En podcast fra Sippel. Du hører på Kaffeskål med Holm og Krog, og i denne episoden så tar vi en liten rundown av costume awards. Så snakker vi om når man innser at det var kanskje ikke ekskjæresten min som var så morsom. Vi lo jo faktisk av meg hver eneste gang. Og helt til slutt så svarer vi på et stort og fint lyttespørsmål om fremtiden.
Kaffeskål! Frida Frida Holm!
Frida, Frida, hollum! Frida, hollum! Frida, hollum! Det var jeg tenkte på i dusjen i går. Nei? Ja, det er ikke noe sånn seksual. Det er jo helt svart inn på badet mitt, så jeg står jo bare i mørten. Har du for lommelig på mobben? Nei, jeg bare åpner opp døra til stua, så det kommer litt sånn gløtt da. For der er det en lampe rundt svingen. Du har jo moro leilighet. Men da tenkte jeg faktisk, jeg er ordentlig stolt av Frida.
Nei, det tenkte jeg. Og jeg vet at du synes det er litt rart når folk er stolte av det. Det er litt cringey. Ja, det er litt cringey, men jeg tenkte sånn, kanskje ikke stolt av at jeg er sånn, at jeg tenker sånn, fy faen, at du liksom,
Jeg er utrolig spent, ja. Det kan gå i alle retninger. Jeg tenkte på at du nå har kastet deg inn i et avstandsforhold, og du på en måte er så hengivende, og du klarer å stole på en person som er på andre siden av jorda, etter det du har stått i og det du har vært gjennom tidligere. Det er utrolig. Det er faktisk en skikkelig bragd. Det er kanskje det. Det er en skikkelig bragd, og jeg så tenkte på det og tenkte sånn,
Jeg føler at ofte er det sånne ting vi to tar litt for gitt, fordi vi... Det føles liksom så lett, men så er det jo åpenbart ikke det. Det er veldig vanskelig for veldig mange, og det er jo helt legit at det er vanskelig, ikke sant? Fordi det er jo ikke rart. Men da var jeg sånn, noen ganger må man faktisk stoppe og tenke, wow, det har min syke klart, og det tenker jeg, det har din syke klart. Det er jo utrolig hyggelig. Veldig kult. Jeg trodde du skulle være stolt av noe helt annet.
Hva tenkte du jeg skulle si? Jeg var hjemløs for to år siden, bodde i studiet mitt, og nå hadde jeg en veldig fin leilighet. Jeg trodde det var det. Nei, det er bare sånn utenpå ting, det vet jeg. Jeg vil si at jeg klarte å
klarte å få til det eller at jeg tør å ha en podcast med tanke på at jeg egentlig ikke at jeg sitter veldig skummelt og ubehagelig og jeg vet ikke om jeg turte det og nå tør jeg det og jeg gjør det så bra og jeg trodde det var noe sånt nå kommer jeg med andre forskjellige ting du kan være stolt av meg for det er bra det er en fin ting for i dag å tenke litt gjennom det burde man begynne å si til folk jeg er stolt av deg og nå skal du tenke litt på hvorfor for da begynner man å repetere hva som er bra med meg
så tenkte jeg det må jo være det, eller så må det være kanskje at jeg begynte å betale regn for noe sånt ja, vet du hva, det er jeg også stolt av men jeg tenkte det var noe i den gata da men det er jo, jeg kan edde på den altså takk, takk, men det var hyggelig at det faktisk var noe mer spirituelt, ja det setter jeg veldig pluss på
Jeg tenker over mest over det er jo kult at folk får til å få livet sitt på stell og sånne ting, men det er jo litt den der at man klarer å stå støtt i seg selv og elske seg selv nok til å det er det som er veldig vakkert å se mennesker som er glad i. Jeg er helt enig, men det er veldig utypisk for folk med penger å si. Det er
Hvis du skjønner meg. Fordi folk pleier å måle ting å være stolte av i besittelser. Det er veldig sjeldent at de tenker at det kanskje er lurt å jobbe med andre. Apropos det, Frida. Stolte av deg for at det var det du var stolt av. Ja, bare hyggelig. Tenk det. Av både penger og oppsatt av nydereise. Intellekt. Jo, det jeg skulle si var at nå som du nevnte penger, fordi
For jeg husker ikke om det var siste episode, eller om det var episoden før der. Men jeg snakket jo om at jeg hadde sittet backstage på TV2 høstelanseringen, og da hadde kommet opp denne, hva stemmer vi, og fikk reaksjoner på at jeg stemte så venstreorientert, med tanke på at jeg hadde... Du burde bare gi fra deg pengene dine. Ja, jeg burde bare gi fra meg pengene mine. Og så hadde da min store søster sittet og hørt på denne podcastepisoden. Ja, hei Tuva! Og så sa hun til meg, jeg har et innspill.
Og da tenker jeg, å nei, nå har jeg sagt feil, liksom. Og jeg må jo legge ved at hver gang jeg er i en diskusjon, så tenker jeg, å, hvis jeg skulle ønske Tuva var her. Hva ville Tuva sagt? Hun er altså så slei. Ja, hun er det. Hun burde jo bli statsminister. Jeg ser skikkelig opp til henne. Tror du du kan bli statsminister? Det tror jeg.
Ja, men hun har litt det jeg har. Folk blir litt redde for oss. Vi er ikke så likeable. Det er sant da. En slags litt velspissretorikk? Ja, det synes jeg er sykt irriterende når folk tror at jeg ser ned på dem og dømmer dem. Overhodet ikke.
Det er bare at folk har en veldig sånn antakelse av meg. At jeg er veldig sånn dømmende om moralpoliti, og derfor så... Og når du er engasjert, så kan du få et ansiktsuttrykk som kan virke litt... Det kan bli klasse, ja.
Jeg er litt sånn. Det håper jeg ikke. Noen ganger når det blir ordentlig... Nå gjorde Frida et utrolig intenst ansikt her i studiet. Du har noen sånne hvor jeg kan kanskje forstå hvordan folk føler seg litt truet dømt, eller at de er litt dårlige folk. Men vet du hva? Det er bare det denne med engasjement. Gjennomskudd.
Det kommer jeg om på øyet som ser. Uansett så var det egentlig bare et argument til hun synes jeg kunne brukt. Så det var bare for å adde til neste gang. For hun sa at det er veldig interessant når de som har penger, som denne vedkommende som tok det opp da, åpenbart har. Man er veldig opptatt av at han stemmer for sin familie. Når vedkommende har penger
synes det er rart at andre som også tjener penger stemmer for fellesskapet da. Stemmer for litt sånn høyere skatter, stemmer for rett og slett mer til fellesskassa som skal deles ut av hatten. Og da sa hun at man må forstå at alle tjener på at alle har det bra.
