214. Ernæringseksepert Susann Stave om hypersmakende designmat og kynisk markedsføring

Få det bedre med deg selv med relasjonspodden. Hei, jeg heter Marianne, og jeg digger relasjonspodden. For den føler jeg at jeg er en del av en stor, varme, raus, inkluderende, herlig gjeng som tør å dele både sorg og glede her i livet. Og så lærer jeg så mye. Hør relasjonspodden. Gratis til å høre podcast. Problemet i dag er jo at maten sminkes til å bli mer attraktiv, det er det ene, og det andre er markedsføring og tilgjengelighet, hvordan våres holdninger og kultur har endret seg, og hvordan blant annet industrien har medvirket til det da. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet. Dette må ikke. Dette er Alette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap, og inspirerer deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din. Vi følger med hos dette forstørrelsesglas på trender og siste forskning, og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, lifecoaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp, og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår, og med smerke til både menn og kvinner. Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen! I 2017 ble Susanne Stave ferdig med sin bachelorgrad i ernæring fra Oslo Nye Høyskole. Hun bruker utdannelsen sin aktivt i sin arbeidshverdag, som inkluderer å poste nyttig og morsomt innhold om mat på sin Instagram-konto. Bli inspirert og les mer om hvordan Susanne har brukt utdannelsen sin til å få drømmejobben. Susanne jobber i Barnematbyen. Det skal vi snakke mer om. Hun brenner for at vi skal ta informerte valg, og særlig når det kommer til barna våre. Og vi kan tenke oss at i lang tid så har hun ligget og ruget på dette, for nå har hun endelig kommet ut med boken «Hva skjedde med maten?». Og denne trenger vi i dag. Matindustrien bruker utrolige midler og penger og krefter for å oppvise oss om hva som skal og bør velge akkurat deres produkt. Vi lar oss lure av markedsføringen og tror vi gjør gode og veloverveide kjøp. Men gjør vi egentlig det? Disse hyperprosesserte velsmakende produktene inneholder en hel hev med sitt tilsetningsstoffer, e-stoffer som absolutt ikke er mat. Smaksforserkere har vi. Enzymer, vitaminer, mineraler, aroma, farvestoffer. Ja, tilsetningsstoffer er en felles betegnelse på omtrent 400 forskjellige stoffer som blir tilsatt maten for å øke holdbarheten. Er startet sukker gir en bestemt smak og konsistens eller en farge. Og alle disse tilsetningsstoffene som skal brukes i Norge må være godkjent av EU. Nå gleder vi oss til å snakke med Susanne og få vite hva som har skjedd med maten vår, og ikke minst hvordan vi skal tenke for å ta de gode valgene i hverdagen vår. Velkommen til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Hei Susanne, og velkommen til podcasten vår. Så hyggelig å endelig få snakke med deg. Ikke bare se deg på Instagram. Og gratulerer med boken din. Hvordan føles det? Nei, det føles jo litt rart. Da går det egentlig litt i ett siden jeg leverte manus. Jeg føler at jeg endelig bobler. Jeg skjønner det egentlig ikke helt, men det er jo artig da. Ja, den skrivprosessen. Er ikke det rart hvordan du sitter nesten skjermet fra verden, og så er du så inne i alt du studerer at du nesten ikke klarer å tenke? Og så er du ute av boblene, men så er du ikke viktig i det. Nei, det er akkurat det, ja. Hodet går bare hverandre hele tiden. Men er det sånn at du drømmer om innholdet og kapittel 4 enda? Nei, så ille er det ikke. Men det er jo noen kvelder jeg sliter litt med å sovne for at hodet ikke klarer å roe seg fra jeg går og tenker på det verste med boka, ja. Men tenker du at jeg skulle ønske jeg hadde tatt med det, og hvorfor glemte jeg det? Er det sånn du går og tenker? Eller er det mer, åh, det kunne jeg droppet? Nei, egentlig ikke. Jeg tror egentlig jeg er fornøyd med det jeg har tatt med. Det er jo alltid ting man kunne ha skrevet mer om, men så tenker jeg at for brukere av flest så tror jeg det jeg har skrevet om er det viktigste de trenger å vite. Jeg kan tenke meg at du har gått og grunnet på tanker rundt en bok lenge, men det vi lurer på er hvorfor vil du skrive akkurat denne boken? Jeg regner med at det kanskje er en personlig historie, et eller annet som motiverte deg til å ta fatt og ta pennen, og så skrive om matindustrien vår. Jeg har jo hatt litt plager med magen og sånne type ting, og merker jo selv på min egen helse at jeg har det mye bedre når jeg spiser råvarubasert mat. Jeg har jo også, før jeg studerte, spist mye ultraprosessert og trodde at de valgene jeg tok var bra for meg. Jeg gjorde jo det vi var blitt fortalt. Jeg valgte fullkorn, proteinrik og sånne type ting. Men jeg valgte også mye ultrapositert mat og kjente det på kroppen og har det jo mye bedre enn på et råvarubasert kosthold. Jeg tror nok at de fleste ønsker å ha god helse. Og jeg tror også at de fleste ønsker å spise bra mat, men så er det jo mange hinder for folk. Hvorfor de ikke gjør det? Og det handler mye om at maten sunnvaskes, og at miljøet på en måte er designet for at vi skal spise så ofte og mye som mulig da. Og det er jo de tingene jeg skriver om i boka, både hvordan vi blir lurt av sunnvasking, men også av markedsføring, og hvordan vi blir påvirket da. Hvis du skulle oppsummere grunnen til at du fikk termproblemer, kunne du være litt sånn spesifikk og fortelle oss hvordan den prosessen var? Hva du måtte liksom analysere og om du måtte snakke med en lege eller om du gjorde et selvstudio og eliminerte? Hvordan var reisen? Åja, ja. Nei, det var mye greier. Det var det. Det var mange turer til lege og diverse. Jeg var jo utreda for både psylioki, ulcerøskolitt og IBS og alt mulig. Fikk aldri noen diagnoser, men fikk jo også beskjed om at det var ingenting jeg kunne gjøre. Men jeg tror mitt problem er mest stressrelatert. Så hvis jeg har veldig mye stress, så kommer det. Men det blir også verre hvis jeg spiser mye av den ultraprosesserte maten. Så hvis jeg klarer å stresse ned, sove godt og spise bra mat, da er det bra. Ja, du er jo egentlig en sann biohacker, Susanne, fordi du må faktisk hacke systemet selv. Det er ikke alltid du klarer å få de beskjedene. Kanskje du får imodium fra legen for å stoppe diaré, og så tror du at det er løsningen. Men du er jo klokere som så, så da måtte du begynne med selvstudiet ditt. Så jeg har jo på en måte ikke gått, eller jo, jeg har jo egentlig gått ganske systematisk til verkstad, og på en måte, jeg skrev jo dagbok lenge for å se hva er det som trigger og sånn, men det er jo liksom vanskelig noen ganger å plotte ut de faktorene, så det er jo en prosess som har tatt 15 år å finne ut av, og det er jo fortsatt ting jeg ikke forstår med mitt egen kropp. Men du, hva er det du absolutt ikke legger på tallerken din? Hva kommer aldri inn i din munn? Nei, altså, jeg er jo veldig glad i sjokolade, vin, samme type ting, men det synes jeg oppriktig talt er godt. Hvis jeg går forbi en fastfood, altså typ McDonalds, jeg har ikke løst på det. Også vet jeg jo også at det der er ikke bra mat. Sånn spiser jeg ikke, men det er jo egentlig for at jeg ikke har løst på det. Så det er ikke noe sånn at jeg føler at jeg har et forhold med at den maten skal jeg spise for at jeg skal nekte med den. Det er det jeg har løst på. Hvis vi skal spise burger hjemme, så lager vi den selv. Var det denne historien din som også inspirerte deg til å begynne å studere ernæring? 