Du vet, Fredrik og Louisa? Ja? De sier at man ikke må glemme seg selv. Hva mener du? Nei, feirer man farsdag for eksempel, kan man vel feire seg selv litt også, liksom? Jeg skjønner. Skjønner du? Hos Fredrik og Louisa finner du gaver til alle. Nå får du 25 prosent på mengder av parfyme og deodoranter. Fredrik og Louisa. Parfymeriet med de gode tilbudene.
Binge eating disorder er overspising på norsk, og er et problem som er mye mer utfordrende enn man skulle tro. Og mest sannsynlig kjenner vi alle noen som har store utfordringer med dette, men det er ingen som snakker om det. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet, dette er Molika.
Og dette er allette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din.
Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og må snakke til både menn og kvinner.
Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen!
I dag skal vi inn på et tema som vi aldri har snakket om før. Vi har snakket om avhengighet i mange forskjellige former, gjennom alkohol og vi har snakket om sukker. Men det tema vi har i dag, binge eating eller overspising, det har vi ikke snakket om før. Dette er en spiseforstyrrelse på linje med både bulimi og anoreksi.
Det skjer gjerne for en person i perioder, at man har en sånn periode hvor man spiser store mengder mat, veldig mye mer enn det som er naturlig eller et vanlig kosthold inneholder. Hverken når det gjelder næring eller kalorier, og i disse periodene kan man føle det sånn at man
mister kontrollen, at man ikke klarer å stoppe når du først har satt i gang, så bare er det akkurat som det skjer noe opp i hjernen din, og du bare har på knappen. Dette er jo selvfølgelig forbundet med grusomme følelser i etterkant, veldig mye skam og sånne ting, så det er vanskelig å be om hjelp. Det er jo ofte sånne ting man vil skjule, for man er jo ikke glad i å vise andre at man ikke har kontroll.
Så ja, dette blir et spennende tema. Og så er det jo store tall da. Det anslås at mellom 1,9 og 2,8 prosent av verdens befolkning lider av binge eating disorder. Og man forkorter det som BEDBED. Og dette tilsvarer mellom 140 og 200 millioner mennesker på verdensbasis. Så kan man jo da hoppe hjem til Norge og se hvor stort det er problemer her hjemme.
Da snakker vi om 2-3 prosent av befolkningen, altså mellom 100-150 000 mennesker.
Og det er jo mer utbrett enn både bulimi og anoreksi. Og man regner jo med at mørketallene er store når det gjelder denne sykdommen, i og med at det er så skambelagt og vanskelig å be om hjelp. Og så er det dette at det veldig ofte foregår i perioder, så man tenker at når en sånn spiseperiode er over, ok, nå klarer jeg meg. Og så kommer neste, akkurat som en sånn periodedranker, at du tror ikke du har et problem, fordi du klarer å holde oppe i perioder da. Ja.
Det er jo veldig spennende å gå inn og se på hvorfor dette skjer, hvorfor man føler for eksempel skyld når man mister kontrollen og binder seg i den lengre perioden du holder på, og hvordan det er knyttet til samfunnet vårt som har ekstremt stort fokus på den perfekte kroppen og at man skal være så ekstremt sunn. En ting er å være sunn, og en ting er å føle seg i en sånn naturlig kropp, men når det blir for mye i alle ender, så kan man føle enda mer på en sånn håpløshet.
Vi skal snakke om hva som skjer når du mister kontrollen på denne spisingen, både fysisk, følelsesmessig og psykologisk. For det er så mange faktorer som spiller inn og påvirker det komplekse forholdet mange av oss har til mat, spising og næring. Men ikke minst dette bildet vi har på oss selv, og hva overspisingen gjør og hvordan det skader helsen vår.
altså binge eating disorder på norsk så sier vi gjerne overspising hva ligger egentlig bak det og hvilke kjemiske reaksjoner i hjernen som påvirker det belønningssenteret som gjør at du får lyst til å spise mer og mer og mer
Så vi skal snakke litt om at disse store mengdene mat kan gi deg en kortvarig glede og et røsj av dopaminutskillelse, men som igjen da etterfølges av en crash, en følelse av sorg og
og at du føler deg tom etterpå, og at du har gjort noe dårlig mot deg selv. Så hvilke tegn kan man se etter da på overspising, og når kan det være lurt å oppsøke helsepersonell for å få hjelp og behandling? For vi vil jo gjerne tilbake til en litt sunnere balanse. Det er ikke noe gøy å leve på denne måten. Nei, det er jo knyttet til mange følelser, både stressrelatert, for mye jobb kanskje man har,
En tomhet inni seg, depresjon, det er mange følelser knyttet til at man trenger å kompensere, og at disse følelsene ofte blir verre etter man har vært igjennom en spiserunde. Det har vi hørt mye om, og du kan kjenne på skam, og at du blir enda tommere og enda mer nedstemt, og du kan vikle deg fort inn i en vond sirkel som er veldig vanskelig å komme seg ut av igjen.
I dag lærer vi om hvordan vi kan erstatte følelsene av skyld og skam med mer egenkjærlighet og medfølelse for å bryte de negative tankemønstrene. Og med oss har vi Camilla Bringslid. Hun er klinisk ernæringsfysiolog, life coach, health coach og også binge and emotional eating coach. Og hun har bakgrunn fra psykologi. I
I 2015 gikk hun over fra å jobbe i det offentlige til å starte for seg selv. I dag jobber hun hovedsakelig med å hjelpe kvinner med denne emosjonelle overspisingen. De som har et anstrengt forhold til mat, eller et anstrengt forhold til seg selv og kroppen sin, det er hennes passion å hjelpe disse kvinner. Dette skal vi snakke om i dag.
Og i tillegg så har hun jo også spesialisert seg innenfor overgangsalder, kvinnehelse, sykdommer og hormoner. Så kjære lyttere, vi er i gang med ny uke og håper dere gleder dere like mye som oss til å bli med på denne reisen. Velkommen til Biohacking Girls podcast. Kjære Camilla, velkommen til oss i podcasten. Dette har vi gledet oss til. Dette er et stort tema som vi i dag skal dykke ned i, men først
Så må vi bare høre litt om din bakgrunn og hvorfor dette ledet deg til det du jobber med i dag. Fortell! Ja, tusen takk for det. I dag så jobber jeg jo med tematikken vi skal snakke masse om. Og i bunn så begynte jeg å studere psykologi i sin tid og gikk studier der i Trondheim. Og så gikk jeg videre på kliniske næring i Bergen og tok en mastergrad der.
Men så er det jo noe med at jeg opplevde i mange år at man kunne sitte og ha de samme konsultasjonene igjen og igjen og igjen, og folk på noe måte vet bedre, men likevel så klarer man ikke å gjennomføre det man vet man burde gjøre i henhold til å leve sunt og ta gode valg.
Derfor har jeg fortsatt å videreutdanne meg med ulike coachingutdannelser og spesialisering i forhold til adferdsendring og hard fordypning i blant annet Binge and Emotional Eating.
Så det var den fraglige veien inn dit jeg havnet i dag. Og kanskje du har en personlig historie også? Ja, det vil jeg jo si at jeg har. Spørs hvor langt tilbake vi skal gå da for å si det sånn. Men ja, jeg kan begynne. I tenårene var jeg toppidrettsutøver og trente ekstremt mye. Var profesjonist og flink pike. Hadde veldig høy smerteterskel og var veldig god til å presse meg selv.
presse kroppen min for å si det sånn langt forbi både fornuft og naturlig og fornuftige grenser men også var jeg faktisk ganske alvorlig syk uten at vi visste om det for jeg gikk på 25 timer trening i uken pluss studier og instruksjon og jobb og alt som var med udiagnostisert psykiatriske rødskolitt
Så jeg var jo vant til å ha vondt, for å si det rett ut, og pushe meg selv til tross. Og det var ikke før jeg ble gravid med mitt første barn at helsen virkelig raknet fullstendig. Og før det kan jeg jo si at jeg også merket at jeg hadde noen utfordringer i forhold til mat på et tidspunkt, fordi jeg var jo så vant til å ha vondt i magen uten at vi visste hvorfor. Og da var det alltid veldig effektivt å spise noe, for det lindret jo der og da.
Så jeg har utviklet mine egne mønster der, så jeg måtte jobbe på for å luke de ut igjen senere. Men så som sagt har jeg raknet helse min fullstendig da når jeg ble gravid. Jeg klarte nå å gjennomføre svangerskapet, men etter det så var det en veldig lang vei tilbake for å komme tilbake til helse. Så...
Da var det jo også en god del ting som gikk på forhold til meg selv og min egen kropp. Jeg hadde jo disse flinke pikemønstrene i bunnen, og så var jeg veldig hard med kroppen min. Det kombinert med at man gjerne ikke føler man mestrer livet på en god måte mentalt, det gjør jo at man får en veldig redusert livskvalitet. Samtidig er det skyhøye...
forventninger eller krav noen ganger til å for eksempel være kvinne i dag i forhold til kropp og estetikk og alt man skal gjøre og mest få levere på og sosiale medier som Facebook kom med i 2007 og det har vel ikke akkurat blitt bedre i ettertid for å si det sånn så det var jo også ting jeg kjente veldig på å navigere i forhold til å bli mor og stå i så store helsemessige utfordringer da og skulle på en måte finne tilbake til meg selv og
jobbe med meg selv på både det fysiske planet for å kunne bli helt frisk, såvel som også det psykiske planet for å komme til en plass der jeg hadde jobbet gjennom de tingene jeg var på i forhold til kroppsspill og alt, og hadde bra med meg selv. Men når du ser tilbake på din toppidrettskarriere,
Hva skulle du ønske hadde vært annerledes i forhold til oppfølgingen du fikk, og treningen, og fokuset på kropp og prestasjoner? Hva kunne vært bedre, sånn at du slapp å gå gjennom den tiden der? Nå vil jeg jo si at jeg var jo i kampsportmiljøet. Så der er det jo selvfølgelig sånn at man, altså når det er kontaktsport, så er det jo noe man står i, for å si det sånn. Det er jo ikke godt. Hahaha.
