Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Jeg heter Anette. Og jeg heter Ida. Og vi er begge leger, og vi ønsker å gjøre forskningsbasert og nyttig kunnskap lett tilgjengelig for alle. Det gjør vi. Og i dag så skal vi snakke om endorfina. Ja, det skal vi. Og dette er jo et stoff som gir oss denne godfølelsen. Så det påvirker oss veldig positivt. Men før vi går inn på tema, Anette, hvordan har uken din vært?
Uka mi har vært veldig fin. Det er jo vår i lufta, og det er så deilig å kjenne på sola. Jeg bare kjenner at den begynner å varme. Denne tiden her...
Vi går mot sommeren, det er den beste tiden av året. Ja, det er det. Jeg bare gleder meg til det blir enda varmere og enda mer sol. Man har allerede fått en smakebytte, og det er helt herlig. Ja, det er så deilig. Men jeg må jo også høre hvordan ukens utfordring har gått. Ja, det har gått ganske bra, synes jeg. Hva var utfordringen først?
Du ga meg utfordringen at jeg skulle spise sunt og variert fett hver dag. Og det har jeg klart veldig bra, for jeg er jo veldig glad i fett. Jeg bruker jo smør i grøten på morgenen, og jeg er veldig opptatt av olivenolje på rundstykkene til lunsj. Så det går veldig fint, men jeg skulle jo prøve å bruke fett som jeg ikke bruker til vanlig. Så...
Hva har jeg tilføyd? Ja, jeg har tilført ekstra valnøtter. Ja, men det er nøttefettet bra. Ja, og så har jeg... Litt fisk har du kanskje fått i dag? Ja, jeg har spist laks. Det har jeg gjort. Det har vært nok fett. Så bra. Så det var en bra...
utfordring i dag. Ja, så bra. Så du fortsetter vel med å få med deg litt fett hver dag, du? Ja, det gjør jeg absolutt. Og det å huske å ta trank hver dag, det er jo aldri feil. Nei, virkelig ikke. Det er så sant. Men nå tenker jeg kanskje vi bare skal sette over til intervjuet. Ja, jeg gleder meg til å høre.
I dag har jeg vært så heldig å få intervjue Aili Kristina Hannesdal. Aili er lege og musiker. Hun er også en endorfinentusiast. Og Aili er også forfatter og har gitt ut boken Høy på deg selv, endorfinsommedisin. Og det er en veldig god bok som jeg kan anbefale på det sterkste. Tusen takk, så hyggelig å høre. Ja, og du er også kjent som endorfinlegen, så velkommen til oss, Aili. Tusen takk.
Tusen takk for at jeg fikk komme. Veldig hyggelig å ha deg her. Veldig hyggelig å være her. Jeg tenkte å starte med hvorfor du begynte å interessere deg for endorfiner. Ja, det er jo mange grunner til det, men jeg tror kanskje hovedinteressen startet, eller når jeg ble oppmerksom på akkurat endorfinene, det startet nok i en av de lange eksamensperiodene man har på slutten av medisinstudiet.
hvor jeg i hvert fall for min del hadde en del sånne episoder hvor du har sittet hele dagen og lest og lest og lest og dyttet informasjonen inn i hodet ditt. Og så husker jeg vi snakket om at man kommer til sånn punkt hvor det nesten føles ut som at hvis du snur hodet for fort så kommer all kunnskapen til å dette ut av øra igjen. Og det vil si, altså en følelse hvor du er sliten, orker ikke å lese mer, tenker at kanskje det egentlig hadde vært lurt å ikke lese mer den dagen her, og motivasjonen ikke er på topp.
Og så la jeg merke til at hvis man løper seg en tur, eller tar en kort treningsøkt, kanskje hjemme på stuegulvet, og jeg bodde på det tidspunktet på en bitte liten studenthybel, så jeg hadde bare sånn
jeg vet ikke, en-to kvadratmeter ved siden av senga, men det holdt da. Fant jeg ut da. Hvis du gjør disse tingene, så er det likevel noe som skjer, fra den veldig oppvisende følelsen av at nå går det ikke mer, til at det snus helt fullstendig på hodet, og er faktisk helt motsatt. Du får tilbake motivasjonen, man kan
klare å konsentrere seg igjen, og man kan klare å ta inn masse kunnskap, selv om man ikke følte at det var mulig. Og så ble jeg veldig nysgjerrig på hva er det som gjør det egentlig? Hva er det som skjer inni hjernen? Hvordan kan det være sånn at man kan være så bevisst om at det er fullt? Og så...
