#198 "Mange av oss er fengslet, av ønsket om å være pene"
Øyunn og Frida diskuterer skjønnhetsidealer, type A og B personligheter, og hvor pinlig det er å kjøre Voi i Oslo. De deler personlige erfaringer med kroppspress og psykisk helse. Podcasten sponses av Simple.
00:00
Josh og jeg deler grusomme historier, diskuterer skjønnhet, og vår TikTok-opplevelse med fan-kontoer i denne episoden.
04:57
Taleren diskuterer sin reise mot å føle seg bedre, prioritere mental helse fremfor overfladisk skjønnhet, og omfavne egenverdi.
20:24
Å akseptere akne som voksen viser styrke, og å være hard mot seg selv kan hjelpe med selvbilde og usikkerhet.
28:02
En humoristisk beretning om sosiale usikkerheter, sykkeltyveri og vårens gleder i byen.
36:16
Taleren deler sine erfaringer om følelsen av å komme for sent, flauhet i sosiale situasjoner, og hvordan personlighetstype påvirker livsstil.
Transkript
Nämnd i episoden
Kroppspress
Øyunn og Frida diskuterer samfunnets press for å være pen, og de negative konsekvensene dette kan ha på mental helse.
Bulimi
Øyunn nevner bulimi som en konsekvens av kroppspress.
Erlend og Steinar
Frida følger en fan-konto på TikTok som lager fan-edits av Erlend og Steinar fra podcasten "Rauseryddere".
Rauseryddere
Podcasten nevnes som kilde til fan-edits på TikTok.
TikTok
Sosial medieplattform nevnes i forbindelse med fan-edits og "thirst traps".
Selvskade
Øyunn nevner selvskade som en konsekvens av kroppspress.
Type A personlighet
Personlighetstype kjennetegnet av struktur og orden.
Type B personlighet
Personlighetstype kjennetegnet av fleksibilitet og avslappethet.
Voi
Elektriske sparkesykler i Oslo nevnes i forbindelse med en pinlig hendelse.
Oslo
Byen nevnes i sammenheng med Voi-sparkesykler og geografiske steder.
Los Tacos
Restaurant i Oslo nevnes i forbindelse med en pinlig hendelse.
Alexander Kjellandsplass
Plass i Oslo nevnes i forbindelse med en pinlig hendelse.
Karoline Smådal
Øyunns manager nevnes i en anekdote.
Grønland
Strøk i Oslo nevnes i forbindelse med en anekdote.
Brun Larsen
Sted i Oslo nevnes i forbindelse med sosiale aktiviteter.
Janne
Host av podcasten "Unter unsgesagt" nevnes som en kort reklame.
Unter unsgesagt
Podcasten nevnes som en kort reklame.
Emilio Sacraia
Person nevnt i reklame for podcasten "Unter unsgesagt".
Betty Taube
Person nevnt i reklame for podcasten "Unter unsgesagt".
Valentina
Person nevnt i reklame for podcasten "Unter unsgesagt".
Shein Pade
Person nevnt i reklame for podcasten "Unter unsgesagt".
Deltagare
Host
Øyunn
Host
Frida Hollund
Sponsorer
Simple
Poäng
Det er et fengsel å ville være pen.
En sterk påstand som reflekterer presset mange jenter føler på for å oppfylle skjønnhetsidealer.
De beste tingene som får meg til å føle meg fin er at man stoler mer på andre enn seg selv.
Et interessant poeng om å stole på andres vurderinger av ens egen skjønnhet.
Utelukkende de som trives i egen kropp er pene.
En dristig påstand som utfordrer tradisjonelle skjønnhetsidealer.
Det finnes ingen fasit på å være pen.
En beroligende påstand som motvirker presset om å oppfylle spesifikke skjønnhetsidealer.
Det er utrolig pinlig å stå på Voi.
En humoristisk påstand om en hverdagssituasjon.
Å rekke bussen er ikke flaut.
Et interessant poeng som motsier en utbredt oppfatning.
Det er flaut å bytte klær i butikker.
En allment forståelig oppfatning som mange kan relatere seg til.
Påståenden
Mange jenter, og i mindre grad gutter, føler et stort press for å være pene.
En påstand basert på podkastens erfaringer med et stort jentepublikum.
Å være offentlig person kan føre til selvskade.
En alvorlig påstand som understreker de mentale utfordringene ved å være i offentligheten.
Unge mennesker i dag har et bedre selvbilde enn tidligere generasjoner.
En optimistisk påstand basert på podkastens observasjoner av den yngre generasjonen på internett.
Type A-personer ser ofte ned på Type B-personer, mens Type B-personer ikke ser ned på Type A-personer.
En interessant observasjon om forskjeller i hvordan Type A og Type B personligheter oppfatter hverandre.
Lignende
Laddar
Ja.
Josh og jeg forteller hver episode to gruselige eller overnaturlige historier, og dere får til å fortelle hver episode om om historien har en varekern, eller om vi har uttrykt den. Avløsningen finnes alltid i episodeen. Det gjør det sånn. Hei, og velkommen til historien fra altbordet. Jeg er litt perfint på sporet. Hahaha.
Det er ikke så mye som skjedde. Det skjedde feilt.
Det er ikke et ord, det gjør man ikke.
Du hører på Kaffeskål med Holden Åk-Råg. Og i dag så snakker vi litt om hvor skjønnhet faktisk kommer fra. Hvor jævlig pinlig det er å stå på voi. Og helt til slutt så prøver vi å finne ut om vi er type A eller type B person. Kaffeskål! Kaffeskål! Det lukkes!
Frida Hollund, vi er i studio oppe på Nydalen. Det er vi. Og jeg har begynt å følge en ny konto på TikTok. Ja. Og jeg synes dette er veldig gøy, fordi jeg trodde jeg følte en offisiell konto, og det viser seg at jeg følger en fan-konto, som lager bare fan-edits av Rauseryddere.
som vi sier Erlend og Steinar sin podcast. Ja, jeg har sett den profilen, det er sikkert på grunn av deg at jeg får opp det for YouPage. Fordi plutselig er For YouPage min full av litt sånn thirst traps av Erlend og Steinar. 100, jeg har sett det. Og jeg er
så fornøyd med å være en av de 274 menneskene som følger denne kontoen. Ja, for du trodde det ble demskomt. Jeg trodde det. Jeg hadde siden helt rauset rydderen, som er det de kaller seg, eller lytterne på en måte, så tenkte jeg sånn, ja, ja, da er det sikkert den. Jeg bare begynte å følge. Ja, jeg vil få mer klipp av podden, synes jeg er moro. Og så var det jo ikke klipp av podden, det var rett og slett thirst traps av... Sier ikke nei til det heller, sier du? To menn i Oslo. Nei.
