#19 Dere feirer 17. mai, mens vi griner over vennskapet vårt + Gullruten & MGP-politikk

Mimosa sko Oi! Nå blir det mimosa i hele studio her. Ikke søl på utstyret var det første de sa, siste de sa, når vi gikk inn i studio. Første er å søle utover headsetet og alt som er. Dagsfylla! Dagsfylla! Men det er rett og slett 17. mai. Nøttemai. Ikke i dag, for vi spiller jo på mandager, men om to dager, på onsdag, når denne podden er ute, så håper jeg dere er på en eller annen form for... champagnefrokost, drikke mimosa, koser dere, ha på finstassen, uansett hva det er, bunad eller kjole. Åh, jeg husker jeg hørte på et radioprogram en gang, det har sikkert alle hørt, var det noen som sendte inn en brandfakkel, og var det noen som sendte inn brandfakkelen, jeg synes alle som ikke går med bunad på 17. mai, damer, ser ut som horer. Og det har brent seg inn i hodet mitt. Jeg vet at det ikke stemmer, det er jo helt lattelig. Vet du hvor dyr en bunad er? Den koster jo selv om meg en årsland. Det synes jeg faktisk er noe av det meste. The grossest jeg har hørt på lenge. Men det er vanskelig å velge kjole, men du kan begynne at, synes jeg, til 17. mai. For den må se litt sånn, jeg føler den må se litt sånn staskelig ut. Jeg føler den må se litt anstendig ut, og kanskje litt buddhaie. En liten gammeldags. Jeg personlig er en litt sånn freaky tjekk. Freaky gal! Så jeg velger ofte å ikke gå med bunaden min, selv om jeg har en nydelig hardangerbunad. Så er det veldig ofte at jeg velger å heller gå inn og jeg hekker deg selv. Eller kanskje jeg er litt av skinnvest. Jeg eier ikke bunad. Vi har en i familien. Som mamma sier det selv, og jeg synes den ikke er så fin. Så jeg, helt ydmyk, har sagt at den kan mine søstre få lov å arve av mamma. Så rausa det. For det er jo stor sannsynlighet at du faktisk ikke hører denne podden på selvestundet til meg. Eller kanskje du hører den når du driver og fikser deg. Stryker bunnadsjorta. Står og sminker deg. Assa, eggerøren er pakket inn i en eller annen type folie, for den skal du ha med deg. Det er noe laks. laksruller det er noe honningmelon kanskje du har bakt seranoskinke kanskje du er den mest populære og du har vært den som har faktisk bakt focaccia men mitt eneste tips er hvis du står og sminker og fikser deg nå og du har planer om å ta bussen hvis du bor i Oslo da og planer om å ta bussen til megfrokosten lykke til det er trangt men også hvis du har planer om å vente på en Uber lykke til jeg tror det er best å gå et tramvåg Men hvor i Stasen? Bare ikke på Oslo. Sykle i Stasen? Det er litt søtt. Det er litt søtt. På bredledsikker. Ja. Ok, men som sagt, det kan jo og er stor sannsynlighet for at du faktisk hører denne episoden en annen dag enn 17. mai. Så det var det vi hadde om nøttet mai for i år. Men la oss kjøre intro til denne episoden. I denne episoden forteller jeg om min opplevelse av Gulleruten. Vi ringer Agnes, og Frida forteller om at hun rett og slett har sagt unnskyld for eva oppførsel. Som de som følger meg på diverse zoomekanaler kanskje har fått med seg. Så var jeg på gullruten. Om du var. Om jeg var, det skulle jeg pøse ut innhold. Guller ut sprute. Jeg satt meg på flyet fredag morgen, hadde ingen planer om hvordan dette skulle bli, hvem jeg skulle være med, altså overhoden ingenting. Og da, altså noen dager før så skjedde det noe. Lyttere av denne podcasten sendte meg en melding og spurte, eller tilbød seg, at jeg kunne komme på fors hos dem. Det er så hyggelig. Det er så utrolig hyggelig, og vet du hva jeg tenkte da? Folk er mye snillere enn meg, tenkte jeg da. Fordi for meg hadde ikke jeg fått den ideen engang. Det er så utrolig hyggelig. Er du ikke enig? Skikkelig. Det var veldig trist at jeg skulle breake for deg. Og at alle andre var hyggelige med den der. Jeg må ta inspirasjon av det der. Det er dritraust. Det er ordentlig raust. Hei du øyn fra Oslo som vi ikke kjenner i det hele tatt. Vil du bare crashe gjengen vår som har det veldig gøy uten deg? Det er drithyggelig. Det er skikkelig hyggelig. Det var litt rørende, og jeg fikk ikke med meg de før jeg var på vei til Bergen allerede. Og da hadde jeg allerede lagde en liten løs plan med Gisle Gisle som folk kanskje kjenner fra bloggerne som er en kollega slasjvenn man møtte litt overalt om å møte han utover dagen. Men det var det jeg hadde. Så jeg kom til flyplassen, og der sto hele pressekorpset til Dagbladet, VG, Rampelys, Rødløper, og så videre, og så videre. Et cetera. Et cetera. Og disse møter man jo ganske ofte da, når man går mye på Rødløper. Åh! Du er så useriøs i denne podden. Det som er det, når man går mye på rødløp her, når jeg fløy til Bergen for å dra på guldrødløp, skjønner dere? Ja, det er helt klart. Dere kjenner han kanskje fra bloggerne. Least relatable character ever. Men også samtidig sånn, jeg fikk dem lett ned i siste liten, vet ikke hvor gira de var på at jeg skulle komme, jeg tror ikke det var det viktigste, kasta meg rundt, skulle sy min egen kjole og være ekstra som faen. Du gjorde stas på det? Jeg gjorde stas på det, og møtte da disse pressefolkene, som er skikkelig ålreite altså. Så jeg satt ved siden av en som har intervjuet meg flere ganger, så han en prat med hun, og når vi skulle da komme oss fra flyplassen inn til Bergen by, så hadde jo ikke jeg noen løsning på det, og da var det plass i taxien med Vegard Ampelhus, så da hoppet jeg inn der. Det er hysterisk. Ja, haika med Vegard Ampelhus inn til Bergen sentrum. Sier du da sånn, alt jeg sier nå er off the record? Ja, det er vi på en måte enige om da. Jeg hadde vært litt nervøs for det. Nei. Jo. Det er ikke lov. De er gode på å presse etikk. Ja, ok. Det er ikke helt sånn USA enda. Nei, nei, nei. Det er ikke sånn at jeg er redd for å være venn med... Venn med dem, og noen av dem kjenner jeg jo fra før. Jeg bare ser for meg hvis jeg sitter i en pressebus, og snakker bare så som du gjør da. Så er det, å jeg ble tatt bak fra i går! Nei, det pleier jeg ikke å si. Så hadde jeg vært litt redd for at kanskje ikke alle var like presseetisk. Alle som ikke er venner dine i den bussen, det vet ikke jeg noe om. Så da er jeg inne i Bergen by, fikk laks fra meg tingene mine, og så var det rett inn i frisørstol. Herregud. For selvfølgelig har ikke jeg bare fiksa kost, men også mask. Da skulle jeg få på extensions for første gang, og da ble jeg leidet inn i stolen min, og denne frisørsalongen tok meg imot med, altså, de var så hyggelige mot meg. Der sto det noe sånn alkoholfri champagne, det sto, hva heter det, sånne marengser? Nei. Marengser. Makroner? Makroner! I forskjellige farver. Oi, posj! Ja, det var storstas. Det er jo storstas når Lille Bergen får selve støyen Krog på besøk. Å, sånn. Så da satt jeg i stolen da. Og de var bare råflinke. Det var Nikita på Bergen Storsenter. Kanskje jeg må si