14-15 år etter at jeg begynte å slite, både med eksem og magetannproblemer, da ble jeg veldig interessert i mat og kutta ut masse forskjellig for å se om det hjalp. Det hjalp jo egentlig litt i perioder, men ikke over tid, og det var da jeg fikk en oppførende ernæring. Men jeg brukte noen år før jeg landet på det studiet. Jeg var litt frem og tilbake i lærer, økonomi, diverse, men jeg er veldig glad for at jeg landet på ernæring. I boken din, i begynnelsen, så skriver du om at moren din lavet mye bra mat, men at du reagerte når du så at hun puttet sukker i pasta sausen. Så du må jo ha tenkt allerede da at noe skjer med maten vår. Ja, jeg synes det var veldig rart, for mamma har alltid laget mye mat fra begynnelse. Jeg synes jo som liten det var sykt kjedelig å måtte spise den hjemmelagde maten når vi fikk ferdig mat andreplass. Jeg ville jo hellere av det. Men så oppvokste med mye råvarubasert mat, og det er jeg veldig glad for i dag. Og følte jo også veldig mye med på kjøkkenet. Jeg har alltid vært glad i å lage mat, og fikk jo lov til å eksperimentere. Det så ikke ut på kjøkkenet når jeg kom hjem. Men ja, hun lagde mye mat, og det var en gang der jeg så hun hadde sukker i tomatsausen, og nå tenkte jeg, nå har det rabla for henne, og nå må hun ha tatt feil. Men da fortelte hun meg jo at sukker i tomatsausen gjør at du fremhever en del av den tomatsmaken. Det blir ikke søtt, men det blir bedre. Dette er også en gourmet-skjæringråd, for jeg vokste opp med en morfar som var veldig flink på kjøkkenet. Vi dro på fisketorg og handlet, og vi dørket grønnsaker. Jeg var mye på kjøkkenet, for vi hadde lik smak med elsket fisk. Han stekte løk! så tok han sukker på løken for å brune den og gjøre den litt rundere i smaken. Dette var på 70-tallet, så det var jo disse rådene man hadde lært, men likevel er sukker så mye bedre valg enn alt det som vi ser i ferdigmaten i dag. Ja, ja. Og så er det jo forskjell på hvordan du bruker sukker når du lager et råvarubasert maltid, og liksom lager tomatsausen fra bunnen av, og så har du litt sukker for at det skal smake godt. Ja, det kan hende det hadde vært bedre uten det sukkeret, men det sukkeret der velte ikke lasse. Men når vi kjøper de ultraprosesserte produktene, så er de designet på mange ulike måter, fordi at de skal smake og føles så god som mulig. Det gjør du ikke på ditt eget kjøkken, selv om du bruker litt sukker i tomatsausen. Litt tilbake til barndommen din. Har du søsken? Ja, det var det. Fortell litt mer. Det høres så herlig ut å ha en mor som laver så mye ordentlig mat, og vokse opp med det, og de der tankene du har om at du ikke har lyst på å være som de andre med den ultraprosesserte. Hvordan kjentes det? Nei, jeg synes det var litt urettferdig. Lørdagskott var en greie jeg hadde min egen prosjelenskål med der sosus han på. Jeg husker den skålen når vi fikk den på lørdagen klokka 6. Det var stas. Vi fikk ikke lov til å spise godteri på andre dager. Jeg husker jeg spilte korps, og der var det kake en gang. En gang i måneden. Og mamma syntes det var så teit. Og jeg syntes hun var så teit at hun skulle henge seg opp i den kaka vi fikk på torsdag. En gang i måneden liksom. Men det er jo den totalen som er utfordringen som hun allerede så da. Og jeg husker jeg elsket når vi hadde besøk av mor og far, og mamma de var borte, for da fôr vi opp på butikken og kjøpte de frokostblanding vi hadde løst på. Så jeg syntes jo det var litt kjipt der og da, men vi fikk jo god mat hjemme, det var ikke sånn at det var stygt på noen måte, det var bare at liksom, den ultraprosesserte maten er designet til å være bedre, og som barn så appellerte jo det absolutt. Men veldig glad for det i dag, at vi hadde liksom, og det var jo ikke noe regime, vi fikk jo, mamma lagde jo dessert på søndagene, og vi fikk som sagt godteri på lørdagene, det var liksom det som var standarden og prøvde å begrense resten. Og så er det jo det med å søke en balanse på de tingene, for jeg vokste for eksempel opp uten godteri, og det har jeg jo fortalt på denne podcasten før, at vi fikk kokosnøtt. Og man hadde den der særlige kokosnøtten, så mor klarte å få tak i via, hun jobbet i matbransjen da, men i alle fall. Og jeg hadde jo så lyst på det andre, så jeg elsket å komme og se barne-tv hos venninne mine, for de hadde jo fått to kroner i søtt, salt og syrlig. Da delte de alltid med meg, så jeg gjorde noe ulovlig. Men det gjorde også at når jeg var 14-15, og plutselig hadde litt mer kontroll og ukeland og sånne ting, så kunne jeg kjøpe en snickers på butikken mer enn jeg burde. For jeg hadde ikke hatt den naturlige utviklingen. Så litt er bra, tror jeg, for alle sammen. Men hvis man samler opp antall dager i løpet av et år hvor foreldre kan gjøre at de spiser noe godt, så begynner det å bli nesten nærmest halvparten av alle dager i et år at de spiser noe som er godteri. Ja, og det merker jeg jo selv når det er ferie, for eksempel når det er jul og det skrir litt ut, så spiser man kanskje litt sjokolade her, litt sjokolade der, så føler man egentlig ikke at det er så mye, men hvis man går tilbake og tenker, så har du egentlig spist ganske mye, hvis jeg på en måte ikke er bevisst på det da. Ja, det er det. Det er tilgjengelig absolutt overalt, og dette skriver det jo mye om, at vi glemmer det, og vi glemmer hva som er vanlig mat til slutt. Det er helt naturlig for oss å bare gå og ta en bit sjokolade der og en der, og det står fremme, som du sier. Og det blir en del av hverdagen vår, og da glemmer vi, sånn som din barndom, vår barndom var, at det er jo egentlig det vanlige. Vi har blitt omprogrammert i hodene våre, og det skriver det veldig mye om, så det må vi også ha litt inn på. I går hadde min søn på 12 år skrevet en oppgave i norsk om ultrapositert mat, og han syntes at coveret på boken din var dritkult. Han syntes det var så fascinerende og fint og likte det, så han skrev, det var ikke langt da, men jeg tenker jo også at de barna nå er på en måte fremtidens biohackere. Man må lære dem. Og du jobber jo aktivt med barn. Kan ikke du fortelle litt om barnematbyen? Hva du gjør der også? Hvordan du har lyst til å mobilisere endring? Det er jo min kollega, Maja Skogstad, som har startet Barnematby. Det er jo en medlemsportal for folk som ønsker å ta bedre matvalg. Det er en abonnementstjeneste. Hun startet egentlig fordi hun hadde en ganske stor Instagram-profil der folk stilte spørsmål til henne hele tiden. Hun svarte folk i personlig innboks. Det her har jeg ikke kapasitet til. Så hun startet Barnematbyen som er hovedsakelig en rådgivningstjeneste, der folk får verktøy og kunnskap, men de får ikke så mye oppskrifter. Vi har litt oppskrifter, men ikke så mye, men vi har veldig fokus på kunnskap. Vi tror at med kunnskap er folk mer rustet til å ta bedre valg. påvirke inn mot barnehage og skole. For vi ser jo at når foreldre kommer til barnehagen og sier frem at dere serverer is, det ønsker vi at dere skal servere mindre, så kan de ansatte, noen plasser er de veldig flenke, mens andre plasser kan de oppleve at det er et slags angrep og blir nesten litt fornærmet. Og det er jo egentlig veldig trist, For det er jo ikke det det handler om, men det kan handle om at ja, barnehagen de serverer is en gang ennå hver uke eller en gang i måneden for at det er bursdagsfering, men så er det jo alle de andre anledningene. Så da har vi laget noen sånne konkrete verktøy som foreldre kan få av oss og gå til barnehagen og bare vi er veldig fornøyde med tilbudet, men vi ser at totalen blir litt mykje. Her er forslag til endring og kom med konkrete ting de da kan gjøre i stedet for. Men så ser vi også at det er veldig mange barn som er kresen, Det er sånn at jeg ikke er klar til å finne noe data på. Men jeg har snakket med en del folk som jobber med barn som sier at de opplever at barn er mer kresende nå enn før. Og min hypotese er jo at barn spiser veldig mye av den her ultraprosesserte maten de har. Klemmeposerne, den søte kjøpegrøten, veldig mye av også de her hisjepinnene og sånt som er crunchy og designer for at de skal være gode. De smaker helt likt hver gang, er veldig trygge, for barn trenger at maten deres er trygg. Hvis du tar i blåbær, så kan det være spretten, den kan være fast, den kan være sur, den kan være søt. Det kan være utrykt for barn. Og