3/18/2024

205. SUKKER OG NETFLIX: avhengighet, dopamin, vaping & bliss point

Transcript

Nå er det endelig helgosmeny, og denne helgen får du blant annet 30% rabatt på lærstang kylling, 500 gram sevita-druer til 29,90, 30% rabatt på dessertiskrem fra Henning Olsen, og 20 bokser Coca-Cola Zero til 109 kroner, både i butikk eller vedt hjem. Meny. Spiser du bedre, lever du bedre.

Hei dere! Velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet. Dette er Monica. Og dette er Alette. Vi er biohacking-kolleger og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din. Vi følger med og setter forstørrelsesglas på trender og sisteforskning og smerker med verdens toppeksperter innen trening, lifecoaching, helse og biohacking.

Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp, og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår, og med smerke til både menn og kvinner. Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen!

Mange ganger føler jeg at jeg har lyst på noe hele tiden. Jeg kjenner meg litt sånn urolig. Ja, jeg finner ikke roen. Jeg kan dra frem mobilen mye mer enn jeg egentlig bør, og jeg vet at jeg ikke skal. Jeg kan ta på lippgloss nesten litt sånn manusk, tykke-tygges, og ta en til. Jeg må liksom ha noe, ta frem mobilen igjen. Av og til klager jeg ikke å sitte helt stille, og går og tenker på om jeg skal kjøpe en kokosbolle. Altså, jeg distraherer meg selv. Kjenner du deg litt igjen i det, Alice?

Det skal jeg love deg at jeg kjenner deg enig i, og det tror jeg alle dere som lytter også kjenner dere enig i, det der stresset som dette moderne samfunnet har gjort med oss. Vi klarer ikke lenger å sitte stille, vi klarer ikke å ikke gjøre noe. Det er, det som du sier, små ting som vi fikler og gjør absolutt hele tiden.

Ja, og sånn er det å være en del av og leve i et ultraprosessert samfunn. Man er fjern fra det naturlige og livet i skog og mark og på strand, og man har flyttet inn. Vi lager livet vårt innen dørs. Vi gjør det koselig med duftlyser, puter, spiser og binger på Netflix. Altså, vi er inne i underskadet lys, og vi koser oss og koser oss foran skjermen.

Hele tiden er den skjermen en del av bildet vårt. Hva gjør dette med oss? Jo, vi blir avhengig av dette dopamintilførselen vår til hjernen hele tiden. Det er akkurat som vi trenger dette hitte med dopamin for å gå videre i dagen.

Ja, jeg kjenner meg i hvert fall avhengig av teknologien rundt meg, og så går jeg litt sånn med skyldfølelser også. Jeg må ha mobilen min. Jeg får nesten panikk når jeg ikke finner den, og jeg har en sånn enorm følelse av at jeg har mistet kontroll når den er borte. For livet mitt ligger jo på den telefonen der, bildene og kommunikasjon med verden, og dette er ikke sunt.

Det kan nesten føles noen ganger som når du holder telefonen og ser på den, at det stresser deg ned, mens sannheten er at vi bare øker alt det hormonelle stresset. Vi blir avhengige og sirkelene er i gang. For det er så lett med alle de dupedingsene og alle appene og de tjenester den smarte telefonen kan gi oss. En følelse av frihet.

Du, det var veldig fint sagt. Sånn har jeg egentlig aldri tenkt på det før. Det er helt riktig. Det er akkurat sånn det er. Men har du peiling på hvor mye du faktisk bruker mobilen din, Monika? Tar du og trekker det? Jeg trekker det ikke, men jeg vet at jeg bruker den ofte. Det er hver eneste dag.

Men jeg har ikke talt akkurat hvor mange ganger jeg trekker den opp av lommen. Men det er bedre nå, og jeg øver meg særlig på ikke å måtte svare så akutt på alt mulig. Det går an å vente. Jeg kan spise lunsj, men uten å måtte gå inn og svare en kunde på noe de lurer på. Så det er den balansen mellom det som er jobb, det som er privat, og det som er ren underholdning.

Men jeg prøver å ikke koble så mye nytelse til skjermene lengre. For eksempel så vil jeg ikke prøve å spise middag mens jeg ser på Netflix. Jeg kan nøye meg med en kopp te, for jo mer av disse nytelsetingene er sammen, jo verre føler jeg på en måte at det blir. Hva med deg?

Vi får jo denne ukesrapporten fra telefonen om hvor mye skjermtiden man har brukt, og for å si det sånn, den har jeg sluttet å se på for veldig lenge siden. Jeg er ikke interessert i det, men vi må skille litt mellom jobb og det å bare sitte og scrolle, fordi vi jobber jo begge to faktisk med telefonen vår. Vi er helt avhengig av det i forhold til jobb, og det er noe helt annet enn å være avhengig. Vi sitter jo ikke og spiller oss fra hus og grunn, tenker jeg i hvert fall.

Helt riktig, Alette. Denne episoden har vi med oss sukker-ekspert Bente Josofsen.

Vi har hatt henne med tidligere og snakket med om sukkeravhengighet. Hun er veldig engasjert og har en egen personlig reis i dette, så gå gjerne tilbake og hør episode 10. Det var fra første sesong, om du ikke har hørt den. Men i dag skal vi snakke om litt andre ting.

Det skal vi, fordi nå skal vi snakke om dette med avhengighet generelt, og særlig hvordan hun knytter dette med sukkeravhengighet og skjermbruken vår opp mot hverandre. Bente Josefsen har skrevet flere bøker. Den siste boken som heter Spis Dette er en fantastisk spennende kokebok med masse gode oppskrifter uten sukker og uten avhengighetsmat og UP-mat.

Hun har også skrevet sukkerdetoks på 14 dager, og nå reiser hun rundt å holde et kurs om hvordan vi kan lære oss å spise mindre sukker og redusere kjernbruken. Velkommen til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse.

Velkommen til oss. Så hyggelig å ha deg tilbake. Jeg så faktisk at du var i episode 10, og nå er vi langt over 200 snarere enn lenge siden vi har snakket med hverandre. Har du det bra? Takk for at jeg ble invitert tilbake. Det sitter jeg veldig plis på. Som jeg bare sier, gratulerer til dere som har klart å produsere så mange podkaster og har kontinuert på det. Det viser gjennomføringskraft.

Tusen takk, og like så, du holder jo på å holde koken med dine prosjekter, og du beveger deg jo litt i nye retninger også. Sokker er jo det du startet med, sokkeravhengighet. Så for nye lyttere, kunne ikke du bare gi en liten oppsummering på hvem du er og hvorfor du kom dit du gjorde, og hva som skjedde med din egen personlige historie?

Ja, det kan jeg absolutt gjøre. Mitt navn er Bente Josefsen, og jeg er gründeren bak Selskapet Frisk uten sukker. Jeg er forfatter i 23 bøker og foredragsholder. Det er ofte slik at man starter slike konsepter med en personlig reise. Det tror jeg kanskje dere også kan relatere det til. Jeg vil gjette på det at det har vært en kjærlighet på egen helse som har vært inspirasjonen for å starte Biohacking Girls. For min del var det slik at

Jeg har erfart at jeg ikke har klart å kontrollere mengden med sukker og andre raske kabletter som brød, pasta, ris og så videre, som jeg spiste ikke. Man hører overalt at man kanskje har alt med imot det, og får man livsstilsykt, så skal man egentlig bare ta seg sammen, vet du hva? Det er det som er rådet.

Men det erfarte jeg at det fungerte ikke. Og jeg studerte også ernæring da jeg ble voksen, og hadde jo et oppriktet ønske om å leve sunt og ha en god helse. Og jeg gjorde på mange måter det. Jeg spiste jo sunn mat, men jeg gikk jo på disse sukkesmelene gang på gang, hvilket gjorde at jeg fikk en del helseproblemer. Og så hadde jeg mange år som evig oroslanker.

På et tidspunkt la jeg ikke på meg bare de 10 kiloene jeg hadde vært opp og ned, men faktisk 30 kilo og fikk stort problemer med blodsukker og ganske omfattende helseproblemer. Den første trinnen i det å ta knekker på da, hvis jeg kan si det sånn, var at jeg lavnet et ketogent kosthold. Det gjorde at jeg gikk ned i vekt igjen, og de helseproblemene jeg sluttet med ble borte.