reklame, fordi det fikk jeg faktisk sponset. Så jeg sier reklame. Men de var ordentlig flinke, satt på masse løsår, har aldri hatt det før. Og så krøllet vi det til å få sånn mermaid look, for det var det jeg skulle gå for da. You look stunning, darling. Jeg hadde Alex Earle som innspobilde. Ydmykt. Ydmykt. Og for de som ikke vet hvem Alex Earle er, så er det en amerikansk tiktoker som er smelvakker. Legendary. Ja, og da... gikk jeg med dette fantastiske, nydelige håret opp for å skifte på meg. For å hoppe i finstasen på vei opp til der jeg hadde klærne mine. så casually, så sykler, eller sparkesykler, en kompis av min ex forbi. Og det var bare så deilig øyeblikk å se ut som en haflueprinsesse, når jeg bare sa, hava! Nå er jeg sånn nonchalant, og litt sånn, oja! Oja, når jeg var sammen med han, mener du, når jeg hadde litt den slitne barndagen i tantesveisen? Nei, nei, det her er sånn jeg ser ut når jeg får gløde, når ikke jeg blir tappet av din venn! Gikk fra å være sånn, er det Karen's voice? Nå refererer Frida da til den kortisveisen jeg hadde på sommerruta blant annet. Som du egentlig er ganske fan av. Ja, ja, men jeg bare synes det er gøy at han i veldig sånn male gaze da, ser deg liksom sånn, ja, dama til kompis min liksom, ja, er det noe Karen-opplegg? Og så liksom slår du opp, og så kommer du bare sånn. Raining on Bergen som glittrer nedover gatene Med en helt fantastisk bølge til langt jentet Ja, da vet du hva, jeg følte meg selv helt vilt mye akkurat da Og det var et herlig øyeblikk Og så fikk jeg hoppet til Finstasen og kommet meg på forspill Samme da Sebastian Solberg, Matte Brattberg, Gisle, Bahareviken og... Hva var det noe flere? Åh, Dennis, men han hadde veldig vondt i kne, så han var der bare en liten stund. Du var på Fors med div-kjendiser som også var invitert på Gulleruta. På Gulleruta, som også sikkert var verdt hos Frissa og hele pakka. Sebastian Solberg ble faktisk frisert på Fors, for han hadde noe samarbeid med Lyko, så han måtte ta noe innhold derfra og sende rett ut. Least relatable podcaster goes to... Øyvind Krohg. Men... Det som skjedde da på det forsøket var at de var ganske brust. Og Vi skulle rekke denne rødløperen, som er en du må rekke før du skal inn i gullruten. Og jeg hadde brukt flere netter på sydende kreasjonen av en kjole. Og så skjønte jeg at de her sommer så mye at vi kommer ikke til å rekke å gå på rødløper. Det er uaktuelt. For meg var det uaktuelt når jeg liksom har... Du dro dit for jobb. Jeg dro dit for jobb. Det var en jobb-decision å dra ned dit. Så da, vet du hva? Da bestemte jeg meg bare for at jeg går alene. Og det er faktisk dritskummelt. Du har jo lyst til å komme derfor har jeg i hovedsak valgt å dra på fors med celebrities fordi du har lyst til å komme som en gjeng Ja, det er jo skummelt å komme det er akkurat sånn jeg ser på Keeping Up da når de skal på Metgallan Det er jo litt sånn du har det Nei, fy faen Men du kan jo tenke at jeg ville sikkert hatt det veldig så gøy på de forsene som hadde vært med de som inviterte meg men hele grunnen til at jeg valgte å dra på fors med dem var jo for å komme med en gjeng men den planen gikk i vasken Så da måtte jeg bare løfte opp dette slepet mitt, for først lot jeg det slepet, fikk masse sånn løv i det, så måtte jeg løfte opp slepet mitt og trippe bortover i Høyeherler til Grighallen. Det er nydelig da Så ankom jeg der og da fikk jeg beskjed Du skal stå sammen med Alexander Som er litt rart, vi så ut som et par Men han sa ok Jeg er jo en god venn med han, så jeg sier jo ikke nei Så gikk jeg på rødløper da Det gikk helt greit Leverte ikke noe veldig juicy Fordi det var jeg litt redd for Etter den viksen episoden Med det der jeg er ute etter et utrolig bra ligg Ja, du må være litt mer forsiktig med hva du sier du Ja, så Jeg blir ikke lei deg også etterpå Så jeg var litt mer forsiktig For det som skjer da, er at du kommer inn i et svært lokale, og det er bare stappfullt med TV-folk, altså det er alt mulig, det er jo de som jobber bak, foran kamera, manusforfattere, produsenter, alt mulig, og så er det også profiler og kjendiser, og diverse. Og det er veldig sånn... Jeg vet at veldig mange har den innstillingen til norske kjendiser at det ikke er så litt stas. Men for meg, når jeg kom inn der, så får jeg veldig æretsfrykt, eller jeg blir veldig ydmyk, å kjenne på imposter-syndrom som imposter. Det var ingen annen tid. Det var helt vilt. Jeg følte at hvorfor er jeg her? Spesielt også når jeg hadde gått all out med slep. Så jeg måtte gå rundt og folk tråkket på det. Jeg ble dratt litt bakover. Det var heldigvis noen andre med slep også. Og du har skjønt at Aksel Henning ikke tråkket på det. Og så skulle vi inn i salen, og da skulle jeg selvfølgelig sitte med ingen av de andre. Eller vi satt veldig mange litt for seg selv da. Men jeg satt helt alene. Til høyre for meg satt Nikolai Klevebrok. Og til venstre satt hele dette korpset til Tusvik og Tønne. Sigrid Tusvik Tønne. Nei. Lisa Tønne. Sigrid Bøndtusvik. sikre på noen tusen ting ja, den podcasten gjør det vanskelig for meg jo, ok, alle skjønner hvem jeg mener og jeg vet, jeg er en ordentlig fan men den podcasten gjør at det er vanskelig å skille de navnene humbling experience, med andre ord humbling experience og så setter jeg meg ned der litt på mobilen, for jeg synes det er litt flaut, kjenner jo ingen og da kommer det en fotograf bort til meg og alle har satt seg nå venter vi bare på at showet skal starte så kommer det en fotograf så sier han, jeg må ha litt flere bilder av deg og jeg bare ok, ja ja, ikke sant sitter og smiler, sier nei nei, du må reise deg opp da må jeg reise meg opp jo, midt i salen posere mens det regner blitt fra det kameraet over meg Jeg har aldri følt meg så superstar og så dum på en gang. Men altså, det er jo ikonisk da. Jeg tror vi må få opp, liksom, jeg har aldri fått opp det bildet her, men det her er jo en podcast, men det bildet må du legge ut på Insta eller noe. Og vet du hvor jeg skal legge ut det? Hvor bra du sa, Frida. Fordi i går kveld så bestemte jeg og Frida oss for at vi skal starte en kaffeskålkonto. Den heter kaffe.skal på Instagram. Den kommer til å være privat. Ja. Hvor vi skal legge ut rett og slett ditt juicy innhold litt. Det skal være sånn unhinged for bare dere vennene våre. Hvis dere følger den, så får dere liksom Det er som å følge en privkonto da, at vi skal legge ut alt mulig, veldig ufiltrert, av hva vi snakker om her i podden. Yes, så her serverer vi kaffe, der serverer vi The Tea. Den, den var veldig catchy. Og det som skjedde da var at jeg fikk tilsendt, når jeg satt meg ned igjen, og det er også litt rart sånn, ja, tusen takk, så går han, og så er det sånn, var det hyggelig, sette meg ned igjen. Snakker ikke med noen. Men jeg sitter og bare lever der. Herregud! Og så