#35 Kjærlighet eller karriere.. eller begge?

En podcast fra Simpel. Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog, og i denne episoden så går vi ut fra en TikTok jeg har sett, som vi rett og slett bunner hele denne episoden i. Det handler om å ta risk både på jobb og i kjærlighet. Kaffeskål! But first... Koffi. Men du må få blodert det på noen pute. But first, koffi. Tror vi finner den på Home & Cottage, tror vi ikke trenger å lete så lenge. Jeg tror den puta kanskje finnes. Tror du noen har patent på den? But first, koffi? Nei, det tror jeg ikke. Tror jeg litt som Live, Laugh, Love. Åh, men nå er det altså så koselig ute. Ikke la det som at du synes er koselig. Ok, Frida. I stedet så fikk jeg skjeft av deg for at jeg var for lite på kosevibeen. Og så hopper jeg på den nå når vi setter oss her ned i stolen og er klar. Og da skal jeg få skjeft for at jeg er fake nå på den vibeen. Føles bare ikke så real når jeg prøvde å snøgge deg helt opp i stedet i pumpkin og liksom pledd og det var helt øgs og det var liksom en liten golden retriever. Du er på noen flanellgønser. Ja, jeg er liksom virkelig the autumn spirit. I dag vaknet jeg og så var det... Sånn mørkt som det er når det er høst. Det er ikke mørkt. Det er sånn det skal være hele dagen. Men det er mørkt. Det er ikke ordentlig lyst. Nei, det blir ikke lyst. Å, det er hyggelig! Og så er det vått, og du hører bare sånn... Fordi det har regnet, skjønner du? Å, det er hyggelig! Og da er det bare å være inn og tjene et lite lyst. Finne et lite pledd. Ja, det var veldig hyggelig. Jeg kom hjem fra trening, og da satt du også på Friends, du hadde tentelys i hele stua. Og det var ordentlig cozy vibes. Jeg hadde lyst til å ta på våtter på vei hit, selv om det er nullkalt. Hvorfor det er så deilig. Og i hjørnet i stua sitter det bittelite gresskar med en lue på. Nei, det gjør det ikke. Men det kunne du. Det var den stemningen. Så jeg våknet opp i dag, kjente, jeg hadde vinduet litt på gløt, kjente en krisp, krisp i lufta, og så snuta mi, pip, opp og døta, her, litt kald på tuppen, kom ut, Gikk til kettelen, varmet litt kettle water. Ja, for vi har faktisk en sånn, vi har ikke en vannkoker hjemme, vi har en sånn der gammeldags rød kettle som du setter på plata, og når den er klar så piper den, sier den sånn. Akkurat som på alle filmer, som er koselig. Ja, det har vi. Er det noe jeg i mitt liv prøver å på en måte, Gjøre sentralt, så er det at ting er koselig. Ja, enig enn koselig er det en følelse jeg veldig gjerne vil implementere mye i livet mitt. Jeg vil det mer enn alle andre følelser. Ja, jeg tror det er den følelsen jeg også vil ha mest. Desidert. Og så kommer lettis. Ja. Og så kommer, tror jeg, ikke stolt, men liksom at jeg føler at det er mestringsfølelse. Ja, mestringsfølelse er høyt oppe. Koselig, lettis og mestringsfølelse. Tenk å leve et liv med de tre i hovedfokus. Ja, men det... Det er ditt valg, Gunn Grab the autumn by the balls For i dag så våknet jeg nemlig Gikk inn på TikTok'en min Noen av dere har kanskje sett at jeg har lagt ut på story allerede Og dette var det som møtte meg Hvilken advis vil du gi til ditt yngre selv? Nei, ikke bekymre deg om ting som aldri skjer Og hva gjør du med det? Fordi jeg har spist hele livet på det Nei, ikke være så bekymret Ikke ta livet så seriøst da jeg var yngre Jeg var for bekymret Det er alt som skal være ok Det er en stor utfordring å være uansett. Som en voksen person kan man se tilbake og si, «Å, min Gud, jeg var fantastisk! Å, min Gud, jeg var så kjærlig! Nå er jeg 50 pounder større og har rinkler og alt det. Og du forstår at det var en stor utfordring. - Det er litt kult her. Blir du ikke litt lei deg av det øynene? Jo, jeg ble inspirert. Det var den perfekte dagen å få en sånn koselig kvot. Og jeg tror det er flere ting i disse damene som da blir spurt på gata om hva de kunne fortalt sine yngre selv. Flere ting de sier som jeg virkelig tar til meg. Den der ikke være så redd for risk, det er en ting som jeg tenker er kjempeviktig. Hvis du vil noe, gjør det. Sats. Det er bare å gjøre det. Det er bare å gjøre det. Og akkurat som du sa til manageren vår når vi kom hit, så sa hun, har du klippet pannelugg, Frida? Det vil jeg også. Og så sa du, gjør det da. Det er liksom det minste å tenke på, å ha en lugg. Ja, det er en lite risk. Det kan jo være litt større ting i livet du skal riske, men likevel da. Suksessraten på å klippe seg lugg, den kan jeg si at det er 100 til 100. Det er ingenting gærent som kan skje av å ha en lugg. Ingenting. Den kan bli for kort, tror jeg. Den kan bli mindre fin enn du ville. Spill Maria Stavang. Det var ikke en lugn, den der som skjedde der. Maria Stavang klippte assa, den korteste lugnen jeg har sett i mitt liv. Men det var jo helt insane. Men ja, utenom at det skjedde... Men det er også sånn... Når jeg lager mye humor på det, så er det om liven og sånn, om det har skjedd noe på grunn av den luggen. Nei, det er bare en kort lugg. Og så går det to måneder, så er den fin og lang igjen. Ja, jeg er enig. Så hvis du vil klippe lugg, klipp lugg. Vi gjør det støtt og stadig inn på badet vårt. Jeg klipper lugg hele tiden. Jeg føler luggen min vokser som ugress. Ja, den gjør det. Så det er jo liksom, jeg kommer litt tilbake til det der med å ta risker og sånn, senere i denne podcastepisoden. Men nå når vi bare bryter ned etter det klippet vi så, så kan jeg også nevne selvfølgelig at du brukte tid på å være usikker spesielt da på appearance altså på eget utseende nå kommer jeg på noen siden jeg snakker engelsk vi fikk en melding av en som digger podcasten takk skal du ha, som spurte om vi kunne snakke mindre engelsk og sa også at hvis dere ikke kan det så skjønner jeg det og kommer fort til å høre på podcasten og da er jeg nødt til å si vi hører deg, men vi kommer til å snakke jeg sitter og podder er du syk? jeg er litt syk Jeg ser det. Ja, vi sitter og podder nå, Indieprinsen, så det er fint om jeg kan runde av den samtalen ganske kjapt. Åh, ok, greit. Vi er glad i deg. Ha det, podder. Gi litt nilsene. Har du lyst til å si noe til kaffeskålerne? Til kaffeskålerne har jeg bare lyst til å si, nå kommer kulla, så nå er det bare å finne seg en bo og låse seg inne på høsten. Åh, enig. Ha det fint. Ha det. Ja, vi skal litt tilbake til det han sa der også senere i denne podcasten, men nå var vi på engelsk, for det var en digresjon