Det er ikke behagelig, og det er jo når man driver på konkurransenivå på veldig høyt nivå, så er det jo ganske intenst å gå av kamp, og kroppen tar mye, og det er snakk om å være hard i hodet og stå gjennom smerten og fortsette, for det er jo det som gjør om du rett og slett noen gang går i bakken, eller om du går seirende ut av ringen, sant?
For min del vil jeg kanskje si at det var jo fokus på vektklasser. Det er det jo i veldig, veldig mange kampsporter. Det hjalp vel gjerne ikke, men utover det så er det jo et litt sånn tankekors som også burde ha gått opp for meg. At jeg hadde en så høy treningsmangde og på noen måter gjorde alt de andre på laget også gjorde. Men de ble i bedre og bedre form, mens jeg ble bare i dårligere og dårligere form. Jeg resituerte ikke jeg.
jeg klarte ikke å prestere bedre. Så det var jo noen rør flagg der, men samtidig så var det jo et godt nettverk av trenere og alt som var. Så det var jo også veldig mye på min egen kappe i forhold til at jeg bare beit tennene sammen og kjørte på. Men der skulle jo noen kanskje ha tatt tak i nakken min. Ja, du burde jo kanskje ha blitt fanget opp i den, i hvert fall i den sårbare og unge alderen du var i på den tiden. Ja.
Men så har vi dette med da, overspising, binge eating, som det heter på engelsk, som vi skal snakke om i dag. For dette er jo et veldig stort problem, og veldig mye mer utbredt enn det vi faktisk er klar over.
Hvem er det som blir rammet av dette, og hvorfor blir så mange rammet av det i dag? Først og fremst vil jeg poengtere at det er veldig glidende overganger her i forhold til om noen strever med emosjonell spising og overspising, og hvert som sett det gis diagnose på ulike mennesker.
Jeg arbeider ikke så veldig mye ut ifra diagnoser, fordi kvinner og menn jeg jobber med, mest kvinner, så handler det mer om man har mental bagasje, mentale tankemønstre som gir seg utslag i spisemønstre, der man ikke har kontroll eller handler på en måte som er...
I tråd med, alene med de målene man har, om det er helsemessig eller om det for noen er prestasjonsmessig eller estetisk, eller om det bare generelt handler om å klare å ta vare på seg selv på en god måte slik at man kan gjennomføre hverdagen på en god måte. Slik at man ikke bare har god helse her og nå i dag, men også at man har det om 20 år, 30 år, 40 år, sant?
det er jo essensen. Så for min del så handler det veldig mye om man da har spisemønstre, tankemønstre, og da som fører til handlingsmønstre, adfasmønstre og spisemønstre, som dermed man kan si om man har fucket i øyeblikk, er overfokusert på mat. En sånn typisk ting som for eksempel for meg er et rødt flagg, er jo hvor utrolig mange mennesker i dag som, altså det er blitt vanlig, det er blitt helt sånn,
sosialt naturlig at man bonder over, ja, men jeg kan bare ikke ha de skaper for å spise. Hvor mange ganger har ikke man hørt det? Altså, det er helt røyt. Og da sier det jo meg noe om en gang, ok, da har man jo en viss bagasje der mentalt som gjør at det er rett og galt, alt eller ingenting, man blir hyperfokusert på noen matvarer, og så er man rett og slett ikke i kontroll. Fordi at mat er ikke sekundært, det er ikke noe du kan få tilbud om, og så kan man si ja eller nei avhengig av om man
ønsker å unnesøke selv den treaten, altså den snacken eller den kosen, eller om man ser overalt i mitt liv, i min uke, i forhold til mine mål, eller sånn som jeg ønsker å leve helsemessig og med tanke på å være sunt, så kan jeg si ja, eller så kan jeg også si nei, og så er det ikke noe mer enn det.
Så det er et veldig komplekst tema, og det er derfor jeg igjen poengterer dette her med at mange som har for eksempel et veldig anstrengt forhold til kroppen sin, har masse bagasje i henhold til slanking, vært innom ulike dieter, veldig mye helsefokus, mange konsumerer jo veldig mye, og så blir de bare fullstendig forvirret i stedet for på hva de skal gjøre og hva de ikke skal gjøre.
i stedet for at man klarer å gjennomføre på baseline av ting som man bør gjøre for å ta vare på helsen sin. Og så fører det ofte bare i en sånn, for mange en sånn perfeksjonisme da, slik at det gjenfører til at enten er man på sporet eller ikke, man er flink eller ikke flink, og det begynner ofte i et anstrengt forhold til mat og kropp og seg selv.
Så det er mange ting som er her, men som sagt, når man snakker om det, så er det basically om man føler at det er noe man har kontroll på, og kan velge å levere eller ikke levere. Hva er den korte definisjonen på binge eating disorder, eller overspising da? Hvis du skal forklare noen. Altså, veldig sånn for enkelhet, så er det jo det med sånn compulsory eating, at vi spiser mye, eller spiser mer enn vi ønsker, og at vi ikke er i kontroll til å klare å stoppe. Ja, så har vi jo dette med mat. Det er jo...
For de fleste av oss er det et emosjonelt tema. Vi bruker jo mat i så mange sammenhenger. Hvordan kan man da navigere og vite når det blir denne overspisingen som er helt unaturlig og syk, og når er det helt naturlig at vi tar en is fordi vi er lei oss, eller er ikke det naturlig i det hele tatt? Ja.
Så, veldig godt spørsmål faktisk. Hvor er grensene her? Hvor går skille? Hva er gråsundere og hva er ikke? Det jeg kan si er at absolutt alle mennesker har et emosjonelt forhold til mat.
Eller så kunne vi spise en grå gugge til alle måltid, hver eneste dag, hver dag for resten av vårt liv. Men det er jo ikke sånn det er, for mat er jo så utrolig mye mer for oss enn bare næring. Det er sosialt, det er kos, det er velvære, det er tilhørighet, det er så mange ting. At ja, det er emosjonelt, og det er jo godt å spise.
I det vi spiser, og det er jo også en av grunnene til at det er veldig mange som utvikler disse her ugunstige mønstrene på det, fordi at mat fungerer hver eneste gang som en regulering av kroppen. For det sekundet vi putter noe godt i munnen, så aktiviseres belønningssenteret i hjernen, og alle de signalstoffene der skilles ut, så vi får en veldig
i tillegg til at med en gang vi får mat inn i munnen, så skilles det ut for døgelseshormoner, insulin og så videre, og alle disse prosessene settes i gang i kroppen, og blodsukkeret stiger og sånn, så det er jo, for å si det rett ut, jeg pleier alltid å si det sånn, det er digg å spise, altså
altså det er jo det det, det er godt å spise noe godt men så er det jo noe med at ja, vi gjør det noen ganger fordi at ja, det kan være man har en dårlig dag det kan være hormonelle ting i kroppen som gjør at den dagen er vi mer tilbøyelige til å spise enn andre for eksempel hvis vi har sovet dårlig så vet man jo at man får en økning i appetithormon uten at man nødvendigvis har et høyere forbruk av energi gjennom døgnet man har ikke et høyere kaloriforbruk gjennom døgnet men man får økt appetitt
Sånn at man da er tilbøyelig til å spise mer mat. Vi sovner ute. Så det kan være mange grunner til at vi snur oss til mat. Ubehag i kroppen, stress, perfekte måter å regulere kroppen på både neuralt og hormonelt. Og ikke minst vel være sinnstillstand og sånn hjernen ved å putte noe i munnen og spise. Så det er mange ting som foregår her. Og jeg pleier å si at mat er den perfekte reguleringsmekanismen for det funker jo som en kule hver gang. Problemet?
Problem er jo at når dette her blir for mye, eller at det er noe man ikke har helt kontroll på i forhold til hvilke valg man tar, da blir det et problem. Fordi det er jo energi, og kroppen vår vil jo bære den energien hvis vi spiser for mye.
Og ikke minst helsemessig så vil det ha kjempestore konsekvenser hvis dette med mat og sånn er litt sånn på det gått ut og kjøre. For det er jo veldig mange som utvikler ulike negative strategier. Hvis de for eksempel har spist, overspist en dag, så skal de straffe seg selv og spise nesten ingenting neste dag.
eller så er det masse dietgreier som foregår, og så skal de spare energi sånn at de kan skje ut i kveld. Det er mange ting som skjer der, men som ikke er positivt for helsen vår på energinivå, hormonelt nivå, hele totalpakken. Så
Du nevnte litt dette med hvem blir rammet og hvorfor. Det er forskjellig. Noen kan ende opp i disse mønstrene her dårlig vane, som de har gjentatt så mange ganger at jæren bare blir dritgod på denne adferden fordi det sitter i den ubevisste delen av jæren. Andre ganger kan det være veldig mange, enten en eller flere, feilslåtte
eller slanke perioder som har gått skjeis. Slik at man faktisk utvikler et anstrengt forhold til både mat av seg selv og emosjonell spising på grunn av at man har prøvd å gå på diet.
og det har ikke vært en bærekraftig løsning. Andre ganger kan det være mer alvorlig, ikke at de andre tingene er ikke alvorlige nok, men det kan være store traumatiske ting som har skjedd, som gjør at det blir en inngangsport til å snu seg til mat, fordi man har det ikke bra med seg selv, og som man ofte snakker om, the body keeps the score på sånne ting, og at det blir en veldig effektiv måte å regulere kroppen på, hvis man har veldig mye som sitter uforløst i systemet.
Så det handler jo om veldig mye her, og samtidig så koker de ofte ned til at på et eller annet nivå så har man gjerne ikke det godt med seg selv da. Og at man ikke er god til å regulere kroppen og ha det bra i kroppen sin, slik at man da snur seg til en eller annen form for kroppingmekanisme.
Skal du oppgradere hjemme, er det nå siste sjanse for å få opp til 60% hos Scheidar. Frem til og med søndag får du hele 60% rabatt på tusenvis av møbler og interiørvarer. Du får også tre års rentefri delbetaling på alle varer via Svea. Null rente, null gebyr og null kroner i etablering. Scheidar. 60 år med gode tilbud. Du vet Fredrik og Louisa? Ja. De er så flinke med folk. Man føler seg liksom så velkommen der.