Og en annen ting som jeg også oppdaget som var som et mirakel for meg, var at det evige søtsukkeret jeg hadde gått rundt med, ble borte. Og da er det veldig lett å tenke at «wow, sånn skal jeg leve resten av livet». For å erfare at man har det bra, at man ikke lenger har lyst til noe søtt, hvorfor i all verdens land og rike skal man stoppe med det. Så jeg gikk ut i den illusionen at dette her skulle jeg gjøre resten av livet. Men så er det slik at jeg ble mamma mamma to ganger på kort tid og ved adopsjon.

Og fikk masse våkenetter. Og da satt jeg pluss og pluss og spiste sukker igjen. Så da erfarte jeg at alt jeg kunne med ernæring, jeg kommer ikke i mål med det. Det handlet ikke om å ta seg sammen. Så det var først da jeg kom over kunnskap om sukkeravhengighet, mat og sukkeravhengighet, at jeg fikk en sånn oppenbaring. Da tenkte jeg, oi, der er den manglende brikken. Det forklarer hvorfor de verdener jeg har kastet meg i dag, den kunnskapen jeg har, jeg kommer ikke i mål med det. Her trengs det noe annet.

Og så var det ingen i Norge som jobbet profesjonellt med å hjelpe mennesker med mat- og sukkeravhengighet. Da snakket jeg tilbake til 2016. Så jeg måtte selv reise til Sverige for å få hjelp, og da jeg kom tilbake til Norge, kjente jeg med hele meg hvordan dette endet hele livet og hele perspektivet. Fikk en ny forståelse for hvorfor nettopp en stor del av befolkningen

aldri vil klare nettopp den tass av sammentankegangen, så ble jeg inspirert til å sette meg på skolebanken igjen og studere avhengighetsmedisin med spesialisering på mat- og sukkeravhengighet, og etablerte da Frisk uten sukker. Hvor tok du den utdannelsen? Den tok jeg i Sverige hos Eisebitten Jonsson.

som har satt sammen en helhetlig, holistisk tilnærming til dette med avhengighet, for at i tillegg til å lære dette om mat- og sukkeravhengighet,

Man lærer veldig mye om hvordan all avhengighet henger sammen. Det skal vi snakke litt mer om i dag, apropos titlen på denne podcasten. Det er veldig viktig for forståelsen når man skal hjelpe mennesker med avhengighet, å ha denne helhetsforståelsen, så man ikke bare bytter et problem, men kan utøppe det etter hvert. Nå har du hjulpet utrolig mange mennesker med dette med sukkeravhengighet.

Det er jo veldig, veldig bra, men kan ikke vi bare snakke litt om hva som skjer når du blir avhengig? Og gjerne assosiere det med sukker, som er noe som er kjent for folk. Ja, det vi ser da, er jo at jeg kan begynne fort med en liten innføring på hva avhengighet er, kanskje. I det norske språket mangler vi jo egentlig et godt ord for avhengighet. Det er litt så misvisende å snakke om avhengighet, fordi vi bruker det også når vi snakker om et behov vi har.

at jeg kan være avhengig av å rekke bussen om jeg skal ta et fly, jeg kan være avhengig av varme klær om vinteren fordi jeg så fryse, men det er ikke en avhengighet, det er ikke en addiction, det er jo et behovet her. Mens man tenker på det engelske språket så snakker man addiction og skjønner at dette er en sykdom, det er noe annet.

Så det er det første som er litt viktig å vite, og så er det slik at man deler avhengighet inn i to ulike kategorier. Man har det som kalles inntaktsrelatert avhengighet og prosessrelatert avhengighet. Inntaktsrelatert, det er jo alt vi kan nettopp innta som sukker, øvre raske karbidater, det som handler om mat da, ikke sant? Og så har man jo alkohol, man har nikotin, man har narkotika og man har piller.

Og så har man sett at disse prosessene er alt man ikke har kontroll på, som er utviklet avhengighet av. Det kan være overjobbing, det kan være shopping, det kan være spill med dette penger, det kan være sex skjermer, og så videre. Forskning viser at ca. 90% av de som har avhengighet har en kombinasjon av et eller flere, dette kalles utløp eller uttrykk for avhengighet.

Det som er interessant er at det ligger veldig mye genetikk i avhengighet, for det er ikke alle som har genetikket nettopp for å utvikle avhengighet, og de skal være veldig takknemlige for det.

eksperimentere med både mat og alkohol og nikotin og så videre, men de blir aldri hukket, altså de vil aldri på en måte utvikle avhengighet til det her. Men så har vi noen av oss da, sånn som jeg selv har da tydeligvis med en medfødt sårbarhet for å utvikle avhengighet, og utfordringen da er jo at hvis man tenker på alkohol og å få ned på narkotika da, det er det færreste som blir eksponert for det som barn, heldigvis.

Men dette med sukker og mat, det får vi naturlig nok, for vi er bittesmå. Og hvis man da har en genetikk for å utvikle avhengighet, så er man jo på en måte satt ufrivillig inn i et sykdomsforløp. Og symptombildene er ikke nødvendig største som barn, men vi ser da likevel en dregning på det her, for da vi da var barn, jeg sier vi for vi er mer eller mindre på nogelønne samme alder, så var det jo ikke den tilgangen spesielt til sukker som det er i dagens samfunn.

I tillegg til at man har kommet veldig mange nye produkter i dag som ikke fanns dengang, sånn som disse light produktene som er full av søteningsstoffer som også påvirker belønningscentret. Så vi har jo i dag et matmiljø som gjør at veldig mange kommer inn i dette med avhengighet og helt ufrivillig. Det er ikke noe jeg har valgt selv, og det handler ikke om villestyrke. Veldig mange fine refleksjoner rundt det med avhengighet og avklaring på hva som kan trigge de forskjellige tingene. Og du startet jo med sukker som den første kilden.

Men jeg regner med at med alle de årene med erfaring du har hjulpet mange mennesker, at du ser at det er flere ting som trigger avhengigheten nå i sammenheng med sukker. Det er helt riktig. Som jeg sa, så er det slik at over 90% av de som har det som kalles utløp for avhengighet, har jo en kombinasjon. Og så ser vi også når vi, så jeg er sortisert et verktøy som heter SUGAR, hvor man kan gå mye dypere til hva vi skal virkelig finne ut av. Er dette faktisk avhengighet eller ikke avhengighet? Vi har også screeningsinstrument som man enkelt kan gjennomføre som en

Sannsynlighet. Braining, kanskje, om det er avhengighet. Når jeg går dybden og intervjuer mennesker, kartlegger vi også om det er andre i familien som har noen uttrykk for avhengighet. Det ser vi alltid. Det er alltid det. Men det trenger ikke være sukker og mat. Det kan være at noen har alkohol, noen har piller, noen har nikotin og så videre.

eller en kombinasjon som det ofte er. Veldig mange av de som kommer til oss i Frisk uten sukker har for eksempel vært gjennom avrusningen for avhengighet til alkohol, og har da erstatt det med sukker og mat. Dessverre er det også slik at de noen ganger blir oppfordret til å spise en del sukker i denne avrusningen, for det letter jo abstinensene på alkohol, men det er jo faktisk bare å bytte problem.

Så vi har jo mange vi har fulgt over flere år nå, og det vi er veldig opptatt av er å lære de som følger våre programmer nettopp om hvordan alle avhengighet henger sammen om alle disse utløpene, slik at de kan på en måte være oppmerksom på seg selv, slik at hvis de tar seg selv i at, hmm, har ikke jeg shoppet litt mye sist eller, oi, nå har jeg faktisk flyttet spillgrensen min inn hos Norsk Tipping, eller jeg har begynt å trene unormalt mye,

så skal de på en måte ha kompetansen slik at de kan overvokse seg selv og sette inn grep for å sørge for at det ikke bare bytter utløp. Vi advarer også mot inntak av alkohol, for det tar hjernen veldig fort tak i hvis man får muligheten til det i stedet for sukker. Jo, og så tenkte vi også litt på dette med ultraprosessert mat og vegetabilske oljer, fordi jeg regner med at på den tiden da du startet så var ikke det en naturlig

ting å vurdere i forhold til avhengighet. Men den er vel kanskje også knuttet opp til sukkeravhengighet i forhold til ferdig mat og en del ultraprosesserte varer? Det er helt korrekt, Monica. Det har kommet mye mer kunnskap og oppmerksomhet rundt dette med ultraprosesserte mat. Det jeg har hatt kunnskap om hele veien og snakket mye om er jo dette begrepet Bliss Point. Denne kombinasjonen av sukker, salt og fett.

som er ekstremt trygge for belønningsrundtet, og spesielt når man har en sukkeravhengighet som er veldig problematisk, som man kan finne for eksempel i produkter som smash. De sier jo at du kan ikke spise én, og det kan til og med mennesker uten sukkeravhengighet erfare at det ikke er så lett å stoppe til én smash.

