369. FÅ MER UT AV LIVET, VED Å GJØRE MINDRE: Live fra Relasjonskraft konferansen med Monica & Alette
Live-opptak fra Relasjonskraft-konferansen der Monika og Alette fra Biohacking Girls snakker om å si nei, sette grenser, hormoner, nervesystemet, lek, relasjoner og å gjøre mindre for å få mer ut av livet.
00:25
I denne episoden utforsker Biohacking Girls hvordan vi kan ta kontroll over vår helse gjennom teknologi, ernæring, trening og mental velvære.
07:20
Talen handler om å navigere indre støy, sette grenser, og finne integritet i en hektisk hverdag.
13:17
Fokuser på å finne balanse og tilstedeværelse i livet, og hvordan hormoner påvirker vår velvære.
19:58
Yoga nidra kan være en enkel måte å oppnå hvile på, men tidsstyring er viktig for god søvn.
23:26
Det er lov å si nei til alkohol, og å prioritere energi og velvære over sosiale forventninger.
Transkript
Nævnt i episoden
Relasjonskraft-konferansen
Konferansen der episode ble spilt inn live på scene.
TV 2
Monika jobbet der i 10 år; anekdote om Brad Pitt-intervju.
Brad Pitt
Nevnt i anekdote om intervju Monika takket nei til.
Angelina Jolie
Nevnt sammen med Brad Pitt-anekdoten.
Oslo Skin Lab
Sponsor; kollagentilskuddet The Solution brukes daglig.
The Solution
Kollagenprodukt fra Oslo Skin Lab i morgenkaffen.
ADHD
Monika fikk ADHD-diagnose etter indre reise.
Jesper Juul
Avdød forfatter som lærte Monika om verdier; bok sammen med ham.
Paulo Coelho
Nevnt fra pilgrimsvandring til Santiago de Compostela.
Santiago de Compostela
Pilgrimsvei Monika gikk sammen med Paulo Coelho.
Sky Showtime
Reklame for serien Mobland i slutten av episoden.
Biohacking Girls
Podcasten til vertene; også navn på boken deres.
Kristina
Introduserte foredraget og ga beskjed om tid.
Therese
Terapeut/venn som startet Monikas indre prosess; snakket om traumer.
Oslo
Alette driver treningsstudio der.
Spania
Alette bodde der og danset flamenco/sevillanas.
Deltagere
host
Monika
host
Alette
other
Kristina
other
Therese
Sponsorer
Oslo Skin Lab
Sky Showtime
Point
Hvert ja som du ikke mener, kan være et nei til deg selv.
Sentralt budskap i foredraget om grenser og integritet.
Det er en stor forskjell på det å bare fungere, og det å føle seg levende.
Om å gå fra ytre prestasjon til indre kontakt.
Vi har jo alt, men vi mangler mye.
Om at ytre velstand ikke gir indre fylde.
Kroppen lytter til livet ditt.
Alt du gjør er biologisk informasjon som setter seg i kroppen.
Vi kvinner er som svamper – vi suger til oss, og kortisolen vår sier ja med en gang.
Om mødres tendens til å hoppe inn og redde, og behovet for å stoppe opp.
Avvisning er ikke farlig når du møter mennesker du resonnerer med – da er ikke et nei så farlig lenger.
Om trygghet i relasjoner og menneskelig kontakt.
Det er lov å si nei til alkohol – og å redefinere et vennskap kan være godt nok til at du tar mer plass i ditt eget liv.
Basert på Monikas erfaring med å slutte å drikke i 2016/2017.
Du kan gjøre ti minutter med yoga nidra og komme veldig fort inn i en tilstand som ligner på dyp søvn.
Men du må time det – ikke aktiver parasympatisk rett før du egentlig skal stå opp.
Kanskje vi skal fjerne noe i stedet for å legge til: 25 kosttilskudd, flere peptider, flere protokoller.
Biohacking som også handler om subtraksjon.
Påstande
Monika og Alette Sofie har drevet med biohacking i snart 6–7 år.
Fra presentasjonen av vertene.
Alette Sofie har fått ADHD-diagnose de siste to årene.
Personlig helseopplysning fra Monika (eller Alette) under sendingen.
Monika ga ut boken «Rom for familien» sammen med Jesper Jul, som har gått bort.
Boken ble ifølge dem 23 uker på bestsellerlisten i Norge i fjor.
Kontrollsenteret i hjernen som styrer den circadiane rytmen heter nucleus suprachiasmaticus.
Anatomisk fakta nevnt i podkasten.
Studier på kollagenpeptider viser effekt på hudens fuktighet, elastisitet og fine linjer.
Referert forskning i forbindelse med Oslo Skin Lab.
Berøring, sex, nytelse og solskinn på huden øker oksytosin og undertrykker kortisol.
Påstått biokjemi om hormonbalansen.
Monika sluttet å drikke alkohol i 2016, med siste glass champagne nyttårsaften 2016/2017 i Montecito, California.
Personlig livshistorie.
Monika takket nei til å reise til TV 2 for å intervjue Brad Pitt, fordi det var sønnens bursdag 11. desember.
Anekdote fra jobben i TV 2.
Monika danset flamenco/Sevillanas i et år i Spania uten å fortelle det til noen.
Personlig historie under sendingen.
Monika gikk pilgrimsveien til Santiago de Compostela sammen med Paolo Coelho, som sa ja etter å ha takket nei i tre år.
Anecdote presentert som fakta.
Sink skal være 8 ganger større enn kobber i balansen kobber-sink.
Helsepåstand nevnt i forbindelse med kosttilskudd.
Monika har bodd i Spania i to år, og den yngste sønnen hennes på 15 gikk på spansk skole.
Fra personlige livsbeskrivelser.
Alette Sofie driver et treningsstudio i Oslo, der Monika er generalinstruktør.
Fra presentasjonen.
Biohacking Girls har også en egen podcast kalt Hormonpodden (drevet alene av Monika).
Nevnt i introduksjonen.
Reklamen i slutten av transkriptet oppgir at ny sesong av Mobland med Tom Hardy, Pierce Brosnan og Helen Mirren er på Sky Showtime, med abonnement til 65 kroner per måned de første seks månedene til og med 12. oktober.
Reklameinnhold i transkriptet.
Loader
Lese en sak eneste, les den igjen med en annen vinkling i nasjonen. For sånn kan en gjøre det, også. Les om presidenter og toppleire, men les om bonden som bor akkurat der du skulle tro, også. For bygda og småbyene er også en del av det store bildet. Les nasjonen, også.
Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en hel helse.
for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.