Alle tjener på at alle har det bra, og det er ikke bare det argumentet at hvis noe skjer der, så har du plutselig ikke det, så går du bort det. Det er jo et åpenbart argument. Men alle tjener på at alle har det bra. Hvis vi ser på samfunn hvor forskjellene øker, så ser vi at det er større sjanse for kriminalitet. Mye. Det er mye flere som er syke, fordi hvis du har det bedre, så er det en mindre sjanse for at du blir syk. Og det er færre foreldreløse. Altså, det er...
mindre desperation, og det er et samfunn hvor rett og slett, hvis alle har det litt bedre, så vil også de rike ha det bedre. Det er det jeg prøvde å forklare med USA når jeg var der nå. Folk er veldig sånn herregud, sikkert, herregud, Benjamin Borrelli bare liksom, woo, sipping smoothies and driving rain troopers, ikke sant? Så er det sånn,
Det er folk som aldri har vært i LA, men nesten alle som har vært der sier at det er et ganske dark sted å bo, sier folk da. For det er en felles konsensus om at det er vanskelig å beskrive det, men å være der er sånn, ja, det er hyggelig og det er gøy og sånn, men det er det at halvparten av befolkningen har det så jævlig, og andre halvparten har det så sikkert.
helt sikt bra gjør at alle har det jævligere også med tanke på hele på en måte samvittighetsproblemet hvis du skjønner på et menneskelig nivå så selvfølgelig gjør det at både de rike har det dårligere og de fattige har det dårligere rent energisk så merker du at det er skyldfølelse som ligger i luften
Selvfølgelig, hvis du skal gå rundt og kjøpe den utrolig dyre smoothieen din, og så går du forbi masse hjemmeblød på veien. Fire, fem, seks, ti stykker som blør fra huet. Og da er du sånn, ah ja, det er ikke rart, du burde ha dårlig smoothie. Ja, eller det skjer av seg selv. Og når det ligger så tydelig i luften, det er akkurat det, at det er sånn, hvis alle hadde hatt det
litt jevnere, så hadde alle hatt det bittelitt bedre. Og det er det som er på en måte the essence av USA. At det er sånn, ja, I guess noen har det bra, men det er bare så jevnt over dark av at noen har det så jævlig. Forskjellen er så sikt store. Ja, og det er det. Nå snakker vi jo om det som på en måte fra en sånn, nå sier vi rik, da blir det sånn fattig, men fra en rik persons perspektiv da. Ikke sant? At dette var en rik person som
kan jeg igjen si, som reagerte på at jeg stemte venstreorientert. Og da igjen så opplever jeg det som veldig kort tenkt. At du tenker at ja, men mindre skatte betyr mer penger til meg, og mer muligheter. Og det med penger byr ofte på mer muligheter.
Men det betyr også veldig mye færre muligheter for andre, og større sjanse for at du må leve i et samfunn som er veldig mye vanskeligere å ha det bra i. Jeg tror ikke de bryr seg. Jeg tror ikke de bryr seg. Det må jo være utrolig lite empatiske mennesker da. Det er det jeg mener, jeg tror ikke de bryr seg. Jeg tror det er sånn, ja. Men likevel så er det sånn, ja, kanskje en samvittighetsgreie, men du burde jo bry deg fordi faktisk negative ting
kommer til å skje med økte forskjeller som kommer til å påvirke deg, som for eksempel høyre kriminalitet. Det er en av de største tingene som kommer til å drastisk gå ut over deg. Du kommer til å være mye reddere konstant. Ja, og det er en frykt i lufta. Du merker at folk er sultne. Ja, det er veldig spesielt. Og igjen, nå setter vi det ekstremt på spissen her, for vi snakker om at i Norge er det jo selvfølgelig ingen partier som er så drastiske, som jeg vil si nå. Eller jo, jeg vil si FRP. 100%! Men...
Likevel er dette en reaksjon på at noen ikke klarte å forstå hvordan du kan stemme for en politikk samtidig som du tjener penger. En politikk som vil ta pengene dine samtidig som du tjener penger. Fordi da burde du bare gitt dem bort. Jeg ser generelt utvittner om usett vanlig lav intelligens når mennesker ikke klarer å forstå hva folk stemmer. Jeg forstår alle motiver til å stemme alle partier. Aldri ville du catcha meg si...
Jeg kan ikke forstå hvorfor du stemmer FRP. Jeg forstår det 100%. Jeg forstår det 100%. Jeg forstår motivet ditt 100%, og jeg forstår 100% hvorfor. Hvorfor forstår du ikke hvorfor jeg stemmer? Det er jo kjemperakt. Ja, men da er det jo fordi du har en eller annen... Da har du vondt i vilja. Nei, men du har også en... Jeg tror ikke du har kanskje så stor politisk forståelse, vil jeg faktisk... Nei, det er det jeg mener. Det vittner om lavere intelligens. Fordi det er litt sånn...
så ansiktlig er det ikke å forstå de forskjellige motiver. Det er bare å sette deg inn i andre sko og tenke, nå prøver jeg å legge frem med mine personlige følelser og tenke hva denne personen tenker. Jeg er veldig glad for at jeg er så bommesikker på at denne personen er så oppslukt i sitt eget at han kunne aldri funnet på å høre denne podcasten her. Ja, nei, jeg tror ikke han bryr seg om vi synes at han vittner om lavere intelligens eller for det. Jeg tror han synes at vi har det. Det blir bare en sånn. Jeg har ikke hørt podden hans noen gang heller. Har han podd? Ja.
Mener du det? Det visste ikke jeg. Ok, vi går videre. Frida, vi var på Costume Awards. Du fikk låne antrektet. Ja. Det var sjukt fint. Jeg fikk låne Oda Evenstad. Oda Evenstad, og hun er en designersstudent på Einar Gardens. Nei. Det er en kunnskole. Hva heter den skolen? Hva heter den skolen? S-modellen. Så da gir vi ordet til meg. Hun er...
uteksaminert, den er ferdig. Men hun har tatt utdanningen sin på motorskolen Espen. Ja, ok. Riktig. Så dette var fra hennes avgangskolleksjon. Ja, det var derfor jeg tenkte at det var avgangskolleksjon. Ja, så jeg så jo det på runway, så nå kan jeg legge det som TikTok. On the model, runway, on me. Oi, det kan du. Det kan jeg gjøre. Det burde du gjøre. Jeg skal gjøre det. Det er gult. Men jeg har følt meg så fin, så flink hun er. Hun fortjener en million følgere.
Hun har ikke det, i det hele tatt. Men gi henne en shoutout, hva var navnet? Hun heter Oda Evenstad, og hun er så flink, og jeg tror, så lenge hun flytter ut av Norge, at hun kommer til å bli hot shit. Men det blir man jo faen ikke her, når det kommer til fashion. Overdammen.
Da er det BigBok som gjør det størst. Da er det en god karriere i Varner, og der kan du få en veldig god karriere. Det er sykt mange flinke stylister som jobber i Varner. Definitivt, det er bare litt kjedeligere hvis du vil drive med Couture eller herfærsene, men hun er dritflink, og jeg følte meg sykt fin, og det var veldig gøy å ha på noe jeg aldri hadde hatt råd til, eller? Det var veldig sykt fine materialer å bare sånn... Ja, det er gøy. Ja.