det å få barn til å lære å like råvarer kan være en mye tyngre prosess. Så hvis man gjør mye av den ultraprosesserte maten, så tror jeg nesten at det kapre smakslaget kan telle barna, slik at det gjør det vanskeligere å like råvarer. Og den kampen i hverdagen er kjempetung for foreldre å ta. Så vi driver nå også å lage kurs for foreldre om hvordan få de fra kresten til trygg, da. For barn er naturlig i kresen. Så de har litt kresen innebygd, og så tror jeg at de må lære å like mat. Ja, sier man ikke det at de må smake det en 15-25 ganger før noe faller i smak, og da er det jo viktig at ting blir tilbytt hele tiden. Men det er jo også dette at foreldrene spiser jo også den ferdige maten, så det er jo liksom hva kom først, at de ble serverte, eller Og da er det jo vanskelig å ta kampen i ettertid. Så jeg er veldig glad for å høre at foreldre kommer til Barnematbyen og søker råd. Ja. Nei, så vi ønsker jo å opplyse om de positive fordelene med å gjøre overbasert mat, og å si verktøy til hvordan man skal gjøre det da. For det kan være tøft. Vi har snakket mye om det, og så ser jeg tilbake til forfaderne våre, og hvordan vi er da skapt evolusjonsmessig, og hvordan vi skal spise fra naturens side, men også det å få barna inn på kjøkkenet og skape den der sosiale settingen, og delta faktisk og få se hvordan man lager en kake. Hvordan kommer denne kaken? Den er ikke bare kjøpt inn i en emballasje av plast. Tenker dere litt på det også, for man kan motivere barn til å bli småkokker? Ja, vi snakker mye om hvordan vi inkluderer barn i matlagen, og det er veldig viktig. For dere snakker om det her med at barn må smake penten til 25 ganger, men de skal også være trygge før de tør å smake. Hvis jeg hadde gitt deg en bit med noe du aldri hadde sett før, så hadde du ikke puttet det i munnen din. Du skal være trygg på at dette er noe som kan spises. Så det å ta med barn på matlagen kan forenkle, altså gjøre at de vil smake på maten. og gjør ofte at vi opplever, spesielt i barnehage, at ungene har mer lyst til å smake og like oss bedre. Kanskje du forklarer oss dette fantastiske begrepet? Vi har jo snakket om det litt før, men bliss point, hva legger du i det? Nei, det er jo et begrep som forklarer, altså hvis du tar melk i kaffen din da, så vil lite melk gjøre at det smaker for lite melk, hvis du først tar melk i kaffen. Men så vil det jo komme til et punkt der det blir for mye melk. Blisspoint er den perfekte mengden av salt, sukker og fett. Enten et av de næringsstoffene eller kombinasjonen av det. Blisspoint er den nivåen av de næringsstoffene vi liker maten best. Dette vet jo industrien å bruke for å få oss til å like mat så godt som mulig. Helt klart det blir brukt i så stor grad det valg kan. Hvis jeg spør deg om ordet sunt, hva er sunt, og hvordan definerer du sunnhetsbegrepet? Jeg synes egentlig at sunt er et litt teit begrepp. Nei, men altså det er sånn, ja men hva er sunt? Vi har liksom lenge hatt Det du klassifiserer som usunde matvarer som en del av kostholdet har fortsatt hatt et bra kosthold. Vi har spist kake i mange år før vi fikk problemer med livsstilssykdommer sånn som vi har i dag. Kake er jo ikke sunt. Det kan godt være en del av et sunt kosthold, så man må se på totalen det du spiser over en periode. Men det er jo den råvarebaserte maten som fremmer helse. Vi begynner å snakke om helse fremfor sunt, og sunt kan jo være forskjellig fra person til person også. Hvem du spør vil jo svare kanskje litt forskjellig i forhold til hva som er sunt for den. Det er akkurat det. Men mye har jo skjedd med kostholdet vårt siden 90-tallet. Kan du forklare oss litt hva som egentlig har skjedd i forhold til isolering av vitaminer og hvordan kostholdspolitikken har endret seg? Jo, altså vi hadde jo, hvis du går tilbake 100 år i tid, så hadde vi jo mye matmangel. Folk var fattig. Det var mye sykdom knyttet til fattigdom. Folk hadde rett og slett for lite mat. Blant annet en del mangelsykdommer og infeksjonssykdommer. Da fikk vi etter hvert råd som skulle sørge for at vi fikk den maten vi trengte. I denne perioden oppdager man vitaminer og mineraler. Man så at mangelsykdommer kom som følge av mangel på et vitamin. For eksempel, du fikk sjørbuk. Det var mangel for C-vitamin. For å kurere sjørbuk var det å gi matvarer som inneholdt C-vitamin eller syntetisk C-vitamin. Da kurerte du sykdommen. De første rådene vi hadde var for å dekke næringsbehovet i befolkningen var rettet mot det da, og bekjempe mangelsykdommer. Også på midten av 1950 og utover så snudde jo denne trenden seg der vi fikk bedre økonomi, vi fikk mer penger til å kjøpe mat, vi fikk bedre kosthold, og vi begynte å få livstilsykdommer, så da skulle jo rådene heller beskytte mot det da. Når man begynte å forske på hva det er i maten som gir oss sykdom, så brukte vi masse av de samme metodene. Hvilket næringsstoff er det som gir sykdom? Da var det spesielt sukker og fett som kom i søkelys og metta fett. Det var da vi begynte å lese de første kostholdsrådene. Så er det i hovedsak fokus på metta fett og at du skal bytte det ut med flere metta fett og en del stivelsesrike matvarer. Og fikk vi etter hvert råd om mer frukt og grønt fisk og så videre. Men du skulle liksom spise den fisken for å få i deg omega-3'en da. Ikke for at fisk inneholder alle de stoffene. Maten vi spiser inneholder flere tusenvis av stoffer som vi ikke har forsket systematisk på. Vi bryter inn her nå for å fortelle dere om et nytt samarbeid vi er så glad for å endelig dele. Vi er blitt stolte ambassadører av The Solution fra Oslo Skin Lab. Og vi liker denne trenden med å ta vare på huden fra innsiden. Det føles så riktig å støtte huden med riktig mat og gode supplementer. er det en doe vi som biohackere har holdt på med i mange år, så er det å supplere med kollagenpulver. Samarbeidet kunne ikke passet oss bedre. The Solution er et beauty-kollagen som kan vise de studier på at dette pulveret hjelper på. Bare hør her da! Mindre rynkedippede, glattere huden med færre linjer, mer elastitet og spennst i huden og mindre grad av cellulitter. Ålala, nå har vi jo brukt det etter en stund og fått snakket med forskeren bak det, og vi er rimelig spent på resultater. For de utgangspunktet vårt var strålende bra, og det håper vi på siden vi er biohackere. Vi har tatt en hudanalyse i forkrant, men vi må nok vente litt på neste hudanalyse for å se hva som har skjedd med huden vår. Kollagene er en komponent i hudens bindevev, og viktig for at huden skal holde seg glatt og spennstig. Men fra allerede slutten av 20-årene synker disse nivåene av kollagen i huden vår, og dette vil vi jo gjerne hacke. Ja, for det som ofte glemmes i debatten om kollagen er hvordan kollagene er fremstilt, og lengden på peptidene. Et hvilken som helst kollagen vil ikke hjelpe. Det hjelper ikke å spise proteinrikk mat, selv om det inneholder mye kollagen. Protein i kosten fører ikke til glattere hud. Effekten på hud er vitenskapelig studert, og effektiviteten er kun blitt påvist i studier der man har testet hydrolisert kollagen, altså kollagen som er brutt ned til en helt bestemt peptidlengde. Hydrolisering ser derfor ut å være nødvendig for å få effekt på hudens glatthet. Derfor var det avgjørende for oss å finne et kollagen-tilskudd som tilfredsstiller disse kriteriene, og som har gjennomgått grunnig tester. Resolution fra Oslo Skin Lab oppfyller alle disse standardene. Kollagenpeptidene i Dissolution er spesialdesignet for å lignende hudens eget kollagen. Pulver har en neutral smak, og det er ingen tilsetningsstoffer eller registrerte bivirkninger. Og for et enkelt produkt å ta! Sånn skal det gjøres. Én pose om dagen, som du kan blande i hva du vil. Vår favoritt er å helle det i morgenkaffen. Én pose er en fiksferdig dagsdose på 2,5 gram, og dette er samme mengde som har blitt brukt i alle studiene. Og ikke bare det, men den er super