Er det tenk klage på noe, eller? Nei, nei, herregud, du er flink. Velkommen til Fredrik og Louisa. Nå får du 25 prosent på mengder av parfymer og deodoranter. Fredrik og Louisa. Parfymeriet med de gode tilbudene.
Men vi vet jo at hvis du spiser rene proteiner, for eksempel kyllingfilet, du klarer ikke overspise så lett på de, eller egg, eller en ren råvarbasert rett, mens det er lettere å spise mer på den ultraprosesserte maten. Så hva skjer først?
Er det traumene? Er det følelsesregister? Er det noe du trenger å distrahere deg fra? Eller er det samfunnets tilbud på dårlige matvarer? Hva kommer først? Overall, med de jeg jobber med, så vil jeg faktisk si at det er ofte den mentale biten som kommer først. Det er en bakenforliggende grunn som blir på en måte primusmotor for at disse adferdene her får gro fast. Men
Men så er det jo helt klart noen komponenter i det også, som du er inne på, i forhold til ultraprosessert mat og sånn, at det er jo igjen veldig digg å spise, og veldig enkelt, og det er jo lite tilrettelagt i dag, synes jeg, for eksempel i butikker. Det handler om bare plasseringen av ulike ting, at dette her som er superusundt, og sjokolade, snekk, søtsaker og sånt, skal stå med i kassen, for eksempel. Det er jo enhver som har barnsforeldre som har det.
Fordi det er det som forhåndtligvis er tilgjengelig. Så igjen, markedsføring, folk. Noen vet jo ikke særlig om helse, hva som er sunt og usunt, og forstår ikke hvorfor. Og noen har ikke interesse av å forstå det heller. Men det er jo mye mer folkopplysning i dag, og de aller fleste vet jo mer om hva de burde gjøre. Men så igjen er det andre psykologiske komponenter som koker ned til hvorfor de tar de valgene de tar. Og da kommer vi over igjen på for eksempel
livsstil igjen, mentale ting det er veldig mange som forteller seg de har ikke tid til å lage middag og så hiver de en grenlis i ovnen når det jeg kan lage ekstremt sunn og god mat på mindre tid enn det tar å steike den for å si det sånn, sant?
Så det er jo komplekst å kombinere. Ja, og vi vet jo at denne ultraprosesserte maten er jo lavet for at du ikke skal kunne stoppe å spise den. Så det er klart det blir jo da en ond sirkel. Så hvordan jobber du med mat? Eller jobber du kun på det psykologiske? For du kan jo ikke fortsette å spise ultraprosessert mat på den måten og tro du skal bli frisk. Henger det ikke veldig sammen? Jo, absolutt.
Litt sånn som vi var inne på, ettergjennom til det er det jo vanlig ren mat vi trenger. Mest av. Alle må jo ta sine egne valg i forhold til ultraprosesserte produkter for eksempel, men samtidig er det jo ren, naturlig mat fra bunnen av som er det beste for kroppen, for der har du kvalitet og næringsstoffer, sånn som vi var inne på. Det skal ekstremt godt gjøres å overspise seg på for eksempel kyllingfyl og grønnsaker. Hahaha.
altså det stopper seg selv og igjen for eksempel varer som den type varer ta for eksempel anskilling for lene inneholder jo for eksempel leptin som er metthetshormonet vårt så det gjør jo at vi blir mer mett og holder lenger, såvel som at forskjell på ultraprosessert mat
versus den her naturlige rene maten med råvarer fra bunnen av. Den ultraprosesserte maten er jo kjempeprosessert, og da har man allerede brutt ned cellemembranene i den varen, slik at det er masse energi som er veldig lett tilgjengelig for kroppen, og man kan spise veldig mye før man får mettesfølelse. På motsatt vis, hvis du spiser en kyllingfilet, en god porsjon grønnsaker, grove karbohydrater og en sunn fettkilde,
så vil jo du bli mett, og samtidig vil du ikke få den raske blodsukkerstigningen som du vil få fra den ultraprocesserte maten, der alle energiene er veldig raskt tilgjengelige. Så man får en veldig rask stigning, og så får man et lite raskt fall
Et eksempel jeg ofte bruker med klientene mine i dette her, for å forklare det da, det er at veldig mange kan gå i den feil og tenke at 500 kalorier er 500 kalorier, men nei, det er jo ikke det. Spiser man en sjokoladeplate, en melkesjokolade for eksempel, og det er 500 kalorier, så får man jo en veldig rask blodsukkerstigning, og så får man et veldig raskt feil, og så er man sulten igjen. Men energimessig så skulle man jo i tyrion kunne holde til neste måltid.
Men det er ikke sånn det er praksis, for vi er jo avhengig av hva som er i den maten vi spiser. Og da må jo vi ha næringsstoffer, vi må ha fiber, vi må ha masse i magen, slik at den energien som frigis fra måltidet får en sakte stigning, og så synker den ned igjen sakte til neste måltid, og da blir vi naturlig sultne igjen til neste måltid. Og det handler jo også om at sult- og metthetshormonene våre skal få fungere slik som de er laget for.
Kjempefint, Camilla. Men bare for å forstå litt mer om selve denne diagnosen da, binge eating, altså overspising, som da skiller seg fra det å ha cravings og spise for mye, som veldig mange av oss, inkludert meg og Lette og alle lytterne vår, kan relatere til. Det er jo en grenseovergang når man overspiser så mye at man blir syk. Kan du forklare eller beskrive hvordan en sånn dag kan se ut for en som virkelig lider alvorlig av diagnosen? Ja, altså noen kan jo...
startedagen med for eksempel noen begynner gjerne med å ikke spise frokost det er veldig typisk at man dropper frokosten også er det gjerne mye kaffe eller mye light brus, Pepsi Max, Colasero er veldig vanlig. Generelt koffein holder de å drikke som gjør at man også blir enda mer tilbøyelig til å søke til mat for det gir jo et ubehag i kroppen med for mye koffein slik at man dirrer i hele kroppen og blir veldig aktivisert i stress og kortisolnivåene stiger og så kan det jo være
Jevnt over dårlig, altså det vi ville kalt dårlig å valge hele dagen. Det kan være en sjokoladeplate før lunsj, og så kan det gå over i noe junk food, noe takeaway gjennom dagen, og så til kveld igjen så er det en full potetgullpose og en sjokoladeplate. Det er nesten på noen måter ikke bunn, sant?
Så totalt på dagen kan man komme fort opp i kanskje 5-6 000 kalorier som er normalt, mens hos andre kan det jo være enda mer. Og hos noen kan det også være mye mindre enn dette. Det kan nok være isolert til en episode eller et tidspunkt på dagen når adferden kommer frem.
Men sånn som jeg pleier å si, så er jo dette her med utfordringer med mat, eller å streve med emosjonell spising eller overspising, det har jo ingenting med maten i seg selv å gjøre, for det er jo et symptom på de dypere tingene som foregår. Og så er det jo veldig mange kvinner for eksempel, som har fått et anstrengt forhold til mat, etter veldig mange år med å prøve å få til å gjøre det riktig, og prøve for eksempel å gå ned i vekk, og da blir det jo fort til at
Ja, jeg pleier å si at når noen begynner å jobbe med meg, så må vi take out the trash. Og det jeg mener med det er at vi må få vekk all den gamle vranglæren, eller alt det de har plukket sammen fra ulike ting og prøvd å kombinere i et sammensurium, så bare ikke helse på noen som helst måte. Det er ikke bærekraftig for en dag engang. Ja.
Og da må vi jobbe på de dypere tingene, men det er jo helt klart at hvis vi først har problemer med dette her, så er det jo ikke enda en diet som er løsningen. Det er jo ikke en diet som vil løse dette her, for det handler jo ikke om det som foregår på tallerkenen, det handler om det som foregår på innsiden, sant?
Men samtidig er jo maten en veldig viktig del av løsningen, fordi at de fleste som strever med disse tingene har gjerne ingen erfaring på at de har funnet frem til en måte å spise på som har vært bærekraftig i lengden, både for helse og for energi gjennom dagen, blodsukkerregulering, at de kjenner at måten de lever på å spise på tar viss
og ta vare på seg selv gjør at de har det bra. De er gjerne ikke kjent med hvordan det kjennes ut i kroppen en dag der energien er jevn, de er passelig sultne til neste måltid, de er klare i hodet, de har lite cravings, kanskje ingen cravings, at de har ikke det referansepunktet på hvordan vi føler oss i kroppen som man har hvis man er vant til å ta vare på seg selv og gjøre mer av de tingene som vi trenger å gjøre for å ta vare på helsen vår.
Og så er det jo også sånn at de aller fleste på noen kottietter som finnes der ute i dag har jo ofte en tilnærming som ikke samarbeider med psykologien til oss mennesker. Og så er det også veldig mange ting som skal være midlertidige i stedet for at det er snakk om livsstilendring og noe man gjør over tid som man kan leve med.
hver dag resten av livet. Og om det er en dag der skitt hits til fan, og om det er en dag der man er bedt i bryllup og får servert mat, eller man blir invitert med på lunsj med en veninne, eller at plutselig så var det femåringen som hadde bursdagselskap på en onsdag, ikke sant? Altså veldig mange av de tilnærmingene som finnes der ute, og som også er selve problemet med for eksempel hjertet, er jo at det er en tilnærmingsmetode der man som oftest ikke har gjort permanente endringer i det kostholdet man hadde i bunn fra før,
Og det gjør jo at alle kan på en måte gå på en diet og nytt periode og klare det. Problemet er jo at hvis vi ikke har gjort noe med oss selv, og at vi ikke har vokst på innsiden som mennesker og gjort endringer fra innsiden og ut, så vil jo man da på noe måte gå tilbake.
For man har ikke gjort noe av det skoen trykket i utgangspunktet, og dermed så går jo veldig mange opp igjen. Og det ser man jo i dag også, for eksempel i forhold til å bruke slanke medisiner og preparater. Folk går ned så lenge de går opp på de, men så har ikke de gjort noe i utgangspunktet, som igjen gjør at når de da går av, så går de opp igjen alle kiloene. Så det er jo et komplekst bilde, det er det. Men Camilla, når du sier en sjokolade og en pose med chips på kvelden...
så tenker jeg at det er noe som alle jeg kjenner driver med. Er det binnskiting? Er det ikke at man tar enda litt mer, at man ikke klarer å stoppe etter den ene posen med chips? Ja, det finnes jo et veldig bredt spekter her. Det var jo også derfor jeg sa innledningsvis at det gjerne ikke handler om å definere en viss mengde før man kan si at dette er et problem.
