‹ Tilbake till podcasts ‹ Leger om livet

4/9/2024

#147. Alkoholens virkning, tarmflora og andre effekter, hverdagsrus og hvit måned. Med lege Torgeir Gilje Lid.

Diskusjon om alkoholens virkninger, drikkemønstre i Norge, helsekonsekvenser og behovet for bedre informasjons- og hjelpetilbud.

00:12

Podkast om alkoholens virkninger og helsekonsekvenser, samt historien og produksjonen av alkohol, med spesialist Torger Gilelid.

15:01

Nordmenn drikker mer enn før, men ikke mye i forhold til andre europeiske land, med en annen drikkemønster og konsumvaner.

22:40

Alkoholens påvirkning på ulike helseproblemer, inkludert høyt blodtrykk, og behovet for mer bevissthet og samtaler om alkoholvaner.

30:02

Mangler bevissthet rundt alkoholforbruk, normalisering av drikking, og farligere enn mange tror med gradvis helsepåvirkning over tid.

40:03

Å bruke begreper som "kviddmåne" gir en aksept for å ikke drikke alkohol og åpner for viktige samtaler.

Transkript

Lignende

Laddar

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette, og jeg er utdannet lege. Jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig og god og spennende kunnskap om kropp, helse og sin lett tilgjengelig for oss alle. I dag har jeg med meg lege og forsker på alkoholfeltet, Torger Gilelid.

Han er spesialist i allmedig medisin og jobber som forskningsleder ved CORFOR, Regionalt kompetansenter for rusmiddelforskning i Helse Vest, som først anvendes ved helsevitenskapelig fakultet ved Universitetet i Stavanger. Hjertelig velkommen, Tor Geir. Takk. Hvordan går det med deg i dag? Det går bra. Jeg er i Oslo, det er fint å være her. Jeg bodde jo her for mange år siden i studietid.

Nå skal jeg ha to uker i Oslo, og det er fint. Hva er det du driver på med når du er her? Nå har jeg det som egentlig heter en overlegepermisjon, en studiepermisjon i to måneder. Den skal jeg bruke blant annet til å jobbe med å forberede en søknad på et stort forskningsprosjekt på dette feltet. Og holde kontakt med mange samarbeidspartnere mens jeg er her og jobber sammen med dem. Du har jobbet som almenlege i mange år.

Og så nå jobber du fulltid som forsker? Ja, forskning, fagutvikling og formidling. Det er de tre tingene vi jobber med. Det er seg kortfasitt oppdrag, og på universitetet er det selvfølgelig også både forskning og formidling. Hva er det du forsker på akkurat nå?

De handler om sammenhenger mellom rusmiddelbruk, særlig alkohol, og helse. Hvordan virker rusmiddelbruken inn på folks helse? Og en del på hva slags helseproblemer har de som har alvorlige, langvarige rusproblemer. Så det er på en måte litt andre sider. Men mesteparten handler om sammenhenger mellom rusmiddelbruk og helse hos folk flest, kan du si.

Og når jeg sier til folk at jeg skulle møte dem i dag, så er det utrolig mange som har spørsmål om alkohol. Alkohol er jo i hverdagen for mange.

Det er jo rundt oss. Og veldig mange har mange gode spørsmål som er skrevet ned til deg. Men det spørsmålet jeg får mest er, men er det så farlig å drikke litt alkohol? Nei, det er jo ikke det.

Hvis du faktisk mener å drikke litt alkohol. Vi har jo en litt løgn måte å snakke om dette i Norge på. Vi sier gjerne et glass vin til maden, men på norsk betyr det ofte to-tre glass til maden, og så fortsette med vinen etter maden. Så det spørs hvem du mener med det. Rent faktisk er det jo for de fleste, i hvert fall de friske, ikke farlig med litt alkohol.

Meiner litt. Ja, men hva er litt da? Ja, det er jo det store spørsmålet. Alkohol er jo det mest interessante rusmidlet, for det er jo det, på ene siden er det jo det folk flest bruker. I Norge 85 prosent, kanskje. Teller varierer litt i forskjellige undersøkelser, men i hvert fall måtte 80-90 prosent bruke alkohol i Norge av voksne. Oi.

Det er blant de landene som har en høyest andel som bruker det. Og så er det jo, som alle vet, det lovlige rusmidlet i motsetning til de fleste andre. Og så er det det mest brede spektra i betydningen at det er det rusmidlet som kan påvirke mest i kropp og synd. Det kan påvirke alt mulig. Ja. Og med litt så er det altså, hvis vi

Det er jo en spennende prosess som pågår nå, hvor det kanskje kommer noen råd fra helsemyndigheten i Norge om hvor grenser går for et rimelig trygt forbruk av alkohol. Men det kan jo være de kommer til å si at den grenser er null. Ja, for det har vært en del, jeg har lest noen oversiktsartikler i det siste, som kanskje mener at

at det faktisk ikke er bra. Vi har jo fått vite i de siste ti årene at kanskje et glas her eller litt rødvin er bra for oss faktisk, men begynner vi å gå bort ifra det, eller? Det er nok noen år siden det var sant.

Eller at en del trodde det var sant. Men det sitter i fremdeles. Det sitter i, og det er jo en type nyhelg som både leker og journalister har likt. At en kan si at et glass rødvin eller to er bra for deg. Men det gjør det ikke.

Isolert sett for helse di, så er det ikke det. Men det er klart det er mange ting vi gjør i livet, hvis vi gjør det på en litt sånn passelig måte, som er bra for oss, selv om det ikke er helt risikofritt. Ja. Du kan jo dette hvis du sykler. Vi vil at folk flest skal sykle eller gå, men er du ute i trafikken, så er det farer. Fjelltur, så kan det skje alvorlige ting. Ja. Så det er jo mange ting i livet som er sånn at passelig det er.

Bra for mange. Ikke for alle, men bra for mange. Men det er lett å gjøre for mye eller feil på en måte. Alkohol er jo også litt sånn. Det er jo ingen sikker nedre grense i trafikken heller. Du kan bli prøvkjørt på det første fotgjengefeltet du krysser en morgen. Men hvis du er litt

bruke litt ved og ser deg for å stort sett følge regler, så kan du jo stort sett bevege deg trygt i trafikken. Men forskjellen blir jo på en måte at det å gå seg en fjelltur er jo bra for oss. Og det å kjøre bil er jo nødvendig for mange av oss. Mens alkohol så, ja. Alkohol som stoff er jo ikke bra for oss. Nei.

Og det er jo det den siste runden nå med de nordiske kostholdsrådet å si. Alkohol har jo ingen næringsmessig verdi, det er jo sukker. Alkohol er sukker. Og om det er noe annet sukker, og når kroppen forbrenner det, så blir det sukker igjen. Så det er jo kalorier. Det har ingen nytt verdi i næringssammenheng.

Men kan du fortelle meg det, for det synes jeg er litt interessant. Hva er egentlig alkohol, og hvordan virker det på oss? Ja, det er jo det igjen at alkohol kan virke på så veldig mange måter, men den effekten den uditer, er jo ruseffekten, altså hvordan det virker på hjernen vår. Ja.