Det er så jævlig funnig. Det synes jeg er kjempegøy. Nå er det en running gag med meg selv. Når det kommer opp mye thirst traps, og jeg liker dem, og tenker at nå gir alt mening. Fordi de siste dagene har det virkelig regnet på min fordjur av dette, og jeg har tenkt at jeg snakket så mye om dem, og så tenkte jeg at vi har snakket masse om dem i podden. Så da er det vel det da. Men nå gir det mening. Nå gir det mer mening, faktisk. Det er fordi en du ofte interakter med på TikTok...
følger dem og interakter ofte med den kontoen, ikke sant? Helt rått. Da kommer det opp hos deg. Ja, de er få, altså. Jeg synes det er...
Veldig gøy. Når lagde de det bildet til sin podcast? Jeg tenkte den i jakt. Alt dette skjedde meg i går. Var det før oss eller etter oss? Ingen annerledes. Jeg typer mest sannsynlig at det ikke var at de herret meg. Jeg tror bare det går i dress. Nei, nei, nei. Det er en utrolig liten original cover av en podcast. Det var når jeg gikk inn og så et cover. Jeg vet ikke mest etter coveret. Det ser helt ut som oss. Og det er helt litt vårt nesten. Bare at det er morsomt at han holder han i fingeren. De er litt mer funny-vri da. De er jo jævlig mye morsommere enn oss. Det var det jeg prøvde å si i forrige episode. De prøver å være funny, vi prøver å være pene.
og det er kjedeligere å se på. Det funker bedre med de som er fønner. Åpenbart. Hvis vi bare hadde klart å løserive oss fra fengsel av å være pen. Nå hørte dere at jeg printscreenet kanskje, og det var fordi jeg printscreenet det coveret, for jeg tenker at det er litt moro. Det var veldig liktryd da. Jeg vet det. Dere dresser passer.
Der var vi moro, ikke sant? For store dresser. Og så liker jeg veldig godt den grønne bakgrunnen de har. Ja, men det hadde ikke vært fint til oss. Vi ville jo ha blått. Det er sant. Vi popper i blå. Nei, men den er god. Apropos Frida, det å ville være pen. Ja. Et fengsel av et liv. Ja, et fengsel av et liv, altså. Og det fengselet tror jeg vi...
Vi har vært fanget i stor del av livet, og det tror jeg det er dessverre veldig mange, også gutter, men i stor grad jenter. Det er jo det som er ofte fordelingen med denne podden. Gutter er ofte glatt i cella, mens vi er dypt inne i fengselet, inne på isolat. I denne podden har vi også noen gutter som vi hører på, men vi er i stor grad jenter.
Queener. Som du sier, vi er dypt inn på glattsella. Vi er på sånn der, hva heter det, isolat? Vi er på isolat, ja. Vi er liksom sperret fast med tvangstrøy og sånn. Men de er liksom bare akkurat sånn, de har kanskje vært inn på glattsella nå, men de har liksom egen do der inne. Det er ikke det samme. Det er ikke det samme. Det er ikke det samme. I hvert fall, dette fengselet der må vel være pen. Det siste månedet, jeg vet ikke om folk har fått med seg det, men jeg pusser opp veldig. Men i hvert fall, da er jo fokuset et litt annet sted, og
Og det kan kjenne meg litt sånn, jeg kan erindre tilbake til da jeg var med på sommerrytta. Og det var bare ingen krefter til det å være pen. Nei. Heldigvis denne gangen filmes jeg ikke. Det er jo en veldig frigjørende følelse faktisk, ikke av kapasitet til det. Ja, det er veldig sånn, på mange måter ja. Og så er det veldig skipt i gangene på en måte, hvor det møter, for eksempel jeg skal ut og være med, dra på Brun Larsen, eller dra ut og liksom møte folk. Fordi jeg er også et sted hvor jeg føler meg ikke fin, ikke sant? Ja, ja.
Og da innså jeg at jeg har vært, jeg har jo litt sånn tankestanker, eller liksom, hva skal man si? Sliter litt psykisk. Jeg sliter litt psykisk, som også jeg tror kan dra tilbake til dette med bulimi også. Når jeg har tenkt på det å være pen, så har jeg vært veldig opptatt før av å ikke lure meg selv. Det er veldig trist. Det er veldig sant. Noe av det med psyko du forteller meg når du sier de tingene, det er så sykt trist. Ja, og det er at ikke lure meg selv, ikke tro at du er, hvis jeg bare en dag var sånn, oh jeg er litt pen, så er det sånn,
Vent litt. Er du egentlig pen? Eller bare lurer du deg selv? Det er det verste jeg har hørt om. Ja. Og pass på at du passer på at du liksom aldri blir blind på deg selv, ikke sant? Du må se. Ja, det er kjempe, kjempe. Nei, for Guds skyld. Ikke pass på det. Ja, helt for jævlig. Og det skal være liksom helt innenfra og ut, ikke sant? Det skal aldri være, aldri pynte på møkka. Det har vi snakket om her før. Ja, ja. Alt er liksom heldig.
helt rendusja fra innsiden, hvilken mat du har spist. Altså helt sånn obsessiv. Det er litt motsatt for innsiden og ut. Det skal jo ha en litt annen betydning. Ja, ja. Men at du skal være helt ren fra blodet som går gjennom målene dine ut til, ikke sant? Og det er jo det mange kan da si å være sunn. Og så er det sånn, ja, men det er jo når du blir sykelig opptatt
av dette. Det er det ikke å være sunn lenger. Du kan jo ikke gå ut med et bilde av hvordan blodet ditt ser ut i hodet. Det er helt... Og det å være pen, at jeg skal ikke lure meg selv. Men du er i fangehull. Ja, jeg er langt nede i grotta. Eller var da. På mange måter også er, men har et... Ja,
Ja, nei, jeg var veldig opptatt av det, og ikke lure meg selv. Grusomt, Øyvind! Og at ingen skulle på en måte vite noe om mine skavanker mer enn meg, da. Fordi jeg skulle være klar over alt, ikke sant? Ja, som en slags forsvarsmekanisme, så ingen kunne noen gang gjøre deg klar over noe du ikke allerede visste skulle gå til. Nemlig. Ja, ok, jeg skjønner. Og det er også en ganske sårbas posisjon, da, å være i the public eye.
