#218 Det du må kunne før du flytter hjemmefra

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenge.no. Ja, Holger, da var vinteren her da. Skiforeningen har kommet med sesongens første føremelding, så er skia dine preppa, og har du lagt om til vinterdekk? Ja, det er det siste jeg har gjort. Jeg har lagt opp vinterdekk på den ene bilen, den som skulle ut i dag morges for kona mi skulle... kjører helt ærlig for dem. Men den andre bilen, den skal jeg faktisk legge om til dekk selv. Ja, det er imponerende for min Skoda. Den står med sommerlissene på, som vi sier. Men jeg skal på fjellet neste uke, og da må jeg faktisk finne noen til å gjøre det for meg. Kanskje du skal ta... Bytte på min også samtidig. Det er en av fordelene med å bo rundt Ensjø. Det er nok av bilforretninger der fortsatt. Det er jo noen bygninger som står igjen der. Det er jo Oslos Motown dette her. Men stadig færre bilbutikker er det nå en av på der da. Men Nok om det. Vi skal snakke om i dag, vi skal gi en liten oppstartspakke for deg som skal flytte hjem fra for første gang. Men for dere som allerede har flyttet hjem fra, så trenger du ikke å skru av for den saks skyld. Det kommer masse nyttetips her også, og det er jo ikke for sent å fylle opp hvertet, hva skal jeg si? Det er jo ikke det, og... Alle som har et barn, eller en slags skolebarn og barn også, som skal, eller planlegger å flytte hjemmefra om ikke lenge, kan med fordel høyre på dette. For det er jo noen av disse rådene som du kanskje trenger litt tid på å følge. Det gjelder jo å sette opp konto, det gjelder forsikring og sånn, så det kan være greit å gjøre dette noen uker før poden flytter ut av huset. For det er jo sånn at det er lett å komme litt skjevt ut fra hoppkanten i det man flytter hjemmefra. Det har du sikkert sett ganske mange eksempler på gjennom ganske mange sesonger med luksusvelden. Jo, absolutt. Det var jo så sent som i forrige uke så var vi med å hjelpe en jente borte på Nyttedals traktene. Ikke Østfold? Ikke Østfold denne gangen, nei. Som hadde rett og slett trukket skjevt på omtrent 18 årsdagen sin. Da fikk du første kreditkortet og brukte dette på en ikke spesielt kunstig måte. Og nå da, mange, mange, mange år etterpå, du var vel 31 nå, så måtte det endelig rettes opp igjen. Men det hadde gått sin skjevegang, ikke med de store problemene, ikke med betalingsanmerkninger, ikke med... Ikke med store, uløste inkasso-krav, men liksom aldri helt rette seg inn igjen etter at du startet med det kreditkortet og startet. med noen sånn smågør fra 18-19-20-årsperioden du har flyttet hjemmefra. Så det å unngå de der kommer greit ut på hoppkanten når du flytter og tar tog eller fly eller buss hjemmefra. Det er greit å ha med. Og hvor skal man begynne da? Vi kan jo begynne med, du nevnte kredittkort da, men vi kan jo snakke om andre typer kontor også. De fleste har jo da allerede kanskje en brukskonto, eller det har nok sannsynligvis alle sammen, men de har også en sparekonto forhåpentligvis. Trenger man noe mer enn det? Ja, du gjør det. Mange banker har jo en grense ved 15-årsalderen, at det er da du får opprettet din egen brukskonto. Så de fleste har jo etablert det innen de flytter ut, kanskje når de er 16 år. Der jeg kommer fra for eksempel, så var det ikke så vanlig at folk flyttet på gymnasium, Teksting av Nicolai Winther Og noe av det viktigste du kan få, og som få unge mitt har, er det vi kaller en bufferkonto. Det er jo også en slags sparkonto. Det kan du sette av litt penger til ufortsatte utgifter. Det kan være... at regningen for bilverkstedet blir mye høyere enn det du hadde trodd, eller at du kanskje rekker flyet, du blir forsinket, du rekker flyet som skal føre deg hjem, og så er du nødt til å kjøpe nye billetter og bygge om, og det kan være svindyrt, ikke sant? Hvis du skal fra for eksempel Sør-Norge til Nord-Norge eller omvendt. På den kontoen råder ofte folk til å la stå en-to-to månedslønninger. Det er klart at det trenger ikke du gjøre hvis du ikke eier egen bil eller bolig, fordi det er ofte der de