325. Biohacking Girls Julefred om pust, hjerne og hjerte i en hektisk tid

01:15
Juleepisoden av Biohacking Girls handler om å fokusere på viktige relasjoner og ta vare på seg selv i desemberkaoset.
05:02
Episode med fokus på balanse og nærvær i juletiden, og hvordan håndtere stress og følelser gjennom pust og refleksjon.
18:44
Denne samtalen fremhever verdien av gående meditasjon og kjærlighet som en løsning på hverdagskonflikter.
27:24
Pust og melatonin er avgjørende for døgnrytmen og hjernens rensing, med betydning for stress og helse.
32:05
Bevissthet handler om å lytte til vår indre visdom for å håndtere stress og være mer til stede.
Transkript

FIKEN er et superenkelt regnskapsprogram for bedrifter. Men visste du at du også kan starte din egen bedrift med FIKEN? Gjør som tusenvis av andre og registrer AS og enkelpersonforetak trygt og enkelt ved å fylle et skjema på FIKEN.no. Vi hjelper deg hele veien til ferdig registrert bedrift. Du trenger ikke være kunde av FIKEN fra før, og velger helt selv om du vil bruke regnskapsprogrammet vårt etterpå. Tjenesten koster heller ingenting ekstra. FIKEN. Start din egen bedrift. Superenkelt.

Musikk

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en hel helse.

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

Takk skal du ha.

Hei til du som lytter. Dette er årets juleepisode av Biohacking Girls, som har holdt på med nå i fem år. Julen er en tid som mange forbinder med

kos og hygge, sterillys, kanskje ikke sterillys, kanskje heller sånne kunstige lys med batteridrevne som ikke skaper noe uhelse her, men i alle fall med god mat og senke skuldrene og roe seg ned. Det er jo det vi egentlig ser i glansbildene, i eventyrene at vi gledes til, men

Vi vet jo også at for mange av oss er jo desember også en tid hvor nervesystemet går på høygir, og kalenderene er stappfull, hodet har masse inntrykk, og vi prøver for hverdagen til å gå opp, samtidig som det liksom skal være en god julesemning. Jeg vet det, men jeg må si at de siste årene har jeg blitt ganske god på å

skala ned. Det er så lett å si ja til alt lenge før den der julesesongen, men når det kommer så vet man at det blir for mye.

Så i år føler jeg at jeg har gått for de viktige tingene, og resten får bare være. Hvordan er det med deg? Takk for å dele det, og jeg er så enig. De viktige tingene, hva er de for noe? Det er jo nærrelasjoner, det er litt rom og tid for seg selv, og så er det alltid noe, det må jeg bare si, som setter deg ut, som gjør at du må ta stilling til ting som du kanskje ikke har bedt om.

Og jeg synes jo da at det er noen stemmer i dette landet her som skremmer bedre enn meg av dette. Og det er til og med mennesker man har hatt som gjester på podcasten som går ut, og det er rett og slett voksen mobbing. Og inni julen, inni høytiden, at folk gidder å bruke tid på å skrolle gjennom og lage u-podcast.

Ufred, for å si det sånn. Det er et stressmoment, men heldigvis er jeg voksen. Jeg er en halvgammel dame, og jeg er ikke så oppsatt av like og klikk lenger. Det er ikke så viktig for meg, men det som er viktig er å være sammen med deg og møte masse spennende folk som jeg kan inspirere til å ta gode helsevalg. Det gir meg faktisk noe. Hva tenker du?

Jeg er jo helt enig. Nå synes jeg det har vært utrolig mye frem og tilbake etter den artiklen som var i Aftenposten. Men jeg må si at i det hele så synes jeg at vi, du, har kommet veldig godt ut av det. De fleste...

er veldig positive. De fleste vil høre på hva vi har å si. Og de fleste skjønner at vi ikke gjør dette her for å få likerklikk. Altså, jeg vet ikke, det høres bare så dumt ut. Så jeg heier på deg og legger det bak deg. Ikke la det ødelegge julestemningen din.

Ja, og jeg heier på oss. Jeg tenker at vi har jo holdt på med dette i fem år, og det lille jeg holder på med på hormonporten og aftenposten er jo bare en bitteliten brøk del av alt. Men jeg bare tenker at det er

Det er egentlig de menneskene der, så jeg slutter aldri å forundre meg over hvilke energi folk legger i og ødelegger på andre. Men, og det er lett at man kan føle seg som om man mister seg selv litt i, nå er det julekars og julestrid og juleglede med å snakke opp, og man kan miste seg selv litt i det som er ytre, som er utenfor oss selv. Og det er jo egentlig derfor vi har lyst til å lage en episode i dag som handler mer om

Og selv mer om gjøremål. Andre, så det er jo sikkert sånn det oppstår i julen også, at det kanskje er familiemedlemmer og venner er skuffet eller irritert, eller det oppstår mye følelser i juletiden også. Så det som gjør mindre, ikke sant, være mer, det er at vi ikke skal ha så mye krav på hverandre på oss selv. Ja, helt enig, og

At det ikke blir så bare prestasjon og bare forventninger til hva andre mener om det vi gjør, men at vi er litt genuine oppi det hele, og hvordan skal vi få balansen? For det er klart, vi har jo familier begge to, og det er masse vi må gjøre. Sånn er det jo. Det er jo ikke at man kan gjøre hva man vil, men at man gjør det på en god måte uten å miste seg selv. At vi kan...

bruke pusten vår, finne nærværet, og også det å finne tilbake til oss selv i denne tiden. Så dette blir en spennende episode, hvor vi har invitert fire gjester, som på hver sin måte skal gi oss noe vi kanskje trenger i desember. Pauser, perspektiv, ro og litt påfyll.

Helt fantastisk. Når vi inviterer inn sånne viktige stemmer som vi synes har noe å formidle til oss, så er det jo fordi at de lever i erfaringen med det de holder på med. Det er på en måte dette som er spennende i forhold til forskning også, for forskning er jo avgjørende. Vi trenger det, og vi trenger kliniske studier før de blir etablerte, men det vi trenger er mennesker som kan formidle dette til oss, og at vi også kan få lov til å formidle ting som står på papiret på en sånn måte at

at man kan forstå og kanskje ta noen grep. Og jeg tror at julen blir et bedre sted å være når kroppen vår får puste, og når hjernen vår får en liten pause, og når vi tør å kjenne etter, og bare skyve litt unna det som føles feil, ikke sant? Bare ignorere det. Men også...

At vi legger fra oss det som er kaos, og heller husker det som er viktigst. For det er jo ikke alle gavene når juletre, det er jo oss selv og familien vår. Ja, og du har et veldig godt poeng. Vi må bare legge bort det vi ikke får gjort noe med. Første gjesten vår i dag er Irina Li. Og dere skal få et lite glimt inn i hennes dispensa-perspektiv. Det er kult.

Det å være seg selv, også når alt rundt oss er stress og forventninger. Vi skal videre og snakke med Alexander Skari, som akkurat har gitt ut en ny bok som heter Pustens hemmeligheter. Vi skal få noen tips på hvordan bevisst pust kan regulere nervesystemet.

Så har vi invitert Tone som viser oss hvordan meditasjon og pust faktisk påvirker biologi, hormoner, vagusnerven vår og helsen vår på et helt konkret nivå.

Til slutt møter vi Leila Five som hjelper oss å forstå hva som skjer i hjernen når vi er overstimulerte, og hvor de kan roe dette mentale kaoset ned før det faktisk tar over. Dette er vår gave til deg i år. Det er en episode hvor du kan lande litt, kose deg og slippe inn litt mer ro og gode tanker. Sett deg ned og nyt eller kos deg den turen. Vi er i gang. Velkommen.

Kjære Irina Li, vi er jo i samme land. Har du det bra? Bare bra. Tusen takk. Muchos gracias, har jeg lyst til å si. Trives du i Spania?

elsker det. Altså, jeg kunne ikke hatt det bedre. Så nesten så jeg føler at jeg må dempe meg litt, for jeg er helt euforisk. Så tegnelig! Jeg husker for mange år siden, kanskje 20 år siden da jeg var inne på shopping-senteret og så sånne dame jule-nisser med hotpants og høye hvite støvler og nisseluer som sprang rundt og ga godteri på. Så tenkte jeg, åh, denne julen den liker jeg! Det er jo crazy! Det er jo et kapittel for seg selv, men...

Ja, men jeg trives veldig godt. Men Irina, dette er jo juleepisoden, så jeg lurer på, blir du i Spania, eller kommer du hjem til Norge? Jeg kommer hjem til Norge i juli. Du gjør det, som har norsk jul. Både du og Monika kommer hjem. Det er hyggelig. Men vi har invitert deg inn for å få litt sånn dispenser-feel-vibe inn i julepraten vår i år, og hvem kan vi spørre bedre enn appellet?

Hva tror du Joe Dispenza ville sagt om julekaos og denne dynamikken som styrer mange følelser, både gode og litt stressede? Det er morsomt at du spør, fordi etter at jeg selv begynte å jobbe med Joe Dispenza, så begynte jeg å legge merke til akkurat disse tingene, spesielt rundt julehøytid, når vi kommer hjem til oppvekstfamilien, og det er de samme gamle kjente knappene som trykkes på.

Så jeg tenker at triggerpunktene våre, hvem er det som kjenner dem bedre enn våre aller, aller nærmeste? Og gjerne de vi kanskje ikke ser så ofte i voksenlivet og hverdagen. Så det er veldig lett at når jeg kommer hjem til min oppvekstfamilie, yngste av tre søstre, den i familien som har den og den rollen, så havner jeg ofte i den posisjonen som jeg hadde den gangen. Og det trigger meg nå sykt.