Du driver jo med selvskade. Ja, det gjør jeg jo. Jeg har jo mye fri da. Men bare sånn, bevalget yrke og tankegang, det er jo helt sykt. Ja, og nå var det ikke meningen å le av en pisseforskyldelse. Nei, men hvis ikke vi ler av det her, så blir det veldig mørkt nå. Ja, og nå skal jeg, vet du hva? Jeg har en liten hagespade som jeg driver nå, og ikke sant?
grave meg sakte, men sikkert opp til at jeg kommer på isolat med resten av gjengen, og så skal vi jobbe oss uten mot glattselle, og til slutt ut i det frie samfunnet. Men...
Fy, ful, meg fyn! Nei, men det som... Og det her er ikke noe... Dette sier jeg ikke for å samle noen sånn sympati. Jeg trenger ingen meldinger i inboxen som er sånn, men du er så vakker! Jeg skjønner at det ikke er det du fisker ut av. Nei, nå deler jeg bare noe av det mest depressive hjørnet, eller stedene man kan havne. Et sånt man er der oppe og er der hele tiden. Men det er en slags skremselspropaganda. Ja, det her er en skremselspropaganda. Det funker på meg, for å
Det går jo bare ordentlig hardt utover hverdagen. Gleden. Og alt det lyse i livet. Det som jeg er innså nå, er at jeg er over det at jeg har lyst til å vite selv. At jeg har en eller annen oppfatning av at det er en fasit. At det er en fasit på å være
pen da. Ja, alt det er jo bare funnet på. For det er bare funnet på, det finnes jo ikke noe fasit. Og når du går rundt i livet og jeg møter mennesker, og det her mener jeg ikke for å være sånn, for å si det riktig liksom. Nei, nei. De som er pene, ufattelig
utelukkende er de som trives i egen kropp. Ja, alltid. Utelukkende, liksom. Og utstråler den energien. Utelukkende. 100%. Og så kan det være noen som er født utrolig heldig med et veldig symmetrisk ansikt. Eller nydelig, tykt og fint hår. Ja, det får jeg. Eller tips ut av noen verden. Jeg ser på deg, Frida. Åpenbart er det folk som er veldig heldige sånn sett. Og det...
gode assets hvis du har den utstrålingen. Ja, hvis du er glad i deg selv. Men hvis du ikke er det, så har du ikke en dritt å si. Nei, det har ikke det. Annet enn på dilde. Så hvis du vil bli modell, da funker det. Jeg skal ikke bli modell. Jeg vil ikke bli modell. Det er ikke noe vits uansett. Og modeller også, så leter du faktisk etter et uttrykk. Ikke en død inni deg. Noen vil ha en død inni. Det er en form for uttrykk. Det skal også være en slags genuinitet i det. Så jeg tror faktisk det
Ikke helt hjelpe deg til tops. Hvis du skal velge et yrke da. Hjelpe deg mer lenger frem der. Men ikke til tops, tror jeg. Nei, det tror ikke jeg heller. Men da er det jo nipoism, som er vel det beste verktøyet akkurat der. Ja, for å komme til tops. Jeg har bare så lyst til å bli overbevist om at jeg er pen. Jeg bryr meg om jeg er det eller ikke. Alt nå handler bare om at jeg skal føle meg det. Og det er et veldig annet fokus.
Et fantastisk annet fokus. Og det betyr ikke at virkemidlene her også kan være å dra på gymmen, spises sunt og mat som får deg til å føle deg de tingene. Men med en gang er ikke fokuset jeg skal bli tynnere, eller jeg skal bli det, jeg skal bli det. Jeg skal føle meg bedre. Og det tror jeg er lettere å se når du er i en periode som jeg er i nå, hvor jeg kvitter meg med alle de vanene som kanskje noen ganger egentlig jeg gjør for en litt
usunn grunn, ikke sant? For å få et overfladisk grunn da, eller en overfladisk grunn. Men jeg kvittet meg med de, og
og da føler jeg plutselig at også effekten det gir meg, som er den mest positive effekten, at jeg bare føler meg litt bedre. Ikke bare fordi det jeg ser i speilet, men fordi det gir meg en følelse av at jeg, ja, og så er det jo ikke noe tvil om at du trener løsteendorfiner og ikke sant? Og da er det deilig å skjønne på at det er det jeg savner. Det er ikke det der at jeg må bli så mye tynnere, eller at jeg må få større pipper, det er vanskelig. Og så blir du heller ikke så penere av å pusse opp eller å gå på gummin. Nei, og det
Seord. Akkurat det er sånn jeg kan se i speilet at jeg har ikke gått opp noe i vekt. Nei, nei, nei. Eller gått ned, eller alle de tingene her som kan føkke med hodet ditt og gjøre det litt vanskelig. Jeg ser faktisk egentlig kjempelik ut. Ja, ja, ja. Men det er faktisk den følelsen. Og da tenkte jeg sånn, ok, det er litt deilig at det er motivasjonen nå, for eksempel før sommeren, at motivasjonen min er å føle meg bra. Ja.
Og jeg vet at det innebærer da å være sosial. Det innebærer å gjøre de aktive tingene som får meg til å føle meg bra. Det betyr ikke da at du skal liksom, jeg skal ikke løpe på møller for eksempel, det får ikke meg til å føle meg bra i det helt tatt. Nei, nei. Men det gjorde jeg før for å liksom, å ha den oppfatningen at det ville hjelpe meg for å oppnå det estetiske uten jeg ville ha. Ikke sant? Man har mye oppfatninger. Ja. Men jeg skal fortsatt trene, for det vet jeg får meg til å føle meg bra. Ja, ja, ja. Og jeg skal fortsatt spise sunt, og så kan jeg spise dritt ned mensen sånn som nå. Ja.
Ja, du kan gjøre hva du vil. Ja, men det bare er, hva skal jeg si? For meg, så er det det som jeg sier da, å komme meg opp på den glatt cella. Jeg kjenner det skikkelig da, fordi det er et fokus av skifte.