lett å åpne. Er du nysgjerrig og har lyst til å prøve dette, så har vi et megatilbud til deg med rabattkoden biohacking60. Da får du 60% avslag på den første måneden og 30% etter det. Så gå inn på osloskinlab.no. Så hva er det som da blir så utrolig gærent når vi begynner å dra maten fra hverandre i disse forskjellige vitaminene, mineralene og sånne ting? Hva er det som skjer da? Nei, hva tenker du på i forhold til? Jo, i forhold til det at vi begynner å sette de til i melken, for eksempel D-vitamin. Oi, da er den veldig mye mer helsefremmende, den melken. Men hva er det som blir gærent her i forhold til det du snakker om at Det å spise hel mat, da får du hele, altså det er en balanse. Det er så mye vi ikke vet i forhold til. Det er akkurat det. Nei, hvis vi tar frokostblanding da, for jeg synes de er et ganske godt eksempel, så er jo de fleste merker med fullkorn, men de er jo staffel av sukker, mange av de. Så det er sånn, ja de får fullkorn, men du fyller jo tallerkenene ganske mye sukker også, det tror jeg ikke folk er bevisst på hvor mye mer sukker det er i frokostblanding enn det er naturlig i havregryn. Også er det jo også det at spesielt planteråvara, Alle råvarer kommer med en struktur. Når vi lager ekstrakt av mat, bryter vi opp den strukturen. Den strukturen ser ut til å ha en viktig ... Fysiologien vår er bygd opp fordi vi skal bryte ned den strukturen gjennom fornøyelsen, men når du spiser opp brutt mat av de ekstraktene, så ser det ut som at det påvirker fysiologien vår på en annen måte. Og det er også sånn at, ta melk og meriprodukter da, det ser ut som at de fermenterte produktene skiller seg på en mer positiv måte enn de ikke fermenterte produktene, og dette er jo mest sannsynlig melkesyrebakterier som funker i tykktarmene våre på en annen måte. Så melk er jo ikke bare melk, det kommer an på hvordan den melka er behandlet for eksempel. Så hva tenker du da om supplemanger? D-vitaminer, multivitaminer, alt dette vi stapper i oss. Det ser jo ikke ut som det har blitt noe friskere. Nei, og så ser du på forskningen, så sier den at hvis du har en mangel, så bør du prøve å kurere mangel. Og jeg ville jo på en måte i hovedsak anbefalt mat, men i noen perioder så vil man jo trenge tilskudd. Og det kan gå til at D-vitamin spesielt om vinteren er fint, men sånn som liksom Alle de andre tilskuddene, med mindre du har en mangel, så ser man ingen positiv effekt i forskning. Og noen av tilskuddene ser også ut til å være uheldige, at de kan være knyttet blant annet til krefter, noen av de, hvis man tar det over tid og ikke har en mangel. Og det er også en del av den her kompleksiteten i matvarene, at vitaminer funker ikke på samme måte når de kommer alene, som når de kommer i en hel matvare. Hvilke produkter ser du det selges mest av, av de ultraprosesserte? Hva er det folk tar med seg hele tiden? Jeg kan bare gjette, men... Nei, altså, det er jo... Jeg vil gjette ting fra min side, men brus og energidrikk er jo... Det selges jo veldig mye nå. Og pizza. Og pizza. Det kan godt hende. Ja, spesielt nå når det er priskrig, ja. Ja, for da Chris Fantolikken var gjest hos oss og var med i en liten scanning-runde på Kiwi, fikk med oss noen som jobbet på de forskjellige Kiwi-butikkene, og de scannet hullene da. Og der var det bestsellere var en del sånn veganske, ja, prostei, kopier av levostei, også var det Oatly, og det var vel den der Kellogg's-varianten av en kornblanding, og Nugretti, det var en del, ja, som går igjen, som selger enormt mye, det tømmes hele tiden, så det er klart. Folk ønsker jo på en måte quick fixes, og det forstår vi. Vi er travele. Vi har sandwich-liv hvor vi skal hjelpe i begge ender, og i tillegg ta bare på oss selv. Så folk handler litt sånn utifra desperation, og det er jo der man kanskje skal bli flinkere. Hva skal til for at man kan endre strukturen på shoppingen og fristelsene våre i butikken? Nei, altså man vet jo at enkelte plasser i butikken er salgsfremmende da, så butikken vet jo å plassere på de plassene de vet ting selv, ved kassa for eksempel. Men altså hvis du går inn i butikken så har jo noen bare sin faste plass inne i riolene, men på utsida riolene så er det jo ofte sånn, der kan det stå potasje. et gulv den ene dagen, brus den andre dagen. På utsida av det, hvordan er også sånne salgsfremmende områder? Hvis vi putter på et tilbudsskilt der, så er det sannsynlig at det er enda større for at du gjør et impulskjøp. Sånne øye som står rundt omkring. Så det at butikker kan legge om strukturen, er absolutt noe som jeg er ganske sikker på hadde funket. Men så er det jo også sånn at økonomi er jo veldig viktig. Og hvis en butikk gjør det, så vil de mest sannsynlig ta på penger. Og det er ikke lønnsomt. Så jeg tror det må noe regulering til før at det skal skje. Jeg vil bare si en ting om Kiwi da, for når du kommer inn på Kiwi, på mange av de Kiwi-butikkene, så kommer du rett inn i grøntsaksavdelingen i alle fall. De har ganske bra tilbud på armer med frukt og bær, og det synes jeg i alle fall er en fin opplevelse. Det ligner ikke akkurat på Whole Foods, men det er i alle fall en vei inn mot de farger som virker naturlige. Ja, det tenker jeg er veldig bra. Hvis de ser at det er noe som fungerer, som gjør at vi kjøper mer frukt og rønt, så er det bra. Men tilbake til koop og priskrig på pizza. Vi skjønner jo alle at matvarekjeden er ikke ute etter vår helse, de er ute etter profitt. Men de må jo snart ta litt større ansvar. Noe må jo gjøres, og det må jo nesten starte der. Så er dette politisk, må det opp? Ja, jeg tror det, for at hvis du går inn og liksom, altså, jeg vet jo at folk innenfor matindustrien, de vil jo ikke at folk skal bli syk. Det er snille folk som jobber der, og de har gode intensjoner, og de gjør også veldig mye som er bra. Hvis du går inn og leser, så har de masse rapporter, blant annet bare kraftsrapporter, som forteller hvordan de jobber med helse, hvordan de jobber med etisk handel, bedre emballasje, men samtidig så er det det salget. Sånn at jeg tror, altså de har ikke onde intensjoner, men når økonomi står så stert som det gjør, så taper de gode intensjonene da. Også er det jo liksom også, det argumenteres jo mye med at det er jo forbruken til syvende og sist som veller da. Ja, og det er det jo. Så kunsten er jo å ikke bli lurt når du går inn i butikken. Kan du gi oss og litterne noen gode hacks som vi kan ha inne i hodet neste gang vi går inn i butikken for å ikke la oss lure av dette her er det noe spesielt tidspunkt det er bedre å handle? Det der med å ikke gå inn i butikken sulten, kanskje ikke ha med barn. Har du noen gode hacks? Du har til alle heksene, så du er inne på det. Men nei, det man ser funke godt da er jo handleliste. Men det synes jo jeg selv er ganske slitsomt. Altså, så hvis man klarer å skrive handleliste og forholde seg til den, så er jo det veldig bra. Og det å på en måte være litt bevisst hva er det jeg kommer hit for å kjøpe og prøve å holde den planen, og når du står der med sjokoladen i handen og så bare sånn, Prøv å tenke gjennom, er dette egentlig mitt valg, eller er det for at det var et tilbudsskilt der? Og prøv å skru på hjernen litt ekstra når vi er i butikken. Bra, gode tips. Og så dette med å ikke gå forvile seg inni midten av butikken, det å handle i ytterkantene hvor du har mer av den råvarebaserte maten. For det er lett å begynne å virre inni midten hvor alle disse gode gode ultraprosesserte produktene står utstilt. Ja, absolutt. Du, kan vi ikke gå inn i den Kevin Hall-studien og forklare litt hva som skjedde med de som spiste mer ultraprosessert mat? Jo, han hadde jo, altså den Nova-klassifiseringen som ultraprosessert begrepet kommer fra, er jo fra Brasil, noen forskere fra Brasil, og den klassifiserer jo ikke etter næringsstoffer, den klassifiserer jo etter hensikt og omfang, altså omfang og hensikten med