#136 "Typen min tok kokain.. dumpe han?"

En podcast fra Sippel. Ukes annonsør, det er Lidbok-appen Bokbit, og med koden Kaffeskal så får littere 45 dager gratis prøveperiode. Og hvis du er ferdig med den perioden, så har heldigvis Bokbit det billigste abonnementet på markedet. For bare 79 kroner i måneden så får du altså tilgang på over en million bøker. Og Frida, du har jo også en høstbok du lytter på. Jeg har en høstbok som er veldig ondfim til hva vi skal drive med denne høsten, og det er å dra til Hellas. Jeg er jo veldig glad i å gjøre ting on theme. At det liksom føles ut som at, jeg vet ikke, det bare passer ting med hjernen, og det jeg ser og det jeg hører. Så denne boka heter Min greske familie. Fy faen. Ja, og jeg tenker det er litt koselig å høre på noe som vi skal være i Hellas. Selvfølgelig. Du har jo en gresk familie. Ja. Jeg har det, så det er It's Hring Close to Home, og det skal handle om, altså jeg har ikke begynt enda, men det står at det handler om hennes familie, det er splittelse av krig fra sovkrigen, og det er også da skilsmisse, og det er intriger, og det er liksom en ordentlig svær gresk familie, kaos. Åh, deilig. Og det er en lystig, liksom, det er ikke en krim, det er mer en sånn lystig, varm, du blir glad i familien type vibe. Så det gleder jeg meg til. Åh, man blir kjent med forskjellige karakterer og... Stemmer. Og det blir koselig når vi skal til Hellas! Da skal vi høre på den mens vi ligger og soler oss. Å, jeg gleder meg! Hvis du har lyst til å høre min greske familie, eller kanskje boken jeg hører på, som er bak lukkede dører, en gripende krim, så finner du altså disse og over en million andre bøker i lydbokappen til Bokbeat. Og med koden KAPPESKAL så får du 45 dager gratis prøveperiode. Kaffeskål! Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog, og i denne episoden så svarer vi på litt spørsmål fra dere. Blant annet, hvordan håndterer sjaluveninner som ikke lar deg være venn med andre? Og ikke minst, hva gjør du hvis din bestevenninne sier at du tar hennes sloppy seconds? Kaffeskål! Det lukkes! Vi sitter nå i studio med å bære vår kopp kaffe. Jeg har en liten cracker. Cracker? Biskotti? En biskotti som jeg ikke skal spise nå, for da krønsjer det i ørkenmalen til alle våre lyttere. Fy da! Pader, du sa jo noe her om dagen som jeg tenkte det må vi ta i podden. Fordi du sa en ting som passer veldig bra inn i vår spalte som heter støgg, støgg, støggesen støgt. Og det er ting du synes er støgt. Fordi vi var på vei til Costume Awards og det regna jo. Og så sa vi, kjedelig med sånn regnvær. Operan hadde vært helt mydelig, sånn strålende solskilt. Men da sa du ja, men det er jo bra for sminka. Og da tenkte jeg, hva er det du sier for noe? Det er jo utrolig dårlig at sminken renner av, ikke sant? Vi gikk paraply da, men... Fordi da fortalte du meg om noe du synes er støkt, støkt, støyesten, støkt. Take it away, Frida. Jeg synes to ting som ikke går sammen i dette livet, som ikke nødvendigvis er stygge ting i seg selv. Solskinsdag, nydelig. Et nydelig sminket fjes. Full face of make-up, nydelig. Men sammen? Helt for jævlig. Jeg synes sminke i solskinn ser 100% ganger stygt ut. Jeg har aldri sett et fullt sminkeansikt i solskinn og tenkt, fin. Men på bilder så kan det være fint. Det hjelper ikke. Vi er IRL. Vi er på event. Vi skal snakke med folk. Med sola skinnende fra siden. Viser hver eneste pore, hver eneste flake, hver eneste sted. Foundation er for tykk, for tynn, for tørr. Den viser creases i alle rynker. Den viser uenighet i farge. Kjempetydelig. Den får deg til å se stygg ut. Og jeg synes i solen så er det eneste som er nydelig et usminket fjess. Jeg tror de to tingene hører sammen. usminket fjes, solskinn. Kan vi dra den lengre? Ja. Adam og Eva på kloden, skapt i Guds navn, holdt jeg på å si. Hva skjer nå? Hva skjer nå? Joras mirakeler første mennesker, solskinsdag i Edens hage. Ingen av dem hadde sminke, så de ville knulle. De så på hverandre og tenkte, syk pæn. Det hadde de ikke gjort hvis noen av dem hadde crazy foundation fra Charlie Tilbury og masse sånne her... Nei, nei, nei. Det å ikke... Jeg er faktisk uenig. Et matt ansikt i solen. Det er ikke noe styggere. Skal jeg fortelle deg hva jeg er uenig i? Det er ikke noe styggere. Ja, du må ha creamy make-up i solen, det er jeg helt enig i. Jeg synes at det lyset som er sånn grått når det er regnvær ofte, det lyset synes jeg er mye skarpere og tydeligere, og du ser mye bedre at folk har på seg sminke i det lyset. Mener du det? Ja. er uenig. Jeg synes at det lyset, det er det lyset som får frem sjateringen i sminken så mye tydeligere enn solskinsvar. Jeg synes grått vær er som et filter. Parisfilter. Parisfilter over folk. Jeg synes folk blir mer blurry. Jeg synes så fort jeg ser sola, så ser jeg super du vet når du går inn på å redigere bilder og skru opp struktur, sånn at de blir helt sånn der, crooked at man ser inn i porene og sånt, porene spesielt da har jeg et problem med, porete ansikter er jo ikke så sykt fint, og jeg er kjempeporete og jeg ser porene mine så sykt godt i sola, da er jeg sånn jeg må skygge ned, jeg tar nesten ikke selfies i sola engang, jeg vet at øynene blir blå, men jeg synes det ikke er verdt det med den prisen jeg må betale, som er den styggeste huden Dette er noe av det mest overfladiske prat vi har hatt for lenge. Da er det en spalt som handler om hva jeg synes er støkt. Det er jo overfladiske i seg selv. Jeg synes det er støkt. Sol og sminke. Den er god. Så derfor når jeg pynte meg, så takker jeg Gud for at det er kveld. Alle er enige at når man drar ut på klubben, og de skrur lyset på, Ikke gjør det! People look ugly. Jeg har ikke sminket meg for lys, jeg har sminket meg for mørken. Her skal det fremheves det som fremheves kan i mørken. Mørkt og grått og stuslet, da er det bare å kjøre på. Men i LA er det en slags sol bak ski hele tiden, så det er sykt lyst, men på en måte ikke direkte solskinn-vibe. Så det er rett og slett Paris filter, altså. Det er det fineste filmlyset, og en grunn til at det er der de lager verdens beste filmer, og at det er det stedet folk lager film. Det er fordi det filmlyset i LA er helt ekstremt. Er det sant? Ja, selfie-lyset og filmlyset i LA er sånn. Er det sant? Ja, ja! Har det noe med saken å gjøre, at det var der man endte opp å lage filmer? Det her er en helt greie, liksom. Alle er sånn, ja, men lyset i LA, ikke sant? Ja, ja, selfiesene i LA, de slatter. Det