En podcast fra Simple.
Starte dine tester i dag for 1 euro per måned på shopify.com.
Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog, og dette er den siste av de forhåndsinnspilte episodene. Så vi er nå på tampen av 2024 i studio, mens dere har allerede startet 2025. Det gjør vi også fra neste uke, men denne episoden så snakker vi litt om opppussing, og at ytterst få har nok hatt like ydyllisk jul som det ser ut til. Og helt til slutt,
Et deilig skråblikk på kjønnsroller. Kaffeskål!
Nå har jeg og Frida zoomlet oss opp i studio for aller siste gang i 2024. Tenk på det! Og denne podcasten kommer da servert til dere selvfølgelig i 2025. Men for oss er det liksom slutten på en era. Det er det. Fordi, ikke kaffeskål, vi skal fortsette vi. Nei, men på en era. Tenk at vi startet på dette tidspunktet akkurat, for akkurat to år siden, Frida. Nå har vi spilt inn i to år. Det er nesten litt ekkelt å tenke på.
To år? Det har gått så fort? Rett inn i øret på folk. Men er du ikke enig at det har gått veldig fort? Veldig fort? Jeg kan ikke engang huske. Hvis det går veldig fort...
Jeg synes jeg kan ikke engang huske en tid før kaffekommen, men det kan jeg. Jeg husker det veldig godt. Jeg husker det veldig godt, det er ikke det jeg mener. Jeg kan ikke engang huske den tiden som har gått. Det har gått veldig fort. Jeg skjønner ikke hva to år med innhold har vært. Hvor vi har levd liv da, for innholdet er jo bare å leve. For oss, ja. Ja, så da, det er rart. Så dere som har vært day ones, dere har hørt på oss opp til en til to ganger i uka, i to år av livet.
Så dere vet alt som har skjedd i livet vårt i to år. Ja, og litt atpå til. For vi har jo delt fra fortid og fremtid også. Siste episode var jo mye fremtidssnakk. Ja, det var det. Disse bryllupsplanene blant annet. Ja. Og vi angsta litt når jeg kom hjem og hadde sittet på podd og snakket om et bryllup med Kjær Pyd til.
Det gjorde jeg. Ja, litt sånn der som vi fikk i starten, som var sånn der... Da fikk vi delhansk. Ja, da var det post-poddy anxiety, altså. Ja. Post-poddy anxiety. Jeg har ikke skrevet mye med det. Ja, det var skitsomt. Det var akkurat som freelance. Ja. Hver gang vi hadde podda. Ja. Gå inn gjennom alt du hadde sagt, du var sånn, men sa jeg det? Hvorfor sa jeg det? Og liksom, kan jeg stå for det? Ja.
Kan ikke det. Og nå var det også dette der, når vi snakket om Atilla Djerf for noen uker siden. Det å angste deg litt på etterpå, bare for jeg var sånn, vi var så engasjert, og jeg angste etter engasjement. Men det synes ikke jeg var noe ille. Nei, bra. Jeg var nemlig på restaurant i går, sammen med deg. Ja.
Og hele min familie, eller? Frida trodde at du skulle møte meg og Hilde, tanten vår. Ja. Eller min, men litt innå. Surprise, surprise. Surprise, surprise. Så var det da også søsteren min med sin datter og hennes bestevenninne igjen. Og broren min og kona til broren min og kidden deres. Ja. Så vi var litt flere. Det var flust av folk. Og da lager vi leven. Ja, det er ikke en stille familie. Jeg synes det var gøy fordi... Boe var der også. Ja, jeg har blitt venn med Emilie Nering. Og så da...
kjent som Våe. Hun kom inn med moren sin, som var ikke overraskende. Nei, det gikk av mening. Det husker jeg også fra bloggen. Jeg følte at det hadde vært en situasjon hvor du sier sånn, moren, det må være søsteren din. Jeg husker det fra bloggetiden. Hun var smøkæve. Jeg husker så godt at det var sånn, mamma tar alle bildene av meg, og så var det noe innlegg med bilder av henne, og så var det sånn, hva?
Men de er også veldig put together Jeg føler at de bare De har orden i synsakene Så det var liksom De satt der borte og så satt den der Voldsomme familien i hjørnet Og man ser bare på kellerne at de er sånn Når skal dere gå? For det er så mye babyer som krabber rundt og velter ting Og jeg synes synd på de som jobber der Og med brakte fiskekaker og ting skjel Ja, det lukter fiskekaker plutselig I den hele indiske kjappa der Hvor kommer den lukten fra?
Å fy faen, men samtidig så har man sånn, jeg har skjønt at sånn er livet, du må bare lene deg tilbake, fordi når man har småbarn, så er det ikke så mye
Så er det ikke, ja, regler doesn't apply? Ja, eller et småbarn har ikke folkeskikk. Nei, men det er sånn normative regler, for det er jo ingen regler på veldig mye. Det er bare norm på en måte, at det burde man ikke, eller det skal man ikke, eller noe. Men når man har barn, så er de fjernet, og det er faktisk reelt. Det gir man hverandre, alltid. Når man ser barn, eller foreldre som gjør rare ting med barn, så er man sånn, ja, men det er jo selvfølgelig greit, fordi det er barn. Ja.
Ja, og så tenker jeg sånn selvfølgelig, hvis en av de på under ett år der, det var to av dem, hadde begynt å hylgrine konstant, så hadde de bare gått fra stedet. De var jo helt chill. De bare satt og lekte med kniver og gaffler. Det må være lov. Ja, en liten sokk her og der, men de var jo helt rolig. Og veldig glad. Fiskekaker og fries rett ned.
Frida, nå som vi sitter her, så er Oslo Elektriske, som er en så fin gjeng med elektrikere, inne i leiligheten min, og drar ledninger. Blir det lys da når du kommer hjem? Nei. Det blir ikke lys enda. Men jeg skal bruke romhjula på å skru sammen kjøkken. Og for at det da skal kunne plasseres på veggen, så må jo strømmen selvfølgelig allerede da være på plass. Ikke sant? Så det er det de drar nå da. Ikke så spennende for det du kom hjem av, det er helt likt. Men ledningen bare funker. Ja.
Ja, og det betyr at jeg kan gjøre ting. Ja, jeg skjønner det. Det er ikke noe spennende å komme hjem og, oi! Nei, det er det ikke. Wow, nå kan jeg gjøre ingenting nytt. Og en ting jeg har funnet ut, det her gjelder både rødleggerne og elektrikerne, er at jeg opplever, for jeg har vært veldig ordentlig, skjønner du.
Og så føler jeg at da er det noen oppfølgingsspørsmål jeg stiller når de er ordentlig åleite og godt humør. Hvordan er det på deres jobb? Hvor mange ansatte er dere? Så kommer det frem at igjen og igjen og igjen, når folk har det bra på jobb, så er det kvinnelig kjev. Nei, jeg skal ikke ha kvinnekamp her nå. Så har de skikkelig godt arbeidsmiljø. De koser seg på jobb fordi de drar på sydenture med jobben, de gjør masse sånn drap, ja, drar på ting og har opplegg med jobben sin, og har det gøy på jobb.
Og det er så gøy at man som kunde liksom kjenner at de koser seg på jobb. Ja, det er veldig viktig. Jeg lover deg at hvis det kommer en jævlig sint, ubehagelig person inn i leiligheten din og skal jobbe, han har det ikke bra på jobb. Han er misfornøyd med sjefen. Det er som ofte sånn. Arbeidsmiljøet har veldig mye å si. Det har veldig mye å si. Det har det. Man kan ha en veldig dårlig jobb og et godt arbeidsmiljø og fortsatt ha lyst til å jobbe i den jobben. Selv om den er kjempekjedelig. Det er jo derfor det er så mange som er telefonselgere. Altså, det mener jeg. Fordi de vet jo alle at det er en litt kjip jobb. Ikke?
Ikke sant? Jeg tror ikke det er veldig mange som drømmer om å bli telefonseller. Nei, og case nå, for at jeg sier at vi alle kan være enige om at det er en litt skit jobb, er jo bare at man blir skjelt ut hver dag, fordi hvorfor gidder du jobbe som det her, din jævla rasse, ikke sant? Det er jo en felles konsensus i samfunnet om at det er irriterende, ikke sant? Men noen må jo ha den jobben, ikke sant? Og da har man den jobben, og det grunnen, det de selger det på da, disse firmaene som ansetter folk, det er jo åpenbart at du kan få jobben uten særlig mye erfaring, at du kan være ung, det er jo en...