Tusen takk for introduksjonen, Kristina. Skal vi sjekke her nå, for vi spiller faktisk inn en live podcast samtidig, og den er i gang. Flott. Jeg vil bare spille videre om det du sa med blodspeik, og for noen år siden, ganske mange år siden, så jobbet vi i TV2, og jeg tilbytte meg å reise til Roma og intervjue
Angelina Jolie's Brad Pitt, har jeg. Brad Pitt. Vi måtte bare tenke på hvem det var. Og det var 11. desember. Det var jo selvfølgelig en viktig dag også, fordi vi har en jovelfis fedt utdeling, men det var min søns børsdag. Nei takk, sier Brad Pitt. Og det innebar jo da... Yes, det gjorde jeg, men det innebar jo da en... Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva?
Jeg har møtt så mange etterpå. Jude Law, Beth Koffert, Richard Gere. Jeg har møtt noen. Men det var de valgene som man gjør noen ganger hvis det var noen timer. Men jeg ville ikke dra og møte Brad Nyskoppel og Max. Max er jo da snart 30 nå, og han er jo kjært med
Amanda, Therese's datter. Så vi to er jo da sisters og har barn i stammen og har barnebarn, i alle fall hunder. Så nå, etter den lille sidesporet der,
så vil vi gjerne presentere oss. Og da kan jeg si at det er veldig fint at vi kan gjøre det nå, for nå skal du hjem og legge deg snart av dette. Så vi må skynde oss litt. Jeg legger meg veldig tidlig. Ja, jeg vet det. Ja, du begynner på kveldsrutinen. Allerede skal vi begynne med sånne grenser. Kveldsrutinen til at dette begynner er kanskje med en time eller to. Du rekker det gjennom. Så det er jo bra. Ikke sant? Så sånn har det blitt. Jeg heter Monika Øyed, og er voksen. Godt voksen.
Jeg jobber stadig med å ha god helse og energi, og derfor liker jeg å snakke om mat og hormoner og peptider og nervesystemet. Både det vi trenger mye av og det vi trenger litt mindre av, og særlig der balansen finnes sted.
Og i tillegg så har vi da podcaster, vi har Biohacking Girls sammen med jo dette, og så har vi Hormonpodden alene. Vi har vært forfatter av flere bøker og har skrevet litt sammen. Og så har vi funnet hverandre i biohacking de siste snart 6-7 årene. Det begynner å bli ganske lenge nå dette. Men som et gammelt ekte på. Og jeg har lyst til å spørre.
Vet alle hva biohacking er? Eller trenger vi å snakke litt om det, kanskje? Ja, men du må jo presentere deg da. Ja, ja, men jeg tenkte egentlig å gjøre det etterpå, men jeg kan godt gjøre det først. Jeg heter Alette, Sofie og Berg. Vi er da kompanjongen til Monika.
Så vi grotter oss ned i alt som har med helse, for biohacking handler om helse. Vi hadde en kjempehyggelig fastlege her borte som var helt på vårt... Hvor er du? Ja, hvor er du? Som vi kunne snakke litt med. Ja, for vi vil gjerne at alle hører litt på det med forebygging fremfor å...
sette plaster på et symptom og døve symptomer. Så det er noe av det vi jobber med. Og at vi har kraften i oss selv til å ta de gode valgene. Vi vet ofte selv hva vi trenger.
og det er sammensatt, og vi er alle på en reise, så det er jo essensen av biohacking, vi bare valgte å bruke de litt kule utenlandske navnene på det. Og så driver jeg da til et treningsstudio i Oslo, der jobber jo du altså, du er jo generalinstruktøren vår, altså ingen
Jeg kan ikke avdyde deg for du er ganske streng. Jeg er litt mykere, og så takket det var meg at du ble litt mykere. Er du enig? Enig. Så det er bra at vi kan påvirke hverandre. Og du har strammet meg opp litt. Bra. Så jeg kan si litt tøffere nei og bare drit i. Vi har brukt mye tid på å utforske kroppen, helsen og alle de forskjellige verktøyene vi har der ute. Vi har testet og testet og testet.
Men i dag så har vi lyst til å snakke om det som ligger under alle disse protokollene. Hvordan har vi det egentlig? Vi snakker litt i sted om at alt kan se perfekt ut på utsiden, men hvis du ikke har jobbet med...
traumer med følelsene dine og alle de tingene som ligger som er veldig tunge å gå i gang med så blir ikke helsen bedre og det er jo noe av det vi har lyst til å snakke om i dag det å si nei ja
Og det å si nei er jo selvfølgelig utrolig dritt noen ganger. Og så har det en tilknytning til samvittighet. Å si ja til seg selv, og det, når man sier ja til seg selv, så sier man ikke bare ja til...
Monika eller personen du er, du sier kanskje ja til integriteten din. Og ofte så handler kanskje det om hvordan du føler deg på innsiden og at du lever det livet ut som du kjenner at du er på innsiden. Og vi setter jo ofte litt sånn fasade, litt lokk på det. Og spille litt roller for det du er nødvendig i. Vi må jo spille roller, vi skal prestere mye og
Og det henger sammen med nervesystemet vårt, og vi kvinner, i alle fall siden det er veldig mange kvinner her, vi er jo da som svamper. Altså vi suger til oss. Vårt kortisol bare sier ja med en gang noe trikes. For eksempel hjemme hos oss da. Så han yngste på 15, han sitter der og kanskje, vi var i Spania nå, og han gikk på spansk skole, og da var fysikken og kjemien ganske tung på spansk, og han sitter der klart i hodet og synes det er veldig vanskelig. Og
Og pappa sitter der på iPhone-sen, eller hva han holder på med, men hører ikke at han har problemer med leksene med seg. Spretter jo opp og tar en trippel, dobbeltrippel salto inn i stuen for å hjelpe til med en gang. Fordi vi mødre, vi ser problemer, og vi redder. Sånn er vi skapt. Mens menn kan på en måte lære det bare å være litt. Kjenner du gjennom det? Absolutt. Det kan vel egentlig alle som er mødre kjenne seg igjen i. Sånn at det vi...
jobbe med hele tiden er jo det å prøve å si mer enn nei, prøve å stoppe opp, prøve å tenke på at all denne støyen, alle disse kravene vi hele tiden, for vi legger de opp på oss selv, det er jo ingen som forventer at du skal hoppe bok fordi han ser ut som han har problemer med leksene, at vi prøver da å
heller få litt mer kontroll og litt mer kontakt med vårt indre liv, ikke alltid ut, ut, ut. Så når vi snakker om biohacking da, så er det klart at vi har ringer, og vi har liksom dyppeditter og whoop-en, og vi har noen greier rundt halsen, og en klipe på nesen og kanskje teip på munnen. Altså vi har mange rare ting. Det ser litt crazy ut hjemme hos oss når du kan legge oss, men da likevel så er det ikke bare det fysiske, det er ikke bare maten, det er ikke bare alt det konkrete som man kan ta og føle på. Det er jo faktisk
Hele oss, inn i oss. Hormonene, nervesystemet, alle de små reseptorene. Fordi alt vi kommuniserer her, alt vi sender ut, må ha en mottaker. Det er nyttig ikke å tro at du kan fortelle noe til noen som ikke har en mottaker. Alle registrerer det på en måte, men det er ikke alle som viser dette åpenbart på en god eller dårlig måte.