får jeg tilsendt av manageren min da, at på VG er det lagt ut første artiklen gulleruten. Og hovedbildet er meg som står midt blant publikum og poserer. Føler deg litt som Addison Rae på Met Gala? Ja, jeg føler meg som Addison Rae på Met Gala. De som ikke tar den referansen, så er jo Addison Rae en tiktoker, og når hun da var på Met Gala, så var det litt sånn, folk synes ikke hun burde vært der, for hun var liksom... Hun er jo en internettkjendis. Ja, ikke en ekte kjendis. Litt sånn, hvorfor er du her? Med alle legendene, ikke sant? Men samtidig så er det sånn, men hun er jo... Hun er nylegenden. Ja, og så var det jo litt bra når da intro-videoen kom på da, som introdukserte gullruten, så er jo jeg en del av den. Så da falt det litt mer på plass at jeg var der. Så det var jo deilig. Det var jo ikke noe rart at du var der. Nei, men... Du var bare inne i hodet ditt. Ja, jeg vet det. I den intro-videoen så blåtte jeg meg jo. Blåtte. Det synes jeg er skrytterende. Fordi jeg har sånn blåtteren Nei, jeg gjør ikke det Flasher Jeg tar av meg på overkroppen Ja, er ikke det flashe da? Flashe er vel det Fordi Calle blåtter seg i den videoen Han står liksom blåttefrakk Når noen sier blåtte til meg Så er det trenchcoat Ja Inne i en busk Ja Med trenchcoaten viser kuken Ja, for i den introvideoen Skal liksom forskjellige kjennelser Prøve å smiske til seg gullrute Av gulleruten Som står der i et sånn svært gullerutekostyme Og da flasher jeg titsa da. Whatever, og Calle blotter seg. Men når jeg spilte inn den, så var det egentlig utgangspunktet at jeg skulle flashe titsa, og så skulle det være sånne paradise sommerfugler på nipplene mine, og så skulle jeg oppdage det. og børste de av som et statement. Ja, det er gøy. Og det var jo veldig kult, og det var jo en regissør som hadde funnet på, jeg synes det var rått. Og så skulle det da kalle, og så så jeg bort på ham, og så blottet han alt med bare en liten sånn statu, som på en måte står akkurat plassert foran tissen. Men TV2 valgte å beholde sommerfullene på. Så da har de talt sin sak. Så da har de talt sin sak, da tok de et standpunkt at Calle kan blotte alt, bortsett fra tissen, mens hvis jeg skal blotte overkropp, så må det sommerfølge på nipplinga. Så det er bare å følge oss på Kaffeskal, så skal vi blotte for dere der, i privacy, i vårt eget avsendermedium. Ikke tenk på det. Men i alle fall, showet startet. Niklas Båli var konfransier og det ble delt ut priser i hytt og pine Alexander vant årets kjendisertager jeg satt der og holdt på å tisse på meg under hele showet for jeg tørte ikke å gå på do for jeg tørte ikke å be Nicolai Klevebrok reise seg opp så jeg kunne komme forbi forståelig men endelig var det da over og vi var på vei til After Party det ble holdt på et hotell det var moro det altså jeg vet ikke hva vi skal si om det for det var liksom ikke så mye juicy Det var bare party. Det var bare party. Kjendisparty. Ja, og det er jo litt sånn at man burde snakke litt med folk og sånn, men jeg tør ikke det. I hvert fall ikke når jeg har noen glass innanbors. Jeg synes ikke man skal trenge det heller, ja. Jeg har lært et par ting i mitt lille liv, og det er at sånn der... Det lønner seg å snakke med riktige folk som jobber med produksjon her og der, og kaster og sånne her type ting. Det skjønner jo jeg også. Men sånn networking, når det kommer til bare å snakke med andre store folk, hvis du skjønner, det er litt tull. Det er egentlig ingenting du får som ut av det, annet enn at det er en veldig humbling experience. Og det er litt gjennomsiktig. Ja, for jeg tenker at så lenge du på en måte... I de samtalene du er, så burde du på en måte gi respekt til dem, og ikke lete til neste mest viktige person du burde snakke med. Det er så respektløst. Så vær der du er, vær til stede, snakk med de det føles naturlig å snakke med. Jeg tror jo at man ganger alltid, alltid, alltid mest i denne bransjen nå. I alle bransjer. Ja, i alle bransjer på å bare være veldig Genuin i karakteren din, så det vil si at hvis det er naturlig for deg å snakke med en person, og du finner det interessant, do that. Men ikke driv å snakke med folk bare fordi de er kjent. Nei, det verste er hvis du sitter og snakker med noen, så merker du at de driver i publikk og leter etter noen mer interessante å snakke med. Men jeg fikk danset litt barbeint. Jeg og Marte kastet skoene, danset barbeint i Pasha, som opptrådde, og fikk danset litt med Harlem, som er da kjæresten til Thomas Frida. Mhm. Er du med der? Så vidt, jeg vet hvem Jan Thomas er. Ja, ikke sant. Jeg tror jeg er ferdig med å droppe kjendisene nå. Men det var i hvert fall en kjendistung fest. Det var gøy, men jeg er ikke noe å rope hallo i for egentlig. Det er vel så ofte det som er resonemanget, og det vet man jo litt før man drar over, men så er det jo at man må oppleve det. Og showet var stas, jeg synes det var stas å være på selve showet. I Grieghallen og sånn? Ja, i Grieghallen, og det var stas å være på etterfest også. Men det var ikke sånn at det skjedde så mye som er så juicy. Nei, jeg skulle gjerne hatt en historie om at Nikolai Klevebrok liksom gikk ned på deg, skjønner du? Ja, det hadde vært gøy. Noe sånt. Ja, jeg vil prøve å få til det neste år da. Ja. Ja, være litt mer gæren. Men jeg stod i hvert fall opp gritil i neste morgen for å komme meg tilbake til byen, for jeg hadde flyt så utrolig tidlig. Satt meg i taxi og trodde jeg skulle døve, for jeg var så fyllesjukk. Så når jeg kommer frem på flyplassen i Bergen der, så går jeg og legger meg på Joan the Juice. Det er ikke åpnet enda, det er så tidlig. Da finner jeg en liten sånn sittegruppe med to benker overfor hverandre, et bord i midten og masse stoler rundt. På den ene benken der legger jeg meg flatt ut. Jeg planker på den benken. Altså rett ned. Face down. Face down, og jeg bare sovner sånn. Så har jeg dette løshåret, dette prinsessehåret, som bare... og renner liksom ned på siden av denne benken. Og så etter en time, for jeg hadde på vekkeklokke, så hører jeg den i headphonesene mine, løfter litt på nede hodetelefonen, da hører jeg en haug med unge mennestemmer, mannestemmer rundt meg. Altså, det er så mange menn rundt meg, og jeg skjønner ikke hva som skjer. Fordi da ligger jeg der litt, da tenker jeg, dette gir jo ikke mening. Hvorfor hører jeg bare masse unge menn? Og så løfter jeg meg sakte opp, og da er det sånn, jeg er i sirkel av disse menneskene. Og der sitter jeg. et helt profft fotballag rundt deg liksom i ført like joggedresser altså råprofft jeg prøvde å se hva det sto på joggedressen deres men jeg var så utrolig bakfull så jeg klarte ikke å fokusere men det må ha vært det er et profft lag liksom det var norskt profft lag enten er det Brann eller RBK eller hva et eller annet hvertfall så hvis en av dere hører på denne podden og