I takt med økte renter og generell økt usikkerhet strømmer folk sparepenger nå inn i rentefond. I dag skal vi dykke langt ned i rentefondets verden og fortelle deg hvordan et rentefond fungerer, når du bør velge et rentefond og hvilke fond du bør velge. Pengerådet er laget av Dine penger og VG.
Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. Hallgeir, den siste statistikken fra Nordnet fra juli viser jo at dette med at rentefond er populært om dagen ikke er bare noe vi finner på. Nei, absolutt ikke. Altså det blir litt sånn
hvis vi skal bare ta utgangspunkt i det som våre lyttere og lesere spør om. Men det er jo også interessen svært høy for rentefond. Men det speiler seg jo altså i det kvantifiserbare statistikken. I noen etter i juli så var det
Syv av de ti mest nettokjøpte fondene, altså de som er kjøpt med andre solgt, var i kategorien rentefond. Og faktisk seks av de var såkalt high yield, altså høyr rentefond, som er jo en underkategori i den paraplyen vi kan kalle rentefond. Så dette er populært nå. Mhm.
Og for å hjelpe oss med denne reisen ned i rentefondenes vidunderlige verden, så har vi fått med oss en gjest. Cathrine Foyen, velkommen i studio. Jo, tusen takk. Kan ikke du bare starte med å fortelle litt om hvem du er og hva du gjør? Jeg er jo da renteforvalter for Nordiske Rentefond. Har sterk passion for faget mitt, og jeg er utdannet siviløkonom med Prindelig Fahansøskolen, og har jobbet...
både på Oslo Børs og som obligasjonsmegler, men stort sett de siste, ille å si det, men 30 årene har jeg sittet som kreditforvalter, altså innenfor nordiske kreditpapirer. Og så vil jeg også si det at det er klart i obligasjonsmarkedet, i mitt marked, det å ha vært gjennom noen ups and downs, og kanskje spesielt nedsidene, det gjør at du har med deg en porsjon ydmyghet for alt man ikke skjønner, og enhver krise kommer alltid i en litt annen fasette
hver gang. Så det tror jeg definitivt er en fordel. Det skal vi sikkert komme tilbake til, men spesielt innenfor rentemarkedet så tenker jeg det er ganske interessant å ha vært med i dine turene, fordi de kan jo kanskje få tone seg litt annerledes enn det som en har vant med i aksjemarkedet også. Ja, det kan du definitivt si, og så er det litt det hvordan aktørene opplever
opptrer i hver krise. Så akkurat det å på en måte kjenne igjen litt signaler og litt erfaringsbasert intusjon, tror jeg er en fordel her. Vi kommer sikkert dit
inn på den siden, men som en obligasjonsinvestor så er det den renten du får er jo oppsiden din. Så vi er ganske nedsidefokusert. Jeg får høre det hjemme. Jeg driver alltid skeptisk til det meste. Ja, det er så tungsinn de folket faktisk. Jeg håper jo ikke det, men ja, vi er litt det da. Jeg får høre at det er litt slitsomt inni mellom. Kan du dra noen paralleller til akkurat den tiden vi er i nå, som du har vært
det innom tidligere? Vi har jo hatt det, men det begynner å bli mange år tilbake, ja, definitivt. Og det er klart det den at bevegelsen var så rask, altså så kraftig opp, var det jo ingen som så for seg denne gangen. Så jeg tenker det som vi stadig diskuterer i mitt team, det er jo at man ofte er for dårlig på at man setter snevrere grenser på utfall her.
at vi hele tiden må utfordre oss selv på den biten der. Hva kan utfallet bli? Veldig mange sa jo det at ja, men sentralbankene kan ikke sette opp renten så høyt for det at vi har mye flytende rente her i Norge, og det vil jo knekke private økonomiene, så det kommer ikke til å skje. Jeg bare er litt usikker på det. Også i forhold til inflasjonen, hvor lenge vil inflasjonen faktisk, hvor sikker er den? Det gjenstår jo fortsatt å se da. Ja.
Vi kan jo begynne helt grunnleggende med rentefond. Det er jo en sekkebetegnelse for mange typer fond. Men kanskje du kan hjelpe oss, Cathrine, med å forklare litt hva et rentefond egentlig er for noe? Ja, og da tror jeg vi tar et stepp til siden og sier hva er en obligasjon? For et rentefond er jo egentlig en kurve av ulike obligasjoner. Og hva er en obligasjon? De fleste vet jo hva en aksje er. Det er jo på en måte at du eier en aksje.
en andel av et selskap. En obligasjon, det er jo et lån som man gir til et selskap. For et selskap tenkt Orkla for eksempel, de kan jo velge å låne penger enten i banken, eller så kan de gå til obligasjonsmarkedet og gjøre det.
Da vil de få et lån på enten tre år eller fem år. Her er det jo på en måte en begrenset tidsperiode. For en obligasjon går jo til forfall. Når den tre- eller femårsperioden er over, så dør den obligasjonen. Mens en aksje lever jo egentlig evig, så lenge selskapet lever. Så et obligasjonsfond er rett og slett en kurv av ulike former for obligasjoner.
som da gir en rente til kundene våre. Vi har jo snakket om dette tidligere også, Halger, men det finnes jo forskjellige nivåer av rentefond også. Er det forskjellige typer? Ja, det gjør det jo. Det er vel i hovedsak tre grupper, er det ikke det? Vi kan begynne med det som kalles, jeg vet ikke om det er blitt en norm at den skal kalles likviditetsfond, eller er det fortsatt pengemarkedsfond det går inn for? Er det det samme, Ingrid? Ja.