Felt good. Og noe som ingen andre har. Du er ikke redd når det kommer deg at noen har vært og kjøpt den samme kjolen. Nei, ingen har det. Og det var mange som visste at det var henne også. Som visste at det var fra den kollektionen. Så det var veldig folk som er tapp inn, ikke sant? Det er jo litt bra når vi er på Norges største motefest. Det skulle jo bare mangle. Det skulle jo bare mangle. Men man er litt usikker noen ganger altså. Ja, jeg er helt enig. Ok, la oss ta en liten rundown av Costume Awards. Costume Awards er jo det eventet som er med sånn
bransjerettet, det er en mer sånn litt tyngre enn en fest. Det er litt sånn prisutdeling, det er sit-down, det er litt tyngre da. Ja, og det er mange som jobber i bransjen som ikke er influensere som er der, på en måte. Det er mer en sånn kategorifest enn det er nødvendigvis bare sånn kjendisfest. Og denne gangen så var det på opera, noe som er utrolig fancy. Ja, det er fancy man, jeg håper. Ja, det var...
Det passet til antrekkene. Jeg synes det passet ekstremt bra til antrekkene, og det så ut som folk hadde bestemt seg for at det var sånn, ok, det er operan, da går vi all out. Ja, alle var fine. Ja, det var en helt utrolig fin råløper, faktisk. Virkelig. Ja. Det var et veldig høyt nivå. Det var et skikkelig høyt nivå. Når du kommer til selve prisutdelingen, så var det jo litt rart. Var det?
Skal jeg si ja? Det blir litt sånn firmafeststemning, da. Det blir litt firmafeststemning, og jeg må innrømme at jeg synes de to konferansierende skuespillere, flinke konferansierer, flinke på scenen, helt rå selvfølgelig, det er yrket deres. Jævlig dårlig manus, eller? Det var litt tørt. Det var tørt, og det var de vitsene de hadde, og jeg følte at det var en som kanskje ikke helt kjente sitt audience som hadde skrevet det manuset. Jeg tror...
Jeg ville foreslått å ha åpen bar mens det var show. Ja, for de stengte også barn under showet. Og det tror jeg kan ha noe med at i fjor så var det veldig kaldt. Det var ute. Det hadde vært helt nydelig hvis det var strålende solskinn. Vi var på Ekeberg-restauranten. Det hadde jo vært fantastisk. Helt nydelig. Problemet var nok at vi ble ved å ståne ute der i litt sånn guffent vær. Så alle drakk og snakket mens på.
showet på gikk, så var det ingen som fikk med seg prisutdelingen nesten. Og det skjønner jeg da, at da har de tenkt at da må vi gjøre tiltak. Nemlig. Men så tror jeg det de ikke regna med var at da blir folk surere på prisutdelingen. Hvis du
Hvis du skjønner, de blir surere på showet av at de må vente til det er ferdig. Fordi showet varte veldig lenge. Så man får en negativ innstilling til showet, og jeg tror mange opplevde showet som lengre og kjedeligere fordi de var sure fordi de ventet til barnet åpnet. Hvis du skjønner hva jeg mener. Med tanke på at det var stoler, jeg tror det hadde vært nok. Jeg tror de ikke hadde trengt å stenge barn og ha stoler, for de forstod vi, ikke sant? Det er veldig lett når du står at det blir sånn at man ender opp med å snakke og gli ut. Men stolene var bra. Stoler...
Og det var så fint, folk satt der på stolene, jeg satt og følte med, og så gikk de til barn, og så fikk de noe. Da skulle de bare gå og hente seg noe å drikke og sette seg tilbake igjen. Og vi ble jo stående ved siden av en barn. Vi var jo en sånn ventegjeng som sto der. Fordi vi gikk opp, og da var det bare sånn, alle kom jo opp. Og alle sa, hei skuffa. Og så bare, å nei, du får ikke. Hæ? Alle ble like overrasket. Ja, og da ble det veldig trøkk i barnet, når showet var over også. Så det var så som så.
Det var kanskje litt rart løst der, men jeg har i hvert fall veldig forståelse for at det er vanskelig å finne den perfekte oppskriften på å få en sånn type bransjefest til å følge med på en hel pittutdeling. Og så er det kanskje litt ekstra vanskelig å følge med når de merkene som er nominert er sånn «de år her med».
Altså det er ikke noe vi har et personlig forhold til. Men en gang det er sånn, man merker jo det, de priserne som er sånn årets modell. Og det er Emma Ellingsen som vinner, og Gala Nort og Holsveil vinner. Når det er merker som vi kjenner til, og vi kjenner menneskene som sitter der. Da får vi sånn community-følelse, og da blir man ekte engasjert. Da blir man engasjert. Det er stas, det er gøy, det er jo det vi ser også folk legge ut på sosiale medier. Mens med en gang det blir disse store merkehusene som de har
De har en eller annen representant, ingen vet hvem det er, som går opp og tar den prisen, og egentlig ikke har noe veldig sånn personlig forhold. Nei, det er stas at jobben min vinner pris. De hårbutikken. Jobben min vinner pris. Rått, liksom. Ja, så det er... Det er sant. Jeg tror du kan ha noe med at det er litt vanskelig å få folk hukt. Det er et godt poeng. Det blir mindre community. Mindre spennende. Mindre sånn, oh, er det hun eller hun som vinner? Men vi trenger å få noen navn på blomsteroppsats, for det var helt nydelig. Ja!
Jeg vil ha det in my wedding, altså. Du vet hvem det er, Frida. Å, du vet hvem det er? Fordi, husker du, det gikk en jente rundt med en sånn rød, nydelig korsettting med pufffarmer. Hun var den best kledde, ikke jeg. Og et nydelig stort blittkjørt. Ja.
Er det hun? Ja, og jeg måtte gå bort, fordi jeg så henne flere ganger og tenkte, I have to tell her. This is the look, liksom. Og det kjøttet var liksom tatt opp med sånne små punkter, så det fikk sånn fall. Nei, men det var veldig bra. Veldig Carrie Bird. Og da sa hun at det er hun og venninnen som sto for, eller venninnen da, kollegaen sikkert, som sto for godekorasjonen. Å, det var helt nylig. Du så det var kjærlig tomater. Det var kjærlig tomater. Alle de der røde svimlene som sto sånn her, var kjærlig tomater. Å, fy søren.
Altså, det var så kult. Ja, det var helt fantastisk. Og det var bare så sykt. Jeg synes det var så bra lest i forhold til tema og lokale. Ja, i forhold til lokale. Og det var bare så passet. Det var en helt ekstremt pen fest. Jeg følte at festen var så pen. Det så ut som en utrolig...
moderne Marie Antoinette vri på de bordene. Ja, og de hadde jo drapert dukene. Det var sykt fint. Vi skal legge ut bilder på kaffeskålkontoen av de bordene. Ja, og det er sånn man kunne hatt i bryllupet sitt. Og en ting til, som jeg var sykt glad for at det var i operan, det var at jeg elsker at operan har så sykt fine bad og doer, og drit mange, mange, mange doer, så det blir ingen kø ever. Jeg elsker det, og så elsker jeg jo bare lokalet. Det er bare sykt fint der. Og det var veldig god mat.