Og jeg vokste i alle fall opp med å være flink, men ikke irriterende å vokse opp på 80-tallet og være så jævla flink. Men jeg skulle være så flink i alt, og alle sa jo det til meg. Åh, du er så flink, du kan passe barn, du hadde jobb når du var 12, du tjente egne penger, du spilte teater. Så hver gang jeg fikk høre at jeg var flink, så ble jeg jo bare knyttet min ekspertise og min livsgleve til noe som var et ord.
Og det kan man kalle The good girl syndrome på en eller annen måte. Det er jo et syndrom nesten. Det er jo ikke noen diagnoser, men det er veldig slitsomt og hele tiden var flink. Jeg er sikker på at mange kjenner seg litt igjen i det. Og det er det vi har måttet rydde opp i disse årene, for det helse er mye fysisk, så kommer det som en konsekvens av mye av det mentale. Ja, så nå...
Nå er det bedre. Ja, jeg har brukt veldig mye av livet mitt på å bare ha kontroll på det, og lave grenser, lave rigide opplegg, lave lister, prøve å fungere, bare vært utenpå og inn, og gruet meg til den indre reisen. Så kom Therese inn i mitt liv,
og startet en prosess der som har da, nå ble det veldig personlig, som har gått til at jeg rett og slett har fått ADHD-diagnose oppi det hele. For den reisen begynte, og da begynte det bare å balle på seg. Det har vært veldig rart og veldig mye tumulter de to siste årene hvor jeg har holdt på med dette. Men fy søren, så lærer det ikke. Fy søren, så mye man...
ut av det og gå litt inn og tørre å kjenne etter, tørre å bli litt mer tro mot seg selv, for det har jeg jo absolutt ikke vært. Jeg har jo bare prøvd å prestere og være en person utad på den litt flinke piken, ikke sant? For det er det du tror alle forventer av. Så jeg er på en reise som vi alle er, som er spennende. Jeg skrev faktisk en bok som Jesper Jul, han gikk bort for noen år siden,
Men den heter «Rom for familien», og vi snakket mye om dette med flink pike og integritet og samarbeid. Og det er jo det som er så herlig med deg nå, Letta, for nå, den integriteten som du egentlig burde ha til livet, men fordi at du skulle samarbeide med samfunnet, med menneskene rundt deg, med mannen din, med alle.
så ble integriteten overkjørt. Det er jo det som er problemet for de fleste av oss, når vi kjenner at vi ikke klarer å sette de grensene. Så jeg er veldig glad for at utdeles åpent. Og det som er så fint, at når vi tør å sette ord på det som er våre små eller store, trømmer eller sår, hva man enn setter som merkelerp når man akkurat har hørt Anneli snakke om trømmer,
det er ikke så viktig hvilke ord det som er viktig er hvilke følelser du har der du har lyst til å bli bedre på eller forstå på et dypere nivå så dere som sitter her hva er en ting dere har skikkelig lyst på litt mer av i livet akkurat nå bare hvis du kan fort tenke en ting som du ønsker deg mer av så alle vet hva det er
Og det tror jeg også at man kan ofte ha litt hjelpeord for å lede til og finne tilbake til den indre stemmen.
Men når det er så mye støy, det er så mye som skjer i livene våre, så kan det gi en opplevelse av at du er perfekt. Du kan betale for deg, du har familie og venner, du har alt, så du har egentlig ikke lov til å klage på noe. Men så kan det hende at det ligger noen nivåer inni disse tingene, hvor man har alt som kanskje ikke er
like bra likevel, ikke sant? Kanskje de demene man har, kan ikke kunne trengt en evaluering eller en omdefinering, og
Og jeg er i alle fall vokst opp med å tenke at, oi, bestemmene mine, de skal jeg alltid ha, og de skal alltid være like, og det er nesten som å kjøpe et hus, du skal alltid ha det, eller du skal liksom bare bevare ting forever. Men så er det kanskje lov, og ikke nødvendigvis gjøre det slutt da, du trenger ikke være dramatisk eller folkrensesett, men det kan hende at bare det å så redefinere et vennskap kan være godt nok til at du tar mer plass i ditt eget liv.
Selv har jeg vært helt ekstremt flink til å fungere. Jeg har liksom hatt rutinene mine, og det har gått i trening, det har gått i familie, det har gått i disse mønsterne hele veien. Og til slutt så blir det alt litt sånn manisk, og det blir litt sånn der du...
Åh, da må jeg ha plass til noe annet, og dette her bare gjør det enda verre for meg, liksom. Å skulle holde meg innenfor de rammene og prøve å utdanne seg helt normalt ut. Er det ikke sånn alle oppfører seg? Og det er det jo ikke. Men jeg har skjønt at det er en stor forskjell på det å bare fungere, og det å føle seg levende. For nå begynner jeg å kjenne på det, det er så deilig. Ja.
Og så går vi jo mye på kresset da, Letta. Vi går jo mye på arbeid eller når det er vinter, så går vi på isen eller på snøen, ja. Og det er ikke en del av det vi gjør. Vi trenger den jordringen. Vi trenger balansering. Og det som skjer er at vi er så positivt charged fra alle elektromagnetiske strålinger. Nå har vi jo heldigvis en stein rundt halsen som hjelper oss å beskytte oss om vi ikke får så mye 5G. Og så har vi jo egentlig firegjer på telefonen vår. Vi har blokkert 5G, for vi synes ikke det er så kult. Tilbake til kresset.
Det som er magisk med gresset, eller det som er magisk med å gå bare vent, eller for sår, er å vaske hendene. Hvis du går og vasker hendene, så har du et sårpussykke i hånden. Så kan du bare vaske hendene, og så går du videre. Ellers kan du faktisk kjenne på det sårpussykket. Det berører huden, den skommer kanskje, det lukter litt godt.
Du skyller hendene dine, du torker litt, kanskje du til og med har begynt å få hete tokter, og tar litt kulde på brystet eller i nakken. Det er mange som sliter med det også. Så er det noe med tilstedeværelsen på de sanselige opplevelsene, som også kan flytte litt fokus fra alt det vi har. For vi har jo alt, men vi mangler mye. Det gjør vi. Så, alle sammen, slutt å måle livet bare på det som synes fra utsiden. Tenk litt på de andre tingene også.
Kroppen lytter til livet ditt. Absolutt. Alt du driver med er informasjon. Så det er viktig hva du spiser. Dere ser stikkordene her.
Alt samler seg i kroppen. Og den skiller ikke nødvendigvis mellom en stressende e-post, om du har en kjempekrangel gående hjemme, om du er dødstrett og har underskudd på søvn, om du har gjort en hard treningsøkt. Kroppen skiller ikke, men det gjør jo hodet ditt, ikke sant? Den merker du jo. Fordi alt i kroppen er biologisk informasjon. Så det bare setter seg.