er ingen skygger. Jeg er overhovedet ikke klar over det her. Jo, det er jo selvfølgelig når de skal lage en filmsted, på en måte, så drar du et sted hvor det er mer lyst på døgnet enn i Norge, liksom. Hvor det er sånn du får to dager mer. Og da er det lyst veldig ofte, og så er det veldig sånn Høyefjell, da da da da. Jeg vet ikke hva som gjør det, men det er hvertfall et kjempefint lyst. Det reflekterer på en eller annen måte. Så det er liksom en litt well-known greie. Når jeg kom til det, så var jeg sånn Så sykt fint lys der, så sa Benjamin, ja det er jo en ting. L.A. light, liksom. Jeg bare, åh! Visste ikke. Du er utrolig mye mer internasjonal enn meg, altså. Ja, akkurat lærte jeg også. Jeg ante ikke. Men veldig kult, da. Frida, nå skal vi svare på et spørsmål fra en kaffeskåler. Hei dere, jeg trenger virkelig råd. Jeg har hatt en bestvinne som har hatt hele... Du leser alt med så sårbar stemme, som om de er så sykt leise. På ekte? Ja. Ok. Hei dere. Hei dere. Jeg har hatt en bestvinne som jeg har hatt hele livet mitt. For to år siden introduserte jeg beste kompisene mine til henne og flere fellesvenninder av oss. Jeg fortalte på forhånd at jeg ikke ønsket at vi skulle rote med kompisene mine, så vi kunne bli en vending. Jeg allerede har en liten innvending her. Det kan du ikke bestemme. Jeg tror hun er keen på en av dem. Jeg tror aldri noen sier du kan ikke det til dem hvis du ikke er keen på dem. Nei, og det er litt sånn, man kan faktisk ikke... Det er grenser som ikke man kan sette på en måte. Men uansett, så har du helt rett. Fordi hun skriver videre. Også fordi jeg hadde følelser på han ene kompisen min. Definitivt. Og det er jo en veldig grense, man kan si. Nå skal du møte kompisen min. Ikke hukke opp med ham, han liker. Jeg gimmer på han. Dette var bestevennen min fullt klar over. Likevel så lå de sammen den kvelden. Jeg ble ikke sur, men bestvennen min og bestekompisen min snakket aldri sammen igjen etter dette, og jeg har derfor vært nødt til å hoste sammenkomster separat for de to. Det er merkelig at de to ble så uvenner av det. Ja. Det var merkelig. Håper vi får noen begrunnelse for det etter hvert. Skulle du tro det var hun som hostet som skulle være litt sur for det? Ja, det... ja. I hvert fall. Bestevennen min har nå to år senere fått seg kjæreste. Han er veldig snill og har blitt et stert kjærestepar. For noen dager siden fikk jeg besøk av bestekompisen min, altså han som bestevennen min lå med. Etter et par glass vin begynte vi å innrømme følelsene vi hadde overfor hverandre. Kopp oppsummert, så lå vi sammen den kvelden. Ja. Men neste dag hadde jeg så syndsykt mye angst tilfelle jeg gjorde noe som kunne såre min bestevenn. Hæ? Det var litt rart. Nå synes jeg alt er rart. Du introduserte bestevennen din til en kompis som du er skikkelig kin på, og så lå hun med ham. Og nå to år senere, da hun er kjæreste, er du redd for at hun skal bli sinnet på deg for at du lå med ham? Og du ble ikke sur på henne når hun gjorde det, og du holdt det to forskjellige parties for hennes skyld. Nå skjønner jeg ingenting. Ok. Jeg ringte henne og la meg helt flat. Hun forstod ikke hvorfor jeg var så opprørt og fortalte at hun virkelig ikke brydde seg. Ja, det skjønner jeg. Hun mente det var fint at jeg og han fant hverandre til slutt. Jeg ble så syndsykletta og kunne derfor møte bestekompisen min helt uten å føle skyldfølelse. Helt til nå i helgen. Oi, dette er en utrolig spennende melding. Hva skjer i helgen? Her er det i helgen. Flere ganger under en fest begynte bestvennen min å slutt skje med meg. Hæ? Som også er rart med tanke på at jeg ikke er jenta som ligger rundt, og vi har aldri vært type jenter til å si slike ting. Hun sa blant annet at jeg hadde behov for en tørkeperiode. At jeg måtte slutte å ta resten hennes og få meg gutter som ikke ser på meg som et andre valg. Så hun var sur. Så hun var feiksur? Hun var sur? Etter hun lå med gutten som hun var keen på? Jeg skjønner ingenting av denne historien her. Dette var så sårende å høre, men jeg lo det bare vekk for å beholde god stemning. Smart. Siden det er jeg som på en måte har gjort noe galt, føler jeg ikke at jeg kan ta opp disse kommentarene mine. Men det virker som om det plager henne mer enn det hun kanskje innser selv. Uansett så synes jeg at sånne kommentarer er så upassende og ulikt våre moraler. Skal jeg ta det opp med henne? I så fall hvordan? Tusen takk for forhånd, dere er best. Ok, ok, ok. La oss break it down. Vår hovedkarakter her, som har sendt meldingen, hun har to venngjenger. En guttevennjeng og en jentevennjeng. Hun er kin på en av disse guttene i venngjengen. Så når hun da møter disse gjengene, så ber hun vennene sine helst ikke hukke opp med dem. Det er kanskje mye å forlange. Men hun spesifikt sier til sin bestevennene at det er fordi jeg er kin på han her. Og det er i mening. Det er i mening, så ikke opp med han. Det er ikke mye å forlange i det hele tatt. Nei. Hvorpå da hennes bestevennene hukker opp med han likevel den kvelden. Ligger med han faktisk. Men det virker som en veldig liten del av historien. Det var som om det bare var sånn, å det gikk helt fint, fordi det var her som jeg sviket. Det er her, det er dette som jeg sviket. Det er dette som, eller da kunne jo du vært sur. Og det er jo veldig fint hvis du klarer å ikke være det. Good for you. Good for you. Ja. Men du trenger aldri livet ditt noen gang å ha skyldfølelse. Fordi du senere da ligger med han du i utgangspunktet var kim på. Du sa jo det hele tiden. Du har jo sagt det hele tiden. Hun innser jo det jo nå, for hun sa at jeg er glad dere endelig fant hverandre. Men det er jo egoen som er såret her, på en måte. Fordi det jeg ikke skjønner er at det er jo... Jeg ville jo tenkt at i denne sammenhengen her, i og med at hun aldri snakket med han igjen, hun var aldri keen på å ligge med han igjen, så var hun jo ikke keen på han. Det for meg føles ut som en power trip og et bekrettelsesbehov. Hvis en av mine veninner sier jeg er keen på han karen der, og jeg finner på å gå og ligge med han karen, det synes jeg er det største røde flagget en veninne kan gjøre. Hvis ikke det er fordi hun over tid har også utviklet følelse for den personen, det er noe helt annet. Men hvis en veninne av meg eller jeg ligger med noen for å ligge, og det er ikke sånn at det er en kvinne, Og det er en person, det er en skikkelig egotrip, det er en powertrip, og det er et sykt bekrettelsesbom. Jeg