Ja, det er også et godt spørsmål, for det er jo litt avhengig av hvilken norm du bruker. Vi i Arktik, vi bruker jo europeisk gruppering, og da deler man inn i kort rentefond, hvor da typisk likviditetsfond vil være, så vil du ha et
renobligasjonsfond, det går jo på hvilken rentebinding du har, to til fire år, og så putter man en sekkepost som heter andre rentefond, hvor ofte disse høyrentefondene kommer inn. Men hvis du følger verdipapirfondens forening, så er den veldig mye mer detaljert, inn i mye mindre bokser. Og der vil en av boksene være løsnet
laveriskpengemarkedsfond, høyriskpengemarkedsfond og så videre. Hvis vi begynner med de som er kanskje mest utbredt, i hvert fall blant småsparere, eller folk fleste er det vel, de som gjerne kalles pengemarked til slutt, eller likviditet til slutt, hva er det som kjennetegner de?
Jo, det kjennetegner at man ønsker ikke, sånn som for vårt likviditetsfond, som heter Arctic Return, så kjennetegnes at vi skal ha lave svingninger, det vil si at kundens, for disse fondene prises jo hver dag, så den prisen skal være så stabil man
man klarer det. Så kunden skal vite at når de putter penger inn og tar det ut om et halvt år eller tre måneder eller to måneder, så skal den stort sett vite hva den tikker og går med av påslag i forhold til rente. Det skal ikke være store svingninger, så du skal ha lav renterisiko, som oftest, og lav kreditrisiko.
Sånn at det skal være trygt, og det skal være trygt for kunden å kunne bruke sparepengene sine og putte inn i den type fond. Så det fondet er det som kanskje mest kan sammenlignes med en bankkonto, eller en god sparekonto, kanskje? Ja, det er helt korrekt. Og så vil jo den type...
Fond vil jo da ha to dagers oppgjør, som det heter. Hvis man da gir beskjed til oss før klokken 11 i dag at vi trenger pengene på konto, så får man de to dager etterpå på konto. For det vi ser er at det er veldig stor sprik i prisingen eller hva du får på bankkonto i disse dager. Veldig stor faktisk.
og noen sier ja, men vi får ganske bra på bankkonto, men de må ofte låse det inn på 12 måneder, og det blir jo et helt annet, da binder du jo kapitalen inn på en helt annen måte, så det er ikke sammenlignbart i myndigheten da. For her kan du få pengene tilbake på to virkedager eller noe sånt. To virkedager, helt korrekt. Og de pengene da, hva er spesifikt nøkterkortøyene, altså setter de i type, altså obligasjoner til Equinor og kommuner og den slags?
Ja, det er korrekt. Så dette vil jo være alt fra... Nå har vi ikke så mye statspapir inne nå, men det kan man ha. Kommunepapir, det synes vi har gitt veldig god avkasting i det siste. Og så er det industripapirer og bankbanker. Det er jo mange nordiske banker som er svært solide for å si det mildt i disse dager. De tjener jo gode penger på innskuddsmarginene sine. Det er jo derfor kundene bør...
se for øynene opp for rentefond. Og de også legger ut obligasjoner i markedet som prises bra, synes vi. Kan du si noe om, det er kanskje et dumt spørsmål, men
Hvorfor er det sånn at kommunene går ut i obligasjonsmarkedet og låner penger fra for eksempel dere? Hvorfor klarer ikke de å finansiere seg selv eller låne av staten? Ja, du må tenke litt som et selskap gjør, at de vil ha en diversifisert såkalt på godt norsk funding, altså de vil ha en finansiering fra ulike finansieringskilder og kunne sammenligne de også. Og obligasjonsmarkedet er svært effektivt, sånn at her får de penger raskt,
på ulike løpetider. Så jeg tenker at hadde jeg sitt som kommune, så hadde det klart at å bruke det markedet er jo veldig smart. Så det blir en form for diversisering av deres måte å finansiere underskuddene sine på. Og siden en kommune jo svært sjelden eller kanskje aldri går konkurs, så får de jo også en veldig god rente da, hvis de skal legge ut denne applikasjonen. Det er korrekt, og lovmessig så kan ikke en norsk kommune gå konkurs. Men hvis vi ser til kommunene i det svenske markedet, så har jo de...
en offisiell rating. Der er det mye strammere, men i Norge så har ikke, det er bare Oslo kommune og Stavanger kommune som har en offisiell rating, eller som har en kredittskår fra de store ratinghusene. De andre har en indirekte rating via at Norge har AAA-kreditt.
Så derfor blir prisingen litt ulik i de to markedene. Så i bond er det altså veldig sikre selskap og papirer i et likviditetsfond. Hvis du går litt lenger opp på risikoskalene spesifikt, for dere, hvilket fond er det da dere selger? Og hva er det i de fondene? Ja, for vi har noe som heter Arctic Nordic Corporate Bond, som er vårt høyrente fond.