Bare på noen minutter egentlig da, som jeg fant ut etter hvert. For man trenger ikke å løpe en time i skogen, selv om det kanskje er det aller beste for for eksempel meg. Så ble jeg klar over at det holder kanskje med ti minutter på den der en kvadratmeteren eller to kvadratmeteren inne i den hyberen da. Det kan også gjøre veldig mye av det samme. Eller bare det å faktisk ta et kvarters kaffepause med venninne eller ringe noen eller...
gjøre et eller annet som gir hjernen pause og som på en måte endrer følelsen. Det funker. Ja, men det er så spennende. Kan du gå litt mer inn på hva egentlig endorfiner er? Ja, det kan jeg gjøre. Vi hadde jo på det tidspunktet også veldig mange spennende forelesninger om signalstoffer i hjernen som endorfiner er.
Det heter neurotransmitter, som du selvfølgelig vet veldig godt. Men entorfine er en sånn neurotransmitter, og det er et signalstoff som produseres i hjernen i gitte eller bestemte situasjoner.
Og så finnes det jo hundrevis av sånne neurotransmittere, og de fleste vet vi egentlig ikke så mye om, fortsatt, selv med moderne forskning og masse studier. Men endorfin er et av de stoffene som vi faktisk vet en del om, og som sammen med en rekke andre signalstoffer henger sammen med, eller ser ut til å associeres med positive følelser, som for eksempel motivasjon, som associeres med signalstoffet dopamin,
eller selvtillit som henger sammen med serotonin og så har vi oksytosin som henger sammen med følelsene av nærhet og empati og så har du for eksempel de situasjoner hvor du blir veldig engasjert eller hvor du skal komme deg kjapt ut av en skummel situasjon, altså fare eller smerte og unngå det så kan du trygge produksjonen av det berømte adrenalinet som kan frigjøre masse energi og gi deg krefter som du ikke visste at du hadde
Endorfine er kroppens naturlige morfin, så det er et stoff som lindrer smerte først og fremst, men i tillegg til å lindre smerte kan det gi en sterk følelse av eufori og velvære. Det er endorfine, og tilsammen liker jeg å kalle alle disse stoffene for følbra stoffer.
Det er jo kompliserte temaer, følelser, signalstoffer i hjernen og hjernen i seg selv. Så for å prøve å gjøre det enkelt å forstå det henger med, så kan vi kalle de følbra stoffer. Og så kan du si at alle disse stoffene virker i hjernens belønningssenter. Og det belønningssenteret har en finger med i spillet i veldig mye av det vi gjør, eller jeg vil vel nesten si alt vi driver med. Men hva er egentlig en følelse? Hva skjer fysisk i kroppen vår?
Det er det som er så interessant, fordi selv om en følelse kan virke som noe litt sånn abstrakt og uangripelig, så er jo ikke en følelse bare en følelse. En følelse kommer på en måte med en slags programmering for hele kroppen din, sånn at
når du føler noe nytt, så endres hormonsammensetningen din, og sammensetningen av signalstoffene i hjernen forandrer seg, og alt dette gjør selvfølgelig at hele nervesystemet ditt også oppfører seg annerledes, hvis du kan si det sånn. Og resultatet av det er jo at blodtrykket ditt forandrer seg, pulsen din forandrer seg, hvordan du tenker, altså innholdet i tankene dine forandrer seg, og hvor fort du tenker forandrer seg, sånn at
Det gjør noe med absolutt hele kroppen din. Og det er jo det her som gjør, du har sikkert hørt den setningen, at det som i utgangspunktet var psykisk, blir fysisk til slutt. Og det er det som er koblingen, tenker jeg i alle fall, noe av koblingen, og som gjør at en følelse ikke bare er en følelse. Det er noe som virker på absolutt hele systemet som kroppen din er. Og det er det som gjør det så viktig å unngå at det blir for mye stress, eller for mye negative følelser, fordi på sikt ...
på lang sikt, så er det å gå rundt med mye stress eller negative følelser, det er noe som kan skade systemet og kroppen. Ja, ikke sant? For det henger jo sammen dette her, kropp og synd. Vi er jo et system hvor alt påvirker hverandre. Så det er jo noe å tenke på. Det er akkurat det. Kropp, energi, følelser og hjerne. Alt henger sammen, som du sier. Og det er kanskje veldig fint for folk å vite. Det tenker jeg også. Ja.