Men så ser man jo, for det som er interessant, at de som hadde sin kapital i tobaksindustrien, da salg av tobak gikk ned, så flyttet de sin kapital over i matvareindustrien. Så disse kan jo ekstremt mye om hvordan man designer produkter for å skape avhengighet og overkonsum.

Så det vi ser nå med det som kalles den ultraprosesserte maten, er at det blir mer og mer high tech. De har mer og mer kunnskap om hvilken kombinasjon skal tilbodes smaksmessig, konsistensmessig, for at det skal trigge belønningscentret til overspising og avhengighet.

Det går jo på alt, når du treffer tunga, hvor mye spyttproduksjon man får, hvor fort man får svelget det, hvordan man sender signaler opp på bløndingssenteret. Det er en koktel av effekter som vi vet mye mer om nå enn vi gjorde egentlig bare for et par år siden.

Vi skal snakke litt om dette med skjermavhengighet som har blitt et stort problem i dagens samfunn. Ser du like strekk her og dette med å være sukkeravhengig? Er det samme mekanismer som utløses? Ja, virkelig. Det jeg pleier å si er at det som er til felles for disse tingene er to ting.

Det ene er hvordan det trigger belønningsventeret, og at det er kalkulert produksjon av systemer. For maten er kalkulert hvordan man setter dette sammen, det er vitenskap. Og det samme gjelder jo med skjerm. Og så er det slik at hvis dere tenker dere en mobiltelefon, da de som kom på markedet var det fortsatt bare en telefon. Man kunne ringe med de og sende SMS, knappt nok SMS.

Og sammen har vi puttet stadig nye funksjoner inn i disse telefonene som er veldig behagelige for oss. Det er jo deilig å slippe å gå rundt med et ekstra kamera, at vi kan ta bilder med telefonene. Og det har kommet veldig mange funksjonaliteter inn i telefonen.

Og så er det slik at disse funksjonalitetene kan være veldig fine, for det er det jeg kaller verktøy. Kamera er et verktøy. Vips er et verktøy. Nettbanken er et verktøy. Easypark, som jeg akkurat har benyttet da jeg parkerte her, er jo et verktøy. Fantastisk at jeg har tilgang til dette på telefon. Jeg kan sjekke V-appen når jeg går neste tog og bestiller billetter og åpningstider. Det er ikke der problemet ligger, for det er jo ingen som surfer på Vips. Du gjør det du skal, og så går du ut igjen.

Men utfordringen er jo at telefonen spesielt er både et verktøy, men også underholdning. Og det er jo i underholdningen det blir et problem. Fordi der har vi sosiale medier, vi har nyheter, vi har alt, altså alt som kan scrolles på. Det er der folk har problemer med å regulere det. Det blir på en måte å miste den der stoppknappen.

Og da vet vi jo at sånn som for eksempel Facebook, Instagram, TikTok og så videre, de har designet dette her for at vi skal henge mest med online. For hvert minutt vi er inne på disse appene deres eller systemene deres, så genererer vi penger for disse. Ikke at vi gir av vårt liv, dyrbare liv, men at de får penger for dette her. Og det gjør du på veldig mange måter, men en ting det kjente er jo selvfølgelig dette med likes og så videre.

Men det som også er litt interessant, jeg kan dere ha tenkt over det, men hvis dere sitter og så scroller på VG for eksempel da, nettavis. Når du scroller der, så vil du på et eller annet tidspunkt så vil du komme til bunn. Det er en stopp der. Og da, når du kommer til den bunnen, selv om det tar jo litt tid, men du kommer til en bunn, så er det naturlig å gå ut av VG, du får hjelp til å stoppe. Men hvis dere går inn på TikTok, Instagram, Snapchat, er det noe bunn der?

I teorien kan du gå inn nå og scrolle resten av livet ditt. Ja, det er derfor jeg elsker både aviser og fysiske bøker. Jeg syns det er så deilig å starte og kunne slutte, og jeg prøver virkelig å inspirere så mange som kan til å fortsette med det i stedet for å ha alt på nett.

Det er fint, og så har jeg tre interessante tall som vi kan ta med lytterne på. Jeg holder foredraget om dette her i disse dager, og da har jeg en slide der jeg tar opp tre tall som handler om dette med skjermbruk. Det er tallet 150, tallet 6 og tallet 11. Da kan jeg ta en liten test på dere på skjermene. Tallet 150, hva tror dere det representerer? Sikkert antall ganger du åpner en eller annen telefon eller iPad i løpet av dagen.

Nå sier du tallet 6, hva blir det da? Aner ikke. Jeg vet ikke om det har med funksjonelle apper å bruke, betalingsløsninger og sånne ting? Nei, ikke helt. Tallet 6 er intervallene mellom hver gang du snitt sjekker telefonen din. Å, skjønner. Fy av meg.

Vi jobber jo effektivt. Når du står i kø og sitter i bil og hva enn du gjør, så bruker du den tiden, men mindre man blir bevisst på det.

Ja, det er korrekt. Hvis man ser på buss, tog, ventekontor på venteværelseslegen, hvor folk bare har noen ventetid, så tas telefonene ofte frem. Og til og med på restauranter hvor det sitter familier, så sitter jo veldig ofte familier eller barna mens man venter på maten med telefoner. Da kan du tenke deg, når skjedde det at man trenger den type stimuli? Hvor ble det av samtalen?

Og så kan vi ta det siste tallet, og det er 11. Hva tror dere det handler om da? Altså, fortsatt på skjerm? –Nei, jeg vet ikke. –Vet ikke? –Nei. Hvis dere hadde hatt dette forbyrket vi snakket om nå, ikke sant? Tatt opp telefonen 150 ganger i døgnet, altså hvert sjette minutt i snitt gjennom livet deres. Så om cirka et innere dør, så er det selvfølgelig, det skjønner man at det er forskjellig, men la oss si at dere er cirka 80 år da dere dør. Så har dere brukt 11 år av deres liv på skjerm.

Å, Gud! Så trist. Dette var snakk om å få det rett i ansiktet. Dette har vi gått av, Bente. Dette er en bevisstørrelse. Ja, dette må man bli enda mer bevisst på. Det er litt interessant, for jeg har to døtre på 11 og 13 år.

På lørdag hadde jeg bare hun minste med Sara hos meg, og så spurte hun meg om vi kunne reise på ski nå. Det er jo på en måte skjermeskjampen, det er jo en felles opplevelse, ikke sant? Og man ser noe sammenhengende. Man ser en film, for når du er ene på en telefon eller andre skjermer, så søpper man. Så i stedet sitter du og søpper i to timer, og dere husker ikke hva dere har sett engang.

Så vi reiste på ski nå, og så valgte vi å gå ut og spise litt mat etterpå. Da sa Sara til meg etterpå, «Å, mamma, tusen takk! Dette var så koselig!» Så tenkte jeg, det fine med dette er at det er en ekte opplevelse, det er et samspill mellom mennesker, vi skaper minner sammen. Da vi sitte to timer ved siden av hverandre i sofaen hjemme, med en skjerm, hadde vi husket det mest sannsynligvis ikke.

Det er det som er med disse barna også, hvor skjermtidene er enorme. Det er bekymringsfullt. Utfordringen her er at skjermer kommer til å bli. Det er en realitet. Ja, det er også et verktøy, og disse barna må ha digitale kompetanser, men det er en utfordring å begrense dette til et fornuftig nå. Spesielt om du har for eksempel foreldre som selv har utviklet en avhengig til skjerm.

Da er det jo veldig behagelig i anførselsaen at barnet også sitter med skjerm, for da kan jo du gjøre det samme. Da kommer man inn i en sånn dårlig løp på det her. Og så er det mange studier som har studert hva som skjer med barn som bruker veldig mye skjerm. Og så vet man ikke, man har ikke konkludert endelig om det er skjermbruken i seg selv som er det største problemet, eller om det er det at det defrarover barnet å gjøre det de skulle ha gjort. Altså være fysisk aktiv og lære og så videre.

Men man ser hvertfall at det er de barna som bruker veldig mye seg. Det går på bekostning av hukommelse, fokus, konsentrasjon, utvikling av motorikk, sosiale feiligheter og så videre, og les- og skrivefeiligheter. Så vi har jo en kjempejobb som foreldre å ha på en brems. Men null, det klarer vi jo ikke også. Det jeg synes er en kjempeinteressant utvikling, jeg komderer å lage merke til det, men har du sett det at veldig mange barn i dag, når de sitter i vognene på trillett, da er de ganske små.