Så det som jeg har fått innsikter i, takket være Jolly Spencer, er at jeg kan jo bestemme hvilke knapper jeg skal la meg trykke på, hvis du skjønner hva jeg mener. Så selv om omgivelsene trykker på akkurat de samme knappene, så kan jeg velge å ta et skritt tilbake og bare legge merke til at nå skjer det igjen, men jeg trenger ikke å agere på det.

Så jeg kan gi meg selv litt avstand mellom aksjon og reaksjon, for å kalle det sånn. Og det er jo spesielt greit å huske på i jul. At ja, de kan trygge meg. Ja, jeg kan bli irritert eller provosert, eller hva det måtte være. Men jeg trenger ikke å agere på det likevel. Men hvordan gjør du det i praksis? Ja...

Nei, vet du hva? La oss si at du hadde vært storesøsteren min da, Lette. Så sier du et eller annet, eller oppfører deg på en måte som alltid har irritert meg. Så i stedet for at jeg bare smeller tilbake, og det handler jo også om forberedelse, før jeg reiser hjem, eller før jeg drar i det juleselskapet, hvor jeg vet at disse aktørene kommer til å være på stedet, så tenker jeg gjennom, ok, hvis hun nå sier det,

så kan jeg bare gå på do, eller puste litt, eller bare bestemme meg for en eller annen reaksjon, i stedet for at jeg også blir reaktiv. Og det som er så fantastisk, når du trykker på de knappene, og jeg ikke reagerer sånn som lillesøster Irina vanligvis pleier å reagere, så blir også dynamikken mellom oss helt annerledes. Og det er ikke engang sikkert at de som står oss nærmest vet det.

Hvor irriterte de kan være, hvis du skjønner hva jeg mener. Folk oppfører seg ikke av vondt, villige møter med hverandre. Så hvis jeg tenker på at Alette gjør så godt hun kan, jeg synes det er veldig irriterende, men jeg kan bare ta noen dype pust, og så gå ut og møte deg som et tålmodig, litt mer tålmodig menneske.

Helt fantastisk. Den skal jeg ta med meg. Akkurat det med dynamikken, det er jo helt klassisk, for da vil jo søster reagere helt annerledes når du plutselig reagerer annerledes. Dette likte jeg. Dette var et håndfast håndfast, ja. Og så tørrtrene, se på seg i forkant, og så øve hvordan har jeg da lyst til å reagere hvis jeg blir trigget? Hvordan kan en bedre versjon av meg selv reagere på det?

Vi snakket litt i innledningen før du kom på, Irina, om dette med stemmer som er ute og kritiserer, kanskje i media, skal henge ut, skal måppe, skal mene, ikke sant? Men hvor er grensen mellom å la det prelle litt av seg, sånn som med søstrene dine, og når er det viktig å agere og faktisk bruke stemmen sin? Har du noen refleksjoner rundt det? Faktisk så har jeg tenkt mye på det. Jeg har jo stått også i noen mediestormer selv opp igjennom.

Det som jeg har reflektert over, hva er intensjonen til avsenderen? Hvis de er ute etter å ta meg, så har det faktisk ingen hensikt at jeg går ned på det nivået og går inn i den samkassen. Men hvis det faktisk er noen som oppriktig har forsøkt å forstå og er faglig uenige med meg, så tar jeg gjerne den debatten «any day of the week».

Men hvis jeg føler at du kommer inn i retterommet med en forutinntattighet, eller du har en forestilling om hva jeg står for, eller hva jeg mener, eller hva jeg tror på, så tenker jeg «Da er det ditt! Da gidder jeg faktisk ikke å gå inn i det. Så da får du bare sitte der og mene og peke og klage og suttre. For det tilhører deg så lenge jeg ikke tar imot.»

Nydelige refleksjoner. La oss snakke litt om nærvær. Det å være nært og tett på folk kan jo være litt mer utfordrende. Vi har jo flyttet hjemme fra familien, søsknene dine, men så møtes vi tilbake der. Så er vi glad for at det er nærvær, men det er litt mer tett og franskelig i denne julemånden. Hvorfor det?

Jeg tror kanskje også at vi alle går inn i julen med en forventning, og det at vi forholder oss til alle andre sine juler i sosiale medier, og hvordan folk nå har giret opp til denne høytiden i ukesvis allerede, de har jo ikke forventningen noe mindre, for å si det sånn. Så har vi liksom en forestilling om hvordan det skal være, eller hvordan jeg skal bli møtt og hørt og sett og forstått, og så skjer kanskje ikke det i virkeligheten, da.

Jeg har veldig sansen for å ta kontroll på de tingene jeg kan kontrollere. For eksempel i julen gå inn og tenke at jeg skal praktisere nærvær i en møte med meg selv. Når jeg planlegger dagene mine, tenker jeg kanskje sånn «Har jeg nok pusterom i dette her travle skjema til at jeg får gjort de tingene som jeg vet er viktige for meg?»

Om det da er å gå en tur bare fot i skogen, det har vi snakket om tidligere. Eller om det bare er å vite at jeg har tid til å møte venner som betyr mye for meg, eller om jeg har tid til å meditere, eller hva det måtte være. Så jeg legger inn nok pusterom, for da tror jeg også at jeg kan møte de andre i julen med litt større nærvær, og ikke bare irritasjon, eller brutte forventninger, eller hva det måtte være. Ja.

Hva er en perfekt julopplevelse for deg? Vet du hva? De siste årene har det å gå i bastunn.

blitt spesielt viktig i juledagene. Fordi det er en sånn kapsel, en sånn parallell virkelighet. Når vi sitter i Bastua, så gjelder ikke alt det andre som er rundt. Det er helt stressfritt. Det er mobilfritt. Der føler jeg at det er et av de få stedene jeg har garantert nærvær. Så selv om jeg nå ...

Jeg skal altså reise noen dager i julen, og da har jeg allerede boket meg på en bastu, hvor jeg ikke kjenner noen. Jeg kommer til å gå alene i bastua, i en by jeg ikke er i så veldig ofte. Og jeg vet at uansett hvem jeg treffer der, så kommer det til å bli kvalitetstid. Jeg skjønner at dette er ikke noe som appellerer til alle, men for meg har det blitt en kjempeviktig del av julen også. Har du forventninger til julen i år, eller klarer du å legge det litt bort? Du, vet du hva? Jeg har siden...

Jeg og pappaen til barna mine ble skilt da barna var små, så har jeg i mange år praktisert dette med anverd jul, anverd jul med og uten barn. Så jeg har faktisk ganske lang erfaring med å

aner jeg jul, og dette er en sånn annerledes jul uten barn. Og da er jeg bare åpen for å lure på hva som skjer i år. Så jeg har, dette blir en sånn eventyrjul for meg. Vi får se hva som skjer, hva som dukker opp på min vei. Veldig ulikt selvfølgelig, mange andre tradisjonelle familiejuler der alt er lignet opp.

Så ikke så mye forventninger, jeg bare vet at det blir en fantastisk jul, sånn som det blir hvert år. Det høres ut som et deilig kinderegg eller en nøtt til Askepott. Men du, hvilke øvelser for å indre den roen eller stillheten kan du...

Jeg anbefaler å dele med oss litt i Dispensa-stil, hvis du skal si noe. Jeg kan fortelle noe, Monika, som har blitt veldig viktig for meg mens jeg har bodd her nede. Det er en meditasjonsform som veldig få snakker om, men som jeg virkelig har gått all in på denne høsten. Det er det Joe Dispensa snakker om, som han kaller walking meditation, altså gående meditasjon.

Og det finnes en fantastisk gående meditasjon gratis på YouTube som heter Walk for the World, som varer i 45 minutter, så det er jo litt avansert stoff dette her. Men det å være i en meditativ tilstand mens jeg er ute og går, det er en ny måte å møte virkeligheten på, som jeg synes har vært kjempespennende å utforske. Så hvis noen har lyst til å teste noe helt annet i julen, sette av 45 minutter,

teste den gående meditasjonen. Det vil jeg virkelig anbefale. Takk for det, for jeg har lest begge bøkene som du har oversatt til norsk, og jeg synes at det var en utrolig opplevelse å gjøre walking meditation. Det passer kanskje for folk som ikke liker å sitte ned, ikke sant? Ja, det tenker jeg også på. Mange har for større glede av å kunne være i bevegelse. Det er derfor jeg snakket med vår gode venn

Dr. Torkel i går faktisk, Monica, og da snakket han om at for han er det å ta seg en joggetur, da er han i en meditativ tilstand. Og det tenker jeg er et ganske godt eksempel på. Det er ikke nødvendigvis det å sitte i lotus og se ut som en sånn buddhist-munk, som er fasiten for alle. Så for meg funker det også veldig godt å være i bevegelse. Ja.

Det appellerer så utrolig til meg også, så den kjøper vi. Men hva betyr det egentlig «stay in your heart», hva betyr det i praksis? Det er jo et utrolig vakkert sitat, men en ganske vanskelig bestilling, fordi det å «stay in your heart» er jo da i motsetning til å være i hodet, ikke sant?

Så det er jo når da store søstre har lettet, du får ha råd som store søstre har lettet, når du sier noe og jeg hopper til hodet mitt og tenker at nå er hun ute etter å kritisere igjen, eller nå er hun ute og tror at hun vet bedre. Men hva hvis jeg stay in my heart? Hvordan kan jeg høre på og lytte til det du har å si til meg fra et heart-centered place da?

kanskje storesøster bryr seg om meg kanskje hun er ute etter å ta vare på meg sånn at det jeg opplever som kritikk er kanskje bare omsorg ikke sant alt får liksom en annen valør hvis vi tar på oss de hjertebrillene og lytter med de i stedet for at det bare går rett opp i hodet og tenker hva er det hun er ute etter å ta meg for nå

Så det er liksom stay in your heart hvis vi virkelig tror at alle rundt oss vil oss vel, og jeg vet at du gjør så godt jeg kan, du gjør så godt du kan, jeg gjør så godt jeg kan. Litt sånn, vi kommer her av kjærlighet, og det er jo det som på en måte er løsningen på alle våre problemer. Så hvordan ville kjærlighet reagert på det du sier til meg, eller det jeg føler i møte med deg nå? Mhm.