prosessering. Altså er det sukker i produkten, så er det egentlig hensikten som bestemmer om det er ultraprosessert eller ikke. Og det syntes jo han var litt rart, da. Han bare, nei, men det her gir jo ikke mening. Så han er en forsker, da, og designet en studie som, han skulle liksom motbevise at det forskerteamet fra Brasil hadde rett, da. Så han tok ca. 20 deltaker, da, som bodde på lukka forskningsfasiliteter i en måned. Og så skulle de i to uker spise enten et tosakelig råvarubasert kosthold eller et ultraprosessert kosthold. Og det som var med de her to kostholdene var at de var like på karbohydrat, fett, proteiner, salt, fiber, de tingene vi har blitt fortalt vi skal guide etter. Hvis du ser bilder fra den studien, så ser du råvarer basert på maten. Det var omelett, det var grønnsaker, det var hele korn. Den ultraprosesserte maten kunne jo være pølse og loff. Og du ser intuitivt at dette er to helt forskjellige matvarer, men basert på den næringsstoff-tankegangen vi hadde, så skulle det ikke være noe stor forskjell mellom disse gruppene. To uker på hvert av kostholdene, og resultatene visste jo at de gikk opp nesten 1 kg på det ultraprosesserte kostholdet, og ned nesten 1 kg på det råvarubaserte kostholdet. Det er nesten 2 kg i differanse på to uker. De fikk jo også spørsmål, likte du maten bedre? Var du mer sulten? Alle de spørsmålene, de opplevde kostholdene ganske lik. De opplevde ikke å spise mer, for det var det de gjorde på det ultraprosesserte kostholdet. De spiste i snitt 500 kalorier ekstra per dag. Det gjorde de ikke for at de opplevde at de var mer sulten. Men når de tok blodprøver av dem så de at sult- og mettesreguleringa var bedre på det råvarubaserte kostholdet. Da hadde de mindre sulthormon og mer metteshormon. Så det sier noe om at et kosthold basert på ultraprosessert mat gjør noe med sulten og mettets reguleringer, var det som vi ikke har vært klare over før. Ja, for det forstørrer hormonene, og det trigger jo da overspising. Du klarer liksom ikke å spise deg kvalmt mett på kyllingfjellet i år. Nei. Eller på en andre kort. Du stopper fordi at det føles naturlig. Men vi arrangerer jo kongress med meg og Alette, og reiser mye rundt på både hoteller på research, og så reiser vi privat også på hoteller og bord. Og du kan si, vi har hatt en diskusjon her med noen. Hotelfrokostene, sier en, det er jo det samme overalt. Det er eggrøre, det er sill, det er laks og det er grønnsaker. Men det er jo så forskjellig. For det er til syne at den er akkurat likt, men den eggrøren kan være laget på pose, eller kan være laget på vanlig egg, eller fra frittgående, ikke sant? Så man må hele tiden, men for å ikke gjøre det for komplisert for lytterne våre, Unngå å gi dårlig samvittighet, så pleier vi ofte å tenke råvarer basert i den grad du kan. Unngå å emballage i den grad du kan. Hvis du skulle gi oss noen gode råd på elimineringsprosessen eller hvordan man kan gjøre den lettvinte veien hvis man skal endre og formindre overspising og smeksing og dårlig vektøkning og alt dette. Nei, altså det er jo i hovedsak å se etter råvarer. Det er jo veldig mange som henger seg. For den Nova-klassifiseringen er ganske, det er mange detaljer som gjør maten ultraprosessert. Og noen av de detaljene, kan hende, er uproblematiske i seg selv, og så får du spørsmål som hvordan fiskekake skal jeg velge? Skal jeg velge den eller den? Og så er det, det å gå ned på det detaljnivået for folk flest tror jeg blir veldig komplisert. Hvis du skal velge å ha en middag med fisk og potet, velg potet foran pofri. Så kan du bake dem i ovnen, eller som potetbåter, med olivenolie og salt. Så er det fiskefilet foran fiskepinna. Hvis du skal ha en fiskekake, velg den med mest fisk. Tenk mest mulig råvare. Det er også sånn at vi lever i et samfunn der Hvis jeg skal tenke at alle skal gjøre sånn som jeg gjør, så blir jeg veldig stresset. Jeg må også tilpasse meg hverdagen og andre. Hvis ikke så blir det veldig alt oppslukende. Det er et veldig viktig poeng, for hvis du stresser, så øker kortisolet på feil tid av døgnet, og da vil det også trigge en vektøkning og dårlig søvn, og lupen kan gå i gang fra den vinkelen også. Men jeg tror det er de der kjørerreglene der, og også at det er kos og lov, si lørdagene den dagen du har lyst til å ha ekstra kos og nytels og vin og litt godteri og sånne ting. Så det synes jeg var veldig gode ting, at man velger bare sammenlignet to produkter, og så tar det som kommer best ut. Og så ikke tenke at alt må være perfekt hele tiden. Start med det du er mest motivert for å gjøre, og hvis du starter der og får det til å funke, så tror jeg man blir mer motivert til å gjøre andre endringer etter hverdag. Don't let perfect be the enemy of good. Nei, og så tror jeg at hvis du gjør 80 prosent bra, så tror jeg at du kommer sykt langt da. Så kan det hende at de 20 prosentene er, altså det er ikke sikkert at det er super mye helse, altså det er nok sikkert noe, men jeg tror du har mest å hente på, liksom sørge for at grunnmuren i kostholdet er bra, og så har vi nok plass til litt. Jeg tror det er veldig viktig at ingen blir dødssyke av å spise en grandiosa pizza, eller å drikke en brus av og til, eller å spise en sjokolade. Men det er akkurat det du sier. 80-20-regn synes jeg er helt fantastisk. Jeg tenker også at dette er et ... Det har vært mye snakk om det i media, og det blir veldig sånn individfokus, du som individ må gå og guide. Jeg mener jo egentlig at dette er et systemproblem. Når du går inn i butikken og skal kjøpe en rømmedressing, så forventer du at den er laget for rømme. Hvis du leser bakpå emballasjen på noen av disse produktene, så er jo råvarene de fremhever, er jo nesten ikke å finne produkter i det hele tatt. Don't get it started. Altså mener hvis du ser på aioli, jeg er bort i Spania, og aioli har jeg laget siden jeg var veldig ung med olivenolje. Men det finnes ikke en eneste aioli i Norge, eller kanskje du får kjøpt andre steder enn på butikken da, men som ikke er laget med vegetabilske oljer som er inflammatoriske. Og da er det mange aioli som ikke har egg engang. Altså det er helt merkelig. Da tenker hjernen min at ok, dette er ikke mat, men det er ikke alle som kommer på at de skal lese på det. Nei, og det skjønner jeg. Når du går i butikken og har det travelt, og du tar med deg noe som heter rømmedressing, så forventer du at det er rømmen i den. Og ikke at det er hovedsakelig vann og vegetabilskåle. Sånn at, jeg tror også at liksom, du har liksom flere typer, kategorier av ultraprosessert mat og sjokolade, brus, sånne type ting har aldri vært noe vi bør spise masse av. Men det vi anser som hverdagsmat, altså en leverpostej, burde jo være basert på lever. Og ikke vann, som er hovedingrediensen i noen løvposeer. Så der tenker jeg at myndighetene har et ansvar i å guide forbrukere. Men er det noen områder hvor ultraprosessert mat kan være heldig? Hvor vi trenger det? Du har jo noen som ikke klarer å amme. Morsmelkearstatning er jo etter definisjon ultraprosessert. Da tenker jeg at du skal absolutt gi morsmelkearstatning. Det er så mye man kan gjøre for barnene. Ja, amming er best på et folkehelsenivå, men har du en utfordring, så er det best at ditt barn får mors melkerstatning. Men bortsett fra det, så kommer jeg ikke på noen. Bra. Men vi kan gå inn i en helsekostforretning, og da tror vi at her er alt sunt, og vi ser alt ser grønt ut, og alt er 100% naturlig og sånne ting. Er det veldig mye grønnvasking, og kan vi ikke snakke litt om det? Hvor er fellene? Sunnvasking også. Og vet du hva, nå er det lenge siden jeg har vært i en helsekostforretning og sett på produktene der. Å, hvorfor det? Jeg vet egentlig ikke. Det holder liksom en potet og grøn kulott på min hud. Hvis dere forteller litt om de produktene så kan jeg sikkert komme til det. Du finner jo veldig mange typer kipsvarianter som er lagt