Og det er klart at her vil det være selskaper som ikke er fullt så solide, og som man skiller jo mellom noe som heter investment grade, altså de som har de høyeste kredittskårene, altså ned til noe som heter BBB-, og hvis du går lavere enn det, BBB, single B og så videre, så er det det man kaller for høyrenteobligasjoner.
og der skal man få bedre betalt. Der må våre analyser, når vi kjøper den type utstedere, så må våre analyser være veldig tett opp til hvordan man analyserer på aksjesiden. Så vi jobber jo tett med aksjeteamet vårt,
på analysene, men det er klart at når det kommer til type lånedokumentasjon, så er jo ikke det noe som man på aksjesiden trenger å forholde seg til, men det er jo svært viktig for oss. Og en utsteder kan jo da ha flere lån ute i markedet med ulike lånedokumentasjon. Så da kan vi ønske å kjøpe det ene lånet og ikke det andre lånet.
Så her er det veldig sånn håndverk, og her har vi bygd opp over mange år egne modeller for hvordan vi skal score en del av disse selskapene. Når du sier at dere skal gå ut og handle dem, kan du ikke fortelle litt om hvordan dere går ut og handler etter? For sånn som jeg har forstått det, så er det ikke noe Ola og Kari kan gå og kjøpe sånne obligasjoner selv.
Nei, det er korrekt. Og obligasjonsmarkedet er jo, jeg vil si litt en form for sært, altså et aksjemarkedet, så ser du at det tikker over tikkeren hvert minutt hvilke handler som er gjort og til hvilken kurs. I obligasjonsmarkedet så ser vi hvilke handel det som gjøres. Vi sitter inne i Bloomberg på såkalt chat-funksjoner som vi har med alle meglerne.
Og der ser vi hvilke obligasjoner som, hvis det er en ny obligasjon som kommer til markedet, eller annens omsetninger. Og da må vi følge med på hvilke handler hele tiden som går, så vi sitter jo inne i de chattene, ikke 24-7, men hele arbeidsdagen vår, for å få oversikt over hvor er markedet. Og så det vil si at for en utenforstående, så er det vanskelig å få tilgang til. Og i tillegg så handler vi jo i store volym
Stort sett så handler vi jo fra 10 millioner og oppover.
Så det er ikke sånn for menigmann å gå og handle dette sånn som det er på aksjer. Er det sterk konkurranse om å få tegne? Ja, periodevis kan det være det. Markedet er ganske sterkt. Det er nettopp som dere sa selv, det er mange som investerer i rentefond om dagen, så det kommer penger inn til våre fond og til vårt marked.
Og da periodvis for de gode nevnene da, så ser vi at det kan være rift om å få tak i, det vil si at det påvirker prisen. For når du priser en, hvilken rente vi får, den er på en måte delt i to. Hvis det er et såkalt flytende rentepapir, så har du noe som heter Nibor, eller det er renten i bunnen, og så har du en risikopåslag oppå. Og det risikopåslaget, det kan da bli mindre hvis det er mange som vil ha den obligasjonen.
I tillegg er det sånn at vi av og til da, hvis vi sier at vi ønsker å investere 50 millioner, så plutselig ender vi opp armen og får 20. Så det blir en avkorting. Og det er det jo sånn som man ser tilsvarende i aksjemarkedet. Dette er midler dere får fra innskyttere til dere som for eksempel har en spareavtale med et rentefond som dere da skal plassere ut i markedet? Ikke sant. Alle våre fondskunder, de investerer pengene i fondene, så blir det på en måte en stor utkastning.
sek med penger som jeg og mine kollegaer, vi er tre stykker i vårt team, sitter og kjøper og selger obligasjoner i markedet. Det er jo et verdipapir på samme måte som en aksje er. Det er et annonsmarked og prising hver dag, og alle våre fond har jo daglig prisinger. Og det synes jeg er visende. Og den avkastningen dere får, den er jo da en funksjon både av renten, men også av kursen da. Det er litt vanskelig å
Å forstå egentlig, hvor ofte for eksempel sitter det, altså for det enkleste er jo å tenke seg at du har et lånepapir, og så har du en viss rente, så sitter du liksom hele perioden, så får du den renten, men det er ikke bare deg som styrer hvor mye avkastning jeg får i mitt rentefond.
Nei, jeg er enig i det. Jeg tenkte eksempel at vi hadde investert alle pengene i fonden i dag i en obligasjon, og så sittet de fem år, og da er det gitt hva du får ut. Men her handler vi aktivt, vi er en aktiv forvalter, så vi handler aktivt i både første- og annensmarkedet. Sånn at da vil det komme inn mange papirer med ulike renter og ulike kreditpåslag.