Så nå har du gitt oss så gode, jeg håper du sier, hacks, og ikke råd, men ting vi kan gjøre og øve oss på. Men hvis det var noe konkret da, du står i en storm, sånn i julen, er det et lite julehack? Det kan være også mat, det kan være følelser, det kan være, jeg vet ikke, konflikter? Er det noe du tenker at den må du ta med? Yes, og dette er trikset jeg har brukt mange år, og brukt dette i praksis.

Det er, la oss si at du er på et juleselskap, og det er slekt og venner og gudene vet, ikke sant, og flere generasjoner. Og du kjenner på at irritationen begynner å bygge seg opp, eller utålmodigheten, eller skuffelsen, eller hva det måtte være. Flytte fokus vekk fra deg selv.

gå ut på kjøkkenet og spørre svigemor hva kan jeg hjelpe deg med? Så med en gang jeg flytter fokus på hvor forferdelig jeg har det akkurat nå, til å flytte fokuset på andre til å tenke hvordan kan jeg bidra og hjelpe og være til tjeneste, så lover jeg deg at det er ikke mulig å føle på bitterhet og sinne i det du flytter fokuset på noen andre.

Så det er mitt julehack. Når du kjenner at nå orker jeg ikke å være her lenger, så bare ta deg ut av det, kom tilbake til hjertet og tilby tjenestene dine. Kanskje er det noen der i det selskapet med små barn, og vi har kanskje ikke selv små barn lenger, så kan vi kanskje bidra og si sånn, du skal jeg ta henne på fanget litt, eller skal jeg ta med gutten ut en tur, eller kan jeg gjøre noe på kjøkkenet, eller kan jeg hjelpe deg å rydde av, eller noe helt bitte litt og praktisk. Det funker hver gang vi er.

Tusen takk. Og før vi runder av her, er det noe spennende som skjer for deg i 2026? Det er veldig mye spennende, og siden du nevnte disse bøkene, Monika, jeg har de her, og de er alltid ved min side. Nå kommer den tredje og siste boken fra Jodie Spencer, den kommer til våren, og den heter altså «Hold dere fast».

Tenk deg frisk. You are the placebo, som den heter på engelsk. Den kommer nå til våren. Den nyeste boken til Dispensa, som altså på norsk skal hete Tenk deg frisk. Den må vi også snakke om når den kommer så langt. Gjett om!

Det skal vi gjøre. Tusen takk for bidraget ditt, og vi ønsker deg en riktig god jul, Irina. Takk i like måte, og takk for det gamle. FIKEN presenterer et superenkelt regnskapsprogram for alt det regnskapsgreiene til bedriften din. Det var jo enkelt. FIKEN, et superenkelt regnskapsprogram. Klaas Olsson Kunderadio.

Akkurat nå er det jul i hver eneste hylle, så du gavesekken enkelt kan fylle. Med Lego, hodetelefoner, kjele, krølltang og drill, følg listen nøye, eller gjør som du vil. Julen begynner hos Klaas Olsson. For et vakkert perspektiv vi fikk fra Irina om dette med Joe Dispenza, hvordan han tenker «Dette må vi ta med oss videre nå!»

Nå skal vi videre, og vi har i studio med oss Alexander Skari, og her skal vi helt sikkert finne frem til hva som er pustens hemmeligheter, og hva vi kan bruke den til nå i julestriden. Velkommen Alexander, dette er kjempespennende, og gratulerer med ny bok!

Ja, tusen takk. Jeg får jo faktisk boken i dag, så det er jo veldig spennende. Så jeg skal dra og hente den etterpå. Så det gleder jeg meg veldig til. Og tusen takk for å være her. Den har jeg forhåndsbestilt, så jeg regner med at vi skal få legge litt link til folk som har lyst til å løpe og kjøpe den boken i dag allerede. Tusen takk for det.

Vi hopper rett inn i det, og så spør vi deg, hva er det enkleste vi kan gjøre når julepulsen vår virkelig løper løpsk? Nå står vi i den tiden hvor mange kjenner på dette. Ja, og det er jo noe av det som jeg også har litt i boka, men jeg tenker at veldig ofte er det sånn at vi ikke har noen...

fokus på pusten vår i det hele tatt. Og jo mer stress, og som veldig mange har, så er det jo mye stress i jula, så er det det med egentlig å prøve bare å se om du kan følge pusten ditt. Bli litt oppmerksom på sin egen pust, og se om man på en eller annen måte kan komme

Inn til en invitasjon da, på samme måte som du kanskje inviterer en god venn inn i julen, så er kanskje pusten den aller beste vennen vi kan invitere inn i julen da, som kan gjøre veldig mye bra for oss. Så det å legge merke til å invitere pusten inn er vel kanskje det jeg ville anbefalt da.

Men du har holdt på med pust i mange, mange år, Alexander. Er det noe som er nytt for deg de siste årene og nå når du har skrevet boken som står frem med nye teorier eller nye kliniske erfaringer på pust?

Det som kanskje er veldig spesielt, og som det forskes mye på nå, det er jo dette med cerebrospinalvesken vår, og hvordan dyp hust er med på å påvirke en form for bølgebevegelske i cerebrospinalvesken vår. Det som skjer da er at vi får en form for flyt, eller en bølgebevegelse i cerebrospinalvesken, som gjør også at den er med på å

faktisk grense hjernen. Og det er jo noe som heter det glymfatiske systemet, som da er et system som nesten ikke er blitt snakket om. Og i tillegg, så er det jo du som driver med hormonpodden, så påvirkes det jo også veldig

Veldig dette med penalkjerten vår, hvor melatonin er ekstremt viktig, kanskje det viktigste måten vi regulerer døgnrytmen vår på, og også hvor melatonin har så ekstremt mye effekt på veldig mange ting i livet. Så pusten påvirker faktisk både cerebrospinalvesken, glymfatiske systemet, og også melatonin faktisk.

Så det betyr at hjernrense bedre, eller at hormonene jobber bedre når man bruker pusten på den måten, når du aktiverer det glymfatiske systemet? Det er riktig. Du kan si det sånn at det glymfatiske systemet, eller når vi puster oss, også i brunnspedalvesken, så er det sånn at vi tar ut en del avfallsstoffer. Det er både noe man kaller beta-

amyloider, og så er det toksider, og disse beta-amyloidene, de har man forsket på, og det viser seg at det er det som

Det er et protein. Når det lagres i hjernen over lang tid, over langt mye stress, så er det det man har forsket på som fører til denne grå substansen i hjernen, som fører ut blant annet til Alzheimer, demens, sånne type ting. På lang sikt. Men på kort sikt er det mer det at vi får dårligere rense av hjernen. Hjernen fungerer ikke optimalt hvis vi ikke puster mer.

langsomt, dypt og med en tilstedeværelse. Det betyr at vi følger pusten vår. Så det holder ikke at vi bare puster rolig, vi må også fokusere på at vi puster rolig. Er det det du mener? Det er veldig viktig, for du kan si at hvis vi nå prøver å se litt gjennom tid, tid, rom og sted. Jeg har jo drevet med yoga i

I 35 år begynte jeg med en egen praksis som egentlig var nesten som en pustepraksis. Da jeg fikk en bok. Men gjennom tid, rom og sted så har det alltid vært veldig mye fokus på det vi kaller det tredje øyet. Det betyr at vi skal lære oss å se innover. Egentlig har vi to øyne som ser utover. Og så har vi et øye tradisjonelt som lærer oss å se innover med «awareness».

I vår kultur, og jo mer stress, jo mer er vi i de to øynene, og vi har blokkert den indre awarenessen innover. Derfor er det så viktig å trene opp, og derfor er pustyoga et system som baserer seg veldig mye på at man skal følge pusten oppmerksomt inn i kroppen, nettopp også fordi når man gjør det,

Da vil man kjenne selv effektene som vi prater om. Og det er jo litt det som jeg synes er spennende, fordi awareness tradisjonelt er jo alltid det ledende. Så mennesker som har hatt dypt awareness, de er jo ofte før forskning og kommer med ting, ikke sant? Så høy awareness, det er også dyp awareness da. Så

Når du får jobbe dypt, og du kommer deg gjennom ditt eget stress, dine egne traumer, dine egne sår, så begynner det å låse opp nøkler, kanskje på den vi egentlig har ment at vi skal være.

Jeg synes det var helt nydelig, Alexander, og jeg tenker også at det motsatte av awareness er jo kanskje stress. Og det påvirker jo pusten vår også, og hvordan får vi den tilbake da når vi mister den kontakten med oss selv? Ja, det som er interessant er jo på en måte, ikke sant, jeg er jo ute også, jeg jobber jo som tvistrappert mye også da, og jeg er veldig mye ute, ikke sant, om folk som sliter med forskjellige typer ting, for jeg jobber i en bedriftstilsettjeneste som heter Medco, og

Det jeg ser er at de fleste puster ikke. De sitter og er så fokusert i det ytre. Det som skjer er litt sånn som er skrevet i Vagus-boken. Vi får en ubalanse i Vagus og en veldig forhøyt sympatikusføring i nervesystemet vårt. Jeg skrev en bok om dette allerede for ti år siden, som heter «Pusten finner din likevekt og balanse».

Så dette er jo noe som på en måte ikke er nytt, men det er noe som mer og mer forskere, leger, kommer mer etter. Så awareness, vil jeg si, det er at når man begynner å virkelig lytte til en form for indre visdom, kobler seg til en dyp visdom som ligger i oss alle.