store kostnadene kommer. Men 5000 kroner, tenker jeg, er uansett et greit, målbart beløp. Så du bør prøve å sette opp det i månedene som kommer. Og så er det et tips til. Det kan være lurt å glemme og kanskje gjemme bort denne kontoen, for eksempel å skjule den litt i nettbanken din, eller rett og slett ha den i en annen bank. Der er det ofte også bedre rente enn i de større bankene på en sånn sparekonto, og som burde heller ikke knytte et kort til en slik konto. Dette er penger som skal stå for så vidt lett tilgjengelig, men ikke for lett tilgjengelig, ikke for synlig, for da Da har du en reserv i tilfelle noe ufortsatt skulle skje. Det er det ene. Andre du bør opprette er jo en BSU-konto. Boligsparing for ungdom, det er jo Norges beste sparing. Fortsatt, selv om det har blitt noen endringer igjen? Ja. Du sparer opp en kapital, du får et flott skattefordrag på 20% av beløpet du setter inn, og du får også Norges beste sparerente på opp mot 3% årlig. Du bare må passe på, det går spesielt til de som er skoleelever eller studenter, at de har høy nok inntekt når de skal sette penger inn på kontoen. Bør ha minst 55 000 kroner, for hvis du har lavere inntekt så får du ikke nytte av skattefordraget i og med at du ikke betaler skatt. Det er i og for seg ikke så relevant lenger, dette unntaket, fordi slik det er foreslått i statsbudsjettet, så vil det fra 2021 ikke være mulig å spare mer på BSU-kontoen, eller det vil ikke være mulig å få mer skatte for deg på BSU-kontoen, hvis du har i det året du kjøper din første bolig. Det betyr nok at de aller fleste vil i det hele tatt ha problemer med å fylle opp kvoten som er 300 000 innene de kjøper en ny bolig. Så dette unntaket med at inntekten må være minst 55 000 er ikke så viktig for de aller aller fleste. Så du kan altså sette inn pengene der, og eller sette de inn på en BSU 2.0-konto som er bankenes egen boligsparekonto. Det gjelder spesielt de for de som... som kanskje tjener såpass greit at de fyller opp årlig kvote på 25 000 på ordinær BSU, så kan de sette opp flere penger på BSU 2.0 og få den samme gode renta som de ville fått og få på ordinær BSU. Vi snakker jo gjerne om 2,53%, som er jo mange dobler det du får på en ordinær sparekonto i i hvert fall i storbankene. Hvis du ville høre mer om BSU-konto og de endringene jeg nevnte så vidt, før du begynte å fortelle, så var det forrige ukes podcast, hvis jeg husker rett, var vel om endringene i den BSU-ordningen. Så da går vi litt dypere ned i purra, så du får hørt hva disse nye endringene betyr. Det var enklere før, da dro det til sjøss. Da trengte du ikke BSU-konto, eller trengte du ikke brukskonto, eller fikk du cash, og så var du på Rio, i havna der, og så var du i Singapore og sånt. men nei, det var bedre før du skal hundre år tilbake i tiden, Andreas eller du vil men apropos å dra til sjøs kjenne penger da alle trenger ikke å dra til sjøs lenger for å få sette mat på bordet nei, øhm Og spesielt tenker jeg på de som igjen studerer. De klarer seg ikke med studielånet alene. Den støtta der rekker nok ikke til i hvert fall tilfyllt ut studiet. Du må jobbe i sommerferien eller jobbe deltid. Og så er det slik at du trenger ikke betale en øre i skatt før du bikker frikostgrenser på 55 000 kroner. Nå i 2021 så er det foreslått økt til 60 000 kroner. Dette frikortet kan du bestille for du er 13 år, og det er superenkelt å gjøre det via skatteetaten.no. Tjener du over 55 000 kroner, så trenger du et skattekort. Hvis ikke, så må arbeidsgiver trekke 50% av lønnen din. Det kan jo føles hardt for mange, men du kan trøste deg med at du i hvert fall får disse pengene tilbake. Du får til god beløp hvis du har betalt for mye skatt, men det får du ikke før skatteoppgjøret som regel er i juni neste år. Sånn at hvis du da blir trukket for mye i høst, så får du de pengene tilbake i juni. i juni neste, altså 2021. Og det er klart at med andre ord, du taper ikke noe på å bli trukket 50% av lønnen din i skatt. Og du gjør ikke noe ulovlig hvis du ikke bestiller et skattekort når du har