đŸ’ƒđŸ» Alternativ lederutvikling 2: Dans deg til bedre relasjonell ledelse – med Tone Erlien

Podkasten utforsker relasjonell ledelse med fokus pÄ dans. Tone Erlien Myrvold, som har skrevet en masteroppgave om temaet, argumenterer for at pardans kan styrke relasjonelle ferdigheter i ledelse. Gjennom danseÞvelser blir ledere utfordret pÄ Ä vÊre til stede, kommunisere, og bygge tillit med kolleger. Forskning viser at dans kan bidra til Þkt trygghet og forbedret samarbeid i arbeidsmiljÞet.

00:24

I denne episoden utforskes hvordan pardans kanBerike lederutvikling og styrke relasjoner i ledelse.

07:38

Dans bidrar til relasjonell ledelse ved Ă„ fremme kommunikasjon, tilstedevĂŠrelse og fellesskapsfĂžlelse i grupper.

11:58

Psykologisk trygghet er avgjÞrende for effektivt samarbeid og selvinnsikt i bÄde dans og arbeidsmiljÞ.

17:22

Dans som Ăžvingsrom styrker relasjoner og lederferdigheter i team, og fremmer trygghet gjennom dialog og samarbeid.

21:54

Sammenheng og stemning pÄ arbeidsplassen kan forbedres gjennom samarbeid, deltakelse og trygghet, likt som i dans.