Så sitter mange med skjerm. Det har jeg sett så mye av. Jeg har en sønn på 12 år. Han var kanskje den første, som sier dine barn, generasjon som brukte iPad og kunne bruke fingrene og navigere seg ganske tidlig inn.

Så den generasjonen der er dessverre kanskje litt overlastet og har dette stålende fokuset som Johan Harry snakker om i boken, at man stjeler oppmerksomheden. Og når de sitter i den vognen der, så er det jo veldig mye annet som skjer ute i naturen, så de trenger jo ikke det. Nei, nettopp det. For det er jo det jeg undrer meg på, og dette er jo virkelig ikke for skje med noen, det er utrolig viktig å si, det handler jo bare mange om kunnskap og bevissthet.

Mine barn er jo ikke så gamle. De vokser jo ikke opp i gamle dager. De er 11 og 13. Dette var rett før smarttelefonene også kom. Det kom litt senere. Men det jeg husker er at jeg kunne godt sette på barn hvis jeg var sliten som mamma og trengte en liten pust tilbake hjemme.

Men det slo meg jo aldri at vi trengte noe underholdende ved å trille av tur. For er det noe som er stimulerende og beroligende for barn, så er det nettopp å gå tur. Og det de trenger er to ting. Det ene er å lære seg å se omgivelsene. Se naturen, se andre mennesker, hva foregår etter samfunnet.

Det er underholdning egentlig godt nok, og det andre er at hvis man har en vogn hvor barna venter mot foreldrene, så får man et blikkontakt, og det er utrolig mye å si for tilknyttingsjobben man skal gjøre som foreldre mot barna, og den omsorg og trygghet og så videre. Samme gjelder også for eksempel møter som amler.

som eventuelt sitter med telefonen i hånda samtidig som de jammer. Når man jammer skal man naturlig sitte og ha et blikkontakt med barn. Man sitter ikke og ser ut til å løse lufta. Det vil man de ferdigste gjøre. Men den telefonen stjeler jo oppmessigheten. Da kan man jo dra det så langt sånn. Hva kommer det også av i dag at faktisk veldig mange uliker nå ser, som følger at folk sitter faktisk med telefonen i bil?

Og da snakker vi ikke, og man kanskje ringer, så kan man også ta bort oppmerksomheten, for så sitter folk og scroller og skriver. Og husker dere jeg sa hvor ofte man tar opp denne telefonen? Altså, disse varslene som kommer på telefonen også, det kommer varsler på Facebook og SMS, Messenger, Snap og så videre, det er tryggende for belønningsventet, som gjør at man får den FOMO-effekten, altså fear of missing out.

Så de som da har litt følelsene på lønnssenter, er sårbare for å handle mot sine egen kunnskap og gode forsatte. De skjønner jo at dette ikke er lurt, men de blir trygge til å gjøre det. Så selv i bil så klarer de ikke å la telefonen ligge når de får denne varslingen?

Det har blitt et stort problem, og det er en av grunnene jeg har hørt til at politiet nå har økt bøtene vesentlig på det med skjermbruk, og det er bra. Det er et tiltak, men det jeg ofte hører når folk snakker om dette, så snakker man ikke om denne avhengigheten inni det, som jeg tror er en vesentlig nøkkel her. Folk er ikke idioter, men du skjønner det?

Det som er kjendetegnavhengig, er at man gjør ting til tross for åpenbare negative konsekvenser. Om det er sukker og mat, så kan det bli overvekt. Alle får ikke det, men livsstilsproblemer, man føler seg nedstemt og så videre, men man fortsetter likevel. Er det alkohol? Samme sak, men også med skjerm. Og dette med det jeg sa, det med å scrolle også, man ser det og sånt på, for nå har vi snakket med en mobiltelefoner.

Men også for eksempel Netflix, bare for å ta det som en plattform, som mange også kan se på en vanlig tv-skjerm. Utfordringen der er jo stort sett disse seriene. Fordi hvor mange er det ikke som sitter billigløst og binger serier, og tenker at jeg skal ta bare én episode av Lois Blind eller hva det måtte være de vil følge med på.

før det legger seg, ikke sant? Og det lander litt etter barna, for eksempel vaktsala. Og brått så har det suttet seg tre-fire episoder til, fordi at det som har kjennet den på alle avhengighet, at man tenker man skal ta én, én øl, én bit sjokolade, én sirup Netflix, og da havner man i en forhandling med seg selv, når man først er i gang. Jeg kan ta én til. Når jeg først er i gang, det går fint. Og så skjerm, ikke sant? Ikke så sent enda. Altså, jeg hadde tenkt én, men det går fortsatt fint med én til. Men så lager du jo cliffhanger, vet du, ikke sant?

Jeg må jo se hva som skjer, men det er ikke krise. Jeg skulle lage meg tidlig, men jeg tar en til. Så fortsetter man der, og så går det på søvnløst. Jeg har en far som er veldig mye på sin PC, og han driver på sjetterom og diskuterer og diskuterer. Det gjør han gjerne, selv om det er

Vi er på besøk, og det er vel også en form for avhengighet, vil jeg tro. Det kan det være, uten at jeg kan stille det i nosa her og nå, men det er et mønster som kan dukke opp hvis man har en avhengighet. Der er det flere ting. Det ene er at det ikke er noe stopp der. Han må selv klare å ha en stoppknappe i hjernen som sier «nå er det nok». Han gjør dette på bekostning av at han skulle vært i sosial kontakt med dere. Det er jo ikke et helt friskt tegn.

Og så er det den tredje tingen, for visst, jeg skal ikke si det om din far, for jeg vet jo ikke hva han skriver, men si det er nettroller eller folk som er glad i diskusjoner, det er faktisk det som trigger belønningssenteret. Det er også et uttrykk for avhengighet.

at man skaper diskusjoner, konflikter, og så blir det en dramakvinn. Det trigger å få oppmerksomhet. Ja, dette må være litt action rundt meg. Jeg vil bare gå tilbake til Netflix, det vi snakket om, for jeg hadde et lite tips der da, når man ser på serier, og jeg har blitt litt oppmerksom på det fordi jeg har barn på 12 år, og vi bruker helger og noen kvelder til å se litt på TV sammen. Og det synes jeg er hyggelig, men et tips der er jo da å slutte

midt i en episode, for da den klipphengeren du snakker om, Bente, da unngår du den, så sier du halvandre episode da, eller to og en halv, hvis det er lørdag kveld. Det kan være en måte, det fungerer i alle fall for oss. Ja, det er et utrolig godt tips, Monica, og det tenker jeg for lytterne som kan gjenkjenne seg der, test om det fungerer. Test om det fungerer. For gjør du det, så er det fantastisk, og det vil det gjøre for en del, og for noen så vil det ikke likevel fungere, for de klarer ikke likevel å stå på midtveis.

Solen stråler er vår viktigste energiskilde ved å øke vitamin D og serotoninnivå.

Og det er klart at dette å være utendørs, på en strand, eller i en skog, eller i marka, det booster humøret og det gir oss en skikkelig fin glød. Men, som med alt i livet, er balansen nøkkel til god helse. Og dette gjelder også for solstrålene. Og i disse ukene så sitter vi og skriver og jobber på stranden i Sørspania med utrolig mye herlig sol.

Vi er ambassadører for Skinome's nye solkrem som innfører alle kriteriene vi stiller som biohackere, og vi er rett og slett særdeles opptatt av dette med hudhelse. Denne solkremen inneholder mineralfiltre, zinc,

og prebiotika som gir en balansert beskyttelse mot UVA- og UVB-stråler. Samskinorms fantastiske hudplay-serie er også solkremmen utformet for å beskytte hudens naturlige mikrobiom. Og vi vil gjerne bruke produkter som viser seg igjen i en naturlig og frisk hud.

Denne føles som en lett og behagelig dagkrem, den er luktfri og delikat. Jeg kommer til å bruke denne i hele sommer. Hva med deg Monika? Jo, samme her, særlig når det blir for mange timer utendørs. Du kan jo sjekke ut hjemmesiden skinome.com og benytte deg av vår rabattkode på 20%. Koden er biohackinggirls20.