Også er det jo en del tilleggsfaktorer med smag og kultur og terroir på viner og mikrobryggerier for øl og mange sånne ting i tillegg. Men isolert sett så virker jo alkohol på hjernen, på løstsenter, belønningssenteret. Stimulerer det som andre rusmidler gjør.

dempe på en måte våre bremser eller korrigerende mekanismer, det som gjør at du er bevisst på deg selv og nøye med hvordan du oppfører deg. For eksempel når du har drukket litt, så sløves det litt. Og det er jo en effekt som vi ofte søger i sosiale samlinger, passe dempning av den selvkritiske refleksen, men ikke for mye. Ikke sånn at du

blamere deg, eller krangle med folk, eller gjøre dumme ting. Men akkurat nok til at du slapper passet litt av, og har det fint. Ja. Og det har jo mange merket på kroppen, at det kan være en sånn behagelig følelse. Men hvordan, sånn historisk sett, hvordan fant man opp alkohol, vet du det? Og hvordan lager man det? Er det likt alkohol i vin og i vodka?

Altså alkohol er jo alkohol. Så er det jo bare spørsmål hvordan det er pakket inn og hvordan lagen er. Alkohol lagt jo seg selv. Det er jo gjæring av sukker. Gjæra frukt eller bær eller andre ting. Så det var jo en enkel ting å lage. Sprit var jo mer krevende. Det er jo en prosess å kreve.

Større innsats, det lager ikke seg selv. Det er stillering, så den kommer jo mye senere. Og øl og vin var mye tidligere. Men nå er vi jo litt på siden av min kompetanse, egentlig. Men det er jo litt interessant at det er bare sukkermolekylene som er gjæra, og at det har så stor effekt på oss. For alle som har drukket alkohol vet at det kan ha en enorm effekt på våre kognitive evne.

Definitivt, og du har jo hele spekteret fra bare den lille silkeprisen en formiddag på ferien, og været er fint, og sånn til at en kan dø av en akutt intoxikasjon, en akutt forgiftning av alkohol.

Den dempningen blir så total at den slutter å puste. Ja. Eller fryse ihjel ute etter en fest en januar lørdag med 20 minus og har drukket for mye og ikke finner veien hjem. Det er jo sånne situasjoner. Så du har jo et enormt spekter i grader av beruselse og effekter av det.

og et enormt spekter i hvordan du påvirker kropp og sinn. For det er jo et løsemiddel, det kommer jo inn over alt, så alt levende vev kan påvirkes av alkohol. Jeg synes det er fascinerende å se hvordan pulsen min øker ganske kjapt etter at jeg drikker alkohol. Kroppen må jobbe med en gang jeg får iset alkohol. Den stimulerer jo stresshormoner.

Og en kan jo måle et døgn etterpå med litt økt muskeltone, så det heter altså muskelspenning. Og stresshormonene etter to døgn etterpå. En ting er jo at følelsen kan øke når du drikker, men hva skjer dagen etter hvis du har drukket litt for mye? Så en til to dager etterpå kan man se det? Kan du måle på stresshormonresponsen, selvfølgelig avhengig av hvor mye du har drukket.

Det er jo et kjent begrep, dette med fulle angst. Ja. Og en del har nok erfaringer med hva det handler om, selv om man ikke trenger å oppleve det som reell angst, men den hjertebanken, ubehaget, den kan ha dagen etterpå hvis den har drukket så mye at den ikke husker helt, ikke er helt bevisst på hva som skjedde dagen før, gjorde noe dumt, sa noe dumt.

Sånn bør han jo selvfølgelig unngå, men hvis han kjenner på det, så blir den angsten sterkere, men den angstfølelsen er jo ikke bare for det en reddefolke har gjort eller sagt, men det er en ren fysiologisk reaksjon med høyere puls og stresshormoner og muskelspenning. Og hvis du har det rimelig greit heller, så er frisk og raske og har hatt en fine fest, men drakk litt for mye og kjenner på dette neste dag, så er ikke det noen store ting på en måte.

Hvis du har andre sykdommer eller har en angstlidelse på forhånd, så vil den aktiveringen kunne være mye verre å sitte lenger i dagen etterpå. Eller hvis vi ikke er så greit, så er det selvfølgelig enda tøffere å kjenne på dette dagen etterpå. Men er det sånn at jo eldre du blir, jo saktere går denne prosessen med å få ut alt fra kroppen?

Ja, det gjør nok det. Her er det også litt sammensatt. Enzymer kan jo på en måte ha litt mer av sånn at en på ett vis får litt trent. Men vi har jo mindre væske i kroppen, mindre væskevolum å fordele alkoholen på, så det blir mer promille på samme mengde alkoholdrokket sannsynligvis. Og så er vi jo litt sikkere, vi har litt trekere reflekser,

å omsette mange ting senere, for eksempel benzodiazepiner, valium og sovemidler, har en mye lengre halveringstid hos eldre av den grunnen.

Og så skal det jo mindre promille til for at dette skader seg hvis du er 75 enn hvis du er 35. Men jeg synes at det er mange av mine venner som sier sånn, herre min, altså før så følte jeg meg frisk og klar for dagen på mandagen, men det gjør jeg ikke noe lenger. Ja. Når jeg har tatt med et glas på, eller noen glas på. Det var nok mer enn et glas. Hvis du skal kjenne oss på mandag, men det er klart.

som for eksempel i studietider, da er jo forbruket hos mange høyere enn senere. Og på andre sider, for eldre så er det jo ikke det at eldre drikker mer enn yngre, men eldre i dag drikker mer enn eldre gjorde for en generasjon siden. Så sammenlignet med sin aldersgruppe tidligere, så drikker en mer og oftere. Men hvis du, i studietider så var det kanskje ikke så nøye, var du litt sånn,

Ikke helt i toppform på mandagen så kunne du helse over en forelesning. Men noen år senere så har du jo en jobb hvor du skal være på og du skal prestere andre. Avhengig av det du gjør på en helt annen måte du blir mye mer bevisst. Når du ikke er helt i form i tillegg har du jo kanskje unger som har kreft sitt hele søndagen. Når du en del år tidligere bare hadde sløver i sofaen med serier eller

Møtte noen venner ute og spiste et eller annet.

Det er jo mange ting sammen som gjør, i tillegg til alderseffekten, at det merkes annerledes. Og de fleste justerer seg jo da tilpasse sine bruker, noen lønne til hverandre i livet. Men hvordan ligger vi nordmenn an? Drikker vi mye eller lite i forhold til andre europæske land? Nei, vi drikker ikke mye i forhold til andre europæske land egentlig.

Men vi har et litt annet drikkemønster, altså vi drikker jo mer enn før. Største økningen var egentlig fra slutten av 90-tallet og 10 år frem til finanskrisen kom i 2008, som en del vil huske. Da gikk forbruket ned igjen, da fikk nordmenn dårligere råd. Største økningen hadde vi fra slutten av 90-tallet til slutten av 2008, altså 2008 cirka. Det har ikke vært noen perioder tidligere hvor

økonomien har økt så mye for den enkelte, så det tider også. Så vi fikk bedre råd, bedre anledning til å drikke alkohol. Priseffekten, altså vi regulerer jo med pris i Norge blant annet, og avgifter, den effekten ble jo veldig svekket når alle fikk bedre råd.

På de ti årene økte kjøpekraften i Norge med 70 prosent på ti år, mens priserne økte med 28 prosent. Det er en helt annen situasjon, motsatt situasjon, enn det vi har nå. Etter det har det gått litt opp og ned, men låger rundt det samme. Det er rundt syv liter i ren alkohol per person over 15 år. Svenskene ligger en liter ca. over oss.