Det er så deilig. Ja, det skjønner jeg veldig godt. Det er jo utrolig pinlig å si at fokuset mitt... Nei, det er jo ikke pinlig, det er jo ikke noe du kan og får. Du er jo gal, på en måte. Det er jo ikke sånn at du har blitt født og bestemt av det. Det tror jeg at jeg vil gjøre til mitt mission. Åpenbart ikke. Det skjønner alle. Det er ikke et valg noen vil ta. Men det er jo veldig fint. Jeg vil jo si at kanskje de beste tingene...
som får meg til å føle meg fin er jo faktisk at man stoler mer på andre enn seg selv. At andre sier sånn... Hvis du skjønner, hvis man ikke slipper at jeg vet best at jeg er finest nå, eller i den genseren med den i forhold til den, og man bare hører på andre sånn, i dag strålte du, så bare faktisk tar man det for god fisk. Fordi de ser jo det som...
vi andre ser på hverandre. Det tror jeg man er litt forsiktig med å si til en som er offentlig, for da får du veldig mye styr i ting også. Jeg mente det jo ikke sånn. Jeg sier jo det positive. Det er jo åpenbart. Jeg prøver å bygge opp under ditt argument, som er det der med energi. Det er alltid utelukkende
Ikke de detaljene eller de tingene du har sett for deg at skal gjøre deg til ditt fineste som andre plukker opp. Det er alltid den dagen du for eksempel kommer på kontoret og du har hatt en sykt gøy dag og du gløder av en slags glede og du har på en eller annen stygg genser og så sier folk sånn, og i dag gløder du, og så er det sånn, hæ? I dag har jeg ikke tatt på det jeg klær, og så blir det sånn, jeg skjønner ikke. Men når man
Når jeg lærte meg å være litt sånn, de ser noe jeg ikke ser, akkurat som jeg ser i andre noe de ikke ser, når jeg synes de er ekte, genuint fine. Og det med at jeg stoler på at folk kan se i meg også, og det gjorde meg mye lykkeligere. For det var sånn, det tror jeg på. Jeg tror på det, jeg. Jeg tror på at jeg bare ikke ser meg selv, fordi jeg har hengt meg opp i ting. Og jeg tror at du...
aldri ville sett meg så stygt som jeg ser meg selv, eller så slemt, og du ser oppriktig ting som energien min, fordi jeg står jo ikke og ser meg selv i speilet, snakker og har mimikk, og er engasjert. Nei, nei, man ser jo ikke seg selv som seg selv, man ser seg selv som en bilde, helt fryst, ikke sant? Så jeg begynte å tenke...
Det er kanskje ikke alltid man vet best selv. Noen ganger kan folk ha rett i de komplimentene sine. Det er så sant. Det kommer faktisk fra et sted. Ja, det er så sant. Fordi jeg gir jo komplimenter til folk også, hvor de sier «hæ? I dag?» Ikke sant? Men da ser jeg noe de ikke ser, og det gjelder begge veier. Det er jo som når folk er forelsket, for eksempel, så er jo bare... De gløder. De er så pære med. Alle som er forelsket er så vakre. Og det synes jeg også, når jeg ser tilbake på når du på en måte nyforelskelsen med Benjamin, og...
Når jeg ser tilbake på videoer og filmer av når jeg møtte snekkeprinsen, så er det sånn wow, for en glow! Man har en helt annen... Fordi man føler seg sykt elsket og sett, og det er egentlig alt mennesker trenger. Ja, man har en... Hva skal man si? En driv! Man er spent på...
på noe, det er noe gøy det er noe som skjer, det er liksom Ja, og så er det jo den veldig avkledde situasjonen du er faktisk veldig intim, og du er veldig du er avkledd helt, du er ikke sminket du er ingenting, og den personen åpenbart kjenner deg ikke, men er helt oppslukt i deg og da får man jo en selvtillit på at sånn, oi gud, jeg må være assa så fin ikke sant, og det skinner gjennom da fordi man tror litt mer på det selv Ja
Det tror jeg det synes alltid er på folk. Man ser når folk har det skipt, og det gjelder også selv om de er i symmetriske ansikter, så ser man de radieter på en måte ikke akkurat noe bytig. Hvis de har det skipt, ja. Hvis du skjønner, det bare er en sånn, ja, et pen bilde da, ikke sant? Det er ikke det samme. Ja, og så er det sånn, åpenbart kan man si sånn, den energien og det er akkurat det.
Nå er jeg jo litt sliten. Jeg har ikke energi, noe overskuddet. Og det ser man også. Og det er jo det jeg føler at jeg nå ser tydeligere enn at... Fordi jeg ikke har endret meg utstedetmessig. Jeg er helt lik. Skjønner jeg er litt sånn om noe, så har jeg litt sånn...
veien mindre når jeg trener, ikke sant? Fordi at jeg er superaktiv i den leiligheten hele dagen. Ja, klart det. Og likevel så føler jeg meg gråere og slitnere. Og det er fordi jeg har ikke energi og overskuddet til å være sosial, til å få inspirasjon til alle de tingene her, som egentlig er det som gjør deg på en måte vakker. Og det her kan jo være overfladisk å snakke
Men jeg tenker at vi lever i en så utrolig overfladisk verden, så vi må dykke litt inn i de tingene der og finne ut litt, og være litt ærlig med oss selv om de greiene her. Utscene er jo også sånn, ja, det er jo liksom trivielt å ha det som det man bryr seg mest om, men det er jo også veldig teit å late som det ikke er det veldig mange tenker på hele tiden og er helt konsumt på. Det er også veldig teit at vi skal liksom...
Danse rundt det For det blir jo litt sånn imposter Skal man late som at man er en som ikke tenker på disse tingene I stedet for å drøfte det Det er super tight, synes jeg Ja, nå høres det ut som liksom Akkurat det, og det er jo sånn Åpenbart betyr det ikke alt Fordi da ville jo ikke jeg Levd liksom Ikke prioritert det liksom Men det er det jeg mener Det betyr jo ikke alt Men likevel så kan man kjenne Når man prioriterer det bort Oi, dette var litt vanskelig å stå i At jeg ikke føler meg fin Nei
Ikke sant? Ja, ja. Men ja, jeg er i hvert fall så utrolig klar for å bare please manipulere meg selv, ikke å føle meg fin. Det var det før, så var jeg så oppstående ikke lure meg selv.