Vi hadde en episode med en terapeut som heter Kristian Norman for et par uker siden som handlet om selvregulering. Dette og Knutte dompte kunstig intelligens. Det er veldig spennende i forhold til det du snakket om, hvordan barn og voksne kan lære selv å regulere oss i et avhengig samfunn som vi har kommet til å bli.

Det er helt rart, og det som er så interessant er jo at så lenge det er penger å tjene på nå, så vil alltid noen velge å gjøre det. Det vet vi jo, ikke sant? At noen bare produserer narkotika er jo helt absurd. Og det er jo der det er interessant hvordan dette vårt avhengige samfunnet, som jeg kaller det i fordaget mitt,

Ja, det produseres ting, for sånn som vi så, jeg var inne på dette med tobakken som gikk ned, for det kom nye råver og regler. Men det nye nå, som jeg kunne tenkt på å si litt noe om, det er jo vaping, disse e-sigarettene. De er på full fart innover. Og ja, her har de sett et nytt mulighetstrom, for det er klart at sigarettene var jo egentlig ikke så fryktelig sexy, det lukta vondt og så videre.

Hvordan er det man rekryterer? Man ser for eksempel snus. Hvordan er det man fikk ny bruk av det, spesielt jenter? Jo, det var å bare lage litt fargerike bokser. På det med vapen og noe, det interessante der er jo at man kan tilsette smaker og lukter. Det er jo Coca-Cola. Barn og ungdom skjønner jo ikke at dette er farlig. Det blir nesten som godteriet.

Og så er det jo på en måte designerbutikker. Det kan se ut som leketøy og så videre. Det er så naturtro at hvis man ikke studerer dette i løyet, så kan man tro at barna sitter med en leke i hånda. Og så er det faktisk en vape. Du, jeg kom akkurat igjen fra Miami, og da var altså så mange smoking og vaping butikker, det er en egen skjede, overalt på hvert gata i hånda. Og da lukte det jo litt sånn syntetiske jordbær og bubblegum. Jeg kan bare tenke meg ingrediensene på disse.

Det er jo flavors, altså hva heter det for noe, smaksøtningsstoffer som er tilsatt. Så det er jo også absolutt ultraprosesert, og det er veldig interessant at du tar dette med i denne avhengighetsmekanismen. Ja, den er ultraprosesert røyk rett og slett, og det som er interessant her er jo at

Det er flere ting. Det ene er at da man røyket de vanlige sigarettene, så var det begrenset hvor mye man klarte å trekke inn i lungene. Altså mer enn nok, det er ikke det jeg sier. Men du får en fysiologisk sperre når det er røykt å trekke inn. Men de vapene, det er jo damp. Så man får jo ekstremt mye større vinduer, for det er lettere å trekke inn. Og dessuten, det som er veldig skummelt med dette, er at man har ikke kontroll på hva det inneholder, så man kan til og med putte narkotika i det.

Dette foregår veldig i det skjulte nå, og mine barn har fortalt meg at de ser dette skje på sin skole.

i skoletiden på toaletter. Men er det da med narkotika de sier? Eller er de vanlige? Dette er barneskolen, ikke sant? Ja, jeg var egentlig i ungdomsskole da, jeg var den eldste. Men narkotika, det kan vi jo ikke vite, for det er jo ingen som har kontroll på når det forekommer, men man har en risiko hvis man vaper, kan man plutselig en dag sitte med en vape i hånda som inneholder narkotika. Og det er jo livsfarlig.

Men det er jo nikotin i dette, slik at man trekker mye inn, så dette blir den nye røyken. Vi som biohackere fikk tilsendt, det var flere år siden, noe vaping som hadde masse teresk olje og skulle være veldig sunt. Vi testet det ut, og du skulle blåse røyken ut av nesen. Det føltes bare helt feil, selv om det var et biohacking-hack da. Ja, såkalt. Vi håper ikke på med det så lenge. Det slo ikke helt an her, nei.

Men vaping er på full storm inni ungdomsskolen og alt. Det er veldig skummelt å høre. Ja, det er det. Jeg har en opplevelse at dette har gått litt under radaren. Det snakkes ikke så mye om det, det skrives ikke så mye om det, og dette er en bekymring jeg virkelig har.

Det har blitt utrolig upet og sånt. Det fremstår så uskyldig. Det fremstår for disse barna som egentlig bare er noen godteri. Det er en gøy greie, ikke sant? Røyk stinker jo, og det er jo ingen som liker røyk på første forsøk. Man må jo venne seg til det. Men det her kan man jo umiddelbart tenke at «Å, dette var en fin opplevelse».

Jeg husker det var et eller to år siden så var det ganske mye oppslag om dette her i USA, om at folk døde jo av denne vapingen, og foreldrene ante jo ikke hva de holdt på med, og det var veldig, veldig utbredt. Men så har det vært veldig stille, jeg er enig med deg, dette har gått veldig under radaren siden det. Ja, så jeg skal ikke påberoke meg å være ekspert på dette, men jeg har satt fokus på det nå, og tenkte jeg skulle gå litt mer i dybden på det, for vi friskuttene skal ikke sitte og se nå, eller er dialog med en skole?

om å lage eventuelt et pilotprosjekt, hvor vi ser på hva det er som ramler seg barna i dag. Alt med den dårlige maten, at noen går og kjøper skolebrød og energidrikker til lunsj, til søvnmangel, som man også kan knytte ofte til skjermbruk, at barna får lov til å ha med seg skjerm på senga fordi det skal være vekkeklokket, så turer foreldrene at dette barnet ikke plukker opp telefonen igjen, hvilket de ofte gjør. De får søvnmangel.

Vi ser på helheten hvordan vi kan lage en pakke, og vi adresserer dette både mot foreldre, elever og lærere.

Ja, altså den med vapingen for det første, så tenker jeg at alt som er unaturlig oksygen kan påvirke selvfølgelig lungene, men også sikkert det hormonelle systemet og hjertet. Alt, alle organene våre må jo bli påvirket, så det er jo negativt uansett. Og det er jo det samme med lettprodukter også, som er full av kjemikalier og

fremvedstoffer for kroppen. Blir det litt her og litt av alle de tingene til sammen, så blir det veldig stor belastning til slutt.

Ja, virkelig. Vi har en jobb å gjøre. Både jeg og dere må opplyse om det. Det krever en utrolig høy bevissthet for å klare å navigere i dagens samfunn. At man ikke får problemer med helse og livskvalitet. Mange blir rammet av depresjon og nedstemthet og så videre. Følge av summene av alt dette vi har eksponert for deg, hvis du ikke vet hvordan du gjennomgjenner et ultrapossert produkt,

så er det kanskje det som handler i handelmålen. Hvis du ikke vet at vaping er farlig, eller at det er på meg som offer barna dine at de kan handle i den, så sitter man med det som er et problem, og så har man skjermet det. Det er så utrolig mange faktorer i dag som krever kunnskap og veldig bevissthet. Hva sier du til dine egne barn? Hvordan motiverer du dem til å tørre å si nei eller stå imot press? Jeg tenker jo at de minste må i hvert fall ha kunnskap.

Vi snakker mye om vaping, blant annet om hva det faktisk er, og at du i verste fall kan risikere deg narkotika av det. Når det gjelder for eksempel alkohol, så har jeg snakket mye om det jeg har vært opptatt av. Alkohola var tematisert da jeg var barn eller ungdom, da ble det snakket veldig mye om at det var farlig for helsen, men det skremte ikke meg nævneverdig at jeg kunne få helseproblemer når jeg var 16 år, da jeg selv var ungdom.

Men det jeg har snakket mye om er at hvis du drikker deg full, så kan du miste kontrollen på deg selv og komme i uheldige situasjoner. Du kan plutselig sitte på med noen som fyllerkjører, du kan få overgrep, du kan legge deg ut og sove ut i snø når det er kaldt. Konsekvensene er det barn kanskje klarer å forholde seg til. Sammen med det med mat, for eksempel. Det er ikke null tolerans på sukker. Hadde vi bodd på et ødehøy, hipperød, da hadde vi gjort det. Men vi lever i et samfunn hvor disse skal også blende inn.

Men jeg prøver å ha på en sunn brems på dem som er enig, og ta bort det verste egne. Så brus, for eksempel, har de til jul, bursdag til mai, ikke ellers. Og det er jo det de har vokst opp med, der de har jo ikke de andre forventningene. Men det jeg var opptatt av, jeg snakker jo ikke med de om at dette er fy og sånn, men jeg sier bare noe om at vi må fylle kroppen med det som er bra for oss, for at vi i dag,

Skal du ha overskudd, hvis du skal på skolen og du skal spise frokost, da må du spise noe ordentlig mat, fordi hvis du spiser for eksempel en chokopop startet med frokost, så vil du bli trøtt, uopplagt, kanskje litt rastløs, kanskje litt irritabel. De konsekvensene her nå, det er det man kan registrere. Det er sant for dem.