Det er jo det som er så spennende og så fint, det er at vi alle har det, men det er at vi går så ofte vil i det yttre, i stresset. For jeg sier, bevissthet, du kan ikke ha bevissthet hvis du bare har yttre bevissthet. Da er du ubevisst, du er unaware. Det er først når du er halvparten innvendig, kjenner hvordan ting føles, hvordan ting er, og det er det boken handler om også.

Så for eksempel også, ikke sant, det å følge hjertet, ikke sant, som de fleste ikke gjør da, ikke sant, de følger bare hva alle andre vil at de skal følge, eller et eller annet mønster, eller maven, ikke sant, det å følge mavefølelsen sin, og lære seg å lytte på den visdommen da, som ligger dypt i oss da. Ja.

Hvordan kan vi konkret bruke noe av dette nå når vi føler på stresset rundt jul? Har du en teknikk fra boken din som kan hjelpe oss når vi står oppi det i den tiden vi er inne i nå? Vi kan gjøre et pustesukk, for det kan være en veldig enkel introduksjon.

Fordi det handler om å balansere på en måte, eller i hvert fall å resette litt det der sympatikus-parasympatiske systemet. Og det kan vi gjøre sånn at vi sitter, eller står. Jeg liker ofte, hvis man bruker armene også, for da får man enda litt mer. Man puster først en gang inn, og så en gang til oppå der. Og så en veldig lang utpust gjennom nesen kan vi gjøre nå. Sånn.

Og så en gang til. Åh, det var deilig. Så hvis man gjør det 4-5 ganger, så kan man si at forskjellen med åpen og lukket munn, hvis du gjør det med åpen munn, så er det kanskje du kvitter deg med enda mer avfallsstoffer, men det er ofte vanskeligere å kontrollere.

lengden på utpusten. Fordi med noen klarer på en måte ikke helt det. Det er ofte noe vi må trene litt opp. Så derfor anbefaler jeg med nesen. Hvis du skulle snakke til alle våre lyttere som løper Right Lesson Center nå for å bli ferdig med alt og alt skal være så perfekt og klart til jul. Hva vil du si til dem?

Jeg vil jo si, der jeg føler også, jeg har jo alltid vært litt sånn outsider både i yoga og litt outsider. Jeg har alltid vært litt outsider. Men det jeg tenker, det er faktisk det at man må prøve å være seg selv. Og prøve å slappe av å være i seg selv. Og min lærer da, han sa ofte det, at

Vi i Vesten har glemt den edle kunsten om å hvile i seg selv. Altså hvile i den vi er. Så vi liksom er i det hamstyret, og vi stresser rundt, og vi mister pusten. Og så er det det som faktisk gjør at

som vi da kaller sykdom da. Når vi får symptomer på at jeg får vondt i en skulder, vondt i en rygg, stivet i nakken, så kaller jeg det sykdom. Men det er jo egentlig awareness i oss som sier til deg, hallo, du må ta det litt mer med ro, du må puste litt, du må være litt mer til stede. Så det er hele tiden det at vi har ofte blitt lært at det er yttre kilder

som skal fortelle oss, og det er der jeg har veldig mye fokus på, at det å prøve å vende oppmerksomhet, fordi awareness, ordet awareness, er også det samme ordet som guru, awareness, altså sam-awareness, så når vi

Når vi lytter mer innover oss og kjenner litt mer, kanskje i starten vil vi kjenne på at det er mye emosjoner. Emosjoner er følelser, eller det er ting vi ikke har bearbeidet. Veldig mange som jeg snakker med, de opplever at de ikke kan puste rolig eller meditere, fordi de får så mye tanker, eller de får så mye følelser.

Og det er jo akkurat derfor, det er jo de som trenger det mest, og det er jo fordi at de har løpt fra veldig mange typer ting da, ikke sant? Flight, flight, fight, altså run-systemet vårt da, i stedet for å stå i det og gå gjennom emosjonene sine, så

Jeg tror det er det viktigste. Veldig ofte i jula blir det mye stress. Det er veldig mange barn og unge som ikke har det bra. Hvorfor? Fordi foreldrene er så stresset. De skal ha det så perfekt i jul. Så er det alkohol. Mye sånne type ting. Så jeg tenker at det at

Yogaen har jo et begrep som heter santosa, som høres nesten ut som det tilhører jul. Det er noe som er en niyama, og det betyr tilfredshet med det som er, contentment med det som er. Prøve å ha fokus på det, og de nære gode møtene, som det aller viktigste i jula, ikke de aller største pakkene på en måte. Ja.

Ja, å være litt mer innue, og det er jo pusten bare helt vakker å følge, for det er vel det eneste som vi kan virkelig fokusere på, å være til stede her og nå. Så dette var veldig, veldig fint, Alexander. Ja, tusen takk. Og da skal vi ta med oss den pustehekket. Du kan kanskje bare si det med en setning en gang til, som et lite julehekk til alle. Du hadde hendene foran...

Kan du bare forklare det? Vi kan kalle det pustesøk, og du trenger ikke gjøre det med hendene heller. Du kan godt bare puste først dypt inn med nesen, og så skal du legge på en til, og så skal du ha så lang utpust som mulig egentlig. Tømmer deg helt, kjenner at du blir helt avslappet, og så gjør du det et par ganger. Det er en øvelse som faktisk er forsket på.

som har en effekt som man kan lese om i boken som forskere i Oxford kaller pustesokk og den er forsket på så kan jeg forløpig si en ting til som jeg synes hadde vært kjempefint hvis folk hadde begynt med en gammel norsk tradisjon med å synge julesang ja fordi sang er pustøvelse jeg synger la

utpustet litt, glade jul, så har jeg denne lange, fine, at vi skal ta inn den tradisjonen litt, for det er veldig fin pustøvelse. Og så kan jeg si det sånn også, at jeg har jo, ikke har jeg bare skrevet en bok, men jeg har faktisk også lagd tre låter, som kommer på Spotify, som jeg har jobbet med noen musikere, og vi skal på boklanseringen, så skal vi fremføre den ene låta,

Men det er knyttet også til å bevege seg innover. At man skal lytte til seg selv. Identiteten vår er veldig ofte knyttet til egoet vårt, som Eckhart Tolle snakker om. Mens vi klarer å i yogaen og meditasjonen se at jeg ikke er tankene mine, jeg er ikke følelsen min, men jeg er noen som ser tankene mine, jeg er noen som ser følelsen mine, så begynner jeg å knytte meg til den.

til en annen form for identitet da som kanskje er knyttet mer til en form for noe som ligger mellom som er knyttet til sjelen eller knyttet til noe som er på en måte litt sånn tidløst da i oss

Og det er jo også det som tradisjonelt yoga og meditasjon skal gjøre da. Dette var veldig fint, og det passer også litt med det som Irina Li sa med Stay in your heart, basert på Joe Dispenza. Alexander, lykke til med boken din, og vi ønsker deg en riktig god jul, og lys i meg, ser lys i deg, eller namaste. Tusen takk!

Tusen takk til dere også, og for alt det dere gjør. Og som jeg sa også, awareness må alltid gå foran, og så kommer de andre etter. Så veldig bra jobba til dere. Tusen takk. Ha det bra.

Alette, det er på tid til å snakke om hvor fantastisk det er for huden nå i vinterkulden. Ja, huden føles spennstig, fuktig og sterk. Dette er ikke bare innbygging eller placebo, for studier viser at hydrolysert kollagen forbedrer hudens elastitet og fuktighet. Dette funker. Vi merker jo begge to at huden holder på glød og spennst og fuktighet selv når det er kaldt.

Og det er jo en gang sånn at vi ikke får nok kollagen gjennom maten, så The Solution er en så bra måte å biohekke dette på. Enig, kollagen er jo superviktig for å binde ved bruskben og som vi digger, ikke minst huden. Det er det som gir den fine strukturen og fleksibiliteten. Huden merker det, og du gjør noe godt for kroppen din hver eneste dag.

Nå er det desember, alle som kjøper The Solution får med en splitterny under øyemaske, det er de greiene man legger under øynene, og denne i samarbeid med El Norge. Den gir litt ekstra luksus midt i vinteren, akkurat det vi trenger nå. Ja, det er som et lite spaøyeblikk hjemme, og jeg må si det virker jo den perfekte julegaven enten til deg selv, eller til noen du er glad i.

Så forskning, effekt, egne erfaringer, The Solution pluss elmasken, vinterhudens dream team, en gavehuden faktisk merker.

Ja, vi kan skrive under på begge to at det funker, og at den gaves å vare lenge etter at jullysene er tatt ned. Bruk koden BIOHACKINGDECEMBER. Hei, det er Monika her. Jeg har akkurat lansert en ny podcast, Hormonpodden. Dersom du er klar for å ta kroppen tilbake på kodenivå og faktisk bli biologisk yngre, da må du sjekke den ut.

Her går vi rett inn i kroppen som et intelligent system og ser på hele bildet hvordan hormoner, peptider, søvn, stress og mat henger sammen. Jeg deler ny forskning, konkrete grep som virker og viser deg hvordan ren fysiologi og smarte strategier kan forandre hverdagen din. Søk opp Hormonpodden der du hører podcaster og bli med inn i neste generasjon helse.

Nå som vi endelig har rotet ned pusten litt, så er det ganske så naturlig å se hva som skjer i hodet vårt. For det er ofte hjernen som løper fortere enn kroppen. Og ingen forklarer det bedre enn Laila Fyve. Velkommen til denne julespesialen, Laila. Vi er så spente på hva du kan fortelle oss om en overstimulert hjerne.

Takk skal du ha, Alette. Jeg vet ikke om vi kan skille hjernen og kroppen og nervesystemet så veldig. Det er vel de samme mekanismene som gjelder uansett, tror jeg. Hva er det du ser da når man stresser for mye og når man får for mange inntrykk? Hva skjer med kroppen vår da?