bikket grenser på 55 000. Du får ikke noen konsekvenser for deg. Ant enn at selvfølgelig du får litt mindre penger utbetalt her og nå, mot altså å vente til juni. Og det kan jo skape noen problemer for likviditeten din. Så pass på dette med frikort. I tillegg kan du faktisk tjene inntil 6000 kroner skattefritt for hver opptaksgiver hvis du gjør jobber med hus, bil, hytter til privatpersoner. Det er viktig å understreke at dette er privatpersoner hjemme hos folk. For et idrettslag eller en annen frivillig organisasjon, så er skattefrigrensen hele 10 000 kroner i løpet av året som du kan utføre en jobb for. Det kan være at du kan skrive artikler og gjøre andre ting, så du kan motta inn til 10 000 kroner skattefritt fra frivillige organisasjoner. Men altså, i tillegg 6 000 kroner skattefritt fra privatpersoner. Men du må ikke tjene alt for mye. Nå har vi trukket frem de skattefrie beløpene, og det er greit nok. Men har du en vanlig jobb ved siden av studiet, Og da må du passe på at du ikke bikker over den grensa som gir deg kutt i studiestøtta. Den er vel for 2020 nærmere 190 000, så tjener du mer da i 2020, så blir ditt stipend omgjort til 100. Det er du egentlig skulle få, eller sagt på en annen måte da. Studiestøtter blir ikke gjort om til stipend. Det blir værende som lån, og de pengene må du tilbakebetale. Stipend vil være dine til Odle Eie, og derfor er det viktig, hvis du for eksempel er i november-desember og Du blir bedt om å jobbe litt ekstra på bensinstasjonen eller på lokale røymerbutikken. Når du kommer tilbake for eksempel fra studiene, pass på at du ikke har i løpet av året tjent og vært 190 000, for da vil det sannsynligvis ikke lønne seg å jobbe mer. Så er det sånn når man flytter hjemmefra at mange, kanskje, eller noen, kanskje stadig færre, har behov for en bil. Og her kan det jo gå gærent. Ja, det ser vi jo. ganske ofte i luksusfølgen. På de som er 18-25, så for mange så starter den økonomiske miseren ved at de kjøper en bil som de må bytte, eller ønsker å bytte ganske kort tid etterpå, så hvis de bytter det ofte nok, de tror kanskje at de ikke tar på så mye på hvert enkelt salg, men de glemmer avgiftene, for eksempel om registreringsavgifter og så videre, og nye avgifter som kommer til, de glemmer også at de i perioder hvor ikke brukerbilen så fryktelig møye, likevel må betale på både forsikring og på løpende avgifter og vil også få verdifald. Så bil er et pengesluk, men av og til så er det nødvendig. Kanskje både for jobb, eller at du enklere kommer deg til å få studiested og hjem hvis du for eksempel ofte reiser tilbake for å Besøker foreldrene dine eller jobber på heimplassen din, da er det noen ting du bør passe på hvis du skal kjøpe en bil for det første. Mange biler selger med såkalt heftelser. Det skjer for eksempel hvis selgeren har et billån, altså på Finn så vil du kanskje slå opp på Bryggestengs nummer og så ser du at det står en heftelse der. Det er ikke noe i krise. Har du et billån eller har selger et billån, så vil det automatisk banken sette pant i bilen for å betale ut dette lånet. Du må bare forvise deg om at denne heftelsen slettes før du overtar bilen. Ellers risikerer du å betale på selgers lån. Lånet følger nemlig bilen. Det følger ikke eieren, og det er det mange som misforstår. Og det er også slik at en selger kan ha mange heftelser. Han har kanskje ikke betalt ned på et forbrukslån, har fått en kassokrav som har gått langt, og så har kreditor tatt pant i bilen. Det skjer jo ikke så rent sjeldent, og spesielt hvis ikke vedkommende har en bolig som kreditor kan ta pant i. Og da må du forvise deg om også at de høftelsene blir slettet når du betaler bilen. Viktig her er at du øverfører kjøpesummen til banken, ikke til selgeren, mot at altså banken garanterer å slette høftelsen. Så ikke, pass på deg, ikke tro på fagre løfte fra selger, at hun eller han skal sørge for at dette går til sletting av bilen. av bilånet, du bør ta direkte kontakt med banken i så fall. Og det er måten du gjør det på, det er bare kontakt til