på søtpotet eller noen grønnsaker, men så snur du rundt og så er det jo like prosessert for det er veltet i solsikeolje eller i rapsolje. Og alle bars og alt mulig med nøttesmerer. Vitaminer til barn. Vitamintilskutt med barn som er fullt av sukker for eksempel. Men hvis vi går på den potetkullen, for det synes jeg egentlig er litt interessant. Potet er noe vi har hatt i kostholdet veldig lenge. Det er jo egentlig en bra råvare, men så har den blitt satt i et veldig dårlig lys. Jeg tror det handler om at vi spiser potetkull og pommes frites, og at det er prosesseringer som er problemet. Og så tenker du da at søtpotet er et bedre valg, men hvis du prosesserer den på samme måte, så bisser den noe sunnere, selv om den kipsen er laget på søtpotet eller linsemel. Helt riktig. Så man blir på en måte litt lurt av den markedsføringen igjen, sant? Som vi snakket med fantøylykken om også, at du har den store Kellogg's cornflakesen der, og så er det en liten rabbit, en liten kanin som hopper rundt, og så står det synt og fiber. Samtidig med de 30 grammene med den porsjonen du velte på tallerken, har jo ikke næring nok for å klare seg fra frokost til lunsj for et barn. Så det er den merkesføringens strategien der som fungerer, dessverre, på det vi går fem på. Vi tenker ikke helt. Så hva blir rådet da? Tilbake til å velge riktig produkt, havregryn for eksempel, i stedet for den Kelloggs-varianten. Ja, og så synes vi jo det at sånn som barn da, blir rått lurt. Dette med barnematbyen som de jobber med. Det er jo så viktig at vi beskytter de, for de skal jo vokse opp og bli friske mennesker. Også den markedsføring som går direkte på barn, i forhold til det synes jeg er bare Helt. Ja, og her vil jeg kommentere på noe, for dette er litt av essensen i denne debatten, synes jeg. For nå skal det jo komme regelverk som skal beskytte barn og unge, det er veldig bra. Det er bare ikke, det går litt trækt da. Så skal jeg ikke gå inn på det. Men ta melk, altså, hva drakk vi før? Vi drakk melk og vann. Og så hadde vi jo litt saft. Og etter hvert så fikk vi litt brus, men det var liksom vann og melk som var hverdagsdrikken vår. Og nå ser jo de som produserer melk, at energidrikket og brus drikkes mer og mer av barn og unge. De vil jo ta tilbake sine andeler av markedet, så deres svar er å smaksette melka med smak og sukker og kunstig søtening eller enzymbehandling av laktosen for å få søt smak uten sukker. Så deres svar på det er jo nettopp og ultraprosessere melka for å ta tilbake andelen for å få barn til å drikke melk igjen. Og så er jo deres argument at det er jo bedre at barn drikker sjokolademelk enn energidrikk. Og det er jeg 100% enig i. Men det er jo mye bedre at barn drikker melk og vann enn sjokolademelk. Så jeg tenker det er ikke to ting som bør settes opp mot hverandre. Det er jo sånn markedet funker at Du har hele tiden folk som produserer mat som vil at du skal kjøpe produktet deres, og så ultraprosesseres det produktet før at du skal kjøpe det da. Og det er jo den store diskusjonen der som egentlig er essensen i problemet da. Vi bryter av litt for å takke vår sponsor på episodene i mai, Skinome. Deres hudpleieserie inneholder naturlige ingredienser som oppleves som mat og ren næring for huden. Kanskje har du hørt om bakterien Lactobacillus rauteri som opprinnelig kommer fra brystmelk? Dette er noe vi kan nå få i hudpleieserien fra Skinome. Fantastiske helsegivende effekter på huden siden disse bakteriene sammen virker anti-inflammatoriske. Vi biohackere elsker å jobbe med å dempe både betennelse og også redusere irritasjon. Og vi liker at kroppen vår igjenkjenner det vi daglig smører oss med, at vi spiller på lag slik som naturen spiller på lag med oss og med helsen vår. Ved bruk av produkter med denne bakterien vil du få din gode dose med levende bakterier som ikke bare føles bra, men som fukter, det reduserer rødhet og styrker hudbarrieren. Og så liker jeg veldig godt lukten. Det kjennes så sunt ut. Og etter bare tre ukers bruk så viser kliniske studier mer fukt, bedre hudtekstur, utjevning av fine linjer og rynker og mindre porer. Så det er gode grunner til å inkludere Skinome i din biohacking hver dag med et sunt hudmikrobiom. Mer glød, bedre elastitet og motstand mot mildt miljøgifter. så benytter dere gjerne vårt tilbud. Gå inn på skinome.com og bruk rabattkoden biohackinggirls20 med stor bokstaver. Vi digger Robert Lustig og synes det arbeidet han har gjort med å gå inn i de store bedriftene og gå inn og hjelpe disse ultraprosessere med å gjøre den maten litt mindre ultraprosesserte ved å endre på noe av ingrediensene for å få det litt bedre. Det kan være en vei å gå. Vi står på to forskjellige sider. Vi klarer ikke å gjøre alt, men vi kan bidra. Alette og meg har vært på en del bedrifter. Vi har enda ikke kommet helt inn. Vi har fått møter med flere. Vi trenger ikke nevne noen navn. Men de har ikke vært villige til å gjøre den ene endringen. Bare bytte ut den solsikkeoljen med noe annet. Vi har kommet med konkrete forslag. Så det er litt vanskelig å føle at du står og stakker hodet i veggen, apropos melk. Vi forbrukere er også veldig kresende, vi er opptatt av pris, vi er opptatt av smak, så de må tilfredsstille vårt behov for å få oss til å kjøpe maten. Så det blir en evigvarende kamp som ingen klarer å stoppe. Er det sånn at pris styrer folk først? Ja, men vi tror jo at pris styrer oss. Vi er jo egentlig ikke så bevisst på hva ting egentlig koster, tror jeg. Hvis du spør folk hva er det mest opptatt av når du handler i butikken, så er det pris. Men når man ser hva folk faktisk kjøper, så er det jo mest, altså ultraprosessert mat tar jo en større del av prosjettet enn før. Og den ultraprosesserte maten er jo mye dyrere. Tar du frokostblendinger, det koster fem til ti ganger mer enn havregryn. Med en gang du lager pomfri, eller potetskulle av poteten, mye dyrere. Sånn at, Vi vil liksom ha det godt og enkelt i tillegg da. Jeg var litt interessert i å høre om historien til John Kellogg som du snakker om i boken. Kan du ikke fortelle om det? Han jobbet jo egentlig på et sånt sanatorium og jobbet med behandling av folk, for han var lege. Så mente han at Blandt denne fornøyelsesplaget kom fra en del rødt kjøtt, og jeg tror det var alkohol, og var veldig opptatt av dette med vegetabilsk mat. Så da, med et uheld, så lagde han og broren Cornflex, altså det vi anses som Cornflex i dag, men det var i utgangspunktet laget på hvete og ikke mais. Og så var det broren til han, John Kellogg, som ville selge dette, for de så jo at folk syntes at de sprø flakene var veldig gode. Så de tilsatte jo blant annet sukker, og så begynte de å markesføre det som frokost. Og jeg skriver jo om Kellogg's, men det er mange andre bedrifter som lagde frokostblendinger, spesielt i USA, som markesførte det som et godt frokostmåltid som bra start på dagen og så videre. Det har jo fått satt seg hos oss. Når vi snakker om det fra et ernæringsperspektiv, hva tenker du om frokosten? Det er jo veldig mange som faster. Du er med på TweetHustle. Hva tenker du, er frokosten viktig for oss? Altså, den er ikke noe vektigere enn andre måltider, men jeg tror det som har vært prøvd å belyst da er jo at vi har blitt fortalt at frokosten starter forbrenninger, det er dagens viktigste måltid, vi må spise frokost. Også er det ikke alle som er sultne om morgenen, og du må ikke spise for du faktisk er sulten. Så det å vente til du faktisk er sulten og spise når din kropp sier fra, fremfør at frokostbelagning, reklamen forteller at du bør spise frokostbelagning. er jo egentlig det som er budskapet da. Så det er jo ikke sånn at jeg tror for mange så kan det være bra å spise frokost, men da bør du være sulten da. Og en annen ting er jo disse med de blå solene. Hvor mye spiser de? Nå stopper dialettet. Ikke vet jeg. Jo, de stopper jo når de er 80 prosent mettet. Åja, denne! Og