Fordi at det er glidende, men det handler jo i bunn og grunn om noen har et mønster som man kan godt vite at man ikke burde gjøre, men der man ikke har kontroll til å levere. Men selvfølgelig, man har et veldig stort spekter her, og det kan jo være at det er veldig mye spising gjennom dagen, veldig mye usunne ting.
Spise matvarer som igjen gjør at, hormonellt i kroppen for eksempel, så får man store blodsukkerstigninger og store fall igjen, som igjen gjør at vi får cravings og får behov for å fylle inn på mer. Og litt som dere nevnte, det kan også bli til at man setter seg i bilen og drar og kjøper ting som man også spiser i bilen for å spise i kjul.
Og jeg har også jobbet med mennesker som har gjort dette i stor grad, og i tillegg har de brent avfallet sitt i hagen for at familien ikke skulle se det før de går inn, for eksempel, og at ingenting kan ligge i bil, og de kan ikke gi det i søppelet.
Så det kan absolutt gå over i sånne ekstreme ting også, både i forhold til mengde og faktisk hva adferder man gjør rundt det for å kunne skjule sporene sine. Ja, litt sånn med alkoholisme og å skjule flaskene, eller å drikke litt i smug, eller ha med seg en lommelerke. At det blir på en måte noe du kjenner så mye på, er skamfullt at du ikke kan stå opp for det du lider av, eller sliter med. Yes.
Absolutt. Det var veldig oppklarende, og nå skjønner vi at det er et kjempespekter her, og det er veldig bra at vi nyanserer det hele tiden. Jeg er helt enig med deg. Du er ikke noe mindre eller mer...
om du er i den ene eller den andre skalaen, i og med at det handler om det som skjer inni oss. Men kan ikke vi gå litt tilbake til når vi blir født? Når vi kommer til denne verden hvor vi er helt ukritiske, og synes vi selv er helt nydelige, og hva skjer når vi blir utsatt for verden?
Her har jeg veldig mye jeg kan snakke om, og det er et veldig viktig tema, for vi får et veldig perspektiv her hvis vi går inn og tenker på den utviklingen vi har fra vi selv, og spesielt hvis man har barn og ser på barna sine. For det er sånn som dere sier, når man er født så er man ukritisk, og man bare er i kroppen sin.
Jeg har jo små barn selv, og de er jo bare i kroppen. De er jo bare til sted, og så er de fullstendig koblet til sine behov. Man opplever verden fra å være i kroppen og i seg selv. Og man har ikke lært språk gjerne enda, og man har ikke lært sosiale idealer for eksempel. Og man har i hvert fall ikke lært at man skal stille spørsmålstegn til kroppens verdighet, eller om den er rett eller galt.
En baby er jo fullstendig seg selv unapologetic. De skriker hvis de er misfornøyd, og hvis de trenger noe, eller lynings for å si det rett ut. Og de gråter og gir uttrykk for alle behovene sine. Problemet er at den tilhørigheten til oss selv og i kroppen vår, den er veldig kortvarig. På kort tid etter vi praktisk talt begynner å snakke og bruke symboler gjennom ord for vår virkelighetsoppfatning gjennom språket vårt,
Så blir vi veldig fort lært, for eksempel som jenter da, at det er viktig hvordan vi blir oppfattet, som for eksempel flink pike. At hvordan vi oppfører oss er viktig til hensyn til, fremfor å for eksempel skrike lungene ut hvis man ikke har det bra.
Veldig ofte kan barn bli lært opp til at det er viktig å bøye grensene sine fremfor å såre andres følelser. For eksempel, hvor mange ganger har vi kanskje vært vittne til at et eller annet barn har blitt presset til å gi en klem til et eller annet perifert menneske, når de tydeligvis viser at de ikke vil. Og så blir det veldig denne her «blend inn», «ikke være for mye», «ikke lage for mye lyd», «ikke stikke bodet frem», «ikke ta for mye plass», og så videre.
Og så blir det også veldig fort som barn påtreder oss at det er viktig hvordan vi på noe måte ser ut. At det er viktig å være pen og vakker og hyggelig. Og veldig mange barn får mye komplimenter for hvordan de ser ut, eller hvordan de presterer. Altså da er det snakk om estetikk eller prestasjon. At det er det som gjør at de får bekreftelse til høyret og kjærlighet. Og det leder oss veldig bort fra å være hjemme i oss selv og i kontakt med oss selv.
Fordi at det gjør jo at vi vil forsømme våre egne behov for å passe inn i en eller annen modell slik at vi skal være sosialt akseptert. Og fra barndom til voksen alder så går jo for eksempel kvinnekroppen gjennom store endringer. Og den prosessen matcher jo sjeldent et ideal, for å si det rett ut, sant?
Også blir det jo veldig fort sånn at dagens sosiale medier, og det kan man jo se tilbake til mange, mange, mange tider, at det har vært ukeblader og idealer som har vært idealisert og veldig fremme i media, der kanskje bare mindre enn 5% av hele verdens befolkning kan passe inn under, sant?
Og så ender det jo opp med at man sammenligner seg, for hjernen vår er jo laget for å sammenligne oss med andre. Dette går på tilhørighet som et menneskelig behov, men da blir det jo ofte et problem, fordi når det er retusjerte feike virkeligheter, og det er idealer som heller ikke er naturlige for mennesker, altså man skal jo til og med ikke ha porer, for eksempel, til tider, da blir det jo veldig utfordrende for spesielt unge jenter å navigere dette her, fordi at de vil konsekvent
Se at det er feil med seg selv. Og dermed så ender det jo opp med at man fort åpner døren til det som går på negativt kroppspillet, anstrengt forhold til mat og seg selv, det med skam til egen kropp. Mange har skam rundt menstruasjon for eksempel. Og man blir liksom besatt av det som går på, og at om det er noe feil med kroppen. Så det blir en sånn utenifra inn med kritiske øyne på seg selv, i stedet for at man fremdeles er i kroppen unapologetic, sånn som man var når man var barn, sant?
Og så er det jo noe med at, kan du si, kostos- og dietfitnessindustrien har jo vært med på og hatt veldig stor nytte økonomisk av at jenter mister kontakten til seg selv. Og hvis man da har gått på limpin og tror at kroppen vår må kontrolleres for å
bevare en viss fasong. Maten vi spiser må kontrolleres, for hvis ikke så kan kronokalskroppen komme ut av kontroll. Tynne lik sunt, for eksempel, eller tynne for enhver pris, eller så tynn som mulig kan være lik helse. Man kan bli lurt til at et måltid kan øde legalt.
Eller for eksempel at denne kalorien versus kaloriutligningen må alltid være perfekt og riktig på et gitt tall. Men når man har begynt med den type tankegang rundt seg selv og sin egen kropp, så er det veldig undertrykkende og negative, toksiske måter å tilnærme seg kropp og kvinnekroppen på. Fordi vi har jo for eksempel syklus.
Kroppsvekten vår varierer bare gjennom syklusen. For noen kan man være fem kilo tyngre rett før menstruasjonen, og så får man mensen, og så er man ned igjen på veldig kort tid. Men problemet er jo at når dette her er den reisen som veldig mange jenter og kvinner har gått gjennom fra de var barn og hele veien opp til voksen alder,
så blir det rett og slett dessverre sånn at man mister den evnen til å være hjemme i seg selv og hjemme i sin egen kropp. Og det blir en disconnection dessverre, som vi betaler regningen for i stor grad. For det er ofte det kjæreste jeg går i forhold til helse.
Biohacking handler om å optimalisere helsen, og dette gjelder i aller høyeste grad hudhelsen. Nå på høsten trenger huden litt ekstra. Jeg som fortsatt bor i Norge kjenner at huden min blir tørrere, lettere rød og har fått seg noen pigmentflekker i løpet av sommeren.
Jeg kjenner selv i Spania at huden er i endring på høsten, og huden har sin helt egen sirkardianske rytme som følger årstidene. Vi er så glade for å ha den svenske naturlige hudpleieserien Skinome med som samarbeidspartnere på podden igjen. De produserer fersk og forskningsbasert hudpleie, akkurat som en biohacker digger. Og nå har de kommet med to nye spennende produkter som er glimrende for denne årstiden. Fuktkremen Derma Illusion, den rosentere,
Hun er et rød, irritert og sensitivt hud, og passer perfekt med det nye serumet Acellic Concentrate, som inneholder 10% acetylensyre, som hjelper med å balansere bakteriene i huden, som kan være årsak til rosacea og hyperpigmentering.
Vi må også fremheve probiotic concentrate som vi har brukt en stund nå. Med sine over 100 millioner levende lactic acid bakterier gir den huden en deilig og myk overflate og styrker alle de gode hudbakteriene vi har.
Dette er grunnen til vår gode hudhelse. Denne er vi blitt avhengig av. Ja, og det er så herlig at det føles som mat for huden. Gå inn på skinom.com og bruk rabattkoden biohackinggirls20 om du er keen på å teste. Overspising er noe som ofte skjer. Man starter med det i denne perioden, en tenåring, ungdom...
Eller er det noe man kan få senere i livet også? En sånn type diagnose? Jeg skulle til å si startskuddet kan for veldig mange gå, typisk i tenårene. Jeg har jobbet med veldig mange mennesker, og inngangsporten til disse tingene, ikke nødvendigvis spisingen i seg selv, men dessverre så har jeg jobbet med utrolig mange kvinner opp gjennom, og det knuser hjertet mitt like mye hver gang. Men dere vil ikke tro hvor mange ganger jeg har hørt om
Kvinner som forteller hvordan mor eller bestemor, besteforeldre og myvelsene fokuserte veldig på kroppene deres når de var ganske små. 10-11-åringer som har vokst opp med at mor stod og veide salatbladene som skulle være med i matpakken på brødskiven fordi at mor hadde fått forsiktig at jentungen burde slanke seg.