banken. Ja, det er det. Så ha Finn blant annet også ennå, noen slike tjenester som gjør dette enklere. Hvis du skal finansiere kjøpet selv, så er det selvfølgelig best å kjøpe denne bilen med egne sparepenger. Det er mange unge som ikke har den muligheten å velge derimot bilånet. Det har to ulemper. For det første så må du gjerne betale kanskje dobbelt så høy renta som boligrenta. Det er jo ikke uvanlig at du betaler kanskje 4-7% på et bilån. I tillegg, og det er enda verre, så krever gjerne banken at du må ha et fullkass mobilforsikring. Selv om bilens verdi kanskje er på 50-60-70-80 000 kroner. og du i så måte heller burde valgt en billigere delkasko. Altså spesielt for unge bilkjøpere så er fullkasko, eller forsikring generelt, men spesielt fullkasko svært dyrt. Men banken krever at du velger fullkasko rett og slett for at de vil sikre pantobjektet sitt, altså bilen. Og det gir jo et enda sterkere incitament for å spare pengene selv, eventuelt sørge for å ha en låneavtale med foreldre, slik at du slipper et billån. Hva snakker vi da om når en 18-åring kjøper seg en Audi A3? Fort 20-30 000 eller i forsikring i året, eller er det mindre enn det? Ja, det kan fort skje. I alle fall de som er under 24 år, som gjerne er en sånn type grense for forsikringsselskapene sin prising av bilforsikringen. Det er ikke lov å lenger, det ble jo slutt for noen år siden, å skille på pris på kjønn, men de kan skille fortsatt på kjønn. Og grunnen til at de skiller seg på det er jo selvfølgelig fordi at de statistisk har mye flere skader på unge bilførere. Mange som er under 24 år setter derfor forsikringen på foreldrenes navn. Problemet da er at den ikke tjener egen bonus, og det kan den forsvi for senere. For når man er ung, så forsikrer man gjerne en billig bil, men når man skal etablere seg og kjøpe en dyrere familiebil, så kan bilforsikringen bli ganske dyr hvis du har lav bonus. Du har ikke opparbeidet noen bonus mens du var ung, og det er jo en viktig punkt. å huske. Og dessuten så har jo faktisk konkurransen med lovbilforsikringsselskapene gjort det lønnsommere å sette av forsikring på seg selv siden den kan få opp til 50% såkalt startbonus i enkelteselskapet. Da er gjerne kravet at den har kjørt for eksempel foreldrenes bil jevnlig og skadefritt eller i alle fall at den har og tar forsikringen i det samme selskapet som foreldrene har sin forsikring i. Så det må du sjekke. Det er kjempeviktig. For å stikke, så kan det være at du ender opp med en forsikring med bare 20% startbonus. Altså da har du en... Da har du en grunnforsikringspremie, sånn i færreste betale, og så får du en 20% bonus på det, en rabatt på det. Det er ganske lite, prøver å bytte eller være i et selskap som gir deg 50% og sjekk da flere selskap, begynn gjerne med det selskapet som foreldrene dine har sin forsikring i. Kan man se på en sånn bonus som rabatt nesten? Ja, det er jo nettopp det det er. 20% rabatt, 50% rabatt. Og husk også det, spesielt som ung kunde, at når du bytter forsikringsselskap, det er noe du bør være oppmerksom på uansett. Hvis du byttet forsikringsselskap etter det har gått seks måneder, så vil du som regel få en bonushopp på 10 prosentpoeng. Det er lite tips, så mange som i hvert fall jobber i forsikringsbanken selv, har gjort det når de var yngre. De har byttet forholdsvis ofte for å gjekke opp denne bonusen sin. Litt sånn forsikringsslalom for å komme seg opp til. Er det 75% som er på toppen? Det er toppen, ja. Noen har vel også 80%, hvis jeg ikke tar helt feil, mens andre har typ 75%. Så kan du få en hvis du har fem for eksempel skadefri år oppå det så kan du få en skade uten å få bonustrekk da. Mhm. Det går jo an å kjøpe elbil også, er det noe man bør satse på? Det er, mener jeg, veldig attraktivt for unge bilkjøpere. Du kan få helt kurante brukt elbiler ned mot 40-60 000 kroner. Dette er småbiler med forholdsvis lav rekkevidde, vi snakker kanskje om maks 10-15 mil. Men som typ bil eller litt sånn jobbpendlebil så er det jo perfekt. Du slipper eller i hvert fall får rabatt på