Men mange flere enda nordmenn angir å ha drukket seg berus av siste tolv måneder enn svensker eller de andre landene i Europa. Så vi drikker litt hardere? Vi drikker litt hardere når vi drikker, og vi drikker på en måte, det gjelder for så vidt, i stort så gjelder det hele nord-Europa, Baltikum og Storbritannia, i motsetning til sør-Europa. Vi drikker jo mer for effekten.

Vi drikker jo omtrent like mye som italienerne nå. De drakk mye mer enn oss før. Men vi har røkt, og de har redusert. Men vi drikker det på halvparten så mange dager i snitt. Men vi sier jo allikevel at vi tar et glass vind til maden. Men på norsk er det som oftest ikke tilfelle, som jeg sa tidligere. Det er fire glass til vann. Det er mer til maden, og gjerne etter maden også.

Jeg har en liten hobby i å lese av vinneomtaler i avisen, og de får du jo i alle store aviser. Og de samler jeg på, og der er det mange gullkroner. Ok, jeg får høre noe om det. Ja, et av de er Ingvild Tenfjord som beskrever en kvidvin. Så da var liksom, hvis du var på utkikk i den vin, så klarer den krevende overgangen fra middagsbordet til sofa-kroken.

Da har du det norske drikkemønsteret i en setning. Der har jeg møtt en herlig dame. Så vi nordmenn, vi drikker litt hardere. Jeg tror vi kan si at effekten er viktigere på norsk enn på italiensk.

effekten av alkohol. Og det er klart, historisk så har vi jo en kultur som var fullspreket av øl, og så etter hvert sprit. Det har jo ikke vært en vinkultur før de siste generasjonene, kanskje? Nei. Det var jo ikke vin, det var jo vin som har økt mest, og egentlig hele økningen fra 90-tallet og de ti årene var en økning i vin.

Men jeg synes det var ganske fascinerende under covid, når jeg gikk inn på kjøpsentret når de hadde åpnet, og se de der vanvittige køene inn til vinmopolet. Var det det under covid, eller? Det endret seg jo. For mange så forsvant mange av anledningene hvor man pleide å drikke alkohol.

Sånn at en del reduserte jo. Har du små barn og er hjemme hele tiden, og oppe i ungene er det ingen fester, ingen reiser, ingen jobbreiser, ingen 40-årsdager, ingenting, så forsvinner jo mange av anledningene. Hvis du bor alene, og særlig hvis du har allerede hatt et litt problematisk forhold til alkohol og lever alene, så var du jo mer sårbar, og der økte det jo.

Dette er det jo kommet studier fra, blant annet fra både Folkehelsinstituttet og Bergen har studier på dette, som viser de endringene. For det var jo ikke like fordelt, det var ikke sånn at alle økte eller alle reduserte.

Nei, nettopp. Det er det som er det med gjennomsnitt i studiene. De tar jo ikke frem. Så kanskje det mest problematiske, de som hadde kanskje allerede litt problematisk forhold til alkohol, fikk mer problematisk forhold. Ja, det tror jeg vi kan si som en omtrentlig konklusjon. Mer røykning der, mens for folk flest så stort sett ikke hadde problem og hadde et

et miljø å være i, så gjerne inkludert unger, barnefamilier, så var det nok en betydelig reduksjon for de aller fleste. Men vi skal gå inn på dette med

litt sånn mønstre vi nordmenn har, og jeg tenkte å dele litt min egen erfaring. Men før vi kommer dit, kan du fortelle oss, Torge, litt hvordan alkohol påvirka oss ellers? Du har sagt at det påvirka del av blønningssenteret hjern og sånne ting, men hvordan ellers påvirka oss? For vi vet jo at alkohol kan ha

Jeg leste en artikkel du hadde skrevet i Aftenposten, og der viste du at studiet viser at det kobler opp mot 200 forskjellige lidelser. Så det er jo ganske utrolig at et stoff kan ha så store negative ringvirkninger, og det er et stoff som vi omtaler som kos.

Det er ganske interessant når du tar et skritt tilbake og ser på det utdanningsfra med et overblikk. Vi må igjen si noe om det drikkemønsteret vi har i Norge som er ulikt det kontinentale. Vi sier jo gjerne at vi har fått det kontinentale drikkemønstret i Norge, men vi har bare lagt på litt kontinentalt på toppen av det typisk norske drikkemønstret.

Det er jo mange tilstander som vi vet har med alkohol å gjøre, og som har sammenheng med et veldig høyt langvarig forbruk. Det er en førvillig brukt begrep alkoholikker. De er jo kjente. Du kan få både en hjerneskad og en type psykose.

med alvorlig langvarig bruk, kreftig strupe og sånne ting, skade i sånn åreknutere i spiserøret, såkalt brister, gjenlistruende bløtning og en del sånne ting, betennelse på bukspudskjertelen. Alt dette er jo godt kjent. Desse er mindre kjente som i Norge, og i helsvesenet har vært lite flinke til å tenke på.

er alle de vanlige tilstandene, så ikke er spesifikke alkoholuløste tilstander, mens alkohol forverrer eller kompliserer. Og det er det som er mye mer interessant, tenker jeg, for da handler det jo om tilstander som folk flest kan få, og som kanskje hverken de eller leken kabler til drikkemønstre. Også ikke skyldes drikkemønstre alene, men hvor det medvirker. For eksempel høy blodtrykk.

Der er det flere måter høy blodtrykk kan påvirkes av alkohol. For en andel av disse har alkohol medvirket. Det gjelder på ingen måte alle, men høy blodtrykk er jo en vanlig tilstand. Alkohol er et vanlig rusmiddel. For de fleste drikker alkohol.

Og en andel av de, det varierer fra 10 til 20 prosent, eller under 10 prosent, det er ikke noen eksakt tall på det, men det er en sammenheng mellom alkohol og høyt blodtrykk. Så nå må du ha en tilstand som veldig mange i befolkningen får, og som kan påvirke seg av alkohol. Og de fleste drikker. Men hvis du går til legen og har høyt blodtrykk, så er det mest sannsynlig at legen ikke snakker om alkohol med deg. Nei.

Selv om du kanskje er en av de.

så kunne folk lage blodtrykk eller kanskje slå opp medisiner hvis du sluttet å drikke en glass eller to rød vin de fleste dager i uka. Ja, tenkte jeg. Og det vet du ikke om du nå har prøvd. Nei. For du kan ikke vede det på forhånd. Og så tenker man jo at det der ene glasset, tirsdag, torsdag, lørdag og søndag, ikke har noe å si. Og så kan det være kanskje medvirkandes årsak til at du går med for høyt blodtrykk og at du derfor tar en medisin som du kanskje kunne ha slått unna bare du hadde kuttet alkoholen. Kanskje en brikke.

Så har du en slags døgn med.

Det gjelder både menn og kvinner, men det er mer menn når de er 50 år og oppøver arteriflimmer, altså hjerteflimmer, anfallsvis hjerteflimmer. Veldig godt dokumentert at hvis du drikker alkohol så får du mer anfall. Veldig mange i denne alderen drikker ofte. En drikker jo oftere og eldre enn jeg.

du kan kanskje få mange færre anfall med å ikke drikke alkohol. Det har jeg testet litt selv, for jeg har det selv, og det var faktisk en veldig stor forskjell. Er det sant? Ja, og dette er veldig godt dokumentert. Så har du angst og depresjon som er tilstander hvor det kan forvirke hverandre. Alkohol kan gi en forværing i depresjon, og depresjon kan forvære et alkoholproblem.