Det som skjer er at vi går i konstant alarmberedskap, fordi hjernen går i alarmberedskap, så aktiverer vi det sympatiske nervesystemet som dere også er opptatt av.

Og så ender vi opp med å bli overveldet, og når vi ender opp med å bli overveldet, så havner vi jo ofte i frys. Og når vi havner i frys, så skjer det jo endringer i hjernen som gjør at vi prioriterer dårligere, vi tar dårligere valg, vi klarer ikke å skille hva som er viktig og hva som er mindre viktig, og vi har vanskeligere med å regulere oss.

Har du noen gode råd for å håndtere dette på en bedre måte? Ja, absolutt. Det er jo mange gode råd, men jeg tenker at det viktigste er vel å senke tempoet i julen, i desember måned rett og slett. Det har i hvert fall jeg gjort selv for at det skal bli mer overkommelig. Så vanligvis pakker vi, i hvert fall de fleste av oss, livet såpass fullt at det ikke er tid til høytid eller noe ekstra.

Det vil si at ofte når julen kommer, så kommer det opp på alt annet som egentlig er ganske fullt i utgangspunktet, og så kan vi lett bli overstimulert eller overveldet.

Så det jeg har vært veldig bevisst på nå i desember måned i hvert fall, er jo å senke tempoet. Og da er det i alt jeg gjør, og også i måten jeg planlegger på, tenker at ting skal ta lang tid, og jeg skal ha plass til ting, jeg skal ha rom til ting, fordi det er alltid et eller annet ekstra.

Men hvordan når vi har veldig mye vi skal gjøre og vi vet at vi må komme i mål med alle de to-do-listene våre er det sånn at du kan bare eliminere ting da? For ellers så kommer du kanskje ikke i mål?

Nei, men jeg tror vi er veldig flinke til å gjøre alt selv, og så skal vi gjøre alt perfekt, og så skal vi gjerne gjøre mer enn hva vi har kapasitet til. Så det å begynne med å prioritere, for eksempel sette opp en liste, og det pleier jeg å gjøre når jeg blir overveldet eller overstimulert, så setter jeg opp en liste.

Når jeg ser den listen, så ser jeg ofte at det ikke er for mye nødvendigvis å gjøre, men den overveldelsen som vi ofte ender opp i, den kan gjøre at vi blir stående i frys, og så blir vi mindre effektive i tillegg, og så får vi ikke gjort ting fordi hjernen ikke klarer å velge hva den skal prioritere og hva den skal gjøre.

og så blir vi stående og ikke gjøre noe og så strekker tiden seg og så blir vi også veldig stresset inni oss. Så det jeg ofte gjør er å sette opp den lista, og hvis du ser på den lista og du ikke ender opp sånn som meg med at det er en liste som faktisk er overkommelig men det er en liste som ikke er overkommelig, da burde vi begynne å prioritere å ta vekk noen ting eller å delegere noen ting til andre, fordi

Ofte har vi en tendens til å tenke at vi skal ordne alt selv, men det er jo av og til noen andre i husstanden eller noen andre vi kjenner som kan hjelpe oss å ta over ting. Men litt tilbake til overstimulert. Hvordan ser det ut? Hvordan kjennes det ut å være overstimulert? Det kan jo være hjernetåket for mange, ikke sant? Ja.

Det kan være dårlig konsentrasjon, hukommelse, vi gjør flere feil, vi glipper på ting, og så kan det også kjennes som uro at vi ikke klarer å lande, at vi sover dårligere, at vi kan kjenne på hjertebank inni oss. Det er mange måter å kjenne at man er overstimulert på da.

Og så har man jo den mentale delen av det, at når du kjenner på overveldelse, eller at du liksom, jeg orker ikke, jeg klarer ikke, ikke sant? Og du får disse følelsene her, eller tankene her opp, da er det også ofte overveldet da. Mhm.

Vi har vært så heldige å møtte Jim Quick med flere anledninger. Han er jo en utrolig god entertainer når han står på scenen og kommer med så mange morsomme hekser. Han sier at du kan kontrollere stormen, men du kan kontrollere stedet ditt. Brødet ditt er en remote kontroll til din høyre. Er det litt det du tenker at når du skal roe ned, bruker du pusten da? Eller er det hjernen du aktiverer mest? Eller må du hente hele det kroppslig aspektet inn?

Jeg går ofte gjennom kroppen for å roe hodet. Jeg jobber begge veier, fra hodet og ned i kroppen, og fra kroppen og opp i hodet. Jeg tenker begge deler er like viktige. Fungerer de likt, de to teknikkene? Jeg tenker de fungerer ikke uten hverandre så godt.

Så det jeg kan gjøre med hodet mitt, så kan jeg si at dette er trygt, dette er godt nok, jeg trenger ikke få til alt, jeg trenger ikke gjøre alt perfekt, at jeg kan trygge meg selv med hjernen, og samtidig kan jeg vise med kroppen min at nå skal jeg slappe av, jeg bruker pusten min, roer ned, puster dypt ned i magen, og på en måte senker skuldrene og bruker kroppen min også når jeg skal sende de rettesignalene opp til hjernen.

Men dersom en nær familiemedlem eller en mor, søster, hver enn, trigger deg, du kjenner at du blir trigget, gamle mønstre popper opp, så er det ikke alltid så lett å bruke fornuften og hjernens kapasitet. Hva gjør du da? Det er et veldig vanlig spørsmål. Veldig mange av oss har familiemedlemmer som trigger hvis man ikke har jobbet gjennom det og bearbeidet disse tingene, og på en måte lært å håndtere det.

Så det er en ting som ofte trigger, fordi vi har disse emosjonelle minnene, eller følelsesminnene, inni oss. Og det er de som aktiveres og trekkes opp, ikke sant? Og så havner vi gamle mønstre, kanskje fra for lenge siden egentlig, som bringer ting opp i oss. Så det beste er å jobbe med de tingene og bearbeide dem.

Men en annen ting som ofte trigger oss, det er jo andres nervesystem. Når andre er veldig uregulert, så blir vi også veldig uregulert. Spesielt de av oss som er sensitive, tar veldig på andres nervesystemregulering. Hvis du har en som ...

er veldig aktivert, også i familien din, så blir man ofte også veldig aktivert selv. Så det der å klare å koble seg fra, på en måte, og kunne være trygg og rolig i sitt eget nervesystem, selv om andre er uregulert.

Det har jeg øvet veldig mye med de som går i kurs hos meg på, at man kan se seg selv som et eget individ og en egen organisme som kan være helt rolig til tross for at det stormer utenfor. Så det å kanskje visualisere det og forberede seg på det, og også tenke at man trenger ikke å fikse alle problemer, man trenger ikke fikse alle sår, man trenger ikke å ta alt inn, og på en måte...

og på en måte la det komme inn og såre deg. Det er veldig mange ting som ikke nødvendigvis sies i en dårlig mening, men det blir tolket i en dårlig mening. Ikke fordi du tolker feil, kanskje fordi den andre sier ting på en feil måte også. Men det der å klare å distansere seg såpass mye emosjonelt til den personen, til at du kan stå og ta imot det som kommer inn, uten at du lar det trigge deg da.

Jeg pleier også å snakke om en språktolkningsmaskin. Hvis noen sier noe som sårer deg, så er du nødt til å dra det gjennom språktolkningsmaskinen, for med mindre man er i nærheten av skadelige personer, der man bør beskytte seg selv og bør søke avstand, så er det ofte at ting sies på en måte som trigger oss i vårt nervesystem, men som ikke nødvendigvis er ment på en dårlig måte.

Og da pleier jeg å ha en sånn opptrening i å kjøre ting gjennom en språktolkningsmaskin. Men hvis

Hvis du har et eksempel å komme med, så er det mye lettere å forklare det. Jeg synes dette var veldig tydelig, Leila, og jeg ser for meg den visualiseringen som toppidrettsutøvere skal gjøre før de skal prestere noe stort, at hvis du da vet at svikermor for eksempel, hun trigger meg alltid når hun skal blande seg opp i orden i lagematen. Absolutt. Det kunne vært en sånn type beskjed nå i julen. Absolutt, ja. Absolutt, og det er så vanlig, ikke sant? Men det der å da...

Tenke at dette er svigemor, og hun kan jo ikke påvirke meg, eller bestemme hvordan jeg skal gjøre ting, eller ta over hjemmet mitt, eller noe som helst. Og i det er jeg trygg. Men hun kan få lov til å si hva hun vil. Det kan hun. Og jeg trenger ikke nødvendigvis gjøre ting på hennes måte.

Og da trenger det ikke å gå så inn på meg. Og med en gang du avkobler deg emosjonelt, så blir responsen, altså da reagerer du ikke i bakheden, da responderer du. Så med en gang du klarer å få den lille avstanden, hvis hun sier for eksempel, du burde ikke steke ribba på den måten, du burde steke den på den måten, for eksempel, så kan du koble deg fra emosjonelt, og så kan du respondere. Og så kan du si sånn,

Ja, tusen takk for et kjempegodt tips, men sånn har vi alltid gjort i min familie. For da responderer du frem for å reagere. Nesten som å lage en liten tale. Ja, og jeg kan tenke meg at det er veldig lurt å forberede seg litt på disse tingene også. Man vet jo gjerne hvem som er triggeret, og hva slags situasjoner som kan oppstå, så det er jo veldig lurt å kanskje være litt forberedt også når man kommer inn i en sånn julesetting.

Absolutt, og da kan man jo visualisere disse tingene flere ganger også, hva som kan komme opp, ikke sant? Ja.