som jeg måtte ta tak i. Takk for melding. Først og fremst, takk for at du digger podcasten. Vi er nødt til å skuffe deg. Vi har bestemt oss at vi skal snakke fritt, og det er sånn vi rett og slett bruker språket, vi to. Vi er litt moderne kvinner da, og det er litt utvasket norsk. Vi har bare landet i at sånn er det vi kommuniserer, det er sånn vi føler at vi kommuniserer. klare å si det vi tenker da. Mest naturlig. Så det kommer vi til å fortsette med, men vi er veldig glad for at du aksepterer det uansett. Og takk for innspill. Så videre til dette med appearance. Eller utseende. Det er ikke som om dette er første gang du har hørt det i. Nei, vi har snakket om det masse. Jeg bare mener at det er også fint å bare høre den konteksten med bra bakgrunnsmusikk som gjør deg litt emosjonell og tenker. Og jeg så denne filmen når jeg sto på fresh og skulle trene i dag. Og så så jeg den filmen, og så så jeg meg selv i speilet, og så tenkte jeg at nå er jeg 50 år gamle øyne som ser på 27 år gamle øyne da tenkte jeg fy faen jeg er dritvakker herregud og når man er så spesielt kanskje inne på datingmarkedet så er det jo litt sånn at man har en tendens til å sammenligne seg med andre jenter som jeg har gjort litt i det siste så da var jeg sånn lol tenkte jeg Hva er det jeg driver med? Så jeg trengte den. Den ga meg en sånn fin oppkaker. Det kommer sikkert til å... Det er noe jeg kan finne seg tilbake på. Jeg husker egentlig det satt seg hos meg ganske tidlig når mamma sa det til meg. Jeg har alltid sett på bilder fra hun var ungdom, og hun hadde veldig sånn... veldig sånn figur som jeg alltid har hatt lyst på da. Veldig sånn Barbie liksom. Og hun sa til meg, hun sa, fy faen, når jeg ble sånn 40, og alle venninne mine var sånn Jeg husker jo alltid de sa sånn, åh, du kan jo gå med hva som helst, og du, la la la, og jeg husker alltid de sa det, men jeg oppriktig følte meg aldri fin. Jeg følte meg aldri som en særlig pen jente. Jeg følte meg helt ok, ikke noe sånn hatet, ikke seg selv heller. Litt nøytralt til hvordan hun så ut da. Og jeg bare, hvis jeg hadde skjønt hvor pen jeg var da, sånn hvis sørene hadde kost meg, Og vært mye tryggere i meg selv. Ja, du hadde gått med mye mer av de tingene du vil. Ja, og hun sa det. Hun bare følte jeg hadde så breie hofter og liksom bare de små tingene der da. Og nå ser jeg liksom tilbake og er sånn, herregud, du så ut som en fucking Barbie-dokke liksom. Og jeg bare, ja, ja. Og hun sa, og jeg husker at jeg liksom ikke trodde på venninne mine da, når de sa liksom jeg kunne få hvem jeg ville og sånn. Jeg følte ikke jeg kunne få hvem jeg ville. Jeg følte sånn. Det kunne hun. Ja, men følte det var liksom det beste sånn der... At man la folk kanskje behandle deg litt sånn ymse i ungdommen og sånn, for du er sånn, jeg kan ikke få noe bedre. Man er jo litt sånn i den tiden. Og det er bare sånn, da husker jeg at jeg var sånn, inspo, selv om jeg ikke så noe ut som hennes, tenkte jeg bare sånn, det skal jeg aldri gjøre. Når vennene mine sier til meg hyggelige ting, så skal jeg tenke at det hadde de ikke sagt, med mindre de syns det, på en måte. Og det var det jeg tenkte, jeg tenkte sånn, fy faen, nå skal jeg sette meg inn i liksom, Ja, meg selv i en alder av 50, jeg var ganske ung da og da og da, men liksom sånn 50 da, når du har blitt en voksen kvinne, og står og ser på meg her, som liksom, hva var det jeg drev med? Skulle jeg gå rundt og være, ikke for meg pen nok? Ja, det blir for dumt. Det blir for dumt. Så ja, det er jo, dette har vi snakket om mange, mange ganger, men det er litt sånn viktig, tror jeg, for spesielt vi damene, å få banka det fucking sinnet, altså. Ja. Så vi kommer til å preach det. As long as we live. Det er greit at jeg sier at det er så høstøy, men Å, fy faen, det er varmt. Du har tatt på deg for varm, Gønnsrud. Jeg sitter nå og renner. Litt sånn fra du ikke tok på våtter. Jeg synes at det er så varmt at hvis jeg hadde lukket øynene nå, så kunne det vært midt i juli. Det var jeg. Wow. Litt sånn pipler svettet på overlempa. Angrer du litt nå? Ja, jeg føler jo meg... Men du ser veldig glowy ut i ansiktet. Det ser ut som du har sånn glowy, sånn frisk. Men det er kanskje at du er klam og svett. Literally glow av Sofie Lise i hele trynet. Har du det? Altid. Og jeg er sett. Det er veldig gøy, for Frida bruker glow av Sofie Lise. Glød heter det. Glød. For oss er det glow. Og jeg bruker Dior. Hva ville du med det? Jeg vet ikke. Hahaha. Det er sykt gøy, fordi Frida bruker England, og jeg bruker de våre. Jeg trodde det skulle komme noe mer. Nei, - Ville du få frem at du er sjik? - Nei, det var ikke det eneste Dior-produktet jeg har. Men jeg sørger så syk til det. - You're very chic, girl. - La oss bevege oss videre. - Frida sitter altså og svetter i studio. - Her, sukker den. - Men du må passe på å ikke svette for mye, for hvis du akkurat har tatt på selvbrydning, så kan den begynne å bli litt sånn solgte. - Nei, ikke akkurat tatt på. Nei, jeg tar det på liksom. andre hver dag. Så vi går. Klart, jeg må ha litt mer kaffe før vi fortsetter. When does it end? All the enjoyment I'm sad again It's not what it's made for Jeg relaterer veldig. Jeg relaterer helt sykt. Husker du jeg sa jeg var glad siste uke? Ja. Fana, altså. Er du lei seg igjen? Nei, men du er ikke så lei deg nå, da. Neida, jeg er ikke så lei meg. Det er ikke det. Jeg er kanskje litt mer... Jeg er ikke skuffet, men det er skummelt å bli glad, for du vet at du er glad, kanskje på grunn av noen andre. Kanskje. Og så er det sånn, faen, altså. Det er bare skummelt. Det er veldig skummelt. Å bli glad på grunn av noen andre. Broren min sa... Fordi i helgen Broren min Ektet broren min Biologisk broren Jeg og Frida var hjemme i Ås Hos mine foreldre i helgen Og hadde eplepressing Og forrikål Når jeg er med Øyn hjem Så er det som å reise i tid Og til et annet Det er som å lese en sånn gammel bok om en familie som bor i et stort trehus, og der bor bestemor i hjørnet i en gyngestol, og alle barna har fått barn igjen, og alle de barna flyr rundt nakne i gresset. Det er veldig den viben. Og dere står med fullt eplepresseutstyr midt i der som er på farmen plutselig, midt i hagen, og faren din flyr inn og ut og koker forrikål, og jeg kommer der og er venn, og jeg bare er en del av... del av femmen, og folk er gravide i hyttegevere, og det er helt stemning, og så står du der