Og det er klart, de vurderingene vi gjør er jo på en måte ganske komplekse. Jeg fikk det spørsmålet av en kunde. Hvordan kan du på en måte, dere har så lang erfaring, hvordan kommer man dit på et vis? Og det gjør man jo ved å jobbe der disse 10 000 timene pluss som man jobber på. Men det er en kombinasjon av
Hvordan ser vi markedet nå? Hva tror vi om renteutviklingen? Hva tror vi om utviklingen i kreditpåslagene? Og det har noe med risikosentiment i markedet å gjøre. Og det er klart at hvis vi ser at, la oss si at du hadde fått et kraftig fall i aksjemarkedet,
så har jo det påvirkning på kredittspreddene også. Sånn at det er vurderingen vi gjør, og i forhold til hvilke løpetider vi legger oss på, skal vi ha flytende rente nå, skal vi ha fast rente nå, hvilke kredittpåslag er vi komfortabel med å ha, hvilken risiko trives vi med nå i det markedet som vi er nå. Og nå synes jo vi kanskje i den litt strammere enden, at det er en del ting vi lar gå for vi synes det er for dyrt,
Og så får vi være tålmodige, og vi har tålmodighetskrem stående på pulten. Jeg tror det er en fordel. Og det er jo tilbake til det å ha vært igjennom opptur og nedturer, og tørre og steppe back når vi ikke får betalt for den visikon som er der. Da tar vi heller å kjøpe tryggere papirer, og så venter vi. Siden du kommer på jobb, fyrer du opp Blumberg-terminalen din, og begynner å jakte de riktige rentepapirene. Hva er det du ser etter? Hva er det som er viktig for deg når du skal finne riktige rentepapirer?
Ja, det er et veldig vanskelig spørsmål, og det vil jo være, man starter ut med ulike fond, og ulike portføljer har jo ulike rammeverk. Så vi jakter jo egentlig på tvers av det meste, og ser etter muligheter som passer inn i de ulike portføljene.
Men det overordnede vil jo være det overordnede synet vårt på skal vi se vi etter lang rente nå, synes vi rentene kommer for høyt opp, er det på en måte for noen porteføljer hvor vi tar det, så er vi kanskje det at nå er vi på foten at vi vil ha fast rentepapirer.
Hvis vi skal se på kreditene, så graver vi på selskapene og ser om vi skal ha kontantstrøm til å betale renter og krediter.
investeringen igjen, når vi skal ha tilbake pengene våre. Sånn at det er kvaliteten på selskapet, og da går det på skjønner vi forretningsmodellen? Er det stabilt og god ledelse? Er det en god balanse? Og ikke minst kontantstrøm, viktig å se på. Og det er på enkelt papir, men så blir det tilbake til det jeg sa i sted, at
hvor er vi i kredittsykelen? Får vi betalt nå, eller er det totalt sett risikoen der at vi vil være litt forsiktige?
Så det er ikke et enkelt svar. Det er litt vanskelig, synes jeg, å tolke hvilken avkastning kan jeg få i de ulike rentefondene for tida, fordi kanskje litt enklere med aksjefond, da kan du i alle fall se historisk hvor godt fondene har gjort det. Men å se på historien til et rentefond gir ikke like stor verdi da, hvis du forstår, fordi at
Det kan jo ha vært i en periode hvor rentemarkedet har ligget veldig lavt, så det er klart at hvis du ser i bakspeil og ser at du har fått kanskje 2% eller 1% i et rentefond, og nå kan du få 4% på sparekonto, så blir jo det litt feil, det blir jo eppel og pære. Så, med andre ord, hvordan er det man ser hvilken rente ditt fond gir akkurat for tida?
Jo, altså for oss er det veldig enkelt, for vi har det liggende ute på våre hjemmesider. Så da kan du gå og se på det som vi kaller løpende rente. Ja, den ligger der rett og slett. Den ligger rett og slett på hjemmesiden vår, på den løpende renten på våre tre fond da. Og sånn som det ligger nå, så ligger jo det høyrente fondet vårt da tett opp til 9%, 8,8-8,9 tror jeg. Og så ligger det Arctic Return ligger vel på 6,2%, sånn som det ligger per nå da. Mhm.
Og så kan du jo si at jeg skjønner at det kan være vanskelig å vite hvor man skal investere hen, men man har jo noe som heter Morningstar, de pleier jo å gi noen scores på de ulike fondene, og de gjør jo dette på både aksjer og rentefond globalt.
Og den er jo åpen, den koster jo ingenting å gå inn og se, så der kan man ha mulighet til å se. Det har ikke det gjort det så aller verst. Nei, det har gjort det. Jeg tror noe av det vi holder på med... Jeg er skikkelig dårlig på det, men ja, vi har fått mye bra tilbake.
melding fra Morningstar på det. Så vi ligger jo med stort sett fire eller fem stjerner som er toppskår. Og det de ser på da, som er det viktige for oss, og det er tilbake til disiplin i risikotagingen, det får vi betalt for den risikoen vi tar.
og det har med svingninger i verdien på fondene å gjøre. Vi vil helst, altså med unntak av at vi ønsker høye svingninger på høyrentefondene heller, men vi ser hele tiden opp mot svingningsrisiko. Og det er jo mindre svingningsrisiko i rentefonden enn det det er i aksjer, så det er jo derfor kundene ønsker å ha det inn som del av sin portfølje,
Og i hvert fall nå, når du da på høyrente kan få i mine øyne aksjeavkastning på et rentefond, så må jo det være interessant. Men ja, fordi at når du liksom vurderer dette, hvis du skal se det fra fondsparerens perspektiv, så er det jo, ja, kall den bransjen norm da, at man skal kunne forvente kanskje 5,5-6% i aksjefond over lang sikt, og så
Og så plutselig ser man altså at høyrentefond gir opp imot nesten 10%, ikke sant, 80-10%. Hvorfor skal man da velge et aksjefond med betydelig høyere risiko?