Jeg lurer på en annen ting som går litt på det hormonelle. Dersom du kjenner at du overspiser i julen, du klarer ikke å stoppe, du drikker litt for mye alkohol, du tar kanskje litt mer dessert, det som planen er, som er veldig typisk i julen. Folk vil jo på vannmogna etter hele denne julekarusellen. Er det noen gode råd fra deg innenfor hjernestudier, hvordan man kan stoppe?

eller gå ut av en situasjon for å redusere den negative effekten av alt dette mathysteriet har på oss? Ja, jeg tenker mat skaper utrolig mye gode følelser inni oss.

Og har veldig gode minner knyttet opp mot mat, men det skaper også veldig mye uro for veldig mange. Når den godteriskålen står på bordet, og det er mat i alle ender, så er det også...

så er det også en stor sjans for at vi kan overspise. Mens jeg tenker på det sånn at jo mer regulert vi er når vi går inn i disse situasjonene, jo mindre sannsynlig er det at vi overspiser. Fordi vi overspiser ofte fordi vi er et høyt stress.

i disse settingene. Og også det å kjenne inn mer i kroppen, hva du trenger, hva du har behov for, og også hva som rører seg inni deg når du kjenner at du egentlig har lyst til å ta mer enn hva

du orker å ta inn, ikke sant? Ofte så, i hvert fall så kan jeg kjenne meg igjen i det selv, at hvis jeg har lyst til å spise noe som ikke nødvendigvis er bra for meg, men som bare jeg higer etter fordi at jeg kanskje er stresset, eller overstimulert, eller veldig sliten, ikke sant? Da kommer hjernen min med en gang, og så sier den at du trenger

rask næring nå. Mens det er jo ikke det jeg trenger. Jeg trenger jo at hjernen min slapper av. Og så prøver jeg å kjenne inni meg hva er det som skjer inni meg når jeg får den følelsen. Da kan jeg kjenne en sånn enorm uro. Og det der å tåle den uroen, å sitte med den uroen, tåle den og lene seg inn i den, så tar det ikke veldig lang tid før det slipper. Så det pleier i hvert fall jeg å gjøre selv da. Ja.

Det er en utrolig bra hack det der å kjenne etter. Men hva er det vi som regel gjør feil når vi er i en situasjon og prøver å hente oss inn, og så får vi det ikke til? Hva er det vi gjør feil da? Er det at vi er for stresset i utgangspunktet, eller går inn i selskapet med feil tanker i hodet,

I hvilken situasjon har du tenkt på det? Nå tenker jeg, jeg kommer i et selskap, og så kommer jeg opp i den situasjonen med min svigermor som klager på min ribbe eller har råd, og så har jeg lyst til å reagere på din måte, men jeg gjør det ikke. Hvorfor klarer jeg det ikke da?

Nei, jeg tenker at hvis du går i kamp, som du gjør, du går jo i kamp. Vi har jo de ulike nervesystemaktiveringen, så hvis du klarer å svare fra et rolig sted, da er du jo på en måte regulert. Hvis du ikke klarer det, da føler du deg jo truet. Og hvis du føler deg truet, så vil du enten gå i kamp, som å glefse tilbake til svigemor eller noe annet,

Eller flukt, at du bare tenker «Jeg orker ikke å forholde meg til den dame jeg er nødt til å komme meg vekk herifra». Eller så fryser du helt, du klarer ikke å respondere i det hele tatt. Og jeg tenker at det skjer jo med oss alle, og det er jo helt naturlig, og det er jo ikke feil. Så jeg tenker at...

det også kan bli veldig mye dårlig stemning når vi skal være sammen, når vi presses til å være sammen med mennesker som vi kanskje ikke nødvendigvis kommer så godt overens med. Og kanskje vi også skal ha litt takhøyde for det. At

At det er greit. Jeg bare tenker sånn i egen familie, når vi alle kommer sammen og så skal vi ha det så hyggelig, så er det ikke alltid det blir så innmari hyggelig. Vi går og trigger hverandre og krangler, og det kan jo skje i alle familier også. Så jeg tenker at det også er noe å ta med seg, at sånn er det. Det er jo ikke bare glansbilder og bare lykke, sånn som det kanskje kan se ut på sosiale medier.

Du har skrevet den fine boken «Gjerns hemmelige språk», og den er jo full av mange gode råd, men hvis du skulle trekke ut noen som kunne hjelpe oss å roe ned til det kognitive kaoset, så kanskje veldig mange føler på akkurat nå. Hva skulle det vært, Leila? Da tenker jeg at noen av de tingene som jeg fokuserer på i denne boken, det er jo i hvert fall veldig høyt det med egenomsorg.

Det å ta godt vare på seg selv og gi seg selv plass og rom i julen, selv om det er veldig mange ting som skal gjøres og mange ting som skal skje, så er det veldig viktig at vi først og fremst tar vare på oss selv. For gjør vi det, så tar vi også med det vare på alle andre rundt oss, fordi vi først og fremst trenger å være godt regulert selv.

Så det vil jeg absolutt ta med meg fra boken. Så tenker jeg også at vi kan jobbe med forventninger. At vi ikke har alt for høye forventninger, hverken til oss selv eller til andre, eller til julen eller til denne tiden. At vi kan på en måte senke forventningene litt, og få lov til å ha dette rommet til å kunne både...

ha litt dårlig stemning på juleselskapene, at alt ikke skal være perfekt, at du ikke trenger å strekke deg og få til absolutt alt i denne tiden. Og det tredje jeg kanskje vil si er det der å

klare å koble på kroppen din og være litt mer nærværende i denne tiden kjenne litt etter hvordan du har det i pusten din i kroppen din, i miljøet ditt få med deg de tingene som er i deg og rundt deg Åh, det var fint helt herlig oppsummert det er virkelig noe å tenke på og jeg liker så godt at du sier det med at det er greit at det også kan bli dårlig stemning, det går fint

Det går fint, vi tåler det. Takk for praten, Leila, og vi ønsker deg en riktig god jul. Riktig god jul til dere også. Takk for praten. Tusen takk. Fiken presenterer et superenkelt regnskapsprogram for å levere skattemeldingen til bedriften din. Det var jo enkelt.

fikk en et superenkelt regnskapsprogram. Klaas Olsson kunderadio. Akkurat nå er det jul i hver eneste hylle, så du gavesekken enkelt kan fylle. Med Lego, hodetelefoner, kjele, krølltang og drill, følg listen nøye, eller gjør som du vil. Julen begynner hos Klaas Olsson. Vi fikser en...

Ja, så når hjernen får stillet litt, så kommer jo nye spørsmål. Og for å lande denne reisen, så skal vi nå bevege oss litt fra det mentale og til det kroppslige, tilbake til hvordan meditasjon og pustfakt endrer.

og få litt mer ro. Velkommen Tone Elin Solholm. Hei, tusen takk. Lykke til å være her. Ja, vi er jo venner og veninner, og det er så rart å si etternavnet ditt, men så hyggelig å se deg her. Utrolig ærfullt å få lov å gjeste dere, som vi har hørt så mye på før, så det er stas. La oss starte litt med hva som skjer i kroppen, for du er jo veldig god på dette med lyd og meditasjon, Tone, og

Du har en lang utdannelse og holder mye kurs. Hva skjer med oss mennesker, rent fysiologisk, når vi begynner å puste når vi lander?

Det skjer noe helt fysisk, fordi hjernen kan gå fra en gjøre-modus, en veldig produktiv modus, til en være-modus. Så vi kan gå fra å gjøre til å bare være, og det påvirker oss på alle vis, også hormonelt.

Det virker på det default mode network som vi har i hjernen. Det setter i gang en reduksjon av stresshormonene våre, kortisol, adrenalin, noradrenalin. Det begynner å øke alle disse deilige, gode hormonene som vagus stimulerer til at kroppen skal lage mer av, som dere vet, hormoner.

Dette kan du enda mer om da. Men serotonin, dopamin, alle disse gode, ja, oksytosin og så videre da. Så det skjer masse i kroppen vår når vi begynner å meditere. Men Tone, nå er vi inne i den verste julehesterien, og veldig mange sliter med stress, sliter med at det er utrolig mye forventninger, press.

Og hva kan vi gjøre, og hvordan kan vi bruke meditasjon til å komme oss litt ut av det hamsterhjulet?

Ja, jeg har jo veldig tro på sånne små pauser da. Det trenger ikke å være lange. Særlig for nybegynnere så kan det virke så uoverkommelig å skal sette seg ned en time og så videre. Men bare det å stoppe litt opp, la skuldrene senke seg litt, lukke øynene, bare kjenne, si til seg selv faktisk, og ta seg selv kanskje på brystet og bare si «Nå puster jeg inn».

noe pustet i ut og bare den lille resetten der senker stressnivået ta det derfra, gjør det enkelt og dette kan man jo gjøre egentlig hvor som helst om du står i køen i butikken eller om du er ute og strekker i datene så det er jo helt fantastisk absolutt, du kan gjøre det hvor som helst det er viktig for meg å ta med meditasjonen litt sånn ned gjør det praktisk og

Ikke så skummelt, for det er så fort gjort å gå inn i en høyt ravende tanke om at vi skal oppnå noe veldig opplysende og bli en nærmest svevende figur. Men det er fysiologisk, det er kroppen vår som svarer på at vi gir den disse pausene og får lov å produsere disse gode hormonene. Så det er egentlig en naturtilstand, og å meditere er noe som er naturlig for oss.

Nå hadde vi Irina litt tidligere på podcasten i dag, og hun snakket om walking meditation, og jeg har jo vært så heldig for å jobbe litt med deg, Tone, og vært med på dine meditasjoner, og du klarer å skape litt bilder og fortellinger rundt, så jeg synes jo det gir meg på en måte en retning, for det er jo veldig mange som ikke klarer å bare sitte i stillhet. Kan du si litt rundt det? For vi er ulike alle sammen, vi har ikke samme respons på meditasjon, der det er walking, der det er snakking. Ja.