Søvnvansker, svimmelighet hos eldre, magetrøbbe, løse mage. At unge mennesker kommer til å lure på om de har sølviarki, altså ikke tåler gluten. Når vi snakker mye om alkohol, så drikker de flere tidals enheter hver helg. Da er det jo ikke løye at du har løse mage store deler av uka.

For det er en kobling som jeg synes er veldig interessant, og som vi kanskje glemmer i dette regnestykket. Hvordan alkohol påvirker tarmflora eller magetarme. Det er jo en reell kobling der. Ja, og det er jo forskning på det også. Når vi jobbet i Stavanger, så tok doktorgaden sin på det.

tarmflora og alkohol. Og jeg holder selv på med et prosjekt jeg har samarbeidet med Jørgen Bramnes og skrev den kronikken med i januar. Og han har jobbet med dette, med depresjon og så tarmflora, eller tarmsystemet lenge. Og vi holder på å skal

jobbe litt med et prosjekt på alkoholavhengighet etter FEDM-kirurgi, for da forandrer du jo også arkitekturen i tarmen og påvirker metabolismen der. Så her er det veldig mye vi ikke har nok kunnskap om enda, men viktige sammenhenger.

Ja, og jeg tenker at når vi vet at jeg tror det er 15 prosent av befolkningen som får diagnosen irritabel tarm i løpet av livet sitt. Det er ganske mange, og det er ganske mange flere som sliter med magen som aldri får en diagnose. Og når vi vet at alkohol kan ha så mye å si på det, så er det jo interessant at vi ikke snakker så mye om den koblingen der. Ja, men igjen så tenker jeg at det har med måden vi tenker om alkohol på.

Det har å gjøre med hvordan vi drikker alkohol. I Tyskland har vi jobbet mye med å kartlegge alkoholvaner hos alle pasienter med høyt blodtrykk.

Egentlig er det innlysende fornuftig å gjøre det. Det er både en måte å bedre behandlingen av blodtrykk, men det er også en måte å få snakke med flere som kan ha heldig alkoholvarner og gi råd og hjelp hvis de ønsker det. I Sverige har de jobbet med å

lager en rutine på å ta en blodprøve som heter PET, fosfatidyl, etanol, og så heter det med høyt blodtrykk. Hvorfor? Fordi at det er en naturlig ting å sjekke ut, enten du gjør det på en eller annen måte. En sånn blodprøve skal vi ikke ta uten å snakke med folk om alkohol, selvfølgelig. Men det er en måte å

Men særlig i Sør-Europa hvor man har et annet drikkemønster enn i Norge så har de mye mer.

innarbeider kunnskap om hvordan alkohol kan virke sammen med mange vanlige helseproblemer. Særlig lever selvfølgelig litt, det vet jo folk flest også, men vi er vant til å tenke på det som er problemet hos de dårligste, de med veldig høyt, veldig langvarig alkoholforbruk. Men dette er jo langsomme prosesser, og for noen så begynner det på tidligere enn for andre.

Og det er en type bevissthet som har manglet. Det skal mye til hvis du blir lagt inn på sykehus, at den egentlig snakker om alkohol. Det er jo blitt bedre i dag, og det jobbes mye med det, og helsemyndighetene har pålagt sykehusene å gjøre det. Flere sykehus har jobbet med systemer på dette. Stavanger var først med å lage en sånn ruskonsulentordning, som har virket lenge.

Flernesykehus har det nå, Kristiansand, Pærum, OUS, Bergen, Ålesund, Vestfold og flere andre steder har lagt sånne systemer nå, men de har ikke godt nok etablert den, og de har ikke godt nok integrert i

i praksisen. Hvorfor tror du det er sånn? Hvorfor er vi litt tryggere ute? Jeg tror vi på norsk har et veldig enkelt bilde av hva alkoholproblemer er. Det er enten alkoholiker eller ikke. Ja, det er to ting. Enten er du alkoholiker, altså avhengig.

drikker du om morgenen for å reparere, og du sitter oppe og drikker alene, som vi sier i Stavanger. Jeg har mange ganger som fastlege snakket med pasienter om dette, og så kom inn tanken at her er det litt for mye å prøve å snakke om det, og de argumenterer for at det er ikke noe problem. Jeg drikker jo aldri om morgenen, og jeg sitter ikke og drikker alene.

Det kan ikke være et problem, for jeg har ikke noen av de markørene. Så det er jo et tegn på avhengighet, hvis man ikke har det. Også har du jo mer det som jeg kallte misbruk. Det er jo et begrep som heldigvis er på vei ut, men det handler jo mer om å drikke veldig mye der og da, altså bli kranglet på fest, slåss, skade seg, sånne ting. Så i Norge, hvis man ikke har noen av de markørene,

så tenker vi at det ikke er et problem. Og særlig eldre, som gjør det å drikke mindre om gangen, men oftere, kan drikke mye mer, men går under både sin egen og sine venners radar.

Og for det man mangler på en måte en bevissthet, en oppmerksomhet om hvordan et hverdagsdikt eller ytre og sett udramatisk alkoholforbruk allikevel kan påvirke helset. Og så er det snigende ting dette er. Du får ikke liksom høy blodtrykk veien dagen til det neste.

Du merker ikke plutselig at noe har skjedd. Alt er veldig gradvis. Da blir du eldre, og så er det lett å tenke at det har med alder å gjøre. Og så har det kanskje med alkohol å gjøre i tillegg.

Veldig god på å formidle. For det første, ta bort det stigma rundt det å være alkoholiker, for det å være en alkoholiker ser ikke alltid sånn ut at det er han der som sitter alene på pub og må reparere neste morgen klokka 11. Det er mange som sliter med alkohol, som på en måte ikke drikker så hardt som man skulle tro.

Hvor mange i Norge er det som har problemer med alkohol? Det vet vi jo ikke. Det er jo forsøk på å komme med tall på dette. Det har vært sagt at det er 100 000 med alkoholavhengighet som ikke får behandling. Det kan godt være det. Men vi vet jo ikke helt. Jeg tenker jo at vi har på en måte de siste generasjonene normalisert det å drikke alkohol. Fordi at det før

så var alkohol til spesielle anledninger i Norge. Det var ikke et glass vin til middagen. Det var de bedre stilte hjemme i borgerlig hjemme, for folk flest var det jo ikke det. Alkohol hørte til markering, feiring, helg, fest på lokahallet, sånne ting. Altså en spesiell setting. Og da drakk en mye, det klarte var effekten det handlet om.

Vi har endret vår måte å drikke på. Det er jo mer og mer vanlig å se på en tirsdag og la oss kose oss med et glass vin fra kartongen. Også er det veldig lett å ta to. Det vises ikke på kartongen om du tar én eller tre. Så har vi kommet inn i det der.