og løper ut og bare, bror, far, jeg hjelper til, og så står du der, og det er om moren og faren din slenger seg plutselig på bredløtsykkelen sin, som om, jeg skjønner ikke, har de ikke bil, eller så er det, hvorfor skjønner de bredløtsykkel ut for å stemme, og så kommer de tilbake igjen, plutselig. Ting er, helt sånn der tulleromantisk. Jeg skjønner at alle familier har sine utfordringer, men det virker utenifra da, som en veldig sånn postkort kos. Ja, og det er jo det som er så gøy, for det er sånn, det her er veldig viktig for pappa da, den der eplepressingen, det er noe veldig viktig for han, og det er viktig for mamma. Jeg tror de har gått på Lambrusøskolen begge to, pappa er liksom professor i det greiene der, og det er veldig sånn, Det å lage sine egne ting, og bare jeg føler at de på en eller annen måte kanskje få litt kontakt med sine yngre utgaver av seg selv da, ikke sant? For det er veldig lett når man er veldig ung og har veldig mye sånne ambisjoner om hvordan du skal leve livet, så var det ikke så lett. De kjøper alt økologisk, uansett hvor mye penger de har hatt, så har det vært veldig viktig for dem og sånne ting. Men de har kanskje ikke klart å få seg en liten jordflekk og dyrket all maten sin selv, men de får til epletressing. Og de har faen meg en fineste hagen på østkanten av Norge. Den er enorm. Ja. Mamma jobber ikke lenger av ulike grunner, så hagen for henne er liksom... Den er sykt, altså. Det er hennes trygghet, da. Så det er... Der er det jo en helt rå. Ja, skikkelig. Det er rippletrær og bedrivhus. Det er jo en blessing å kunne ha et sånt sted å komme hjem til. Ja, det er helt crazy. Jeg vil bare ha et sånt hus når jeg blir voksen. Så har de sånn gammelt kjøkken fra 60-tallet, som ikke med vanlige dører, men med sånne skyvedører som er sånn skrått, vet du. Det er jævlig koselig. Men jeg kan si med trygghet da, som du sa, det er et postkort. Vi vet alle at det er ikke sånn når man kommer på innsiden. Så det er ingen tvil om at vi har våre utfordringer. Og dere er så vant med det, for dere virker det ikke så liksom. For folk som har mindre familier også, så er det veldig overveldende hvor mange folk det er der og sånt. Og det er veldig koselig å... Jeg sa det til pappaen min i går, og han ble veldig sånn glad. Han ble sånn, han bare, ja, synes du ikke vi er en helt ordinær familie da? Jeg bare, nei, det her er ikke helt ordinært på en måte. Det her er sykt koselig. Ja, han liker å være litt annenlund da. Ja, han synes det var kult. Jeg har i hvert fall heldigvis kjæresten til broren min og meg. Vi liker å slunte rundt og eplepresse. Ja, kjæresten til broren min og deg, ja. Dere ligger bare på sofaen og chilleren. Jeg kom ikke dit for å presse eple. Nei, men det er ikke noe tvang der altså. Der er det bare å melde seg. Men det tror jeg de vet om meg, at ikke jeg kommer for å presse epler. Nei, når jeg sier jeg og Frida kommer, så tenker de ikke, da har vi en mann ekstra på pressingen. Jeg fikk meg, det var nemlig cocktail hour, og da lagde broren min gin tonics i Alan Krogh-klass, så jeg koset meg med det. Og tantar i. Hun kom også med en flaske vin, selvfølgelig, på søndag. Og hjemme hos så var jo broren min. Og apropos dette da, om å bli glad på grunn av noen andre, da var han altså så tydelig, han var klunkende klar, at «Øyen, du må ikke drive og bli glad, du kan ikke drive og legge på noen andre at de skal gjøre deg glad. Du må gjøre deg glad selv». Og så tenker jeg sånn, ja, det vil jo jeg jo, obviously. Det er jo det jeg prøver på. Men å gjøre meg glad selv, jeg blir jo mest glad av å gjøre ting sammen med andre. Så det er jo litt vanskelig å ikke involvere andre i den prosessen i det hele tatt. Ja, litt. Og det er også jævlig lett for han å si, der han står med kone og barnummer to på vei, at du må bare gjøre deg glad selv. Jeg kan ligge her og bli pysket håret av kona mi. Jeg er enig. Men du må bare gjøre deg glad selv. Det smeller ikke fra rett kjeft. Det gjør jo ikke det. Nei. Han er glad om his own. Han var mer sippete før det var The Great Love. Ja. Det er man jo. Ja, men litt mer sippete. Men essensen av det er nok at man skal ikke være miserable. Man skal være bare helt moderat lykkelig, og klare å være i godt humør, og kjenne excitement og sånne type ting. primære følelser ikke nødvendigvis å gå rundt og skippe og synge og sånn, men sånn mellomtingen nei, for jeg tror det nærmer meg å være sånn, du må gjøre deg glad selv den graden som forvirrer meg litt, det er sånn jeg liker jo ikke så godt å være alene men jeg kan ha det bra alene men det er jo alltid noen andre, om det er venner, om det er familie så synes jeg det er gøyest med noen, i møte med andre mennesker så ja Hvor alene må man være når man vet at man har det bra med seg selv alene? Det er rett og slett også veldig irriterende at alltid sånne tips kommer fra folk som er gift med barn. Altid. Ok, greit. Hvis en single person skulle sagt til meg, hvert single, kanskje midt om 30-året, og så si sånn «Jeg elsker å være alene». Det finnes noen av dem, da, fri da. Tante av de. Ja, det skal jeg spørre henne om. Tanten min har jo vært i lange forhold. Hun har nå altså bikket 70, og er alene i den forstanden at hun ikke har en mann eller en partner. Men hun har jo veldig mange gode venner da. Tror ikke hun føler seg alene? Tror ikke hun føler seg alene, nei. For hun har utstremt mange mennesker rundt henne som er veldig glad i henne. Men du synes ikke det er inspo, nødvendigvis? Nei, jeg gjør ikke det. Jeg har veldig lyst på... En som elsker meg skikkelig, skikkelig, skikkelig hardt, og meg mest i verden. Jeg skjønner det. Du er jo en liten lovebug. Ja, det er også sånn. Jeg er veldig glad i å høre hvordan en annens dag har vært, og jeg synes det er veldig givende. Og jeg synes jo at det er veldig inspirerende at noen er veldig sånn, jeg vil heller være alene enn å være med noen. Det er Det er inspirerende fordi jeg skulle gjerne hatt litt av det på en måte. Men jeg synes bråttet blir litt kjedelig å stulle med bare meg. Jeg vet at det er helt illusion å si, men jeg tror noen ganger jeg konkluderer meg at jeg ikke har nok mentale utfordringer til å være alene. For da skjønner jeg at du har mye å ta deg til. Sånn der, I need to work on me. Og jeg har jo masse å work on. Det er ikke det jeg sier at jeg er perfekt, men jeg sier kanskje ikke så mye hvor jeg er