Vi satt jo på matbordet da. Fordi når prisutdelingen var over, så fiksa vi en drink i begge hendene våre, og
Og så gikk vi og satt oss på disse nydelig dekorerte bordene og ventet på så at cateringen var i gang. Vi satt oss på bordet helt inntil kjøkkenet. Helt inntil kjøkkenet, og det var litt gøy, for da la Frida seg opp på bordene for å ta litt bilder, ikke sant? Og la meg fortelle at folk satt seg rundt på disse bordene overalt for å ta bilder. Det var en veldig greie. Så er det en sånn hovmester på cateringen, han tog opp den. Og da, etter hvert, han står lenge og ser på oss, og så kommer han bort.
Og jeg bare synes det er så lol, for det er så power trip. For det er sånn, nå har vi et influencer-event. Det er ingen som har kommet bort til disse bordene. Det er jo veldig kjipt, vi er enige i det, men vi er her. Og vi tar bilder av det, og kommer til å legge det ut, og kommer til å liksom... Og så tar jeg bilder av deg som ligger oppå bordet. Du ødelegger ikke noen pynt eller noen ting. Og jeg har ikke skoene oppå bordet. Nei, nei, nei. Men du sitter litt med skråttet bordet, og så tar jeg bilder av deg, og så kommer han bort. Og jeg tror bare for meg så virket det så... Jeg kan godt forstå at man kommer sånn hei, beklager.
Du kan ikke sitte på bordet. Men du kan ikke sitte på bordet. Da hadde jeg forstått det så godt. Men han kommer bort, har stått lenge og sett på, kunne gått bort for lenge siden hvis det var så viktig, kommer bort og sier, kanskje ikke sitte på bordet, eller? Og så sier du, ok, unnskyld. Og så sier han, ja, det der kan du drive med hjemme hos deg selv. Og da sier jeg, ok. Jeg har ikke noe sånn problem med sånt heller. Du blir jo så irritert. Å, jeg blir så irritert. Jeg er bare himmelen med øynene, for jeg er sånn,
Du kunne sagt fra på så mange måter som hadde vært helt greit. Og åpenbart er det ingen her som prøver å ta for seg å være slem eller frekk. Du kunne sagt sånn, unnskyld, men dere kan ikke sitte på bordene. Å, beklager, tusen takk. Ikke sant? Ja, nei, men det er sånn typisk. Jeg føler bare alle servicedyrker og menn som jobber. Ja, og det var så tydelig at han var jo sjefen da, og bosset disse servitørene rundt omkring. Så tenkte jeg også sånn, fy søren, jeg er glad jeg ikke jobber under han, ass.
Ja, ja, ja. Ja, men på ekte, det er vel sånn mann som kommer bort i to blonde influencers. Veldig condescending, åpenbart. Dere vet nok kanskje ikke hvordan dere oppfører operan. Og så tenkte jeg sånn, du vet faktisk ikke at jeg har vært sånn i operan 20 ganger, fordi jeg har drevet med å danse, og jeg danser i operan. Men jeg tror bare også, jeg vet ikke, jeg tar alltid høyde for det, sånn som i det jeg har satt meg på bordet, så er jeg sånn, nå kommer jeg til å få tilsnakk, og det kommer til å, jeg bare tok så sykt høyde for det i det jeg satt meg i. Jeg tipper at det kanskje er litt det, at jeg tror jeg er,
kanskje i større grad enn deg, mer opptatt av å følge etikettet, og veldig redd for å gjøre noe feil? Jeg bare visste at jeg kunne få tilsnakk, for det er åpenbart en ting man ikke skal gjøre, sitte på bordet, selv om jeg så alle andre gjorde det også. Jeg hadde ikke gjort det som den eneste personen, men jeg var også sånn, det går helt fint, og så får jeg tilsnakk, og det kommer sikkert alle andre til å få, sånn at dere må gå ned fra bordet. Jeg reagerer dårligere på det. Men det er ikke tilsnakken jeg reagerer på, det er jo leveransen. Ja,
Ja, ja, jeg vet det. Som gjør meg sånn, hvorfor måtte du? Hvorfor måtte du få oss til å føle oss litt dumme? Kunne du ikke bare gjort dette til en hyggelig opplevelse for alle, og resultatet hadde vært det samme, fordi det hadde gått av bordet? Ja, ja, ja. Uansett, så var det... Jeg føler at jeg slager deg rett av. Ja, det er litt hva forskjellen påstod. Det var jævlig digg mat, hvertfall. Det var helt nydelig med den der baobøn med chicken, men pølse var min favoritt. Baobøn med chicken var min favoritt. Ja, pølse var god, altså. Det var en bra bordt.
Og det samlet seg da sultne folk rundt vårt bord, for de skjønte at det var der som var matbordet. Så da ble de sittende en god gjeng der og gaffel i oss. Ja, for jeg møtte noen modeller på dosen der som var sånn «Åh, fy faen, jeg er så sulten, det er ikke noe mat her!» Og så var jeg sånn «Åja, dere har ikke sittet på riktig bord!» Fordi om det er mat der, ja! Tre pølser, to babens, altså det er så mye mat her! Dere må bare gå bort dit. Og så ble det rigget til afterparty, da var det...
Ikke Jon Kare som var DJ, men om han sto ved siden av DJ-bordet hele kvelden og skua utover, det... Jeg trodde Jon Kare var DJ. Nei, han sto bare ved siden av han DJ-en. Jeg synes det var så random. Hvorfor er Jon Kare DJ? Han sto i den der lyseblå syten sin. Det var veldig gøy.
Men jeg må innrømme at den personen jeg får mest æresfrykt av, fordi jeg er redd fortsatt fra... Jeg så Lillefløkken Norge.
Jeg er fortsatt redd for henne. Ingrid Lorentzen. Jeg er så redd for henne. Det er som om hun er ekte doveren. Er det Lorentzen, jeg tror det? Jeg tror det. Det er altså, vi får inn en liten til dere, det er hun som er leder av hele operasjefen. Operasjefen. Hun er tidligere prima ballerina, og Frida refererer nå til Lillefjellken Norge. Lillefjellken Norge. Som er da hennes skuespillepresentasjon der som slem min mami. Det er en skuk. Og det er en altså så god skuespillepresentasjon at det er bare the Oscar goes to henne. For jeg er fortsatt redd.
Jeg er fortsatt redd. Den filmen traumatiserte meg i barndommen. Og så gikk jeg inn i dans, som gjorde at jeg fikk en ekstrem respekt og frykt for en annen variant. Så jeg bare livredd den dama. Sånn, stakkars, hun virker så hyggelig og varm, men i det ansiktet hennes kom mot mitt, så var det sånn, jeg måtte, hva? Srek ikke seg ned i øynene. Helt liksom livredd for å...
For å gjøre noe galt rundt henne, altså. Jeg synes det er ordentlig skummelt. Hun er på en måte litt som dronningen i England. Hun er død, da. Så ikke som hun, men som en dronning, da.