Transkript

Dette er en podcast fra Execu. Vi hjelper organisasjonene Ă„ utvikle enda bedre ledere og ledergrupper. LĂŠr mer pĂ„ execu.no. Velkommen til Lederpodden. Mitt navn er Thor Åge Eikerapen. Jeg jobber som organisasjonspsykolog med leder- og ledergrupputvikling i XRQ. Og dette her er en podcast om ledelse. Samverdsdans er dans brukt nĂ„r folk mĂžtes for Ă„ vĂŠre sammen og hygge seg i lag, stender det i store norske leksikon. Men hva kan ledere lĂŠre av Ă„ danse? Tone Erlind Myrboll, hun har nettopp levert en masteroppgave i organisasjon og ledelse pĂ„ NTNU med spesialisering i relasjonell ledelse. Forskninga til Tone utforsker hvordan pardans kan pĂ„virke lederutvikling, egenutvikling og relasjonelle ferdigheter i ledelse. Velkommen til Lederpodden, Tone! Tusen takk! La oss starte med din faglig lidenskap. Hva er det? Ja, mange lurer jo pĂ„ om det er Ă„ danse. Og jeg sier jo det til ungene at jeg er en danselĂŠrer, bare for Ă„ ha noe enkelt Ă„ si. Men samtidig sĂ„ tror jeg egentlig jeg er mer glad i Ă„ prate om dans. Jeg har blitt i hvert fall nĂ„ etter hvert. Og det Ă„ prate om dans sĂ„ mye og sĂ„ stert at folk tror at de ogsĂ„ kan danse, det er kanskje det artigste da. Å skape den relasjonen. til det Ă„ vĂŠre i dansen og det det kan gi. For det Ă„ vĂŠre i dansen gir veldig mye. Og det Ăžyeblikket, Ă„ kunne bruke dansen som en slags meditasjon, mer eller mindre kan man si det. Og det er ogsĂ„, sĂ„ har jeg tenkt mye pĂ„ noe det siste, at det Ă„ vĂŠre i dansen med en partner, med musikken, med dansegolf fylt av dansere, Det gir noe som ikke er sĂ„ veldig til stede i dagens samfunn, men som var veldig sterkt til stede fĂžr, og var en del av ryggraden til det norske folk. OgsĂ„ andre kulturer, det er jo universelt, det mĂ„ ha den sosiale dansen. Og i dag, nĂ„r vi ser sĂ„ mye ensomhet, depresjon, veldig mye individfokus, I dansen er det sĂ„ heldig du fĂ„r individfokuset og du fĂ„r flokken. Og det Ă„ skape de rommene der begge faktorene fĂ„r lov Ă„ vĂŠre sammen, tror jeg de kan gi noe i fremtiden som vi mĂ„ ta med oss og huske Ă„ ta med oss nĂ„. Og da hĂžrer jeg at vi snakker om en annen type dans her enn det vi ser pĂ„ skal vi danse, som nĂ„ har tatt en pause. Ja, skalvidansedansen har jo ogsĂ„ vĂŠrt sosialdans en gang i tiden. FĂžr det ble det her med Ă„ opptre vĂŠre pĂ„ scenen, trene for noe veldig spesifikt, sĂ„ var det ogsĂ„ de sosiale dansene som folk bare danset pĂ„ kjĂžkkengulvet, lĂŠrte av bestemor, danset i skolegĂ„rden, og ikke minst denne festdansen pĂ„ lokale festene som var fredag og lĂžrdag. OgsĂ„ sĂžndagen etter kirka. Det var noe som var sĂ„ vanlig, og som var en stor del av det sosiale livet til folk fĂžr. Og har endret hva man har danset opp gjennom tiden. Og kanskje min mentor i dans, han Egil Bakka, som nĂ„ er professor i Meritus, han sier det at kanskje det er pĂ„ tide Ă„ begynne Ă„ samle inn hiphopen som folkets dans nĂ„. Det har endret seg over tid. Ja, jeg husker selv oppvekst i Vennesla, da sendte min mor meg pĂ„ svinkurs opp til flere ganger. Det var noen tvang involvert i det, men jeg fikk litt bruk for det senere. Ja, ikke sant? Husker du noen gode minner av dette? Ja, det var noe staselig, og det handler jo litt om lĂŠring, det Ă„ lĂŠre et eller annet, repetere et eller annet, og merke kanskje at det var noen progresjoner. Selv om jeg fĂžlte aldri at jeg fikk det helt til Ă„ sitte, det var vist et eller annet med rytme som de mente manglet. Ja. Ja, men det er det som du sier, det er Ăžvingsrommet da, Ă„ Ăžve pĂ„ det, og sĂ„ ser man om man finner rytmen til slutt. Jeg tror alle er klare. Men det som du har gjort her, det Ă„ koble din interesse for dans med din interesse for ledelse, hvordan kom du pĂ„ den ideen? Ja, det er et godt spĂžrsmĂ„l egentlig. Det handler vel egentlig om at jeg tok en dansutdanning. Jeg jobbet mye pĂ„ museum som formidler og omviser med opplevelsesbaserte guidinger, med sang og dans og litt sĂ„nn forskjellig. NĂ„r jeg gikk pĂ„ videregĂ„ende, sĂ„ Ăžnsket jeg