bompasseringer. Du får jo svært rimelig drivstraff og gratis eller billig kommunalparkering og svært låg servicekostnad av det. Det viser seg jo også det at batteriene på en del av de eldre elbilene vare mye lenger enn den trødde i utgangspunktet. Et av de tipsene der er jo at du bør jo kanskje måle batteriet, det kan du gjøre hos Batale litt grann for utført hos NAF før du kjøper denne elbilen. Det var bil, og så neste ben på programmet er bolig, og da skal jeg bare skyte inn at vi har en i vår lille podcastfamilie her, så har vi også en podcast som heter Voksenpoeng med Nora. Og der har hun blant annet en miniserie om det første boligkjøpet, jeg tror det er en 4-5 episoder, sånn hun tar seg for alt fra visning og finansieringsbevis og alt det du bør kunne om det å kjøpe bolig, så gå til din lokale podcast avspiller og søk den opp. Det er altså Voksenpoeng med Nora. Det kommer til en ny serie nå som har med aksjekjøp. Det ser kjekt ut. For vi skal først og fremst snakke om å leie, for det er jo det som er det mest vanlige. Er det ikke det da? Det er det mest vanlige. Hvis man ser på diverse avisoppslag, så virker det som det vanligste er å kjøpe seg bolig når man er 19 år, men det er altså ikke så mange som gjør det. Og med god grunn. Hvis du skal kjøpe bolig, og Og da må du gjerne hjelpe foreldrene også, så bør det være hvis du har tenkt å bo en plass på minst 3-5 år, det er vel min tommelfingerregel i hvert fall, fordi at det er ganske store kostnader forbundet med først å kjøpe og så selge boligen. Så det er bare litt sånn. Så de fleste kommer inn i boligmarkedet ved å leie, og det kan være smart å leie i det minste et halvt eller ett år for å se hvor i den nye byen det er all right å bo. Men det som er viktig da, det er rift om de beste og billigste utleieboligerne. Og hvis du skal skille deg ut på visning blant de kanskje 30-40 andre som vil ha tag i den samme boligen som du vil, så kan det være lurt å legge igjen et lydark. hos utleier med bilder hvor du kort presenterer deg selv og da er det viktig, jeg kaller det gjerne en husleies CV som du legger igjen og som gjør at utleier velger deg framfor de 30-40 andre Nitt informasjon om deg selv, vær kort, hold deg til fakta, som alderen din, studiested hvis det er student du er, eller hvor du jobber, husk mobilnummer selvfølgelig, slik at den kan få tak i deg. Det er en kjempefordel hvis du kan føre opp preferanser, kanskje for tidligere utleiere helst da, men hvis du er førstegangsutdannet, Leier kan være arbeidsgiver, det kan være fotballaget du er vår assistent-trener på for yngre alderstrinn. Før du er oppe på denne CV-en, skriv litt om hvordan du skal få betalt for deg. Har du studielån for eksempel? Jobber du ekstra deltid? Er du fulltidsjobb? arbeidende, altså i den byen du flytter til, så før opp det. Det kan også være, hvis du skal heise hjem ofte i helgene, før opp det, det kan være en liten fordel som gjør at du trekkes frem for de andre. Hva med forsikringsbiten da? Er det noe man trenger og må ha når man er da 19-20 år? Eller er du sikret av foreldrene dine for det meste? Ja. Innboforsikring er det mange som tegner når de flytter hjemmefra. Det er ikke nødvendigvis den bør prioritere hvis du er forsikret på dine foreldres innboforsikring. Og det er det mange som er. Hvis de er studenter, så vil de som regel ikke få nytt, ny folkeregistrert adresse på studiestedet sitt. De må holde på den gamle, og da er de også dekket mor og far sin innboforsikring. Men det må du passe på, fordi at noen fasitselskap sier at det går greit inntil to år for eksempel, men hvis du skal bo en plass mer enn to år, så er det ikke dekket lenger. Så ta den telefonen til mor og far sitt forsikringsselskap og sørg for at du, og sjekk hvor lenge du er dekket på deres forsikring, for da kan du altså spare 500 000 kroner i løpet av året. Sjekk også at denne forsikringen dekker verdifulle ting som du har med deg, PC, hvis du har en ekstra dyr sykkel og så videre. Hvis ikke så kan det være verdt å ta en egen verdisagt forsikring på