satt rundt meg som våknet opp som Torn Rose der på flyplassen en fyllesyk Torne Rose med utrolig store bags under øynene sine. Så si fra hvilket lag dere var da. Så tenkte jeg: "Hva gjør jeg nå?" "Skal jeg make eye contact? Skal jeg le litt?" - For det er jo litt pinlig å våkne sånn. - Ja, det leder litt, tror jeg. Jeg bare gjespa, viste til at jeg er ordentlig trøtt og sliten. I stedet for å ligge, så satt jeg meg bare tilbake og lente hodet bakover, og lukket øynene igjen og fortsatte i gåsetegn å sove, til jeg syntes det var sosialt akseptabelt. "Nå må jeg våkne igjen!" Og gikk. Du hadde en hel, nesten sånn rysk skådespil der. Ja, det var en sluttet skuespill, ja. Og da kom jeg hjem til deg, og da var gullruten-eventyret ferdig. Snipp, snapp, snute. Gullruten er ute. Å, det var søtt. Ja. Frida, mens jeg var på gullruten, så prøvde du deg på noen forsoning? Altså, jeg har jo tenkt litt da, det siste at jeg vil bli... En bedre person, og etter hvert som jeg vokser og blir voksen, så vil jeg på en måte... Ja, legge av meg dårlige sider og prøve å adde sterkere sider. Det er jo sånn man blir en bedre person. Så jeg har tenkt mye på tidligere relasjoner, folk jeg har vært i entanglements with. Og jeg har, for det meste mitt på det rene vil jeg si, jeg har vært ganske uheldig, i gåstegn heldig, med at jeg har vært den som har blitt revkjørt og såret, som oftest. Bortsett fra... en relasjon, som også er da den gutten som har behandlet meg best. Ikke sant? Så du var liksom den da, som ikke var ordentlig i det forholdet, eller den relasjonen? Ironisk nok. Så det vil si da at han kom inn i livet mitt på ganske feil tid. Jeg var ikke noe klar for noe kjærlighet av noen slag. Og han var utrolig grei. Og på en måte ga meg alle mulige ting jeg skulle ønske jeg alltid hadde fått før da. Så der du litt interessant hvordan man bare ikke vil ha det. Jeg har bare lyst til å nest opp i en litt løs tråd, bare for å si at du har snakket om denne personen før, for du har vært åpen om at du en gang dejta kompisen til en som du egentlig hadde hatt en greie med. Og det er jo det som skjedde i denne relasjonen her. Dette er han du i utgangspunktet hadde noen greie med, og du endte opp med å deite kompisen hans. Ja. Senere. Nå er jeg... da angre på, åpenbart. Fordi jeg ikke synes det var verdt det å miste respekten hos det mennesket som jeg må leve med. Ja, og det handler vel ikke bare om at det skjedde, det handler om at du nå ser tilbake på det og tenker at du gikk frem feil. Jeg synes bare ikke jeg burde gjort det, rett og slett. Og hvis jeg kunne tatt tilbake, så hadde jeg gjort det. Men det kan jeg ikke. Så da må man leve med konsekvensene. Og det er rett og slett at jeg blir ikke så godt likt av han. litt vondt å møte han på gata jeg møter han ganske ofte og først ble jeg fylt med glede sånn, det er han for jeg er jo glad i han og så ble jeg dritleie i meg for jeg kom på at han hater meg jo og med god grunn han hater meg ikke, åh fuck han nei han hater meg, og det skjønner jeg godt og det hadde jeg gjort også ikke sant så jeg tenkte, vet du hva, la meg bare prøve å reach ut og så spørre om han er interessert og bare høre en unnskyldning hvertfall jeg skjønner at jeg ikke kommer til å bli tillit jeg kjenner han, han er sånn og jeg er sånn Og han har også god grunn. Men jeg prøver. Prøver å si unnskyld hvertfall. Og jeg kjenner deg, og du er en konfliktsky person. Altså, jeg har ikke vært borte i mer konfliktsky enn deg. Det er ikke sånn at hvis noen ønsker å ta noe opp med deg, så er du alltid der for å lytte og høre og bidra. Men at du oppsøker det å løsne opp i en konflikt, det skjer så sjelden. Nei, da tenker jeg ofte heller at da er det kapittel over, og vi snakkes aldri igjen. Og så må jeg leve med det, tenker jeg da. Så det at du oppsøkte han, det vet jeg hvor langt inne det sitter da. Det kostet en del, og jeg har også tenkt på det i flere måneder. Så da var jeg sånn, nå bare gjør jeg det. Jeg kunne ikke vente mer, sendte en melding, hei! Hodeskalle, den der. Og så skrev jeg, kunne du tatt en kaffe en dag? Skjønner om du ikke vil det, men jeg har bare en liten tale jeg har lyst til å gi deg. Så skrev han, hva? Så det var ikke noe sånn hoppende, jommen entusiasme. Så skrev jeg, nei, bare en kaffe, jeg har lyst til å unnskylde. Og da skrev han... OK kan møtes Så da Pullet jeg opp utenfor døren hans Med Cappuccino For jeg vet at han liker det Og en islatte til meg Det var ikke for å smiske Det var bare for å liksom Det er litt kleint Ja, ja, det er litt kleint Man må bare liksom starte Ja, ja, ja Ja, ga han en og begynte å følge han til skolen. Ja. Går vi nedover byen i en fantastisk solsynsdag. Ja. Jeg manner meg opp litt til han før jeg kommer til poenget, og sier sånn, ja, jeg vil jo bare unnskylde. Begynner å gråte, åpenbart, fordi det er jo veldig sånn... Sårbart. Ja, veldig. Han er... Altså, jeg møter en jernvegg. Altså, det er... Jeg var kanskje litt naiv når det kom til at jeg trodde at jeg kom til å kunne se inn i øynene hans at han så at jeg var oppriktig lei meg. Men han ga meg ikke det heller på en måte. Han ga deg ingenting. Han ga meg bare en vegg. Så det var som å snakke til en vegg, og unnskylde til en vegg, og be på sine knær om at han ikke skal være likegildig til at jeg finnes. Jeg sa også at det hadde vært veldig mye hyggeligere om du hatet meg, egentlig. Men du... er like ille. Det føler jeg som man har hørt den oppveksten, det verste er når noen verken elsker eller hater deg, når de bare er like ille. Det er den verste følelsen. Det er sant. Det var ikke godt. Og jeg gikk gjennom slottesperken der da. Og griner litt. Og han er helt bare sånn. Hva er det du vil med det her? Jeg vil ingenting annet enn at du skal vite hvor lei meg er. Og at hvis jeg kunne satt tilbake hadde jeg gjort det. Det kom ingen vei. Altså vi gikk en times tid. Helt til jeg til slutt. Men ville du ha noe? Ville du ha jeg tiller deg? Nei, det var det han sa da. Han var sånn. Jeg føler du gjør det her for din egen agenda. Og du vil bare ha mindre dårlig samvittighet. Og da var jeg sånn. Åpenbart blir det en veldig kompleks ting å begynne å... Fordi alle ting du gjør i livet, vil du jo for din egen agenda også, for du har jo et ønske om å være et visst type menneske. Men det her var jo at du oppriktig ville jo at han skulle vite at du er lei deg for det. Du ville at ikke han skal gå rundt og tro at du er likegyldig til noe du har gjort mot han, men at du kjenner på anger og kjenner på at det var noe du ikke burde gjort. og noe han ikke fortjente, det tenker jeg er en kjempefin ting, selv om han kanskje ikke innser det nå, og selv om han ikke er klar for å hverken tilgi deg, eller på en måte ta noen stilling til det, så er det jo det å bare sitte med å vite at det er den som har gjort meg