egentlig Ă„ bli rĂ„dgiver. SĂ„ det har logget i bunnen, det her ledelse, psykologi, det har logget der i bunnen. NĂ„r jeg begynte etter utdanning i jobb, ble jeg tillitsvalgt og tok etter hvert litt smĂ„ kurs pĂ„ NTNU videre, et og et fag. Til slutt hadde jeg endt opp med hele graden, unntatt den masteroppgaven. I tillegg, hĂžsten fĂžr jeg begynte pĂ„ masteroppgaven, sĂ„ testet vi ut i et fag som heter kurs. Relasjonel lederutvikling og teamutvikling. Og der fikk jeg med meg gruppa mi pĂ„ det Ă„ teste ut hvordan det var Ă„ isenesette en liten dansĂžving for en gruppe ansatte. Vi spilte dette ut pĂ„ TrĂžndelag Teater fordi veilederen og professoren jobbet litt der og hadde tilgang pĂ„ den scenen. Det ga mer smak. Det var veldig positive tilbakemeldinger bĂ„de i den gruppa som utspilte dette sammen med, og deltakerne som var andre ledere som ogsĂ„ tar lederutdanninger. Og jeg sĂ„ effekten allerede da, og da ble det masteroppgave. Og sĂ„ har det jo vĂŠrt et sĂ„nt prosjekt som har blitt til pĂ„ si av alt annet, og sĂ„ har det tatt litt tid, men det var veldig gĂžy Ă„ fĂ„ lov Ă„ mikse, og det Ă„ teste ut sin profesjon pĂ„ et helt nytt felt. Kan ikke du fortelle litt relasjonell ledelse? Hva er det for noe i dag? Mange snakker om det, men jeg tror vi mener kanskje ofte litt forskjellige ting nĂ„r vi bruker det begrepet. Ja, det kan du godt si. Det som jeg legger i det, det er jo det menneskefokuset versus Ă„ ikke ha sĂ„ mye fokus pĂ„ oppgaver, strategi, fremdrift hele tiden, men Ă„ faktisk se hele det mennesket og bygge de gode relasjonene som skal til for Ă„ fĂ„ fremdrift. Godt samarbeidsklima, kommunikasjon, og det Ă„ vĂŠre bevisst kommunikasjon. Men ikke minst det som jeg har lĂŠrt mye av Litt sĂ„nn selvreise i det studiet ogsĂ„, og lĂŠrt veldig mye om meg selv, og det er jo de teknikkene og de metodene man kan bruke som leder for Ă„ fĂ„ innsikter i bĂ„de seg selv og andre. Det Ă„ se seg selv utenfor, se den andre innenfor, den andre utenfor, og veksle mellom det, Det Ă„ vĂŠre til sted og tĂžrre Ă„ kjenne pĂ„ det, de metodene som vi har blitt tvunget til Ă„ teste ut i studiet, det er det som har suttet seg mest som det mest... Det som har mest effekt, kanskje, nĂ„r man skal mĂžte mennesker, uansett om man skal overbevise noen eller samarbeide med noe teknisk, sĂ„ tror jeg det er viktig i bunn. Men er relasjonelle ledelser en sekk-kategori, eller er det det motsatte av noe? Eller befinner det seg i et sĂ„nt ... Det finnes jo sĂ„ uendelig mange ledelsesstile og konsepter rundt dette her. Ja. Det er jo veldig mange lignende konsepter som har mange navn, bĂ„de stĂžttende lederskap, veldig mange ulike navn. Men at det har kanskje blitt en litt stĂžrre sekkepost som mange lener seg mot, selv om man ogsĂ„ kan spesialisere seg innenfor andre retninger, sĂ„ er det en faktor som likevel kommer igjen. Det er en universell faktor ogsĂ„ i det Ă„ vĂŠre menneske og det Ă„ vĂŠre sammen. og ikke minst noe som gjennom dansforskninga min sĂ„ jobber litt med det her er sosial bĂŠrekraft og folkehelse man kan jo relatere det inn mot der ogsĂ„ og jeg tenker jo at relasjonell helse er det som man mĂ„ ha som sĂ„nn sydspiss egentlig i fremtiden Og sĂ„ heller ha den her underkategorien som andre mĂ„l. Men dansen, det du har skrevet om, det er jo at dans kan vĂŠre en mĂ„te Ă„ styrke ferdighetene pĂ„ innen relasjonell ledelse. Kan du forklare litt sammenhengen? Hva er det dansen bidrar til? Ja, hva bidrar dansen til? NĂ„r du er i dansen, sĂ„ er du til stede. Du fĂ„r en oppmerksomhet pĂ„ deg selv. Du er nĂždt til Ă„ tĂžrre, og det har ogsĂ„ mange av informantene mine snakket om, det med Ă„ faktisk bli tvunget til Ă„ tĂžrre. Samtidig sĂ„ er du i en gruppe sammen med mange, du blir like stilt med dem du danser med. Det handler veldig mye om Ă„ kommunisere, Ă„ gi og ta, det Ă„ tĂžrre Ă„ lede, eller ogsĂ„ versus da, det Ă„ tĂžrre Ă„ bli leda. Og den Ăžvingen det her er i kroppen din, det gjĂžr jo at du fĂ„r en kroppslig lĂŠring og kunnskap som er lett