En følelse er så mye mer enn bare en følelse. Absolutt. Så på denne tiden av året så er det jo lite dagslyst, og vi har nettopp vært gjennom den mørkeste tiden, og i tillegg er det pandemi, og kan vi påvirke hjernen vår til å hente fram godfølelsen og disse endorfinerne selv i en sånn her utfordrende tid, og hvordan gjør vi da dette?
Jeg tenker absolutt at vi kan det, og at det finnes veldig mange forskjellige måter å gjøre det på. Og som vi har snakket litt om før da, som jeg vet det er enig om, så er det jo ikke sånn at de samme tingene fungerer for meg og for deg. Sånn at når jeg sa at det å løpe en time i skogen for meg kanskje er noe av det beste jeg kan gjøre, så kan det hende at
For deg er det mye bedre å sette deg ned og gi deg en time til å strikke et eller annet som du synes er kjempegøy. Eller hvis man synes det er gøy å skru bil, eller hoppe i fallskjerm, kanskje ikke noe man får gjort på en time. Men det er veldig mange ting som kan gjøre akkurat denne resetten, eller flippen, at du går fra å føle kanskje ...
at du er trist eller at du har lite energi til at du kan frigjøre energi og føle at humøret blir mye bedre sånn som jeg sa at det der
Hvis du for eksempel klarer å finne noe som trigger adrenalin, som er en neurotransmitter eller et signalstof som frigjør energi, så synes jeg for min del at det er noe jeg virkelig kan kjenne. Så nå har jeg lagt marke til at i sommer har det vært en kjempetrend å hoppe ut i iskaldt vann og isbade. Og det synes jeg er veldig kult, for det er jo kjent at iskaldt vann trigger adrenalin.
av adrenalin og endorfiner. Men jeg tror veldig mange av de som gjør det, de gjør det igjen og igjen fordi de kjenner at de får en energibust, og så er det mange som får en følelse av ro i etterkant. Så de har jo da funnet en sånn
som de kan bruke, og jeg er sikker på at mange av de, hvis de synes de har en dårlig dag, så kan det funke veldig bra å gå og ta seg et iskaldt bad. Men så er det også kult, når man først er klar over det, at du kan jo gjøre det igjen med din egen dusj også. Så hvis man kommer hjem og er sliten etter jobb, og umotivert, og synes at livet er litt blått, så går det an å gå og ta seg en iskaldt dusj, faktisk, og få veldig mye av den samme effekten hjemme i din egen leilighet. Ja.
Ikke sant? Nå må jo jeg da, siden vi begge er leger, så kan man jo nesten ikke si ordet isbad uten å poengtere at det er veldig viktig at man er frisk. Ja. At man ikke har hjertesykdom og så videre før man gjør det. Men poenget er at det er viktig å bare prøve seg fram. Om du liker å løpe, om du liker å trene, om du vil isbade, om du synes det er, om du kjenner at det å ha en samtale med noen som du kan dele vanskelige følelser med, eller positive følelser da, for det er jo...
Det er også noe som gir veldig god effekt. Ring og deil et eller annet du har opplevd, eller et eller annet du skal oppleve, altså uansett hva det er. Ting som føles bra, øve på å legge merke til det, og så bruker du det bevisst. Ja, finne ut av hva som får deg til å føle det bra, og da hente opp den aktiviteten hvis du har en litt dårlig dag. Men hva med musikk da for eksempel, er det også effektivt?
For meg er jo musikk veldig effektivt. Og det er jo sånn med alle disse tingene her, at det man har gjort mye, det blir en sterk kobling i hjernen.