Og vi er alle forskjellige, for det er ikke alle som blir stresset av det samme. Sånn at for meg det å ha litt sånn ja, ja, ja. Passe på hele tiden. Ja, ja, nå blir jeg stresset. Så går det bra. Ikke sant? Sånn at...
Jeg blir ikke stresset av trening, det er min store krykke og hjelp, mens andre kan bli kjempe stresset av å føle at de må trene. Her er vi forskjellige. Men vi snakker om informasjon, og man kan ikke utelukke ting, så det er ikke så levet i et vakuum. Jeg er veldig glad i å snakke om hormoner, og det er jo hormonpodden også.
hvor alle disse hormonene snakker sammen. Vi fokuserer veldig mye på kortisol og mestestressen. Alle forstår oss kortisol. Jo, da vi legger på oss, vi sover dårligere, vi blir mer kranglige, vi får en second wind på kvelden, tired and wired, og så begynner hodet å spinne, du får ikke sove, og du har kortisolkurve som bare svinger på feil tider av døgnet.
og det trykker ned melatonin. Men det vi synes er veldig herlig, det er å snakke litt mer om oxytocin, som er dette kosomolet. Om vi berører, om vi tar på en hund, om vi er glad i barnebarnet vårt, Therese, eller ikke nei, som er så glad for å se oss. Så
utskilles dette oksytosinet i kroppen. Og det som er så genialt, å skjønne at berøring, sex, nytelse, solskinn, ligge på en strand, få sollys på huden, altså på selve huden, når det øker, så er det mer på oksytosin og undertrykk motisol. Så du kan se, får du en vektkurve,
hvor det ligger epler og perer, men i dette tilfellet er det kortisol som bare stresser, og så har du oksytosin som balanserer. Så hvis man da klarer å øke oksytosinet ved å være mer nærværende, eller dyrke berøring, gå ut i skogen, jording, yoga, pust, meditasjon, alle de tingene der, så undertrykker med kortisol, så får vi på en måte litt balans med bakhjem. Og det er ganske deilig biokemi å vite om, for at kroppen lytter og tar til seg den informasjonen du gir til den konstant.
Så det er en liten hekk, som vi kaller det, på det emosjonelle planet. Jeg synes det er så utrolig kult å bare skifte fokus til at nå er ikke kortisol negativt. Det må vi jo bare si. Men kortisol på feil tidspunkt i døgnet er det vi ikke ønsker. For kortisol har jo fått litt dårlig rykt også, og det er jeg ikke enig i. Men jeg liker den. Tenk på det positive. Gjør de tingene som gjør deg godt. Ja, det er på det. Ja.
Så nervesystemet er jo også et spennende felt som vi ikke skal gå for dypt inn i akkurat i dag, for vi snakker om grenser da, men likevel så er det jo at vi trenger begge systemene. Vi trenger aktiveringen og vi trenger bilen. Så
Så enkelt er det. Vi trenger på en måte energi til å stå opp om morgenen, og det beste er at du er jo helt ekstrem, for du er jo klokken fem eller halv fem. Du sender mye ofte WhatsApp-meldinger halv fem, Alette. Nå er jeg nede i kvart over fire. You are so busted. Når hun begynner på WhatsApp klokken kvart over fire, jeg har jo telefonen både på lydløst og på flame-out, men for at vi ikke skal få stråling inn i soverommet, men det hjelper jo ingenting, for mannen min har jo telefonen like nede siden av hodeputten sin, så...
Det hendte jeg uansett, for det hjelper jo ikke. Men da begynner du kvart over fire. Hvorfor begynner du så tidlig nå da? Det er mye som skjer oppe i hodet mitt om natten. Er det ADHD som snakker?
Ja, vi trenger jo aktiveringen på riktig tid og tøyne, så det er jo akkurat det du jobber med nå som er så fint, og jeg kan registrere på sidlinjen på Whatsappen at du har hatt en tidlig barnevei igjen. Men i alle fall trenger vi begge systemene, og det beste er jo hvis klokken vår, den naturlige circadian rhythm som det heter, vi har da en styring, et kontrollsenter oppe i hjernen,
som heter Nucleus Super Chiasmasicus. Den styrer lyset, ikke sant? Nå får jeg anerkjenne meg lik for legene her i... Den styrer vår registrering av døgnet. Når det er morgen, når det er midt på dagen, når det er kveld, når det er natt. Og dette er jo viktig i forhold til nervesystemet også. I forhold til hvordan det parasympatiske nervesystemet også kan få sin glød der det trengs. Og jeg har lært nå...
i det siste, at det egentlig ikke er så veldig vanskelig. Du kan gjøre ti minutter med yoga nidra på sengen, for eksempel, og så kommer du veldig fort inn i den steten som ligner på dyp søvn, og du får hvile,
Problemet var at hvis du sovner litt klokken er ni og du egentlig skal legge det i ti, så er det utrolig vanskelig å sovne igjen klokken ti. Så man må teime de tingene. Man kan ikke bare skru på aktivering av det parasympatiske hvis du ikke er klar for å ta søvnen helt inn. Da kan den på en måte ødelegge litt foruttene. Parasympatiske? Ja, ødelegger.
Å, jeg har lett det noe om inn i høsten, og jeg kjenner det allerede på huden. Litt mindre glød, og jeg føler meg litt sånn tørre. Og dette er jo et typisk tegn på at sommeren er på hell.
Det er da vi veldig ofte begynner å smøre og smøre utenfor huden. Men vi glemmer at huden må også få hjelp innenfra. Kollagen er superviktig for huden, med stor betydning både for spensten i huden og elastiteten. Du er jo ekstremt trofast med kollagentilskuddet ditt.
Ja, når jeg først begynner med noe, så gjør jeg det hver dag, og det gjør jeg også med kollagen, og mye av grunnen er fordi man trenger jo ikke å tenke noe særlig over det. Jeg elsker jo bare å ha rutiner, da bare skjer det, og The Solution fra Oslo Skin Lab, den går jo rett opp i min morgenkaffe, sammen med alle de andre pulverne mine.
Ja, jeg gjør jo det samme, men din kaffe er jo snart et helt laboratorium, og du har helt rett. Det er faktisk ganske lett å få i seg. Ja, du vil egentlig ikke vite hva som er oppe i den morgenkaffen min, men The Solution er fast inventar der. Det har blitt en del av min daglige protokoll, og jeg liker de tingene jeg bare kan gjøre hver dag uten noe særlig styr.
Og akkurat når det gjelder kollagen og hud, så finnes det jo mer og mer forskning på dette. For studier på kollagenpeptider viser blant annet effekt på hudens fuktighet og elastitet og fine linjer. Så mens andre har en vanlig kopp kaffe om morgenen, så har jeg kaffe med et halvt biohacking-skap oppi. Kollagene, det glemmer jeg ikke.