overfĂžrbart til arbeidslivet generelt. som gir en mulighet til Ă„ fokusere og gi tid og trene pĂ„ ulike viktige ferdigheter i relasjonell ledelse og det Ă„ vĂŠre en god relasjonell leder. Men snakker vi nĂ„ om Ă„ lĂŠre Ă„ danse eller Ă„ bare kaste seg ut i det? Hva er den viktigste faktoren ligger? Ja, Det er jo tosidig det her. Det Ă„ lĂŠre Ă„ danse er et mĂ„l i seg selv. Og det Ă„ gĂ„ gjennom den utviklingen og faktisk vĂŠre likestilt og se at dette er noe ogsĂ„ min leder ikke kan. NĂ„ er vi sammen. Vi skal lĂŠre noe nytt sammen. Og den fellesskapsfĂžlelsen som ogsĂ„ gir en god stemning. Og det Ă„ kjenne hverandre pĂ„ den mĂ„ten. Man er jo sosial pĂ„ en egen mĂ„te i dansen. Og Det er jo en faktor av det hele, men det Ă„ fĂ„ faktisk vĂŠre i dansĂžvinga og danse sammen med en partner, uansett om det er en mengdetrening eller om du er pĂ„ fest, sĂ„ er det en Ăžvingssituasjon i kommunikasjon med kroppen. Å se andre, se seg selv, oppleve Ă„ vĂŠre der, lytte, tĂžrre Ă„ vĂŠre trygg med noen andre, og ikke minst det Ă„ mĂžte veldig mange andre. mange forskjellige mennesker da, som du gjĂžr. SĂ„ du fĂ„r Ăžvd pĂ„ sĂ„ utrolig mye. Det er en god treningsarena som setter deg litt ut av den vante kontorsituasjonen, der du har avstand, du har en trygg avstand. Og nĂ„ mĂ„ du Ăžve deg pĂ„ Ă„ komme nĂŠrmere, pĂ„ Ă„ holde hender, pĂ„ Ă„ ha Ăžyekontakt, pĂ„ Ă„ bevege oss sammen. Og det er noe magisk der da, som jeg tenker... bĂ„de er veldig utviklende og godt verktĂžy for utvikling og for selvrefleksjon, men ogsĂ„ for det Ă„ faktisk bestre Ă„ vĂŠre i bevegelse i enkle former. Den samverdsdansen, hvis man skal sette den opp mot scenedansen og scenekunsten, sĂ„ er samverdsdansen trygg ramma, for det er en oppskrift du skal fĂžlge. Du skal hĂžre pĂ„ musikken, du skal gjĂžre trippelsteg dit, du skal gjĂžre et backstep dit, du skal gjĂžre en valsesnu, som er vel sĂ„nn sett OK Ă„ lĂŠre seg for det i riktig tempo. I versus det her med Ă„ skulle vĂŠre sĂ„ kreativ og fri, for mange kan jo det vĂŠre uttrykt ogsĂ„. Og derfor tenker jeg at Ă„ komme og mestre de her trygge rammene, kan gi noe for fellesskapet og for du som person. For din trygghet, din selvinsikt, men ogsĂ„ for Ă„ forstĂ„ den andre, hvordan den opererer i de her rammene. Hei, jeg heter BĂ„rd Fyn. Jeg er nĂžrdeduktatt av samarbeid. Og det er fordi jeg gjennom mange Ă„r i forsvaret har kjent pĂ„ hvor utrolig givende det er nĂ„r samarbeid pĂ„ jobb fungerer, og hvor utrolig slitsomt det er nĂ„r samarbeid ikke fungerer. Noe av det jeg har kjent pĂ„ er hvor avgjĂžrende min psykologiske trygghet er. BĂ„de for at jeg selv skal kunne ha det bra pĂ„ jobb, men ogsĂ„ for at jeg skal kunne gjĂžre det bra pĂ„ jobb. Denne psykologiske tryggheten viser seg viktig for at vi skal kunne jobbe effektivt sammen mot de mĂ„lene vi setter oss. Her pĂ„ NHN, Norges handelssyskole, har vi de siste Ă„rene hatt gleden av Ă„ forske pĂ„ dette temaet. Til hĂžsten skal jeg delta med en modul pĂ„ ledeprogrammet, og der skal vi dykke ned i hva denne psykologiske tryggheten er for noe og ikke er for noe, hvorfor den er viktig, og hvordan vi kan lede til psykologisk trygghet i praksis. Det er gjort masse god forskning pĂ„ dette her feltet, og jeg brenner for Ă„ gjĂžre den tilgjengelig og anvendelig for folk flest. SĂ„ vi skal se pĂ„ hvordan vi kan bygge Ăžkt trygghet i arbeidsmiljĂžet, og bygge Ăžkt trygghet i lederrollen. Jeg hĂ„per Ă„ se deg der. Mer informasjon pĂ„ ledeprogrammet.no Du forteller litt, nĂ„r du forsker pĂ„ dette her, hva... Hva fant du ut da? Hva gjorde du ikke for noe? Og hva sa respondentene dine, eller de du forsket pĂ„, om de her intervensjonene, hvis vi kan kalle det for det? Ja, de sa jo det at nĂ„r vi hadde opplegget da, sĂ„ hadde vi to ansĂžkt. Da startet den pĂ„ Barebakke. De fikk oppvarming, det Ă„ vĂŠre pĂ„ gulvet og hĂžre pĂ„ musikken, det Ă„ se hverandre stĂ„ pĂ„ linje, gĂ„ i blinde, ulike Ăžvelser som vi ogsĂ„ hele tiden reflekterte over. Det var en kontinuerlig refleksjonsdialog mellom meg