skjønner ikke hvordan hun klarer å på en måte justifiere for seg selv at hun skal få lov å være frekk og sur nå. Så lenge etterpå, det jeg tror her, jeg aner en ugle i møtten. Jeg aner at fordi det var en så radikal forskjell på attituden hennes når du ringte versus når dere var på det forskjell, så tror jeg at hun var med kjæresten sin. Når du ringte? Når du ringte, ja. Og da tror jeg at hun er sånn, selvfølgelig, herregud, hvorfor tror du jeg kunne blitt sur for det? Det kunne jeg aldri blitt sur for. Men den magefølelsen din var jo fordi du kjenner venninna di, og det var den som var stemt delerveien, men hun var med kjæresten sin når du ringte, helt sikkert. Ja, og jeg har en veldig sånn, det tror jeg er ganske, det er en drastisk mening på, for jeg er veldig på at det kan, uheldige ting kan oppstå i venngjenger ved at begge er keen på samme person. Eller for eksempel hvis en jente er keen på en gutt, men han tydelig ikke er interessert tilbake, så kan det ikke være at denne gutten er off-limits for alle andre. For alltid, ikke sant? Fordi sånn er det ikke å være menneske. Men hvis en jente er ikke inn på en gutt, og tydeligvis gjengen prøver seg på han å åpne om det, og vi vet ikke helt hvordan det skal gå, da er han off-limits. Jeg føler det er veldig greit å forholde seg til. Men mindre enn andre i gjengen også har en relasjon til denne gutten, og har utviklet følelser for han. Ja, og også kanskje hvis det er gjensidig da, hvis det er sånn at han andre gutten er kjempeforelsket av en annen i den meningen, for da begynner det å bli følelser. Han også kan jo være forelsket av en annen av jentene, og da er det jo greit på en måte. Men hvis det bare er sånn, jeg er bare kin på å knulle noe når du er kjekk, så er det sånn, ja, men det er mange kjekke. Ligg med noen andre. Ja, og Kjemperart. Det er veldig rart, og jeg klarer ikke da. Jeg klarer ikke å gå borti fra tanken, og det er kanskje et litt trist syn på mennesker. Men at du, hovedpersonen her, pekte ut han som en du var keen på, at det også fremproviserte at din veninne vekket interesse. Ja, definitivt. Jeg tror ikke noen hadde vært interessert i han hvis det ikke var for at du... introdusert deg, det tror jeg ikke, det er en veldig vanlig greie og det her er jo en ekstra ting sånn det at hvis du er den eneste linken hvis jeg har en kompis som jeg er kin på, jeg er den eneste linken du Frida hadde hatt til min kompis og du hadde valgt å ligge med han og du visste jeg var kin på han nei det virker som de har et veldig usunn vennedynamikk fordi hvorfor har hun jenta her en så dårlig følelse etter hun har vært sikt raus med venninnen sin. For hun var veldig raus etter at venninnen din stempet deg i ryggen og lå med en du var ikke forelsket i. Og du sa ingenting. Du sa helt greit at du ble ikke sint. Og du har til og med tatt hensyn og invitert dem for forskjellige fester. Du har tatt hensyn? Fordi du vil ikke at de skal være ukomfortable. Og du har allerede lagt deg alt for mye under hunden i forhold til hva jeg synes er Man burde kanskje, men du har noen pliserproblemer eller noe. Og så etter lang tid hvor hun er lykkelig med noen andre, så får du endelig få høre bekreftet at han også har følelse for deg, denne gutten, hun burde være så glad på dine vegne, og så velger hun å si at det er restene hennes, og du hadde en dårlig følelse på det fra starten. Det er også at du hadde en så dårlig følelse i det du lå med. At hun kom til å reagere på det. Det er også rett flagg i forhold til hennes forhold. Det vittner bare til at dere har en litt usund vennedynamikk. Fordi du gjør alt på ditt rene. Jeg liker ikke andre så godt, sorry. Nei, jeg må innrømme det altså. Du gjør meg litt sånn taggad. Du spør jo om du skal ta det opp eller ikke. Definitivt. Jeg vil jo på en måte tatt opp på en måte som har vært ganske klinisk. Nå har det seg jo sånn at du var fullt klar over at jeg likte han her, og du lå med han likevel. Det var veldig sårende, men jeg valgte å tenke at du ikke prøvde å såre meg nå to år senere hvor du har et lykkelig forhold. At du kommer med kommentarer som humor. Men det er ikke humor. Fordi allerede så har du egentlig såret meg i denne sammenhengen ved å ligge med han i utgangspunktet. Og nå så skal du få meg til å føle meg mindre. Det er humor, men det får meg til å føle meg mindre. Og hvorfor har du lyst til å få meg til å føle meg liten? Det er jo det. Og jeg håper at innsenderen av dette spørsmålet skjønner at det der er en hersketeknikk. Og det å si sånne ting med humor er ikke greit. Og du tar ikke hennes... Tekens. Og det at hun tillater seg å snakke til deg sånn etter du har vist henne så mye raushet, at det er nullt. Det kan du bare si sånn, jeg synes at du tillater deg det, når jeg har vært så raus med deg, og jeg tror vi begge vet hva jeg mener med det. For det vet du jo. Det er jo en helt innenforstått ting. Du kunne blitt sur på noe, du ble det ikke. Det for meg er å tråkke over mine grenser, og det jeg forventer den samme rausheten tilbake, og hvis jeg ikke kan få det, så vil jeg ikke være venn med deg. Altså, det er jo helt absurd. Mhm. Det må du si! Det må du si! Hjelp! Jeg har funnet drømmemannen. Kort fortalt var vi på date forrige uke, gikk over alle forventninger og fikk raskt en melding der han spør om jeg vil komme til ham denne helgen. Han har allerede spurt om det er noe jeg absolutt ikke kan spise, så regner jeg meg at han skal lage middag til oss. Spørsmålet mitt er, hva faen skal jeg ha på meg? Og skal jeg regne med at det blir ei litte overnatting i I så fall, hva i helvete tar jeg med? Tannbørste eller full bag med skift? Trenger det et beratvar, altså? For kontekst, jeg har aldri vært med en mann som verdsetter romantikk ovenfor One Night Stands. Åh, det er unni jeg, hun. Ja, da var det på tide. Ja. Det fortjener du. Jeg synes her er det en implied... forventning om en slags overnatting, hvertfall hvis det ligger i kortene for at dere begge har den vibe. Jeg vet akkurat hva du skal ha på deg. Jeg synes du skal ha en lett pakke. Jeg synes ikke du skal ha en svær overnight. Nei. Det du skal ha på deg, først og fremst, det er, vil jeg tenke, jeans og en topp. Jeans og en topp. Jeg vil ikke gått for en party topp. Jeg vil gått for en helt sånn enkel, fin, en fin en. Jeg vil gått for noe som er komfortabelt å være hjemme hos noen, for kanskje dere legger dere på sofaen, ikke sant? Og da er det sånn, hvis du er for stylish