Sånn at det du har øvd på da, kan du si, det blir en motorvei til positive følelser. Og siden jeg er musiker, så er det helt klart at det er en motorvei i min hjerne. Så jeg kan bruke musikk både som utøver og som mottager, og kjenne at det kan snu humøret mitt. Så bare det å sette på en litt sånn oppbytt låt, det kan gjøre meg i godt humør litt sånn.
der og da litt instant. Eller det kan hjelpe meg å ta en løptur og holde tempo oppe for eksempel. Men jeg kan også bruke musikk hvis jeg er stresset for et eller annet intervju, eller et eller annet jeg skal gjøre, og hjelpe meg selv å roe ned. Så
Så det kjenner jeg er en sterk effekt av, og det vet jeg at veldig mange andre gjør også. Her finnes det også veldig mye spennende forskning, hvor man kan se at det går litt sånn igjen at akkurat i det låten starter for eksempel, eller i det vokalen kommer inn, eller refrenget kommer. Så hvis vi hadde hatt et rom fullt av folk som trykket på en knapp i det de kjente noe, eller hvis man fikk gås ut for eksempel, så skjer det på de samme punktene.
Så det er et eller annet med musikk som virker på det belønningssenteret da, som jeg nevnte også, og som snakker, jeg synes det er fint å kalle det følelsesjernens språk, for følelser er jo noe litt sånn abstrakt og uhangripelig, akkurat sånn som musikken er, men ...
Men derfor så kan man også bruke musikken, tenker jeg, til å vekke følelser. Og kanskje holde dem på avstand hvis man trenger det. Ja, ikke sant. Men dette her med følelser og endorfiner da, hvordan henger det sammen da?
Ja, da er vi jo inne i det her kjempespennende, komplekse bildet av signalstoffer i hjernen og følelser. Men hvis vi skal forenkle det litt, så kan vi tegne opp et bilde. Hvis du ser for deg en følelse som en slags kjemisk cocktail, som hjernen din bader i, som er full av signalstoffer, sånn som vi snakket om nå, og alle disse hundrevis av signalstoffene da,
så kan man si veldig forenklet at du kan ikke føle noe eller gjøre noe, eller for eksempel høre på musikk, eller jeg kan ikke se på deg og smile nå til deg, uten at den kokteilen eller sammensetningen av de signalstoffene endrer seg bittelitt. Da er det lett å se for seg at når man gjør alle disse tingene som vi snakker om nå, om du går ut i naturen,
og lukter på en blomst, eller kjenner på at det er vår, eller hører på fuglekvitter, så skjer det jo noe inni hjernen din med denne sammensetningen.
Og jeg synes at når man tenker på en følelse på den måten, når man tenker på mekanismen bak, så blir det lettere å vite at selv om jeg akkurat nå føler meg veldig umotivert for å gå ut og ta bilder av den blomsten, eller hva det nå er, selv om jeg vanligvis synes det er gøy, så blir det lettere å vite at «ja, men jeg må bare gjøre det først», og så endrer følelsen seg. Mhm.
For da får du den belønningen i etterkant. Ikke sant? Da får du belønningen. Eller hvis vi heller snakker om den isgade dusjen, så har du kanskje ikke så lyst til det før du gjør det, men etter at du har fått belønningen, eller da har fått trigget av adrenalin og fått den energien,
da har jo følelsen endret seg. Men det er denne velkjente dørstokkmilen som gjør det så vanskelig, at når du fortsatt ikke har gjort noen endring, så kan man jo sitte fast i den følelsen man allerede har. Ja, ikke sant? Hvis det er i mening da. Det er jo veldig forenklet, men jeg synes det er et bilde som er kanskje nyttig. Ja, veldig. Jeg synes absolutt det er i mening. Og du sa jo det der med at bare hvis du smiler til meg, så vil du endre på deg selv.
den kokteilen du har i hjernen og kanskje få litt mer av disse følt bra stoffene men er det sånn at man rett og slett kan smile seg glad? Ja
Ja, det er jo et annet veldig morsomt tema, synes jeg. Vi vet jo det at når man er glad, så smiler man. Det er helt naturlig, alle gjør jo det. Men det er også noe som skjer i det du gjør det, som gjør kanskje at du blir enda litt gladere i det du smiler. Og det er fordi ansiktet ditt, eller ditt sensoriske nervesystem i det du smiler, også sender signaler tilbake til hjernen din om at du er glad. Ja.