som instruktĂžr, bĂ„de dem mellom seg og dem med meg. Den dialogen ble brukt til Ă„ skape denne rammen. Og ogsĂ„ gjĂžre dem bevisst pĂ„ at nĂ„ skal vi lĂŠre noe, nĂ„ skal vi vĂŠre i noe sammen. BĂ„de mentalt og sosialt og fysisk. NĂ„ skal vi problemlĂžse sammen som et mĂ„l. Det Ă„ lytte til hverandre og de andre dansepartene. De opplevde jo det som de svarte pĂ„ i etterkant, at de var et sted fĂžr de dansetime. Og sĂ„ endte de opp et annet sted. Oppgaven var jo at de skulle sette i relasjon til hvordan de sĂ„ pĂ„ seg selv som leder, fĂžr og etter. De lĂŠrte ganske mye interessant, for de svarte veldig tydelig pĂ„ det vi Ăžvde pĂ„, og det Ă„ ta det ut i en virkelig ledelseshverdag. Det Ă„ vite hvor vanskelig det er Ă„ vĂŠre tydelig, og ogsĂ„ med kroppen, hvor mye kroppssprĂ„k har Ă„ si, Hvor ubehagelig det er Ă„ vĂŠre i en prosess som du ikke har kontroll over, for eksempel. Det Ă„ bli presset, sĂ„nn som jeg sa at ja, men supert, dere fĂ„r til regnleineren, sĂ„nn helt greit. Men vi gĂ„r videre. Og det fĂžlte de som ubehagelig, fordi at de ble presset videre uten Ă„ kunne det godt nok selv. Fordi at prosessen var mĂ„let likevel som det Ă„ faktisk lĂŠre seg Ă„ danse godt. De sa ogsĂ„ at det tar tid Ă„ bĂ„de bli trygg i dansen, bli trygg som leder, og det Ă„ jobbe opp trygghet med de andre. Det tar tid, og at det trengtes Ăžving. Det var noe av det de satte ord pĂ„. De ble bevisst at de var pĂ„ en lĂŠringstid. De sĂ„ seg selv pĂ„ en lĂŠringstid. Det var ogsĂ„ ganske interessant funn. Samtidig som de brukte det som et free space, som et pusterom. Bare det Ă„ vĂŠre her og nĂ„, puste og danse og bli utfordret pĂ„ det personlige planen. Min form for meditering er Ă„ danse og fĂ„ flyten i dansen, vĂŠre pĂ„ en dansefest. De var veldig bevisst i den egen utviklingen og den lĂŠringsprosessen de var i. Hva slags ledere var dette som du forsket pĂ„? Er det folk som skĂ„rer ekstremt hĂžy pĂ„ Ă„penhet, begynner jeg Ă„ lure pĂ„? Ja, og de var reflekterte unge ledere. Et styre pĂ„ sju stykk som hadde sine undergreiner og undergrupper med ganske mange underskjed. De var unge, de var ikke ledere profesjonelt, men de hadde viktige lederroller over tid, uten Ă„ avslĂžre hvem de er. SĂ„ de var absolutt en gjeng med engasjement og vilje, og bevisst sitt ansvar, for det er utpekt av en stor mengde folk. Min assosiasjon her, det er jo at for meg sĂ„ hĂžres det ut som at dette her er Jeg begynner Ă„ se for meg hvordan dette kan brukes i praksis. Og jeg ser for meg at hvis du skal jobbe med et team, det kan vĂŠre en ledergruppe eller et annet type team, sĂ„ hĂžres dette ut som en effektiv mĂ„te Ă„ fĂ„ noe til Ă„ skje i det teamet nĂ„r det gjelder for eksempel Ă„ bli tryggere pĂ„ hverandre. Det hĂžres ut som det er masse ting som du kan profitere pĂ„ ut av dette. Og sĂ„ hĂžrer jeg at det er et individuelt forhold fokus her. AltsĂ„ at det kan bĂ„de fungere som en intervensjon for Ă„ utvikle et team, men ogsĂ„ for Ă„ utvikle individuelle lederferdigheter, ledermodenhet. Men hva ser du for deg? Hvordan kan vi bruke denne kunnskapen om den positive effekten Hvordan kan det settes ut i livet? Hvordan skulle det ha sett ut? Jo, jeg ser jo for meg at det er viktig, bĂ„de med denne dansĂžkten som en Ăžving, og det Ă„ faktisk fokusere pĂ„ at nĂ„ skal vi danse, men ogsĂ„ gjennom dialogen med den som leder Ăžkten, ogsĂ„ bli vant med hvordan man kan gjennom dialog lede andre til trygghet, Det tror jeg er et viktig poeng i selve Ăžkta. Alt det her man kan snakke om at man lĂŠrer om seg selv, det er veldig fint. Å hĂžre pĂ„ og faktisk se at de opplever det, og at de opplever lĂŠring. Men ogsĂ„ den rollen de kan da komme tilbake pĂ„ sin arbeidsplass og ta det gjennom dialog, gjennom Ă„ lytte, gjennom de her Ăžvelsene og metodene man finner i relasjonel ledelse, sĂ„ kan de fĂ„ andre til Ă„ fĂžle dem seg trygge. Og der handler det jo om at Jeg reflekterte litt over min rolle som dansinstruktĂžr med dem her, for Ă„ gi dem hvordan man kan bevisstgjĂžre hele tida