Det er derfor det er et så fint verktøy, for du kan gjøre det på så mange vis. Det er ikke bare en rett måte å meditere på.

Sånn som det vi gjorde på rutriten vi hadde nå, Monika, så hadde vi jo skrevet spesialmeditasjoner til det som vi lærte, det som deltakerne gikk gjennom hver dag, fikk de en meditasjon på på kvelden. Sånn at da brukte de det for å integrere, for å lande, for at de skulle virkelig ta det inn, ikke bare som noe teoretisk, men at de skulle kjenne det inni seg.

Og når du kommer ned i en sånn parasympatisk tilstand, så blir du stående til å ta imot på en annen måte, hvis du er stående til å gå inn, tillate det, til å gå inn i en ikke-dømmende, nysgjerrig, åpen tilstand mot deg selv. Vi som er så utrolig gode på å være så kritiske på oss selv. Men da åpner det seg så mye muligheter, og da kan disse tingene virkelig få lov å begynne å virke. Så det er det som er så fint, synes jeg, at de kan

Jeg kan liksom tilpasse det til alle mulige situasjoner. Men betyr det da hvis vi overfører det til en ikke-retreat-situasjon, og vi har noe stress, uro, uvennskap, eller hva enn som stormer rundt oss, kan vi da bruke den type teknikk for å finne nye perspektiver, eller endre tankesettet, tankeskjøret? Absolutt.

Det er en setning som jeg hørte, det er et engelskt uttrykk, men det er å si «what would love do?». Og det er sånn, når man står i en superirriterende situasjon, og bare får så lyst til å lange ut til en eller annen idiot, så man føler at «meg selv, de som har rett». Så kan hvis man da klarer å bare hanke seg selv bittelitt inn igjen, og bare sånn «ok, men»

hvordan er det å stå i den persons sko? Hva er bakgrunnen her? Hva tror du? Kan vi møte dette litt mer forståelsesfullt? Jeg skal ikke påstå at jeg klarer det hele tiden, men jeg prøver. Det er jo en prosess. Det er jo noe vi må jobbe med som med alt annet. Å få til disse tingene. Fordi

Det er jo vanskelig bare å skjønne når du trenger det. Når man er oppe i dette julestresse som nå skjer rundt oss, har det jo vanskelig å stoppe opp. Og så bare der har vi jo veldig mye å gå på, og bare lære oss det å stoppe. Men du bruker jo også veldig mye lydtone. Hvordan påvirker det stresset vårt, hormonene og fysiologien vårt?

Det er jo like gammelt som mennesket selv, og lenge før mennesket. Det er jo like gammelt som livet selv, nærmest lyden. Så det er jo noe vi forholder oss til fra mors liv. Vi hører lyde fra før vi er født, mens vi utvikler oss. Stemmeleie, vi lærer oss å tolke lyd. Er det fare? Er det trygt? Det er superviktig, det går rett inn i nervesystemet.

Så det har blitt brukt rituelt, det har blitt brukt til glede og til sorg og til sermonier, til krig, ikke sant, for å bygge energi og mot, til trøst. Det finnes kulturer som har laget sanger til hvert barn som har blitt født, som er liksom din sang, og hvis den menneske på en måte har havnet litt ut på gale veier, så har stammen samlet seg rundt og sunget din sang.

tilbake til deg, for å minne deg på hvem du er. Og jeg synes det er så vakkert. Så det med lyd er et sånt univers som jeg føler nesten bare stokket tåa så vidt oppi, for jo mer jeg leter, jo mer jeg finner. Det er nydelig.

Det er en bok som heter «Det musiske mennesket», jeg har studert litteratur i sin tid, og det handler jo om at vi har musikken i oss selv, og du ser afrikanske kvinner som kanskje skal gå til brønn og hente vann, og de har store krokker på hodet, og de klarer likevel å gå i en rytme uten å miste denne. Så hva er det vi har mistet på veien, egentlig? Har vi mistet rytmen vår? Ja.

Jeg tror vi glemmer litt å bruke dette, for dette er en naturlig medisin. Parkinsonspasienter for eksempel kan ha veldig god nytte av å bruke rytme. Og da er det ikke sånn at det er en rytme som er rett for alle. Da tester man rytmer og finner ut at der plutselig begynte den personen som nesten aldri klarer å gå på grunn av parkinson, der klarte han å begynne å gå rett.

i en fast rytme som resonerte med han, sånn at lyd er helt biologisk, akkurat som lys, som også i kroppen lager selv. Det kan brukes i medisin, og lyd lager bilder inni oss,

i alt det flytende i oss i vannet eller fasiasystemet, så lager det, jeg tror det er fem lag, hvis jeg husker riktig, nedover. Du kan se for deg nesten som en mandala-tegning, men i flere lag nedover.

som bare vibrerer på visse frekvenser og lyder, og man kan se dette i bilder, og det kan vise at en celle er frisk, eller at en celle er syk, fordi at det mønstret begynner å bli uregelmessig og litt ødelagt når man er syk. Dette driver jeg også forsker på, utrolig spennende. Så tenk da om en stund fremover, når dette er kommet videre, og jeg kan bruke det inn i vanlig medisin,

på sykehus begynne å virkelig tøppe inn på disse ressursene og finne ut av ting og kanskje man slipper unna veldig harde medikamenter for å ta sykdommer Dette er kjedelig biohacking Det er biologisk kjedelig Men hva er den korteste og mest nyttige meditasjonen du kjenner til?

Den korteste og mest effektive med en gang, det tror jeg må være et fysiologisk isoke. Får jeg høre? Ja, da tar du først et pust, og så legger du på et lite ekstra, og så langt ut pust, som vi kan gjøre det en gang til. Og det virker direkte med en gang. Det roer stressrespons. Det senker CO2-nivået. Ja.

i oss. Så det er jo en veldig godt kjent kort. Den er jo helt magisk. Den er helt fantastisk. Men Tone, helt til slutt her nå, hvordan kan vi bruke denne mørketiden til restitusjon og komme oss ut på den andre siden litt bedre? Ja, jeg tenker at før så var jeg veldig mørkredd.

Men nå er mørket blitt en sånn god venn. Altså jeg bruker mørket, jeg tenker på det som en sånn lundyne, som gjør verden litt mindre rundt meg i denne kalde tida, beskytter litt, inviterer til ro, restitusjon, mer hvile, mer innoverrettet fokus. Og så kommer jeg tilbake til det med, eller jeg har tenkt mye på dette med det der leirbålet og flammen, og hva det betyr for oss.

Og vi tenner mer lys, ikke sant, i mørketiden. Og bare det å sitte og se inn i en flamme, det er jo noe som mennesker har gjort siden vi temmer flammen.

Det er også noe som gjorde oss føle oss at vi har tilhørighet. Dette har de gjort siden tidens målning før oss. Så det er en veldig restituerende aktivitet. Man skal selvfølgelig ikke slutte å trene eller alt sånt, men jeg tenker at vi kan. Vi får ikke gjort noe med at det er mørkt, men vi kan gjøre noe med hvordan vi responderer på dette mørket. Vi får prøve å gjøre det til vår venn, tenker jeg.

Det var nesten som om du snakket til meg her, Tone, for du vet jo at jeg er litt mørkrett, så jeg skal prøve å få den til å bli en god og varm tyne. Jeg er veldig inspirert. Jeg tror absolutt at vi trenger litt mer ro i den mørketiden. Jeg tror det er veldig lite godt for oss å gå på treningssenter i stummende mørket, sent på kvelden, midt på vinteren. Det er bedre å sitte hjemme med stearinlys.

Jeg har ikke begynt å trene om morgenen nå. Kanskje er det fordi det er noe med det der mørke kvelden. Ja, nå er det litt bedre å gå om morgenen, synes jeg. Det har også vært veldig bra. Julehekk, Tone. Nå, helt på slutten her, et 30 sekunders medisinsk mini-meditasjon vil vi nå gjerne ha, så vi kan gi litt der med våre. Da valgte jeg å gå videre med den fremmende.

Så jeg liker denne her. Sett deg godt til rette. En plass du er uforstyrret. Og så tenner du ut lys. Ta et par rolige innpust med lange utpust. Og la oppmerksomheten synke inn i flammen. Bli et øyeblikk oppmerksom på at du akkurat her og nå-

er en del av en lang, lang rekke av dine forfedre som har suttet og gjort akkurat dette. Kjenn at du hører til, og kjenn at du er verdifull. Tusen takk, Tone. Det var vakkert. En fin avslutning på denne juleepisoden vår.

Tusen takk. Og så har jeg bare lyst til å innrømme og si og dele at jeg har faktisk gitt tone i julegave til alle i landet.

Fordi at på julaften på Hormonpotten så gir vi en meditasjon med Tone og Larki Peinvi. Så handler det for deg til jul av meg. Fantastisk. Det er jo helt fint. Rønn julegave. Helt nydelig. Vils familien og riktig god jul Tone. God jul til dere begge to. Ha det godt.

God jul! Da dette var min mål med juleepisoden vår for 2025, og helt utrolig, fordi vi valgte jo fire navnavntal med flere, men vi valgte jo fire navn i en setting, og vi var jo ikke klar over egentlig at alle skulle si noe.

så like vakre ting med litt lik tilnærming bare med egne ord. Det var jo ganske utrolig. Det er ganske utrolig, men det viser jo litt at

Det er så mange veier å komme til samme svaret, sånn at det er noe for alle der ute, så jeg håper en av disse fire appellerer til deg. Kanskje er du en som liker å puste, kanskje er du en som jobber med hjernen, og likevel så kommer vi til det samme resultatet, og det var utrolig interessant. Denne episoden synes jeg er gøy å lave hvert år, det er veldig koselig.