Du kan på en måte smile for å gi beskjed til hjernen om at du er glad også. Selv om det kanskje ikke føles ut på den samme måten hvis du ikke er glad i utgangspunktet, så er det noe som kan brukes. Det er jo mange som sier og kjenner på at de har glede av det. Det er vel derfor det finnes noe som heter latteryoga for eksempel, uten at jeg har prøvd det selv. Så tenker jeg at hvis man kjenner at noe fungerer, hvis man synes noe fungerer,
så er det bare å bruke det og utforske det mer. Og jo mer man øver, jo bedre blir man. Igjen, jo mer motorveier, eller jo sterkere koblinger danner man i hjernen. Ja, ikke sant. Nettopp så må man bare prøve seg fram og finne ut av hva som fungerer for seg. Og vi mennesker, kan vi påvirke hverandres endorfinproduksjon?
Hvis vi holder oss til det å kalle endorfinproduksjonen for føl bra stoffer, for å holde alle disse stoffene inn i pakket, så tenker jeg at vi påvirker hverandre i aller høyeste grad. Vi vet jo at gode, trygge relasjoner er den viktigste enkeltfaktoren når det kommer til det å kjenne på mening og lykke.
Og så vet vi også at det handler på et eller annet vis om at vi kan være ganske gode til å regulere følelsene våre, å regulere en følelse av stress selv, men i det øyeblikket vi deler vanskelige ting eller positive ting med en annen person,
så skjer det noe med deg som gjør at du hvis jeg snakker om stress da at du reduserer det stresset bedre sammen med noen vi er jo flokty vi også vi har en sosial hjerne som er i stand til å koble seg på hverandre i aller høyeste grad så sosial kontakt mellom
eller mellom oss nå da det kan måles hvis vi hadde hatt på oss en pulsmåler og blodtryksmåler og kunnet måle den sammensetningen i den kokteilen akkurat nå mens vi pratet så ville man hele tiden sett at det skjer ting men det er klart at når det er noen du kjenner veldig godt så skjer det enda mer sånn at det er derfor man kan kjenne på den gode varmefølelsen bare å snakke med noen du kjenner på telefon hvis det er noe som er vanskelig at du kan kjenne at du roer deg ned
Eller du kan kjenne på en enda større glede hvis det er noe du er glad for, og du ringer og deler, så kan man kjenne at den følelsen skyter helt til taket. Ikke sant? Du kan kjenne det igjen. Og det tror jeg handler om det at vi har den sosiale hjernen som er i stand til å koble seg på hverandre, ikke bare sånn som andre sosiale dyr kan med lyder og lukt.
eller berøring, men vi kan også bruke ord. Og det er spesielt for oss. Men det gjør at du bare må sende en tekstmelding til en du kjenner godt, så kan du øke blodtrykket, eller pulsen til den personen da. Ikke sant? Ikke sant, ja det er så fascinerende det der. Men hvordan er det da med kjeledyr? Påvirker det oss også på denne måten, eller?
Jeg synes det er kjempestendende med kjæredyr, og vi bruker jo også dyrene nå i terapi. Og det er jo fordi at dyrene er i stand til å gjøre noe i terapirommet som vi kanskje ikke får til alltid uten de dyrene. Så særlig hester og hunder blir jo brukt mye i terapi. Dyreassistert terapi, som det heter. Og det er jo et eller annet i den kontakten.
som noen ganger når ordene kanskje ikke strekker til, så er det lettere å koble seg på det dyret som bare er der. Om det er blikkontakten, eller om det er berøringen, eller hva det er for noe, så er det helt klart at kjæredyrene våre gjør noe med oss, og jeg tror også vi gjør noe med dem. Det er ikke noe vanskelig når man ser for seg den hunden når man kommer hjem etter en lang arbeidsdag. Så ser jeg i hvert fall at
jeg har jo en hund selv da at inne i hjernen hennes når jeg kommer hjem så er det liksom sånne fargesprakne fyrverkeri inne i hjernen hennes tenker jeg har liksom kosehormon og alle følbrastoffene bare tar helt av men det skjer jo noe i meg også for hun er jo hun sprer jo så mye glede og lykke og når jeg går tur så ser jeg også det var liksom det blir lille vesene da at folk smiler jo når man går forbi ja
Men jeg synes særlig det er spennende når man har det vanskelig at man bruker dyr til terapi. Det sier noe om hvor viktig det er. Jeg tror det handler mye om det med stress. At man roer seg ned, og man får hjelp til det av det andre vesenet på et eller annet vis, sånn at man samler seg sammen igjen. Når man har fått det, så er det lettere å jobbe med det som er underliggende. Ja, ikke sant.