Vi har jo hørt, det ligger jo i bakhodet at et glass rødvin er jo kanskje sunt for oss. Og så er det jo veldig lett, jeg ser hvertfall det hos mine pasienter og tenker at jeg har jo helt problematisk forhold til alkohol. Mitt alkoholforbruk er jo veldig lite. Det har jo ingenting å si på min helse. Og så når man kartlegger litt da,

Ser jeg hvor mange enheter drikker du i uka, eller så ganger vi det med fire, så ser man hvor mye det blir i måneden. Så er det jo plutselig ganske betydelige mengder.

Men vi har fremdeles den der ... Jeg føler i hvert fall at veldig mange tenker at alkohol er ikke farlig. Litt alkohol er ikke farlig. Det har ingenting med min depresjon å gjøre, eller min tarmlidelse, eller min atrieflimmer, eller min svimmelighet. Det har ingenting med det, for jeg kan merke at det er dårlig mage en uke etter at jeg har drukket alkohol.

Ja. Eller om vi sørger siste for å ta et tema fra ditt felt. Ja, veldig godt. Yes, yes. Ikke sant? Man ser ikke noen forskjell fra dag til dag. Nei, nei. Men som du sier at når vi drikker alkohol så skjer det mange ting i kroppen vår. Det skjer ikke bare i hjernen. Det stresser jo ikke hele kroppen.

Og det har blitt bevisst det, for jeg var ikke bevisst det før. Og under studietiden så drakk jeg alkohol sånn som alle andre drakker alkohol. Jeg tenkte ikke at det skulle ha noe å si. Jeg leste jo en studie som jeg syntes var veldig morsom om alkohol, som jeg tenkte, herregud da, jeg visste under studietiden at de hadde gitt tre gruppedeltagere

Alkohol. Den ene gruppa hadde fått tre skjotter med alkohol. To til tre skjotter alkohol. Første dagen. Alle de tre gruppene skulle pygge noe første dagen, og så skulle de ha eksamen om syv dager. Har du lest denne studien?

Nei, den var ikke lett. Superspennende. Så den første gruppen fikk 2-3 shot av alt dette vekt første dagen. Andre gruppen fikk 2-3 shot tredje dagen, men skulle ikke drikke ellers i uka. Og den tredje gruppen skulle ikke drikke noe alkohol de syv dagene. Og så testet de det etter syv dager hvor mye de husket.

Og de som hadde drukket den dagen de hadde pukka, hadde naturlig nok glemt en del. De hadde glemt 50%. Halvparten hadde de glemt. Men den gruppa som hadde drukket 30 dagen, hadde faktisk glemt 40% mot den gruppa som ikke hadde drukket det hele tatt. Det var ikke en vanskelig test, for de hadde i snitt nesten 100% de husket.

Det er ganske fascinerende. Og da tenker jeg sånn, og dette er på syv dagers spenn, ikke sant? Og så tenker jeg, hvor ofte man drikker i studietida. Og to til tre skjott er jo ikke mye. Og her er du jo midt i russedebatten. Kan du tenke deg for en effekt det har på ukommelsen til de som går tredje året på videregående, og som skal ha eksamen etterpå.

Når vi vet at 2-3 shotter med alkohol har så vanvittig stor effekt på våre kommelser og evne til å tenke rasjonelt. Ja, det er fascinerende.

Så jeg er veldig glad for å ha deg her i dag, Torgey, fordi jeg har jo blitt mye mer bevisst min alkoholbruk. Jeg har jo gått fra å drikke som alle andre drikker i studietida, til å drikke mindre og mindre. Når jeg fikk mitt første barn, så ble det naturlig at man sluttet jo å drikke. Så gikk det mange år før jeg drakk en enhet igjen. Men nå er det sånn at det ganske sjelden er

Jeg gidder å gjøre det, fordi jeg ser det på pulsen min med en gang at den øker. Jeg merker det neste dag. Jeg har så mye jeg har lyst til å få gjort hver eneste dag. For meg så er det ikke verdt det. Men jeg kan forstå at det er verdt det for noen, men for meg så er det ikke verdt det.

Jeg har fått den tankegangen etter at jeg har lest såpass mange studier om hva alkohol gjør med oss, at jeg fikk et bevisst forhold til det. For før så tror jeg jeg hadde et ubevisst forhold. Jeg tenkte tre glass vin på en kveld. Det har jo ikke noe å si. Men nå når jeg vet at jeg kobler mot så mange lidelser,

Det er faktisk veldig mange i Norge som sliter. Jeg fikk en aha-opplevelse når jeg begynte som hastelegge, å se hvor mange fortvilte kone og menn som kom til meg og sa at min mann eller kone har et problematisk forhold til alkohol. Kan du ta praten med dem? Så fikk jeg et mye mer bevisst forhold til hva faktisk alkohol gjør i samfunnet vårt.

Det er jo at når du har blitt mer bevisst på det, så legger du merke til de tingene som du ikke la merke til før. Og sånn er det jo for folk flest. Jeg minner at jeg var litt kritisk tidligere til dette hvitjanuar-greiene. For hva er liksom nytten av en kvide måned som fortsetter du samføre etterpå?

Det har forstatt litt mer etter hvert, eller meg nå å se er at det bidrar til at en kan snakke om dette på en annen måte enn før. Fordi at de fleste har hørt om dette, og bare det at det er liksom en greie at ja, du kan velge det vekk en hel måned, fordi du skal åpne noe med det. Det skal være bra for et eller annet. Det åpner jo opp det å snakke om alkohol på den måten som du gjør akkurat nå.

Og det bidrar til en annen type samtale om det. Sånn at jeg tenker, det er fornustig for det at det bidrar til en sånn type oppmerksomhet, bevissthet. Og så er det jo også en måte som en kan, for vi har jo en del situasjoner med drikkepress i Norge. Absolutt. Vi har jo hatt folk som har flyttet Norge fra utlandet og har kommentert at i Norge må du jo drikke hvis andre drikker.

at du må ha en god grunn for å ikke drikke. Og det er jo igjen litt den der greia at alkohol betyr noe spesielt i Norge. Det er en spesiell setting. Du skal lage en fest, eller du skal markere noe, og hvis du ikke mer drikker, så melder du deg ut av det felles prosjektet.

Og det er det en del med meg som har vokst opp i andre land som har reagert på å skrive om. Og det har vært interessant å lese de sånne her opplevelsene og se hvordan det ser ut.

utenifra. Men når kviddmåne er en greie som folk flest har hørt om, så betyr det jo også at det er mye lettere for folk som ikke vil drikke å si «Nei, nå har jeg en kviddmåne». Ja. Det er noe helt annet i dag enn det var før å si «Nei, takk, jeg drikker ikke», eller «Nei, takk, jeg vil ikke ha», eller «Å, hvorfor ikke?», eller «Du har fri måne». Ja, ja, ja.

Og det er litt artig at du sier det, fordi når jeg sa til ei som jobber her, nå sitter vi ved IKST-studio, og sa at jeg skulle ha deg inne, så sa hun at det er hvit måned denne måneden. Så det er ikke bare i januar man gjør det også.

Og da er det så mye lettere å si, nei, men jeg har en hvit månte. Også føler jeg at kanskje folk respekterer det på en annen måte enn før, for da blir man litt kanskje mistenkeliggjort. Hvorfor drikker du ikke alkohol nå? Har du hatt et problematisk forhold til alkohol? Altså det blir stilt spørsmål med, hva er grunnen til at du ikke velger å drikke når vi alle andre sitter rundt her og drikker?