Ja, det er vanskelig å svare nei da. Men det er klart at for å vri meg unna direkte spørsmålet her, renter, ettersom vi nå har renter som vi ikke har hatt på lenge, så fremstår jo den type fond svært attraktiv, også i forhold til en del aksjefond. Så jeg tenker jo at det...
Det er det jo mange aksjeforvalter også som ser. Og for en periode nå, så vil jo den høyere...
Funding-kosten, eller hva skal du si, kostnadene på gjelden til en del selskaper gjør at avkastningen på bunnenlinjen til de selskapene blir dårligere. Og det påvirker jo igjen deres evne til å betale utbytte. Så det er absolutt mange aksjeselskaper hvor aksjekursen kan gå bra. Så det er ikke det. Men det er lenge siden vi har hatt så bra risk-reward, som det heter på godt norsk.
Er det en spesielt stor forskjell mellom avkastningen i et trygt fann, altså pengemarked, likviditetsfann og høyrentefann? Er den forskjellen mye større nå enn den har vært de siste årene?
Eller har den vært stort sett stabil? Nei, det vil jeg ikke si, egentlig. Det vil jeg kanskje ikke si. Men påslagene generelt sett har jo kommet, ja, de kom en god del ut, og så har vi sett at det har kommet noe tilbake nå, da. Men, nei, det vil jeg ikke si, men det er underliggende renten, selvfølgelig, som gjør at alt har bare løftet seg og blitt attraktivt på en helt annen måte, da. Men det jeg tror mange ser, som jeg selv gjør, er jo at
Så forskjellen mellom en god høyrentekonto, la oss si at den er 3-3,5 prosent, og et likviditetsfond, si at det er 5,5 kanskje. Den er ganske stor. Vanligvis ligger jo den løpende avkastningen for likviditetsfond ikke så mye høyere enn en svært god høyrentekonto. Men nå er det kanskje et påslag på 2%.
2 prosentpoeng, og det er jo i stort sett i hvert fall hvis vi ser 10 år tilbake, virker det jo ganske høyt, og det tror jeg gjør at det er attraktivt. Men hvorfor er det hvorfor er den forskjellen mellom det du kan få i banken og det du kan få i et såpass trygt eller i et trygt fond da, blitt såpass stor?
Det er to grunner, og den ene så må du nesten spørre banken, men vi ser jo an hver dag i avisen at store toppsjefer i bankene smiler fra øre til øre for det at deres rentenetto går rett i taket. De tjener masse penger. Det er jo ikke uvanlig at vi har sett at bankene er veldig raske med å sette opp
på våre privatlån. Der går jo renten rett opp, og så sleper de bena etter seg i forhold til å sette opp på innskuddskontoen. Så det er den rentenettoen som de nå blir sånn krokodillegap, så de soper inn penger om dagen. Og så lenge folk
lar penger stå på bankkonto, så kan du jo tenke at ja, ja, men da er jo det fint for banken. Så det er den ene grunnen at vi ser at det er, og så er det jo selvfølgelig at det tar jo litt tid, så det vil jo komme etter. Det er et bytte til de har gjort at før for denne såkalte Nibo-renten, som er en sånn
hva skal jeg si, en basisrente som brukes i obligasjonsmarkedet. Den settes jo litt av hvordan forskjellen er mellom kronerenter og dollarenter. Og så har det vært masse diskusjoner rundt det historisk, og så har de gått over til en sånn interbank-norsk rente som heter Nova-renten, og Nova-renten ligger mye lavere enn Nibor-renten. Så bankkontoene er ofte nå linket til Nova-renten, og den er tett opp til hva Norges Bank ligger på. Ja, nettopp.
Så det at Nibor-renten nå ligger veldig høyt, og hele obligasjonsmarkedet, sin basis er Nibor,
gjør at det også er med på å løfte avkastningen i disse rentefondene. Så det er ekstra attraktivt sånn sett da. Men bare for å bore litt mer i det som kalles høyrentefond eller high yield hos dere, det har jo vært perioder, tenker jeg, i finanskrisen, det var vel det i mars 2020, hvor
Og avkastningen der, løpende avkastningen, falt ganske betydelig, altså opp mot 20 prosent fall i løpet av noen, kanskje dag eller uke, hvis jeg ikke husker helt feil. Og, jeg vet ikke om det er gjeldt for deres fond, men i enkelte fond var det rett og slett vanskelig å få ut pengene, for mange ville ha det samtidig.