en urett, sitter og er enig at det var en urett. Det var det jeg ville. Det tror jeg også vi som har opplevd at noen har gjort urett mot oss, vi skulle så indelig ønske at, eller i hvert fall jeg da, indelig ønske at den personen liksom... klarte å faktisk ta innover seg hva den har gjort. Og det er jo det du på en måte ut fra dine erfaringer tenkte at det har du lyst til å stå til ansvar for. Det er det jeg føler at det jeg har gått igjennom så vet jeg at jeg kunne nok ikke tilgitt alt mulig. Men det er det at hvis jeg hadde faktisk fått en telefon med en sånn jeg fullt klarer av det jeg har gjort mot deg det er ikke greit, og det tenker jeg på ofte det hadde gitt meg så mye og jeg vet det, og derfor så tenkte jeg da i denne relasjonen kanskje det gir han noe, og vite at når han ser meg på gata, så gir jeg ikke faen i hva jeg har gjort, jeg tenker ikke whatever, det er han det er lenge siden jeg tenker ikke det, det plager meg hver gang jeg ser han og jeg vil at han skal tro på det du gjør det jo uoppfordret av det hadde han bedt om det hadde vært en annen ting men du faktisk helt ut av det blå er sånn nå har jeg lyst til å fortelle deg det jeg synes det er en kjempefin ting du har gjort han sa takk for at jeg sa unnskyld til slutt ja Men han er jo skeptisk til deg og det, ikke sant? Når du er litt såret av noen, det tenker jeg, når du er litt ordentlig såret av noen, så er det ikke bare sånn, og på en måte, ja nå sa du unnskyld, så nå går alt bra, og det vet man jo, det er ikke det det handler om. Nei, ikke det helt, og det var det jeg sa da nå, jeg bare forventer ikke noe slags forsoning her, at vi er liksom bestevenner, og du snakker varmt om meg her og der, det er ikke det det går på. Jeg bare har et ønske om at jeg har levert fra meg beskjeden, at det plager meg, og nå har du den beskjeden. Det var egentlig alt. Så det var jeg fornøyd med. Jeg synes det, ja. Nei, jeg... Et skritt i riktig retning, Freda. Men det var smertefullt resten av dagen. Det var ikke noe nice. Man fikk jo bare ikke noe ut av det, på en måte. Nei, men du skulle jo ikke få noe ut av det. Nå må du stå i det. Nå må du stå i at du ikke gjorde det for deg. Jeg mener fordi jeg ville at han skulle tro på det, og det så ikke ut som at han trodde på det i det hele tatt. Nei, men det at han på en måte gir til deg at han tror på deg, er på en måte ikke noe han skylder deg heller da. Så jeg tenker at du må bare faktisk stå i det at nå ga du han det, fordi du ville at han skulle vite at du er enig med han. Og så må man også tenke at det kan ta litt tid, fordi han kan ikke... Du kan ikke bestemme når han er klar for å ta det imot, men han har i hvert fall fått det. Ja, det er det jeg tenker også. Ti år frem i tid, kanskje da, så tenker jeg han var i hvert fall hyggelig at hun sa unnskyld. Så det er jo en oppfordring til å prøve å si unnskyld, og så til alle som er der da. Men det var en fin oppfordring da. Ja, det er Det er bare å prøve ut. Kanskje du får en steinvegg tilbake, men da har du i hvert fall levert beskjed. Ja. Kaffeskål! Kaffeskål! Kaffeskål! Vet du, Vagnis, vi har fått et spørsmål fra lytterne til deg, vi. Nei, har du noe koselig? Ja, det er en dame som sendte melding som skrev... Hun er på din alder. Jeg skal lese hva hun skrev, sånn at jeg ikke sier noe feil. Ja, hun skrev, «Hei, kaffeskål! Jeg er 54 år og satt med mann og katt og minnes de herlige, deilige årene som single i slutten av 20-årene.» Kan dere kanskje snakke litt med Agnes om hva som var annerledes med dating når hun dated før og nå? Så når du hører på og snakker om gutter og legging og bla bla bla, hva er det du føler er størst forskjell fra når du var der vi er nå, på en måte? Ja, nå dater jeg ikke veldig mye, men likevel, jeg skjønner, jeg føler at det er friere. Jeg føler på en måte at jeg har mindre sånne sperrer på... Jeg føler at det er friere, og jeg føler at det er lettere. Jeg synes jo at på den alderen hadde jeg mer sperrer, og mer hva jeg ikke kunne gjøre, og hva andre tenkte på, og hva andre forventet av både venner. Veldig tidlig, allerede før jeg kanskje traff noen, eller døta litt, ikke sant? Så du føler at vi er ikke så redde for å bli dømt, på en måte? Nei. Det kan jo være det. Det vet jo ikke jeg. Men jeg synes det ser ut som dere er mer sånn, ja, ikke så engstelig for hva andre tenker, og også mer at dere, at det er lettere. Eller kanskje ikke. På en måte er det at nå detter dere veldig ofte gjennom, ikke alle, men gjennom etter, altså, ikke sant? Jeg husker ikke hva det heter. Men det gjorde jo ikke vi, så det er veldig forskjell. Ja, for det er noe jeg er usynlig på dere for. Ja, det glemte jeg, men det største poenget er jo at vi måtte jo ut og finne dem, sånn fysisk. Ja, og ofte gjennom hvert fall min erfaring at jeg synes det var hyggelig å kanskje rote litt rundt med folk man kjente. Ja, det synes døttra di også. Det jeg synes er utfordringen med å date i dag er jo akkurat det, det som skjer på nett. Og det tenker jeg ikke bare i dating-situasjonen, men også når du er i en relasjon. Fordi plutselig så har du en helt ny plattform å forholde deg til, som ikke er virkeligheten da. Men hvor det der om kjæresten din har likt et bikini-bilde av en annen jente. Svart på en historie. Hva er greit? Det er plutselig et helt nytt sted hvor du ikke kan spille reglene. Og de ikke er like tydelige som det de er i virkeligheten. Det er Det er liksom flere steder å måle utroskap da, for når du var ung så var det sånn, ja, lå med noen andre. Vi var heldige. Ja, det var litt så lett å ha med å gjøre da. Ja. Mye lettere. Og vi hadde kontroll. Dere har jo ikke det som du sier, for det er på en måte, du kan bli lurt, og det er sult, og det er alle disse bildene som... Nei, vi var kjempe... Det har jeg tenkt mye på, at vi var heldige da. Hvis jeg skulle date deg nå, noe jeg ikke akkurat aktivt gjør, men altså... Det hadde vært ordentlig skummelt. Kanskje vi skulle lagt inn en liten dating-annonse til deg her, Agnes? Det synes jeg har vært koselig. Jeg synes ikke du gjør det. You my new daddy. Nei, men det er jo akkurat det du sier. Nå er det liksom den verden man dater gjennom som regel. Jeg føler at det er sjeldnere at det er via noen som kjenner noen som kjenner noen, eller at man kanskje treffer på noen på begynnelse. Det kan være det. Jeg synes litt synd på dere for det. Det er et godt svar. Det er et veldig godt svar. Nå vet vi at du tok deg litt off guard, men har du en kvot? Jeg har en, vet du. I går gjorde jeg mitt beste. Det gikk fint, så i dag gjør jeg det igjen. Åh, det var kult og greit. I går gjorde jeg mitt beste. Det gikk fint. Så i dag så gjør jeg det igjen. Da gjør vi det, Agnes. Tusen takk. Gjør det? Ja! Hva skal vi gjøre? Hva skal vi gjøre? Vet du hva? Jeg har lyst til å ta opp litt den tråden, ja. Det