dette handler jo om å leve lenge, ikke sant? At man ikke overspiser, for det er så lett å overspise. Men det greier du ikke med ultraprosessert mat. Å ikke overspise. Det er jo det som er hele poenget med det. Det er jo at du mister jo de mekanismerne og de naturlige signalene fra kroppen gjennom hormonene. Det er nok noen som kan overspise på prosessert mat. Ser du på studiene i forhold til overspising, så er det ultraprosessert mat de overspiser på. Den er jo designet på en helt annen måte, til å trigge hjernen vår til å spise litt mer. Kunne vi snakke litt om eksperimentet til barnelegen Clara Davis som du også snakket om? Ja, det må vi, for det går jo på det intuitivt, hvis vi kommer tilbake til å kjenne oss selv og kroppen vår. Jeg visste ikke hva med jeg skulle ta det med. Du visste ikke om du skulle ta det med i boken? Hvorfor det egentlig? Nei, for det er forska så sykt lite på at vi vet egentlig ikke. Det er jo bare en hypotese som ingen har forska noe særlig på. Men hun mente jo at barn hadde en naturlig intusjon for hva de trengte å spise. Når det har vært jul og du har spist mye kjøtt, hva er det du har løst på da? Det er jo ikke mer kjøtt, det er mest sannsynlig grønn salat eller fisk. Så hun hadde jo en teori om at barn selv kunne justere sitt eget matinntak veldig godt. Så hun fikk tak i en del barn som bodde på hennes institusjon over flere år, noen av de bodde der i opp til seks år, var tatt fra foreldrene sine, så tenkte hun at de ville jo aldri blitt godkjent i dag. Men der var greia at de hadde ikke fått smakt noe ultraprosessert mat før de kom dit, og så fikk de et utvalg av 33 råvarer hovedsakelig. Så til hvert måltid fikk de ca. 6 av de ulike typene råvarer, og så skulle barna selv insinuere hva de ønsket å spise, og så var det ansatte som plasserte det på fatene foran dem. Så de ble ikke nødvendigvis matet, og de selv ga uttrykk for hva de ville spise. Og det de så var at barna holdt seg frisk og rask, hadde ingen mangelsykdommer, hadde ikke noe særlig helseproblemer, og det var et barn som hadde, eller det var flere barn som hadde rakitt, men ett hadde ganske alvorlig rakitt, og det var mangel på vitamin D. som årsaken, og dette barnet fikk satt frem tran på sidetrollet da, og drakk tran frivillig til raketten gikk over, og etterpå rørte ikke barnet tran. Og det er jo noen forskere da som har tatt ordet for at liksom smaken i maten, kanskje den sender oss noen signaler om hva kroppen faktisk trenger da, og at smaken er ikke der bare for at det skal smake godt, men at det faktisk har en funksjon da. Jeg synes det er spennende, for jeg vokste jo også opp med den tanken at, jeg husker Moffa sa, jeg hadde lyst på leverpostei. Du mangler sikkert bare litt jern. Spis det. Eller har du lyst på appelsin? Ja, men du trenger seftene mine. Det var liksom helt vanlig at vi refererte til de behovene våre. Og det å bruke intusjon var som generelt sett, vi snakket litt om å legge fra skaffelen og kniven og spise og tygge og faktisk Legg merke til det du spiser, eller ensymen er flott å jobbe litt, men også se på tallerken på fargene, bruke stansene. Det er jo ikke bare å sluke maten, og man klarer ikke å henge med i svingene fordi at du blir mett på det du spiser så fort, mye senere. Så hvis du spiser saktere, så vil jo mettheten komme naturlig. Og du klarer ikke å spise så fort på råvarer. For de må tygges. Du spiser på en helt annen måte. Se før deg en energibar, den kan du sluke på et minutt. Du hadde ikke klart å slukke den mengden mat i energi blant annet fra et råvarerbasert kosthold. Og så har du disse kjevene våre som blir stadig smalere og mindre kraftig. Alt er ferdig tygget og det vi putter i oss det bare sklir ned. Vi får jo ikke samme følelsen for maten når vi ikke får tygget og brukt. Men jeg må bare kommentere på det du sa i start. For du sa kanskje kroppen craver det den trenger. Og når du craver potetgull og sjokolade så er det ikke den intusjonen som snakker da. Da er det liksom når du får løst på de råvarene at det kanskje er noe i. Jeg tok et kurs da jeg bodde i California. Jeg gikk på en slags studie med Evelyn Treebowl, som er den fremmeste i verden på intuitive eating. Det var spennende. Ikke fordi jeg bare skulle jobbe med intuisjon hele tiden jeg spiste, men det var et perspektiv som var litt nytt for meg. Dette var i 2017. Å begynne å legge merke til maten på en ny måte. Litt sånn det gudommelige. Ja, ha en bordbønn, at man tenker litt annerledes på måltid og sånt. Så det var ment en sånn samlingspunkt rundt. Men da kom alle de spørsmålene opp. Åja, jeg krever litt øl og vin og godteri nå, så da skal jeg løfte ut av intusjonen min. Men det er jo ikke det. Nei, og det kan også være vana. For hjernen kobler sammen mat med både følelser, personer, hendelser. Så hvis du for eksempel går på kino, hva er det du får løst på da? Det er popcorn. Det er ikke intusjonen din som snakker. Det er hjernen din som har laget en kobling mellom popcorn og kino. For du hadde ikke fått løst på popcorn hvis du hadde gått tur i skogen den dagen. Så det er flere mekanismer her. Og som sagt, om vi har en intusjon, det vet vi ikke enda. Helt klart, så er vi inne på hjerneforskning og disse napsene i hjernen som tar nye baner og nye forbindelser, helt klart. Men hvordan ser vi på fremtiden da, Susanne? Hvordan ser du på den? Du har Instagram-kontoen din. Hva er det folk lurer på mest og spør deg mest om og er mest opptatt av? Nei, altså, jeg får mye oppmerksomhet rundt igjen av hva produkter burde hete og hva du betaler, for det er jo lagene som er innleggde. tar matvarer som er sunnevaska da, der de fremhever de positive tingene, og så unnlater de å fortelle det som er like positivt da, så river jeg liksom opp og ser dette, de markedsfører det sånn, dette produktet er også sånn, og noen produkter mener jeg burde jo ikke fortjene å ha det navnet de faktisk har, så da setter jeg liksom tullene på det, og det er det de får mest oppmerksomhet rundt, og jeg tror det er for at de er så log.. folk forstår liksom hva som er problemet jeg fikk. Eg som fortelte meg at ho har liksom alltid skjønt at vanlig ost er bedre enn en del av de her poseostene, men hun har liksom aldri skjønt hvorfor de her revende ostene. Og det er jo fordi at noen av de økonomi-blandingen som det heter blant annet, for det får ikke lov til å hette ost da, det er jo, halvparten er jo stivelse og fett, og halvparten er ost. Men for der så smaker det og ser ut som ost. Så nå så hun mitt Instagram-innelegg da, så skjønte hun liksom tegningen, så nå går hun og viser det til alle som hun vil, når hun skal på hytta og taco. Til de som skal kjøpe inn maten, da. Bra, kjekk. Da kjøper ikke hun mer av den osen. Veldig, veldig bra. Men jeg lo veldig da jeg så Marth Kolby som også har laget rasp... Ja, den appelsinaren. Rapsmelk. Rapsmelk by Kolby. Sånn at man kan jo tulle litt med det for å skape oppmerksomhet. Og jeg tror det er en bra måte å... Ja, også hvordan nå er man egentlig utell folk? For det er liksom, noen mener jo at liksom, ja, vi skaper skam og skrekk og dårlig forhold til mat, og så er det sånn, det er ikke det det handler om, jeg tror hvis du følger oss, så skjønner du på en måte poenget, men det jeg prøver å legge til i min innlegg, er jo litt humor da. For det ser vi at humor er sånn som på en måte når ut, men jeg vil jo fremdeles være saklig. Jeg er veldig opptatt av å være saklig, ikke usaklig liksom, men humor er en ting som slår an da. Det er nyttig ikke bare å ta folk med, at man kan smile litt og ha glimt, fordi man ønsker jo faktisk å inspirere. Men hvis du skulle kunne komme inn og endre på lovverket, hva er det første du ville endret på i helselaget for eksempel? Nei, jeg tror det var på en måte at jeg hadde bedre reguleringer knyttet til barn, og også sørget for skikkelig god opplæring i barnehag og skole