Ikke noe utdanning? Nei, du får den rett etter videre. Det kan være din starterjobb, og så kan man få ny jobb etter det. Men de fokuserer veldig på at vi skal ha det sykt hyggelig på jobb, og dritgodt arbeidsmulig, og veldig inkluderende. Og det klarer de. Og jeg har jo vært telefonseller i covid, og da husker jeg at jeg tenkte det. Sånn der, offisjøren, den klisjeen er så real. Det var akkurat det de la vekt på når jeg var på intervju og sånn. Sånn der, ja, her er det bare sykt gøy å være på jobb. Det er egentlig ikke en
En veldig gøy jobb, på en måte. Men de var liksom ærlige om det. Og det var jo helt sant. Det var jo ikke en veldig gøy jobb. Det var veldig enkelt.
kjedelig å gjøre det samme hele, hele tiden. Bare ringe, ringe, ringe, ringe, ringe og masse på folk om å kjøpe ting. Men jeg gleder meg alltid til å dra på jobb, fordi det var sykt godt arbeidsmiljø. Så jeg gleder meg det året jeg jobbet der. Jeg gleder meg masse til å dra på jobb. Det samme gjelder jo selvfølgelig andre veien. At du kan ha en jobb du digger, men du har det jævlig skip på jobb, for da er det rev arbeidsmiljø. Sikkert litt sånn som de jentene som jobber på DRFVNU. Ja, og da har det ikke vært det. Da har det ikke vært det. Man må ha gode kollegaer og gode sjefer og de tingene. Ha
så mye å si. Og litt banter og ting er litt funny på jobb. På The Office, det er jo ikke det The Office er laget av, at de har verdens kjedeligste jobb, men man vil jobbe der. Man ser på det og er sånn, åh, tenk å jobbe der! Ja, det merker jeg, og jeg føler at jeg blir jo, nå er det jo litt sånne her ting, så jeg følger jo alle de på Instagram, de som kommer og skal jobbe hjemme hos meg, og jeg synes jo det er, jeg vet da faen jeg, det er kanskje litt creepy, men hvis de har en Instagram-konto, de er liksom hirer for å komme og jobbe hos meg, så følger jeg den.
Og da ser jeg jo at de gjør veldig mye hyggelige ting. Da blir jeg sånn, guri malla så koselig. Nå er de på sånn teambuilding oppe i Hemsedal, eller nå er de på tur til syden. Du er rar. Jeg er kjemperar. Men det er godt å høre at det blir strøm. Det blir strøm, og det blir rør, og det blir kjøkken. Så det blir bare minimum da, man tror. Det blir bra. Vi skal ha fått...
Veldig interessant julebord i dag. I dag skal vi på influenser-julebord. Ja, det skal vi. Bransjebord. Vi skal på bransjebord, og det er selvfølgelig The OG Plug som har satt sammen dette julebordet. Ja, ja. Og alle som hører på Kaffeskål vet at det er Ida Broen. Ida the Bro. Hun er influencer-mami. Ida the Bro! Broen min Ida, liksom. Broen min Ida. Hun er influencer-mami. Ja, ja, ja. Hun er vår alles mor. Hun er Kris Jenner. Hun fikser...
alt man kunne tenke seg. Og man kan komme med urealistiske ønsker også. Det er det jeg føler. Man kan komme til Ida med 20 000 følgere på Instagram og si sånn, det har vært sykt nice å få en PR-pakke fra Kim Kardashian, og så fikser hun det. Hun er helt rå. Hun er helt rå. Hun mailer som ingen andre har mailet før. Så Ida...
har rett og slett da fiksa at vi skal bort på Alex, er det det det heter? Og spise i kjelleren der, få kjellestua der. Ja, vi får egen stue også. Ja, vi kan styre musikken. Det var noe rabatt ut og gikk der også, tror jeg. Ja, og en utrolig rimelig julebord for gjengen. Og få deilig middag, og det var noe treretters
Og det er bare helt nydelig. Og den gruppa er da liksom, det er... Det er fiffen. Det er fiffen. Det er meg, deg, Nora, Krog, Lea Ben, Malin Nesvold, Ida Broen. Emma Ellingsen, Trygve. Det er gjengen. Det er gjengen. Og det er veldig gøy når Ida setter sammen en gjeng, fordi hun har så mange inns i influencer-
Hun er venn med alle. Hun er venn med alle. Så det blir en veldig morsom gjeng. Fordi det er veldig naturlig at man ser noen av dem sammen med dem hele tiden. Og oss sammen med dem. Men nå har hun bare mikset av trikset, satt seg i en gruppe og sagt, det blir hun. Kan man si at hun er lime? Hun er lime, ja. Hun er lime, hun er pluggen, hun er vår broder. Det er derfor man ofte ser, hvis man følger influensere, hvis man er en av dem, så ser man ofte at de er på samme venter. Og de ventene de er på da,
Det er Ida Broen som har fikset Hvis veldig mange møter opp, da er det Ida Broen som skal være kassa She's the glue Ja, og alltid veldig sånn Hvis for eksempel jeg skal på et event og gruer meg litt Jeg skulle jo på Marstein sin slippfest Slik at det var børsdag Og det var ikke noe sånn, dette gruer jeg meg til Men det var også sånn, fordi jeg kan ikke Og jeg aner ikke helt hva som møter meg For jeg vet ikke hva jeg skal på Men garantert kjenner jeg noen der Og så sender jeg en melding til Ida Og da er det sånn, slapp av, bare dra med meg
Hun er en trygghet, altså. Og når jeg kommer dit, så skjønner jeg at det er jo seks andre som har sendt en melding til Ida. For da kom vi seks stykker, som alle sammen. En av voldende tvillingene, ikke
Ikke sant? Uten andre Da er det veldig deilig at Ida Broen er der Og så er det en av den gjengen og en av den gjengen En er kaffeskål, uten den andre Da var det godt at Ida var der Ja, men det er det Jeg tror hun blir en veldig god mor Jeg tror hun kommer til å ha barna hennes Kommer til å ha de gøyeste bursdagene Som alle vil bli invitert i Og alle kommer til å være invitert Skjønner du? Jeg vil at barna mine skal være venner med barna til Ida Broen For jeg vil at de skal få komme i den bursdagen Til barna til Ida Broen Yes, enig Jep Jep, men
Men har du bestemt deg hva du skal ha på deg på dette julebordet? Jeg gir litt beng, skjønner jeg. Åja. Jeg vet at det er det julebordet vi kommer til å ta mest bilder av alle julebord i hele verden. Det var det jeg tenkte også. Og det blir stories on stories. Det kommer egentlig ikke til å være noen grunn å være der. Fordi man kan bare se det på story og føle at man er der, hvis du skjønner. Det tror jeg. Så da burde man jo være litt fin. Men jeg orker ikke, skjønner jeg, i dag. Ja, man må gå etter formen. Hvilken dag er det? Onsdag? Ja.
Det er en onsdag, ja. Vet du hva jeg skal på i morgen? Regia Ida Broen. Escape Room. VR Escape Room tror jeg vi skal på. Men hva skal du ha på? På julebordet. Det vet jeg ikke. Skal jeg være helt ærlig? Nå skal jeg prøve å visualisere og finne noe å ha på meg. Når man går inn. Nå skal jeg ta dere faktisk med.
Når man går inn i mitt soverom nå, så ligger det jo gipsstøv på hele gulvet, og oppå det gipsstøvet ligger alle klærne mine, som vil si at alle må egentlig vaskes. Og bare i senga er det overfylt av ting. Den senga jeg skal legge meg og sove i, det er jo utrolig lite hygienisk, for det første. Men det er ingen, det er bare, det er ikke noe. Jeg fikk jo, når jeg får disse arbeidere på besøk, så sier jeg jo kjempeflaut. Jeg synes det er flaut, og ja, og der inne sover jeg, ikke sant?
Så sier de sånn, du må ikke være flau, fordi dette er en byggeplass. Og vi drar hjem til folk, og det er sånn de har, altså ikke når de bygger, men de har det, og det er skittent og ekkelt. Her er det jo ikke skittent og ekkelt, det er bare at det er utrolig trist. Så det griper jeg fast i. Men det er jo helt umulig å se for seg nå, akkurat nå, å finne et nice antrekk oppi det greiene der. Ja.
Ja, du peilte et litt dårlig bilde. Det ligger jo ikke masse klær på gulvet. Du kommer inn, og så er det plastesker fra gulv til tak med klærne dine i, som er stablet inni, så du ser ikke hva klærne er oppi alle disse plasteskene. Nei, og så er det ikke lys heller. Nei, og så er det mørkt, fordi du ikke har lys. Og så er det et bitte lite selfie-lys du bruker som lampe nede på bakken, som lyser cirka en halv meter opp.
Det er jo på en måte hovedproblemet her. Så er det ikke dagslys heller, fordi det er vinter. Ja, og så hadde jeg jo oppi disse eskene et system. Så kunne si det er buksesken. Men nå har det stått sånn i fem måneder, så nå er det systemet helt rundt. Esker er esker, liksom. Esker er esker, og når søsteren min skulle komme, og hun skulle ha gallasjole til banketten med fredsprisen, og da måtte jeg opp med alle de eskene igjen, som jeg tenkte at de får jeg ikke bruke for før jeg er ferdig å pusse opp på.