Nå vil jeg lure meg selv. Det er alt jeg vil. Jeg gir så fullt faen om andre syns jeg er pen. Så lenge jeg selv syns det. Så lenge jeg selv trives i det. Og da tror jeg uansett at andre kommer til å syns det. Men det er ikke det viktige. Det viktige er at jeg selv føler meg sånn. For jeg har det så mye bedre. Ja, definitivt. Og da må du også få bort fokuset at det skal handle om at du er pen. Det skal være noe annet, åpenbart. Noe større, noe viktigere. Men da må du gjøre de små tingene som gjør at du klarer å komme opp ditt.
Gjør det mening? Gjør det de små tingene som gjør at du kan legge fra det og bare være? Åh, jeg gleder meg, og jeg er on the path av denne sommeren her. Det skal ikke være en hot girl sommer i forhold til at alle andre skal nødvendigvis synes at de er så hot i sommer. Jeg skal ha en hot girl sommer, uavhengig av hvordan jeg ser ut.
Ja, det er nok det beste målet, og det har jeg tenkt på også, når jeg har spesielt, det tror jeg alle jenter i verden kjenner, at en uke av fermenten så føler man seg aldri veldig, veldig bra. Å, fy faen, jeg lærte det denne uka. Ja, og det kan godt være at noen føler seg litt mer nøytralt i det. Jeg tror ikke alle er helt obsesst med det, men jeg tror veldig mange kan føle at det er ikke noe jeg føler meg freshest av. Lutealfasen. Ja, og spesielt også fordi huden til veldig mange blir dårlig. Så jeg tror at sånne type ting, det er jo...
Det er jo sånn man tenker på, og så husker jeg når jeg var yngre og sånn, så lot jeg det veldig godt til meg på en måte. Og det gjør jeg oppriktig i klegget, men det er også fordi alder. Jeg tror man faktisk vokser litt fra det. Akkurat det, at man er sånn, huden min, det var helt sykt. Jeg var helt gal på det før. Jeg kunne ikke gå ut døra med en kvise. Jeg følte at alle så på den på hele Grønland. Torek snudde seg da jeg gikk ut og bare zoomet inn på den kvisa. Du var hyper aware på den kvisa. Hyper aware, og det var vanskelig å snakke.
Jeg følte at jeg ville skjule den. Jeg husker det. Jeg tenkte så mye over det. Jeg husker at jeg syntes det var så rart.
Fordi det på meg liksom ga ikke mening. Jeg synes det var så rart. Jeg tror hud er en sånn usikkerhet som er sånn, jeg tror de som har følt på det skjønner det så sykt. Ja, det tror jeg også. Det er bare en sånn følelse av at man føler seg ikke som seg selv, eller at det er noe i veien mellom deg selv og mennesket du møter. Og det er en super dramatisk måte å putte det på. Men så kom det til et punkt også hvor jeg var sånn, man må jo ta et oppsiktsprosess.
Hva er det du gjør for å få til å bli en god kjøper?
oppgjør med det, så vil du alltid ha en slags forfengelighet rundt de teite tingene. Og så det må man, og jeg husker at jeg måtte gjøre et oppgjør, og jeg var sånn, ok, jeg får fortsatt kviser, og nå blir jeg snart 30. Liksom det var når jeg kanskje var 28 eller noe sånt da. Jeg var sånn, jeg er i slutten av 20-årene. Jeg får fortsatt kviser, og jeg faktisk synes det er skikkelig taper hvis jeg møter en trædvaring som går rundt og bryr seg sykt om kviser. Det er skikkelig sånn, du burde virkelig spare til huset eller gjøre noe annet. Og det er skikkelig patetikk. Jeg måtte si det til meg selv sånn, det er skikkelig lame.
Og du må faktisk stå i å ha en kvise når du er voksen. Det er greit at ungdommer er usikre på sånt, men det kan ikke du være lenger. Det må du faktisk stå i. Du må kunne stå med en kvise. Det viser litt ryggrad, liksom. Og ja, det hjelper. Det hjelper bare å være ordentlig hard med seg selv sånn til det, altså. Ja, så bra. Nå kan jeg gå ut med en kvise. Du har vært litt sånn hard på sånne ting opp igjennom, husker jeg. Jeg husker også du sa til meg sånn, Øyvind, det er hardt å være brun på vinteren. Det er jo det. Og da tenkte jeg, ja, jeg
Jeg gir faen, jeg skal fortsatt ligge i dette solariumet og steke. Men altså, back in the days. Men ja, du har hatt flere sånne ting som også har da brent seg inn. Og for meg, når jeg i et svagt øyeblikk har lyst til å gå og ta litt sol på vinterhalvåret,
Kommer jeg på, det er jævlig hardt å være tan på vinteren. Jo det, det er alt du forbinder deg med liksom. Det er jo Dirty Shore og... Ja, det er også sånn, men guri, det er jo ikke sol. Solen finnes ikke bort, den har jo blitt innført. Hvorfor skal du være brun? Det er jo det, og man får jo den der freine brunheten liksom, og det er jo den der helt sånn... Ja, og da er det åpenbart noe annet å ligge i det stramme tre ganger i uka i 40 min, enn å ta liksom 20 minutter av en måned. Så jeg skal ikke... Det er to hele forskjellige ting.