Hun er den nærmeste vi kommer en dronning i Norge Det er mye mer æresfrykt for henne enn Sonja Ja, det er jeg helt enig Sonja virker litt streng Jeg synes Sonja virker litt redd Jeg føler jeg kan smile Hun driver på langrenn og spiser vaffler Hun har møtt henne opp i bakken der Så nei, hun har jeg mer folkelig følelse på Hun er mye mer æresfrykt Hun er jo litt userig, ser hun ikke det? Jeg synes hun virker så skummel Nei, jeg vet det ikke Ikke så skummel som Sonja
Nei, virkelig ikke. Huffa. Huffa nei.
Ukens annonsør er BookBeat, en lydbok-app hvor du får tilgang på over en million bøker. Med koden KAFFESKAL får nye lyttere 45 dager gratis prøveperiode. Men fortvil ikke, fordi BookBeat har det billigste abonnementet på markedet, og etter prøveperioden koster et abonnement bare 79 kroner i måneden. Jeg har jo funnet meg en høstbok, den heter «Bak lukkede dører».
Og Frida, uten å fortelle for mye om denne boken, ja, ja, ikke spoil, så er det altså en ekstremt gripende bok. Man klarer ikke å slutte. Og det er det beste. Det er det beste. Og er det spenning? Spennende, liksom. Ja, det er dritspennende. Ok, ok. Du har bare lyst til å lese videre og lese videre og kjenne hva som skjer. Og hvis, bare klokke du døra helt til boken, og det handler altså om et forhold som ser ut til å være det perfekte forhold, men det viser seg jo da. Jeg vil ikke si for mye.
Men at det kanskje ikke er det allikevel bak lukkede dører. Og denne boken er helt perfekt nå som jeg prøver å gå litt høstturer. For det er jo ikke så lenge til at gatene kommer til å være dekket av snø. Eller her i Oslo, slaps som man sklir rundt omkring.
Så jeg prøver å utnytte det at vi har bare gater til å gå litt kveldsturer, og det å høre på en gripende krim på kveldstur. Nesten litt skummelt, eller? Ja, det er nesten litt selvpinning, men det er også helt fantastisk. Jeg tenkte å høre på denne, bak lukka dører. Jeg anbefaler den, og den kan du høre hos BookBeats. Med koden Kaffeskal får du 45 dager gratis lytting. Kaffeskal!
Dette tenkte jeg på, jeg vet ikke, det var sikkert en TikTok eller noe som fikk meg inn på tanken, men vi har nok ganske mange singelige kaffeskålere som er på dating-apper. Og dette har vi alle erfart, tror jeg, hvis man har dratt på date med noen fra dating-apper.
Man har hatt en samtale gående, og den har vært så bra. Og du tenker denne karen her, han er funny. Han er så funny. Og en ting som jeg sikkert har tvist, er at vi i hvert fall kommer til å ha det veldig lettest, for han her, han har så bra banter. Og så drar man på date.
Og så er det ikke, altså sånn, det kan ikke, man skjønner ikke. Det er null det samme. Men hvordan går det an? Jeg vet det. Ja. Det er fri da. Fordi å lese, det er du som har bra banter. Det er du som leser meldingene fra han. Ja, du leser det gøy. Det er det man må huske. Hvis du noen gang har opplevd det her, du har vært sånn, wow, han er funny.
Fordi du har lest meldinger fra han. I et tonefall og sånt. Så har du dratt på date, og han viser deg ikke å være fønn i den hele tatt. Ja, selvfølgelig med forbodet at noen kan være mer fønn i skriftlig enn de er. Og mer trygge på inn. Men likevel, hvis det er null liksom, så har det skjedd det beste også. Ja, og ikke ta sarkasme og ingenting. På veien fra den daten, får du gi deg et ordentlig stort klapp på skulderen. For der og da beviste du at du er ordentlig morsom. Ordentlig morsom.
ordentlig morsom. Du er så morsom at du kan drive en samtale som egentlig er tørr, med en riktig tonefall, pauser og liksom momentum når du leser det, så høres det ut som bare fantastisk humor. Jeg synes det er sykt morsomt å tenke på. Og det skjer igjen og igjen og igjen.
Jeg tenkte på det mange ganger med forhold også. At det er veldig mange ganger i forhold til at man har kjærlighetssorg. Og alle gangene vi har hatt så sykt gøy, og alle gangene vi har hatt så sykt koselig, og så sitter man sånn, ikke sant? Og alle gangene, alle turene, og så begynner du å tenke. Hva var det som fikk oss til å le den gangen vi lo så mye igjen? Ja, det var meg.
Hvem var det som gjorde det så koselig? Det var at jeg hadde steltestand hele den greiene der. Ja, hva var det som gjorde at den turen var sånn? Det var jeg som hadde boka og planlagt den ferien. Så var egentlig jeg som var det veldig koselige i det forholdet. Og det kan du ha med meg. Du har egentlig vært sammen med et resultat av deg selv på en måte. Og dette kan du ha med meg i neste forhold. For det er jo meg! Og så blir man sånn, wow! Wow!
Åja, men alle de gangene vi har hatt utallettis har det vært på grunn av meg! Yes! Da har jeg ikke gått glipp av noen. Jeg tror nok i større grad at kvinner får den oppenbaringen. Ikke fordi at det ikke finnes menn som tar med utrolig bra og nyttig ting inn i forhold. Nei, nei, nei. Men jeg tror de er mye mer klar over at det er det de som gjør. Fordi det er det jo ikke noe tvil om at menn er flinkere til å snakke om og se sin egen verdi. Hva de gjør. Hva de gjør. Fordi vi kvinner, fra hele oppveksten, de tingene vi er gode på, de
De blir minimalisert. Det er de ikke viktige tingene, ikke sant? Så vi er vant til at det er ikke det som får skrytt. Det er bare ting som skal gjøres. Det er bare naturlig. Så det er det mennene. Så det at vi noen ganger må tap in selv og være sånn, som du sier da. Det var jo faktisk jeg som var drivkraften i alle disse situasjonene. Hvertfall i alt som, for det er det du snakker om nå, alle de da.
i godt tegn kvinnelige egenskapene, som man på en måte ser på som litt mindre viktig, er jo alle de tingene som er veldig viktige i et forhold, som er de myke, varme, og de som gjør at du føler deg forelsket. Det er jo alle de egenskapene som vi tenker at det er lett å ta på hit, men det er jo bare å gjøre ting koselig, ha det gøy, liksom alle de hyggelige tingene, se hverandre, oververraske hverandre, alle de tingene her, og det er jo det du ender opp med å savne i en kjærlighetssorg. Du savner jo ikke sånne typiske skills, sånn å
Åh, han kunne alltid skifte, liksom, rense takrenna mi, og jeg tør ikke det. Sånn, det er jo ikke det du... Det er ikke det du ligger og griner over. Nei, du ligger og griner over the memories, the wonderful memories, og så er du sånn, men hvem var det som innsatt alle de memoriesene? Og det er en ganske sånn eureka moment for meg, var det det? Ja.
Am I that fun? I'm so much fun. Det tenker jeg er viktig når man leter etter en ny partner, at man faktisk også er litt sånn, ok, men hvilke, ikke kvaliteter bare, men hvilke positive, fine ting tar han med inn i denne relasjonen? Fordi det er jo veldig ofte man kan enda på å være sånn, ok, han tar imot, han blir med på, og det blir som om det er en...