Og det er altså fremdeles det solution for Oslo Skin Lab som gjelder for oss hver dag. Det er enkelt, det er innarbeidet, og akkurat sånn vi liker biohekkene våre. For meg så kommer dette med relasjoner veldig inn her. Det å ha trygg kontakt med andre mennesker, det er utrolig viktig for meg, for jeg blir utrolig
veldig utrygg når jeg ikke klarer å lese folk, når jeg ikke skjønner helt deres agenda, eller da blir jeg veldig, veldig utrygg, men i det jeg møter et menneske som jeg ser, og som ser meg,
så blir jeg veldig trygg og jeg har en ved siden av meg nå som jeg kan være fullstendig ærlig med, gud for en følelse der har dere også en sånn person hvor man er liksom helt seg selv hvor man liksom alle filter er borte
Det er mitt nervesystem jeg er veldig glad i. Så det betyr at det er der som du kommer og feirer min børsdag, og den begynner klokken seks, og vi skal middag, og du kjenner at du må hjem og leke, det er klokken kvart over seks og du vil gå, så blir jo jeg aldri sur. Nei, det er akkurat det som forstår meg. Ja, det forstår deg. Det er helt sant.
Hvis du bare kommer inn med kvartet, så er jeg glad. Jeg dømmer deg ikke, men vi har jo da, eller du kan kjenne på at du har avsikt på det tidligere. Og jeg vet at Tore også kjenner på dette. Jeg ble så glad når jeg hørte han på podcasten vår, for vi har dette sammen, men jeg legger meg jo opp der.
Og så har jeg nå hatt to vikende hvor jeg har vært i selskaper, og jeg gruer meg da i to uker for hvordan jeg skal klare å komme meg hjem i tide. Begge gangene, begge selskapene, så greide jeg det uten at det ble en konflikt. Jeg har lært meg noen strategier på hvordan jeg skal legge det frem,
Og så gikk det fint, og jeg var så nettet, så da kan jeg fortsette å gå ut. Jeg har hatt det sånn med alkohol lenge, så jeg sluttet å drikke, da var jeg ikke alkoholik, men jeg sluttet å drikke i 2016. Jeg må bare si at jeg bodde i California, det var litt mer vin i Kelly enn det var i Norge, så jeg kjente at nei, jeg trenger ikke alkohol egentlig. Jeg har alt for mye energi egentlig, så jeg blir bare enda mer giret, så det er ikke så hyggelig.
Og da, den første tiden, så syntes jeg det var veldig greit å late som jeg hadde hatt rolig klasse, fordi jeg syntes det var vanskelig å stå i dette. Dette var i 2017.
Nyttårsaften 2017-16, men det var siste glasset med champagne. Det var utrolig gøy. Det var en sånn gay party i et sånn partyhouse i Montecito. Skikkelig kult. Alt for mye alkohol. Jeg tror vi sluttet å drikke klokken fem på morgenen for å si det. Det hadde vi aldri gjort, men det har vi gjort. Så da kjente jeg at det er ok når vi lar det sånn. Jeg tar øl, nettøl, jeg tar noe slingende på champagne, og så holder jeg på det der greiene en stund.
Og så kjente jeg, nei, nå må jeg bare si det. Og da kom jo alle spørsmålene. Du tror nesten du er bedre enn oss, så herregud, ta ditt glass da. For jeg trykker jo dårlig som litt i de andre. Nå er det så automatisert at nå kan jeg til og med ta et glass og bare kjenne at det er ok, smak litt på det. Men når du har passert 50, så har du ikke sånn energi. Du blir ganske dårlig og trøtt etter alkohol dagen etterpå, i motsetning til når du er 25 da.
Så for meg er det alt dreier seg om energi da, hvordan jeg har den i våkne og måne. Men jeg er i alle fall tilbake til det å si nei. Nå sier jeg nei, og det er jo litt kult, for nå har du jo California Sobers, de røyker med hvit, så jeg vet ikke helt om det er så kult, men i alle fall. Og så har du jo en Soberism som er litt trendy nå, så det er veldig mange unge som har sluttet å drikke og synes at det er kult, så vi er egentlig litt sånn banebryte. Vi er trendy, selv om vi er 50 år mer enn det. Ikke?
Ikke trendy i mitt miljø. Nei, jo halve mitt miljø da. Ja, ja. Det var jo ikke ingen greie, men den andre delen. Ja, men det er lov å si nei. Det var det som var poenget. Det er lov å si nei til alkohol. Ja. Så nervesystemet, du har snakket om rolig pusting, og dere har fått med dere det med at det hjelper.
så vi tenker vi kan ta den på nytt igjen. Bortsett fra at det er jo greit å kunne klage opp på do, ha god fortøyelse, sove godt, ha et immunsystem som fungerer bra, og alt dette er jo også knyttet til det parasympatiske, så det er en del sånne fysiologiske søvn som også har noe å si. Ja, slide five! Yes, you're here now. At grensene er en del av vår natur. Ja, det er det altså. Og hvert ja som vi ikke mener,
Det kan være et nei til deg selv, rett og slett. For det er de små jaene vi ... Åh, jeg tar meg i det hele tiden! Enda jeg tror jeg har blitt så flink, så gjør man jo det. Men det blir jo stadig bedre. Men så kan man jo føle seg avvist, ikke sant?
Jeg skulle få litt med til Stockholm her nå for vi skulle dra på stamselg på handling for det er det vi bruker penger på alt vi tjener av inntekter på jobbene våre setter vi inn på en konto og så drar vi rundt og tester ting noen ganger kommer vi med leverskade og gule øyne
noen ganger komme igjen happy og ha fått masse energi og glattere hud og noen ganger, jeg vet ikke hvem de sliter og tenker på hva det er vi driver med, la oss gå ut og legge oss på gresset, det er jo egentlig det beste men da vil jeg i alle fall dra på stammeselig klinikk og da sa jeg dette, hva sa du?
Jeg sa nei. Hva? Men det var fordi du hadde sagt ja til å delta på hyrokskonkurranse, og du skal sikkert vinne det også. Ikke bare det, men jeg jobber, jeg har tross alt undervist på disse tirsdagene. Hos meg. Og det har jeg allerede sagt ja til, og det kommer først. Takk for at du pleier å sette i jobb, men før meg.
Men av og til må man si nei, og man trenger ikke tolke det som avvisning, men det er veldig fort at man gjør det, for vi tror jo at det er i hodet vårt og i våre verdener at hvis de bare forstår mitt behov for det jeg ønsker for mitt ved å gjøre, hvis de bare er med, men dette handler jo også om menneskelig kontakt,
lese hverandre, tolke hverandre, forstå hverandre. Det kan jo hende at noen ganger kan man tro at det er noen mennesker som møtes, at vi kanskje kommer fra samme sted, kanskje samme planet, samme utgangspunkt. For dere vet jo hvor herlig det er når vi møter mennesker som bare liksom, du kan svømme inn i kjeden på, for du skjønner at her er det en resonans. Jeg forstår deg, og du forstår meg. Mhm.