Ja, ja. Og det er jo også noe jeg gjorde, solarium var også noe hjelpemiddel for hud. For det er jo sånn, det er veldig mange som gjør det. At det tørker ut kvisene. Ja. Så du blir mer... Hvis du, som meg, hadde en...
jeg slet jo med å pille på sår i ansiktet før. Ikke noe sånn overdrevent, men jeg klarte ikke å la nøpper og sånn være. Nei, nei, du plukket flest. Og når du da går og legger deg i solarium, da blir det ar som du har med deg for resten av livet. Så jeg har masse sånne deilige små ar som ikke hadde vært det hvis ikke jeg tok sol. Så
Det å tørke ut huden sin i solarium Bare husk at det gjelder kviser Ikke sår Og ikke gjør det med kviser For det er jo ikke verdt kreft Det er en ukestid Og så er det over Og så er det jo åpenbart folk som har
ekte problemer med huden din. Og da skjønner jeg at, men da går du til lege. Da får du hjelp av lege. Og det er jo også det jeg blir så flau over. Og det også synes jeg er et veldig godt bilde og hjelpemiddel på meg til å skjønne med
med meg selv at jeg uansett ikke er i stand til å dømme noe med mitt eget appearance. Det kan jeg bare legge helt fra meg. Det må jeg faktisk bare stole på andre om jeg er fin eller ikke, fordi jeg er uansett alt for streng. Og det kan man ta som et konkret eksempel på at jeg går rundt med en kvise og føler at hele verden ser på meg. Det er et veldig bra symbolikk på hvordan jeg føler meg på alle de andre utseende tingene mine nå. Ikke sant? Og det er at jeg ikke engang
en som har hatt akne. Jeg er ikke engang en som har kvalifisert til noen legemidler engang. Det er snakk om vanlige hormonelle kviser. Det er så tullete. Og nettopp det er det jeg mener, og da...
at jeg har klart å dramatisere det til noe jeg har gått igjennom, ikke sant? Ja, det er jo helt fint. Det er jo et bilde på absolutt alt, med at man dramatiserer magen sin når man sitter, eller at alle disse typer tingene er nøyaktige. Det samme, ikke sant? Det er det mest menneskelige som finnes. Man er så delusjonal. Ja, man er gal, og man er hyperfokusert på ting.
som ikke eksisterer. Og det må man ikke være. Det må man ikke være, så det er så destruktivt. Hvis du ikke har tatt dette opp, hvis du nå hører på podden og tenker sånn, faen, jeg har noen av de tingene her, hvor jeg er skikkelig slem mot meg selv, og overdramatiserer sånne her overfladiske ting. Vi har gjort det masse. Uansett hvor gammel du er, hvis du er ung, jævlig heldig. Takk.
Ta oppgjøret nå. Hvis du er gammel, det er aldri for sent. Og jeg har en inntrykk av den yngre generasjonen nå, som når jeg ser på internett, jeg føler virkelig at vi får en veldig mye mer innblikk i hvordan de tenker enn det de eldre gjorde med oss, ikke sant? Fordi TikTok og sånn, vi får virkelig være med på å liksom...
Hele tankeprosessen deres Og da har jeg fått et inntrykk av at De lider jo under denne utrolig Skinny greia Det er jo veldig usynt fokus på det nå Og det er en motreaksjon Det er to kategorier unge Og det er de jeg føler at har bedre selvbildet Enn vi hadde De har kommet fortere dit På en måte
Og så er det Kanskje fordi verden har vært enda hardere mot dem Så noen har klart å komme og konfrontere det tidligere Motporene har liksom konfrontert det tidligere Og de har skjønt at sånn, det her er ikke kult Det er skikkelig teit å være sånn For jeg føler at, hel gjeng med liksom syvåringer Jeg ser og tenker sånn her, ah fy faen, jeg ser så sykt opp til dere nå Og jeg er liksom 30 da Jeg skal ønske jeg var så kul på den alderen, det er jeg virkelig ikke
Og så er det de jeg ser at er under lidelsen av interett. Men jeg er imponert over mange av de yngre der. Jeg tror ikke jeg hadde en venn på den alderen som var så fet. Hvis du skjønner, når det kommer til å bare være chill. Slappa, liksom.
Ja, så det er en liten shoutout til de unge, så de hopper og nikker. Ja, jeg er helt enig. Jeg tror du har litt rett der. Det er jo ofte sånn da, i et samfunn, men når det skjer noe veldig motstand, så får du jo fortere en motreaksjon. Ja.
Hei alle sammen, jeg er Janne, host av podcastet Unter unsgesagt, og der snakker jeg hver døgn med prominente mennesker som Emilio Sacraia, Betty Taube, Valentina og Shein Pade og mye mer om temaer som virkelig beskjønner oss. Og det gjør jeg på en særlig måte. Alle mine kjøpere bringer et foto av kjøleskjengen deres med, og fra der blir det personlig. Det blir lagt.
En annen opplevelse hvor du er hyper aware-free, det er når du står på Void. På Void, ja. Void eller Bolt eller hva søren, elektrisk verkesykkel i Oslo. Jeg står veldig mye på det, fordi jeg er kronisk sent ute. Det er det raskeste fremgangsmiddelet du kan komme med i byen. Ingenting slår deg. Liten tvil. Det er jo det du skjønner også når du er ganggård.
går rundt inn i Oslo, så går det ganske fort å komme seg fra A til B. Men hvis du kjører bil eller trikk eller T-bane, så er det jo ikke alle veier de kan kjøre, ikke sant? Og det, innser jeg at jeg fikk lappen, da må du bli kjent med byen på en helt annen måte. Fordi du tenker sånn, ja, men da bare kjører jeg ned gata her. Nei, en vei kjørt. Ikke sant? Nei, var det også en vei kjørt. Så du er etter slett ikke like fri
Men på en voi så har du best of both worlds. Ja, og du tenker å ta stilling til regler. Du bare pjum på fortauet, pjum ned igjen, pjum over. Det er noe helt annet. En vei kjørt, ikke på meg! Alt er greit. Så du har virkelig et motorisert kjøretøy, og...
Livsfarlig. Åpenbart egentlig skal du forholde deg til alle veiregler. Det jeg stopper på Rødt og alt sånt. Jeg har ikke lyst til å døve i trafikken heller. Nei, men det er opp og fort jeg var nede og rundt og dring. Det er noe sånn fransk og spansk her og der, for å si det sånn. Det er jo derfor jeg har dette hat-elsksforholdet til å være på Void. Jeg kunne ikke vært i Oslo foruten, men jeg føler meg aldri teitere. Å!
Å, jeg føler meg så teit. Det er ikke swaggy når du står der. Jeg føler meg så teit. Jeg føler meg teit. Og det verste er hvis du kommer over et felt hvor det er brostein, så plutselig ser alle deg. Og kina dine som en sånn bulldog. Når man står sånn. Helt forferdelig. Jeg føler meg alltid som en bulldog på brostein. Med bål. Og helt gryfel. Men det absolutt verste er de første soldagene nedover grinen. Nemlig.