Som om det er han. Fordi han er med på, han sier ja, og han er takknemlig og glad for det. Men det betyr jo ikke at du ikke skapte det. Nei, det er så fint da. Hvis man finner en person som er sånn, oi, dette var noe han tok med inn i relasjonen til meg, som berikte mitt liv. Hvis han forsvinner, så selvfølgelig kan du gjøre det selv, for du har lært det, men det var han som tok det med. Det er noe han som jeg får lov til å ta imot og si ja til. Ja.
Ofte i de første relasjonene så forveksler man de to tingene der, altså. Ja, for jeg husker jeg ble veldig aware of it etter mitt lengste forhold, at det var sånn, altså, vi hadde så mye gøy! Liksom, og så var jeg veldig sånn der, men, ja, men, ha liksom, det var veldig spesielt det med latter, da.
Du spiller tilbake et forhold i hodet ditt. Det var veldig ofte meg som var morsom, og så ble jeg så sykt sjokkert over det. Da husker jeg at jeg tenkte sånn, har jeg hatt det så gøy med meg selv? Eller vi har hatt det sykt gøy sammen med meg. Vi har virkelig ledt av det.
Og da var jeg sånn, herregud! For en utrolig bra ting, for da har jeg det gøy uansett hvem jeg sammen med. Men så, jeg husker jeg ble veldig aware over det da jeg ble sammen med Benjamin og bytte date han, for jeg var jo sånn...
Det var vel sånn date 4, så tenkte jeg, her er det ikke sant. Her robber du meg for latter. Her er det deg vi ler av. Hvis du går frem meg, så robber du meg for latter. Og det er ingen tvil om, da kommer jeg til å sitte over i lo. Og det var ikke på grunn av meg. Fy faen, så klovn han er. Det tenkte jeg faktisk skikkelig på, at nå er det en ekstra added frykt, til og med vi slår opp det, at det faktisk er skikkelig mye mindre gøy. Fordi jeg leder veldig mye av en person.
Det er veldig funnig. Det er veldig funnig. Jeg kan også oppleve sånn, jeg kan tenke sånn, men vi var jo i hvert fall et veldig godt team. Og så ser jeg tilbake på oss og tenker, og det kan gi fare for å toot my own horn, men det er ikke fare for det, det er akkurat det jeg kommer til å høre. Men
Men i retrospekt er det sånn, nei, vi var ikke et veldig godt team. Jeg var en utrolig god teammate. Ja, jeg var sykt fleksibel til å klare å være på teamet med deg. Jeg jobbet virkelig rav av meg for å være den beste teammateen du kunne få. Ja, som igjen er din styrke.
Ja, du var tilpassningsdyktig. Det gjør ikke at dere var et godt team. Nei. Det var ikke fordi vi to var et så utrolig bra team. Du møtte ikke hverandre. Du møtte han helt. Og jeg husker hvor tungt det var å si det. Kompromissløst. Det var kompromissløst, ikke sant? Du var bare boom. Let's fucking go. Nå skal vi vinne den jævla hytta, og da må jeg visst tydelig gjøre det på den måten her. Ja, det er veldig gøy at man tenker ofte det. Det synes jeg var gøy med akkurat nå har jeg referert til sommerhytta. Fordi for meg så er jo det en ekstremt, det ble jo en veldig tydelig
utvikling i vår relasjon for å være team. Ja. Ikke sant? Fordi vi måtte jo jobbe som et team, og som et par så finner man ofte liksom sånn veien dit. Men her var det med et tidsperspektiv, det var med kamera i ansiktet. Og et ganske ferskt forhold. For første gang, ja et superferskt forhold, så vi måtte finne ut det her i rekordfart, og gjerne på en måte hvor vi også kunne
Se på det etterpå og tenke hver gang kameraene var der, måtte vi i hvert fall være hyggelige. Det klarte dere ikke. Du klarte det, men det var ikke bare hyggelig. I hvert fall endte vi opp som et veldig bra team. Det er det ingen tvil om. Det var en ganske fantastisk ting å være med på, å klare å gå fra å være ekstremt underdagt
til å snu om et prosjekt. Og det er nok den største braken jeg har gjort i mitt liv. Ja, det vil jeg vel regne med. Fordi det innebar at jeg som menneske måtte få frem alt det positive i meg. Måtte bli mer dyktig i det jeg drev med. Du måtte få ekstremt tykk hud på kort tid. Jeg måtte få ekstremt tykk hud. Jeg måtte svelge de fleste kameler. Jeg har aldri svelget så mange kameler i hele mitt liv. Nei, nei, nei. Jeg sto midt i...
at jeg begynte å føle at jeg kanskje, at jeg begynte å få indikator på at noe ikke stemte i forholdet mitt, og fikk, altså sånn kroppen min lå stiv av skrekk flere netter på rad, samtidig som liksom vi skulle fucking stå klokken fem om morgenen og legge oss klokken tre på natten for å bygge denne hytta, og jeg måtte jobbe med en som var ekstremt dårlig taper, noe jeg ikke er, jeg
Jeg har et helt sjukt konkurranseinstinkt, sånn helt sjukt konkurranseinstinkt, når det står på, men jeg er ikke en dårlig taper. Og for meg da måtte forholde meg til en som, hvordan jobber jeg rundt det her? Hvordan klarer jeg å motivere en som er en dårlig taper? Som også ga alt. Ingenting å si, altså, min partner ga alt han kunne. Det var ingen som var late eller noe. Men rent psykisk så måtte jeg også da liksom, hvordan klarer jeg det her liksom?
Og hvordan klarer jeg det her samtidig som jeg skal føle meg elsket samtidig, og jeg skal elske meg selv samtidig? Det går jo ikke. Noe må det jo gå på kompromiss av, på en måte. Ja, men det er det sykeste jeg har gjort i hele mitt liv. Ja, det skjønner jeg. Det kommer nok til å være for alltid. Jeg tror det. Bortsett fra å få barn, og de får barn igjen og sånt da. Det er jo også ganske sykt. Jeg tror det blir mer sykt sånn sett, ja. Men i hvert fall kanskje det mest sånn... Det var ti uker av livet mitt, og jeg tror aldri har vokst så mye som menneske. Nei, det var helt intenst. For det var så...
Intens. Virkelig. Et slags nightmare? Et slags nightmare, ja. Det er det sykeste jeg har gjort, uten tvil. Og det er ikke på grunn av det var å bygge hytte. Det er på grunn av det var å bygge hytte med noe som var... Det mentale, ja, ja. Det mentale, ja. Ja, snekkeringen er jo ikke det det går på. Nei, det er jeg superstolt av, at jeg klarte å bli flink til å snekkere. Kjempegøy det, liksom. Det var jo helt rått å få en ferdighet. Ja, ja, ja. Men det var jo ikke det det sto på. Og så i tillegg, liksom, i et forhold så er det ofte mange valg som må tas.