Det gjorde det beste i verden. Og da er ikke avvisning så farlig, da er ikke et nei så farlig. Nei, og så har vi den fantastiske setningen som du kan si i stedet for jeg som da buser alltid ut med nei. Så kan man si, tusen takk, det var et kjempefint forslag, men jeg må tenke på det, så kommer jeg tilbake til deg. For da får du det lille pusterommet hvor du liksom, for det er veldig ofte jeg sier nei, og så går det så sier bare Monika, vi venter litt ved. Og så går det dagen etter, ja. Hahaha.
Men noen er jo født ja-optimister, sånn som meg, og noen er født nei-pessimister, sånn som du av og til da. Jeg skal ikke si det til å definere det da, men hvis jeg går på en vei for eksempel, jeg kan tenke meg oppover en bakke mot Fragner, og der står det masse gravmaskiner, og det er meg, på meg du skjønner midlet, og det er gravmaskiner, masse bråk, og det er
og alt mulig greier i veien, så du må liksom trokke over. Mens er det blomstring, da kan ikke kirse bare blomstene. Da ser jeg trærne. Jeg ser bare blomstene. Jeg ser ikke støyen, eller ros, eller krammaskinen. Så vi er jo forskjellige. Vi ser forskjellige ting. Noen ser håpet, og optimismen, og veien, og livet, og retningen, mens andre ser problemene. Mannen min er sånn, han ser bare køen på gardmålene, og nå kommer for sent, og nå rekker vi ikke det. Du er sånn også. Ja.
Fortell litt om det. Er det ikke litt kjipt? Jeg vet ikke. Jeg må også se inn i min opplevelse. Det er jo kjole at jeg er den dulle, og du skal være den kule. Men jeg trenger jo deg for å bli kul da. Men det er jo noe med den muligheten på oss, at det gjør jo du også. Ja, det gjør det. For du vil gjerne ta stamcellerbehandling. Ja. Men du vil gjøre det på din tid. Ja.
Ja, jeg må jo ikke gå akkurat med andre ting. Jeg er jo veldig strukturert.
Så der må vi jo da, selvfølgelig du og meg har lest i dette grensesnittet, så må vi jo også da invitere inn der man kan til hvem skal få se meg, hvem skal, ikke sant? Hvem skal få tilgang til min energi? Har jeg lyst til å gi den til alle? For den er jo verdifull for meg. Skal jeg dele den til noen? Skal du få se den? Skal jeg være sårbar med deg? Skal jeg være ekte med deg? For det er
Jeg føler i alle fall at når jeg er helt ekte og ærlig med deg, og når vi skrev denne bøyerekning-boken, vi har kranglet så mye. Men det er en veldig bra bok, det ble jo 23 uker på bestsellerlisten i Norge i fjor, så det var jo verdt den kranglingen. Men vi kranglet om sånne idiotiske ting. Fordi at jeg ville bli sett, og du ville bli sett. Og så egentlig så hadde vi samme fellesmål, og så klarte vi å lande det. Men jeg var så mye gammel slekte på det.
Men det var jo en utrolig fin læringsprosess også, og at vi greide å komme ut av det med et styrket vennskap, og ikke at vi gikk hvert i vår. Det var jo helt fantastisk. For oppe i den prosessen så klarte jo vi også å definere hverandre litt bedre. At ikke om din kapasitet som er mye større enn min, jeg blir jo ladet ut mye fortere. Og vi fikk liksom definert oss litt, og
fikk jo en sterkere relasjon etterpå. Ja, da fikk vi jo se hvorfor det var slitsomt at du står klokken fire på en, for da er det klokken tolv, så må jo du nesten gå og legge deg. Da er batteriet tungt. Så det er jo ikke rett eller kalt. Jeg har ikke rett, og du har ikke rett. Jeg har heller ikke feil, og du har ikke feil. Det er bare den balansen som klarer å finne og lese for andre i dette videre. Men da er jo dette med relasjoner og
konflikter er jo ikke farlig. Vi trenger det jo, og vi må bare ikke drive å hakke på hverandre, men også ta inn kritikken, prøve å fornøye det, og ikke bare buse ut
hele tiden. Det er jo viktig hvem som får tilgang til vår energi. Det er superviktig. Og så tror jeg også at når vi skrev den boken, vi har jo et kapittel som handler om stress og våre personlige historier, om alfa-bølgene, at vi ønsker å være mer i flow state, og hvordan vi kommer dit. Jo, man kommer jo dit når man lever et mer integrert liv. Og når du tenker på det tilbake til Jesper Juhl,
så tenker jeg ofte på det han lærte meg om verdier. Fordi på arbeidsplassen, jeg jobbet i TV 2 i 10 år, vi har jobbet i flere typer TV-stasjoner, og det er jo så viktig å ha verdier på en arbeidsplass, vi skal ha visjoner, vi skal ha drømmer, vi skal ha fremtid, vi skal se fremover. Og her har jeg en kollega, er du her, Anne? Ja.
Ja, fra TV2, ikke sant? Og da har vi disse visjonene våre i arbeidsplassen. Men det å ha de visjonene og verdiene grunnlaget ditt hjemme i en familie, enten om du er en sånn patchwork-familie med mine, dine og vårt, eller om du er sånn som deg, for dere er jo da A4, selv om de har vokst og flyttet hjemme fra A4. Ja.
Jeg hører skikkelig kjort. Jeg hører det også. Men du er den som jeg hadde gått i krigen for meg. Jeg stoler på deg 100%. Og det er mange grunner til det. Du er så general og du stoler på, men du er også du kan så mye om helse. Jeg stoler på din høyde, jeg trenger ikke vite noe. Men tilbake til dine opptål.
Jeg synes det er veldig fint å begynne der når du skal si ja eller nei, når du skal definere. Tenk litt på hvem er du? For eksempel kan jeg bare si hvilke mine verdier er, og det er å ha personlig ansvarlighet, og de selv kan ta ansvar for meg og mine handlinger og det jeg har lyst til å gjøre, og klare å si nei og ja, riktig.
Det er også integrert å være integrert og leve så godt det kan. Det lider ute i verden som jeg føler er ekte, som er Monika på innsiden. Har du noe? Mine er veldig like. Det er å være ekte, det er å være ærlig, det er å tro mot seg selv særlig, og ikke hele tiden gå opp og akkorde med deg selv for å plise. Det er vi ferdige med.