Det er helt grusomt. Det er ingenting verre enn å være, i tillegg også nå, fordi det er de første sollagene, så er man litt
litt freshere. Fordi man har gledet seg til å ta på seg skinnjakka. Ja, eller litt tynnere. Og i dag kan jeg gå uten det. Litt finere, og kanskje man har tatt på de nye solbrillene sine, og jeg ser at folk har nye sneakers. Folk er litt freshere. Man har kjøpt noen for noen måneder siden, tenkt de skal jeg spare. Til snøen har smeltet. Og nå har snøen smeltet, og du er litt finere enn du pleier. Og du står på en voi på en catwalk nede ved grunnen ditt. Nei, nei, nei. Det blir vondt, altså.
Når du er så sent ute som jeg er, så jeg skulle gjerne tatt av Seildukkgata eller en av de sidegatene i stedet, ikke sant? For å prioritere det. Men når det er snakk om masse millisekunder, du må hente inn alt du kan, for hvis ikke er du frekk når du kommer så sent, så da må du svelge stoltheten og kjøre rett opp gjennom løkka, og det verste stedet av alle steder, å kjøre nå, når det er de første soldagene.
det er uteserveringen på Alexander Kjellandsplass. Ja, ja. Mellom Tranen og mellom der. Los Tacos. Der sitter det altså sjokkfullt med folk, og også jeg opplever nok at det er litt sånn ung klientel. Den pilsen på Los Tacos er jo helt enormt billig.
Jeg fikk jo sjokk, jeg trodde jeg skulle kjøpe et snitt Fordi det var så billig, og så kom det så var det en pils Jeg tenkte på, hvorfor sitter alltid folk på lost tacos? Det er så mange hyggeligere og alternativer enn lost tacos Altid sitter du sjokka 55 kroner, Frida 55 for 0,4 Ja, for jeg bestilte meg en pils og 55, tenkte det er snitten, det skal snitt Jeg kjøpte den, kom med 0,4
Det er imponerende. Derfor er det sjokkfullt her. Da skal jeg møte min gamle manager, Karoline Smådal. Vi skal ta en pils. Det er allerede veldig sent. Når jeg går på voien på Grønland,
Så får jeg melding. Er her nå. Finner ikke plass. Så setter meg bare her og venter. Da sitter du og venter. Sender ned et bilde. Ser ikke det bildet. For jeg tenker. Fuck. Jeg må bare hoppe på voien. Og komme så fort som fy. Steller meg på voien. Kjører bort. Tenker. Ok. Jeg parkerer litt på Alexander Kjellandsplass der. Før utserveringen. Fordi ikke faen. At jeg skal kjøre. Puller opp der. Forbi den utserveringen. Ja. Kommer opp til Kjellands. Parkerer syklen.
Jeg er ikke lov å parkere der. Nei. Jeg er ikke lov å parkere der. Det er sånn rødt område. For voien, hadde jeg hatt en bolt, da hadde det vært lov. Å, det skjønner jeg. Ja, ikke sant? For det står en haug med bolt-barkesykler der. Da ser jeg at det eneste stedet er enten å komme langt unna og måtte gå tilbake, eller å kjøre gjennom utserveringen. Ja. Jeg tenker, fuck it, jeg har på meg solbiler. Jeg gir faen, ikke sant? Ja, ja. Jeg kjører gjennom utserveringen. Og så i deltiden,
I det jeg skal til å kjøre gjennom, og dette er, jeg har allerede så vondt inni meg, jeg er stresset, for jeg liker ikke, jeg synes det er utrolig ubehagelig, og jeg må jo også konfrontere denne formen for en eller annen sosial angst, det er jo ikke bra, ikke sant? Nei, nei. Så jeg kjører gjennom.
Og i det jeg liksom skal kjøre inn i utsverringen, så ser jeg i sidsynet Karoline sitte og vente på meg. Og i bare all den stressen da, at jeg ser henne og jeg skal kjøre gjennom der og alt, så bråbremser jeg sånn at jeg sladder inn og tar en liten tørn rundt der på den løse grusen. Og det ser ut som at jeg skal stoppe sånn vilje for å imponere.
Så du liksom brekksledda inn på møsteren din i midten av deserteringen. Og da snakk om å være hyperware, det var ikke tvil at jeg fikk alle blikk på meg. Det er jo klart, du får ikke gjort en mer grand entrance enn å slende med voi inn der. Det er fart, det er spennende. Heldigvis så ser Karoline det, og jeg
Og jeg ser hen og sier, det var ikke med meningen høyt. Sånn at alle får med seg det, og vi får latterkrampe. Og da tenkte jeg, tenk gadd. For at hun satt der, det var jo også det som var problemet. For da kunne jeg vise at dette synes jeg var utrolig pinlig. Å få latter.
av at det var ikke meningen å lage en så grand entrance. Det er så rart hvordan man er så flau over de tingene her, men jeg relaterer veldig når du forteller det her, så kjenner jeg litt sånn spenningsmomentet mitt i hvor utrolig ubagelig det synes det har vært. Og det morsomme med det her er at det er så likt som en sykkel, men det er så annerledes. Ja, men hvordan er det mulig? Hvis du tenker på det, det er jo bare sånn, vi har bare gjort det til det mest nørdet som finnes, ikke sant? Ja, det er sant.
Det eneste været er hvis jeg hadde kommet inn på sånn der uten ratt. Sånn der board. Sånn der jeg hadde stått på to ben og satt hjulet midt i. Det hadde vært været. Det hadde vært helt forferdelig. Fordi jeg sykler nedover løkket. Jeg har en sånn der utrolig deilig lilla sykkel med en liten kurve jeg har tatt på selv og en sånn søtt playboy sløyfebånd. Sykler nedover i samme klær så føler jeg motsatt. Jeg føler jeg ser på meg. Jeg er djensk.
Jeg er så fin. Jeg er dansk. Jeg er dansk. Jeg er så fin. Det er sol. Se på meg i mitt hår. Det er blant. Jeg er så fin i dag. Det er romantisk. Gjerne vil jeg møte de jeg kjenner, tenker jeg da. Ja, i dag har det vært fin dag. Bare fordi jeg er på sykkelen min. Så tenker jeg, jeg kan gjerne stoppe med sykkelen min. Hvor som helst, for jeg er dansk. Med en gang. Vet du hva du gjør? Titter rundt deg.