da, så kan det bli litt voldsomt å ha på. Ha på en fin topp, eller en fin singlet eller tørst, eller whatever. Nåens liv, kanskje? Ha med en hoodie, etter det skal gås på sofaen. Ja, for da vil jeg ha med en veske, som ikke ser så ut som en sånn overnight bag. Oppi der vil jeg ha en liten truse, for det er veldig deilig å skifte inn i en ren truse dagen derpå. Da føler du at alt er litt... Mindre ekkelt. Jeg ville hatt med en liten truse. Jeg ville ikke hatt med tannbørste. Enig. Fordi det er veldig tydelig at nå... Jeg forventer overnatte. Forventer jeg overnatte. Trusa trenger ikke anlegge merke til at du skifter, ikke sant? Nei, nei, nei. Og det er litt kut å puste tennene med fingrene og sånn. Jeg ville hatt med sminke. Sminke. Og så ville jeg hatt med tyggis. Tyggis. Helt enig. Trusa, tyggis og en eller annen hudgjennomslag. Ja. Ja, noe litt sånn koselig. Eller er det lurt å ikke ha hudet, for da kan du spørre om å låne. Ja, ikke ta med hudet, da kan du spørre om å låne. Det er koselig. Og da føler han seg litt sånn boyfriend. I'm so boyfriend. Og den må du ikke gå med første gangen. Altså sånn jeg mener, du må ikke ta med deg den første gangen du er der. Ikke ta med igjen, nei. For da burde du ikke gjøre det, bare legge den igjen og være tydelig på at liksom. Du bare låner den. Der og da. Ja, for det er ikke som om du faktisk bare ville ha hudet din. Ja, og jeg vet at det faktisk er en greie. For gutter at de hater det ikke når du er dama dem. Nei, nei, selvfølgelig ikke. Men de hater det når jenter de bare har en greie med å bare ta klærne deres og ikke gi det tilbake. Det skjønner jeg. Og det skjønner jeg. Det er det jeg også synes er dritirriterende. Utrolig irriterende. Det har skjedd meg flere ganger. Det har også skjedd meg at det har skjedd, og så har jeg senere i hvert fall brukt marked og sett at han har solgt klærne han da har tatt av meg. Det er ordentlig irriterende. Da tok jeg rett og slett, det var så freidig at jeg bare tok ned alle de klærne. Så sa jeg, dette skal jeg ha med meg. Dette er mitt. Jep. Da sa han vel, den er god. Den er god, ja. Det er jo passe pinlig, det er jo det. Kan dere ta opp hvordan man kan slutte å sammenligne seg selv med typens forrige ex? Dette er det dummeste man kan gjøre, og synes bare det er ufattelig flaut å ta opp. Det er heller ingen grunnlag for det, for I can't stop myself. Det er veldig først og fremst viktig å si at dette er, det er ingen som er overmenneskelig som ikke ville tenkt på dette. Det er et helt naturlig tanke å ha. Ja, det er det. Det er ikke sånn, du er ikke noe embarrassing av å ha de tankene. Det er nesten unaturlig å gå inn i en relasjon med noen som har elsket noen tidligere og ikke offre de en eneste tanke. Og det er jo håpentlig at det man streber til å... Og tenk på hvordan var deres relasjon? Ja, du vil offre de minst mulige tanker på en måte. Det er en ting å tenke på forholdet dem som en helhet uten å føle seg trua, men det å jobbe med her er nok mer det å føle seg trua, da. Ja, jeg tror jo det, og Og det er så mange ting som kan gjøre dette vanskeligere. Det kan gjøre det vanskeligere hvis din nå kjæreste var den som ble dumpet i det forrige forholdet. Det kan være vanskeligere ting å tenke på. Alle sånne ting har noe å si. Grunnen til at de slo opp er jo viktig. Grunnen til at de slo opp er jo på en måte, selvfølgelig har det relevans, men jeg tror likevel at vi må lande på at det er alltid slutt for en grunn. Og uansett om den grunnen var noe hun så, eller han så i denne relasjonen, så var det en ekstremt tydelig grunn. For det gjorde slutt. Ja, det er slutt. og de er ikke sammen lenger, og nå er han sammen med deg. De har vært sammen og valgt det, at ikke de skulle være det. Ja, og det er jo så enkelt at hvis man er helt i starten, så kan man jo bare ha de type samtalene som er sånn, har du noen gang tenkt på å bli sammen med eksen din igjen? Sånne type ting er jo vanlig å spørre om. Har du tenkt på det når dere slo opp? Hadde du en sånn type coping til å komme deg over det? At du var kanskje en gang i fremtiden brudd? Eller var det et mer sånn, nei, aldri igjen brudd? Det er jo greie spørsmål å spørre om. Og så på en måte manøvrerer seg litt ut derfra, men når det kommer til det hvem hun er, og hvordan hun ser ut, og hva hun jobber med, og sånne type ting, så er det sånn, det er så usynt. Det er veldig vanskelig å komme med god tips for deg, så man må bare legge det fra seg. Jeg tror også igjen noe som vi snakket om i en tidligere podd for ikke lenge siden, er jo dette at jo mindre du vet om en person, jo mer ting som ikke stemmer, tillegger du dem. Ja, ja, ja. Som et idol. Som positive kvaliteter. Som et idol, eller noen sånne ting. Og det tror jeg er ekstremt vanlig å gjøre med en ex. Ja, ja, ja. Sånn helt ekstremt vanlig å gjøre. Man glorifiserer de veldig. Man glorifiserer de, man begynner å tenke at de kanskje er gode i senga, man begynner liksom å gi dem ting du ikke aner om stemmer. Og at de liksom, ja, de er sikkert life of the party, og de er sikkert vennjengens hjerte. Skjønner du? Man lenger til dem masse egenskaper du ikke aner om de har. Jeg tror det er veldig viktig å bare innse at dette er en person jeg aldri kommer til å bli kjent med, og en person som jeg egentlig ikke trenger å kjenne eller trenger å vite noe om. Fordi jeg føler at i en sånn situasjon så er det nok ofte det at man kanskje stalker dem litt. Det er et godt tips, konkret tips, fordi det er sånn bare ikke gjør det. Jeg tror du må faktisk gi deg selv skikkelig streng beskjed om at jeg skal ikke oppstøyde oppsøke noen informasjon om denne personen hvis du kjenner at du sammenligner deg. Man kan jo også ha et forhold til en ex hvor man ikke sammenligner seg. Man bryr seg ikke. Men i denne situasjonen så tror jeg det er mitt tydeligste. For du kan få nesten en sånn obsession med det som du kan få på en person du er keen på. Det er liksom samme sånn du blir sånn du vet når du gjør den ståkerunden din og så går du alltid innom henne. Ja, ja, ja. Det er viktig å bare ikke gjøre det. Ikke gjøre det. Rett og slett gi deg selv sånn training order. Jeg er sykt confident, men jeg har aldri hatt det som problem å ståke ekser, og jeg har fortsatt ikke hatt det. Og det tror jeg er fordi jeg aldri har begynt. Jeg tror det er det mest konkrete. Jeg har aldri begynt med det som et mønster. Jeg har alltid bare tenkt, det gjør jeg ikke. Det søker jeg ikke opp. Jeg