Sorry at jeg snakker så mye om det her, men akkurat nå er det litt beintøft. Det skjønner jeg. Du lever i en slags...
i norsk standard unntakstilstand, på en måte. Ja, det gjør du. Det er ganske absurd å gå inn i leiligheten der. Jeg tror ingen forventer det helt. Nei, det er det jeg har skjønt, for jeg føler at det har vært for ganske... Du har ikke laget så big deal ut av det. Du har snakket mye om at det liksom ikke er noe som skjer i den leiligheten. Men du har ikke snakket om hvor sykt
primitivt du faktisk lever, at du har kun en vannkoker. Nei, jeg føler liksom ikke at jeg har, og jeg klarer jo å klage denne på denne her, men jeg går ikke rundt og klager så mye, men jeg prøver å svare da, når folk sier, hvordan går det oppe i sengen? Sier jeg, det er ingenting. Jeg skjønner jo nå at folk virkelig ikke har skjønt det, fordi når de kommer inn i leiligheten min, så får de assa sjokk. Ja, det er jo ingenting der. Du har revet ned alle veggene, alt tapeten, alt gulvet,
og så ta fjernet alle møblene, og brukt mange hundre tusen på sjøkken som bare står i pappesker, og så er det bare en tom hall. Du bor i en hall. Jeg bor i en hall. Ja, det er en hall på 90 kvadrat, med en seng i midten, og plastdesker rundt, en vannkoker og et selfie-lis. Det er helt sykt, liksom, å komme inn der. Og jævlig mange svære speil. Det er litt creepy. Det er det jeg skal ta vare på. Og en slags poetisk ekkelhet med det. Se for deg det. At man står i et tomt rom med bare
seg selv som speiler seg i veggene. Å, ekkelt. Ja, det vil jeg jo ikke ha. Det var jo veldig ekkelt. Ja, sorry. Det har jeg ikke tenkt på før du sa det nå. Ja, sorry. Men
Men de speilene er også helt nestøvet, så man ser ikke så godt. Det er ganske sånn skuffet. Det er nesten mer skuffet. Det er som en sånn fun house. Ja, det er veldig blurry. Hvis jeg skal ta et bilde som er liksom... Vasker det først? Ja. Hvis jeg skal ta et sexy bilde og sende det til snekkeprinsen, så er det sånn... Det er på en måte blitt veldig white trash med en gang, fordi det blir så...
trailer camp, fordi det er støvet og det er bare... Ja, og du må sitte opp på en vaskemaskin når du tar det bildet, og det er liksom ting er helt absurd. Det er helt absurd. Det er veldig gøy, og jeg skulle ønske du egentlig hadde en sånn tour, filma det, og la det. Jeg burde vel egentlig gjøre det. Du burde virkelig det, for det er kjempefunn. Funn, funn, funn. Ja, men jeg synes det er flaut, ikke sant? Det er jo ikke noe, det er jo helt bra å være stolt over at du ikke er så jævla high maintenance. Det er jo det folk tror om deg.
Tror du det? Ja, jeg tror folk tror det er litt high maintenance. Du jobber liksom som sånn her ting, og det er orden på ting, og du liksom skjønner det. Du er liksom kjent for å være litt rutt da, hvis du skjønner. Oi. Jeg tror ikke folk tror
At du er så chill på living situation, nei, det tror jeg ikke. Jeg tror det på ingen måte. Å, fy faen. Nei, for jeg pleier jo å sette meg foran vinduet og dra det rulleskapet, sånn at ingen skal se hva som kjuler seg bak det skapet. Kanskje en gang skal jeg ha sånn, yes, du burde ha det closet! Jeg synes du burde nå ringe VG Rempel, liksom ha sånn hjemme hos folk, og ha sånn ordentlig filmkamera der nede, og vise sånn hvordan du lever akkurat nå, og hvordan du skyver det kamera. Jeg tror det hadde vært så funnig. Jeg synes du skulle gjøre det. Ja.
Det stiller sikkert opp hvis jeg spør. Ja, det tror jeg. Og jeg husker når vi hadde det forrige gang, så var det jo et helt vanlig hjem. Og da var du så flau over at vi hadde noe lekkasje i det kjøleskapet. Ja, men skal jeg være ærlig? Jeg synes at det er verre å vise frem et hjem som ser ut som det er ferdig, som jeg synes er skikkelig, skikkelig støkt. Stegge møbler, alt er støkt. Enn å vise frem et hjem som ser helt jævlig ut fordi man skjønner at det er i prosessen for å bli noe annet. Ja, men det er jo sant. Ja.
Eller flaut skal jo ikke være en måte. Nei, men når man skal hjemme hos reportasje, så skal det representere deg i en eller annen form. Det føles mer feil å være sånn, her bor jeg. Velkommen inn til meg. Jeg synes alle valgene her er tatt midlertidig. Det er jo ikke noe gøy. Hvis du skal vise frem hvordan du liker å ha det hjemme. Jeg er helt enig. Fordi det føles ut som en løgn. Vet du hva jeg gjorde i går? Du selvfølgelig da, hva gjorde du i går?
Det er nyttår. Det har vært sånn for jeg var liten. Jeg
Jeg synes det er deilig at man på en måte får litt blanke ark. Jeg skal ta orden over meg selv. Du skal få orden i sysakene. Jeg skal få orden i økonomien. Jeg skal få orden i verden. Og så skal jeg se tilbake på 2025 som det året jeg ordnet. Og da er jo HelloFresh et godt verktøy. Om eller? Du slipper å bruke året på å stå i køen.
Fordi du kan ligge på sofaen, og så kan du bare klikke hjem det du vil ha. Og da kan du velge der litt sånn nye ting, som er den nye deg. Ikke bare sånn der samme pasta bolognes, som du kjøper på, du skjønner hva jeg mener. Så gå inn på hellofresh.no skrålstrekk kaffeskal, og hvis du bruker da denne koden kaffeskal25, så får du også til og med en billigere pris, som er deilig for budsjettet for 2025. Vær så god, det! Kaffeskal!
Du er også en vinterfan som vi? Da vil deg Zalando-sale for den nye sesongen spille. Ta med til 60% på vinteroutfits, sportswear, streetwear og designer. Frisk vind i dine klæderskranke. Nå i salen ved Zalando.
Starte dine tester i dag for 1 euro om måneden på shopify.com.
Det er faktisk veldig gøy, fordi jeg så plutselig at jeg fikk et gavekort til jul i fjor, for jeg begynte å tenke, hva skal jeg gi til broren min til jul? Hva fikk jeg han egentlig? Så fikk jeg et gavekort av broren min til jul i fjor på bakeren og kokken, hvor det er sånn sykt mye fint, dyrt, kjøkkenutstyr og servise og kaffemaskiner og sånne type ting. Sånn kitchen vibe, bare litt mer kosmisk.
Cool. Og jeg har jo ikke klart, for jeg har jo litt problemer med å ta valg, så jeg har ikke klart å prioritere og skjønne hva jeg skal velge på dette gavkortet, og det er på 1200 kroner, så jeg kan virkelig velge meg noe fint, ikke sant? Og da er presset større. Hadde det vært på 500, hadde jeg bare tatt det første som kostet 500, som er fint, ikke sant? Men da kan jeg plutselig ta et lurt valg, og jeg kan plutselig være økonomisk, eller hva er det? Enkelte kan du splurge på noe som egentlig du aldri ville kjøpt selv. Å, det er vanskelig? Ja. Så jeg har rett og slett forsøvet et år.
Nå er det jul, eller ja, nå har det vært jul igjen. Det går ut på dato snart. Ja, det er akkurat det. Så jeg var sånn, fuck, jeg må bestille fra bakeren og kokken nå. Satt meg ned. Og det gjorde du? Ja! Og jeg glemmer meg så mye, for nå får jeg den dobbel julegave på matte. Jeg får jo det... Fra i fjor og fra i år? Ja, ja, ja. Nyttårsgave. Du kunne jo bare sagt, ja, nå dropper jeg julegave, jeg tar den fra i fjor. Ja, men det ville jeg ikke, jeg ville ha en til. Ja, det skjønner jeg. Så nå har jeg bestilt noe sånn...
Nydelige kopper Og en sånn morokopp fra en sånn kawaii Japan-kopp Med en katt Og så har jeg bestilt glassugerør Og jeg elsker glassugerør hjemme i kaffen Fra en sånn fint blått glass Og så en ny visp For det tenkte jeg, ikke sant? Du har virkelig fått masse ut av denne 1200 kroner 1200 rekker langt når du går til kopper altså
Kopper sugerør og visper. For jeg tenkte det, nå går jeg bare på ting jeg synes er gøy, og hva vil jeg synes har vært skikkelig gøy å åpne i en julegave i år, tenkte jeg. Ikke tenk noe på sånn, hva trenger du, bla bla bla, for det blir for mye press. Det blir for mye for meg. Jeg må bare ta, hva vil du ha? Hva er gøy? Denne koppen fra Japan med en katt. Ja. Gøy. Fra Japan eller fra Japan? Japan. Så jeg gleder meg vel, nå kommer det snart i posten, da skal jeg ha en unbox.
med bakeren og kopp i julegaven min fra i fjor. Det ble gøy. Det er litt ikke lett i sted. Og så, nå kan jeg jo si det også, så ga jeg samme året en julegave til, nei, det var året før der igjen. Så ga broren min meg at vi to skulle ut på, han er sånn der fine dining person, ut på fine dining og spise skikkelig god mat sammen. Ja. Gavekort. Gjorde aldri, for han er barn. Så det bare gjorde vi aldri. Så det gavekortet gått til Prato. Ja.
Nei, for han har skrevet det. Det kan være norsk som helst, bors som helst. Det er fortsatt pending. En eller annen dag skal vi det. Men samme år ga jeg han en pending gave. Så vi hadde litt dårlig tid, 2022-2023. Så jeg ga han et maleri til det nye huset hans, som ikke er nytt lenger, men et nylyst maleri som skulle pryde den hovedveggen.
Det har jeg aldri malt. Aldri malt? Ja, du sa det er pending maleri. Ja, ja, for det var sånn dere skal få bestemme størrelse og litt sånn den varben der da. Farge, skala. Det var en siste liten gave, la oss være helt ærlige. Og det tror jeg hadde gavkortet var også. Ja.
Og så har vi ledd litt av det at ingen av de julegavene har gått i oppfyllelse. Så jeg tenkte kanskje jeg bare gjør det i år. I år får han den julegaven. Så jeg malte det bildet da. Og noen ganger når jeg maler bilder som er 80% av tiden, så hater jeg det. Jeg synes jeg er utrolig talentløs, og jeg er flau over at jeg en gang snakker.