Det har du nok rett i. Men hvordan er det med endorfineproduksjon? Er det en fersk vare, eller kan man ha litt langtidseffekter av det? Jeg skal ikke være noe absolutt i uttalelsen min, men det jeg kan si er at de har en kortvarig effekt. Det er en forbigående effekt av alle disse følbra stoffene.
Det er jo noe av forskjellen på de og de syntetiske rusmidlene. Du kan si at
Og siden endorfin er et smertelindrende stoff, så er det jo viktig fra naturens side at ikke du går rundt og ikke kjenner når du gjør noe som skulle gjort vondt. Vi har jo smertefølelse av en grunn. Det er jo egentlig kroppen din som sier ifra om at det er noe som kan være farlig, og kanskje lurt at du slutter med det. Sånn at hvis du brenner deg på en plate, så er det kjempefint at du tar den hånda fort bort fra den plate. Og derfor er det også veldig viktig at du ikke går rundt og har for langvarig effekt da.
av endorfin, eller stoffene. Så det er i hvert fall det jeg kan si, at de varer kortere, og det er det en grunn til, men det betyr ikke at man ikke kan ha... Altså man kjenner jo veldig tydelig den gode effekten av de stoffene, når de føler bra stoffene virker i hjernen din, så er det helt tydelig at det er en positiv ting. Absolutt. Men...
Men jeg tenker litt sånn der, nå har vi jo vært inne på litt hva man kan gjøre fysisk av tiltak for å endre eller få satt i gang den endorfinproduksjonen, men er det noe man kan gjøre med tankene sine? Kan man tenke seg frem til å få mer endorfiner?
Jeg liker å si at man kan bruke kroppen og tankene sine, akkurat som du sier, til å endre hvordan man føler seg. Og tankene virker jo også, hvis vi går tilbake til den kokteilen vi snakket om i sted, den metaforen vi hadde, så er det klart at hvordan du tenker om noe påvirker hvordan du føler om det. Og her synes jeg det beste eksempelet kanskje er
takknemlighetstrening. Fordi det er veldig fort gjort å gå rundt og hele tiden legge merke til de tingene man ikke har. Og det henger jo også litt sammen med hva som er viktig for hjernen din på en måte. Og da mener jeg at hjernen er jo ikke laget for å gjøre deg lykkelig. Hjernen din er laget for å holde deg i livet. Og en hjerne som er i stand til å oppdage farer eller ting du mangler,
er bedre til å holde deg i livet enn en som ikke gjør det. Sånn at det er jo også litt forenklet så klart, men det forklarer kanskje noe av grunnen til at vi er veldig gode ofte til å finne de tingene vi ikke har i livet. Men nettopp derfor så kan det være så virkningsfullt å øve seg på akkurat det motsatte. For i det du gjør det så kan du gå fra å ha en
følelse, eller en følelseskjemi da, basert på å legge merke til å kjenne på følelsene av alt du ikke har, men som du kanskje til og med synes du fortjener da, når man ikke tenker så mye over det, til å transformere den følelsen til en følelse av å få mer enn du fortjener. Det er jo selvfølgelig da effekten av å ha trent litt på det, men i generelle termer så kan du si at det er det du gjør. Og det er jo egentlig ganske enkelt også,
Det betyr ikke at det er fort gjort, man må kanskje øve litt på det over tid, men igjen, jo mer du øver på noe, jo mer forsterker du de koblingene i hjernen din, og jo lettere blir det å legge merke til de tingene i livet ditt som er bra, bra for deg, som du er glad for, menneskene i livet ditt som tilfører livet ditt noe positivt. Og det synes jeg er så viktig
fordi du får ikke lykkefølelse av alle de tingene du ikke legger merke til. Nei. Altså uansett hvor bra det er, hvis du ikke legger merke til det, hvis du ikke har fokus på de fine tingene i livet ditt, så kommer du ikke til å føle glede av det heller. Nei, ikke sant. Man er nødt til å fokusere på det. Ja, så det handler mye om bevisstgjøring her også. Men hva gjør du
selv da, for å få gode endorfiner? Du var jo inne på dette med fysisk aktivitet og musikk. Er det noen andre tips eller noe annet du pleier å gå til? Du, jeg har ganske mange ting jeg gjør, og jeg også leter jo fortsatt selv, for jeg synes at det er morsomt når man finner litt sånne nye knapper da, som jeg liker å kalle det. Ja.