Kan du si noe om denne risikoen fra fondsparernes perspektiv? Vil jeg kunne få ut pengene raskt, og hvor langt ikke minst
tidsforsvarsant bør jeg ha på de pengene som plasseres i høyere fond da? Ja, velger å starte ut med at under covid da, i mars 2020, så falt vårt fond på det verste, ca. 17%, og så falt aksjemarkedet 30%. Så tok det under 12 måneder før fondet var tilbake. Så når vi ser historisk, så er en horisont når du investerer i den type produkt, så punkt igjen så må du være
klar over at her vil det være svingninger. De er absolutt ikke like høye som på aksjesiden, men de er vesentlig høyere enn det du har i de likviditetsfondene. Men derfor tenker vi at hvis du har en horisont på mellom to og tre år, så er det det du må påregne. Og så er det også det at i en sånn fase som du er i mars 2020, da skal du ikke
og måtte ha ut de pengene. Da skal du ta ut de fra likviditetsfondet ditt, ikke fra høyrentefondet ditt. Det har historisk vist seg feil å ta ut da gang på gang. Og hvis du hadde tatt ut da og tenkt at du skulle ha det inn igjen, så hentet jo dette såpass fort inn at da rekker du kanskje ikke å gjøre det
for det å ta i med markedene på den måten er svært vanskelig. Så for oss så er det på en måte at høyrente fond er en form for, hva kaller det, en aktiva klasse som står liksom mellom de lavriskerente fondene og aksjer. Og
hører med i porteføljen, men har en horisont som ligger 2-3 år. Hos oss er det at vi skal levere pengene tilbake til våre fondsinvestorer innen to dager. Det har vi alltid gjort. Det gjorde vi også da vi er tre i vårt lille team, og to av oss har jobbet sammen tilbake til finanskrisen.
Og det har vi alltid levert på. Og da er det to ting, og det er at det har med å sette pris på papirene å gjøre. Da må papirene prises ned. Vi så jo i våre svenske naboer så var det litt mer støy rundt akkurat det. De har ikke vært gjennom sånne kriser tidligere. Det høyrentemarkedet der borte er mye yngre.
Sånn at for oss så ser vi det at du får likviditeten, du må bare prise ting ned, og så er det også det at når du sitter med en portefølje hvor du har to dagers oppgjør, så må du hensynt av det når du setter sammen porteføljen din. Det vil si at du kanskje må gi fra deg noe avkastning
i papirer som går litt tregere av det, den type markeder, for å kunne levere de to dagene. Så jeg tenker at da må man se på hva fondene har gjort tidligere. Så står det jo også noe i vedtektene om hvordan man skal håndtere det i en sånn stresset situasjon. Det var ikke mange norske fond som var der tidligere.
i covid. Men noen var det vel. Hvis prognosene til styringsrentene til Norges Bank slår til, hvilken avkastning kan man da få vente fremover fra de ulike rentefondene? Ja, jeg tenker sånn som det ser ut hos oss nå, så ligger vi vel mellom 6,2 og kanskje 6,5 da. 12 måter down the road for likviditetsfond.
Også at vi ligger et sted mellom, det vil jo også variere for kreditpåslagenes del i forhold til høyrente, men at hvis ikke det skjer dramatisk endringer på kreditpåslagene, så ser jeg for meg at det blir mellom 8,5 og 9 prosent levert. Men det er klart at man må påregne at det kan være selskaper som i disse tidene hvor rentene har blitt så høye,
kanskje kan komme ut for problemer. Og en del fond, for her vil det jo være fond som har høyere løpende avkastning enn det vi ligger med. Vi er nok på den mer forsiktige siden, så du kan fint finne fond som kanskje både leverer 10 og 11 prosent løpende rentepær i dag, men da vil de kanskje også ha selskap i seg som vil slite noe mer, og da er det ikke sikkert at du 12 måneder nede i gaten får 11 prosent da.
Og når du snakker om den avkastningen eller renten, hvordan blir den utbetalt i forhold til en bankkonto? Ja.
våre fond har akkumulerende rente i seg så det blir på en måte som en aksjesparekonto det vil si at rentene gjøres om til nye andeler når året er omme og så rulles det fremover helt til man tar ut
et uttak, da må man skatte på uttaket selvfølgelig, det må man jo også på aksjer så det er jo positivt hos oss det er ikke alle konkurrentene våre som har så deres hvis de eier dette og selger dette to år
Så er det først etter år to jeg skal beskatte den renteintekten, ikke ved hvert nyttår? Det er korrekt. Akkurat. Og da må du, for å vite hvilke fond som har ulik praksis, så må du rett og slett inn og spørre dem da? Ja. For enkelte tilfeller så må du beskatte det hvert år? Vanlig norsk registrerte rentefond må skattes hvert år. Ok, og dere er registrert? Vi er registrert i Ideland. Akkurat, det er derfor jeg...
Og så er det jo klart at rentefond, og det er jo også i forhold til dagens beskattning, så er jo rentefond bare beskattet med 22 prosent. Ja, akkurat det jeg skulle si. Ikke sant? Så tok jeg poengen ditt her. Og det er jo veldig hyggelig kontraaksje. Ja, så opp i 38 prosent som vi snakket om før. Så det gir jo en større og større, sånn sett en fordel, ufornmessig kanskje fordel til nettopp rentefond. Absolutt, ja.