Og dette ble jo et veldig konkret valg. Hvilken farge skal vi ha på veggen? Hvordan skal vi gjøre dette? Hvilken løsning skal vi gjøre dette? Og da er det også veldig rart å oppleve at en partner som måtte ikke stole på deg. Det skal også være rart at jeg måtte bevise at jeg visste hva jeg snakket om. Helt jævlig. Ja, og det var jo det som skjedde. Det var derfor vi... Nå er det her fem år siden dere. Men det er en lærdom i forhold på meg. Fordi vi startet jo med å skulle male hytta. Vi landet på noe sammen, på en måte.
Og jeg kjente at dette bare ble feil, ikke sant? Men det var konstant kompromis som da gjorde at det aldri ble fint. Til slutt så skjønte jeg at jeg må bruke min kvinnelige utspekulerthet til at partneren min skulle føle seg sett og hørt. Fordi
Det var på et sånn barnslig nivå, følte jeg. At det var sånn, uansett hva jeg sa, så var det ikke riktig. Ja, ja, han ville komme på det selv. Ja, eller sånn, ja, men jeg liker ikke den. Sånn, ja, ok, den da, men ikke den. Og da er det sånn, nei, men da funker jo ikke den heller. Sånn, det her må jo stå sammen. Det er jo hele poenget, liksom. Og så kan du komme med forslag, og så kommer det ikke noe forslag. De fleste kan nok kjenne seg igjen i det her, i andre ting i en relasjon. Sånn, jeg vil ikke det, jeg vil ikke det. Ok, men veldig fint hvis du sier det da. Så da endte jeg opp med at jeg tror...
at jeg på en måte da har jobbet enda hardere for jeg måtte finne sykt mange forskjellige ting slik at han kunne velge. Ja, jeg er ikke så veldig glad i samarbeid sånn sett. Nei, fordi det er estetisk blir det veldig vanskelig. Det går ikke. Jeg har aldri samarbeidet med deg. Da må jeg bestemme. Ellers så må du bestemme. Ellers så må du bestemme og jeg er helt med på at du bestemmer men må jeg bestemme og du gjør alt jeg ber deg om? Helt klart.
Og det er samarbeid da. At du lar meg bestemme å stole på meg, det er et samarbeid. Det er veldig fint, men jeg klarte ikke sånn, det er helt jævlig. Nei, og det var det som skjedde at jeg da, midt underveis, måtte være sånn, nå må vi gjøre noe. Og du må stole på meg. Jeg må få lov å male det som det skal være. Og han
Og han har jo ikke visjonen. Det er jo det som er forskjellen. Det går jo ikke da, liksom. Fordi når du ser én ting i seg selv, og det finnes en hel visjon, så er det jo ikke fint. Det sier jo seg selv. Det er sånn, ja, nei, det var ikke noe fint, fordi du ser ikke for deg visjonen. Du må se alt sammen, og det er jo bare du som har i hodet ditt. Så ja, det er jo, da handler det om trust igjen. Nemlig. Og da må man jo stole på at partneren sin faktisk har talent, og det åpenbart tar jo litt tid. Man kan jo ikke bare gå ut ifra det med hvem som helst, på en måte. Fordi det må jo bevises i en relasjon, sånn, er du flinkere enn meg, eller er du ikke? Men
Akkurat i deres relasjon var det ganske åpenbart hvem som var estetisk sterkest. Det var ikke noe sånn, det trengte du å bevise. Nei. Skulle man tro da? Jeg fikk faktisk et spørsmål angående litt sånn opphusning. Kjære Øyne og Frida, jeg elsker kaffeskål og har hørt på dere siden starten. Wow. Så skikkelig fast kaffeskåler med andre ord. Jeg har et spørsmål som går litt på dette med fremtid.
Som jeg har forstått, Øyen, så har Oddne et hus i Henningsvær som han puster opp. Du holder selv på å puste opp din egen leilighet i Oslo. Og før du ble sammen med Oddne, og etter at Frida flyttet ut, så ønsket du å puste opp leiligheten og lage et gigantsoverom og drømmelærligheten for en deg selv. Og du virket veldig klar for å prioritere kun deg en stund. Har dette endret seg etter du ble sammen med Oddne? Hvordan tenker du fremtiden utgår?
nå når du har et fast forhold med en som puster opp et hus i Nord, kontra da du var single og hadde tatt beslutningen om å prioritere deg selv. Stort spørsmål med andre ord. Håper det ga mening, hilsen kaffeskåler. Og det er jo et veldig godt spørsmål. Det som var litt rart var at jeg følte at nesten bare måneden før jeg møtte Oddene, så var det første gang jeg var sånn, nå har jeg landet i at jeg elsker å være alene. Nå må jeg virkelig bli overbevist. Ja.
Jeg kommer ikke til å chase noen. Nei, nei, nei. Det var så bra. Som var veldig flaks, men også gjerne en periode som kunne vært lenger. Men så møtte jeg jo Oddene som obvist meg. Rett og slett. Og jeg føler ikke jeg går på bekostning av noe. Jeg føler jeg fortsatt prioriterer meg selv ved å være med han. For det er det beste for meg. Ja, ja, ja. Og det er jo en helt annen måte å være i et forhold enn jeg har vært før. Ja. Jeg har ikke enda møtt en eneste ting hvor jeg tenker dette var noe jeg offret for han.
Fordi vi har ikke... Jeg tror ikke han har gjort det for meg heller. Ikke? Nei, nei, nei. Fordi vi bare unner hverandre alt godt. Og har bare lyst til å være støtte. Og det å være støtte for noen er ikke en offring. Nei. Det å være en offring er jo at... Eller, ikke en offring da. Offring er feil ord. Men gå på bekostning av deg selv da. Hvis jeg for eksempel hadde blitt sittende hjemme og han hadde sagt at han skulle ringe og ringte aldri, ikke sant? Og så ble jeg usikker. Og så senere den dagen så jeg beskjed som «Sorry, jeg bare glemte det». At det er sånne ting som skjer hele tiden. Ja.
Ja, eller at det er sånn, å jeg har skikkelig lyst til at du skal komme og være med meg på det greiene her. Så prioriterer ikke han det. Ja, ja, ja. På bekostning. På bekostning. Ja. Og det er
ingen sånne situasjoner som er opp til det nå, og jeg forklarer at vi er tidlig i et forhold. Ja, ja, det er jo ingen åpenbart alle forhold skal man jo offre til ting for andre. Det er jo en fin ting med forhold. Det er jo en kjempefin ting. Det er jo det som gjør at man blir en duo. Men å gå på bekostning er noe litt annet. Det er noe litt annet, da. I hvert fall av hvem du er, men det er jo sånn når det er med glede, sånn, men leiligheten din og sånne type ting er jo sånn, jeg kan ikke se for meg at han bryr seg for litt om det, så lenge du gjør som du vil og gjør det fint. Ja, Oddene er...
Jeg føler jo han har manifestert veldig de tingene jeg har funnet i Oddene. Fordi han, jeg har alltid sagt at jeg, ikke alltid, men etter mine erfaringer, så har jeg sagt at jeg vil ha en med ekte selvtillit. En som er så trygg i seg selv, at han kan heie på ekte. Fordi det koster han ingenting. Uten å føle seg trua, liksom. At jeg har suksess, at jeg får til ting, eller at jeg vil gjøre ting på en måte, eller noen sånne ting. Jeg provoserer han ikke.