er spørsmålet fra litteren. Fordi jeg synes at det å date, eller date noen, i den verden vi lever i i dag, er kjempevanskelig. Fordi jeg føler at det Allerede i en relasjon er det vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til liksom det å flørte med andre og for noen er jo mye mer utadvendt ikke sant? Og alt det der og så i tillegg så kommer det en helt ny verden inn hvor det kan skje så mye skjult Og det er så mye det som er med sosiale medier føler jeg at det er så gråzone ting. Fordi vi vet, vi har jo lært opp igjennom med menneskemøter at å flørte alt for lenge, det er for eksempel ikke greit, men å flørte kanskje to minutter i kassa på en ny, det går bra. Litt sånn. Men hvordan er det på internett? For da er det litt sånn, å svare på en historie med flammer, det synes jeg er for mye. Når gutter med dame svarer på historier med flammer eller hjerteøyne, som obviously er fordi de synes de er pene, så tenker jeg, Nei. Det kan du holde for deg selv. Men hvis de liker etter bildene mine, det er noe helt annet. For det er liksom også out in the open. Men det er ikke noe skjult. Det er vanskelig da, spesielt nå som det har kommet hjertepås historie også, at det er sånn, er det? Hva er det? Hva er det liksom? Jeg synes det er flirting. Jeg tror jo at når noen hjerter historien min, så er jeg under den, altså unnskyld til alle som hjerter historien min, men mindre det er noe relevant for dem da. Ja, hvis det er sånn karriere. Ja, nå har jeg fått til det, og så hjerter folk det, det skjønner jeg jo. Men hvis det er sånn, meg i bikini da. Ja. La oss si En thirst trap Ja, en thirst trap Eller bare meg Bare ansiktet mitt Jeg prøver å være søt Prøver å åpenbart være litt attraktiv Og da kommer det noen karer Og slenger et hjerte der Så tenker jeg da Du flørte ikke nødvendigvis direkte Men du gjør det tydelig for meg At du hadde vært åpen for å flørte litt Det er det Det er jo en ting jeg har landet på Neste relasjonen min Så vil jeg ha det sånn For det er blitt sånn, det vil jeg ha. Så vil jeg ha det sånn at ingen skal tro at min kjæreste er åpen for noe med deg. Så vi sier at som min partner så kan du flørte og være sånn, så lenge det er tydelig at grensene er satt. Man kan jo flørte med kollegaer som begge er helt innenforstått at dette er bare en hyggelig banter. Dette er ikke at vi to kan ende opp med å ligge. Så ingen skal gå under den oppfatningen at at intensjonen din er noe annet enn å bare være hyggelig. Det skal du være så tydelig på. Og det å da like en story, eller å sende hjerteøyne, det er ikke en tydelig intensjon da. Det er kanskje en tydelig intensjon, men den er feil. Man kan liksom lure litt. Og den er så jemt, fordi den er jo da i meldingsboks, og jeg finner jo ikke den. Jeg ville aldri gått på mobilen til parten min og funnet hva han har gjort. Det vet man jo ikke. Så derfor er det så sykt. Allerede der er det litt shady, fordi det er så jevnt. Det er så jevnt hva... Og jeg synes selvfølgelig man skal stå fritt til å like ting man liker. Men det er jo litt innenfor visse rammer da. Jeg har bare lyst å komme med en beklagelse fra siste episode, og rette opp i noe jeg sa da. For da la jeg frem en sak om et parti i USA som hadde begrenset en gruppe mennesker i å holde et foredrag, og jeg kalte denne gruppen mennesker transseksuelle. Og det var selvfølgelig helt feil, fordi det heter ikke transseksuell, det heter transperson-transseksuell. Og det er flere grunner til dette, blant annet ordets opphav, men også selvfølgelig at det å være transperson ikke har noe med seksualiteten din, men med identiteten din. Så det beklager jeg, og tusen takk til den lytteren som gjorde meg oppmerksom på det. Og så er det jo ironisk nok... Ikke transpersoner, det handlet om en gang. Det handlet faktisk ikke om det. Det handlet om drag queens. Så det var rett og slett bare feil på feil på feil. Så jeg må bare legge meg helt flat. Men poenget var da at drag queens ble kanselert av noen som var mot kanseleringskultur. Så det var det som var poenget. Som jeg klarte å rote opp med både si at det var transseksuelle og ikke tramppersoner når det var drag queens. Det ble rett og slett en ny historie. Det ble en ny historie med mye feil. Så det beklager jeg virkelig for. Selvfølgelig skal det være sånn at når du hører denne podden, så skal det komme ekte fakta og ikke fake news. Noen ganger blir man litt revet med og har lyst til å bruke eksempler man ikke kan godt nok. Det går bra. Du har tillit. Takk. Eurovision Og i år var det drama. Fikk du det med deg? Nei. Fordi det endte opp med at Sverige vant, men det var ikke Sverige som fikk folkestemmene. Nei, riktig. Det er jury og folkestemmer. Så det er delt opp i at hvert land deler ut både jurystemme, som teller 50%, og så kommer folkestemmene senere. Og Sverige fikk da en hel haug av tollere fra juryen. Mens det var Finland som desidert flitt fest stemmer fra folket. Men de klarte ikke å slå sveiret. Skjønner du? Siden sveiret hadde fått så mye stemmer av juryen. Så det vil si at den som vant, vant basert på jurystemmene da. Ja, riktig, riktig. Og ikke folkestemmene. Det er så rart. Det er jo litt sånn rart når det er en konkurranse hvor vi skal stemme på favoritten vår. Burde det bare vært folkestemmer i mitt hodet? Jeg er litt enig. Å stemme for å slå juryen. Det var veldig rart, og det som en litt sånn glad nyhet for Norge da, er at Norge fikk en toller, det var fra Finland. Norge ga altså toller til Finland. Men Norge fikk jo ikke mye jurystemmer i det hele tatt. Det var langt nedpå der. Fikk tredd mest stemmer fra folket. Oi! Ja, så det er jo kjempebra til Alexander. Var vi da flinke? Jeg synes vi var helt rå da. Husker du ikke det? Det var den sangen du sa. En til, en til, vi rekker en til. Gaten stenger, dømpa kjøpa. Ikke sant? Den Oscar Westling hadde på Norges nye megahit. Riktig. Jeg synes den minner litt om dem. Ja, men det minner litt om dem, men det har det vært mye snakk om i media før altså. Ja, jeg føler ikke så mye på å sende en liten greie i media. Det er noe greie. Men i hvert fall, denne er helt annen. Det er en helt annen låt. Det er She, Queen of the Kings. Veldig sånn girl power-sang. Ja, det er hyggelig. Men det var Lorraine fra Sverige som stakk av med seieren. Var ikke hun best da? Jeg synes Finnland faktisk var best. Jeg synes den cha-cha-cha var helt ikonisk. Det var syre blandet med alt mulig. Var det en grønn jakke? Ja, grønn jakke. Jeg var enig med folket der. Men Lorena er jo helt unydelig da, men det som er er at det neste års så er det noe jubileum siden sist gang Sverige vant, og da passer det seg veldig bra at Sverige vinner igjen. Det er mye spekulasjoner om det kan ha noe med det å gjøre. Altså det er mye sånn... Oi! Ja, ja. Det er mye politikk. Mye greier. Ja, det er ikke så