Påvirkes dere noe av den svake kronekursen? Hva gjør dere for å... Ja, du kan si at vi i våre porteføljer så har vi anledning til å kjøpe papirer i ulike valuta. Alt skal jo da valuta sikres. Og dette var jo en stor diskusjon i avisene hvis noen fikk med seg det rundt covid i 2020, for det at
Noen har jo da at du må stille såkalt sikkerhet, eller collateral, dag til dag hvis valutakursen endrer seg mye. Hos oss så har vi en litt annen modell, sånn at vi kan sikre på tre måneders basis, og har hver tredje måned hvor vi på en måte kommer til rullering av disse valutasikringene.
Så vi har lettere for å kunne forberede og tilpasse porteføljene til de rulleringene. Nå skal det sies at rulleringen, valutasikringen, rulleringen for oss, kommer jo akkurat i covid, så vi kommer jo ikke på en måte unna den da. Men vi hadde allerede kjøpt inn og hadde noen forfall i de ulike valutene som gikk imot da. Så det fungerer veldig fint for oss.
Du får jo mye spørsmål fra nettmøtene og så, Alger, og på internett generelt. Ja, jeg kan kanskje ta et par. Jeg har et spørsmål fra Skeptical Investor på Twitter. Hva er bransjestandard når det oppgis løpende rente i rentefond? Er det før eller etter forvaltningskostnad? Fordi i aksjefond er det jo etter.
Hans inntrykk etter samfart månedsrapporter i noen titals rentefond, ikke mindre, er at det er litt varierende praksis. Noen oppgir om det er netto eller brutto, mens andre ikke opplyser det hele tatt. Ja.
Ja, nå har ikke jeg gått gjennom alle rentefondene, men vi tar det etter forholdsningsområder, er det som er på en måte vår praksis. Så når du opplever at det er for eksempel 8,8 prosent, så er det etter at dere har tatt deres køtt da? Ja, og så kan du si at den blir ikke helt, jeg må korrigere den, fordi at i høyrentefonden så har du en performance fee, og den er ikke hensyn tatt.
Ok, blir det en hensynsatt på slutten av året da? Ja, den blir jo alltid hensynsatt når du ser hvilken avkastning fondene har levert, så er den alltid hensynsatt. Så hvis du ser på avkastningshistorikken vår, så er det alltid hensynsatt. Ja, nettopp. Men den løpende, vi vet jo ikke nå når jeg sier at den løpende yielden for eksempel i Rikets CS-fondet ligger på 6,2%,
så nå har jo ikke den noe performance fee da, så sånn sett så er den enklere enn den andre corporate bond da, som ligger på 8,7-8,8 da vet vi jo fortsatt ikke hvor når året, før året er omme for performance feeen blir jo ikke betalt ut før året er omme ok
Og bare for å ta et veldig dumt spørsmål, er det da en fordel å selge fondet rett før å romme? Nei, det blir ikke endret noe på det. Kan jeg stille et spørsmål fra Henrik her? Dette blir litt mer komplisert kanskje, men likevel en del av lytterne vil jo henge med. Bør man begynne å ta mer durasjon nå, altså en lengre rentebinding i fondet, nå som rentetoppet nærmer seg?
Ja, og det er et godt spørsmål, synes jeg. For det er jo et spørsmål vi diskuterer egentlig daglig på bordet hos oss. Og vi har jo ligget med fond, for vi har jo hatt en ganske lav durasjon inni denne rentehevingen som kom, så har kommet svært godt ut av renteøkningene som har vært, utenfor at det har ikke påvirket noe negativt. Sånn at vi har jo vært der at vi ser jo at når vi nå kommer opp på de nivåene vi er, og Norges Bank på 4%,
så er vi jo, om vi ikke er på toppen, så nærmer vi oss. Og derfor har vi hos oss, i de porteføljene som kan ta durasjon, så har vi begynt å ta på durasjon, men forsiktig. Fordi at vi har ikke tro på nødvendigvis at vi går rett inn i en kraftig resesjon. Hadde du trodd det, så skulle du dra på masse durasjon nå. Nå ser det ut som enn så lenge økonomien har holdt seg ganske bra, selv om det begynner å komme tegn på at det kanskje også de siste tallene som kom fra
fra USA nå, og nå venter vi på arbeidsmarkedstallene som kommer nå på fredag. Så det er klart at vi ser jo at markedet er var for om vi skal kraftig ned igjen. Det er ikke gitt at sentralbankene fra at de når toppen dermed vil senke renten kraftig igjen.
Da kan vi bli liggende higher for longer, som de har sagt egentlig flere av de lenge nå. Det var en kar, ganske ungen, som sa at han var innenfor 60% på boliglånet, trygg sikkerhet for så vidt, og kunne enkelt låne opp 500 000 på dette lånet. Bør jeg ikke da låne opp til 5% og så plassere i høyrentefond til type 9%? Hva sier du til det?
Ja, det er jo... Først pleier vi ikke å rådgive på akkurat den type ting når det gjelder å ta opp lån. Når vi snakker med våre kunder så må vi jo se på totalen. Og noen gjør jo sikkert dette uten å fortelle oss at de gjør det. Og hadde verden vært så enkel som at de 10% eller 9% sto stille, og også de 5%,
så virker det jo veldig enkelt. Og da ville jo svaret vært ja. Men verden er på en måte ikke så enkel, og ting kan jo endre seg på privaten også. Så akkurat det å råde de våre kunder til å ta opp lån for å gjøre ting, der er ikke vi da. Det er en ting jeg er absolutt på, det er jo veldig på siden dette her. Hvordan kommer man på navn på alle disse fondene? Er det noen spesielle regler man må forholde seg til? Er det?