Høyt om at jeg maler bilder Og at jeg er en kunstner Fy faen så jævlig taper jeg er Jeg suger Det er helt sykt stygge bilder Det er det jeg føler Yes Og jeg flauer å vise dem frem Flauer å selge dem Når noen kjøper de sånn Asj skal henge imot noen Skal de si sånn Hvem har malt det? Jeg blir flaut Men det er jo det som gjør at en kunstner Du er jo aldri fornøyd Noen Jeg hater det Sinne noen gang Noen få ganger blir jeg fornøyd Og da blir jeg ofte fornøyd Enten
Instantly. Jeg skjønner det i det jeg maler, at dette er det fineste jeg har gjort. Og da er det ikke noe svil. Det må ikke vokse på meg. Ingen sånn ting. Og det har skjedd en gang med et maleri jeg malte av Benjamin. Og det skjedde med denne gaven her.
Helt fantastisk. Så jeg begynte av den visjonen, og tenkte jeg prøver. Jeg bare prøver det. Og hvis det suger, så bare gi han en gavekort til. Og så ble det altså så lekkert. Og jeg tror de ble glad. Nå kommer den etter jul. Ja, for det kan jeg. Det blir spennende. Det blir veldig spennende. Om det åpner opp. Ja, men jeg tror det.
Jeg tror det blir bra å endelig få den. Jeg synes det er så teit. Jeg vet at du også hadde en eks som ga deg mye gaver som var sånn her, vi skal til Barcelona. Kødda liksom, det skjedde aldri. Sånne ting. Jeg synes det er så teit på sånne gaver. Jeg synes man skal gi de. Jeg synes at hvis man skal gi en opplevelsesgave, så må det være allerede bestilt og boka. Det må skje. Det må være lagt inn i kalenderen klar. Men nå skal det si seg at jeg, etter at jeg fikk en opplevelsesgave av min kjæreste, og den aldri skjedde, så ga jeg en opplevelsesgave tilbake som aldri skjedde også.
Det var lurt. Ja, for da ble jeg sånn, ok, vi skal hoppe i paraglider etter vi har vært i Barcelona. Og den var frekk. Den var frekk. Det var veldig lurt. Jeg og Benjamin gir mye opplevelser til hverandre, men vi gjennomfører de. Ja.
Så da har vi blitt veldig glad i det. For da begynner det å bli sånn, oi, vi har gjort sikkert mye gøy på grunn av disse gavene. Så da får man blod på tann i stedet for å avski. Fordi det er jo en av delene. Ja, men det er vanskelig det med gaver, og jeg må innrømme at nå blir det litt pikmi fra den stolen her, men jeg må innrømme at det at familien min valgte å droppe gaver, det er jeg så glad for. Det skjønner jeg. Fordi, når
Når jeg begynner å høre folk tenke... Ja, men så må jeg kjøpe gaver. Jeg får skjønne at jeg må sette av den dagen til å kjøpe gaver. Og penger. Så har jeg allerede... Ja, det er jo det. Nå har jeg allerede klart, og nå har vi hatt det i ganske mange år. Jeg tror vi er på 50 år eller noe uten gaver. Og jeg har slettet det fra hodet mitt. Så nå er det ikke en tanke som ligger der før opp mot jul, at jeg må...
hverken holde av penger til å kjøpe gaver, finne ut hva jeg ønsker meg, og dra og sette av tid til å kjøpe gaver. Det er skikkelig stress. Det finnes ikke, det er ikke eksisterende, liksom. Og det er ikke en sånn ting jeg er sånn «Å, det må jeg ha meg, sant? Jeg må ikke det». Jeg får sjokk når folk må det.
Eller jeg får sånn, oi shit, du må faktisk holde av mange tusen, du, av den månedslønnen her, for å få kjøpt de gavene. En grunn til at man er blakk i januar, altså. Ja, at det er halvskatt og... Men jeg har faktisk... Jeg er en utrolig liksom... Advocator for å droppe gave på julasen, altså.
Jeg synes det er en veldig god løsning. Jeg synes det er så tidlig å gi gaver. Så jeg skulle virkelig ønske at det var sånn at man ikke tok ting personlig. At det ikke var sånn gave er lik kjærlighet. Jeg skulle ønske at det var sånn at løpet av året, hver gang man så noe som føltes ut som deg, så kjøpte man det til de. Og noen år ble det til noe litt random. I år kjøpte jeg faktisk gave til en venn jeg ikke har vært så mye med, men jeg fant en ting som var så henne. Helt enig. Og pappa fikk gave i år, men ikke mamma, for jeg fant noe perfekt til pappa. Sånn type ting. Jeg skulle ønske det var sånn.
For da hadde julegave vært bare gøy. For det er så ofte at jeg finner noe spot on til to-tre stikker, men så om jeg bare finner på noe dritt til de resterende sju, det er så teit. Det er så teit. Det er så teit, for hvis jeg bare kunne gjort det uten å få skyldfølelse av at da elsker jeg dem mer enn dem, som at det bare var sånn, ja, da fant du noe til den i år. Det hadde vært digg. Så det er det jeg skal prøve å innføre i samfunnet. Ja, du kan i hvert fall innføre det i familien din. Ja.
Ja, men barna mine må jeg ikke gi hvis jeg får flere barn. Og det har jo jeg... Nei, da fikk bare du... Jeg understreker jo selvfølgelig at vi gir gaver til barna. Det er ikke sånn at... Tenk så dritt det hadde vært for da... Mamma fant barna til meg jo. Den ene med vøen min, som feirer jul med annet hvert år, med pappaen sin, som er da min bror, og med mammaen sin annet hvert år. Tenk så jævlig det hadde vært for han de årene han da feiret med pappa sin side av familien, hvis det betød ingen gaver.
Man må opp og nykke litt der altså Vi er allerede nede å nykke på den der favorittfamilien for han Fordi i den andre familien er det masse barn på hans alder Ja, det er mye greit Så er han liksom atpoklatt uten like Nå har det kommet de første barna og han var 11 år når de kom liksom Og jeg er den nærmeste han Så det er litt kjedelig å være i familien vår Så vi må spe på noen gaver til han altså Ja, dere må jasse på gavene der altså Ja, vi må det, men nå er han med den andre familien da Og det er også sånn, da blir det ikke gave til han fra meg i år
Ja, jeg er. Nei, da da, du må gi sykt bra, sånn at de andre i familien får se han pakke opp den beste gaven fra den rike tanteen sin. Åh, det må du jo øye, du er dritdårlig på hver tante. Det er sånn det funker. Skal jeg fortelle deg noe om gaver? Jeg har levd et liv med broren min som aldri nesten har gitt en eneste gave. Han bare chiller den. Han har ikke følt presse, han gir faen. Og jeg har tenkt, så sikkert skilt, det skal jeg også bli når jeg blir stor. En som gir faen i gaver. Ja.
Ja. Åja, ga det du gav til meg. Han gir faen han får det også. Han trenger ikke å få en dritt, da. Nei. Han sitter her og koser seg med alle andre. Ja, det er jo veldig fint å fjerne seg fra ligningen på den måten. Jeg elsker på en måte å konkurrere litt. Ja, det er det jeg ikke... Når det kommer til sånn tanterolle spesielt, da. Nå er det jo bare... Ja, broren min har bare meg. Så det blir liksom ikke så mye kompetisj. Det blir bare meg. Men da må man i hvert fall imponere, ikke sant? For da er det sånn der vår tante, ikke sant?
Hvis jeg lekker så som deg da, så blir det ikke noe. Nei, nå er jo tre av disse tantebarna mine under ett år, der blir det ikke noen gaver. Jeg synes under ett år er kjedelass. Under ett år, det er ikke vits, liksom. Da kan det hende at jeg kjøper noe til foreldrene, som er til dem på en måte. Jeg tror tidlig man får noen greier. En indirekte gave, liksom. Men...
Så er den, nå har han ene akkurat bikka tre, tre og et halvt år. Det er første året jeg begynner å kjøpe gaver til han. Ja. For da er jeg sånn, nå skjønner du det. Du har ikke skjønt det før nå, du har ikke brydd deg inn. Og fortsatt skjønner du det ikke helt. Nei. Du bryr deg fortsatt mer om pakkepapir enn selve gaven. Så da må det være en gave som faktisk også hjelper moren din litt. Jeg er helt enig. Jeg synes det er så utrolig lattelig at vi kjøper masse leker, og så bryr disse barna seg.
Bare om en av dem. Ja, jeg vet det. Det er overveldende. Man ser jo nesten at de begynner å grine. Det er så overveldende at alle er... Ja, så tar man fra dem den leka de liker. Og så må du si takk til, ja. Fordi de begynner å pakke opp noe, og så begynner de å leke med dem en gang, fordi de elsker den gaven. Så er det sånn, nei, legg den fra deg nå, nå skal du åpne fler. Ja. Så er det sånn, det er litt absurd. Ja. Ja, det er det altså. Det gjør det veldig tydelig at barna... I og med at de voksne ikke åpner noen gaver, så blir det veldig mye mer oppmerksomhet for barna, som er bra. Men da trenger de ikke like mange gaver for å få oppmerksomhet, skjønner du? Nei. Fordi hvis de moderer oppmerksomheten på at alle de andre voksne også må åpne gaver...