Det er smart å snakke om, men ikke fyr og æsje og alt det mange er så redde for. Så det er det med min tilnemming å snakke om konsekvensene hele veien av disse tingene som er uheldige. Men de må i hvert fall ha kunnskap, og så vil jeg bare håpe at det har gått inn litt, rett og slett. Du, hvis vi går tilbake til de tingene som vi inntar som trigger at vi har lyst på mer av det,

Og særlig med din egen storie med sukkeravhengigheter. Hvis du fjerner dette, blir det borte, eller forsvinner cravingsene, eller ender det opp med at du holder på andre ting? Er du ubalansert slik at du ikke får litt av det som kroppen, kanskje naturlig sukker da, ville, kanskje tro at den trengte innimellom?

Hvis man faktisk har utviklet denne avhengigheten, så er det en kronisk sykdom. Den blir ikke borte, men den er behandlingsbar, og man kan komme til en tilfristning fra det. Det vil si at man avstår fra det man har en avhengighet til, som vil kunne trygge blønningssenteret. Men så er det slik at det også er en sykdom som går i bølging.

Det vil si at hvis det gjelder sukker og mat, er det egentlig mer komplisert enn andre rusmidler. Alkohol er i prinsippet ganske tydelig at du vet om du drikker eller ikke drikker.

Det er en tydelig skille. Og det er mer forståelse for at du avstopper alkohol. Om du forklarer at du har hatt den avhengig, at du er avruset. Da skulle du ha dårlig venne hvis de pusher alkohol på deg. De aller fleste heier på deg. Når det gjelder sukker og mat, så er det for først og fremst ikke den forståelsen i samfunnet. Man må se på det kanskje litt som litt sær.

Nå er det fest! Herregud, hun kan være så streng! Det er jo ofte det man får høre. Dessuten er det det samme, for det er ikke bare sukker man trenger. Det er også for eksempel brød, eller Pepsi Max. Ting som blir ansett som helt vanlige ting, og som man kan bli lurt av sin egen hjerne også i et svagt øyeblikk, og tenke at jeg tåler sikkert det nå. Dette går fint. Hvis man da tar den der første biten, så er man som regel på kjøret igjen.

Så det er jo et livslengst prosjekt, men det er ikke en evig jobb. Når man kommer til friskning og har fått kontroll på krevingsen, så har man det jamt overbra, men det går bølger som man oppmerksomhet som kommer i, for eksempel i livskriser. Det skjer dødsfall, temperasjon, blablabla. Disse tingene kan vekke etter livet litt søtsug på krevingsen, da man var ekstra oppmerksom.

Men videre da, Bente, hvis du avstår fra de tingene du vet du trygges av, hender det at det kommer andre typer stressfaktorer og cravings som gjør at, er du i balanse likevel når du tar vekk alle de tingene? Jeg klarer ikke helt å skjønne at man blir i balanse da.

Jo, så i utgangspunktet gjør det det, men da må man tenke på hvor listiske det er. For det ene er jo nettopp at man må ha kunnskap om alle disse utløpene. Hvis man ikke har det, så vil du jo gjerne veldig lett søke til nye belønninger som alkohol eller shopping og så videre. Så det er superviktig. Det må man vite. Så man må hele tiden ha litt fokus på det.

Og særlig slik at det som skaper balanse i en med avhengighet er nettopp å få kontroll på deg, for alt annet er totalt ubalanset. Så det er på det eneste veien til godt liv for oss, det er å ha kontroll på deg. Det finnes ikke noe alternativ, rett og slett.

Så ja, vår balanse er å avstå. Men jeg vil jo tro at dette med skjermavhengighet, som vi har snakket mye om nå, at det må jo være det aller verste. Fordi vi kan jo ikke avstå fra skjermene lenger. Det er jo nesten umulig. Hvordan finner vi den balansen? Hva er for mye? Ja, det er et godt spørsmål. Dette er litt interessant, for når det gjelder alkohol og sukker er det lett å forstå.

at man kan ta det bort, avstå. Men så er det de tingene som nettopp vi sa under prosessene, at du må kanskje jobbe, ikke sant? Du må kanskje bruke sær. Men vi har noen av våre kundemedlemmer som faktisk har byttet ut til gamle telefoner, for de klarer bare ikke å kontrollere det.

Men klart, det er litt komplisert, for hvordan skal du da kjøpe deg en togbillett eller betale på Isapark og så videre, ikke sant? Men noen har valgt å gjøre det, eller bruker den som hovedtelefonen, så har du med en smarttelefonen bare til sånne formål da, bruker det som verdtøy. Så noen må gå og gå dit da. Men det som er når det gjelder de prosessrelaterte avhengighetene, så er ikke nødvendig løsningen at man fjerner alt, for det klarer man jo ikke nødvendigvis. Men det man må finne ut av, er hva rundt denne at-fauden er det som skaper en trigger hos meg?

For eksempel da, hvis det gjelder skjermer, så kan man jo skru av varsler. Man kan la være å være på sosiale medier hvis det er det som skaper den etter en gang, at man egentlig får telefonen til å bli mest mulig verdtøy. Vips er ikke et problem, ikke sant?

Man kan lage seg skjermtider, og så videre. Når det gjelder for eksempel trening, hvis man har utviklet en avhengig trening, så er det ikke sikkert ønsket å trene null, hvis jeg skjønner. Noen må faktisk dit, for det går ikke annet. Men noen kan man ta en runde med og finne ut hva det er som

Du opplever at du skal være trygg, og da kan noen være at det er konkurransen. Da er det at jeg melder meg på det rite eller fitnessmiljøet og så videre. At om du fjerner det som trygggir, så kan du klare å få et normalt forhold til treningen. Det er det som blir tryggeren i dag.

Jeg ser ikke bare problemer hos barn, vi voksne er jo rollemodellene. Dette med notifikasjoner, at det kommer varsler på telefonen hele tiden. Hva kan man si når folk tilarter et middagsselskap og gjentatt i ganger tar imot varsler på telefonen sin?

Man kan jo ikke kritisere det heller. Nei, det var et godt spørsmål, Monika, for det berører jo så mange aspekter. Sosialt å være akseptabelt og ikke-akseptabelt, og hva slags relasjon har man til disse menneskene. Men sånn som jeg og mine barn, så har jeg vært en veldig streng mamma når det gjelder partying. Når vi er på restauranter, telefonet skal ikke frem over hodet.

Altså, når vi venter på maten, så skal vi snakke sammen. Ikke noe måltider selvfølgelig. Og når vi spiser måltider hjemme, så skal det heller ikke telefonen bare ligge på bordet ved siden av oss, selv om vi snur skjermen ned. Den skal ligge et annet sted, ute av siden.

Og det er klart at hvis man sitter med andre typer relasjoner, man oppdager at det sitter veldig mye med telefonen, så tenker jeg, kan man si det på en høflig måte at, vet du hva? Dette har vi snakket mye om hjemme, at jeg drar i bil litt mer også, ikke sant? Man kan jo ta en spansk igjen. Vi klarer jo egentlig ikke å tilstede samtalen, og det har vært så bevisstgjørende for oss, og så er det fint at vi får helt andre typer samtaler nå som vi har lagt bort telefonen. Har du lyst til å teste du også?

Det var mange gode råd der. Bare fjerne distraksjonen rett og slett, for det er jo det vi ønsker å distrahere oss fra, kanskje de naturlige prosessene i oss selv. Det er helt klart. Også ser man sånn som med skjerming, hvor mange tar ikke med skjermen overalt, hvor det går hele tiden. Den limte kroppen er med på toalettet.

Det er veldig mange voksne i dag, de har ikke veldig lang tid på toalettet. Selv om vi er i verdenstoppen på mage- og tarmeprogrammet, så tror jeg ikke det er hele svaret på hvorfor mange voksne forsvinner veldig lenge inn på toalettet. Telefonen er med, man sitter og scroller. Man tenker på en pause, men det er faktisk ikke det. Det er en belastning for hjernen. Sammen med å ta med seg telefonen på senga, er det veldig mange som gjør det. De starter dagen og slutter dagen med denne telefonen. Så er det interessant at man tenker at det er fordi det er vekkeklokka med.