situasjonen. Og hva det jeg gjorde som gjorde at du ble trygg. Og det handler jo om lederansatt ogsĂ„. Og ikke bare det selv som leder, men ogsĂ„ hvordan du kan gi. Er du trygg i noe? Har du turt noe? Har du gitt slipp pĂ„ kontrollen? SĂ„ kanskje det er lettere Ă„ bygge opp det rommet for... de gode relasjonene. Hva har forandret seg mest i ditt syn pĂ„ dans og ledelse gjennom denne prosessen? Du hadde sikkert noen antakelser pĂ„ forhĂ„nd fĂžr du dykket ned i materialet og gikk inn i dette her. Jo, Det ble mer konkret for meg at dansen er et Ăžvingsrom, et mulighetsrom for Ă„ lĂŠre alle de her fine tingene. Og du lĂŠrer pĂ„ det her perspektivbevegeligheten fordi at man er i rolla, man gir og tar. Man skal samdance, det er et samspill, det er et teamarbeid, bĂ„de i par med det selv og med hele gruppa. Selv har jeg nok lĂŠrt den opplevd selv, hvordan det er Ă„ lĂŠre andre Ă„ kjenne gjennom det Ă„ vĂŠre i dansen. Du mĂžter jo en ny person for hver gang du rullerer partner, hver gang du byr opp en ny person til dansen, du ser en annen person, du blir ydmyk, du lĂŠrer tilpassning, fleksibilitet, alle de her tingene som informanterne mine ogsĂ„ nevnte var viktig Ă„ Ăžve pĂ„. Og hvordan man vil vĂŠre ny partner, sĂ„ mĂ„tte man begynne pĂ„ scratch. Og det er jo litt sĂ„nn, du mĂ„ ha en individuell relasjon med alle dine ansatte. Ă„ bygge opp det det var flere som sa det at en ny dans, en ny partner Ă„h, du mĂ„ begynne pĂ„ skreft igjen for alle kropper er ulike er det du eller jeg som leder hvor ekkelt det rommet der Ă„ vĂŠre i den usikkerheten ogsĂ„ fĂžlte til at den ble bedre kjent og det sosiale, det bygde opp noe godt der da Men ogsĂ„ det Ă„, som vi snakket litt om i sted, den her kraften i stemninga, Ă„ bruke stemning som en faktor pĂ„ Ă„ endre noe i en arbeidsplass, da. FĂ„ kunnskap nok om seg selv og de andre til Ă„ klare Ă„ be overbevisning, gjĂžre andre trygge og endre en stemning og en situasjon og samhandling deretter. For du nĂ„r sĂ„ mye da. Du mĂ„ avstemme med virkeligheten, dine egne fĂžlelser i kroppen. Det sitter sĂ„ reelt, det er sĂ„ virkelighetsnĂŠrt pĂ„ en mĂ„te. SĂ„ jeg tror det er en opplevelse... i seg selv, Ă„ vĂŠre i et sĂ„nt opplegg, men ogsĂ„ det Ă„ faktisk reflektere om det etterpĂ„, det Ă„ prate om det, ogsĂ„ kan skape gode bĂ„nd mellom deltakerne. En mot da, til Ă„ vĂŠre til stede. Vi mĂ„ jo snakke litt om motforestillingene, for hvis jeg skulle invitert inn noen ledere jeg jobber med pĂ„ et sĂ„nt opplegg, sĂ„ ville jeg jo mĂžtt noen motforestillinger. Det mĂ„ vi jo vĂŠre ĂŠrlige pĂ„. Og hva tenker du det ville vĂŠrt? det er jo som at jeg kan ikke danse jeg har ikke danset fĂžr nei, jeg har bare sett pĂ„ Ă„ danse nei, jeg danser ikke noe jeg gjĂžr den er en vanskelig situasjon jeg har ikke danset men jeg har ogsĂ„ opplevd det enn de andre situasjonene, hvordan jeg har fĂ„tt min egen far til Ă„ danse for fĂžrste gang pĂ„ 30 Ă„r, ved Ă„ overbevise, ved Ă„ ha noe Ă„ se pĂ„. Det Ă„ bruke filmmaterial og god musikk, det Ă„ lure og lokke, det er en overbevisningsprosess. Det Ă„ bare tĂžrre litt, og sĂ„ handler det om Ă„ ufarliggjĂžre noe. For det som vi snakket om innledningsvis, det med flokken, Det er ikke du som er individet som er det veldig viktige i denne samdansen pĂ„ gulvet. Du blir nesten usynlig for at du stĂ„r der og danser med en annen person. Ingen andre bryr seg om hva du gjĂžr, for de er opptatt av seg selv. Det tror jeg er en trygghet som jeg ogsĂ„ har sett i tiende klassingene som jeg har hatt nede pĂ„ Rockheim. Et undervisningsopplegg med dans og formidling der. NĂ„r du fĂ„r en gruppe pĂ„ 20-30 personer tiende klassinga, der har du alt fra den kule til dem i midten som er med pĂ„ alt, og den veldig, veldig beskjedende. Og det Ă„ fĂ„ alle de her ulike menneskene inn i en samdans, og delta der, der har du den som virkelig, ja, det her har jeg gjort fĂžr, det er sĂ„ kul og sĂ„nn, og sĂ„ har du den som er veldig beskjedende og egentlig ikke tĂžrr Ă„ si at den har vĂŠrt med pĂ„ det her, helt