Og jeg merker at jeg synes det har blitt mye bedre, for nå har jo jeg, jeg drikker alkohol kanskje tre ganger i året, og så har jeg blitt vant til å si nei. Men i starten så syntes jeg det var vanskelig, for jeg følte at jeg måtte oppgi en grunn. Nå var jeg gravid, eller så før, og nå har du en treigrunn, kvitmålet. Ja, kvitmålet, og det er veldig fint. Så nå tenker du at kvitmålet er noe som er positivt? Ja, for både,

åpner du opp for å tenke litt mer over hva betyr alkohol for meg og oss? Hvordan er det vi bruker det? Det ble jeg greia for. For to år siden, da var jeg med med Arve Till på en pressemelding om dette med gridmåned, og så kom det en henvendelse etterpå.

Og gleden at en artikkel som gikk i Dischipsted-avisen her, det var en Aftenblad og Bergenstidene og Frederhagensveien og Aftenposten. Og ingenting mer. Så gjorde vi det samme i fjor, for ett år siden, og så tok det helt av. Det var veldig mye henvendelse, mye i etteraviser både for meg og andre. Plutselig så var det blitt en greie som mediaskrever.

Og i år har det vært vert likt, mye fokus på det. Så det har liksom tatt tog av for et år siden dette her, og da er det plutselig blitt noe som alle har hørt om. Og da har du jo den muligheten både til å si det selv som en grunn, men også det betyr at folk snakker om det.

Og det betyr at det blir mange samtaler om positive og negative sider med alkohol. Det blir en konsekvens av at dette er noe en snakker om. For hele poenget med kvidmåne er jo at den har akseptert at det er noe negativt med måten vi drikker på. For ellers er det ikke vitsen kvidmåne. Så når kvidmåne blir en greie folk snakker om, og mange gjør, så betyr det at det har blitt en helt annen aksept for

At måten folk flest drikker var kanskje å ha noen negative sider som vi må reflektere litt over. Ja, så tenker jeg at det var jo litt interessant det du sa at du merket, du visste ikke om alkohol hadde noe å si for atreflimmer, men du merket stor forskjell når du gikk en hel måned. Ja. Og det tenker jeg på at jeg tror veldig mange vil oppleve at, oi,

kanskje psoriasisen blir bedre etter tre uker, at det tar litt tid, eller at de merker at magen begynner å spille litt mer på lag nå plutselig. At det kan ta litt tid før man ser effekten av å kutte alkohol. Hva tenker du om det? Det er jo noe vi bruker en del. Jeg har brukt en del i kurs med fastgreier. Jeg har brukt det selv etter å ha en kvideperiode.

eller halvere hvis det ikke er aktuelt. Det tror jeg må si. Jeg begynte å interessere meg for alkohol etter å jobbe ganske mye med andre ryggsproblemer. Dobbeldiagnose. Jeg var første i Stavanger med larbehandling, altså substitusjonsbehandling, opioidavhengighet, metadon og subutex.

Jeg jobbet en del med dobbeltdiagnoser og sånn, og så begynte jeg å bli mer opptatt av hva er det med alkohol? Hvorfor ser vi ikke flere avhengige eller flere alkoholikere når vi drikker mer i Norge? Hva er det som gjør at det ikke er synlig på den måten? Og det andre spørsmålet, hva er det som gjør at

Og da hadde jeg hatt noen pasienter hvor jeg ikke hadde tenkt på alkohol i det hele tatt, men så visste jeg at jeg hadde et kjempeproblem. Hva var det for noe at jeg ikke kunne oppdage det?

Det jeg fant ut i dette kvertet jeg jobbet med i det stedet, det var jo at jeg ser de ikke, for de ligner jo på meg. De er liksom ikke annerledes. Det er oss selv på en måte. Men det tok tid, altså jeg hadde forsket noen år på dette med alkohol og helseproblemer på fastighetskontoret før jeg

selv begynte å jobbe mer systematisk med det selv med mine pasienter. Altså, det tar jo tid å bli bevisst og endre praksis. Så det tok litt tid for meg før jeg gjorde den koblingen fra det jeg holdt på å forske på til å bruke det mer bevisst i praksis. Men når jeg begynte å gjøre det, så fikk jeg jo mange sånne samtaler med folk, blant annet i forhold til å ha en sånn kvit periode, tror jeg.

Jeg blir jo anbefalt at det bør være 4-6 uker for å kunne merke noen forskjell. Og som du sier så er det jo ikke noe du merker dagen etterpå eller uka etterpå. Du må gi deg litt tid. Men 4-6 uker er jo ofte nok så lenge de ikke snakker om en alvorlig avhengighet.

Og de fleste klarer det jo. Men da blir det jo et praktisk spørsmål. Der er det jo en jobbreise, det er litt vanskelig å ikke drikke på den, for da er man jo ute med kollegaer, der er det en 50-årsdag. Og så blir det et praktisk spørsmål å finne et tid hvor man kan ta i meg en kvit periode sammen med pasienten.

Men da er det jo ikke en dømmende, moralistisk eller stigmatiserende tanking. Da er det jo en praktisk greie, en felles enighet om at kanskje alkohol påvirker deg på en litt uheldig måte, men man finner ut rent praktisk hvordan vi kan gjøre det. Og så avtaler vi kontroll etterpå, gjennom målene. Blodprøver igjen og snakker om det. Hvordan var det? Og da er det mye enklere å jobbe med.

Så hvordan er ditt forhold til alkohol? Hvordan ser du på måten vi praktiserer det å drikke alkohol i Norge? Det var jo to spørsmål det jeg ville si. Det er klart alkohol er jo en greie som har mange positive sider ved seg. Det knutter til mange

Kvaliteter, mange ting som folk opplever som kvaliteter. I sosialt samverd, til mad, smak, alt dette her. Og så er det problematisk fordi det er så mange måter det kan skate, eller være uheldig på, både sosialt

Det er jo situasjoner, vi har jo vært innom det med såvidt det med barn, altså det å ha barn. Hvordan å drikke med alkohol i sammenhenger med barn. Jeg er jo så gammel at jeg vokste opp i en tid hvor alkohol var en veldig liten del av livet. Det var noen få situasjoner, noen få anledninger det hørte til. Men det var ikke en del av hverdagen, det var ikke en del av

vanlige helger på Sør-Vestlandet på 60-tallet og 70-tallet. Det var jo en helt annen måte å drikke alkohol på nå. Så nå er det jo blitt en del av veldig mange sammenhenger, og en utfordring med det er jo at det er vanskelig. Hvis du har et problem med alkohol, så er det vanskelig å gå ut i verden og være sosial, og være trygge på at du ikke blir

stilt over for alkohol. Der er veldig mange av de sosiale sammenhengene som er i min oppvekst aldri inkludert alkohol. Der er alkohol nå en naturlig del for veldig mange. Det er problematisk samtidig så det på en måte er helt normalt. Det er sånn vi lever.