sånn... det må jeg finne ut før jeg kan være med noen, for det er så vanskelig på en måte. Så føler jeg kanskje at jeg har mye kapasitet til å ha plass til en til. At det blir litt kjedelig med bare meg som våkner opp og tønner meg kettol og tar meg en kopp te. Det er litt kjedelig, liksom. Ja, det er litt kjedelig. Bittelitt. Det er jo nok veldig sunt for din egen mentale helse, og enten om det her er gode venner, eller om det er en partner, å kunne faktisk involvere deg litt i en annens liv. Ja. Det er lett å bli for oppslukt i eget både selvbilde og selvtanker og selvrealisering og alt. At det er veldig sunt å ha. Og hvis ikke de har noen partner, så er det jo bare kjempebra å kunne på en måte være en støtte for vennene sine. Det tror jeg er bra for deg og bra for dem. Jeg tror det jo. Ja, det tror jeg er... Vi mennesker er jo laget for å være sosiale. Ja, det føler jeg er noe av det som gjør meg mest glad hvis jeg er en F-år, er å faktisk møte andre og høre om deres livssituasjoner, og kunne liksom føle at jeg bidrar. At de har vært der du har vært da. Ja. Men så tenker jeg at dette må ta risk da, som de snakket om. Det tenker jeg, og det er noe med at det er damer i denne videoen som snakker om det, for jeg føler at foreldregenerasjonen vår, og i hvert fall den kanskje som er enda litt over der igjen, de hadde jo en kjempe... framgang når det kom til liksom feminisme og ta plass, men da likevel så oppleve at det har vært så mange normer og bare uskrevne regler som dormer er da i samfunnet som har på en eller annen måte holdt dem på plass og holdt dem tilbake og gitt dem veldig mange forintatte meninger om dem og hvordan de burde være hvordan de burde te seg hva de burde gjøre og det å lære av at dem sier at det er noe de angrer på for det er jo litt det jeg føler de sier I hvert fall hun ene. Det var veldig tydelig. Ikke vær redd for... Det er jo litt den janteloven, men det betyr ikke at du ikke skal være snill og høflig mot de rundt deg. Men ikke vær redd for hva folk sier. Nei, ikke redd for å gjøre noe som kan være... Liksom et dumt valg. For da er det sånn, ja, men da prøvde du det, for du hadde kjempelyst, og du kommer alltid til å lure. Ja, nemlig, du kommer alltid til å lure. Så det tenker jeg er kjempeviktig å ta med seg inn i alle aspekter av livet. Og spesielt sånn, når det kommer til karriere da. Veldig enig. Og der føler jeg i hvert fall at jeg har klart å imprinte det ganske kraftig. Jeg er ganske sånn som, jeg satser i karriere, Jeg er ikke så redd, jeg er ganske uredd. Veldig. Sånn som nå, når vi snakket om det jeg snakket om sist, så har det vært mye krølle med dette her om jeg skal ha dette nummeret på Reality Awards. Og så ble det litt fram og tilbake og tørste seg bare, men jeg gjør det. Ja, vi gjør det liksom, uansett. Du er veldig uredd. Om det blir dem eller dem eller det eller det, jeg gjør det og jeg vil helst faktisk gjøre det på min måte. Heldigvis er min kontaktperson der, hun heter Jenny, helt fantastisk og heier på meg. Og det handler jo litt om det å finne mennesker som Da tenker jeg, shit, fett, vi gjør det. Og da tenker jeg jo, jeg kunne mange ganger tenkt sånn, faen, det blir kleint, kanskje ikke det blir bra, men så er jeg sånn, men kanskje det blir jævlig bra. Ja, det er bare noe ved deg som jeg ikke har. Veldig inspirerende. Du er veldig fryktløs og veldig lite genert. Det er det. Du er liksom ikke genert. Sånn er det hva hvis du har ikke noe genanse rundt å prøve. Og det er veldig uvanlig. Jeg er ikke så redd for å feile. Nei, men det er veldig uvanlig. Folk har veldig mye stolthet i å feile. Folk vil ikke feile, spesielt ikke foran folk. Og det er tullete, men det er du god på. Ja, for nå visste det seg at jeg skal... Dere kaffeskålere får lov å være med litt i den prosessen her da. Nå visste det seg at jeg skal ha et nummer her. Det er to dansere som skal være med meg, men så vil jo jeg ha fler. Fordi, som sagt, hvis jeg skal gjøre noe, så skal jeg gjøre det ordentlig. Så nå har jeg reachet ut til mine gamle dansevenner. Det er fortsatt vennene mine, men før var det dansevennene mine. Og spurt rett og slett, er det noen som har lyst til å være med på dette her? Det er en gøy greie. Det er ikke mye penger å hente, men det er en gøy greie. Vi kan gjøre det sammen, vi kan sette sammen det her og lage det fett. Og det er også en sånn ting jeg synes var litt skummelt, fordi jeg vet jo det er veldig viktige yrker, for eksempel som danser, at du skal ikke gjøre masse gratis jobb, ikke sant? Jeg ville aldri kontaktet folk jeg ikke kjente. Eller folk som jobber som dansere nå. Det gjorde jeg. Ja, du gjorde det. Ja, men jeg skrev, det her er folk som er mine venner, og jeg skrev tydelig at det er ikke noen penger, og jeg skjønner veldig godt hvis det er ikke... ikke er noe dere har mulighet til å gjøre, eller har lyst til å gjøre, skjønner jeg også veldig godt. Men likevel så vet jeg at mange av de her syns dette hadde vært en gøy ting. For jeg kjenner dem jo, jeg vet jo at jeg selv, hvis jeg hadde vært i deres sko, hadde kunnet syns det hadde vært noe jeg hadde lyst til å være med på uansett. Og det er skipt å ikke spørre dem om de har muligheten. Fordi jeg er redd når jeg tydelig kan vise at jeg skjønner hvor jeg kommer fra, og jeg blir ikke noe fornærmet. Det er liksom noe av det nydelige med å drive med kunst og utøvende kunst, at det er sånn det handler. 90% om kjærlighet for det du gjør, og så er du, alle vet at det er et veldig dårlig betalt yrke, og noen ganger så er det verdt det for det, fordi du føler deg så bra når du gjør det. Ja, og det er derfor jeg tenkte det var viktig når jeg la det fram, at det er sånn, jeg skjønner at som danser så skal du ta betalt for den jobben du gjør. Selvfølgelig. Jeg har ikke muligheten til det nå, men jeg vil allikevel gi deg sjansen til å spørre om du vil være med. Mm. Bare sånn, vil du være med på det? Og så tenker jeg også det handler jo om at man har på en måte en menneske-connection, og at man har lyst til å være med på noe gøy i en annens reise. Jeg ville jo da selvfølgelig tilbake hvis de noen gang hadde trengt et eller annet fra meg, og så stilt opp. Og det tenker jeg er veldig sånn bølgende og en yngre generasjon, hvor de snakker veldig mye om sånn gratis arbeid, om internships og sånne ting, hvordan det blir misbrukt. Jeg synes det er veldig bra at den