dette. Så skal du jobbe et sted, eller kjøpe en bolig, eller flytte permanent, og melder du frem det i Folkeregistret, da må du ha en innboforsikring. Har du det, så er det en annen ting du bør passe på, nemlig at du ikke går i den såkalte kollektivfella. Hvis du bor i et bokollektiv og har ulåst soveromstøy i dette kollektivet ditt, og det tenker jeg jo at de fleste kanskje ikke har, så kan du risikere avkortninger i erstatningen hvis du får et tjueri fra ditt rom. I tillegg kan du faktisk også risikere at selskapet nekter å erstatte kjøri fra fellesrom, altså stua. Så dette må du sjekke med ditt forsikringsselskap. Det er ofte en klausel om et skille på utleieavtalen. Hvis det er slik at dere kollektivt har en avtale med utleier, hvis det er fire stykker for eksempel, der dere skal samle og betale leier til vedkommende, så kan det være et annet rettslig verden i forhold til forsikring enn om hver enkelt har sin leieavtale med utleier. Så dette må du sjekke opp med ditt eget forsikringsselskap. En ting som går igjen også litt i disse luksusholdprogrammene er jo bilforsikring og mangel på bilforsikring. Og det er vel noe av det feil, eller litt svagt å si dummeste du kan gjøre, for dette er jo kjempeulovlig. Ja, det er det. Og du kan jo risikere personlig ruin, rett og slett, hvis du ikke gjør det. Du risikerer å sitte med millionhjelp i årevis etterpå hvis du kjører... rundt med uten såkalt ansvarsforsikring, som er på en måte den grunnmuren vi har i bilforsikringen, og kjøre på noen andre slik at vedkommende blir for skadeerstatning på kropp, altså kanskje blir uført. Da er det slik at forskningsselskapene har en egen fond som de bruker til å betale ut erstatning til den som blir påkjørt, fordi du har altså ikke en forsikring, ansvarsforsikring, hvis ikke du har betalt den. Men så har de såkalt regress, altså de går til å få innvilget erstatning fra deg, og det kan være snakk om mange millioner kroner, og der nytter det ikke heller å be om såkalt gjeldsordning. Hvis det er så forsetterlagt å si at du ikke har betalt... ansvarsforsikringen din. Så dette kan være gjeld som du blir sittet med i årevis, så den må du ha, rett og slett. Hvis du er bilager, så er du nødt til å ha en ansvarsforsikring. Er du ikke bileier, ja, så trenger du ikke en bilforsikring. Det er jo smart sagt. Det kan du ta og lime opp på veggen hjemme. Men noe du kanskje bør ha da, du er jo selv om du ikke har bil, så er du vel gjerne på reise inn i og ned også. Bør man ha en reiseforsikring? Tingen er at du kan jo ofte få en ganske billig reiseforsikring gjennom fagforening og så videre, så sjekk nå litt de avtaler som foreligger der. En egen reiseforsikring Som regel så vil jeg anbefale det, men primært kanskje til familier. Det er klart at hvis du betaler reisen med kreditkort, så vil du få ofte en innbygd reiseforsikring når du betaler mer enn halvparten av utgiftene med det kortet. Men det kan være greit å ha i stedet for en helårs reiseforsikring. Nå er ikke dette så relevant lenger, i og med at vi ikke får reist så mye rundt omkring i verden, men når ting går mer tilbake til det normale, så vil det være fordelaktig, spesielt selvfølgelig hvis du reiser utenom EØS, for da vil for eksempel behandling på sykehus, du risikerer da at du må betale deg fullt ut, og ikke få det gratis som kanskje innbyggerne gjør i det landet du reiser til. Så vurder dette og husk også at helhetsreiseforsikring det sikrer deg ikke bare på utenlandsturen, men også når du for eksempel drar på studentkro og og bli frastjålet en korte ditt, eller du er på hyttetur og noe skjer. Sånn at den reiseforsikringen kombinert med en innboforsikring, det dekker jo tross alt ganske mye av det som andre beveger betale for når det gjelder sånn PC-forsikringer, iPhone-forsikringer og så videre, så er du ganske godt dekket når du har en reise og eller innbordforsikring. Men det er jo ikke på må-ha-lista mi, det er på en sånn bør-ha-lista. Så hvis du er veldig stram økonomi som ung, så er det ikke sikkert at det er reiseforsikringen