Og jeg tok sertifikat sent selv, så det var jo en sånn ting. Jeg hadde ingen anelse om at jeg kom til å like å kjøre bil, og jeg synes egentlig det første halve året kanskje når jeg hadde sertifikat at det var superstress å skulle kjøre bil, og grua meg kjempe mye, særlig hvis det regnet og sånn, så husker jeg liksom at hvis jeg skulle kjøre en halvtime så var det bare sånn, åh, gud, det høres jo kjempeskummelt ut, men...
Men etter hvert som jeg fikk kjørt en del, altså i turnusen så kjørte jeg veldig, veldig mye bil. Så til slutt så ble det en automatikk der, og
I enden av det igjen så ble det plutselig veldig positivt. Sånn at jeg endte opp faktisk med å synes at hvis jeg har en dårlig dag, eller jeg er lei meg, eller et eller annet er vanskelig å prosessere, så er det noe jeg bruker, det å sette meg i bilen og bare kjøre på tur. Sånn at det er en ting, og jeg er veldig glad selvfølgelig da i å ha musikk i bilen.
Så det synes jeg er fantastisk. Og så elsker jeg å løpe og høre på. Jeg liker å lære nye ting. Det synes jeg er veldig spennende. Jeg føler at det gir meg en god følelse. Så det å løpe og høre på podcast eller høre på en lydbok, det synes jeg er fantastisk. Og så er det selvfølgelig dette her med å koble seg på andre. Det å snakke med en god venn.
Å dele positive og negative ting, det er liksom en go-to, føl bra for min del. Ja, den effekten der kjenner jeg seg på, den er veldig god. Men er det da, nå har vi vært litt inne på hvordan vi kan snu humøret på en litt dårlig dag og en del konkrete råd, men er det noen andre konkrete ting man kan gjøre, både litt sånn langtidseffekt versus en korttidseffekt da?
Jeg tenker jo det at man bare må prøve seg frem da. Og ofte så, det er veldig mange ting vi gjør uten at vi er så oppmerksom eller bevisste kanskje. Så jeg tror at
Jeg har liksom tro på at kombinasjonen av å prøve å legge merke til de tingene som ødelegger mest for deg. Vi har alle en eller annen sånn ting som kanskje stjeler mer energi enn det det gir. Om det er mobilbruk eller sosiale medier, eller om det er et eller annet helt annet, så tror jeg at det å jobbe med de tingene som på en måte koster mest mer,
først, det er veldig lurt for det vil gi deg en stor forandring på ganske kort tid, eller det kan i hvert fall gjøre det, og hvis man da også er flink til å kjenne etter litt på samme måte, for det handler jo om det som du sier med bevisstgjøring, legg merke til det som koster deg noe, og legg merke til det som gir deg noe fordi
Det er sannsynligvis en del ting du allerede gjør som du kjenner er veldig bra, og når man blir oppmerksom på det så kan man bruke det mer. Og så er det kanskje det, og særlig nå i den tiden vi er i med lockdown og mye frustrasjon, at man har veldig mye begrensninger.