Men det finnes jo. Det går an å kjøpe sanne vekkeklokker. Det finnes faktisk heldigvis tilgjengelig fortsatt, og det kan være hensigtsmessig å gjøre. Og det som er også typisk, hvis man da har en avhengighet, er at man skaper seg unnskyldninger for at jeg trenger dette.

Kjempefint. Det var veldig godt å snakke om, fordi jeg tror alle de tingene du berører nå, det er sukker, det er Netflix, det er kjerner, det er grensesetting og det er vaping. Alt det er en del, og ultrapositert mat, av å forme slik vi blir som individer i dag.

Definitivt. Den bevisstgjøringen er veldig, veldig viktig. Vi kan ikke få snakket nok om det, faktisk. Det er kjempebra. Tusen takk. Du er ute på turnéen nå. Fortell litt om hvor du er i verden. Du har en ny bok.

Jeg har kommet med en 3D-bok i starten av 2024 som heter Spis Dette. Det er en ren kokebok som handler om å unngå både ultraprosessørte mat og sukker som er en del av den pakka. Med 90 oppskrifter. Vi startet boken med 10 oppskrifter som er de vanligste ultraprosessørte produktene folk spiser. Hvordan kan man heller lage ordentlig måltid?

Det er enkle oppskrifter, det er bare ting du får på vanlige dagligvarebutikker, og ting som, ja, de som har skjøtt boken sier at, men dette her får jeg jo til, og den smaker helt nydelig. Og jeg tar også for meg to myter da, som veldig mange tror jo at det tar lang tid å lage mat. Det trenger de ikke å gjøre. Det tar for meg raskere tid å steke et kjøttstykke og noen grønnsaker enn å steke en grønn rosa eller lage meg en omelett.

Og når det gjelder dette med kostnader på mat, så er det veldig mange som snakker om at det er så dyrt med onkelmat eller sunnmat. Men hvis man ser på mange av disse erstatningsproduktene, og spesielt er det interessant å se inn dette med produkter for barn, så lages det sånne små snacksposer som liksom skal være blomper og så videre.

De ser jo egentlig ikke så dyre ut, men de veier jo kanskje egentlig ingenting, så kiloprisen kan være oppe i 3000 kroner. Fettprodukt som liksom er blåbær, eller en eple da. Mens epler koster kanskje mellom 20 og 40 kroner kroner, det er jo kanskje ikke det så dyrt. Og innen frokostblandingssegmentet,

De ultraposesserte variantene kan ha kilopriser rundt 300 kroner kilo. Kjøper du havreggen til motsetning, så er det 20-40 kroner for kiloen av havreggen. Så det måtte ting ha dyrt. Det er jo en sannhet med publikasjoner.

Så det var boken Spis Dette da. Også er jeg ute nå med et fordøy som heter Vårt Avhengige Samfunn. Hva er sukker og skjermer til felles? Tanken med det er jo nettopp den bristeringen vi har gjort i den podcasten om jeg går mer i dybden der ut lenger fordøy og med konkrete verktøy.

Enten man gjenkjenner seg selv, eller man tenker at man bor sammen med noen, eller man tenker hvordan skal jeg klare å navigere med disse barna mine? For det tror jeg veldig mange kan relatere seg til, at skjermbruk er problematisk. Mange barn bruker ekstremt mye tid på skjerm, og hvordan i all verden skal man som foreldre klare å hjelpe disse barna? Så da er dette foredraget veldig aktuelt. Jeg håper mange kommer og hører foredraget ditt, Bente. Det har vi godt av alle sammen.

Takk for det. Ja, virkelig. Fortsett å spre disse viktige ordene, Bente. Vi heier sånn på deg. Jeg er så glad for at du har vært hos oss på podcasten igjen. Veldig hyggelig å bli invitert også. Jeg setter så mye pris på. Jeg heier på dere også. Tusen takk. Ok, da takker vi for oss. Jeg synes dette var interessant.

Vi må gå litt inn i oss selv som rollemodeller, som foreldre og både veninner, og tørre både å gjøre ting annerledes og sette litt grenser for de rundt deg også.

Det var veldig rett. Vi snakket om at vi kanskje egentlig bør kunne si for at de andre, for det er noe med den bevisstgjøringen, det er ikke for å være slem at vi sier det, men at de kanskje ikke har den bevisstheten selv, at vi kanskje bør snakke litt om dette her med andre også. Tør du å si dette til din far, at nå må han slutte å chatte? Jeg lover at jeg har sagt det så mange ganger, for jeg vet hvordan han er. Alette, jeg har et tips til deg. Bi ham litt til denne episoden.

Ja, det skal jeg gjøre. Det som er gjengående for oss biohackere, er at vi ønsker det som er litt vanskelig. Fra litt mat, kjenne at vi er sultne, slitene og har lyst til å sove fordi vi er trøtte. Vi drikker fordi vi er tørste. Vi har lyst på den litt naturlige følelsen i kroppen. Det er så lett nå i dette samfunnet som er fullt av bare stimuli og stimuli at vi glemmer å komme tilbake til oss selv.

Det har du helt rett i, så vi må rett og slett bare stoppe opp innimellom og tenke gjennom dette. Bevisstgjøre, bevisstgjøre, bevisstgjøre. Det eneste vi kan gjøre er å være gode rollemodeller for de som kommer etter oss. Da, kjære lyttere, takk med forfølget og oppfordrer deg til å kjøpe boken Spis Dette. Den er full av spennende oppskrifter. Mega lett. Vi har testet mange oppskriftene og lest boken.

Og følge Bente Josefsen på hennes reise når hun holder foredrag. For hun er virkelig en å lære av. Helt klart det må dere gjøre. Track it. Hack it.

Vi minner om at dere må snakke med egenlege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon meddeler kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forbygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Akkurat nå til alle hjemmefiksere som liker julas lave priser. En 90 liters trillebår i galvanisert stålplate får den glittrende jula klubbprisen på 399 kroner. Ingenting kan stoppe deg nå.

Similar

1/23/2025

Biohacking Girls

254. Super stimuli - Vi blir fetere, mer avhengige og deprimerte med forsker Nicklas Brendborg

Vi bruker tiden vår på instagram, tiktok og youtube. vi tømmer poser med chips mens vi stirrer på en skjerm.. Har vi endt opp som ufrie vanedyr? Er dette egentlig våre egne valg eller har vi mistet kontrollen? Superstimuli overkjører hjernens belønningssystem, og ja, det virker som vi noen ganger har mistet kontrollen.Nicklas Brendborg er kjent lovende forsker innen biomedisin, podkaster og forfatter fra København og har akkurat gitt ut boken "Vanedyr" i Norge. En brilliant bok, engasjert skrevet og med tankevekkende studier om hvorfor vi mennesker er blitt overvektige, avhengige, deprimerte og fjerne fra oss selv. Samtalen er på dansk, men han snakker og uttrykker seg levende godt og vi drøfter:Har vi sluttet å bry oss om helsen vår Alle arters naturlige instinkt er å ha MER, noe STØRRE og BEDRE Verdens ledende selskaper, fra matprodusenter til sosiale medier bruker våre svakheter nådde utvikler vanedannende SUPERstimuli.Hvordan viljestyrken din settes opp mot toppforskere med hjerneskannere, høyteknologiske laboratorier og kunnskap om menneskelig biologi. Hvorfor hjernen vår elsker dårlige unnskyldninger og hvordan du kan lure deg selv til å bli et supermenneskeHvordan verdens helsebilde ser ut, og hvordan står det til med oss i Norden? FedmeutfordringenHva Superstimuli er, hvordan det virker og hvorfor det vanskelig å stå imot Hvordan håndtere en verden av overflod Hva våre store svakheter er som sukker, fett og ikke minst salt, og hvorfor vi er utstyrt med disse svakheteneHva avhengigheter har til felles og hva som skjer i hjernenHvordan dopaminet virkerHvorfor den lille fuglen velger kunstige store malte egg fremfor sine egne små egg med fugleunger iHvordan matprodusentene kopierer næringsinnhold i morsmelken for å lure ossHva resensibilisering er og at det er håp for oss å få kontroll over superstimulanteneHvorfor mat har mindre smakmat i høyden - og dette gjelder også den lite spennende flymaten Hva toleranse er, og hvorfor vi må ha mer og mer for å få samme effekt av en stimulantNovo Nordisk, slankemedisiner og Wegovy, hvordan virker GLP-1 medisinene og nytt fra den frontenDet er mer enn mat vi blir avhengige av, vi ser akkurat det samme når det kommer til teknologi, vaping, gaming etc.Hva vi kan gjøre for å endre på vanene, hva gjør forskeren Nicklas selv?Du finner Nicklas Brendborg her: Instagram: @fbrendborg Podkast: https://podcasts.apple.com/no/podcast/jagten-på-det-evige-liv/id1745048921Her er link til kjøp av bok: https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/historie-og-dokumentar/vanedyr-1-9788232806669Tusen takk til våre samarbeidspartnere:BLODPRØVER: amino.no rabattkode: BHGKOLLAGEN: Osloskinlab.no rabattkode i januar: Biohacking70HELSE KONGRESS BIOHACKING WEEKEND 2025: https://kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2025