I en ikke utvokst kropp. Det er mange utrolig triste ting som foregår der. Og så er jo det med dessverre hvordan man eksponeres for forhold til egen kropp. Å eksponeres i familielivet til forhold til kropp, det har veldig mye å si for hva man sitter igjen med. En veldig tydelig ting jeg ofte snakker om er jo det at
For et lite barn er mor senter i universet. Mor er kjærlighet, mor er varme, mor er glede, mor er trygghet, mor er kos. Alt med mamma er jo bare positivt og hjemme. Men hvis man da vokser opp med en mor som er veldig kritisk til seg selv, veldig kritisk til kroppen sin, veldig sånn ufiltrert, deler dette med familien ellers...
Og mor fokuserer mye på slanking og strem i egen kropp og eget forhold til kropp, og ikke er diskret på dette her da, så vil jo det overført hos et lite barn, altså en ung jente kunne være liksom mamma som er senter i universet og ser egentlig ikke noe problem med hennes kropp. Hun sier at det er noe feil med kroppen hennes, men det speiles ned. Hva er det feil med min kropp?
Og der går veldig fort det startskuddet i forhold til at man begynner å bli kritisk og se etter ting. Men tror du også for en mor som skjuler dette problemet og later som hun spiser, for det kan man jo også se at folk spiser mindre og flytter litt på tallerkenen og
hoppe over et måltid og forklare som man har på en måte tilsynelatende kontroll. Tror du barna merker det også? I mindre grad. Det kommer an på. Det kommer an på hvilke typer av fred det snakker om rundt mor, og det kommer også an på ungene. Noen er jo ikke opptatt av sånne ting, andre plukker opp alt i forhold til barn. Så der vil jeg si at det gjerne er litt forskjellig fra
fra individ til individ og fra familie til familie. Men det er jo helt klart noe som det vil jo påvirke. For eksempel familier der mamma aldri er med å bade, aldri er med å gjøre gøye ting, aldri alltid har en unnskyldning for å ikke måtte stille på noe, for eksempel. Det påvirker jo barna. De skjønner ikke nødvendigvis hvorfor, men det er jo noe som kommer imellom
det at man er fri til å gjøre livet slik som man ønsker og delta på ting og ha det kjempegøy med for eksempel barna sine og at barna da har en forelder som er med på alle de gøye tingene som er livet sommer, sånn sett i forhold til ting man kan gjøre og nyte versus at man da
aldri tappet seg en bikini eller en badedrakt og gå på strand med ungene, fordi at man ikke er komfortabel til å gjøre det med seg selv. Da er vi jo inne på et tema som ikke snakkes så mye om heller, og det er diettraumer. Kan det hende at de oppstår så tidlig, og i familielivet, i tillegg til samfunnet som er som det er? Ja, det vil jeg absolutt si. Det kan begynne tidlig, og så er det jo viktig at
For å spole et steg tilbake, dette med trauma er noe som jeg faktisk vil si, i det norske språket og i den norske kulturen generelt, så er det noe som man ikke nødvendigvis forstår så veldig mye. For i vårt språk er det gjerne veldig knyttet til at trauma er store ting. Har du hatt et alvorlig psykisk trauma eller fysisk trauma, det er trauma, de store tingene.
Men hvis du koker det ned til det det egentlig handler om, så er jo faktisk for det første, trauma er jo ikke ting som skjer. Det er jo den kroppslige reaksjonen. Det er jo mekanismen som skjer inni kroppen i etterkant av en hendelse. Det er jo det som er snakk om trauma. Samtidig som man fort kan gå inn i dette her med trauma, det handler jo egentlig om enhver situasjon som individet opplever, som er med negativt fortegn, og der man opplever tap av kontroll.
Det er jo da kroppen fysiologisk kan gå inn i en sånn traumorespons. Og hvorfor i hulet så snakker jeg om dette her og dieter, eller mat, det er jo bare noe sånn, what in the heck, hva har dette med saken å gjøre? Men veldig, veldig, veldig mange av kvinner jeg jobber med, har et veldig trøblete forhold til dette med mat. Jeg har sittet med mange kvinner der på en av de første samtaler der vi snakker om mat, altså de går rett og slett inn i et skikkelig panic attack.
fordi vi toucher på dette området som går på mat, fordi de har så mye bagasje her. Hva er det egentlig som skjer der? Det er jo dette her med at hvis det er en kvinne som har et ekstremt anstrengt forhold til mat, spising og kroppen sin,
konsekvent hjernen har prøvd å slanke seg i veldig lang tid, ikke fått det til, uttaler dieter, har de på noe feilet på, så er det jo noe med at ubevisst vil hjernen vår ha knyttet smerte til det å håndtere mat og kanskje prøve å gå ned i vekk.
Fordi at dieter og tartak er kostholdesitt, og det har man forsøkt, men på ikke bærekraftige måter, slik at man ikke har klart å gjøre det i lengden, og da har man prøvd å gå til feil. Og det er jo helt klart at hvis...
En av oss hadde prøvd x antall ganger å gjennomføre på noe som betydde ekstremt mye for oss. Hele vårt trosystem i forhold til at vi skulle være sosialt akseptert og ha tilhørighet i samfunnet, og bli sett på som god nok i lyset av å være kvinne. Hvis vi da igjen og igjen og igjen fikk bekreftet at vi var den ultimate failureen på det feltet,
så er det jo helt klart at da begynner man jo å føle at her har jeg ikke kontroll, dette mestrer jeg ikke. Det er alltid bare smerte, sant? Og det som da fortser er jo at de føler at de ikke kan stole på kroppen sin, de kan ikke stole på seg selv rundt mat, og de føler at de spinner fullstendig ut av kontroll når disse spisepisodene skjer.
slik at med en gang vi snakker om maten og de begynner å tenke på at de kanskje burde det så går de bare helt i låst de kan gå i freeze eller flight mode de rømmer
Og det handler jo om at sånn neuralt i kroppen så er det så mye bagasje som ligger der at det er en traumerespons til å snakke om når man begynner å snakke om å tenke på dieter. Selv om jeg aldri ville sagt at jeg skulle sette noen på diet, det er ikke sånn jeg jobber, men det er der fort folk går, for det er det de tenker, ja, men jeg må gå på en diet, jeg må finne en eller annen diet slik at jeg kan endelig klare å gå ned i vekt.
Så bra, Camilla. Men kan vi følge litt opp på det du sa litt tidligere i samtalen vår her om de permanente endringene som må til for at man skal få det bedre? For hva er de egentlig? Du har nevnt det et par ganger, men hvis du skal forklare hva det er. Ja, da kommer vi egentlig litt over i det dekker jo litt over med måten jeg jobber med mennesker. Og det er jo viktig at jeg først og fremst vil si at jeg bruker jo
Det blir jo en veldig individuell tilnærming, for det er veldig stor spredning på de menneskene som kommer til meg. Der er det ikke noen size fits all, for å si det sånn. Hverken med historikk eller hvordan disse mønstrene gir seg utslag i livet deres. En ting vi for eksempel ikke har nevnt enda, det er at mange til synlig at de er supersuksessfulle karrieremennesker, kan for eksempel ha problemer med stressspising, som også er et sånt problem der de ikke klarer å la være.
Og av den grunnen er det veldig variert på de menneskene jeg møter. Men likevel sier jeg at jeg bruker mange ulike ting i min praksis og i min tilnærming til disse menneskene. Psykologi selvfølgelig, mye terapi, traumehåndtering er viktig.
coaching, arbeid innimot adferd og adferdsendring. Næring er selvfølgelig kjempeviktig, men overall så pleier jeg å dele litt sånn i fire-fam felt, og det er jo det ene vi må jobbe på er jo kosthold.
For det er jo kjempeviktig at de finner frem til en måte å spise på som funker for dem, som de trives med, som de kan gjøre hver dag livet gjennom livet ut. Der mat også er sekundært for dem. Det er noe de kan velge å spise eller ikke spise. Skulle de for eksempel få tilbud om noe, er det ikke noe mer enn det. Vi har på en måte fjernet den emosjonelle bagasjen som gjør at vi blir reaktive og står fast i disse mønstrene som skaper compulsory eating-mønstre.
Så det å jobbe på maten i seg selv og rydde opp i det, det er kjempeviktig. Men hvordan er denne maten da, hvis du konkret skal fortelle hva slags type mat snakker vi om her da? Vi snakker om helt vanlig sunn mat. Helt vanlig ren mat fra bunnen. Hva er frokosten? Hva er lunsjen? Hva er middagen?
Jeg kan dele hvordan jeg spiser. Typisk frokost kan jeg enten lage en proteinrik smoothie av noen slag, eller kanskje noe eggrør med en god salat til. Noen ganger noen grove frø, knekkebrød, etc. Med proteinrikt pålegg på lunsj. Det er også supervariert. Jeg er veldig personlig, jeg er veldig glad i å være med til lunsj. Jeg lager gjerne veldig mye sunne suppe, som er proteinrik og full av grønnsaker, og alt som er positivt og bra for helsen vårt.
Helt vanlig, sunn og variert mat, men regner også av å være fra bønene. Kjøtt, fisk, ful, belgfrukter som protein, vegetar spiser jeg også en del. Men mye grønnsaker og regnmat fra bønene, og ikke samme i forhold til kvelds.
Hva er egentlig kollagen? Jo, det er et protein vi har mye av i kroppen, og det hjelper oss med å holde oss sterke og smidige, og det er en av de viktigste byggeklossene i alt bindevev hos mennesker, dyr, fisk og fugl. I huden finner vi kollagenet i det midterste laget dermis, der kollagenfiberne gjør huden fast og glatt. Vi tar tilskudd fordi kroppens produksjon av kollagen går nedover når vi blir eldre.
Vi tar egentlig mindre og mindre kosttilskudd, særlig om sommeren når vi får mye næring av å være utendørs.