Og jeg tenker jo, du sa jo litt om å bli bevisst, og hvordan du tenker om det. Jeg har jo blitt veldig bevisst i disse tingene etter hvert, og jeg har jo blitt eldre også, så mange ting handler jo om det. Det gjør jo også at det er noen effekter jeg merker bedre, så det er jo litt mer forsiktig bruk sånn. Også er jo i en alder hvor når vi ikke har barn, for eksempel nå, nå har jeg i Oslo i to uker,

har permisjon, jeg skal jobbe på dag 10, men jeg har jo ikke den 8-5-6 som er mange ganger til vanlig. Hadde det vært for en del år siden, så hadde jeg nok kanskje hatt flere anledninger om kveldene å drukke alkohol. Nå er det mer sånn at jeg er litt bevisst på hvor mange det blir og hvor mye det blir. Så jeg må være bevisst på det, for ellers hadde det vært lett å

i en sånn setting, akkurat som i en ferietid, at det blir for mye. Så det krever jo, sånn som jeg har snakket om, og som dette med kvit måned eller kvit januar bidrar til, at en tenker litt over sånne ting og snakker om sånne ting. Jo mer vi gjør det, jo lettere er det å finne fornuftige rammer og hvor mye skal en drikke, er det anledninger hvor en

Automatisk ville ha valgt å drikke med en kål. Nei, jeg skal ikke gjøre det i kveld, eller jeg skal ikke servere alkohol en gang, jeg skal finne noe annet godt. Ja. Og så lage litt mer åpning rundt det, litt mer variasjon, og være litt bevisst i mønstrene som er gjort. Altså, når du er en del av et mønster, og et eller andre er en del av det samme mønster, så er det litt vanskelig å si at det er et mønster. Ja, ja. Men når du først har begynt å tenke på det og blitt bevisst, så er det jo lettere å bryte en del i topp, og lage variasjon.

Det jeg har sett selv er at jeg på en måte har forberedt meg hva jeg skal ta i stedet for. For da er det mye lettere for meg å ta bevisste valg enn å gå inn og si bare ja takk. Så hvis jeg velter da, det er jo ikke sånn at jeg aldri drikker alkohol, men for det meste ønsker jeg å unngå det.

så tar jeg meg en eplemost når de andre tar vin, eller kombotser kjøper jeg mye. Jeg synes de er kjempegodt. Jeg har jeg mye hjemme, drikk på lørdagene. Vi skal jo kose oss, og man skal jo ikke ta bort kosen. Men det jeg opplever er at jeg koser meg jo like mye nå som jeg gjorde før, men jeg har noe annet i glasset. Eller en alkoholfri øl.

Og det har jo blitt mye mer valgmuligheter på det. Og mange utesteder for eksempel har jo et kort utveik. Ikke alle enda, men. Og hvis en skal... Legerforeningen lagt en ny retningsinner for en del år siden. Og satte grenser på enheter og sånt. Og da spilte jeg inn at Legerforeningen burde

at arrangementene som de er ansvarlige for, med middager og sånn, det er jo en del kurs med festmiddager og møter og konferanser og sånn, så burde de alltid stille som krav at de som arrangerer det, altså hotellet eller restauranten eller hva det er, legger like mye omtanke i valget av alkoholfrie drikker som alkohol. De bruker jo mye energi på å finne rette druer, rette produsenter,

hvor vin kommer fra, og det passer akkurat den retten og den retten. Man bruker å ligge mye omtanke på det alkoolfri-alternativet. Ja, den likte jeg. Jeg føler at vi er et nytt sted, Torge. Jeg føler at det er mer bevissthet rundt det. Jeg føler at ting har skjedd de siste årene, som gjør at flere er bevisst i sitt forhold til alkohol. Jeg vet ikke hva du føler om det.

Jo, jeg synes det er en helt annen type samtale om dette. Sidste år og i media så er det mye mer variasjon. Det er ikke bare vinomtalene og det gode liv med chablis og champagne og sånn. Du har det også, men en annen type samtale om

de andre effektene av alkohol. Og vi er i ferd med, på vei til å normalisere det å snakke om alkohol i mange sammenhenger. Vi har for en god stund siden normalisert det å drikke alkohol i mange sammenhenger, og så har vi ikke

enda helt normalisert det å snakke om det i alle sammenhenger, hvor man burde snakke om det. Men der skjer det en endring. Og så er det en annen side ved dette som jeg egentlig ikke har vært inne med, så ene er at mye av dette det vil jo bidra hos folk flest, altså de som kanskje drikker litt for mye, men ikke har et alvorlig problem.

Vi har nevnt totale 100 000, men det er jo ganske mange som har et alvorlig alkoholproblem, altså en alvorlig avhengighet. De trenger jo mer enn disse tingene. På den ene siden tenker jeg at hvis en har i større grad normalisert det å snakke om alkohol i helsehelsen, så vil flere av dem få tilgang til hjelp for det det blir snakket om å komme opp.

Men det er en annen type utfordring enn det vi har snakket om. Det må vi være opptatt av. Hva virker for dem?

Skal de få tilgang til behandling best mulig hvordan de jobber videre med å redusere stigma og skam og sånne knytter til det. For det er klart det å ikke ha kontroll på dette. Alkohol er jo noe vi har, de fleste har rimelig kontroll på, kan justere på, kan gjøre endringer. Men hvis du ikke kan justere på det, hvis du ikke klarer endringen,

så er det jo en skam knyttet til et sånt type kontrolltap, litt sånt som kan snakkes om i forhold til alvorlig overvekt. Det er jo en lignende ting. Og så er det jo også noe med at dette med alkoholfri alternativer og denne kulturelle siden, det er jo også en sånn

økonomisk eller sosioøkonomisk aspekt i det også. Det er jo i større grad veluddannet og med rimelig god økonomi, som tar sånne ting til seg og velger alternativene. Dette er det litt studier på, ikke mye, men det kan se ut som for eksempel det med alkoholfri øl, det er også et sosioøkonomisk segment hvor det treffer.

Andre så det ikke treffer. Så det er en av dette med hva skal til for at flere av de med en alvorlig avhengighet skal få tilgang til hjelp, enn i dag. Og det andre, i forhold til befolkningen og ulike lag av befolkningen, hva slags type informasjon virker. Vi vet jo generelt at livstidsråd og treningsråd og alt det, det treffer jo de så allerede.

tenke på sånne ting. Og så er jeg bevisst på noen områder, og så bare tar de alkohol med i det, og så blir det enda litt bedre. Men det er noen grupper som ikke treffer på den måten. Nei, det er akkurat det.

Jeg har tenkt noen ganger at hadde man, man kan si det er mange fordeler og sikkert noen ulemper med alle disse pulsklokken som vi går med. Men det som jeg synes er interessant er at hver person er sett kjøpt seg klokka. Nå har jo flere i familien min og venner som har kjøpt seg en sånn bare for å sjekke pulsen sin. Med en gang de får en sånn på armen,

så reduserer de alkoholfabrikket sitt betydelig. Og jeg tenkte hvor besparende det hadde vært for samfunnet om vi leger kunne utstyrt pasientene våre. Bare en måned med det. For da ville de se, ikke sant, at når de tar seg fire enheter av vin på kvelden, så har de høy puls i klokka seks om morgenen. Man ser at nervesystemet deres, altså hår-fjen-hjerte-variabiliteten deres, går drastisk ned med to enheter.

Det gjør at vi blir mer bevisst. Men det er klart det koster, men mange av disse produktsklokken koster veldig lite. Jeg tenker at det er en mye mer effektiv måte å snakke om alkoholens egenskaper på, enn å ta den der

som kanskje mange av oss har gjort med en venn eller noen som står og sier, nei, nå synes jeg kanskje du drikker for mye. I stedet for å bare si sånn, har du lyst til å bruke denne klokka i en måned, så ser du hva som skjer. Skal vi se hva som skjer når du gjør det og det. Og da kommer man automatisk inn på dette med hvordan alkohol, for alkohol er verstingen av alt hvis man ser på stress på kroppen.