1/21/2024

Helsetipspodden

42. Sukkeravhengighet og ultraprosesserte ingredienser. Gjest: Bente Josefsen

Gjest: Bente Josefson - utdannet innen avhengighetsmedisin med spesialisering på sukkeravhengighet I denne episoden får du blant annet høre om: - Hva det er som gjør at det kan være så vanskelig å begrense ultraprosessert mat - Hvorfor ultraprosessert mat er så problematisk - Hva sukkeravhengighet er - Hvordan sukker er lurt inn i maten - Hvorfor vi har så lyst på søtt - Om hvordan all kosen går utover folkehelsen - Hvorfor råvarebasert kosthold er så viktig for helsen vår Bente finner du her: www.friskutensukker.no www.instagram.com/friskutensukker Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Denne episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med din fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Takk for at DU lytter! Jeg setter stor pris på om du abonnerer, deler og gir en god vurdering av Helsetipspodden. På den måten kan kunnskapen i denne podcasten nå ut til enda flere. Reklame/rabatt: - 10% avslag med koden Nervus i helsekostbutikkken Superstate.no - 10% avslag med koden Annette10 hos Happyhikers som selger produkter som gir økt turglede

11/20/2023

Biohacking Girls

181. AVHENGIGHET: det du ikke har kontroll over med hjerneforsker Marte Roa Syvertsen

Avhengighet er noe som kan invadere livet ditt og skaffer seg sitt eget liv. Har du kjent på det å miste kontrollen, og at det du er avhengig av tar helt overhånd. Vi kan bli avhengige av av veldig my forskjellig som rusmidler, mat, trening, spilling, shopping og komplimenter. ikke alle avhengigheter er like skadelige.i dag har vi igjen med oss Marte Roa Syvertsen igjen, hun er lege ved Nevrologisk avdeling på Drammen Sykehus. Hun har doktorgrad på ungdomsepilepsi og hjernens pannelapps-funkson. Hun har skrevet bøkene - Menneske hjernen og Ungdomshjernen. Hør Marte i episode 156 der vi snakker om hjertehelse:https://www.podplay.com/no-no/podcasts/biohacking-girls-din-podcast-for-optimal-helse-668806/episodes/156-hjernehelse-marte-roa-syvertsen-155845909I dag er tema avhengighet. Kan avhengighet defineres som en ting? Er det flere elementer her? Marte snakker om den nevrobiologiske siden av avhengighet. vi får Martes tolkning av avhengighet. Hjernen er fortsatt på steinaldernivå. Dette er vanskelig i dag, er avhengighet et moderne fenomen? Vi snakker om hva vi hadde med oss i steinalderen. er det noen kriterier som må møtes for at det kan kalles avhengighet? er det forskjell på fysisk og psykisk avhengighet. Er vi avhengige av vanene våre? Hva gjør denne avhengigheten av stoffer gjøre med oss? Kroppen skrur ned egen produksjon av disse stoffene.Vi snakker om barn og tenåringer og hvorfor de er mer sårbare for avhengighet. Vi må passe på barna vår når det gjelder rus etc. Les boken til Marte - Ungdomshjernen, - masse å lære om ungdommene våre. Har Marte noen gode råd til oss som foreldre?Er vi arvelig belastet for avhengighet? Tenk hvilke muligheter vi hadde hatt om vi visste hvem som var arvelig belastet. Belønningssenteret i hjernen er en stor komponent i det med avhengighet.Mye tech vi kan bruke for å "se" inn i hjernen som MR maskiner, hvordan kan dette hjelpe oss å forstå? Er vi alle drevet av dopaminsuget? Noen har for mye og noen har for lite. Vi snakker om cannabis og andre rusmidler. Hack for dopamin er å være sammen med andre, hjelpe andre. Vi lurer på om det å være avhengig av trening er ok? Endorfin er også noe man kan bli avhengig av.Limbiske system snakker vi også om. Denne føle hjernen. Amygdala i det Limbiske systemet. Hypocampus er også her. Det har med minner å gjøre, hukommelsen vår, frykt, uro, alt dette er på grensen til avhengighet. Vi må vite når vi skal bruket ordet avhengighet, gjerne rundt det å jobb, tjene penger og få dagene til å gå rundt. Vi må vende tilbake til kriteriene for avhengighet. Er det bra for deg?skjerm er noe av det som er negativ avhengighet, hva gjør dette med oss? Det blå lyset gjør oss avhengige.Kan vi trene hjernen til å stå imot dette presset? Har vi evnen til å få til dette? Hva er oppgaven til frontallappen i hjernen? her får vi gode råd. Alt er så tilgjengelig for oss nå. Vi trenger ikke jobbe for noe lenger. Må vi avstå fra det vi er avhengige av? Er det noen som kan moderere?Eksekutive funksjoner, hva er det? Vi må forebygge, selv om det krever mer av oss. Er vi for passive?Til slutt må vi jo ha noen biohacks: Hjerne mat, fett, omega 3 - meditasjon - tilskudd: D vitamin - døgnrytme/søvnFB - https://www.facebook.com/Menneskehjernen/INSTA - https://www.instagram.com/p/CjVIbojK-WL/BØKENE - https://bonnierforlag.no/forfattere/marte-roa-syvertsenMarte kommer til Biohacking Weekend 2024 - den 20 april og skal snakke om ny forskning unikt for oss, du kan melde deg på her og sikre deg plass:https://www.kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-one-day-event-2024

4/1/2025

Snakk med Silje

SmS#45 Christoffer Vatland om lidelse, rusmisbruk, unngåelse, folkehelse og markedskrefter

Jeg hadde en dyp og interessant samtale med Christoffer Vatland, en tidligere rusmiddelavhengig som har gjort seg bemerket på sosiale medier via kontoen @hjertekraftig og hjelper mennesker...

5/13/2024

Snakk med Silje

SmS #21 Gaute Grøtta Grav om vindkraft, energipolitikk, guttas strev, likestilling og parforhold

I denne episoden blir vi bedre kjent med Gautes engasjement i Motvind og hans perspektiv på strømprisene, energipolitikk, vindkraft og miljøvern. Videre får vi høre hva han tenker kan...

4/5/2022

Wolfgang Wee Uncut

Thomas Giertsen | Kreativitet, Hvordan Utvikle Seg, Frykt og Nervøsitet, Nesepusting, Humor Før v Nå

⭐️ Hør "Theme from Wolfgang Wee Uncut" (Hymn For Warriors): ➡️ Spotify: https://open.spotify.com/track/6A7nVlQbJwyrPx0w4OrE0t?si=226a8ac90b984f91 ➡️ Youtube: https://youtu.be/fiT8sBurp...

11/14/2019

Teknisk sett

Episode 234 - Mobilavhengighet

Professor i medier og kommunikasjon Trine Syvertsen ved UiO har startet på et langvarig prosjekt som skal avsløre mer om hvordan vi er knyttet til mobiltelefonen. Er det mulig å legge den bort mer og redusere litt på den såkalte sjekkeløypa mange har lagt seg til? Sjekkeløype kan sikker bety mye rart, men her dreier det seg om den vanen vi har med å sjekke mobiltelefonen med korte mellomrom. Løypa kan være yr, epost, Facebook, Instagram, SMS og kanskje tu.no. Mange av oss trenger kanskje digital frakobling, eller digital detox som det kalles. På Inside Telecom-konferansen snakket vi med Trine Syvertsen om prosjektet som skal se på våre digitale vaner.

3/16/2022

Wolfgang Wee Uncut

John Petter Fagerhaug | Teknologi og Pyskologi, Sosiale Medier, Angst, Depresjon, Gaming, Helse

#wolfgangweeuncut #teknologi #sosialemedier #depresjon #angst #psykiskhelse Wolfgang Wee Uncut #243: John Petter Fagerhaug er psykolog og foredragsholder. John Petter Fagerhaug nettside:...