yngre generasjonen står mer opp for seg selv, Jeg er veldig glad for at jeg har, for jeg har vært intern, så jeg har gjort alle de tingene der, og jeg har gjort veldig mye gratisarbeid, og veldig mye av en driv, en driv inni meg som ikke handlet om penger, men som handlet om å liksom... At jeg hadde lyst til å få anerkjennelse, eller komme lenger inn i bransjen. Forstå en disiplin, altså alt det der, og Jeg tror det er veldig viktig å bevare det. Også fordi hvis ikke så kommer ikke verden til slutt å gå rundt. Det mener jeg. Alt arbeid du skal gjøre her i livet er ikke betalt. Og det må du på en måte også godkjenne. Det er ikke at noen skal misbrukes. Det er en grønns her. Misforstånd er rett. Jeg tror i alle bransjer så er det sånn at man må liksom, er dette noe for meg? Det blir testet litt, og du får teste det litt, og der ligger ikke pengene. Sånn er det liksom bare. Kunst og kultur, ja, der er det for mye av det. Det kan jeg forstå. Men det handler også om hvor mye penger det er i omløp. Og så kan du enda på en måte... Til slutt det hackersystemet da, fordi du har gjort så mye bra og du har laget deg kontakter og da tjener du plutselig Stina Grinn. Så det er jo litt sånn the name of the game, men akkurat i den situasjonen her så var det jo bare at jeg har lyst til å gjøre noe og reache ut til vennene mine og spørre om de var en på det. Og det ville de? Ja, det er flere som har sagt ja, så det her blir skikkelig spennende nå! Det blir dritgøy. Jeg gleder meg skikkelig mye. Kaffeskålere, vil dere høre sangen jeg har tenkt å bruke? Gay. Tror du det kan bli fett det? Jeg tror det blir dritfett. Nå skal jeg slutte å snakke om det. Jeg gleder meg også til å se. Men det er i hvert fall en risk da. Ja, ja, veldig. Ja, det er en risk liksom. Det er en risk. Det er ingen som har bygd, lagd det her for meg, sagt gjør det her. Men jeg er ganske sikker på det går bra. Ja, jeg er ganske sikker på det går bra. Det er en risk, men det går nok bra. Jeg er ikke livredd. Nei, det er bra. Det er godt å høre. Hvordan risker føler du at du tar i arbeidslivet, Frida? Jeg har følt i mange år at det eneste jeg gjør er risikable ting. Jeg er jo veldig... veldig lite drevet av jeg vil jo tjene penger på en måte men jeg er jo nesten bare jeg føler jeg nesten bare har gjort risikable moves hele tiden bare for å prøve å føle at jeg heller vil bygge en karriere på å gjøre noe som jeg liker jeg bare føler at jeg skal jobbe 80% av livet mitt og det er nekt jeg at skal være kjedelig. Og jeg forklarer at folk er forskjellige. Noen verdsetter mer trygghet, liksom. Det gjør ikke jeg. Jeg verdsetter frihet veldig mye høyere enn penger. Og så er penger bare et pluss da, når man plutselig kommer til det, liksom. Og det Noen ganger, hvis man bare er veldig konsentrert og veldig dedikert til å gjøre ting som gjør deg skikkelig glad, så tror jeg det kan generere, jeg vet at det er naivt å si, men jeg tror det kan generere penger. Bare fordi det er inspirerende for andre. Ja, jeg tror du har helt rett. Jeg tror liksom, som du sier også, at noen verdsetter den tryggheten mye mer, og noen synes at det er rett og slett en ekstremt viktig ting i livet sitt. Og hvis jeg var barn, hadde jeg jo åpenbart gått en femår lang utdannelse, tatt en master og jobbet med noe kjedelig, som jeg synes er kjedelig. Hadde du begynt på det nå, hvis du fikk barn? Ja, da hadde jeg. 100%. Oi! Hvis jeg... Vel nei, nå går det jo greit for meg, men jeg mener hvis jeg... Hvis for to år siden jeg hadde blitt gravid, så hadde jeg 110% begynt på arkitektskolen, eller gjort noe som jeg kunne være... For da er det ikke bare min frihet og min trygghet jeg gamler med, da er det på en måte en annen person. Ja, ja. Men det skjønner jeg. Det skjønner jeg, men nå mente jeg mer sånn, jeg tror noen genuint syns det er en veldig fin trygghet å ha i livet sitt, ikke sant? Og derfor noen velger å ha en jobb som er mye tryggere, og det skjønner jeg så godt. Og så tenker jeg at jeg er helt enig med deg, for min del så var det verdt å satse da. Jeg sluttet jo bare jobben min og gikk, sendte meldinger til, det her er jo mange år siden nå da, sendte meldingen til team management bare sånn, hei hei. Dette er meg. Jeg har bygd meg opp denne kontoen på TikTok. Akkurat nå så går sommerrytta på TV. Har du lyst til å jobbe sammen? Fiks av fra S-management. Møtte opp hos dem Og bestemte meg for å inngå et samarbeid med dem Og ettertid da alle de andre managementene Jeg sendte melding til, tatt kontakt med meg Ja, åpenbart Da kunne du jo når du fikk ni avslag Eller det var tre som gav avslag Og så var det syv som ikke svarte Så var det en som sa ja Så kunne man jo bare tenkt sånn Men da er ikke jeg desirable i den bransjen her Men i stedet for å... Da må man liksom bare... Det blir som et internship da. Det er jo bare at du hadde ikke bevist deg for noen. Så hvordan skal folk tro på deg? Ja, var heldig som traff en som... Trenger bare at en tror på deg. Nemlig traff en som kanskje så på sommeruta da. Og digga det, og hadde sett meg på TikTok og vært sånn... Jo, her er potensialet liksom. Og så kom farmens kjendis, og så balla det på seg, og så plutselig lever du av det. Men... Jeg har alltid beundret folk som har... eller jeg beundrer, jeg har vært salu da, på folk som har hatt et drøm og en passion som er en systematisk vei å gå. Så det vil si at det finnes en oppskrift til hvordan du kan komme deg dit. Jeg vil bli lege. Og jeg sier ikke at det ikke er hardt, for å bli lege virker helt for jævlig. Men bare hvis det er drømmen din, og du... Og du er sikker på at det er det du skal. Det er ingen andre ting som frister. Uansett hva som skjer, så må jeg ta den veien som fører meg til det. Det virker nice, for da finnes det en oppskrift. Du tar den utdannelsen, og så blir du lege. Det er en oppskrift. Og det finnes jo mange oppskrifter på kreative ting også. Det er bare at de er ikke så well known, de oppskriftene. Det er mer sånn at du må lete for å finne ut av oppskriftene. Og du må tro sykt mye på deg selv. For ingen andre gjør jo det, fordi folk synes du er... veldig full av deg selv som tror at du skal være et menneske som skal leve og være Frida Holdun. Jeg var jo på det stedet at jeg gikk 30 år på prosjekthelser kunst og kreative næringer. Jeg tok en bachelor i det og var sånn «Dette skal jeg ikke jobbe med. Jeg vet ikke helt hva jeg vil. Jeg vet at jeg elsker å underholde. Jeg har alltid vært med på revy. Jeg har danset masse». Det er der passionen min ligger. Det har alltid gjort dette. Det visste jeg jo det var, for jeg gikk prosjektdeles av kunst og kreative næringer. Og når jeg da var sånn, nå må jeg bare prøve, da husker jeg at jeg satt og googlet sånn, hvordan utdanningstiden blipp? Bare for sånn. Jeg bare tok noen sånn show-mennesker, liksom, og prøvde å finne ut av, og skjønte at det er faen ikke en oppskrift. Det er ikke en oppskrift Hvis ikke du har lyst til å bli journalist i NRK Så prøv deg derfra Det hadde jeg ikke lyst til Så da må du bare lage din egen vei Og da må du vende deg til avslag Det er kjempeviktig Jeg er jo ikke i den bransjen, men det virker sånn. Det er showbiz. 