Så er det sånn, da må du jo på en måte... Skjønte du det? Ja, ja, jeg skjønte det. Ja, ok. Jeg og snekkeprinsen har bestemt oss for å ikke gi hverandre julegaver. Nå høres jeg bare ut som den skipeste personen i historien. Du høres ikke ut som Santa Claus, hvertfall, men det gjør du det. Nei, vi begge ruinerer oss på hver vårt opplysningsprosjekt, så det blir ikke gaver. Det er ikke sånn overraskende, da. Nei, jeg har sagt at det er ikke... Det er bare litt liten oppmerksomhet. Nei, det er ikke tilfelle. Men...
Det her kan jeg si. Fordi snekkeprinsen, as we speak, så har jo han nå fagprøven. Og da har du jo jobbet ganske lenge som snekker før du tar fagprøven. Eller tømrer da, som det heter. Og den har han as we speak. Så la oss sende litt gående her siden dit. 1, 2, 3. Sånn. Og så får vi da virkelig krysset alt vi har om at han består den. For hvis ikke, så er jo det hele kriset.
Han gjør jo det. Men etter han som er ferdig på fredag, så kommer han hjem på lørdag. Da tenker jeg at da må jeg ha med noe stass på flyplassen. Og hva skal det være i frida? Du må jo gi han en sånn gratulerer med at du har gjennomført. Ja, jeg tenker en svær blomsterbukett. At det er litt gøy. Og så champagne, i stedet for pils. For å liksom... Ja, for å jasse på litt. Og så kanskje et smykke av noe slag. Men jeg har jo gitt han en smykke. Eller hva tenkte du? Åh, det burde jeg gjøre. På...
Olav Rysplass, så er det noen skinnebutikk, hvor du kan kjøpe sånn der, da kan du finne et sånt, de har sikkert sånn snekkebelte, og så kan du inngravere i skinnet noe nydelig i det. Det var utrolig nydelig. Kanskje det. Ja. Var ikke det en litt bra gave? Jo, det var en veldig bra gave. Det er også litt i siden av en ring. Blir det det som var fri? Det blir jo ikke fri. Nei, kanskje.
Kanskje jeg skal vente til det? Jeg føler litt på det, det er veldig rart. Det er veldig rart. Jeg føler det angående meg selv også. Jeg har lyst til å kjøpe meg en ring, men jeg venter til jeg blir frid til. Det er litt rart. Så det skal jeg ikke kjøpe meg noen ringer før jeg blir frid til. Jeg er enig. Er ikke det helt teit? Og det verste er at jeg har tenkt det her siden jeg var 20. Jeg har tenkt det hele livet. Jeg synes det var så rart når jeg kjøpte meg den gullringen som jeg mistet. Det føles litt weird. Ja, det er rart for det trenger ikke å være til den fingeren engang. Likevel så føler jeg at jeg ikke gingser til fri da. Eller at jeg gingser, og da fortjener du ikke forlovelse. For nå har du kjøpt deg en. Nå må du vente på nekteringen.
Hvis det er rart det er, det må være noe sånn hjernevasking. Med sånn snekkebelte burde du gi han da.
Det var en jævlig god idé. Karve inn noe sånn sykt hyggelig. Karve det inn? Ja, det er det de gjør i skinnet. På Olav Fryesplass? Der har de en skinnbutikk i hvert fall. En skikkelig lærebutikk på andre siden av parken. Ikke trikkesiden, men den andre siden. Der har de en skinnbutikk med masse skinn. Så jeg regner meg at der kan man få tak i det hvis noe sted. Og hvis ikke, så kan man kanskje kjøpe det bare på sånn. Og så kan de komme og gjøre det? Ja, hvis du kjøper det på Biltema eller whatever. Det er hvor man kjøper skinnskinn.
og så graverer jeg inn det. Ja, det var kult. For da har han blitt tømmer og så får han det, og så har det gravert til. Så har han det hele livet, og så har han fått det av deg når han gjorde den prøven. Åh, det er kult! Jeg tror det blir det, altså. Men det er litt gøy, fordi familien min har da sagt Skal ikke vi være med deg, da? Kan ikke vi alle sammen kjøre bort til Gardermoen og møte han med norske flagg? Det er så funnig. Det håper jeg de gjør.
Jeg tror det er nok av stri før julestria til at jeg trenger å kjøre bort til Gardermoen for å ta imot kjæresten min fordi han har bestått
fagprøven i tømring tenk at neste år sitter vi sikkert her og så har du en liten rødtopp nei, nå går det for radioen nå går det for radioen men, tenk hvis det skjer og den der tingen vi snakket om for noen uker siden at når du da får morkaka inni deg så får du litt av DNA til mannen også for den er sammensatt kanskje jeg sitter her og har blitt en rødtopp det hadde vært jævlig kult det hadde vært så rått
Vi er Theresa og Nemo, og derfor har vi forandret oss til Shopify. Plattformene vi brukte før Shopify, brukte regelmessige updates, som i en del fall gjorde at shoppen ikke fungerte. Endelig gjør vår Nemo Boards shop også en god figur på mobiltelefonene. Og illustrasjonene på bordene kommer nå mye klare over, hva som er viktig for oss og hva som også utgjør vår mark.
Starte dine tester i dag for 1 euro om måneden på shopify.com.
Frida, vi har fått en melding som vi selvfølgelig burde lest opp før denne episoden. Men jeg har fortsatt lyst til å lese den opp, for jeg synes den var så fin. Det vil si at dette kommer igjen på ekstremt etterskudd. Hei. Dette kommer kanskje litt sent i desember, når vi sier at det kommer i hvert fall sent når det da kommer i januar. Men jeg vil bare sende ut en klem og varme tanker til andre som sliter med jula og ikke har det så lett med denne tiden. På grunn av et nært familiemedlem som sliter med rus, har jeg tatt det vanskelige valget av å bli i Oslo denne jula.
for å ta vare på meg selv og ikke slite meg helt ut, i stedet for å dra hjem til Nord-Norge. Dette er en veldig stor sorg jeg bærer hele året, men som blir ekstra aktivert på denne tiden av året. Håper dere kan lese opp denne meldingen eller levne noe rundt dette i podden, da er jeg sikker på at det er flere enn man tror som også har såret brutalt forhold til jula. Og det er jo veldig sant, vi er jo nå akkurat ferdig med en tid som vi har snakket om litt, at det er en tid hvor vi blir mynt på hvor mye kjærlighet det er, men
men også hvor vi blir vinte på de situasjonene hvor det på en måte er, ikke fraværet av det, men de situasjonene som gjør det veldig vanskelig. Fordi man ser at nå skal vi liksom ha det så koselig, og så er det oftere enn man tror, som denne kaffeskåleren påpeker veldig tydelig, situasjoner som gjør det umulig å oppnå. Og det er den illusionen av at alle utenom deg har en god jul. Det er jo det vi på en måte gjør motstående.
mot hverandre da, vi opprettholder denne illusionen ved sosiale mediebruk og sånn. For det rareste med det her er jo at nesten de fleste har ikke det de ville sett på som en romantisk jul. Nesten de fleste. For nesten alle har et problem i familien, enten det er skilsmisse, eller veldig dårlig økonomi, eller et familiemedlem som sliter med sykdom, eller flere. Ikke sant? Og
Eller også bare uvenner. Det er jo mange familier som har veldig uvenner i familien. Det er så mye. Jeg tror egentlig majoriteten føler at de er utenfor den perfekte jul. Jeg kan faktisk si at jeg, det her mener jeg helt, jeg på det nivået at jeg kjenner familien, ikke bare overfladisk kjenner en familie, men alle familier jeg kjenner til ordentlig, ingen av dem,
har en problemfri situasjon. Og alle bærer på en måte sine forskjellige situasjoner og ting de er nødt til å bygge en hjul da rundt. Og det kommer så hårdt opp i hjulen, liksom. Ja, det kan være at det medlemmer kommer ikke til å komme i hjula, han må være alene, fordi det nekter å være der når det andre medlemmer av familien er der, ikke sant? Og så føler de andre at de må velge, og de ønsker jo ikke det, og det påvirker alle. Og det kan være, altså det er så mange ting. Og jeg tror, jeg kan jo si det om...
min egen jul, og ikke for å det er også det som er med sånne situasjoner at du kan ikke dele alltid så mye om det, for det er jo ikke din your place til å liksom dele det men julen vår har jo på mange måter som barn så var jeg heldig fordi jeg hadde foreldre som hadde muligheten til å skjerme fra andre ting eventuelt som skjedde, så jeg fikk lov til å oppleve liksom en veldig hyggelig jul og det er jo noe jeg ser søsknene mine og jeg også ønsker å
prøve å kunne gi til barna mine. Det er fokuset. Men som voksen, så har det jo skjedd ting i vår familie, og situasjoner, og det er sykdom involvert, som gjør at den type idyll, den kommer ikke til å være til stede lenger. Og det former veldig tydelig. Og jeg tror...