mye politikk da. Det er jo mer Eurovision-politikk. MGP-politikk. Politikk, ja. Men du har helt rett at vi skal over til politikk i Eurovision. Fordi... For de som følte nøye med, så var det for eksempel, en gjennomgående ting er jo at Eurovision ble nå holdt i Liverpool, fordi det var de som kom på andreplass i fjor. For det var Ukraina som vant. Og Ukraina kan selvfølgelig ikke hoste Eurovision nå, for de er i krig. Det gir mening. Ja, så det var mye støtte til Ukraina. Kjempebra. Russland, de er kicka ut av konkurransen. Så det er jo et politisk standpunkt Eurovision allerede har tatt. Ja. Her kommer det som da er litt rart. Fordi det finnes flere konflikter med disse landene som er med. Blant annet så er Israel med. Og denne konflikten er veldig pentent, den er en veldig sammensatt konflikt. Jeg har uttatt flere ganger støtte til Palestina, og får ofte argumentet tilbake da av de følgerne mine som er uenige med meg, at du må se på det mer nyansert. Ja. Som jeg tenker er et veldig tynt argument. Hva betyr det? Hva betyr det? Det er at det er to sider i en krig. Åpenbart. Det er jeft. Vi er fullt klare over. Og når det er krig, så er det veldig sjelden at ikke begge sidene faktisk bryter menneskerettighetene under krigføring. Men så har det seg faktisk sånn at våren 2002 så konkluderte FNs spesialrapportør at Israels 55 år lange okkupasjonspolitikk er apartheid. Og israelsk apartheid innebærer at palestinere blir undertrykt, diskriminert og forfulgt på rasistisk grunnlag basert på deres identitet som palestinere. Dette er bare for å sette noen føringer til hvorfor jeg synes det er rart at da når for eksempel, i utgangspunktet er det rart at Israel får lov å være med når Russland er kicka ut. Og utover det så var det da en video jeg la ut på sosiale medier av Polen som først viser støtte til Ukraina før hun henrykt, hun er liksom henrykt over å dele Polens 12 poeng til Israel. Og det her er jo helt, altså det er jo så ekstremt ironisk å vise bare hvordan vi i Europa på en måte bare overser en hel konflikt da. Og mye av de tilbakemeldingene jeg har fått på den videoen er selvfølgelig at folk er enige at det er helt bakmål, men også de motargumentene er jo selvfølgelig folk som støtter Israel, som veldig ofte er kristne, sterkt kristentroende, som jeg da mener har en annen, ofte ofte en annen grunnlag til hvorfor de legger skjøtten sin der, enn rent det medmenneskelige i hva som foregår i konflikten der. Og hvis man ser på antallet sivile som er drept, så er det ingen tvil om at maktfordelingen er ekstremt skjev. Men i hvert fall. Det som skjer her nå da, er at vi er i en stor konkurranse hvor vi alle sammen sitter og ser på. Og vi ser på liksom vi som nasjon samler oss for Ukraina og så på mange måter pisse på Palestina etterpå. Og jeg synes det bare er helt sjukt. Og det som kommer frem da, er at folk sier det må være en upolitisk konkurranse, det skal kun handle om sangen. Det gjør det allerede ikke. Hva tror du, vi samler en hel verdensdel til å lage en sånn konkurranse? Selvfølgelig kommer det til å være politikk involvert. Selvfølgelig. Det er jo også noe av det fine ved det. Dette skal jo være samlende. Det skal vise hvordan vi på en måte står som kontinent, da. Et lite kick der til Eurovision. Hei, kjære kaffeskåldytter. Beklager om at jeg avbryter episoden sånn midt i, men selv om du kanskje ikke har fått det med deg, så har jeg og Frida vært litt off- Denne episoden. Og nå nådde vi på mange måter et bittelite bristepunkt og var nødt til å lufte følelser og tanker til hverandre for å unngå videre misforståelser. Vi hadde først tenkt å spille inn hele denne episoden på nytt, men så landet vi på å invitere dere enda litt lenger inn i vennskapet vårt. Og åpne opp det litt sårbare. Fordi selv om man er bestevenner, og på mange måter også sjelvenner, så er man nødt til å kommunisere. Fordi man kan ikke lese hverandres tanker, selv om vi noen ganger skulle ønske det. Derfor så hadde vi bare lyst til å forberede dere på det dere skal høre nå, at det egentlig er en veldig sår og privat samtale. Og så kommer denne episoden til å avsluttes litt brått etter det, men da er dere klar over at det er derfor. Og så høres vi! neste gang. Kaffeskål! Jeg blir redd for at jeg sier det er kjedelig, ikke sant? Nei, ikke det helt klart. Jeg tror bare siden vi har en podcast hvor vi får lov å snakke om ting, så synes jeg det er viktig at det nevnes. Jeg er enig. Jeg synes det er viktig at vi ikke glemmer det, at vi ikke snakker om det, og jeg synes det er syndsykt viktig at også den posisjonen man har da, jeg føler det er typisk at man hele tiden får høre at influensere ikke bruker plattformen sin til noe bra. Det er sant. Og da tenker jeg at hvis det er noen som engasjerer meg, hvis det er noe jeg føler at når jeg satt og så på noe, så tenkte jeg at dette er rart. Det er rart. Hvorfor sier ingen noen ting? Det er det som er så fint med deg. Du blir så engasjert i ting, og det setter jeg pris på. Ja, men det er jo veldig sant. Dette er jo veldig engasjerende når du forteller det nå. Det er veldig spennende. Jeg bare... Jeg hadde ikke fått det med meg Det er sikkert mange som ikke får det med seg Som ikke tenker over det Eller som ikke ser på Eurovision i det hele tatt Men det er veldig interessant Jeg synes det er driftspennende Jeg tenker at det kan ikke gå unemt I en podcast som vi to driver og koker i gang Jeg vet ikke Kim, du får se Det står skikkelig bra Jeg synes det er vanskelig å holde energien oppe i podden for tiden Jeg også Jeg føler vi har litt dårlig kjemi. Jeg føler det også. Jeg føler du synes jeg er skikkelig dårlig. Nei, jeg føler at du synes alt jeg sier er kjedelig. Nei, jeg føler du bare ikke synes... Jeg føler at hver gang jeg åpner kjeften, så gleder du deg til jeg er ferdig. Fordi det er lite smart, og ikke så... Liksom informativt Vi tenker akkurat det samme om hverandre Du vet jo at du sier masse smart på en måte Nei Frida Jeg mener det her seriøst Når jeg sitter og snakker så tror jeg at du synes at det jeg sier er dritskjedelig Nei jeg sitter oppriktig og hører på for jeg vet jo ingenting Det går jo over hodet på meg Det er jo ting jeg ikke vet noe om Når jeg hører du snakke tenker jeg at det her er sykt bra Jeg føler at du er sånn, ok, nå fikk hun sagt noen barneting som barna kan høre på, og så kan jeg snakke. Uten å kødde, liksom. Men er det fordi du er usikker på det, fordi du ikke forstår det jeg sier? Nei, jeg føler bare, jeg føler det er sånn du ser, eller sånn du hører meg. Ikke sånn jeg hører deg, det er hele tatt. Det er skikkelig trist at det er det inntrykket du får av barnet. Hvordan jeg synes du bidrar til denne podcasten. Fordi jeg igjen, etter hver episode, hver episode jeg hører på, så tenker jeg, fy faen det er bra Frida er der, fordi