Det er et veldig personlig spørsmål som jeg har lurt på lenge. Ja, ikke sant? Nei, det er godt. Og vi har jo egentlig byttet navn litt underveis, fordi det vi ser er at bransjen blir mer internasjonal. Vi ønsker å få frem og forklare for de der ute som ikke kjenner oss så godt,
hva fondene faktisk gjør. Så når du sier for eksempel det høyrentefondet vårt, som Arctic er en annen vårt, og Nordic, det er fordi vi har nordiske mandater, det er der vi er eksperter, og corporate bond, det sier at det er selskapsobligasjoner, så det navnet er litt sånn forklarende, i hvert fall for utlendinger. Ja.
Det er ikke rom for mye kreativitet og ballkasting for å finne på morsomme navn? Nei, det tror jeg ikke lønner seg for oss. Og så kan du si Arctic Return, den er jo bare at vi skal gi en god avkastning, så den kunne kanskje hete Arctic Nordic Short Duration et eller annet, men vi har nå valgt å beholde Arctic Return da.
Hvis man har hørt veldig 40 minutter på denne podcasten og har lyst til å kjøpe et Arktikkerentefond, er det noe som er tilgjengelig for all omvær, eller må du ha en...
en viss sum å gå inn med? Nei, det er tilgjengelig for alle å være, og vi har en ting på hjemmesidene våre, der kan man gå inn og registrere seg som kunde og få gjort alt via. Det er så enkelt nå, vi har jo bank i det, det fungerer bra. Så er vi på Nordnet, og vi er på mange av de store bankene, DNB, Nordea sin plattform,
Sånn at det er enkelt å få tak i våre fond hvis man ønsker det. Og hvis man skal sammenligne mellom fonder, for eksempel høyrentefond, fordi det synes jeg av og til kan være litt vanskelig, men hva er den kategorien hvis vi har sånne sammenligningsmotorer, hva er den kategorien man bør da sortere under fondsøkning?
Ja, jeg tror, altså nå er ikke vi, det er jo to store aviser her da, finansaviser i dette, vi har finansavisen og Dagens Næringsliv. Man finner våre fond i Dagens Næringsliv på mandager, da ser man det, og da vil Høyrentefondet gå inn i kategorien andre rentefond. Andre rentefond, ja. Og Morningstar har vel også det under andre rentefondet-
tror jeg heter det. Hvis du går inn på morningstar.no, og så kan du kategorisere på fond, og så kan du sette navnene på forvalter, og da kommer alle fondene til navnene på forvalter opp. Da kan du gå inn der og få alt av dokumentasjonen for hvert enkelt fond. Så det er egentlig veldig fin oversikt, synes jeg. Ja, og jeg tror i Nordnet så er det
tror jeg det er slik at man sorterer det under korte selskapsobligasjoner. Det er der de fanger opp de fleste av høyrente fondene. Så det er nok kanskje litt ulik. Det er nok litt ulik, for jeg vet at som sagt, finansavisen der dukker ikke vi opp i det helt, at de følger verdipapirfondenes
foreningskategorisering av en eller annen grunn, så tror jeg vi detter ut alt som er der. Selv om vi har masse stjerner på at vi leverer bra avkastning. Så det skal ikke være så lett alltid. Men her er det i hvert fall Nordnet er en fin plattform. Og hjemmesiden vår, eller som sagt DNB. Siste spørsmål for meg. Er det mye morsommere å jobbe med renter nå enn det var for å si fire år siden?
Det er jo morsommere når det er høyere avkastning. Men jeg vil jo si at passionen min og vår har jo vært der hele tiden, men du har ikke alltid fått like gehør da. Når vi sier at 1% er gøy, det var jo ikke det. 1% var jo ikke gøy, og lavere enn det også. Men tilbake igjen med at jeg har vært først, så sa jeg at jeg hadde 10-årserfaring, 20-årserfaring, og nå sier jeg at jeg har lang erfaring. Hahaha.
Så hvis jeg går tilbake til den første perioden i min karriere, så var jo bankkonto borte i 4-5 prosent. Så vi er jo ikke helt tilbake, men vi er jo litt der igjen nå. Så det er klart vi får mye mer gehør. Vi merker det. Det er interessant å høre på oss mer enn det det var en periode.
Bra, det tenker jeg vi setter strek der. Tusen takk for at du kom i studio og forklarte leserne våre, lytterne våre, om klentefondens vidunderlige verden. Takk også til deg, Helge. Hyggelig som alltid. Vi er tilbake igjen på tirsdag med spørsmål og svar episode. Den får du kun på Podme. Det begynner vel å sitte nå. Så er vi tilbake neste torsdag igjen med en ny åpen episode.
Vår sentralbanksjef heter Magnus Antonsen, som alltid heter Andreas Fredriksen, og er tilbake igjen, som sagt, over her. Takk for at du var her.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.