du skal prioritere. Noe som også står på børelista di, det er jo en egen personforsikring. Når du blir litt eldre, så har du vel ofte satt den på mållista, har du ikke det også? Ja, jeg har det. Når du er relativt ung, så har det faktisk noe for seg også å ha en personforsikring. I og med at hvis du blir ufør, så kan du rett og slett enda opp med å få veldig lite penger å leve på resten av livet ditt. Ja, og det er 10 prosent av de som er arbeidsfører i landet, eller unnskyld, det er 10% av de som er i arbeidsfør alder som er uføretrygda. Det er ganske mange, og det er også dessverre en stigende andel av de som er unge, altså under 30 år. Hvis du ikke har jobbet noe særlig, du ikke har tjent opp noe særlig penger i folketrygden, så ender du opp med en uførpensjon som, ja, hvis du er under 26 år, så får du et alders... Så får du et visst tillegg, sånn at du har vel en pensjon som er litt under 300 000 kroner. Men altså 300 000 kroner, altså 20-20 kroner, er fryktelite å leve for. Og derfor er det så viktig å kjøpe en fysiker som dekker uførhet, både ved ulykke og sykdom. Øhm... Det kan du ofte få en veldig god deal på gjennom din fagforening. Hvis du er student, så kan du også få det gjerne gjennom en sånn ung avdeling av fagforeningen som din yrkesgruppe har en avtale gjennom da. Så sjekk det. Pass også på at hvis foreldrene dine har kjøpt en barneforsikring for deg, og har eid den, så gjelder den som regel til du er rundt 20 år. Etter det så må du kjøpe din egen personforsikring. Noen selskaper lar deg ha den, eller lar foreldrene ha den til du blir 26 år. Da kan det være gunstig å rett og slett ha den forsikringen i det samme selskapet, altså ha uførforsikring, altså at du går fra en barneforsikring til en uførforsikring i samme selskap, fordi hvis du bare ruller over i en uførforsikring, holdt jeg på å si, så slipper du en ny helseerklæring. i dette selskapet. Og det kan være viktig for i løpet av de første 20 eller 26 årene så kan det ha skjedd endringer i de helsa som gjør at hvis du går over i et annet selskap eller tegneforsikring etter eller to etter barneforsikringen har løpt ut så vil du få avkortinger, og eller du vil få en klausel om at UF-forsikring ikke gjelder hvis for eksempel du får en psykisk lidelse, og du allerede har hatt den når du var yngre. Det kan også være hvis du har blitt diabetiker, fra foreldrene din tegnet barnforsikring og fram til nå så får du også en klausel om å eller en avkorting i forhold til det da. Så rett og slett tegn, det er mange gode grunner for å tegne når du er ung og sprek og føler du har pådratt deg Ja, det er både noe andre. Det kan man jo komme med alderen. Ja, og ikke minst er det særdeles billig når du er under 30 år. Det er mye billigere å tegne en uførforsikring da enn når du da blir 40-50. Hvor mye snakker man da? I summet varierer det kanskje mye. All right-dekning, så snakker vi kanskje om en tusenlapp rundt om det når du er rundt i begynnelsen av 20-året. Når du er 40-50, så kan vi snakke om 15 000 i året. Ja, ikke sant? Så 1000 kroner, det er ikke mange kroner i måneden. Vi nevnte så vidt podcasten til Nora, om hvordan man skal få kjøpt sitt kjøpebolig, eller rett og slett voksenpoeng på den, om en bolig spesial, men vi kan jo dra litt gjennom... Litt gjennom det vi også, for det er jo sånn at noen får jo kjøpebolig med en gang de flytter hjem fra oss, og det er jo en del ting du bør ha i mente, du bør ha gjort på forhånd kanskje også, før du bare går og kjøper deg en bolig. Det begynner jo med et lån for det meste. Du gjør det. Og da er det jo vanskelig å få et slikt lån hvis du, i alle fall hvis du er student, da vil jo de fleste banker si nei, med mindre du har en såkalt medlåntak, altså som regel foreldrene dine som tar ansvar for og eventuelt tar sikkerhet for lånet. Men hvis du begynner å jobbe, så kan du omkjø med en gang, så forholdsvis tidlig, kan det være at du får et et lån, et finansieringsbevis, slik at du kan gå ut på boligmarkedet. Det som er viktig her, synes jeg, er at du bygger