Sånn som vi har snakket om her, at det å gi slipp, synes jeg er noe av det viktigste verktøyet. Gi slipp på at man skal ha en eller annen virkelighet som egentlig ikke eksisterer. Den nostalgien, for det er det, den nostalgien kan leve evig, med at du husker å romantisere dine barndomshjuler, men man må gi opp at det skal fortsette. For det blir den større sorg, å håpe på
det, på en måte. Og så tror jeg også som en voksen som for eksempel har lyst til å gi det til barna sine, men ser at ikke pengene strekker til, eller at det er kanskje en vanskelig partner som gjør det veldig vanskelig for deg, ikke sant? Det kan være mange ting. Eller det er rus inne i bildet. Det er mange forskjellige utfordringer da. Så tror jeg at igjen, det å gi slipp på et barn vet ikke hva...
en juletradisjon er en gang. Du kan skape egne juletradisjoner, og skape egne minner og ting. For meg er det det største ordet jeg forholder meg til, at jeg skal aldri tviholde til en tradisjon hvis det medbringer ganske mye vondt. Det her gjør jo egentlig bare at vi har det litt vondere. Skal vi ikke bare gi slipp på det? Og jeg tror som denne personen, jeg skjønner jo at det ...
også kan følge med sorger, ikke sant? Men det valget om at jeg kan ikke dra hjem denne julen, jeg kan ikke dra til Nord-Norge, det kommer til å... Det er jo veldig sterkt. Det er veldig sterkt. Det er jo veldig imponerende å på en måte se sine grenser og skjønne at det kommer til å gå verre utover deg enn det kommer til å savne julen, ikke sant? Det er jo en sikkert fin ting, og veldig imponerende. Fordi veldig mange gjør jo denne.
går bare i den samme lupen, selv om de vet at det er skadelig, i 20 år, liksom. Så det er veldig fin, fin bra ting. Jeg har veldig tro på julemagi. Jeg har tro generelt på magi i bare livet, og jeg tror at det kan oppstå i alle de mest grusomme situasjoner også. Men det er bare ikke den der at alt skal være på stell, det er ikke julemagi. Julemagi er liksom de små, nå blir det veldig klisjé da, men det er de små øyeblikkene da.
Ja, men det er jo det som er alle sånne juleeventyr og fortellinger og kalender og alt vi ser på. Så vi synes jo det er helt fantastisk, spennende og koselig og jul, men det er jo alltid sånn jul utenfor normen og egentlig går jula til helvete. Det er jo alltid de tingene der som romantiseres, på en måte. Og det er jo grunnen til det, det er jo fordi det er sånne ting
ting folk husker, det er det som egentlig har skjedd for alle sammen. Det er ytterst få som har økonomien på stell, alle i familien er gode venner, og hele storfamilien har mulighet til å feire, så det er ingen som føler gavepress, eller føler noen ting, og de har den hyggeligste jul, og så drar de...
ut i bakken og alle har topputstyr til å stå på den langrennsturen og det er ingen som har noen kneskader eller noen ting så ikke de får vært, altså ingen i familien har spiseforskjellelser og alle har et uproblematisk forhold til all den maten vi skal døtte i altså det her skjer ikke det skjer ikke liksom og det er det vi alle kollektivt på en måte strekker oss mot som om det er det alle har og det er veldig gøy, for jeg kjenner ingen jeg kjenner ingen, men jeg kjenner mange som ser sånn ut på sosiale medier da
min jul ser jo ganske idyllisk ut på sosiale medier vil jeg si ofte, og det er mange som kanskje men samtidig så er det jo ikke det og jeg prøver jo ikke det, men det er heller ikke sånn at jeg er sånn ja, og forresten, nå sliter vi av med bulimi så nå var jo jeg og
en tur på toaletten. Nei, man kan jo ikke snakke om det hele tiden. Det blir jo også veldig sånn tryggende og ikke en eller i hvert fall ikke noen sånn man må liksom ha litt tilgivelse for at folk har lyst til å legge ut hyggelige ting også. Ja, for det skjønner jeg godt. Jeg mener bare vi må huske at det er et ønske vi alle har om å ha den beste julen og det er en måte vi også trøster oss selv og overbeviser oss selv om at sånn der, ja men se, vi har jo litt
hyggelig nå, og vil belyse det, og vise frem det. Man vil jo vise frem det beste, man vil jo ikke være sånn der, ja, og her skriker mamma og pappa til hverandre i tre timers rekke, og hele familien griner. Det legger jeg ut. Det gjør man jo ikke. Nei, jeg legger ut etterpå. Jeg sitter rolig rundt bordet, og alle har roa seg. Og vi lo litt, og det var koselig. Ja, ja, ja. Man må huske det litt, at det er liksom ikke...
ekte. Nei. Også selvfølgelig er det noen som, det er jo åpenbart at noen situasjoner gjør det veldig mye verre for noen enn for alle. Men det er greit å bare vite at det er nok, det er mye groms. Fordi jeg ser jo også for meg at det blir best jul for de som bor på gård.
De som bor på gård, er driterike, har ingen skilsmisser i familien. Har du bestemt deg for? Nei, men det er det jeg ser for meg da. Når jeg ser for meg en perfekt jul, så ser jeg for meg at det må være den mest julestemningen. Fordi hvis man bor på gård, så er det jo en gård er julestemningen.
i seg selv, ikke sant? Og så er man driterik som man slipper å ha sykt mye følelse rundt i gavene. Det er bare null stress, liksom. Smakk, smakk med det. Julematen hadde vi råd til, alt var bra. Ingen følelse utenfor. Alle var driterik i familien. Hvert samtlig medlem. Og ingen var skilt, og ingen hadde noen psykiske problemer eller sykdom.
eller rusproblemer. Jeg kan banne på at selv om ingen er skilt, så ligger de parene med hverandre på kris og tvers. For det er det jeg tenker på som det må jo være den ideelle julen. Og det tror jeg ikke finnes. Nei, jeg tror ikke det altså. Jeg tror det er umulig. Og ikke forrike heller, for hvis jeg får rike, så blir det ikke glad for gaver. Så må jeg være sånn, ah, ikke sant?
Rett imellom der. Det er jo, ja det er nok ikke eksisterende det altså. Det er nok det. Og kanskje i skogen i Finland. Ikke sant? Da vet vi hva din favorittjule er. Nei, ideelle. Ideelle jule. Den typiske, men det er jo det alle tenker, det er det som jeg synes er gøy. At vi ser jo at det er det samfunnet later som at vi vil ha. Og så er det sånn, ingen er i nærheten. Også fordi dritrike folk bor som avstikk på gård. Eller sånn. Ting er fucka.
Jeg lurer på hvordan det hadde vært å dra opp i Holmenkoldåsen og få med seg noen julaftener derfra. Hva gjør de? Hva driver de med? Hva gir de til hverandre? Det er det som er problemet. Man føler jo virkelig at det finnes sånne familier. Men det gjør ikke det. Det er alltid noe. For eksempel søskenflokk, så har du kanskje fått en bestemor som nå har blitt litt...
Enten så krangler de fordi det ikke vil ha henne på julaften Nei, det er din tur å ha henne Eller så krangler de fordi alle vil ha henne Skjønner du, sånne ting Sånne små ting som jeg skjønner ikke er det viktigste Men sånne ting er det alltid Det er ikke noe ikke Så er det en der bror som har fått til litt mindre enn andre broren Og er sjalu Og har spydig kommentarer gjennom hele julaften Det er sånn der, holdt jeg på å si white people problems Men sånn der rich people problems At det er sånn presentasjon
prestasjonspress og sånn innen de familien, og at noen har kommet inn på på, ikke sant, på legestudio og den andre har fått avvisning to ganger på rad. De sitter og skryter opp barna sine i konkurranse med hvem av barna som har gjort det best. Og det her er lite relaterbart for meg, men jeg tror virkelig på at det skjer. Jeg tror virkelig at det skjer. Ja, ja, ja. Ja, ja, men hundre prosent liksom. Ja, ja. Sånn, ja, ja, men Kåre kom inn på legestudiet. Ja.
Ja, og så prøver man å være sånn, ja, og så har vi deg da, fargerike deg. Du kan prøve igjen neste år, ikke sant? Den der, og vi lager bare å finne på ting da. Ja, men det synes jeg er gøy. Og jeg tror det skjer. Jeg tror det skjer, ja. I håndekålåsen. Og se for deg også da. Å, for faen så jævlig med å våkne i sånne her perfekte juleøver i håndekålen der, og tømmer vegger og så liksom...
Lafta huset Ja, det er det jeg mener Og så våkner du og Men med toppnorts strøm Ja, og så våkner du og bare God morgen, ikke sant Og så er pappaen din Har laget deg en dobbelt espresso Det er hele den fargen der Og så nå er vi klare til Etter at han har tatt seg En liten joggetur Ja, ja, og så nå er vi Tenkte vi å ta en tur i marka vi Ikke sant Og så bare Vil du ikke det Hvis du skal Så kan ikke du være med på tur i marka Ja, så er det skikkelig sånn der Dalskutter du hele familien Du vet, vi skal spise ganske mye Fet mat senere i dag Ja, det er alltid sånn Ja Ash Ash Rikefondt
Fordi da er vi litt richphobic. Ja, det er jeg virkelig. Og det er jeg med kjøst. Richphobic? Ja, ja, ja. Jeg har aldri opplevd å møte rike folk jeg genuint liksom digger. Nei, nei, jeg har slinket litt. Som jeg liker litt, til at jeg er rike. Ja, mange. Men til at jeg genuint kjenner at sånn du og meg, her lever vi fra hjerterota. Nei. Nei, men det har jeg ikke. Vi har snakket om dette før, at det er det problemet med rike folk. Det er klasseskille mellom
Jeg skjønner ikke hva de synes er gøy. Og de skjønner ikke meg. Enten så har de jo da self-made rich people. Jo, de kan jeg like, men når de blir for rike, Mathilda Jørf, så tror jeg de har tråkket på noe like for å komme dit, ikke sant? Så det er liksom hvis du blir for rik, og self-made people klager å snakke om annet enn hva de har fått til fra ingenting, det er så kjedelig. Det er imponerende, ja. Og du er fortsatt, ja, du kom fra ingenting, det er veldig imponerende, men kan vi snakke om noe annet, liksom?