Men kollagenpulveret, The Solution, har vært med oss i hele sommer, ja helt siden vi startet å ta det tidlig i vår. Ja, for vi søker naturlige tiltak til god helse, og dette pulveret støtter hudhelsen vår, og vi har sett resultater på fine linjer, elastitet og cellulitter. Kollagen er i vinden som aldri før på helsekongresser over hele verden snakkes det nå mye om det nyeste innen forskning på kollagen.
Det føles som mat, og pulveret er 100% naturlig. Det er bare å blande i favorittdrikken din, og la det virke fra innsiden og ut. Drømmer du om strålende hud med ungdommelig glød, kan du gå inn på osloskinlab.no og bestille. Biohacking 60 gir deg 60% på første kjøp, og 30 på de neste.
Og hva skjer med sukker, kaker, dessert, lettbrus, vin, altså alle de tingene som trigger oss. Skips, er det lov å bruke noe av dette? Eller skal det helt ut? Altså, når jeg jobber med folk så sier jeg det er ikke noe ja eller nei, eller lov, ikke lov. Det skal vi vekke fra. For da står vi fast i de tankegangene som er triggerne. Men det er likevel noe med å øve seg på å kunne spise trigger-maten sin, men det er at man kommer fra en plass, psykologisk i seg selv, der man faktisk står i kontroll.
Så det er verktøy vi bruker å jobbe på for å trene av disse mønstrene. Fordi at du skulle liksom si jeg skal aldri mer spise det, for da mister jeg kontroll. Altså, da er man jo like langt. Så jeg pleier å si at det er ingenting som er lov, ikke lov, men i forhold til helse, i forhold til at vi alle har en fysisk
kropp med de samme behovene og fysiske spillreglene for at vi skal ha det bra fungerer i hverdagen og kunne gjøre livet like godt i dag som 30 år frem i tid, så må vi ta vare på dem. Men da er det også snakk om at vi må se på hvor mye og hvor ofte. Og da vil det jo selvfølgelig også være forskjell på en person som for eksempel ikke har
ønske om å gå ned i vekt for eksempel, da vil jo man ha rom for mer fleksibilitet rundt utseielse og kos for eksempel, enn en person som ønsker å få til et energiunderskudd slik at med tid på en helsemessig god måte så kan man også få til en vektreduksjon hvis man ønsker det. Men det der igjen jeg sier at hva som blir fasiten der er jo hele målet med det er jo å tilpasse det til hver enkelt. Så fint.
Så det blir jo veldig skredd og sydd for at det skal være bærekraftig for den personen hver dag resten av livet. Men Camilla, viktigheten av hvile oppi alt dette her, det må vi snakke om hvordan du bruker det. Yes, det er kjempeviktig. Og igjen, nå kan dere putte penger på meg hvis jeg snakker til nyttår. Så har du mye erfaring på i forhold til at det ikke er en treningskammer. Yes, det var vel et ikke-ord for meg en viss fas av livet, dessverre. Så,
Vila, veldig mange av oss har blitt stående fast i kulturen vi lever i i dag, på prestasjonsmennesket, på at vi tenker veldig fort at hver eneste våkne time skal vi gjøre noe, da skal vi utnytte tiden, vi må få gjort ting, ha et program, vi fyller inn ting hver eneste ledige time. Og veldig mange av oss har blitt stående fast i å faktisk være human doings i stedet for human beings.
Når jeg spør mennesker som har veldig høyt tempo eller har veldig mye på planen, så spør jeg «Hvor tid har du i kalenderen din at du faktisk har lagt inn blank space?» Altså blank tid. Har du lagt inn tid gjennom uken eller noen lommer der «Ok, her skal ikke jeg gjøre noen ting, her skal ikke jeg prestere noen ting, jeg skal ikke komme over de siste punktene på to-do-listen min»,
Har du tid der det faktisk er snakk om hvile? Og scrolling på sosiale medier, eller et eller annet annet, som krigsfilm eller nyheter på TV, det telser ikke. For da er vi ikke i hvile fremdeles. Men de aller fleste mennesker, de gjør ikke dette. Veldig mange mennesker i dag er ikke klar over at hvile og søvn er ikke det samme. De tenker, ja, men jeg sover jo på natten.
Men det kan ikke sammenlignes, for hvile er jo parasympatisk aktivitet i nervesystemet vårt i våken tilstand. Og vi er ikke laget for å yte for eksempel 8 timer strekk på jobb. Vi er ikke laget for å yte 12-16 timer i strekk i dagen. Kroppen vår er jo syklisk, og det vet vi veldig godt med oss kvinner, men det samme gjelder jo hormonene våre gjennom døgnet.
såvel som nervesystemfunksjonen vår. Og det er jo skikkelig tragisk hvor mange i dag som for eksempel er utbrente, sliter med fatig, når de merker at noen holder strikken på å ryke, så fyrer de på med energidrikker og presser på enda hardere, og det er nesten en godt sport i oss solgte tid at man kan si at jeg sover bare fem timer i dag, og jeg må bare fungere på det. Det er jo ikke helse i det, og den strikken ryker jo til slutt.
et eller annet tidspunkt så kommer jo regningen, pleier jeg å si. Det er så viktig poeng dette, fordi stress og de følelsene og mangel på den tiden alene kjenner jeg etter. Vi hadde en hel episode med fantastiske Kristoffer Vattland om hvile, syv måter å hvile på. Han er hjertekraftig, så det er noe vi har dedikert litt tid til. Men hvis vi går videre da, når vi har fått hvilt og vi har fått litt oversikt på maten, så er det jo tilbake til de underliggende årsagene til at det blir sånn som det blir, at man
ønsker å distrahere seg fra følelser, og man driver med selvsabotasje. Hva har viljestyrke å si her, og hvordan spiller hormonene inn, og når har du ikke kontroll, og hvordan kan du få kontroll? Ja, her kan vi jo absolutt snakke mye, men da tenker jeg kanskje vi kan starte med det som går på viljestyrke, rett og slett.
For veldig, veldig, veldig mange mennesker som jeg møter, er jo veldig stille på tvilet, og kan jo si ting liksom, ja, men jeg vet jo, jeg kan når jeg vil, sant?
Veldig mange kan si det, jeg er jo super ressurssterk, jeg har jo den karrieren, eller jeg er det sånn, eller det sånn, altså de har masse kvål og kvål på selv i livet, og så har de hatt erfaringer tidligere med at de har klart å ta kontroll på spisingen, en ny periode, og så sier de, ja, men jeg har jo
klarte før, hvorfor får jeg det ikke til nå? Og så tenker de at viljestyrke er løsningen. Men problemet med viljestyrke er at det faktisk er en aktiv handling som krever at vi har fokus på det vi skal gjøre. Og som regel er viljestyrke basert på det vi vil vekke ifra. I stedet for at vi er koblet på de positive tingene vi vil få av å gjøre en handling. Det kan for eksempel være, nå skal jeg ikke spise sånn.
Og da bare fokuserer man på ikke spise, ikke spise, ikke spise, ikke spise. Jeg har lyst til å ta et litt eksempel med dere som jeg synes er litt gøy akkurat der. Er dere klare? Så bare følg med. Ok. For igjen, dette her baserer seg på fokus, og vi vil større ikke fokusere på det man vil vekke fra. Så la oss si at en av dere skulle på en fest på lørdag. Og så var deres triggermat cupcakes. Hvis det var cupcakes til stede, så klarte dere bare ikke å la være å spise.
Så hele uken gjennom så gikk dere og tenkte på hvordan i hulet skal jeg unngå å spise de cupcakesene, hvordan skal jeg klare å håndtere det, skal jeg dra hjem tidlig, skal jeg ta en og prøve å la være, skal jeg bare ikke ta noen, skal jeg kanskje ta en eller eventuelt gå ut på do og spise så ingen ser meg, så alt man tenker på er hvordan skal jeg ikke spise cupcakes hele uken, og så kommer jeg meg på vesten og bam, der er cupcakesene. Og det som da skjer er jo at man kanskje velger den strategien på at jeg skal ikke spise, skal ikke spise, skal ikke spise,
til at, igjen, da bruker man villestyrke, fokuserer veldig hardt på det man ikke har lyst til å gjøre, hold meg unna det, hold meg unna det, hold meg unna det, og det klarer man veldig lenge, helt til man glipper i fokuset sitt.
Og bam, så har man opport og tatt den. Og da er det for veldig mange det fuck it øyeblikket kommer inn, der det blir ingen forskjell på 50 kalorier ekstra og 5000 kalorier ekstra. Og da er det dårlig dag-strategien som kikker inn, og så spiser man som om det ikke var en morgendag, og man prøver å tilfredsstille alle fremtidige prøvings-etillegg. Kaller det en dårlig dag, og det er verdens beste strategi for å dekke over en overspising. Problemet er at den dårlige samvittigheten kommer etterpå, og det er da man føler seg dritt, og så går man inn og skal reparere neste dag, for eksempel.
Men, la oss si at dere skulle på fest i helgen. Og der skulle dere møte noen fantastisk spennende mennesker.
Kanskje noen kjempeinspirerende kvinner som dere har sett opp til og har hatt lyst til å snakke med lenge. Veldig fargerike, spennende mennesker. Du er superinteressert i å snakke med henne ene om et tema som du brenner for. Og du er litt sånn spent, for du håper at dette kan bli en gøy veninne. Kanskje. Men du har hatt litt kjemi med tilhørende dere møter, så du er kjempegirret på å treffe henne igjen. Så du kommer på festen, og der er det bare de mest fantastiske samtaler som skjer. Det er bare brusende glede.
supergøy, tiden flyr og dere er bare helt inne i connection med den dere er sammen med. Og kveld bare er skikkelig smilende. Tenkte dere på Cupcase nå? Nei. Tenkte bare på den kule deilige kjølsen over Connected. Exactly. Og der har dere eksempler på det som for eksempel går på viljestyrke. At når vi bruker fokuset vårt
På det vi vil vekke fra, så er det akkurat som at du sier til noen, ikke ta på den! Det slår ikke feil, dessverre. Så det med viljestyrke, det er jo det som, og det handler også veldig mye om hvordan hjernen vår fungerer, fordi det er forankret i den ubevisste delen av hjernen vår, og det er jo det som kalles for det limbiske systemet. Men den delen av hjernen forstår seg ikke på intellektuell tenking. Den navigerer utelukkende livet etter assosiasjoner og følelser.