tatt. Og det Ă„ bruke de Ăžvelsene som du vet er ufarlig, men som ogsĂ„ er lĂŠrerikt. Det kan vĂŠre sĂ„ mye som at de heller hender i en ring, med ansiktet ut for Ă„ prĂžve Ă„ kjenne pĂ„ hvor er du, hvordan rytmer du det Ă„ gĂ„ pĂ„ linje det er vanskeligere enn man tror det Ă„ holde en annen person i hendene og den ene personen lukke Ăžynene det handler ikke om dans, det handler bare om ok, vi prĂžver da, vi leker oss litt men det er en sĂ„nn Ă„pner for Ă„ bli med, og sĂ„ kan man si ja, nĂ„ skal du ta et steg frem og tilbake sĂ„ plutselig har han danset av oss, uten Ă„ vite ja Det virker jo som at det er jo en annen assosiasjon til dans som du ikke har nevnt her, og det er jo det romantiske aspektet, som handler om nĂŠrhet, flĂžrt, ting som vi liksom har et litt komplisert forhold til pĂ„ en arbeidsplass. Hva tenker du rundt det? Oi, ja, det var et godt spĂžrsmĂ„l. Jeg tenker jo at Det Ă„ ha gode relasjoner til sine medarbeidere og kollegaer, det kan jo vĂŠre gode, positive fĂžlelser i det. Om ikke romantiske, sĂ„ er det jo det Ă„ fĂ„ glede av hverandre. Og det ser man jo i dansen ogsĂ„. Man har jo gjerne en partner, men i dansen kan man jo like veldig godt danse med andre, fordi det er et gĂžyalt samspill. Og hvis man bruker denne bĂ„de til dem sammen, som er pĂ„ en lederutviklingssession med dans, eller tiende klassingene som ogsĂ„ skal lĂŠre om seg selv og dans, og si det. NĂ„ ser det ut som dere har det gĂžy. Dere kan jo bare viske litt til hverandre. Det Ă„ bruke det som et verktĂžy, tror jeg ogsĂ„ gjĂžr at skuldrene blir lavere, det er en artig stemning, man... Man har noen greper som gjĂžr at man kan endre stemningen. Og det er det som du sier, ikke dra det for langt til at det blir noe romantisk seksuelt, men at det er den der nĂŠrheten til en annen person som er en positiv, god velvĂŠre, folkehelse i det Ă„ vĂŠre sammen, Ă„ skape gode Ăžyeblikk sammen. Tone, er det noe du vil lyst til Ă„ fortelle til leder pĂ„ Den Slyttere som jeg ikke har spurt om? Nei, det tror jeg vi har vĂŠrt inne pĂ„ mye. Men det Ă„ tenke tilbake til det med flokken, det som har vĂŠrt en del av oss fĂžr, og det Ă„ vĂŠre sammen, det er jo litt sĂ„nn trend da, nĂ„ foreldre blir anbefalt Ă„ vĂŠre mer med barna, legge bort mobil, vĂŠr til stede, gĂ„ tur, gjĂžr ting som fĂ„r deg til Ă„ kjenne pĂ„ de ekte verdiene dine igjen. Det Ă„ vĂŠre fysisk sammen, Kjenne pĂ„ gleden av Ă„ vĂŠre i bevegelse, hĂžre pĂ„ musikken, og at vi har en slags kulturell bagasje som kan brukes til noe nyttig, og det blir kjent. Ikke vĂŠre redd for Ă„ prĂžve Ă„ oppsĂžke de her arenaene, som samverdstansen sitt felt. Kan det vĂŠre ganske trygge arenaer hvor du nesten kan gjemme deg, men likevel vĂŠre med i en flokk. og det gir jo noe til deg selv som individ Tone, tusen hjertelig takk for at du kom til Lederpodden Takk for at du ville prate om dans og ledelse Det var veldig gĂžy Det var pĂ„ hĂžyt tid, og som jeg Ăžnsker deg en god sommer Lige med det. Den er rett rundt hjĂžrnet nĂ„, endelig. Og til deg som lytter pĂ„, hvis du har lyst til Ă„ holde deg oppdatert pĂ„ alt som skjer i vĂ„rt lederunivers, da kan du komme deg inn pĂ„ lederpodden.no Trykk pĂ„ den rette knappen og legg igjen din e-post, og du vil fĂ„ vĂ„rt ferske nyhetsbrev hver eneste fredag, bortsett fra litt sommerferie. Det skal vi faktisk ha. Hvis du har lyst til Ă„ LĂŠre mer om ledelse hvis du har lyst til Ă„ bli en tryggere leder og lĂŠre nye ferdigheter, fĂ„ oppdatert kunnskap og i det hele tatt utvikle det, sĂ„ har vi altsĂ„ noe som heter Lederprogrammet. Oppstart 3. september, begynner Ă„ nĂŠrme seg veldig utsolgt, men det er fremdeles en plass eller to igjen, tror jeg. Og hvis du vil vede mer og melde deg pĂ„, sĂ„ gjĂžr du det pĂ„ lederprogrammet.no. Enda. ForlĂžpig har vi ikke lagt inn dans som en del av det programmet, men det kan hjemme meg komme i fremtiden. Det er jeg helt sikker pĂ„. Takk igjen for at du hĂžrer pĂ„ Lederpodden. Vi hĂžres igjen om en uke. Lederpodden er gitt til deg av Execu.