et møte, eller tar en dialog med banken, egentlig lenge før du har tenkt å gå på boligjakt. For da kan du få en slags svar på hvor mye du kan låne, og dermed kan du rette deg inn mot den delen av boligmarkedet som har boliger som er akkurat innenfor de smertegrenser. Og du kan ha en dialog med rådgiver om hvor mye du bør låne, ikke minst. Det er jo viktig ikke bare hvor mye du kan låne, men hvor mye du bør låne. Og det er viktig å ha det møtet så tidlig som mulig. Gå også på visning. Gå på visning lenge før du egentlig har tenkt å by på noe, for på den måten så kan du lære om både byggtekniske ting, altså som du etter hvert erfarer, men også du får lærte om å ha en dialog med banken og husk, det er ikke slik at du må forberede deg til et slikt møte, det er ikke slik at du må forberede deg til en visning heller. Det er ikke en eksamen. Det er du som skal hente ut informasjon fra banken eller på visning. Det er ikke det motsatte. Og så må du huske, spar. Sett opp en BSU-konto, spar litt på den. Det er ikke noen nedre grenser på hvor mye du skal spare i BSU. Det er jo en øvre grense på 25 000 kroner. i året, men ingen nedre grenser. Selv en 100-lapp eller 1000-lapp i året er viktig å følge den spareplanen, fortsett med den sparingen. Banken liker særlig godt at du har sparedisciplin og litt stamina som bankkunde. Etter hvert må du snevre inn hva du kan kjøpe for. Når du skal i bankmøte vil de sette på er det tre ting spesielt de ser på det første er egenkapitalen du får jo ganske brukt å ikke låne 100% av boligkjøpet du får bare låne 85% resten må du sørge for å spare opp selv eller få hjelp av foreldre Så sjekker de betalingsevnen at du har god nok økonomi, har du nok inntekt til å tåle at renter har på 5% poeng. Greit nok at du kan få et lån i dag på 1,5%, men vil du kunne tåle at renter er 6,5%? I tillegg så får du ikke lånet så mye at din totale gjeld øverstiger fem ganger bruttoinntekt, så det skal de også ta hensyn til. I tillegg har du faste kostnader og Andre variable kostnader som man må ta innsyn til, for eksempel barn eller bil, så skal det inn i regnestykket. Sist, men ikke minst, betalingsvilje. Hvis du er en rotet i private økonomi og har mange innkastelsaker, så kan du få avslag på lån. Og har du betalingsavmerkning, så får du nok garantert avslag på et førsthjems lån. Da må du sørge for å heller betale ned de kravene som er gitt etter denne anmerkningen før du søker om lån. Så hvis du som sitter og hører på nå er en mor eller far da, som er litt bekymret på hvor du skal sende poden ut i det voksne livet, hva bør den samtalen de må snart ta? Er det for sent å ta en samtale egentlig nå, hvis du ikke har hatt noe særlig fokus på det før, eller er det aldri for sent? Det er aldri for sent, ja. Heller ikke for de som allerede har flyttet hjemmefart ifra og tar en sånn samtale om økonomi. Dessverre er det ikke så mye kunnskap en har fått fra skolen som en kanskje skulle ha håpet på. Da er det foreldre som må trå inn som læremester her. Vi vet fra undersøkelser at det gjør de i alt for liten grad. Nå må du i hvert fall steppe opp og ta den samtalen om økonomi, om hvilke bankkonti en trenger, hvilke forsikringer en trenger, og ikke minst hvordan en kan lære seg til sånn månedlig sparing. Bra, da var vi ved veis ende for denne gang, var det ikke det? Jo. Hvis du som hører på har noen innspill eller spørsmål til dagens episode eller til episoder, så kan du sende det til oss på tips at dinepenger.no, eller så kan du sende oss en melding i sosiale medier. Vi er på Facebook og Instagram, og heter Dine Penger Begge Steder. Da er det vel hjemme å skifte dekk, eller, Hallegjern? Ja, det må vi begge to. Ja, det må vi faktisk. Jeg vet ikke om vår produsent Sundvæk Lesting må hjemme og skifte dekk. Må det? Nei, hun må ikke hjemme og skifte dekk. Det hun hvertfall må gjøre er å redigere den podcasten og sende den ut til dere. Så hvis dere har hørt på dette her nå, så har hun fått det til. Takk for at du hørte. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.