jeg høres jævlig mye smartere ut når hun er der. Hun legger finesse på alt jeg sier. Jeg føler jeg bare er sånn punchline-jenta, skjønner du? Som bare er sånn, typi-tu, syrende og sånn, tuttete, og så er du sånn, som gjør at podcasten er sånn, som folk sier sånn, dere er smarte jenter, og det her er en bra podcast, og jeg er sånn, Jeg er helt sykt for deg. Jeg sier bare sånn, bla bla bla bla, og så er det litt sånn, nå er det nok bla fra deg, hvis du skjønner. Sånn det føles. Så jeg blir stresset når jeg skal snakke, for jeg føler at jeg må kjappe meg. Og få det uinteressante unna, hvis du skjønner. Det er dritrist. Ja, men det går bra. Jeg blir bare stresset av at, og så føler jeg at jeg snakker for upolitiske, eller bare sånn for... at jeg snakker for sånn bra uten at jeg ikke liksom bryr meg så mye om tenker så mye over hva folk kan ta oss på og da blir det til at jeg prøver å høres mer sånn profesjonell ut og da føler jeg liksom ikke at jeg helt får sagt noe bra eller jeg føler det er det morsomme egentlig at det skal være litt naturlig på en måte så det føles bare som at jeg er sånn Ja, for jeg tror det her er det man har kjent at jeg har lyst til. Og føler veldig at du bare er veldig skuffet hver gang vi podder, og da blir jeg sånn... Fordi da, jeg er igjen og igjen, det her mener jeg. Det her mener jeg, sånn... Jeg er skuffet over meg selv når jeg føler at jeg snakker om kjedelige ting. Jeg har ikke en gang, når vi spilte inn reklame nå, så var jeg ikke skuffet over deg, men da var jeg sånn, vi må få det her i gang. Jeg er jo stresset for resultatet, og jeg har ikke en gang syntes at du har levert dårlig. Jeg synes hver gang at det er gjennomsyret, at det er jeg som ikke klarer å... Ikke en gang. Jeg mener det. Du synes ikke det er det helt at... Jeg føler bare sånn at det er åpenbart. Det er jo du som sier alt. Men det er jo fordi jeg er en tydelig programlederrolle. Det er bare skikkelig skipt at du sitter og føler på de tingene, og så sitter jeg og føler på at jeg er kjedelig. Jeg skjønner ikke hvorfor du føler på det. Jeg skjønner ikke hvorfor du føler på det. Du har jo bare evig informasjon om ting jeg ikke aner noe om, og om ting jeg også ofte ikke interesserer meg for. Men da er det jo sånn... Det er jo åpenbart noe mange interesserer seg for, fordi det er jo det som er podcasten. Folk elsker jo de temaene vi tar opp, og det er veldig ofte du tar opp noe jeg aner ikke, og så er det jo det som vi får alle tilbakemelding på, at de elsker det temaet, og de elsker det. Det er der problemet ligger, at jeg har fått deg til å føle deg usikker i forhold til det, fordi jeg synes ikke det er bra med mindre jeg får med deg på det. For jeg synes at det jeg gjør alltid blir bedre når du er der. Og det er ikke fordi du får meg til å virke smartere, det er fordi vi sammen fyller ut et tema. Og jeg merker at når du ikke er med på det, når du hopper av og bare lar meg snakke, så synes jeg det virker... Så synes jeg det høres gør skjedelig ut, fordi du er min spise liksom. Og ikke en spise som skal gjøre det mer folkelig, men en spise som bare ikke gjør det så politisk korrekt, nummer én. Det er veldig bra. Fordi det er ikke... Politisk korrekt er en bra ting, men du setter etterspill... Sånn som når vi snakket om å stemme rødt, og du sa at jeg gjør det litt for egoistisk. Det er helt fantastisk, og det er kjempesmart. Og det gir deg en annen edge enn at det bare er at jeg skal sitte og informere. Det er ikke interessant. Og det er sikkert derfor jeg da føler at det jeg ender opp med å gjøre er kjempeskjedelig, fordi jeg har gjort deg redd for å kunne kommentere, og redd for å kunne være deg selv og gi den plassen. Ikke redd, liksom, men det er bare sånn... Nei, men at liksom, ikke er fristen å gjøre det, for du føler at du får tilbake misnøye. Jeg vet at ikke du prøver å få deg til å føle deg dårlig i det hele tatt. Jeg vet at ikke jeg prøver å få deg til å føle deg dårlig heller, men det har ikke noe å si egentlig, fordi det er det det har endt opp med. Og det... Det er ikke meningen å virke uinteressert, jeg synes det oppriktig er veldig interessant, det er bare... oppriktig, vet ikke hva, jeg har ikke noe å si liksom, det er det. Nei, men da er det jo det, da er det jo ikke at du er uinteressert, da er det jo at du faktisk ikke har noe å si, og kanskje de gangene du kunne tenkt deg å si noe, så tenker du å velge å ikke gjøre det allikevel. Ja, men ikke ødelegge noe som er bra hvis du skjønner, for da så føler jeg at du kanskje tidligere har blitt litt irritert, hvis du skjønner. For det hender jo man feiler. Hvis du skjønner, det hender jo man går inn og sier sånn, ok, det var litt unødvendig på en måte. Ja, og det er så dumt av meg at jeg skal da være irritert, fordi det her spilles inn. Det her kan vi klippe i. Så at jeg da velger å være irritert er skikkelig feil taktikk, og det beklager jeg for. Jeg vet at ikke du prøver å være irritert heller. Ja, jeg bare... På min måte å forholde meg til når jeg jobber sånn her, så må jeg bli mye flinkere til å på en måte ikke være arresterende og bli litt sånn med kroppspåk og lyder og sånne ting. Fordi jeg vet jeg er skikkelig sånn. Og Det bare fører jo til at du blir mindre komfortabel. Da presterer du. Ikke presterer dårligere, men du sier ikke de tingene du vil si. Og det er det som gjør den podcasten bra. At du tør å si de tingene du vil si. Ja, du også da. Og det virker at du skal føle at kjemien vår er dårlig. Nei, jeg mener ikke at kjemien er dårlig, men det virker som om vi holder igjen. Skjønner du? Ja, og det gjør vi jo. At vi begge liksom holder litt igjen, fordi vi... Ja, at ikke vi bare... Men ok, jeg tenker videre da Det var egentlig kjempebra at vi hadde den praten Fordi det er liksom bare Jeg er døds, jeg er så stolt Av å ha deg med i den podden her Jeg synes det er det kuleste liksom. Det er det beste jeg har gjort i hele karrieren min, å ha fått med denne potten her. Og da finner jeg ikke at du skal tro at du ikke blir satt pris på at jeg synes du leverer dårlig, for det synes jeg aldri. Ok? Jeg synes du leverer kjempebra. Helt synssykt bra. Og jeg er begynt å nærme meg 3N TV-trynet. Altså, det er en grunn til at jeg blir ekstremt selvkritisk. Det er jo fordi jeg har blitt angrepet så mange ganger i media, ikke sant? Og jeg vil ikke at du skal sitte og føle på det. Jeg vil bare beskytte oss begge to. Det er derfor jeg sitter sånn. Fordi jeg vil ikke at noen skal kunne ta oss, liksom. Åh! Men... Det er jo sånn, ja, det er jo sånn det du er mest stolt av i din karriere, men det er det eneste jeg har gjort i min karriere, så det er sånn åpenbart det jeg er mest stolt av, liksom. Så jeg er jo sånn... Vi vil også skal bli bra begge to. Selvfølgelig. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk, ja.