søker ikke opp navnet til eksen til noen, ever. Fordi de er sammen med meg nå, og jeg har bestemt meg for å være sammen med dem. og vi har bestemt oss for å være sammen, han sier han vil være sammen med meg, og det er det eneste jeg kan gå ut ifra. En like, jeg ser på et bilde, eller det kan ikke gjøre noe med forholdet mitt, annet enn å få meg til å føle ting som ikke er reelt, ikke sant? Så det er bare sånn. Og du kan ikke ha kontroll på en annen person hvis han blir sammen med eksen sin igjen, så kommer han til å dumpe deg og bli sammen med eksen sin igjen. Det hjelper ikke om du ståker deg frem til det. Nei, og så tror jeg en ting som er litt viktig da, og det er her nå snakker jeg jo igjen bare i blinde, men, og jeg og jeg sier ikke at dette nødvendigvis stemmer til denne personen som har sendt dette spørsmålet men jeg tror jo at det hjelper veldig at du trenger å ha en kjæreste som er tydelig på at det er ferdig med eksen og veldig tydelig på det og forteller deg også jeg synes det er hyggelig å fortelle og reassure jeg synes det er fint man kan spørre hva kranglet dere mest om for å få litt av hva var det dere hadde utfordringer med man kan også spørre det man kan lære ta med seg inn i steg for å lære av 100%. Man kan også spørre rett ut sånn, hva synes du er størst forskjell med å være sammen med meg og hun? Hva synes du liksom er den skillnad i hvordan du har det i forholdet? På en måte, og det, da er det opp til han hva han svarer på en måte, men det er jo bare helt lov å spørre om. Jeg synes det er lov å spørre om ting. Ja, for jeg har i hvert fall opplevd, når jeg tenker meg tilbake da, så har jeg nok opplevd at jeg har vært veldig heldig i at jeg ikke har brydd meg så mye om ekser. Ikke Ikke tenker så mye på det egentlig. Jeg tenker at det er over med dem, og nå er det meg. Men jeg har jo opplevd at de gangene jeg har blitt mer hukt på det, har ikke vært når jeg har vært sammen med noen, men når jeg har holdt på med noen. Og de er litt flake om for meg. Da kan jeg fort havne i en usikkerhet, hvor jeg da begynner å... Jeg synes det er vanskeligere hvis en ex ligner veldig på meg. Ja. Enn hvis vi er veldig forskjellige. For det er sånn åpenbart, i hva man gjør, jobb, i utseende, i energi, tydelig sånn, da blir jeg veldig sånn, åh, vi er helt forskjellige. Det er litt vanskeligere hvis de er litt like. Ja, kanskje. Jeg er litt omvendt på akkurat det. Ja. Jeg blir mer usikker når noen er veldig annerledes. Det er noe jeg aldri kan gi deg, på en måte. Den følelsen får jeg da. Men den andre ser det sånn, ja, jeg gir deg det og jeg gir deg det bedre. Ikke sant? Så det her er jo, det kan være hipstmap, men jeg tror i hvert fall det beste tipset er å gi deg selv en restraining order fra å følge med på hennes liv. Ståkning, ikke ståk. Ikke ståk. Spør spørsmål. Heller snakk om deres relasjon. spørsmål om det, fordi det er veldig mange som er sånn, man skal ikke snakke om eksen sin, man skal ikke snakke om, men hvis jeg som kjæreste lurer på noe, og føler meg usikker, man må jo gjøre seg selvsikker. Ellers vet du ikke om du er sammen med den personen. Det er jo ikke helt lov å gjøre litt grunnig research. Det synes jeg. Definitivt. Og det er jo også en måte å komme nærmere og faktisk åpne opp om det har vært en kjempestor del av livet hans. Han har åpnet hjertet sitt til dette mennesket. Så det er jo ikke et betydningsløst menneske uansett om det er en dårlig eller bra. Det har vært en intimitet. Ja, og noen er veldig opptatt av at man ikke skal liksom, det var før meg og sånne ting. Men jeg vil jo vite om oppveksten hans. Jeg vil jo vite om vennigjengen hans. Alt annet. Jeg vil jo vite om... Alle de tingene her som har formet han til å bli den han er i dag, den jeg er sammen med, betyr ikke at det skal ha noen påvirkning på vårt liv videre. Men jeg vil bli kjent med han. Og det å bli kjent med hvordan deres relasjon var, det er jo en stor del av det. Jeg synes det forklarer mye av atferden i forholdet. Fordi hvis jeg da har spurt masse spørsmål og vet at sånn, ja, du, jeg kanskje har lagt merke til i vår relasjon at, oi, du virker litt stressa, du virker... Du virker litt stresset for det og det, og så får jeg høre, det er fordi du har opplevd utroskap. Det var fint å vite, da skjønner jeg at da blir ikke jeg så irritert på stressingen, for da klarer jeg å forstå det. Og omvendt at det er sånn, du reshører meg veldig, hvorfor det? Hvorfor reshører du meg så mye? Åja, fordi du har en kjempeskjærlig UX-kjæreste. Godt å vite, du har trent deg på den måten. Det gjør jo også at man forstår sine mønstre litt bedre. Jeg synes man skal snakke om det. Masse. Det var et av våre tips til deg om det. Ukesannonsør, det er HelloFresh. Og hvis du går inn på hellofresh.no-podcast og bruker koden Kaffeskål, da kan du få opp til 1779 kroner rabatt på de seks første matkassen dine, hvis du ikke har prøvd HelloFresh enda. Rabatten kan også brukes hvis du har vært kunde hos HelloFresh for mer enn 12 måneder siden. Lida, nå har det vært et sommerferie, og nå er vi back in business. Og noe av det jeg liker aller best ved å komme tilbake og gå mot høst, det er å komme inn i rutinen igjen. Ja, men det er veldig rart. Det er veldig romantisert for meg også. Jeg er sånn, nå er det rutine, skolestart. Og en av de tingene jeg synes er vanskeligst, det er at i sommer, skal jeg være helt ærlig, det har blitt mye take-out. Det er take-out hver dag. Og det har blitt mye sånne der utrolig uøkonomiske turer til butikken. Jeg skal bare ha en ting, jeg skal bare ha en ting. Ti turer om dagen. Og jeg må innrømme at det merker jeg på rutinen, og jeg merker det på lomboka. Definitivt. Og da er jo HelloFresh et helt fantastisk alternativ til å tvinges litt inn i rutinen igjen. Og inne på hellofresh.no skråstrek menus, så kan du se ukens meny. Ja, det er faktisk 28 Ja, digger retter du kan velge mellom. Hver eneste uke. Og i og med at du skal inn i rutiner igjen, så er det ikke alltid man er hjemme, men du kan få leveret på døra akkurat når det passer deg. Du kan velge raske middager til dager der det trenger å gå litt ekstra fort, og litt mer trege middager når du har tid, ikke sant? Da koser det deg med kopileringen. Kanskje en liten date night? Ja. Skal jeg fortelle deg hvor raskt de superraske rettene der inne er? 15 min tre da. Jeg vil sikkert si det er på samme tid som å ta en dusj. Ja, det er i hvert fall raskere enn å steke en ferdig pizza. Så