Og det er jo også problemet med disse spisemønstrene. For spisemønstre, igjen, det er så mange som sier, jeg vet vi ikke burde gjøre dette her, men hvorfor klarer jeg ikke å la være? Og det er jo fordi at spisemønster i seg selv ligger lagret i den ubevisste delen av hjernen, som navigerer etter assosiasjoner og følelser. Og det er grunnen til at vi vet at vi ikke burde gjøre det, men vi klarer ikke å la være.
For vi får ikke tilgang til mønstre gjennom intellektuell tenkning, og derfor må vi inn på en annen måte hvis vi skal få tilgang til det spisemønstre og klare å reprogrammere det.
Skal du oppgradere hjemme, er det nå siste sjanse for å få opp til 60% hos Scheidar. Frem til og med søndag får du hele 60% rabatt på tusenvis av møbler og interiørvarer. Du får også tre års rentefri delbetaling på alle varer via Svea. Null rente, null gebyr og null kroner i etablering. Scheidar. 60 år med gode tilbud. Du vet, Fredrik og Louisa, de er så flinke med folk. Man føler seg liksom så velkommen der.
Er det tenkt klage på noe, eller? Nei, nei, herregud, du er flink. Velkommen til Fredrik og Louisa. Nå får du 25 prosent på mengder av parfymer og deodoranter. Fredrik og Louisa. Parfymeriet med de gode tilbudene.
Det er interessant, og da lurer jeg på når på døgnet er det mer utfordrende? Det virker som det ofte er lettere om morgenen, og så starter ny frisk. Hva skjer hormonelt? Hva skjer med hjernekemien i forhold til at vi kanskje skjer mer ut på kveldene? Hvorfor er det sånn? Da liker jeg å snakke enda mer overordnet i forhold til hvordan kroppen vår fungerer, og hvordan dagen er. For det handler jo veldig mye om hvordan vi gjør større i oss selv. Og da har jeg også lyst til å ta enda en steng tilbake, og bare gi et begrep som jeg bruker veldig mye i min praksis, for å forankre dette på en god måte.
Når jeg jobber med mennesker og forklarer disse tingene, så pleier jeg faktisk å dele kroppen og hodet fra halsen og ned. Der setter jeg en strek rett over.
Da sier jeg at fra halsen og ned, det fundamentet er oss mennesker for tenkingen vår. Men for at fundamentet vår skal ha det bra, så snakker jeg om de fem store. Det er de dele som må være på plass for at kroppen skal ha det bra, slik at vi står støtt i oss selv mentalt, og tenkingen vår er god kvalitet. De fem store er rett og slett kosthold.
Det er vann som tørst å drikke, det er aktivitet og trening, altså bevegelse må vi ha. Det er hvile, altså parasympatisk aktivitet i våkent tilstand, og det er søvn. Det er de fem store som gjelder fra halsene ned når jeg snakker om fundamentet. Disse er helt avgjørende for at vi skal stå og støtte oss selv mentalt, altså fra halsene opp.
For vi vet jo det at, altså det har jo blitt et begrep i Norge de siste fem til ti årene at dette her må være hangry, sant? Man får nok hvert vet at hvis man er sulten så er det liksom ens betydende med å være i dårlig humør.
Og da vet man jo at hvordan vi har det i kroppen vår påvirker sinnstilstanden vår. Og derfor kan vi forankre dette her også i at hvis de fem store er ute å kjøre, så vil vi ikke ha god jevn energi gjennom dagen, vi vil ikke ha god nervesystemaktivering, vi vil ikke ha en god balanse i hormonet,
gjennom dagen. Og mest sannsynlig vil vi være veldig overaktivisert i stress, i en høy kortisolnivå, som igjen gjør at vi blir mer reaktive i valgene våre, så det påvirker hjernen våre og valgene vi tar. Og hvis vi da ikke
ta vare på oss selv med de fem store og har et godt solidt fundament gjennom dagen, så vil jo det gjøre at vi blir mer og mer reaktive og ikke minst så vil jo det også føre til at på slutten av dagen så er vi litt sånn redusert i topplokket, sant? For hvis du ikke har det bra i kroppen din og for eksempel vet at du har lavt blodsukker, så gjør du ikke nødvendigvis din aller beste tenking
Og hjernen vår er jo egentlig bare en eneste sånn tankeproduserende organ. Og det er litt sånn interessant akkurat det, for hvis vi står med problemløsning i for eksempel jobbsammenheng, og vi skal brainstorme, så vet vi at vi må kaste ut en del ideer før de gode tingene kommer. Vi vet at vi må jobbe litt og hive spagetti på veggene og se hva som setter seg.
Men det ironiske der er jo at når det da kommer til den vanlige hverdagstenkingen vår, så kjøper vi alt for god fisk. Hver eneste tanke, hver eneste ting som kommer, kan vi kjøpe for god fisk. Og det er jo helt klart at hvis vi da går gjennom dagene våre, enten og med at vi ikke har de fem store på plass fra morgenen av, eller at vi lever veldig usynt, eller også faktisk er hyperaktivisert i stress gjennom hele dagen, så vil jo vi da mot slutten av dagen være veldig redusert,
både fysisk i kroppen vår i forhold til det som er viktig for helsen såvel som mentalt og har man da addet stressnivået på toppen slik at kortisolnivåene har fyrt nervesystemet vårt og hele hormonsystemet vårt og at skogen gjennom hele dagen da har vi veldig lite resilience på slutten av dagen og det er veldig lett å snu seg til mat og ta noe for å cope og det er også veldig mange mennesker som snur seg til søtsaker eller for eksempel et glass vin eller en øl og jeg må bare ha noe så jeg kan slappe av
Men det er et rødt flagg for meg, for hvis du alltid må snu deg til mat for å faktisk klare å regulere kroppen din, da er vi faktisk litt ute å kjøre. Tenk hvis man bare kunne snu seg etter sollyset eller gå ut på gresset, bare kjenne regnet på huden, tusen rengenser, det er jo ingenting som er deiligere enn å få regn på huden og komme inn etterpå, virkelig kjenne henne leve, fordi hudens sensoriske fungerer for oppmerksomhet.
Ja, og bare det med natur, jeg blir jo helt glad når du nevner det, der også kan vi åpne en helt egen podcast med meg, for det er jo noe jeg har sinnssykt passion for. For når vi vet for eksempel at 20 minutter ute i grønn natur, det regulerer nervesystemet vårt fra det sympatiske over til det parasympatiske, eller for eksempel når det kommer til rekommendasjonsattrømme pasienter på sykehus, for noen som har hatt en enorm operasjon, og så har de enten et vindu ut mot grønn natur, eller om så bare et bilde på veggen av grønn natur,
så korter det ned helingsprosessen og tiden kroppen bruker på å komme seg igjen drastisk sammenlignet med at de bare ligger i et hvitt rom så det er jo helt klart at menneskekroppen er jo en del av naturen og vi er jo lagd for å regulere nervesystemet vårt og være i naturen og naturen er jo steg nummer en vil jeg si, som veldig mange mennesker i dag for alt for lite har, som er en enveisbillett inn i forhold til å regulere kroppen hormoner, nervesystem velvære, psykisk helse, alt
og dette er så deilig å snakke om og dette blir litt sånn oppløftende nå når vi nærmer oss slutten her og kunne snakke litt om det med å komme oss ut i naturen forest bathing og så hvordan dette faktisk kan hjelpe oss til å bli jeg tror jo at det er medisin deluxe
for oss alle, så har du noen strategier på det at du ber dine klienter være mer ute, bruke naturen, sansene, og komme seg vekk fra alt det som skjer inne i hodet.
Absolutt, absolutt. Det er noe jeg jobber veldig mye med. Mange av de som jeg jobber med har jo disse mønstrene som mange av oss har kjent på på en tid i livet, der vi står liksom i de neste, de neste, de neste. Vi må få gjort ting, vi må få gjort ting. Og problemet når vi står i den er jo, altså vi alle har jo 24 timer i døgnet, men det er litt sånn interessant hvordan noen alltid er opptatt av å ikke få tid til de tingene som vil...
rett og slett, jeg er så glad i det engelske ordet, rejuvenate, jeg vil fylle på inn lagrene våre, og resette nervesystemet og alt det der, fordi vi står fast i det mønstret med å være human doing. Så det er noe jeg jobber veldig mye med med klientene mine, og så senker jeg terskelen. For noen er det, vet du hva?
annen hver time gjennom dagen enn dag du er hjemme, ha på alarm, og så skal du bare gå ut på trappen. Altså noen ganger må man begynne der. Bare gå ut på trappen. Ikke lov med lyd på ørene. Ikke lov med telefon i hånden. Ikke lov å stå der og tenke på alt du skal gjøre når du kommer inn igjen. Du skal ut på trappen, og så skal du lande i pusten din. For pusten vår er alltid her og nå i dette øyeblikket. Og det kan være en uttrykk
Det er en utrolig utfordring for mange mennesker som ikke er vant til å konnekte ned i kroppen sin og være her og nå og faktisk gjøre det. Det kan være dritskummelt noen ganger, for de er redde for hva de møter og hva de må kjenne etterpå, hvis de plutselig må stoppe opp og være med seg selv. Men det å komme ut i naturen og ut på turer, det er noe jeg jobber veldig mye med. Jeg oppfordrer veldig mange av de jeg jobber med at de skal ta ti minutter igjennom dagen på jobb, der de skal ut i grønne oaser.
i næromålet hvis de har en ledning til det, eller om så bare ut av kontorlokalet og ut å være. Og samme med ettermiddagen. I stedet for å krasje i sofaen, enten med scrolling på sosiale medier eller TV-nettermiddagen, så bare senke terskel med at du trenger ikke alltid tenke at du skal ha en time eller 90 minutter, at det skal være en powerwalk eller en fjelltur, en treningstur for at du skal gå ut.
Så veldig ofte så sier jeg, ta på deg sko og jakke i det du står og går i, og så tusler du fem eller ti eller sju eller...