og sånt. Vi har jo mat og helse på skolen, men der er det jo litt variabelt hva barna lærer. Jeg skulle ønske at når de gikk ut fra skolen så kunne de lage råvarebasert mat uten oppskrift. at når de fikk en løk, en potet og et kjøttstøkke, så visste de hva de skulle gjøre med det. Jeg har sett ungdom som aldri har kuttet en tomat før. Vi kan godt fortelle barn og unge at de skal spise fem om dagen eller åtte om dagen, men hva skal de gjøre med det hvis de ikke kan lage mat av det? Det er kanskje det første jeg ville ha gjort. Nå går Mikkel på Montessori skole, han er 12 år, og han kom hjem da, jeg tror det er et par uker siden, så sier han at skal vi lage lapskaus? Og han hadde jo alle målene til en liter gryte som hadde to buljonger, og så lagt vi en fullstendig lapskaus, og da var jeg litt imponert over at jeg faktisk hadde lært å lage den helt fra bunnen, og den var jo kjempegod! Ikke sant? Nei, men det er kjempebra! La vi ta den hjemme til deg. Ja, jeg måtte hjelpe hakket litt, for det var veldig mye gulrøtter. Vi tok dobbelt porsjon siden vi skulle ha litt familiebesøk. Men det var imponerende. Men på en annen side så vet jeg også at på skolen der så koker de hvit ris, og så tømmer de rapsolje oppi risen etterpå for å lage litt mer sånn. Hvorfor i all verden gjør de det, tenker jeg? Ja, det kan jo hende at det har med smak noe å gjøre. Ja, ja, ja. De skal lage mer tekstur og en opplevelse av noe, men rapsolje smaker jo ingenting. Nei, det gjør ikke det. Men det gir en følelse. Ja, det gir jo litt munnfølelse da. Litt sånn krema og greier som vi synes er litt godt ofte. Og kanskje olivenolje hadde vært bedre, eller en liten smørklatt? Ja. Ja. Ok, men det er bra at du har noen tanker over ting du kunne tenke deg å forsterke eller fremheve eller endre. Men så synes jeg også generelt markedsføring. Ja. Det bør begrenses. Jeg mener jo at vi trenger reguleringer. Men det handler ikke om at du ikke skal få lov til å kjøpe mat. Så jeg følte det som om man jobbet med trafikksikkerhet på 1970-1980-tallet. Du fikk fortsatt lov til å kjøre bil. Man ville ha ned dødligheten i trafikken. Du fikk lov til å kjøre bil, men det var strengere fartstjenester, det var bedre kjørupplæring, det var tryggere biler, det var tryggere veier. Alle sånne ting la til rette for at du skulle være trygg i trafikken. Det er det jeg tenker vi må gjøre med de matomgivelsene vi har i dag. Det er ikke tilfeldig, tror jeg, at det lukter kardemomme når du går forbi en kiosk. Det er jo for at du skal få den bollelukten og assosiasjonen til bestemors kjøkken, og så skal du inn og kjøpe den bollen. Vi er hele tiden påvirket av sånne små ting, og jeg legger merke til at reklamen blir mer og mer aggressiv. På fredagen så satt jeg og scrollet på telefonen, gikk inn på en artikkel på TV2 tror jeg det var. Plutselig, ned i høyre hjørne, så dukket det opp en colaflaske som vippet, altså det var en flaske som vippet frem og tilbake mens jeg drev og scrollet i den artikkelen. Jeg måtte fysisk klikke bort den annonsen, og det høres kanskje ut som en bagatell, Men vi blir hele tiden matet med sånne type ting. Hvis du går ned i Oslo nå, så har alle kioskene fått neonlys i vinduene. Og det er jo også en liten bagatell, men de gjør ting hele tiden for at vi skal legge merke til dem da. Og den coola annonsen som du så der da, den var synlig for deg, for den var til såpass lenge, men tenk på alle de små glimsene som du ikke ser, som bare popper opp på hjernen din. Altså hjernen din registrerer deg, men du ser ikke egentlig hva det er. Så plutselig kan du ha lyst på en jeans, som du ikke egentlig har sett reklame på. Hvorfor har du plutselig lyst på den jeansen der? Du har nok fått noen drøp. Det er nok noen kunstig intelligens som bare har poppet og lokket deg et visst antall ganger, så hjernen din har registrert noe som du ikke visste du hadde lyst på. Og sånn jobber jo denne ultrapositerte verden også, dessverre. Og når de får litt dårligere skjalg, så bare tilsetter de en ny smak på ting, og så merkesfører de den, så sånn fortsetter jo liksom den lupen da. Det har vært en del propaganda i biohacking-miljøet, spesielt de siste årene med blant annet Western Prize Foundation som har lagt ut bilder fra 70-tallet med folk som går på stranden. Har du sett dem? Vi har postet det noen ganger. De går på stranden. De har ikke solbriller. Ingen mobiler, og de ser jo tynne ut som man gjorde på 70-tallet. Vi ville kanskje kalt det litt mer magere nå, men det var jo helt vanlig. De spiser ikke? De spiser ikke, de har ingen godteposer, det er ingenting. De bare går barpent og bare er der på salen. Hvor ble det naturlig av? Nei, vi blir jo på en måte hele tiden påvirket. Så vi legger jo om vanene, preferansene og tankene våre også deretter. Det var veldig gøy at du skrevet den boken «Hva skjedde med maten?». Så hvis du skulle oppsummere nå, og vi anbefaler alle lyttere til å gå og kjøpe boken til Susanne Stave fra Frisk Farlag. Hvis du skulle oppsummere nå, hva skjedde med maten? Nei, altså, mat har jo blitt en, som alle andre kommersielle bedrifter, en konkurranse om kunder. Og de gjør det de kan for å få tak i kundene. Det er egentlig det som har skjedd med maten vår. Så snart, og forhåpentligvis, så blir det like forbudt å reklamere for ultraprosentert mat som du gjorde med sigaretter og alkohol. Vi får nå se. Ja. Vi får håpe. Hvorfor ikke de krysser fingrene? Så bra jobba, Susanne. Det var fint. Du må fortsette å sprede det gode, optimistiske budskapet. Det var utrolig hyggelig å ha deg på besøk hos oss. Takk for at jeg fikk komme. Og så må jeg bare legge til en ting. For dere sa jeg hadde bachelor, men jeg har også master. Det var godt vi fikk med det. Nydelig. Er det noe annet du jobber med? Er det noe annet du har lyst til å skrive om, formidle, er det noen kurs du holder på med? Altså vi jobber jo nå mye i Barnemattbyen med å få barn trygg på råvaret. Så det er det som er fokuset og litt alt det fluka neste akkurat nå. Også kommer det, jeg kjenner nå at jeg trenger, jeg tror det kommer til å bli litt sånn med boka, litt podcast og så videre. Også må jeg bare prøve å koble litt av også. For nå har det vært veldig intensivt, veldig lenge. Men det er jo mange ting jeg har lyst til å ta tak i det da, absolutt. Herlig, da får man anbefaling å ta av skoene og gå ut på bar bakke og bare nyte energi fra jorden og nyte alt som kommer. Takk for at du kom. Tusen takk skal du ha. Jo, takk for at jeg fikk komme. Så da må man bare si til dere som lytter til podcasten vår, det er altså så hyggelig å ha dere med oss hver eneste uke, og vi prøver å spre budskap, både fra innen og utenland, og vi er jo ekstra glade om å finne gode stemmer i Norge. Vi må ofte strekke oss ut over Norges grenser for å finne inspirasjon også. Men Susanne Stave har da skrevet denne fantastiske boken «Hva skjedde med maten?», og coveret er liksom lekent og appellerer til veldig mange. Ja, litt humoren i der, basert på mye studier, mye spennende lesing, og det er ikke sikkert du leser den fra perm-de-perm, men kanskje du velger et kapittel og fordyper deg litt her og der. Uansett så tror vi, Megalette, at hvis du leser litt i denne boken, om du ikke tar hele boken for deg, så gjør du en god innsats for deg selv og for samfunnet vårt. Ja, for når du vet, så er det faktisk lettere å ta de gode valgene. Det sitter også bak i hodet, vi får med oss det også. Ja, litt om gangen. Skritt for skritt. Ok, kjære lystere, takk for at du lystte til å legge inn linker under her til både hjemmesiden, til Svansk Abe, boken og hennes Instagram. Da avslutter vi med en liten Happy Biohacking! Good job! Vi minner om at dere må snakke med egenlege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon meddeler kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forbygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.