Skjønner du? For det er det fordelen med de som er føtterike De snakker ikke så mye om det Fordi jeg bare føtterike Så de er igjen out of touch with reality Det er det jeg skal si Det er det at jeg enten Nei, jeg tror jeg liker self-made halverike Det liker jeg Sånn som det skjer?
Ja, det er greit. Nei, rikere enn meg da. Du kan ha mer penger enn meg og fortsatt ha bakkekontakt. Ja, så vidt da. Hvor mye penger tror du jeg har? Det handler ikke om det, men det er mer enn sånn der, det skal ikke mye til før man begynner å miste litt fotvest. Det er ikke
Ikke mye. Jeg merker allerede bare fra at jeg mister fotfeste med at jeg tenker at det er en menneskerett å ta så mye bold som jeg gjør. Det gjør jeg ikke da, men du skjønner hva jeg mener. Det skal ikke mye til i inntekt før du begynner å miste bakkekontakt, og det mener jeg. Nei, det er jeg helt enig i, og det er veldig sånn. Privatøkonomi er jo som en strikk, hørte jeg noen si en gang. Har du mer penger, bruker du mer penger, og tenker at det er ditt behov. Mens har du mindre penger, så bruker du mindre penger og har mindre behov. Fordi hjernen din omstiller seg til det, liksom.
Og måten man tenker spontanitet og sånn, jeg har jo med penger å gjøre. Og det er ofte det mest provoserende jeg vet. Når folk er sånn, ja, men vi er veldig spontane. Vi digger å bare kjøpe julegaver den 20. så gjør vi det sammen som en familie.
Fordi du trenger ikke å handle på salg, og du trenger ikke å planlegge med lønningene dine, så du kan bare ta alt på samme lønn. Det er jo helt sikkert out of touch å si, og det er så mye sånne samtaler med rike folk. Jeg er helt enig at det er out of touch å si, og jeg er helt enig at med en gang du kommer opp på et visst lønnsnivå, så begynner du å fjerne veldig mange sånne
Du tenker ikke over det lenger. Det er jo derfor jeg synes det er problematisk hvis alle politikerne vi har kommer fra veldig godt etablerte hjem. Fordi da har de ikke kjent på det og de behovene man får når man faktisk er fattig. Det synes jeg er superproblematisk. Vi må rett og slett ha noen som har vært
vært helt nede på gulvet, altså. Ja, det mener jeg. Og det er derfor jeg også hyller Bring, at sjefene der, ikke sant, jobber litt med gutta på gulvet noen dager i året. For å kjenne på det. Men, nei, jeg er helt enig. Jeg tror det som har holdt meg in touch with reality, er jo at jeg er jo så privilegiert at jeg får puste opp denne leiligheten, ikke sant? Det er jo super...
En superprivilegert ting. Men jeg bruker jo alle pengene mine på det. Så jeg har ikke noe penger å rutte med ellers. Så derfor er det budsjettet til å leve as a person. Ja, det skjønner jeg at det ikke er leverage, men så er det andre ting som er veldig flott, som er også...
Out of reach for sikkert mange Og det er det jeg mener Med en slags rikdom da Når rikdommen din går over og snakker om prioriteringer Da er du allerede rik, ikke sant? For det er ikke prioriteringer for veldig mange Det er bare brennet på dass i alle ender, ikke sant? Og det er derfor det er vanskelig for meg Å like rike folk veldig godt Det synes jeg er vanskelig Å komme overens med de, ja Men å liksom elske de, vanskelig Og det har jeg tenkt på mye Fordi
Når jeg var yngre tenkte jeg, herregud, jeg vil få meg en rik mann. Fordi man vil jo selvfølgelig det, når jeg ikke er fra en rik familie. Og tenker hvor mye lettere det hadde gjort livet til barna mine hvis de hadde generational wealth, ikke sant? Det hadde sikkert vært chill. Så jeg tenkte at, fantasert på denne, spesielt når jeg var liten og begynte, før jeg begynte å date menn. Det er typisk da man tenker sånne ting. Så begynner man å møte mennesker, ikke sant? Og skjønner at, ah, faen, jeg kommer aldri til å elske noen av dem.
Du har jo til og med datet en ganske rik mann. Ja, jeg datet en ganske riken. Og det er den korteste jeg datet, tror jeg. Fordi det var også, det var veldig gøy, og den careless-nessen var kjempesjarmerende, men sinnssykt entitled og provocerende. Sånn,
Sånn, du kan ta deg retten til å være så careless. Yes. Jep, den er brun, ikke sant? Det er jo noe i det som gjør at man har lyst til å vise de fingrene hele tiden. Ja, ja. Det er så irriterende. Jeg er litt richphobic selv, altså. Ja, og så har jeg også et problem med, som vi snakket om her forleden, det er jo den trenden på TikTok nå, med den der pay rent-greia. Ja, la oss ta oss litt om den. Ja, for det er jo den trenden som går rundt nå, hvor damer, sier Tisja Jærsens, filmer at de sier
Honey, I won't be able to pay rent this month. Og så ser man reaksjonen hans da. Eller pay the mortgage, eller whatever. Og da er det liksom blitt en trend nå at alle...
De som har 50-50 couples Det er liksom de verste mennene Og de blir trashet i kommentarfeltet Hvis de blir sjokket Hvis de sier sånn Nei, du må jo det Hvordan skal vi løse det? Ja, hvis de får en sånn reaksjon Det er liksom sånn Sånn der divorce him Han er så stakkarslig Red flag Ja, stakkarslig Liksom den der Og så er det Jeg vet at det er helt sykt Og så er det De der mennene som ler Og sier sånn Do you even know what we pay in rent? We haven't paid rent in three years
Det er liksom goals da, og det går rundt. Og så tar jeg meg selv i å selvfølgelig filtrere det her gjennom hjernen min, og være enig med meg selv at så sykt heit at vi skal være sånn. For det første,
og for det andre skikkelig middelklassifobisk på en måte. For det er jo ikke sånn at en vanlig mann som jobber som sykepleier kan betale hele mortgage til familien sin. Det er jo helt fucka å forvente. Hvorfor forventer vi det? Bare fordi vi er pene? Det er jo helt sykt. Og så er det en trend at vi bare skal brenne de mennene på internett. Men det er jo det som er litt problemet at internett er globalt.
Fordi det er faktisk ikke sånn at det er lik likestillingspolitikk, eller at vi har kommet til litt nivå, eller hva man skal si, i de forskjellige landene. Så når en trend som dette skjer globalt, hvor vi har veldig forskjellig... Altså, i Norge...
så er vi jo kommet, ja, det er fortsatt at kvinner tjener mye mindre enn menn, men vi er jo kommet til et sted hvor, som du sier da, en manns lønning kunne aldri dekket en helhetsunnsholdning, for det er liksom bygget opp til at man skal være to. Da kan jo Else Koss ha laget det enskilde et parti, eller hva han heter, fordi hele politikken i Norge er jo bygget på at man må være i par. Men det er jo også at du må være to, du må bidra. Kvinnen må bidra. Vi har jo også lagt opp hele vårt samfunn for at både kvinnen og mannen skal jobbe.
Ja, og det er derfor, ikke sant? Fordi når vi sitter i Norge da, og ser disse som er Amerika, amerikanske tilstander er jo aldri på en måte goals. Men likevel så tar jeg meg selv og tenker sånn, oi, er det bare jeg som synes at det her er feil? Jeg synes jo at det hadde vært veldig... Liksom jeg hadde vært...
mer enn nok fornøyd med at meg og mannen min for alltid hadde betalt halve vær. Det hadde jeg vært superfornøyd med. Jeg hadde aldri tenkt på det som en negativ ting. Og så begynner jeg å tenke, er jeg jernvasket? Her tar jeg meg selv for gitt. My value as a woman? Men det er jo det som er interessant. I sånne situasjoner så er du ikke 50-50. Det er hvor mannen betaler hele alt av utrustet i familien. Så er det ikke sånn at kvinnen ikke jobber
For det er jo det som er problemet her. Det er bare at kvinnen jobber ubetalt arbeid. Veldig ofte så er det jo det at en kvinne er hjemmeværende, hvis den situasjonen er sånn, så ikke tjener noen egne penger, eller i hvert fall ikke penger nok til å kunne bidra. Men det er jo ikke sånn at kvinnen ikke jobber, den gjør bare alt hjemme, eller jobber med andre ting, men den gjør bare ubetalt arbeid, ikke sant? Og det er jo kjempeskummelt for kvinner. Det skummeleste posisjonen vi kan sette oss i, er å gjøre masse arbeid,
som ikke genererer egne penger. Nei, for jeg kjenner frykten jeg hører om det. Da kjenner jeg meg en gang en sånn, da tror jeg at hvis jeg hadde vært, det kan godt hende at det hadde skjedd, at jeg hadde tenkt sånn, ok, du er såpass rik, og jeg kan godt være hjemmeværende, men da vil jeg ha en lønnsordning. Da vil jeg at vi skal ha kontrakt, og at jeg skal tjene så og så mye måneden på å gjøre alt husarbeid og alt mat, for jeg vil føle at det er mine penger, og jeg vil kunne spare de opp,
som at det er mine penger, ha en buffer til du går fra meg. Det er akkurat det som gjør at du ikke er avhengig av dette mennesket for resten av ditt liv. Gjør det å gå fra hverandre til en utrolig mye mer komplisert og skummel prosess for den ene. For det er jo det som skjer veldig ofte, og
Og det er veldig skummelt at livet ditt er avhengig av en person. Det burde det aldri helt være. Og jeg synes det er også en litt skummel glorifisering av det nå, at vi glorifiserer at mann betaler alt, og hvis ikke så har du en trash husband. Fordi jeg tenker... Det er jo kjempedårlig gjort om for menn nå. Det er veldig dårlig gjort om for menn. Og hva for i Norge? Her er det helt sykt, synes jeg. Og så synes jeg også det som...