Så tenk litt over det. Hva er dine verdier? Og hvordan kan du komme litt nærmere deg selv og det som er viktig i forhold til å velge deg og kanskje velge bort noen energityver, noen mennesker
For mange år siden gikk jeg på pilgrimsveien til Santiago de Compostela sammen med Paolo Coelho. Jeg trodde han i tre år før sa ja, men han sa ja til slutt. Han var så lei av den blandinen fra Norge at jeg bare, ok. Så jeg fikk noe heldigvis dratt på den pilgrimsveisen. Får vi ikke opp i bil? Pilgrimsveisen, ja. Litt fake, men vi gikk litt for TV-skyld da.
Så rakk meg skovinen, det var veldig hyggelig. Men i alle fall, disse drømmene og disse lengslene våre, det er så å se hvor langt du er villig til å strekke deg for å få det livet du trenger, og ikke bare gå på det korte som ligger rett foran nesen din, for det er lettest i verden. Å skrolle på mobiler og kjøpe ting, shopping på nett, eller...
spise mat, eller jeg vet ikke, det som ligger rett foran oss, i stedet for å tenke det som er langsiktig, det som gjør noe som er langsiktig for dopaminet ditt, for eksempel gå på en fjelltur, ha et mål, sånn som du har den der hyrox konkurransen din, som ikke skjer akkurat i dette øyeblikket, men som skjer om en stund. Det tror vi er veldig nyttig for nervesystemet, for å kunne velge bedre, så du ikke hele tiden kommer i den
gjelden da, at du må tilfredsstille behovet ditt her og nå. Og det er viktig når du er mamma, og det er viktig når du har unge mennesker på en tid. Derfor liker jeg så veldig godt, jeg liker ikke sånn å hoppe på ting, for jeg elsker å kunne glede meg, ha en tur om et halvt år, og liksom bruke tid på å virkelig glede meg til det, og sette meg inn i det. Her er vi forskjellige, i stedet for at du får beskjed om at ja, nå drar vi til London i morgen, og
Det har jeg ikke så lyst til. Men den forventningen, å nå kommer det, nå skal vi kanskje ha noe nytt, og så kan vi bruke litt tid på det,
Det synes jeg er deilig. Og det er det langbane dopaminene ønsker, for det er stimulerende på sikt, mens det er kortbane dopamine da, som har en med å gå inn på butikken. Du må jo aldri gå på butikken når klokken er halv fem og du skal spise i din lunsj. Så det er veldig dumt. Da må du i alle fall ta en liten nøttepose eller et eller annet før, fordi det er veldig dumt med at det ligger strategisk på at du skal snekse den ultraprosesserte livsstilen vi har her, tilbake til biohacking. Det er litt sånn strategisk å ta valg. For da er det kort
Kappa nødt oppå mine som vil ha noe her og da. Så vi må, telefonen, den er jo fæl. Jeg kjenner jo på det stresset hele tiden hver gang. Jeg har den aldri på lyd. Det trigger noe. Så den må vi lære oss å legge bort og prøve å gjøre en ting av gangen.
gå en tur uten å høre på noe spise måltider uten skjerm eller telefoner og være litt mer bevisst rundt det for det blir så rolig og det er så deilig den følelsen jeg ser, mannen min han jobber sykt mye, kom igjen skal spise, rett opp med skjermen det er jo YouTube på full styrke jeg sitter vis av igjen og bare, ok, det var jo koselig
Du hadde et så fint bilde her på deg som ligger naken i gresset da. Kan ikke du fortelle om det? Ja, så ser jeg en eksempel biohacking. Vi skal prestere, vi skal bli så bra, vi skal bli enda mer optimalisert enn det vi er. Og så så jeg en fantastisk sånn liten video av en som jeg er veldig glad i på YouTube. Og han lå bare naken på gresset. Og så sa han
bare legg deg ned uten at dette er fordi du skal grounde og få circadian rhythm i set for dagen men bare kjenn nytt solens stråler og det traff meg sånn det var jo så nydelig så det må vi gjøre mer av
Så en liten take-off på det er å fjerne en del ting, fordi man blir så opphengt i å gjøre så mye. 25 kosttilskudd, enda flere peptider, flere protokoller, østrogent, produkterstron, DHEA, testosteron, kanskje injeksjoner på testosteron til og med. Altså det er så mye, så kanskje en liten balanse, kanskje vi skal fjerne noe. Hva har du fjernet?
Omega 3, kanskje? Jeg tar nesten ikke kosttilskudd i det. Nei, men det er jo fordi jeg har holdt på med helse så lenge. Jeg tar jo ikke kosttilskudd hvis jeg ikke trenger det. Nei, men så har man da korporosinkbalansen, så går du og ser hos legen, for det er korporosink skal jo være i balanse, sink skal være 8 ganger større. Så ser du på blodprøvene, og heldigvis har vi jo mange fine leger som kan vise oss blodprøvene hvis det er en ubalanse. Men ikke bare for å ta det.
Nei, ikke bare for å ta det som en sånn tjekk, men gjør det hvis du trenger det. Jeg hadde et prosjekt da. Jeg begynte å danse flamenco, og det gjorde jeg egentlig da jeg var i 20-årene. Så det sitter litt i kroppen heldigvis, at jeg liker å danse. Men i alle fall så flyttet jeg til Spania og har vært der i to år. Og så gikk jeg på sånne private, det heter Sevillanas, for det er egentlig par-danser, to danser med en lærer sammen.
og ble ganske god, og jeg ser at det er så gøy, og jeg har det som en hemmelighet, ingen vet at jeg hadde besøk fra Sverige, at de var på besøk hos meg, hvor skal du, nei, jeg skal bare møte deg, jeg sa det ikke til noen, og danset meg gjennom time etter time, altså jeg hadde bare sånn liten privat løgn, eller jeg bare...
Jeg bare lurte det vekk fra alle. Ingen fikk vite det. Jeg var innrømmet til nå, men jeg danset i et år. Og den lekende, den følelsen av å bare gjøre noe for meg selv, danse, bare følge på. Det er litt det samme som du snakket om i forhold til et malerkurs du var på. Når man er i den leken, så forsvinner tid og rom.
og hvis du har barn da, små barn i alle fall gjorde jeg det en del når jeg fikk min første sønn som var bare dritflink i alt, altså skating, snowboard slalom, klatring fotball, han kunne alt det var faren som var tydeligvis genetisk
kinetiske påverkninger til meg. Men jeg fant ut at ok, som mamma som aldri har gått på ski, for det er jo faste vanger, jeg må jo bare lære alt. Så jeg lærte å pleite, jeg lærte å skate, jeg lærte å klatre, jeg lærte å kjøre slalom. Ikke snarere for de beina mine klarte ikke å stå rett og rett, men jeg var med på leken. Og det tror jeg er bedre å bli med på leken enn å sitte der og vente i to timer og stå på. Da kan du få høre om meg igjen. Jeg har da to sønner, de var små, og så er jeg oppe og
og så hører jeg de to leker nede og så sier vennen til da min sønn Kristoffer, åh, kjære rass kan ikke du spørre om mammaen din kan leke med oss? Og så hører jeg min sønn si mammaen min leker ikke. Ok, men det er jo greit. Du har begynt å leke litt med ham nå i voksen. Ja, men gutteleker var ikke helt meg, jeg kunne
og jeg kunne tegne og gjøre alle sånne ting med det, men det der å spille fotball, gud så kjedelig. Jo, men jeg må si at mine gutter, de kan tegne og de kan perle, og de kan gjøre alle de jente tingene også, så det er det gode. Jeg dro for om alt sånne ting.