90% avslag. Folk prøver og sier bare, ja, der har jeg prøvd, der har jeg prøvd, der har jeg prøvd. En dag, typ. Og det er også folk som vi angivelig synes det går bra med. Så det er interessant. Og med kreative ting, altså med kunst, så er det jo bare sånn, spesielt som en ikke... hvis du ikke kommer fra en veldig ressurssterk familie, så er det veldig skummelt å velge å prøve å selge ting du lager. Det er jo ofte i de bransjene der man merker at det kan være en veldig fordel å ha en stabil økonomi fra familien i bakhånd for å kunne satse. Det sies jo at... Hva er da prosentet? Jeg tror det er kun 15 prosent av mennesker som lever av kreativ virkel kommer fra arbeiderklassefamilier. Arbeiderklasse er jo ikke helt noe man sier nå lenger, men det vil si familier som ikke kan hjelpe. Rett og slett fordi det er nesten vanligere å være dirt poor eller ordentlig rik, bare fordi... Dirt poor. Har ikke noe å tape. Nei, har ingenting å tape. Du har alltid vært det. Du har ikke den frykten for å ikke ha inntekt. Du er vant til å leve fra neve til munn, er det det du sier? Ja, og så er det også en hel mentalitet. Hånd til munn. Hånd til munn, ja. En hel mentalitet som man kommer fra arbeiderklassefamilie, som er at de har jobbet hardt for det, og hele tiden oppfordret deg til å ta ansvar. Ta ansvar, ta utdanning, ta la la la la, sånn at du skal få det til, og de kan ikke hjelpe deg. Ja. Og da blir det på en måte litt å trosse dem også, og være sånn «Nei, fuck it, jeg vil male bilder». Ja. Det er litt å vise... Takk for alt dere har gjort for å få meg hit, men jeg tenkte å male litt bilder, ja. Literally. Så det er på en måte, hvis du da enten er fra den veldig fattige siden, eller veldig rike siden, litt vanligere å gjøre kunst. Og det er veldig funnig. Det gir mening. Det gir mening, ja, helt enig. Sånn rent sosiologisk også, hvem man henger rundt. Jeg tenker jo, sånn som de tingene vi driver med nå da, Jeg tenker jo det som er viktig når du først begynner å generere penger, at du klarer å forvalte dem riktig. Det er jo litt sånn, føler jeg det er den tryggheten du kan få. Sånn, ja, ok, men jeg tar i hvert fall vare på de pengene jeg har og prøver å bruke de riktig til å investere tilbake til meg selv og kunne fortsette å holde på med det og lage nye prosjekter og være på. For du må jo være litt på jage hele tiden. Må jeg alltid lage nye prosjekter? Ja. Det er helt crazy. Det er ikke bare å stå opp og gå på jobb, også når du kommer hjem så er det sånn, ja, ja, da kan jeg legge frem av det og så er jeg der i morgen også. Sånn er det ikke. Det er gøy å tenke på, sånn noen av de største kunstnerne og entertainerne i vår generasjon har jo vært i med, de er fortsatt i gjeld. Altså, de er bare i gjeld. Kanye West, liksom, eller skjønner du sånn her, hvor mye gjeld han har. Han har ikke bare gjeld nå, men det er jo funnig å tenke på hvor delusjonlig mye tro du må ha på deg selv, til tross for innkommen. Hvor mange år det kan være. Jeg husker jeg snakket med min gode venn Astrid, ja, jeg snakket med Astrid, om det var for vi snakket om sceneshowen i Norge, liksom. Og det husker jeg var en periode litt sånn typ rett etter korona, eller var det under korona, og da hadde det vært ganske mye undervelden. Seneshow, så snakket vi litt om det og hvor dyrt det er da og igjen, det er efter jeg spurte vennene mine om de kan være med på det nummeret hvis jeg skulle satt i gang det nummeret og klart å betale det det de egentlig burde ha fortalt, så hadde det kostet ekstreme mengder penger og det er ikke folk villige til å investere i ting som man ikke er sikker på at vi genererer det samme tilbake men jeg snakket bare med Astrid om det for da var hun sånn, jeg tror ikke folk skjønner hvor vanskelig det er og hvor mye det koster å lage et Sykt bra liveshow! Hun bare, vi bruker alle pengene til på det måte. Nå har hun blitt en veldig suksessfull artist, så hvis for som er rett, jeg sier ikke her at stakkars Astrid liksom, men det krever veldig mye da, å levere det, og det er stor satsing. Man bruker jo masse av de pengene man har fått inn på for eksempel på streams, og satser på at dette liveshowet skal være dritbra, folk skal digge det, og vi skal få masse gigs. Samtidig som bandene skal få betalt. Men så er det jo, du er alle bandmedlemmene, det er fly til dem, det er mat til dem, det er alt liksom, du driver en hel business. Ja. Samtidig sånn at det er en ekstremt givende bransje da, for du får jo bare, du får jo respons, ikke sant? Det er jo ekstremt givende tilbakemelding. Ja, i form av praise, ja, men hvis du er i musikkbransjen, da må du følge med i svingene, så folk utnytter seg av deg der. Ja, der tror jeg det er en bransje med mange slanger. Det er en av de bransjene jeg har vært vittne til, at du må følge mest med på kvitto, holdt jeg på å si, at hvis du ikke sier det fram nøyaktig, alt du skal få betalt om, så får du ikke betalt. Det gir mening. Det gir mening. Det gjør det. Når jeg jobbet i private helse, så var det sølme sånn der også. Du må faktisk følge med litt der også. Men jeg tror også, management har jo også nå kommet ut, jeg husker det var jo en stor greie, jeg vet ikke noen fakta, så det her er bare spekulasjoner. Jeg kallte det display, men noen sa splay. Men i hvert fall, det er svært management, om at det hadde vært noe Ikke nå lenger da, i det hele tatt. Men at det hadde vært noen profiler som mente at det var noe rusk der da, i kontrakten og sånne ting. Det er jo sykt ubehagelig, for det stoler man jo bare helt på. Jeg stoler 100% på de folkene som jobber her da, på kontoret vårt. Jeg kunne ikke