gå inn på hellofresh.no-podcast og bruk koden Kaffeskål. Kaffeskål! Trudda, er det en person som ikke har lyst at vi skal vite at det er den som spiller dette spørsmålet? Å, det er funnig. Det er litt funnig, for vi har fått print screens av en melding. Åja. Som da noen sender for en venn. Og det er krysset over der man ser navnet. Det er kanskje noen vi kjenner? Det er kanskje noen vi kjenner. Dette er spørsmålet. Oi, det er langt! Det elsker noen. Det er så lange spørsmål. Det er som en fortelling. Ok. Ja, jeg tror vi kan gi noen råd til dette spørsmålet her. Hei, kjære kaffeskål. Jeg har et spørsmål som jeg håper dere kan diskutere i podiet. Jeg trenger virkelig input på hvordan jeg skal håndtere denne situasjonen jeg står i. Jeg og min kjæreste har vært sammen i to år. Jeg er totalt avholds når det kommer til dop, spesielt synes jeg kokain er meget lame. Kjæresten min har i sin fortid tatt det meste, som regel på fest. Jeg sa til han klart og tydelig da vi begynte å holde på at jeg ikke var interessert i noe med han dersom han fortsatte med dop. Tydelig. Det forstod han. Og var egentlig veldig glad for å ha møtt noen med forventninger til ham. I tillegg er jeg hans første seriøse kjæreste. Og virkelig, ifølge meg, han og familien, noe som har vært et positivt og fint tilskudd i livet hans. Det er bra. Du vet din verdi. I løpet av disse to årene har alt mellom oss vært bra. Veldig healthy, god kommunikasjon og masse tillit. Han er noe jeg aldri hadde trodd tidenes pustegust. For meg har hans fortidende festdop vært nesten fjern. I mai kjøpte vi oss leilighet sammen, og i juni dro han på helgetur til Oslo og tok kokain. Han fortalte det ikke til meg, men jeg fikk for første gang en sykt ekkel magefølelse på at noe var galt, og konfronterte han. Han nektet først, men så innrømte han at han hadde tatt én og kun én linje, fått panikk og dratt rett til Oslo S og ventet på første tog hjem. Dette er sant. Han var så lei seg, helt knust over egenhandlinger. Jeg er åpenbart helt synssykt skuffet, ettersom han vet så godt at et liv med partiet opp ikke inkluderer et liv med meg. Jeg føler tilliten oss imellom har totalt raknet, uansett hvor mye han angrer. Jeg tilgav han da, men ga klar beskjed om hvor ødeleggende dette var for forholdet vårt. Og at han må jobbe masse med å bygge opp tillit. Nå har det gått nesten tre måneder, og det har ikke gått en eneste dag hvor jeg ikke tenker på dette. Hva skal jeg gjøre? Jeg elsker dette mennesket, og vi har kjøpt oss leilighet sammen, snakker om barn og bryllup. Men nå har han brukt en av mine viktigste prinsipper. What to do? Wow! Hun er veldig imponert over en dame. Hun er veldig sterk. Wow! Jeg synes det er veldig vanskelig når noen gjør en feil og angrer, og ikke tilgiver meg en gang. Jeg sliter veldig med det. Å være veldig tydelig på at dette sårer meg skikkelig der og da, ja, men jeg klarer ikke å dra på det så lenge. Så jeg synes det er stert. Ja, jeg også synes det, og La meg understreke at jeg tror det også er fordi vi begge har nok falt for det å tilgi noen for fort. Fordi vi ønsker å se det beste i noen. Samtidig så mener jeg at hun burde tilgi ham. Jeg mener at dette ikke er så farlig. Og jeg skjønner at for henne er det et kjempe sterkt. Det farlige her er at det er prinsippene. Og det skjønner jeg. Og man skal ikke på en måte komprimere på ting man synes er sykt viktig. Men det ikke farlige her er den strikpa kokain. Ja. Det er veldig viktig. Det tenker jeg er viktig å understreke. Og vi skjønner at du også skjønner at den stripa med kokain er ikke døden. Det er det at han dro til Oslo, var alene og gjorde det. Ja, og det er også før barn, alle de tingene her. Og jeg synes det er helt legitimate å tenke på at hvis du kunne bryte trusten min nå, bare tenk når livet blir vanskelig. Og samtidig er det også lettere å tenke at det koster på en måte... Det hadde vært et større svik hvis vi hadde hatt barn, og du hadde hatt mye ansvar hjemme. Og så hadde du hatt det å gjøre det også. Det er på en måte begge deler at det er tøffere å stå i sånne ting og få barn og så videre. Men det er også et større svik hvis du sviker partneren din når dere står i noe sånn sammen. Men jeg tror oppriktig, i hvert fall utenfor hennes karakter, så virker det som at han tar det her veldig seriøst. Det tror jeg også. Jeg synes det virker som at han oppriktig... tok det seriøst. Og kjente på det med en gang. Og skjønte alvorligheten av det, fordi for en person som har tatt litt partidop, så kan det jo også være veldig vanlig å tenke, ja, men ikke overreager. Ikke sant? Det hadde vært en veldig vanlig tanke for mange, sånn at dette var bare en engangstilfelle. Du tenker å overreagere, liksom. Jeg skal aldri gjøre det igjen. Men det at han tar det veldig seriøst, det er et veldig grønt flagg. Det er et veldig grønt flagg. Og det at dette er den eneste gangen du har fått en vond magefølelse, og at og at dere har tatt opp og snakket om det, det er også en veldig fin ting. Skikkelig. Og så tror jeg at det er viktig å ha prinsipper som menneske. Det er også veldig viktig at vi ikke bare styres av at vi på en måte nesten at stoltheten vår tar over de prinsippene. Gjør det mening? Ja, i hvert fall når det ikke skal... jeg ser ikke på dette som en truende ting for din glede, eller han som far, eller deres marriage. Jeg tror ikke det her er sånn starten på at nå begynner han å feste i det hele tatt. Så hvis man hadde trodd det, at det åpna en avhengighet, ikke sant? Og det er sånn, oi, da ser jeg for meg et liv med avhengighet. Det er noe helt annet. Ja, men hun, jeg tror Jeg tror også hun mener at hun kan aldri godta at dette skjer igjen. Nei, jeg vet det, men jeg mener hvis hun... Hun tror ikke det er en avhengighet. Hun mener jo sånn at det at han bryter tilliten igjen er nok. Jeg er helt enig med deg. Jeg mente ikke det. Du må ikke forsvå meg. Jeg mente hvis casen her hadde vært at hun følte en frykt rundt at livene kan bli veldig snudd på hodet av dette, og det tror jeg aldri han kommer til å gjøre det igjen. Jeg tror ikke han er avhengig. Jeg tror ikke han har lyst til å gjøre det. Jeg tror ikke han er en... en doperson lenger. Jeg tror han har vokst fra det. Jeg tror det er riktig det. Jeg fikk den følelsen. Ja, jeg fikk også den følelsen av å lese meldingen. Og så tenker jeg Det jeg mente med prinsipper da, er at det er viktig noen ganger, og jeg er egentlig litt lei meg nå, for jeg står