Men det er interessant å se akkurat dette med å komme tilbake til hjertet sitt fra Joe Dispenza sitt ståsted til det kroppslige innenfor yoga og pust, og også dette med Leila Five som da snakker om å komme tilbake til seg selv og distansere seg fra de andre, og Tone også, hun gjorde det akkurat det samme, hun gikk inn og følte seg selv, så det var forskjellige innfallsvinkler, og det

sier meg egentlig noe at vi alle mennesker, og du også som lytter på podcasten, du har din egen unike stemme og gave i deg selv, for vi vet når vi klarer å la støyet roe seg litt rundt oss, da vet vi hva som er viktig.

Ja, så nå håper vi at du kjenner litt mer ro i kroppen, at du har litt mer plass i hodet ditt og litt mer lys i disse desemberdagene. Kanskje trenger du å skrive en liste for å få litt oversikt, og kanskje noe kan elimineres, eller kanskje du lar det flyte litt mer.

Men da har jeg lyst til å dele et par hormonheks som jeg har til jul, helt på slutten, siden vi har fått så mange kjøler og så har vi at du også kan dele et par ting av dette. Men i alle fall, dette vet vi jo veldig godt, men det å spise prosiner før man skal spise alle karbohydratene i julen, for det er veldig viktig at du spiser noe

proteinrikt før raske karbidrakter, for da senker du den glukemiske responsen med opp til 40%, så det er veldig bra i forhold til å få lavere blodsukkerstigning og mindre påslag for insuline. Det kan gjøre at du får færre cravings utover dagen.

med mer stabilt blodsukker. Nå sier jeg sende ballen til deg. Så kan du gi meg et lite hack, hva enn du har. Mitt hack er å være litt flinkere til å si nei til ting. Rydd plass i kalenderen, og prøv å roe ned. Det har jeg jobbet med i mange år nå. Jeg synes det er kjempedeilig. For meg er det i hvert fall veldig ...

fint å holde så mye som mulig på rutiner og ikke skulle noe hver eneste dag, og så har jeg veldig lite krav til hvordan det skal se ut hjemme, jeg kjøper juleblomster og det holder lenge

Så har jeg enda et hormonhekk, veldig bra dette. Jeg tenkte faktisk på ribbe i forhold til protein, for du spiser jo så mye ribbe i desember, så det kunne jo vært noe å spise før man skulle spise karbohydrater. Men i alle fall, jeg har et tilhekk. Vi har jo snakket om dette med forskjellige måter å meditere på, og Rine snakket om dette med walking meditation. Og da har jeg en her som heter glukogenwalk etter julemåltidet. Og det er rett og slett, det handler om å gå en kort tur for å redusere blodsukkeret opp til

jeg tror det er 20-25% for det er musklene de bruker glukose direkte, og så avlaster de insulinet som stiger da. Og da får du bedre glukoseregulering, og så mindre sånn type inflammatorisk stress, du får roten etter korsisolet ditt,

Så det er faktisk kommunelt, og det passer veldig bra for alle å ta den lille glykogen-walken etter julemåltiden. Du trenger ikke gå ut en gang. Du kan bare gå ut til huset, eller til postkassen, eller rundt juletræet. Den liker jeg veldig godt, og den har vi innført alltid.

Fordi det er mer at vi skal få tid til å gå også, og at vi skal orke det sær, så tar vi en liten gåtur før det. Å gå rundt juletræ er jo genialt. Det kan man jo alltid gjøre. Eller gå ut på søpplet, rydde litt, bare bevege seg. Man blir så kjent. Og lite visste vel bestemor og oldeforeldrene våre at vi skulle kalle det et biohack, et glukogen walk å gå rundt juletræ. Så med disse ord ønsker vi riktig god jul for oss i Biohacking Girls.

Vi er så takknemlige for dere alle sammen. God jul! God jul!

Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. FIKEN presenterer et superenkelt regnskapsprogram for alt det regnskapsgreiene til bedriften din. Det var jo enkelt. Ja, det var jo enkelt.

FIKEN, et superenkelt regnskapsprogram.
Lignende

5/5/2025
Biohacking Girls
272. Helsesmart: Hva biohacking betyr i 2025– og fellesskapet som vokser

Velkommen til en ekstra mandagsbonus! Dette er starten på vår community-serie, der vi ikke bare snakker til deg – vi snakker med deg. Episoden er inspirert av boken vår og utviklingen vi har sett innen biohacking de siste fem årene. Nå vil vi høre fra dere: Hva gjør du i hverdagen for å ta eierskap til helsen din?Visste du at Norge nå har sin første bok om biohacking? Vi har vært med fra starten, da alt var litt sært og nerdete – og har jobbet for å gjøre kunnskapen tilgjengelig, relevant og inspirerende.I denne episoden snakker vi blant annet om:Hvordan biohacking har gått fra subkultur til hverdagshelseDe nyeste verktøyene: CGM, Oura, WHOOP og kosttilskudd med designløftKvinners biohacking, mitokondriehelse og hvorfor musklene dine er antiinflammatoriske superorganerHvorfor mental helse, tarmbakterier og naturkontakt er fremtidens biohackingHva som egentlig menes med at det handler mer om balanse enn optimaliseringVi avslutter med fem raske hverdags-hacks som kan gi deg ny energi – helt uten gadgets.Neste episode handler om døgnrytme – en av kroppens viktigste regulatorer. Har du egne biohacks, spørsmål eller eksperimenter? Send dem til oss på Instagram eller i kommentarfeltet – så kan du bli med i en kommende community-episode! Husk: Du trenger ikke hacke alt. Det viktigste er bevissthet og små, smarte valg. Du er allerede en biohacker når du tar ansvar for egen helse.Boken finner du her: https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/biohacking-9788205611474
Sjå mer
10/16/2025
Biohacking Girls
316. Når Biohacking møter medisin om kvinnehelse, hormoner og samfunnet med gynekolog Madeleine Engen

Vi har med oss lege Madeleine Engen (også kjent som Kvinnelegen) og driverav C-Medical i Oslo, og tema er kvinners livsviktige hormoner. Hun tar mikrofoner og leder samtalen. Hva gjør kvinner når de sliter med masse symptomer, men når blodprøvene viser at alt er normalt? En samtale om hormonhelse, stress, miljø og moderne kvinnehelse.Mens menn fikk Viagra for 30 år siden, har kvinnehelse og hormonforskning lenge vært et blindfelt.Først nå begynner vi å forstå hvor komplekst og avgjørende hormonene er for kvinners helse, energi, humør og livskvalitet og hvor mye samfunnet, livsstilen og miljøet vårt faktisk påvirker dem.Dette er episoden der biohacking møter medisinDu lærer blant annet:Hvorfor hormonell ubalanse starter lenge før blodprøvene endres. Hvordan stress, søvn, blodsukker og miljøgifter påvirker østrogen, kortisol og progesteron. Hva leger og biohackere kan lære av hverandre. Hvordan biohacking gir kvinner makt til å forstå kroppen sin. Østrogendominans og hormonforstyrrende miljøstoffer og hva du kan gjøre i dagBruk av progesteron og testosteronMange kvinner får feilbehandling med anti depressiva i stedet for å se hele mennesketNaturlige strategier for bedre leverhelse, fertilitet og overgangsalder, og hvordan øke eggkvalitetenNår (og hvordan) bioidentiske hormoner kan hjelpe uten å dekke over roten av problemet. Hvorfor stress og nervesystem styrer mye av hormonbalanse og at kortisol stjeler progesteronHvordan p-pillen påvirker kropp og hjerne og hvordan du kan støtte deg selv med biohacks.Enkle daglige hacks for mer energi, bedre søvn og hormonell vitalitetHvis du kjenner deg igjen i hormonkaos, stress eller energimangel er denne episoden er for deg.Del den med en venninne, kollega eller datter som trenger å forstå kroppen sin litt bedre. Følg @biohackinggirls og @kvinnelegen.no for flere tips, samtaler og hacks for moderne kvinnehelse.Nye episoder av Når Biohacking møter Medisin hver måned!Kvinnehack: sov 8 timer, jobb 8 timer og ha det fritt, godt og lekent 8 timer.Ikke fått med de første i serien?Episoden med Fedon Lindberg https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-podcast/id1558343232?l=nb&i=1000720969298Episoden med lege Tiril Elstad:https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-din-podcast-for-optimal-helse/id1558343232?l=nb&i=1000725980044Takk til vår samarbeidspartner:Oslo skinlab: Osloskinlab.no: rabattkode: bio60 @osloskinlabBoken vår BIOHACKING, - 21 uker på BESTSELGERLISTEN den finner du her:https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/biohacking-9788205611474Nysgjerrig på neste Biohacking Weekend 21 og 22 mars 2026? Mail: christin@kongresspartner.no
Lastar
325. Biohacking Girls Julefred om pust, hjerne og hjerte i en hektisk tid

Transkript

Lignende

272. Helsesmart: Hva biohacking betyr i 2025– og fellesskapet som vokser

316. Når Biohacking møter medisin om kvinnehelse, hormoner og samfunnet med gynekolog Madeleine Engen

272. Helsesmart: Hva biohacking betyr i 2025– og fellesskapet som vokser

316. Når Biohacking møter medisin om kvinnehelse, hormoner og samfunnet med gynekolog Madeleine Engen

103. JULEMAT: fett og alkohol - vi hacker julen 22

56. BIOHACKS: våre favoritter

#210. Søvn, stress, faste, HRV, isbading og økt energi. Med Monica Øien og Alette Sophie Aubert.

309. Medisin møter Biohacking: Når kroppen snakker og vi begynner å lytte med lege Tiril Elstad

264. Biohacking for alle: Fra stress til superkraft – Boken er her!

312. Hva om Janteloven holder deg tilbake? Anniken Binz om hjernen, motivasjon og å surfe på livet