sett på den lønnsersikringen. En gang har jeg vært sånn, jeg tror det var en jobb som falt bort, og da fikk jeg melding, du, det var en jobb som falt bort, ikke sant? Så de er bare helt topp. Men det er viktig å finne sånne mennesker. Vi er veldig heldige. Ja, det er veldig viktig. Så jeg vil jo si at vi begge er ganske risktakere når det kommer til jobb, men vi er også veldig fornøyde med dem i slutningen. Ja. Da har vi altså nå reflektert rundt det å ta risk når det kommer til jobb. Og nå, Frida, skal vi snakke om det å ta risk når det kommer til kjærlighet. Oi! Risk når det kommer til kjærlighet. Det er du også. Nei, jeg føler ikke det nå lenger. Jo, jeg føler jo det, men det er sånn, akkurat nå, akkurat her jeg sitter akkurat nå, så er jeg litt sur på hvordan man deiter. For jeg skjønner det ikke. Nei. Det er litt forvirrende business. Jeg tror det er på grunn av at jeg er så liksom, har lyst til å beskytte hjertet mitt så mye, at jeg har lyst til å vite hvordan en person er med en gang. Alt om den. Jeg har lyst til å vite hvordan en person er med en gang. Ja, man blir utomodig. Jeg klarer ikke lenger å nyte å bli kjent med noen. For da er jeg sånn, å nei, blir jeg kjent med deg nå, begynner jeg å like deg. Og så går det gærlig. Og så går det gærlig. Da er du rett i. Jeg vet ikke, å deite er... er bare en eneste stor risk taking. Jeg føler hvis du dater generelt, så er du i risiko når det kommer til kjærlighet. Fordi å date er liksom, it's war out here. Jeg føler det som er vanskelig er å finne balansen mellom på en måte, når du har truffet noen da, å finne balansen mellom å innsje og å føle at du maser. Fordi du har lyst til å være true til deg selv, Jeg blir veldig sånn hvis jeg møter noen at jeg har lyst til å finne ut om du er verdt å bruke tid på. Det er jo det jeg har lyst til å finne ut av. Det er jo ikke sånn jeg har lyst til å være med deg hele tiden fordi nå elsker jeg deg. For det gjør man jo ikke i det hele tatt på starten. I hvert fall når man føler litt når man har nådd en alder så er man sånn jo man har lyst til å være mye sammen for man liker jo det man ser og det er gøy og spennende. Men det er jo også spennende fordi man har lyst til å finne ut om dette mennesket er et menneske du kan like bedre med. Og da er det så sykt vanskelig å være sånn «Er jeg maset til noe?» For jeg vil jo spørre, og jeg har lyst til å være en person som tar ganske lett på det, så hvis jeg vil gjøre noe, så gjør jeg det. Ja. For sånn er jeg jo egentlig. Ja. Veldig sånn person som er sånn. Det synes jeg man skal være seg selv. Det skal ganske mye til før man maser her i livet. Ja. Å føle seg maset, det skal veldig lite til. Men tenk på folk i ditt liv, hvor mye det skal til før du føler at de maser på deg. Ja. Da skal det være mye kontakt og mye ringing og mye sånn, hvorfor det? Hvorfor kan du ikke? Det er masing. Men det er kun aldri gjort. Nei, men det er det jeg mener. Jeg har aldri, nesten, følt at folk maser på meg. Det er veldig sjeldent. Hvis noen har brukt lang tid til å svare deg, så er det litt sånn som, tar igjen. Nei, det er jeg ikke. Nei, jeg er ganske god på det samme som deg. Ja, du svarer med en gang du også. Jeg svarer så fort jeg har lyst til å svare. Det handler ikke om hva de har gjort mot meg. Jeg svarer når jeg vil svare. Eller jeg ser den når jeg vil se den. Og som oftest, hvis jeg liker noen, så vil jeg svare med en gang. Siden jeg liksom er veldig sånn En one man show? Ja. Jeg forholder meg ikke til veldig mange på en gang. Jeg synes det er usjarmerende og ubehagelig. Jeg er heller ikke en sånn serial dater. Nei, noen er det, og det bare funker ikke for meg. Så vil jeg bare ha ting avklart, sånn... Man kan jo aldri finne ut om det er sånn, man kan jo aldri vite om vi kommer til å bli forelsket. Det kan man jo aldri vite, sånn helt sikkert. Det eneste man kan vite er, jeg føler at jeg kan vite om jeg ikke blir det, ikke sant? Det har jeg sagt før sånn, når jeg ser på noen kommer jeg sånn, oi, der kommer jeg ikke til å forelske meg. Men jeg vil bare ha avklart sånn, skal vi bli bedre kjent eller ikke? Har du tenkt å bruke tid på å bli bedre kjent med meg eller ikke? Men det er fordi du er så, det sier jeg til deg Linn, du er en så sykt tydelig, tydelig person du er veldig tydelig med folk og du liker at folk er tydelige med deg tilbake men vi lever i en verden av utydelighet det orker jeg ikke det er dessverre sånn der hvis man vil ha tydelighet så må man oppsøke det selv og da må man prøve å source ut og det er også det da må man bare være så tydelig som man ønsker å være fra starten så faller de fra de som ikke liker det og er komfortabel med det så finner du til slutt noen som er veldig komfortabel med den type utydelighet ja Jeg kan gi dere en liten innblikk til hvorfor vi plutselig, fra vi snakket om å satse på kjærlighet, rett før vi gikk inn i stikk om hvordan man satset i kjærligheten, så fikk jeg en melding som jeg syntes var vanskelig å tolke. Jeg følte at det var sånn, åja, Nå skjønner jeg ikke helt. Og det er derfor jeg plutselig var litt frustrert. Og det er vanskelig som venn, når man er jo ikke i energien til dere to. Så det er veldig vanskelig, for da kan det virke veldig annerledes enn det nødvendigvis er. Det er bare dere som vet. Det har jeg opplevd når jeg har hjulpet deg også. Du virker så frustrert, og utenfra gir det null mening. Men det må jo gi noe. noe mer mening i din kropp. Da må det ha vært noe mer som du har følt på i den relasjonen, i noe energi. For meg så høres ting veldig ryddig ut. Fordi man får jo bare den informasjonen som er sånn, jeg sa det, han sa det, han sa det, jeg sa det. Ikke sant? Men så er det alle de greiene imellom som er vanskelig å gi råd på. Jeg tror det er vanskelig spesielt... nå til dags, når vi har snakket så mye om karriere og på en måte å være moderne kvinner og ta risk så er det veldig vanskelig å balansere det og føle at man skal ta mange risks i kjærlighetslivet og i karrieren, for det er ofte veldig contradicting, det er ting som ofte ikke henger helt sammen ofte så tar man litt av det ene for å gi til det andre, så hvis du skal være den modigste på å ta veldig mye risks i kjærlighetslivet ditt, som vi kanskje har sett foreldregenerasjonen vår gjøre og så videre og så videre og filmer og ja så går det kanskje litt utover karrieren din, og vice versa. Så det er kanskje