Vi snakket om det når jeg nevnte det her til deg, og det er at jeg synes det går helt ubemerket alt hun føler at hun skylder han da, for det kan vi ikke sikke ned stolen. Jeg hadde jo, og da snakker jeg ikke engang om husarbeid, hvis hun jobber og han jobber, begge jobber, og han betaler alt, ikke sant? Og så hvordan jeg da hadde følt at jeg kan aldri være så sur for ting som jeg egentlig burde være for ting,
Og i det huset her, for eksempel. Må la mye flertidsleie. Jeg må som helst. Jeg sier ikke at du må det. Nei, men jeg hadde følt det. Men det at man unngår det, det tror jeg er veldig vanskelig. Jeg hadde følt det i hvert fall. Jeg hadde følt det. En gang hadde jeg følt at jeg sto i en slags gjeld når det kom til å være takknemlig. Så da hadde jeg følt at sånn er det...
Ja, det var egentlig litt kjipt at han kom hjem så sent nå, eller det her var egentlig ikke avtalen i det hele tatt, men jeg kan ikke ta meg retten til å være sur. Det hadde jeg følt for mye, fordi alt er betalt for. Alt er betalt for, jeg har ingen worries in the world, så da kan jeg ikke være lei meg. Eller jeg kan ikke være sur, jeg kan ikke være dårlig humør, jeg kan ikke lage dårlig stemning, jeg kan ikke...
Jeg har egentlig ikke lyst til å ha sex, men herregud, det er det minste jeg kan gjøre. Alt jeg har betalt for, alt jeg har dekt. Jeg tror jeg mer hadde følt på de tingene. Ja, og jeg kjenner veldig det, spesielt i soverommet da, bare fordi med sexlivet, fordi jeg synes at sex er en veldig sånn, det er en så utrolig nær ting. Det er så ekstremt personlig, og noe som det er så utrolig viktig, at ikke du får noen sånn skyldfølelse eller ytre faktorer som skal få deg til å dele kroppen din med noen andre. For meg, så er det en veldig sånn, det kjenner jeg koster meg.
ekstremt mye da, som menneske til å gå på bekostning av meg selv. For andre kan det jo være andre steder det utløper i, ikke sant? Det å ikke bli sur for noe, for eksempel, og sånne ting. Men jeg tror jeg hadde slitt med at hvis da det hadde gått ganske lang tid uten at jeg hadde hatt lyst til å ha sex, for eksempel, så man allerede kan kjenne på om for en partner, sånn, det er kjipt, men sånn er livet, og sånn er det å være sammen med meg nå, og det må jeg høre på egen kropp. Jeg kan ikke...
Jeg kan aldri gi deg sex hvis ikke jeg vil gi deg sex, på en måte. Ikke at det er noe man bare gir, man får jo, men du skjønner hva jeg mener. Og hvis jeg da hadde vært i en relasjon, hvor jeg hadde vært helt avhengig av at denne personen på en måte ikke skulle gå fra meg, for da hadde jeg plutselig ikke hatt noe da, hvis jeg hadde vært, tenk å si at jeg hadde vært i det forholdet her i 15 år, og du sitter ikke igjen med noen sparepenger eller noen ting,
Fordi du bruker hans kort, liksom. Ja, og når du også blir på en måte ikke, hvis det blir skiltmisse, så har du ikke noe utdanning eller jobberfaring eller noen ting du kan ta med deg inn i jobbmarkedet. Og da kjente jeg på liksom sånn, det hadde påvirket meg om jeg hadde hatt sex med han eller ikke. Ja, det hadde du. Og det synes jeg er bare,
Bare det synes jeg gjør at jeg blir livredd for å være i en sånn situasjon. Og alle ting hadde spilt inn for meg, spesielt det er det jeg mener da, og det er det som jeg føler da blir glorifisert på internett av denne trenden, fordi alle kommentarfeltene er sånn, det her er sånn det skal være alt annet, I won't settle for anything less, og så er jeg sånn, men det i mine øyne er liksom å settle for litt less også for min ego mitt da. Jeg har et stort ego på den måten, så jeg hadde
hadde følt på i hvert selskap sånne type ting, og det her er ikke meg som snakker ned om mennesker som ønsker å leve sånn for det skjønner jeg også, jeg kan relatere til det og ønske om å være hjemmeværende og alt sånt her, det kan jeg forstå
Jeg mener bare med den der at vi skal da glorifisere det som den ideelle måten å leve på ovenfor et 50-50 ting. At det liksom er sturslig. Det er det jeg synes er skipt, på en måte. At jeg synes ingen av delene her liksom, hva enn du vil. Men det er rart at vi skal gjøre det til en ting at sånn menn, for da må vi jo fortsette at menn tjener mer da. Mhm.
Hvis det skal være sånn Da må det jo det Det er akkurat det Jeg ble sendt en TikTok nå Sikkert til en eller annen kristen person Som ville frelse meg Som sendte meg en reel Som bare var en fyr som satt og snakket I en podcast Akkurat som oss Som snakket om at han kjente ikke hvorfor Kvinner er så opptatt av likestilling Og feminisme
For hvorfor vil kvinner bli likestilt menn? De er jo mye mer enn menn, ikke sant? Hvorfor vil kvinner bli likestilt menn? For det verste, fordi vi blir jo satt under menn nå, vi har færre valgmuligheter, vi har mindre penger, så vi vil jo opp og nikke. Det er ikke noe vits å snakke om. Vi kan ikke bestemme over egen kropp. Og så videre. Og så presiderer liksom å fortsette å fortelle...
en annen som hopper inn og tar ord og er sånn, ja, jeg har sett at menn ikke kan, jeg kan ikke gjøre så mange ting som menn kan, på grunn av fysiske forskjeller, åpenbart. Det er jeg egentlig ikke sterke. Men jeg kan liksom føde barn, jeg kan det, jeg kan det, og jeg skjønner ikke hvorfor ikke jeg skal liksom, hvorfor ikke det kan forgudes. Og så kan jeg ikke gjøre alle de andre tingene, ikke sant? Men da blir jeg sånn,
Men du skal jo kunne velge det. Det er jo hele fuckings poenget. Det er det som er poenget. Hele poenget er jo at ikke alle kvinner har bare lyst til å være en babymaskin som forgudes av menn. Og så skal det være nok. Vi skal bli varta oppunder, men vi skal ikke bestemme over egen kropp. Det er bare sånn... Jeg synes det er provoserende at det alltid er vi... Hvorfor skal du bestemme hva det vil si å være en kvinne? Du, mann? For meg?
For meg har det ikke... Det er ikke det du vil si å være en kvinne for meg. Nei, og det er alltid de kvinner som snakker om det her. Det er alltid de som er cis kvinner, heteroseksuelle, og drømmer om å være mor. Selvfølgelig er det ikke ille for deg, dette samfunnet. Det er jo designet for mennesker som deg. Poenget er at vi er flere. Vi er flere med andre behov. Det er ikke alle som...
som er det. Så det er veldig sånn, ja, du har jo åpenbart ikke et problem med det, men du kan jo velge det uansett. Det vil alltid finnes menn som ønsker en tradisjonell ordning på ting. En tradvans. Ja, men det vil alltid finnes, og da kan dere finne hverandre, men det hadde jo bare vært veldig hyggelig for de som ikke har lyst på det livet, at de også kunne få lov å ha et verdig liv.
Og bli tatt seriøst. Det er alltid sånn at det er alltid de som liksom er inkludert som skal preike høyest om at vi ikke skal inkludere andre. Det er sånn, du er inkludert. Det er som også veldig ofte hvite cis-menn som er sånn. Ja, hvite cis-menn og hvite cis-kvinner som drømmer om å være husmor. Og så er det sånn,
Det er jo ikke du som er noe annet, så kan ikke de som er noen annen fortelle at de er noe annet. Bra for deg, you're good. Du er inn. Du er inn. In with the poppadoken. Du er inn. Slutt. Helt fint. Det er til å rive seg hår, da.
Vi går ut på den. Det ble sikkert første, andre eller tredje episode her i 2026. Men det jeg kan si er at neste episode da er spilt inn på uka 2025. 2025.
Og vi er rett og slett tilbake i studio etter en heidundrendes juleferie. Jeg skal sitte her da og si at kjøkkenet er oppe, Frida. Skal du si det? Jeg skal det. Jeg skal sitte her og si at jeg fikk støpejernspannet til jul. For det er ganske skikkelig. Du tror det? Jeg tror det. Det blir spennende å se. Dere får høre det i neste episode av Kappeskål. Hei! Hei! Kappeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!