Tusk så langt du vil den veien, og når du er ferdig kan du snu og gå tilbake, uten at det skal gå sport i deg. For så lenge vi er i den der, nå må jeg gå skrittene mine, nå må jeg sånn, nå må jeg sånn, da er vi fremdeles i det stressgiret. Og dere har vel sikkert møtt mange mennesker på tur i deres tid, der du merker at de er ikke litt påkoblet til stede. Det er bare en sky av kav rundt dem, sant?
Så det med å lande her nå ut i det grønne, det er medisin for oss, og det er så undervurdert. Det er så latterlig undervurdert, men det skulle vært på blå resept for de aller fleste. Og så er det jo sånn du snakket litt om tidligere også, det er jo dem som blir født. Vi blir jo født som naturlige vesener, og Native Americans, de tar jo barna de føder til kanskje ut og har barna det første de gjør med de nye føttene, og plasserer føtter og kropp ned på jorden, og at de får elementene rundt seg med vind og lys og
Så det er jo der vi hører hjemme, ikke sant? Det er det. Det har jeg sett på mine egne barnehager. Det ble så utrolig tydelig for meg når jeg ble mor. Uansett om vi hadde vært våkene etter, og ungen ikke hadde sovet og vært sliten etter barnehagen, mine barn gir lykke når vi er ute.
De bare virker. Det er ikke bare dine barn, Camilla, det er oss alle. Vi virker bedre når vi er ute. Det er bare så utrolig tydelig på barn. De er veldig til stede og veldig her og nå.
Dette var en veldig interessant samtale, og takk for at du har lært oss om binge eating disorder og den norske varianten som heter overspising, og hvilket stort samfunnsproblem dette egentlig er. Tusen takk. Bare hyggelig. Det var en fri det å komme her og snakke med dere. Tusen takk.
Spennende å ta fart på nye temaer. Binge eating disorder. Veldig interessant å lære fra Camilla om hvem som blir rammet og hvorfor og den psykologiske effekten av dette. Traumene man kanskje bærer på. Dette med dietttraumer. Hvor viktig er det ikke minst å jobbe med hvile og stress?
og hvordan man driver med sånne type tanker som sabotere oss selv, og kritiske, og med grunn til skyldfølelse. Og til slutt snakket vi om naturen, og det er jo kjempeviktig for oss, og særlig vi som biohacker, ikke sant?
Vi tar på oss biohacking-brillene og ser på noen strategier som kan bidra til å kontrollere overspising ved å påvirke kroppens hormoner, neurotransmitter og adferdsmønstrene våre. Først må vi nesten snakke om blodsukkerstabilisering. Det er veldig viktig, for disse hormonene som går opp og ned vil bare gjøre at vi får en veldig ond sirkel. Så det å holde blodsukkeret
Sukkeret er stabilt ved å spise. Mer proteiner, fett og mindre sukker er jo en flott biohack. Hun var jo så litt inne på dette med grelin og leptin i forhold til sulten. Hvor viktig det er å ha dem i balanse. Det er mange som er i ung alder som sliter med dette. Dette med samhelsen er også viktig. Å ha gode næringsrike råvarer i maten og helst spise det.
Mat med pro- og probiotika, sånn at du får en sunn tarmflora. Vi er jo veldig glad i fermentert mat. Og det er jo også bra for å snakke med tarm og hjerne, så de to snakker godt sammen. Og tarmsmikrobiota, det er jo viktig for både humøret vårt, og for at vi skal holde oss mette. Og ikke minst at vi skal være litt mindre stresset, og hele tiden urolige og måtte videre i livene våre. Hmm.
Og så må vi snakke om neurotransmitterbalanseringen, hvordan vi kan støtte denne med dopamin og serotonin. Her kan man jo bruke et tilskudd som 5-HTP, som vi har snakket masse om før, L-tyrosin, eller naturlige kilder som selvfølgelig mat som er rik på aminosyre, med tryptofan, og der har vi jo da egg, nøtter, kaffekarbonat,
Kalkun, kylling, alle disse tingene er jo veldig rike på disse tingene som gjør at vi får litt mer ro. Dopamin er jo ansvarlig for hjernens belønningssystem, og serotonin destabiliserer hormonet vårt. Så disse vil vi ha på plass. Ja, og det er jo slik at kylling med mye tryptofan i seg også påvirker søvnen. Og søvn er jo virkelig en av de viktigste tingene vi tar fart på å bruke søvn.
blått lys, blokkerende briller, kanskje du tar tilskudd på melatonin, eller i alle fall sørger for at du får morgenlyse. Vi er fan av magnesium for å forbedre sangkvaliteten.
Fordi at når du sover dårlig, så vil du også få større hormonbalansen mellom ghrelin og leptin. Og dette fører jo også igjen til at du har lyst på mer mat. Og kanskje mer av den maten som har for mye kalorier og er ultraprosessert. Så den gode søvnen, vi heier på den igjen, og den er så bra for hormonbalansen, og den kan også redusere trangen til å spise for mye.
Mindful eating og pusteteknikker kan vi også bruke. Det å praktisere mindful eating er jo litt begrep, men det er jo det å være bevisst for dette.
Det som Camilla snakket om i forhold til overspising er at du mister kontrollen du spiser uten å kjenne hva du spiser, og heller komme tilbake til det å nyte maten og også ta seg tid til å puste. Dette reduserer stress under måltidet, ikke sitte med skjerm foran deg når du spiser.
Så alt dette her vil jo også hjelpe oss til å få et litt roligere sinn i forhold til dette med overspisingen. Ja, vi er veldig faner av det, så lett å bare ha sånn ti videoer, og ha det innimellom, det er ikke det, men ikke som en vane at du alltid sitter foran kjermen, og jeg må virkelig ta meg sammen mange ganger selv at jeg har lyst til å spise når jeg setter meg foran PC-en og skal jobbe.
Andre tiltak er jo også dette med periodisk faste, og kanskje også en keto-tilnærming til maten, at du i alle fall øker på med mat som reduserer cravings, og så forbedrer insulinresistensen mye fett og proteiner. Så keto kan være fint, og kanskje noen har lyst på å kalle det våre kosthold. Vi er også veldig fan av middelhavskostholdet,
Dette fungerer ved at du spiser mindre kalorier og tvinger kroppen til å forbrenne fettet bedre for energi. Det kan også hjelpe på cravings, for de raske karbohydratene blir redusert i kostholdet ditt. Noe vi synes er bra.
Dette med faste kan også hjelpe på å regulere appetitten, men det som Camilla var inne på, at ofte når man driver med binge-eating, så starter man kanskje morgenen med å faste og fylle på med mye koffein og lett bruser og sånne ting, for da starter man på en måte litt over.
med overskudd og bra, og så bare sklir det ut utover dagen. Så kanskje, ja, nå skal ikke jeg ta på meg den der terapeuthatten, men det å faste mer på kveldene, i stedet for på morgen, kan jo også påvirke hormonene i en riktig retning. Ja,
Og så har vi også dette med teknologi og tracking, sånn som aura ring, boop, armebånd og sånne ting. Jeg vil ikke si at man kanskje skal starte der, men etter hvert når du skal finne en balanse og finne ut hvordan ting påvirker deg i forhold til søvn og hva du spiser og den fysiske aktiviteten, hva det har å si, så kan det kanskje være et hjelpemiddel for noen å tracke og se det, ja,
Ja, se det. Og det er veldig bra at du sier det, for noen funker det bedre å skrive et takbok, men det at man måler på en eller annen måte og bare tar notater og så kjenner etter å tune inn og så ser progress, det tror jeg i alle fall er lurt.
Dette med stressmestring i forhold til hormetisk stress, kald eksponering, det er jo også noe vi er veldig fan av med isbad eller å ta kalde dysjer. Dette har jo beviselig stressredukserende effekt på oss. Når du eksponerer huden din for kaldt vann,
så aktiverer kroppens parasympatiske nervesystem. Og det gjør igjen til at det igjen vil øke produksjonen av neurotransmitter og noradrenalin, og det kan også dempe både stresset du føler på, og den der er hele tiden urgent etter å spise mer. Så rett og slett kan en kald dusj dempe dine cravings.
Ja, så kommer vi jo inn i et lite minefelt her med peptideterapi. Det er jo noen biohackere som eksperimenterer med peptider som GLP-1-agonister, semaglutin, som reduserer appetitten og hjelper med vekkontroll. Dette har vi jo hørt masse om nå. GLP-1-medisinene som veldig mange bruker, og det vi hører av de vi kjenner som bruker det, er jo at det faktisk blir helt stille i hodet, og cravings forsvinner jo, så det har jo...
Det har jo en effekt, men som Camilla sa, du tar ikke tak i problemet, du døver et symptom. Vi hadde jo doktor Melissa Sonners som gjest på podcasten her, og den kan vi godt linke til, for det er en veldig viktig episode i forhold til det å skape mer latter og glede, i forhold til å leke for hormonbalanse.
Og personlig så har jo jeg en skolegutt i hus, og han elsker å dra på trampolineparker, og jeg deler jo støttestadiet at jeg hopper litt rundt der og tar på musikk og har litt gøy sammen med han, for dette er den type aktiviteter som fremmer lettere lek. Den balanserer også stresshormonene, både kortison, og så hjelper den med å skille ut mer av oksytosin, som er kosormonet vårt, og dopamin og serotonin.
Dette er også veldig viktig i forhold til å dempe kortisol og bedre humøret ditt. Vi tror at med å få litt mer lek og latter, så demper det også den trangen til at man skal spise på følelser, fordi man har det litt godt med seg selv. Man utlyser og løser disse hormonene der og da. Så vil jeg bare avslutte med å si at gå for den latteren og leken ute!
Ut på en strand, ut i en skog og kos dere alle sammen. Ha en nydelig uke. Takk for at du var med oss og happy biohacking!
Du vet Fredrik og Louisa? Ja. De sier at man ikke må glemme seg selv. Hva mener du? Nei, feirer man farsdag for eksempel, kan man vel feire seg selv litt også liksom? Jeg skjønner. Skjønner du? Hos Fredrik og Louisa finner du gaver til alle. Nå får du 25 prosent på mengder av parfyme og deodoranter. Fredrik og Louisa. Parfymeriet med de gode tilbudene.