Så tenker jeg at det å prøve å bruke den tiden til å se om man kan finne noen nye knapper, se om man kan finne noen nye ting som man liker å gjøre, det tenker jeg er veldig klok bruk av den tiden. Ja, det er sant. Godt tips. Et siste spørsmål før vi runder av er hvor mye skal til for å få i gang en derfin produksjon? Det er jo veldig individuelt, som med alt annet egentlig. Og
Jeg synes det er holdt på å si forskjell fra dag til dag for min egen del også. Men det som kanskje er den viktigste take-home her, er kanskje at det ofte skal overraskende lite til, synes jeg. Og den der veldig overbevisende følelsen man kan ha, typisk hvis man er umotivert, eller ikke tror at humøret kan bli noe særlig bedre den dagen,
Det viktigste er kanskje bare å gjøre noe, fordi du kan alltid gjøre noe. Det som er interessant er at ofte hvis man bare tenker at jeg skal gjøre en sånn bitteliten ting, si det er to minutter, jeg skal bare gjøre et eller annet bitteliten nå, så kan det være nok til å få den følbra ballen til å rulle, hvis vi kan kalle det det. Da blir det plutselig mye lettere å komme seg videre. Hvor mye som skal til...
Jeg tror ofte det er veldig lurt å bare tenke smått. Det skal ganske lite til. Og når du først har fått ballen til å rulle, så er du plutselig motivert for mye mer etterpå. Ja, ikke sant?
Det skal jeg begynne å tenke på. Hvis jeg har en liten holddag, så bare ta to minutter med noe spennstopp nå, eller to minutter med ynglingssangen min, eller et eller annet. Forhåpentligvis vil det snu litt. Kanskje funker det ikke hver gang, men gjør det igjen. Finn de knappene som funker. Prøv deg frem, så er jeg helt sikker på at da finner du noen favoritter etter hvert. Jeg skal prøve meg frem.
Tusen takk for at du tok deg tid til å komme hit og dele veldig spennende kunnskap.
Tusen takk for at jeg fikk komme. Og så er det for de som ønsker å følge deg, så finner de deg under Endorfinelegen på Instagram og Facebook. Og i tillegg så finner man vel din bok på alle bokhandler i landet. Ja, det tror jeg. Der den er igjen i hvert fall, men i hvert fall på ark.no vet jeg at det går an å få tak i den fortsatt. Ja, så bra. Så da finnes den på nett eller i butikk. Så takk for veldig hyggelig prat. Takk for meg, og i like måte.
Ja, Anette, hva synes du? Lærte du noe her? Det er så artig å lære mer om endorfiner, for det påvirker oss i stor grad. Og jeg synes det er veldig artig å lære metoder til hvordan man kan for eksempel få en
Dårlig dag til å bli en bedre dag. Med hjelp av små tips og triks. Det vi prøver å gjøre i denne podcasten, å gi enkle, konkrete råd som kan gjøre at hverdagen blir bedre. Jeg synes det var kjempespennende å høre på H.I. Lee Kristina. Veldig enig. Jeg lærte mye som jeg vil ta med meg i min hverdag og mitt liv. Sånne gode...
Ja, og da er vi kommet over til ukens utfordring i dag. Ja! Og det må jo være tema-basert. Og hvor heldig er ikke du som får en endorfin-utfordring? Ja, det er sant. Ja, så nå tenkte jeg at du skulle velge ut en av hennes råd hver dag som du skal bruke. Ja.
Og så skal du fortelle meg hvordan det har gått i neste uke. Aha, men kan jeg også variere mellom rådene og teste ut litt hva som fungerer best for meg for å få utskilt en dafiner? Det er akkurat det du skal! For at det som passer deg, passer jo ikke nødvendigvis meg og motsatt. Så du må finne dine nisjer her. Ja, ja, men så gøy. Ja, men da gleder jeg meg til å teste litt forskjellige. Jeg gleder meg til å høre hva som hjelper deg å ha en god dag. Ja, mye.
Men det gleder jeg meg til også. Da er det kanskje noen flere som skal slenge seg på, og med det så tror jeg vi takker for oss. Ja, det gjør vi. Håper dere får en herlig dag og uke videre. Og hvis dere vil følge oss på Instagram og Facebook, så er vi der, og dere kan alltid skrive til oss på legeromlivet.gmail.com med spørsmål eller tips eller tilbakemeldinger. Ja, det er bare å ta kontakt.
Så høres vi forhåpentligvis neste uke. Det gjør vi! Ha det bra! Ha det!