Og det føler jeg er veldig funtig i han, at han ser at jeg er et individ som gjør det jeg vil, og han synes det er spennende. Han er veldig for at jeg skal gjøre akkurat det jeg vil med den leiligheten. Og bare synes det er dritfett at jeg nå lager en single girl crib. Ikke single girl i den forstanden at jeg skal... Nei, men single som ikke er gift, da. Single som ikke er gift, og sier at nå skal jeg få lov til å forme den sånn som jeg vil, da.
Jeg synes han er dritkult, og det samme merker han jo at jeg gir, energien gir til han i Henningsverd. Dere har jo vært deres prosjekt, liksom, og uansett, det er kjemperart, sånn, sorry, men dere har ikke vært lenge nok til at han skulle begynt å
melding? Nei, jeg har vært sånn på en leilighet du eier helt alene, sitter med låne og begynte å være sånn der, nei det synes jeg ikke er fint. Men la oss være helt ærlige, det er ikke fremmed for en mann å komme inn og si ja, er det en smart løsning hvis du skal selge videre da? Nei, ikke det hele tatt. Ikke sånn komme med den der bedre vitter opplegge, eller sette en tvil i personen, ikke sant? Men med tanke på at han også er snekker, så synes jeg det er enda mer imponerende at han er bare sånn, det får du til ja, ja, den løsningen kan gå
Og hvis jeg søker råd, hvis jeg synes jeg burde gjøre det eller det, så er det sånn, ja, da er han ærlig på en måte. Og så er det ikke sånn at, nå vet jeg ikke helt alle fremtidsplaner, men det er jo ikke sånn at han har tenkt til å bo der oppe for alltid. Selv om han skal beholde det huset. Så jeg tenker at det er jo egentlig bare en veldig fin ting, at han har et hus i Henningstad. Ja, det er jo bare bra. Det er jo bare bra. Ja, jeg ser på det som helt uproblematisk.
Så for å konkret svare på de spørsmålene da, så har jeg vel litt troen på at hvis du finner en person som komplementerer deg bra, dere på en måte ser litt litt på livet, har like verdier, men også lar deg være et individ samtidig som de har lyst til å smelte sammen deg på en måte, skjønner du? Så vil ikke det gå for bekostningen av deg selv. Du vil fortsatt kunne prioritere deg selv, selv om du er med en annen. Ja, jeg er helt enig. Det er det som jeg tror kanskje føles så overraskende da, for jeg
For jeg har aldri opplevd det før. Nei, og jeg tror jo bare på at, det har jeg alltid sagt, at jeg tror bare at når man er med en bra person, eller et forhold man burde være i, så
så føles det lett, livet ditt blir lettere og mindre hodebry og så tror jeg åpenbart akkurat i det man begynner å date og er forelsket så er det jo mye hodebry, det vet vi alle men det handler jo om følelser og tørre å si hva man føler og alle de tingene der er jo kjempe hodebry men jeg mener sånn, når det kommer bare til generelt
menneske inn i livet ditt, hvis du merker at livet ditt er vanskeligere, så tror jeg, eller du møter mye utfordringer, åh, nå kan jeg ikke gjøre det, og da må jeg holde tilbake på det, og nå kan jeg ikke lenger gjøre det jeg hadde planlagt, sånne type ting, da tror jeg på ekte at du bare ikke er sammen med riktig person. Jeg er helt enig. Fordi jeg tror at når du blir sammen med riktig person, så er det det er det sånn,
Jeg møtte Benjamin når han skulle flytte til andre siden av kloden i det vi møttes, men det var aldri en sånn der, åja, kanskje du ikke burde det? Eller så skjønner jeg meg litt. Det var ikke engang en... Og det tror jeg han aldri har følt fra meg, at det er det jeg har engang insinuert, at det hadde vært lettere for meg om han ikke gjorde det. Fordi det hadde ikke det. Det hadde ikke vært lettere for meg det hele tatt at han... Ga opp på drømmen sin. Ga opp på drømmen sin for å være kjæresten min. Neida. Han kan fortsatt være kjæresten min, men for å være kjæresten min i Norge? Nei, bare sånn... Men jeg vet at det er veldig, veldig mange som...
som hadde gjort det til et kjempeissue. Og da tror jeg også det issue egentlig bare pakker inn at fordi det egentlig ikke er verdt det. Fordi vi egentlig ikke skal være sammen. I det lange bildet. Fordi det her ser egentlig ikke helt ut som den ideelle matchen min. Ja, og det er jo ikke noe tvil om at det avstande tingene er ekstremt tunge utfordringer for et par. Det opplever jo du og Benjamin nå. At det er tungt, selv om det ikke er tungt med at dere ikke elsker hverandre, men det er jo bare sånn å savne hverandre er tungt.
Sånne ting er tungt. Så det betyr jo ikke at ja, hvis du får en kjæreste som åpenbart livet kommer til å gjøre ting som at ja, det blir litt tungt å stå i. Men det er fortsatt verdt det, for det er fortsatt lettere å ha deg i livet mitt.
Det er fortsatt bare en positiv ting å ha deg i livet mitt. Jeg tror hvis det føles som at hver dag er tyngre på grunn av dette, så tror jeg ikke det er riktig match, rett og slett. Jeg tror ikke det. Fordi når jeg fikk dette spørsmålet, så tenkte jeg sånn, ja, jeg tenkte jo på det samme når jeg falt så fort for å rådne. Men samtidig så føles livet lysere, det føles lettere, og ikke bare på en sånn, jeg føler nok at det er en annen type forelskelse enn det jeg hadde i starten av sjuårene mine.
når jeg forelsket meg, eller når han hadde crushes og sånne ting. Fordi det er en forelskelse som er mye mer sånn, det er bare mye mer sånn ekte. Ja, mer ekte. Mer ekte, og mindre at jeg føler at dette her er en delusjon jeg har funnet på i hodet mitt. Ja, som jeg håper at blir en virkelighet. Ja, jeg føler ikke at Odden er en idé. Nei. Jeg ser han for det han er. Ja, det er en veldig stor forskjell. Veldig stor forskjell. Veldig stor forskjell.
Og jeg er også 100% meg selv. Ja, og det er også veldig ofte at man ikke er spesielt når man er litt yngre. Fordi man rett og slett vil merge med noen. Man vil at det skal passe. Selv om det egentlig ikke gjør det. Og da får man det til å passe. Man kan jo få alt mulig til å passe, men det er bare ubehagelig i lengden. Ja, det er det. Her, vi går ut på den. Kappeskål! Kappeskål! Kappeskål! Deluxe! Deluxe!
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!
Velkommen til Curvy Bestie Club podcast. Vi er Tanja, Jules og Verena. Her er alt om empowerment, selvakseptans og selvsikkerhet. Uansett hvilken større du er, vi feirer deg som du er. Vi prøver å finne din største kraft og føle deg forståelig. Vi står sammen for mye og støtter hverandre. Vær med oss og la oss ha en god tid i Curvy Bestie Club.