Det gjør oss bevisst på en helt annen måte enn veldig mange andre ting. Det er et godt poeng, og det å bruke det sånn målrettet på et område. Jeg har jo en sånn sjøl, og det handler jo om dette med puls og flimmer og sånn. Så jeg følger med på at det går nok.

Og så velger jeg å ikke se på dette med søvn og forbrenning og alle de andre tingene, for du kan jo på en måte gå hvor du vil i dette, og mye av dette er disse klokkene veldig

lite nøyaktige på. De kommer opp med tall som ser nøyaktig ut, men det er så mange premisser for det tallet at det egentlig ikke gir et godt bilde på virkeligheten. Men akkurat det med puls er jo veldig enkelt. Og der er de jo gode.

Så det var faktisk et veldig godt forslag, og så bruker du det, og så trenger du ikke bruke det hele tiden. Det ledde i en prosess for å bli litt mer bevisst. Jeg har et forslag til deg, Tor Geir. Du som forsker så mye på det. Få hundre deltaker med på det her, og sett på de klokka i to måneder, og se. Ikke se at de skal redusere alkoholforbruket, men se hvor mange som faktisk reduserer det naturlig. For det hadde vært interessant, altså.

Da får vi håpe at de hundre ikke får med seg denne podcasten før vi kommer. Ja, det er jo det som er problemet, for det er ganske mange tusen som hører på denne. Jeg vet at jeg hadde spart en enorm kostnad. Vi jobber med en app for endring av værtsgodvarner, som er lagt av to psykologer her i Oslo. Endre heter den.

Brennerien med Marianne Holstad. Den har vi pilotert i all min praksis.

og jobbe videre med å videreutvikle den.

Det hadde jo kanskje vært en tanke å koble en sånn tiltak til det. Ja. Det skal jeg ta med meg. Ja, ja, ja, ta det med deg. Ok, men nå skal jeg få lov å la deg gå, for du har mange ting du skal gjøre mens du er her i Oslo. Det har vært veldig, veldig artig å snakke med deg, og jeg er veldig glad for at vi kan dele din kunnskap ut til flere, fordi

Det er veldig lett å tenke at mitt alkoholforbruk er ikke noe farlig med meg, for jeg drikker jo aldri på morgenen, og jeg drikker jo kanskje bare i helgen, eller jeg drikker jo bare på tirsdager og torsdager, og så på lørdag selvfølgelig. Det er veldig lett å ta den der, og jeg kan forstå hvordan det er. Og det er ingen skam i, det er jeg også veldig opptatt av, det er ingen skam i å

kjenne at man har kanskje et litt for anstrengt forhold til alkohol, for det er veldig, veldig, veldig vanlig. Men hvis man er bevisst på det, og ønsker å gjøre noe med det, for det første så ta kontakt med fastlegen. Hvor ellers kan man ta kontakt? Fastlegen er jo viktig å snakke om, og avklare dette med helse, og hva rolle det spiller for meg, det kan fastlegen hjelpe med å finne ut. Og så er det jo i de

I mange kommuner, i hvert fall i større kommuner, så er det kommunale rådgiver. Hvis du har en gang med en alkoholveileder på frisklitsentralen, så er det på helsehuset. Lignende funksjoner er det i mange kommuner. Så har en jo

Andre, det er mye informasjon på av og til sine sider, for eksempel, og OUS, Oslo Universitetsvik, har noen gode sider med data på, eller med formidlinger av kunnskap. Det er også nasjonal kompetansetjeneste for

Veldig langt navn, enda lengre enn oss, tær faglig spesialisert behandling og nasjonalkompetanse, tjeneste for rus og psykiatri i inlandet. Det er noen sånne steder hvor dere samler mye kunnskap. Se deres svenske sida, riddagatan1.se. Der er det mye kunnskap, både for helsepersonell og for folk flest.

Ja, kjempefint. For vi rekker jo ikke å snakke om alt. Vi får ta en annen episode om hvordan dere anbefaler å ta opp disse problemene med de rundt, hvis man ser at det er folk som sliter rundt deg med alkohol eller andre rusmidler. Men da vet man hvor man kan ta kontakt. Før jeg lar deg gå, Torger,

Så tenker jeg, så har jeg litt lyst til å spørre deg. Du har jobbet veldig mange år som fastlege. Du forsker på dette med alkohol og rusmidler. Hva er det du ser gå igjen for å ha et godt liv? Det var jo et stort spørsmål.

Det er klart, for å ha et godt liv så handler det jo om å gjøre noe annerledes enn å ha ondt seg. Det ene er å selv være litt bevisst på hva som er bra. Det å være takknemlig for det som er bra. Jeg tenker en viktig ting nå er jo at jeg er privilegert på mange måter, både alder og kjønn og utdanning og alt mulig.

Men det å se ytter og være bevisst på det som er bra, og takknemlig for det, og se hva kan en gjøre for at det skal bli mer av det, bedre betingelser for det som er bra, og der inngår

For de aller fleste også, de som er rundt en, enten det er familie eller venner eller kollegaer eller en nabo eller hva er det? Ja, det er veldig viktig å tenke på. Også er det så løtt å glemme.

Hvis du skulle ha gitt et råd til alle i verden, hvis du måtte forlate planeten i dag, og så måtte du gi et råd, eller et tips, eller et sitat, eller noe du har lyst til å si til hver og en. Hva ville det vært? Det har jeg ikke tenkt på før, som du spør så.

Ja, kanskje akkurat det der med å se ytter og sette pris på og være takknemlig for det som er bra, og det er klart det er lett å si det fra en privilegiert posisjon. Men jeg tror det er en ganske grunnleggende menneskelig greie som er viktig for alle.

Og vi vet at vi kan trende opp det der også. Så det syns jeg er litt artig. At man kan trende opp det å være takknemlig, og det gjør faktisk noe med oss som mennesker. Min mor, når hun hadde... Min mor var syk når jeg var barn. Og mamma og pappa fikk fire barn på fem år, så vi var jo veldig tett i alder, og det var mye å gjøre. Så begynte hun med å si tre ting hver dag til seg selv som hun var takknemlig for.

å se at det var så viktig for hennes helse at hun begynte å gjøre det. Ja. Og så kan du selvfølgelig ikke tenke deg vekk fra krig og undertrykkelse og fattigdom og nød. Det er jo veldig mye. Det er ikke løysomt, men det er likevel en grunnleggende viktig innstilling som menneske. Ja, det kan hjelpe oss i veldig vanskelige situasjoner, i hvert fall.

Men tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å være med, Torger. Er det et sted mine lyttere kan finne deg? Ja, jeg har jo en mailadresse på giljelid.gmail.com eller torge.giljelid.sus.no Ja!

Da kan det hende at du får en del mailer her. Tusen takk for at du tok deg tid. Og hvis du som hører på syns at denne episoden var til nytte, så del den. Det er sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og hvis dere vil nå meg, så må nå dere med på doksorenete.dragland på Instagram for det meste. Også på Facebook. Og nå er jeg jo på YouTube. Og ja, med det så sier vi tusen takk for i dag. Takk. Ha det godt.