Men da var det en setning, mamma leker ikke. Men det som skjer når man leker da, og det har vi gjort mer over de siste årene, for vi har snakket mye om det i forhold til å være i den tilstanden av disse alfa-bølgene som heter flow, den flow state som gjør at du er mer i tråd med naturen, slik vi var ute på savannen, vi gikk med rytten vår, vi navigerte fastene våre og spisingene våre ut ifra
rytmene på lys og mørke, hva det er overflod eller hva det mangler. Og sånn er kroppen vår biologisk skapt for at vi skal bevege oss med lek og med rytme. Så til dere, denne uken, gjør et eller annet uten at du har et mål. Var det noe som er gøy?
Du var jo på akvarell kurs av å si det. Ja, jeg var det, og det var utrolig gøy. Vi var faktisk 20 damer, to timer, og vi skulle tegne aktemodell. Det var ingen som snakket sammen.
Det er det beste jeg har vært med på. Alle satt bare helt konsentrerte, og de to timene fløy, og hodet bare gikk. Jeg ble så god til å male, og alt funket, og det var utrolig deilig. Og en annen ting, jeg har vært på kurs med Monika på malerkurs. Det er litt det samme. Jeg sitter bare og konser på småting og bruker hendene.
Åh, gud, så deilig det er. Jeg skal gjøre mer av sånne ting. Du har funnet veldig rolig der, og apropos maler...
Nå vil jeg si at nå fikk vi beskjed av Kristina at nå må man avslutte. Da begynner hovedtiden til å spinne, og jeg snakker veldig, veldig fort. Jeg snakker på innpust og utpust og tenker fort. Det jeg har lært av deg, det er jo faktisk å trekke pusten innimellom. Å kjenne at det går jo an å leve et litt roligere liv, og faktisk få glede av det. Så her, nå skal vi spise gjennom dette på en veldig behagelig og komfortsatt måte. Her har vi syv gratis biohacks. Du kan bare lese dem. Du kan velge to, ikke syv.
Ok, vi kan også sende denne sliden. Men skal dere tida litt mer? Ja, men jeg skal ikke røsje sånn i tullen. Men i alle fall, velg to, ikke gjør alle de tingene. Og så har vi også tenkt at dette var en litt spennende liste i forhold til syv dager, men det gikk egentlig å putte det vi lærer inn i en timeline, sånn at man kan få gjort litt mer av det. Dette står jo også her, ikke sant? Si nei til en ting,
Si ja til en annen ting. Fjern en ting. Gjør inn en ting bare for deg selv og med glede. Ring et menneske. Har dere merket at man ringer mindre også? Og så gå ut så mye dere kan.
hver dag. Og da vi jobbet med dette foredraget, så snakket vi litt sammen hva skal vi fjerne fra livet, for nå har vi hatt en opprydningsprosess med biohacking. Og by the way, biohacking det er biologi og hacking. Hacking kommer jo fra dataverden, og vi skal jo ikke hekke oss inn på en negativ måte, men vi skal kanskje prøve å hekke systemet der det trigger litt og kablene er litt dårlige, sånn at biologien fungerer litt bedre. Og i den forbindelse så tenkte vi liksom hva skal vi fjerne fra livet? Vi har jo fjernet så mye allerede.
Og så tenkte jeg, til tross for hva andre mener, at det er litt deilig å slenge beina på bordet og ikke ha telekanter, at det ikke alltid er så strøkent og ryddig. Det er lov, men vil du fjerne for noe? Hvis du skulle fjerne noe fra...
Jeg føler at jeg har begynt den fjerningsprosessen så veldig, særlig med å rydde opp litt i arbeidsforhold, få litt mer tatt bort litt av det gromset som jeg ikke har hatt sånn glede av. Og hva er det jeg trenger mindre av for å få mer
ut av livet, det er jo den ytre støyen som er helt selvpålagt, det er den jeg må få bort den er at jeg hele tiden tar inn alt annet og kjenner på hvordan andre har det det er min store jobb jeg holder på med det hele tiden så det er vel egentlig det jeg trenger mest
Og for å få det til, så tilbake til hormonene. Hvis du tenker på at hormoner er et språk, det er et språk som snakker inn i kroppen, de sender signaler og de jobber sammen. Alle signalene, sulthormonene, søvnhormonene, insulin, alt blodsukker, alt har en kommunikasjonsvei.
og når det er ubalanse så er det vanskelig så derfor tenk at alt vi har snakket om i dag er signaler til oss signaler til kroppen lyser sender signaler menneskene nå ser jeg deg inn i øynene og jeg får et signal fra deg og jeg synes det er veldig koselig at du ser meg inn i øynene og så får jeg et smil der vi tar imot signaler hvis vi vil og hvis vi åpner for det og det gir da beskjed til helsen vår eller til kroppen vår til biologien vår at vi skal få det bedre
Så de tingene der, kanskje når man fjerner ting, men også tar imot litt mer, tørrer å være litt åpen, tørrer å se på folk, og tørrer å være et kjærlig menneske. Amen!
Da har vi kommet her at vi skal avslutte nå. Takk til dere som arrangerer denne kongressen. Dagseminar, som det heter. Så viktig. Dette med emosjoner og selvfølgelig bagasje.
traumer som du snakker mye om, Therese, som vi snakker mye om også. Det er jo en del av alle mennesker, store og små. Vi er jo
et resultat av år, men kanskje også generasjoner, kanskje vi er aliens alle sammen, kanskje vi kommer langt tilbake og har å bære med oss ting. Så det er liksom her og nå, det er her og nå vi kan gjøre noe mer, akkurat i dag. Vi kan gå ut i solskinn etterpå og se på det kirsebattre som ikke blomstrer for det er september, men se på noe annet. De fine fargene som snart kommer. Ja. Nydelig. Ja, så jeg bare takker for at dere ville høre på oss, og takk til dere for at dere fikk lov til å bli med, og da...
Kan dere finne oss på Biohacking Girls podcast hvis dere vil høre mer. Og vi sier da happy biohacking. Og track it, hack it. Takk.
Jeg gir deg...
Tom Hardy, Pierce Brosnan og Helen Mirren. The clock is ticking. Ny sesong av Mobland, kun på Sky Showtime. Abonner nå på standardabonnementet vårt for bare 65 kroner per måned de første seks månedene. Tilbudet gjelder til og med 12. oktober og kan sies opp når som helst, hvilke år gjelder.