i noen som er menneskelig, og jeg har gått på kompromiss i et premiss jeg satte. Hvis det er første gang du gjør det i denne relasjonen her, så mener jeg at hvis du elsker noen, så skylder du dem det. Enig. Du skylder dem å la de feile. Enig. Det betyr ikke at enhver feil skal godtas, eller at da har du plutselig latt deg trampe på, eller noen sånne ting. Men hvis du elsker et menneske, så må du også la dem feile. Du kan ikke sette et premiss som gjør at hvis du gjør det her, så kan du aldri være min. Ja, drepe noen, ligge med en annen, men jeg mener at det her er noe han har gjort før han møtte deg. Han har valgt det bort. Det har gått to år. Han gjorde det, og han angret instantly. Og ærlig. Når du konfronterte han, så han fortalte det ikke selv. Nei. Åja, ja, det stemmer. Nei, så han var ikke ærlig. Men når du spurte om det, så innrømte han det. Vi begge vet jo at, eller i hvert fall jeg vet at det er veldig ofte folk som juger om de tingene her, og da mener jeg juger når du konfronterer dem. Det hadde vært noe helt annet hvis det hadde gått noe lang tid, og så plutselig hadde vi funnet ut av det. Helt enig. Men jeg tror at du må rett og slett innse at jeg elsker den personen her, også selv om han feiler. Ja. Og ja, tilliten er litt svekket. Det er helt normalt. Etter noen har gjort noe og ljugd om det, eller ikke fortalt noe, dere ble enige om at man ikke skulle gjøre det. Og så tenker jeg at det er faktisk også lov å si sånn, det er en feil, og nå har du prøvd det, hvordan det er å feile, og hva det koster vårt forhold. Nå vet jeg til og med det, så hvis dette skjer igjen, det er jo en helt annen ting. Da tenker jeg at da er det en enda tyldre prinsippsak da. Enig. Jeg tror det bare er umulig uansett hvis du ser for deg å få barn med noen og har et livslangt forhold med noen så kommer du aldri til å være i en posisjon hvor du aldri må gå tilbake på et prinsipp. Det kommer aldri til å skje. Da kommer du til å måtte slå opp med alle du har sammen. Ja. Ferdig snakket. Ferdig snakket. Vi har tid til ett spørsmål til vi, Frida. Ok. Og vi skal ta det. Dette er... Ja, jeg bare leser opp, ja. Elsker podkasten deres? Vil være interessant å høre til dere tanker rundt venner som lett kan bli litt sjalu. Jeg har for eksempel en helt annen venninne som elsker å spleise vennene sine. Hvis hun ser at noen av oss kommer godt overens, det reddet meg typen når jeg flyttet til Oslo, fordi jeg dermed ble kjent med hennes venninner, og hun elsket at vi blandet oss. Først og fremst. Har derimot en annen inne som kan bli litt sjalu og irritert hvis jeg lager avtale med noen andre. Spesielt hvis hun også kjenner de litt. Jeg synes det er kjipt hun har det sånn, men lurer litt på hvordan dere ville gått frem. Ikke sikkert jeg trenger å si noe det hele tatt, men har tenkt på det i det siste. Hilsen meg, 26 år gammel, som har flyttet frem og tilbake til Oslo-Sjøbenhavn, som ikke er noen av byene jeg selv er ifra. Så da må du jo lage deg venner. Da har du jo en veldig sånn approach til mennesker, definitivt. Oi, oi, oi, dette er litt interessant. Ja, jeg synes jo generelt at det er... veldig problematisk når folk føler de eier deg, så ikke du kan gjøre hva du vil. For det blir jo det det blir. Jeg synes det går ikke. Det er bare ingen kjærlighet som, hvis ikke en venn forstår at ingen kjærlighet blir tatt bort av at det har like mye kjærlighet for noen andre. Det synes jeg er utrolig problematisk. Ja, og jeg synes det var interessant at hun skrev alderen sin her, 26 år, for jeg ville jo tenkt at spørsmålet kom fra en yngre person. Ikke på grunn av innsender, men at dette er en situasjon da. For jeg føler jo at i tidlig 20-årene så var dette, kunne man merke dette på veninner, fordi det var jo når man begynte å etablere seg i en ny by, og man fikk nye venner, og så fikk de venner. Nemlig overgang, liksom. Og ofte så kunne denne, altså jeg fikk jo noen venner på studiet som du ble bedre venner med, meg nesten, ikke sant? Som det blir litt sånn kryss og tvers, da man på en måte treffer folk gjennom folk og sånne ting. Men jeg tror det beste tipset, tror jeg, er å ikke si noe. Jeg ville bare unapologetic fortsatt med å henge med alle de jeg vil henge med. Jeg tror det er veldig viktig å være veldig tydelig på at du ikke bryr deg. For da skjønner personen at det er en måte å signalisere at det er deg problem. Og hvis du har problemer, må du ta det opp. Men jeg kommer ikke til å ta ta noen signaler du sender, for jeg synes signalene er feil. Det er vel den eneste måten å cope med det uten å konfrontere på en måte. Og å konfrontere blir jo også litt sånn, alltid veldig vanskelig å si til noen du er sjalu, for det er det veldig få som er innrømme. Så jeg tror ikke jeg hadde anbefalt det egentlig. Jeg hadde anbefalt det å bare være med alle du vil være med, og hvis hun tar det opp, et sånt vennskap kan ikke jeg ha. Jeg må kunne være venn med akkurat så mange jeg vil. Ja, og så tror jeg altså samtidig så er det selvfølgelig viktig at hvis Hvis det ender opp med at kanskje denne vennen tar det opp, og det viser seg at hun faktisk har noe etistikkprosentert i noen ting, og at hun hadde satt skikkelig pris på at du også reachet litt mer ut til henne, det kan du jo ta legit. Det er viktig å høre på når det handler mer om sånn, jeg føler meg skikkelig oversett og ikke inkludert noe lenger. Da er jo det også en legit følelse, men hvis den følelsen handler om at jeg ser at du henger med henne, og jeg føler at jeg er litt egentlig... Eier dere to, dere kan ikke henge alene. Det går ikke. Eller bare spørre, vi henger aldri alene, hvorfor skal dere henge alene? Liksom sånne type ting. Det er bare sånn, nei, det... Dere kommer ikke til å være venner for alltid. Hvis det er vedvarende. Så jeg tror bare faktisk å blokkere de tegnene helt til noen faktisk setter seg ned og tar det. Det er hun som må ta det opp. Hun må ta det opp fordi hun har et problem. Du har jo ikke et problem. Og så tror jeg det er veldig lurt å ikke bitche så mye om det. Sånn i forhold til hvis du får den energien og du møter denne veninnen. Ikke bitche om det. For da kan det fort bli en veldig sånn tåkstikk greie og en case. Ja, ja. Så jeg tror det ville vært å rett og slett bare overskjede, la det som det ikke skjer. Det ville vært det smarteste da. Ja, egentlig. For hvis du begynner å bitche om det til disse venninnene og sånn, så blir det ofte en case, og det blir liksom betent. Så