Mentioned in the episode

Tone Erlien Myrvold 

En forsker som har skrevet en masteroppgave om hvordan pardans kan pÄvirke lederutvikling.

NTNU 

Et universitet der Tone Erlien Myrvold studerte og leverte masteroppgaven sin.

Relasjonell ledelse 

En lederstil som fokuserer pÄ Ä bygge gode relasjoner mellom mennesker i arbeidslivet.

Pardans 

En type dans som involverer to personer og brukes for Ă„ styrke relasjonelle ferdigheter i ledelse.

Lederprogrammet.no 

En nettside som tilbyr et lederprogram med fokus pÄ psykologisk trygghet.

NHN 

Norges handelsskole, der BÄrd Fyn forsker pÄ psykologisk trygghet.

BÄrd Fyn 

En ekspert pÄ samarbeid og psykologisk trygghet som jobber pÄ NHN.

Rockheim 

Et museum for pop- og rockmusikk hvor Tone Erlien Myrvold har undervist i dans og formidling.

Execu 

En organisasjon som hjelper organisasjoner Ă„ utvikle ledere og ledergrupper. De er sponsor for podkasten.

Skal vi danse 

Et norsk tv-program som har brukt sosialdans som format.

Egil Bakka 

En mentor i dans og professor emeritus som mener at hiphop kan vĂŠre folkedansen i dag.

Vennesla 

En kommune i Norge hvor Tone Erlien Myrvold vokste opp.

TrÞndelag Teater 

Et teater i Trondheim hvor Tone Erlien Myrvold testet ut danseĂžvelser med en gruppe ansatte.

Lederpodden 

En podcast om ledelse som er vert for Tone Erlien Myrvold

XRQ 

En organisasjon hvor Thor Åge Eikerapen jobber med leder- og ledergrupputvikling.

Thor Åge Eikerapen 

En organisasjonspsykolog og vert for Lederpodden.

Norges handelsskole 

En skole som tilbyr et lederprogram.

Barebakke 

Et sted hvor danseĂžvelsene ble holdt.

Den Slyttere 

En organisasjon hvor ledere kan jobbe.

Lederprogrammet 

Et lederprogram som tilbyr oppdatert kunnskap og ferdigheter i ledelse.

Lederpodden.no 

En nettside for Lederpodden.

Participants

Guest

Tone Erlien Myrvold

Host

Thor Åge Eikerapen

Guest

BĂ„rd Fyn

Sponsors

Execu

Lignende

Laddar