litt vanskelig å være modig på begge deler. Det er veldig sant. Det blir brått at man er kanskje litt modigere på en av dem, og jeg har vel personlig erfaring brukt første delen av 20-årene mine på å være veldig modig i kjærlighet, og liksom chase det... ja, notebook-grad da. Det der happy ending-graden, og bare sånn der, I will follow wherever, det grannet der. Og det har jo bare gjort at jeg liksom ble fattig og bodde i studiet mitt, hvis du skjønner. Og man blir lurt av menn. Så, I don't know. Jeg tror også 20-årene er litt sånn dum, for det er kanskje da du møter dessverre en partner som heller ikke er klar for det da. Ja, det er det. For det er en sånn, Å være modig kjærlighet trenger jo ikke nødvendigvis å være og gi opp hele sitt liv for å perle med seg etter noen andres liv og bo i lomma deres uansett hva de gjør. Men som ung jente så er det ofte det man blir fora litt av en sånn romantisk idé. Jeg tror jeg heller jobber med å være modig kjærlighet nå når det kommer på å tørre å være helt ærlig om hva jeg føler og hva jeg forventer og hva jeg trenger. Sånn type modig. Og kanskje modig også på sånn, vet du hva? Hvis du og jeg skal være sammen, så ordner det seg. Da trenger ikke jeg å være den eneste som skal ordne det. Da ordner det seg. For ellers, hvis ikke det ordner seg da, så betyr det at ikke begge to gir en lik innsats for at det skal funke, og da skal det ikke funke. Mens før har jeg kanskje tatt på meg mer av den burden. Ja, at jeg må være den som får dette til å funke, for hvis vi skal være sammen, og da tror jeg ikke det er ment til vi. Nei, det er det jo ikke. Det er det som er vanskelig når man deiter noen, for det er sånn, eller deiter noen, men man deiter generelt, så er det sånn, Det er alt for tidlig til å begynne å kommunisere hva man trenger. Men likevel så er du sånn som jeg er. Det er jo ingen andres ansvar. Jeg bare projekter så mye av det som eksen min har fått inn i meg overfor en annen person. Jeg er så livredd for å kaste bort tid på noen. Jeg griner når jeg tenker på det. Jeg skjønner det. Jeg er livredd for å kaste bort tid på noen som faktisk ikke ser verdien i meg. Fordi jeg vet bare... Jeg på ekte vet min verdi. Jeg synes jeg er superverdifull. Og jeg er livredd for å møte noen som ikke kommer til å se den verdien, og som da på en måte lager et «jeg føler at jeg er». Jeg er skikkelig stolt av at jeg klarte å komme meg ut av det forholdet jeg var i, hvor alt tilsier at jeg skulle føle meg lite verdt etter det opplegget der. Alt sier at jeg skulle føle meg som ingenting, og likevel så gikk jeg ut av det forholdet og hadde en ting i behold, og det var liksom synet mitt for meg selv da. At jeg var sånn, fy faen du, jeg glipper nå. Fy faen du. hadde noe som var så bra nettopp, og du valgte å pisse på det gang på gang på gang. Derfor er det så sykt skummelt å møte noe nye. Og så på en måte er jeg så redd allerede fra start, allerede fra første møte. Stakkars, den personen her kan jo ingenting for det. Den personen her er jo akkurat liksom... akkurat møtt meg, kjenner ikke meg, vet ikke verdien min, jeg har ikke blitt kjent med verdien min, men jeg tror jeg vet at det skal lite til, jeg har allerede så mange hakk i den selvverdien min, at jeg er veldig kjør, det skal lite til, det skal få mennesker til, som skal fortelle meg, når de har blitt litt kjent med meg, at de ikke har lyst til å få meg. Det skal få mennesker til, før jeg, Jeg ikke klarer lenger å tro på det selv. Og derfor er jeg så redd for å gi noen den makten. Og akkurat det kan man si selv om det er veldig tidlig, synes jeg. Jeg synes man kan si akkurat det, at så fort det er etablert at vi henger, det kan være at vi er eksklusive. Men at du og jeg vil tilbruke mye tid sammen, Og alle vennene mine vet det her om meg. Alle jeg ikke-dater vet det her om meg, som er glad i meg. Så da kan jo du vite det også, hvis du skal bruke masse tid hjemme hos meg i sofaen min. Men jeg vil ikke skremme noen, for da virker det som det er sånn, nå må du ta super mye hensyn til meg. Nå må du ta super mye hensyn til det og det og det. Og jeg skjønner, det virker som en delusjon, at man er sånn, og vi skal bli kjærester. Men det er jo eksistensfullt. ekstremt liten sannsynlighet for at vi finner ut at, wow, vi er den perfekte matchen. Jeg er i slutten av, eller jeg blir 28 nå. Det er ikke sånn at jeg har tenkt å bli sammen med noen hvis ikke jeg tror det er riktig, så jeg kommer til å bruke lang tid på å finne ut om jeg har lyst til å bli sammen med noen. Men det kan du jo også si. Ja, men det er bare sånn, det er skummelt. Det er drit skummelt. Det er kjempeskummelt, men jeg har en venninne som sa noe veldig hjelpsomt til meg en gang, angående her, for jeg følte meg på frykt Etter mitt forrige forhold jeg også Tenkte sånn, jeg tror bare ikke jeg tør Men hun sa i hvert fall til meg At sånn Ja, da var det å skremme dem da Ikke sant? Hun sa der, du må bli overbevist og motbevist Og hvis du ikke blir overbevist og motbevist Skrem dem da Da ble de skremt da Next Det er jævlig kjipt hvis du møter en som du er sånn Fy faen du er nice Jeg synes du er Fet, jeg synes du er sjekk, jeg synes du er morsom, jeg synes du er chill. Fet, sjekk, morsom og snill. Men jeg kan ikke date deg fordi jeg er ikke klar. Det var bare et nederlag igjen, og man har klutt på flere nederlag. Skjønner du? Men man må noen ganger, du vet at du er dårlig på det her, men man må stole på andre enn seg selv noen ganger. Så man må stole på universet noen ganger, og på livet, på at Hvis jeg ikke klarer å være med den personen her nå fordi det er for tidlig, eller fordi jeg skremmer den bort, så var ikke det riktig. Man må stole litt på det. Hvis han er forsvant nå, så husker du ikke det blir noe. Det er jo en saying som er at ingenting som er ment for deg, kan du gå glipp av. Du kommer aldri til å gå glipp av noe som er ment for deg. Og hvis man lener seg litt inn i den innimellom, så er det veldig comforting. Det er sånn, ja, det er sant. Jeg hopper ingen som jeg... Jeg har tenkt å møte, hør på denne posten. For da er det faen ikke noe spørsmål om denne personen kommer til å løpe i andre retningen. Så det er jo, jeg stikker jo virkelig kjepper i mitt eget julelåda. Det er på øynene. Du er ærlig. Og ærlig er svaret lengst. Au. Kaffeskål. Kaffeskål. Kaffeskål. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!