heller la det være. Det er ofte... Det er kjedelig, men jeg føler at nesten alle som hadde de tankene, eller jeg følte energien fra, har lagt det fra seg nå. Ja, og de som ikke har det, de vet at de har feil. Ja. Så det er litt sånn, ja, ok, men det må jeg bare leve med, type ting. Og det... Det får man ikke hjulpet hverandre med, eller det er jo noe hun må finne ut i seg selv. Man eier ikke venner. Et vennskap betyr ikke at du ikke kan lage et nytt vennskap på tvers her og der. Ta ingenting vekk fra et annet, og at du har noe mer. Det er det som jeg tror veldig mange føler på det. Jeg har snakket mye med Emelie og meg om det, som vi begge har hatt i utfordringene i mye vennskap, at det føles ut som forventningene... ikke matcher opp til hva man får tilbake, for det første. Fordi det er ofte veldig mye forventninger, og så er det ikke nødvendigvis same hvis hun hadde blitt inkludert av denne fellesen. Nei, men fordi du ville aldri tenkt på det, så du ville aldri gitt henne skyldfølelse. Nettopp. Og da blir det skjevt, og det blir til slutt dessverre Sånn at man vil mindre være med denne personen av at du får en følelse av dårlig samvittighet hver gang du skal være rundt dem. Og blikk, og liksom, oi, det visste ikke jeg om deg, det har du fortalt til hun før meg, oi, oi. Veldig mye reaksjoner, og da kan man til slutt ende opp med å faktisk skli fra hverandre, fordi man ikke orker de type energiene. Det blir sånn, oi, da føler jeg meg litt for unleash. Og det er veldig En veldig sikker måte å miste venner. Ja, og jeg tror at det er akkurat det. Og så tror jeg at det som egentlig er litt dumt å være det, er at denne venninnen du snakker om, som dessverre ikke klarer helt å unne andre og lage relasjoner. Det som er litt kjipt er at hun mest sannsynlig kommer til å gjøre det verre for seg selv med å på en måte lage en sånn illusion der det er at hun ikke er imitert, at hun ikke er ønsket. Fordi jeg ville jo tenkt at hvis jeg hadde fått den følelsen, så ville jeg jo enten bare tenkt at dette er et meg-problem, eller så ville jeg vært sånn, hei, ser du at dere er på løkka, kan jeg komme? Ikke sant? Jeg har aldri noen gang fått den meldingen av noen. Hvis jeg har vært med en venninne som jeg vet at en annen venn av meg kjenner, og hun har sendt sånn, hei, ser dere er på løkka, kan jeg komme? Tenk sånn, nei, det kan du ikke. Det må man også prøve å gå i seg selv på noen ganger. Vi alle har jo vært der at man har tenkt sånn, men man må noen ganger tenke, hva hadde jeg følt hvis jeg satt i et rom nå med to veninner som er hyggelige, og vi bestilte sushi. Og jeg har også flere venner som er venner med dem, men ikke, ikke sant? Og hva hadde jeg tenkt nå hvis jeg visste at en av mine venner så denne storyen og ble sur? Og hva hadde jeg tenkt nå hvis jeg visste at en annen veninne så denne storyen og tenkte, det vil jeg også. Det gjør jo ingenting. Nei, men det som skjer er at man utvikler en barriere ved at man ikke vil invitere den du vet blir sur. Fordi du associerer dem med en dårlig stemning, eller en dårlig skyldfølelse. Og enda så feil det er, så er det det som skjer at det blir til slutt... noe som var å ikke holde utenfor, bli på ekte hold utenfor. Fordi man er sånn, åh, jeg orker ikke det i dag. Fordi man faktisk ikke orker en konfrontasjon, eller noen som synes at jeg er sur for at dere henger. Så du kanskje unngår å legge ut bildet, for det er sånn, åh, jeg vet at hun blir sur. Versus at man bare hadde vært sånn, «Jeg vil også spise sushi!» Det er bare så mye lurer det for alle involverte. Og så tenker jeg at hvis noen da sier sånn «Å, det er så jævlig koselig å invitere meg neste gang!» Hvis noen har sendt deg den meldingen, så inviterer du neste gang. «Jeg vil komme neste gang!» Da er det jo hyggelig at den personen melder seg litt på og vil faktisk være med neste gang dere skal spise sushi. Hvis du da velger å ikke invitere, og så legger du sushi igjen... så er det en veldig statement fra deg. Da har jo den personen prøvd å gi en litt sånn hyggelig approach til at, og det ser skikkelig hyggelig ut, jeg skulle ønske jeg var meditert, men jeg skjønner at ikke det handler om at dere prøver å stenge meg ute. Ja, for det er jo ofte en slags illusion av at alt er med vilje, og den illusionen gjør at det blir veldig ødeleggende når det er sånn vi holder deg utenfor med vilje. Men så skal det jo sies at jeg har jo vært med på selvfølgelig det omvendte også, hvor det er sånn spesielt Dette er ofte hvis man henger i mindre gjenger. Men hvis man er en gjeng, og plutselig ser du at den gjengen samles og samles og samles, og du aldri har invitert, så kan det også være skikkelig vondt. Og det kan faktisk være dårlig gjort. Det er viktig å si at hver gang du føler utenfor, så stemmer det ikke. Det er lov å føle seg rettighet utenfor. Det er lov det også. Men i denne situasjonen her, som jeg opplever som at det er sånn, ok, vi har en gjeng som henger litt, og så plutselig blir jeg kjent med den ene gjengen litt, og så nå henger vi to på. Så er det litt sånn. Jeg har også inntrykk av at dette spørsmålet handler mer om at... de henger færre versus flere. Og det føler jeg aldri er et problem. Fordi flere greier er jo ganske mer kjent, at det kan gjøre litt vondre. Ja, ikke hold noen utenfor. Det er jo mer vanlig å ikke holde folk utenfor når man er en gruppe uansett. Men så er det jo også ganske vanlig når man har lyst til å bli kjent med et nytt menneske, at man har lyst til å bli det alene. Sånn, nå vil jeg ta en kaffe med deg og snakke. Så vi ender opp med, ikke konfronter. Rett og slett blokker signaler til denne personen er klar for å ta det opp med deg. Løsninger. lytte i hva den har å si, og så kan du se om du føler at jeg beretter det eller ikke. Og det er fullt lov å si sånn, nå har det seg sånn at jeg er ikke noe mindre venn med deg, fordi jeg også ble venn med henne. Men jeg synes det er hyggelig å få lov å bygge en relasjon med henne også. For vi har en god kjemi. Ja, og jeg kommer ikke til å ønske å unnskylde meg for det, eller ha dårlig smittighet for det, for da er ikke det her en holdbar relasjon for meg. For det går jo ikke. Nei. Slik! Slik! Vi går ut på den, og så høres vi når vi er tilbake i Oslo. For dette er altså... Nei, vi er tilbake når denne episoden her kommer ut. Åja. Ja, den kom inn i går. Men... Da har vi da the tea from Greece. Kappeskål! Deluxe! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!