike navn. For da får man ofte den samme god renta, men man bruker ikke opp BSU-fradraget som man får i den ordinære BSU-kontoen. Jeg synes det er alt for snill nå med bankene, og nå sørger jeg for meg at du skal riste litt tak i dem her, men på IPS da, er det noe råd de ikke gir der? Jeg vet, jeg tror de underslår litt hvor stor ulempe det er med blant annet at man ikke kan ta ut eller røre pengene før man er pensjonist. Ja, jeg liker IPS-ordningen. Det er mange fordeler her, spesielt skattemessig, med lavere beskattning når du tar ut pengene, og hvis du sparer fritt i aksjefond, og ikke minst at du har fritak for formudskatt. Men du får absolutt ikke røre disse pengene før du bikker 62 år. BSU er jo sånn at du kan faktisk ta ut pengene hvis det er knipe. Du må bare betale tilbake skatter for dagen. Men IPS er utgangspunktlåst i hvert fall. Selvfølgelig er det jo andre regler hvis du faller fra og så videre. Men... Du må i tillegg fordele utbetalingene til det blir minst 80 år. Du kan begynne når du er 62, men du må fordele de til det blir minst 80 år. Det passer heller ikke for alle, det glemmer en kanskje også. Og så tre element er at enkelte banker overkjører deg litt i utbetalingsperioden med å velge en mye lavere risikoprofil enn du kanskje ville gjort selv. Eller de reduserer risikoen når du bikker litt over 40 år. Og det er 40 år, altså dette er jo, man vet det når man tenker at det er ikke ferdig utbetalt kanskje før du er 80 år. Så jeg synes jo at den styrer den risikoen bedre hvis den sparer selv gjennom aksjesparkonto eller investeringskonto. Men du kan også overstyre dette elementet fra banken i en IPS-ordning hvis du ikke velger de som er fastlåste profiler. Jeg synes også det har blitt mindre aggressiv i markedsføringen av det IPS-produktet i takt med at den større regjeringen har jo da barbeten, klippten, vingeklippten, stekt, hva er ordet? Vingestekt. Vingestekt, ja. De er ikke strekt noe som helst, de er vingekomprimert. Det er vingekomprimert på en måte, for den har jo blitt mye mindre gunstig enn den var i utgangspunktet også. Gått fra 40 000 i år til 15 000 i år, som er nesten en vits, men fortsatt, eller kanskje enda bedre ordning i og med at skattesatsen for aksjefondssparing er økt, men ikke hvis du sparer innenfor IPS-ordningen. Så jeg synes jo, summa summarum, at det er en god ordning. Jeg må bare være enda mer oppmerksom, kanskje, på denne totale bindingen man får til seg. Skal vi tro meningsmålningene, så blir det vel snart et rent flertall for høyre på Stortinget. Det er vel fortsatt to år igjen, så mye kan skje for den tid det kommer, men kanskje blir beløpet ut i det igjen. Rentefond da? Ja, det er jo også noe som man ofte kan få råd om å sette pengerne i hvis man foretrekker lav risiko. Men for alle folk som har boliglån så vil det på lang sikt ikke være så smart å sette penger i rentefond. I hvert fall ikke i de lavrisikopengemarkedsfondene som de gjerne kalles. for da blir de gjerne investert i sånn kortsiktige rentepapirer. Gode fond, for all del, lav kostnad, men du skal ikke forvente at renta der over tid i hvert fall skal være høyere enn boligrenta di. Høsten 2022, godt hedret unntak, der var avkastning eller renta fra disse fondene høyere enn boligrentene, men det var fordi rett og slett at de er litt sånn for sin tid, de reagerer umiddelbart på pengemarkedet, mens boligrenter går saktere oppover som følge av bankenes vastningsfrist. Men ellers, hvis du sammenligner, nå snakker jeg om lavrisiko pengemarkedsfond, jeg snakker ikke om for eksempel høyrentefond, Highly Fond, men lavrisiko pengemarkedsfond, er det på lang sikt heller bære å betale ned boliglånet med, eller eventuelt sette det i aksjefond om du har høyere risikoprofil. Uansett så skal det ganske godt gjøres å finne et sånt lavrisikofond som gjør det mye bedre enn de beste sparekontiene på markedet. Så hvis du bruker bittelitt tid på å shoppe beste sparekonto, sjekk finansportalen.no, så er Det tror jeg gir deg også kanskje bedre avkastning enn et vanlig, i hvert fall storbankernes vanlige, pengeverketsfond. I tillegg så får du jo da garantert innskuddet ditt, det vil si at renter er risikofri, du får pengene tilbake, så fremt at du ikke har plassert noen to millioner kroner i en enkelt bank. Og det er jo en ganske fin sånn drawback til det vi begynte med da. Faren eller risikoen eller fryktene for at en bank i enten Schweiz eller spesielt USA ikke er klar til å betale innskuddene til kunderne sine. Sånn alt i alt, hvis du skal, vi jobber jo i en bedrift som er veldig glad i terningkast. Hvis du skal gi terningkast da, samlet sett for Den rådgivning som nå finnes i bankene, kan det gjerne gi et terningkast anno 2000? Et 2010 og et 2023 har vi kommet til nå. Jeg vil si at i 2000 var kanskje terningkast i mange banker tre. For fire år siden var det terningkast fire. Nå vil det påstå at det er terningkast fem i de fleste banker på rådgivning. Så jeg er jo... Altså, jeg ser at det blir gjort veldig mye bra i bankene. Så får vi se da, hvis fristelsen kommer på nytt, nye, anfallstens smarte spareprodukter, låneprodukter og så videre, hvordan håndterer man dette? Men det er blitt gjort veldig mye bra jobb i bankene, så alt i alt... Helt fin femmer. Men akta deg, akta deg. Den har dobbelt bunn også. Men du vet at, Halge, for meg, du er alltid ternkast 7. Å, tusen takk. Også Ternikast 7, det er jo selvfølgelig vår produsent Magne Antonsen som har hørt på oss en halvtimestid eller sånt da. Han er også ansvarlig for at på tirsdager så kommer det ut en spørsmål- og svarpodcast hvor du svarer på spørsmål som blir sendt inn til oss. Hvis du vil sende spørsmål til Halgeir så er det jo flere måter å gjøre det på. Du kan sende oss en mail til tipsetinnepengel.no Du Du kan også sende oss en melding ved Facebook eller Instagram, hvor vi heter dine penger begge stedene. Og så har du et uken til nettmøte, hvor det er også mulig å stille deg spørsmål. Dette er da forhold for dine penger-abonenter. Navnet mitt er Andreas og Fredriksen, tetterell. Vi høres igjen på tirsdag, og da på podden min. Takk for at du har hørt på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.