Titte rundt deg Litt åpne blikket Sånn Når du står på voien Rett frem Ingen Jeg skal ikke få øyeblikk med noen Solbryller Hette Pjong Pjong Og hvis de ser meg Pjong Ja, ja, ja Jeg var forbi Ingen stod for meg Nei, og det er så rart Altså, hvordan klarer man? Åh, den sykkel, ja Og Frida, jeg har Åh, jeg leder meg Og tror du ikke noen har stålet sykkel min da? Den sykkelen jeg akkurat beskrev
i sykkelparken min. Og det er det jo, fordi det her har jeg tenkt mye på, jeg har vært kjønn, jeg skjønner at folk stjeler sykler når de står liksom rundt omkring. Fordi det er sånn det er. Folk har ikke sykler, og folk er ruset og bare tar seg en sykkel, liksom. Det er utrolig fucka å gjøre. Jeg synes ikke man skal gjøre det. Spesielt sykler, for det er liksom litt dyrt. Det er sånn, ah, kan dere ikke ikke gjøre det, liksom? Min sykkel også er...
Da, som jeg kjøper i forsvarsmodus, fordi jeg har blitt stjålet opp igjennom kanskje 12 sykler, alle sykler mine, til og med når jeg bodde i Enebakk, alltid blitt stjålet, altså jeg har alltid blitt frastått av sykler mine. Sånn her kjøpte jeg i fjor, de 650 kroner, 700 og noe rundt der, festet den kurven skjæret og liksom har pimpet den da. Jeg har personalist den veldig, så det vil si at denne her tyven har gått inn i sykkelparken min, sett gjennom sykt mange dyrere, mer fancy sykler. Ja, for i bakgrunnen deres, i bunnen der, så har dere sykler. Sykler, ja. Ja.
så har de virkelig valgt seg ut den mest personalized billige sykkelen, og tenkt, den skal jeg ta. Og det er liksom pure evil, hvis du skjønner. Og jeg skjønner at de sikkert har tenkt, ja, men jeg stjeler en av de mindre dyre. Ja, sånn at hvis jeg blir tatt, så blir det ikke like dyr bot på meg. Men for meg er det sånn, du skulle virkelig stjele den her for ingen grunn. Du kunne kjøpt den selv for 650 på Finn og Pimpan, ikke sant? Sånn er det, du skulle ta min, som jeg har lagt sjela mi i, i stedet for en av de litt fancy du kunne solgt på Finn og fått penger for.
Dårlig tyv. Skikkelig dårlig tyv. Og ingen tvil om at det er en jentetyv. Det er ingen gutt som stjeler en lilla sykkel med en kurv som...
Bitterlig gul Med playboy-sløyfer på Altså det tror jeg ikke faktisk Jeg tror det er en jente som har stjålet den Og det stikker enda mer Fordi vi skal liksom være Vi skal være Ja, vi skal være liksom girls for girls Så nå må jeg ha ny sykkel igjen Du har ny sykkel Jeg må ha ny sykkel Hver vår ny sykkel Det er liksom blitt en tradisjon Men kanskje det er det vi skal da liksom nå Gjøre i dag Ny sykkel Jeg pleier å trykke på Finn Sykkel
100-200 meter radion, så kjøper jeg den nærmeste finner til en åkei-penge. Fordi det er akkurat det med sykkel her, så jeg orker ikke å drive og dra til andre siden av byen for å kjøpe en sykkel. Det blir jo stolt uansett. Ja, det er ikke så farlig om det er for liten eller for stor. Sykkel! Åh, jeg har skikkelig lyst på sånn skikkelig fin, dyr elektrisk sykkel. Ikke gjør det! Ja, jeg også har det, men ikke gjør det. Bare sånn, fy faen!
Og jeg har til og med vært så flink med en sykkelen og tar den med inn steder også. Jeg er jo helt nørd, så jeg tar den med inn på bar og inn overalt, sånn at ingen tar sykkelen min. Men ja, det var på vinteren det her skjedde da. Brekke. Selve sykkelbrekke. Sykkelbrekke. Jeg var ikke brett. Åh! Men noe jeg ikke synes er flaut, noe som jeg tror heller ikke du synes er flaut, for jeg så søstrene tallinklipp på min TikTok. Og de sa at de ikke løper til bussen, at det er det flauste de vet. Ja, det synes ikke jeg. Å!
Og ikke heller! Og da tenkte jeg, det tror jeg jeg øynene stikk med seg. For jeg spurter, selv om jeg kanskje har en bitte liten sjanse. Jeg beiner liksom, sånn der i livet av meg. Jeg kommer gjerne inn på den bussen, sånn... Banke på døra og kommer inn og har sånn... Det går helt fint. Jeg synes ikke det er flaut å rekke bussen. Men tror du da de... Da tror jeg kanskje at de ikke ofte er sent ute. Fordi hvis du ofte er sent ute i livet ditt, så er det en frykt du bare har måttet komme deg over. For det er bare helt... Jeg tror bare jeg er så sykt glad i å være presis også. For meg er det ikke verdt å komme for sent for å ikke løpe. Jeg synes ikke.
det er verdt det. Jeg kommer jo alltid for sent, men jeg synes det er helt ekstremt ubehagelig å komme for sent. Så fra jeg har da gått og skjønt at jeg har beregnet alt for dårlig tid igjen, så er den reisen en kamp om å komme fortest mulig frem. Og da er alt lov. Det er voi, det er spurting. Voi inn på bussen? Ja, det er alt. Da er det en kamp om liv og død og å komme fortest mulig til målet. Jeg tror liksom sånn,
Hvis du har bodd i Oslo de siste tolv årene, sammen med meg, så tror jeg det skal godt gjøre at du aldri har sett meg løpe i den bussen, hvis du skjønner. Jeg løper alltid til bussen. Det er ofte, når jeg går gjennom Oslo S, så tenker jeg sånn, altså når jeg går på Jernmattorget da, Oslo S og går, tenker jeg, dette var sjelden vare. Ja. Fordi jeg spurter alltid. Ja, så jeg er på en rolig sprint. Jeg tror flere har sett meg spurte enn sett meg gå. Ja, og du har alltid noen ting. Jeg har alltid mye å bære på. Ja, ja, alltid. Men ja, da så jeg det, så tenkte jeg sånn, ah!
Det var jeg glad for at jeg i hvert fall ikke slipper å føle på. Ja, fordi det er jo det. Ja.
Nei, jeg skulle ikke være flaut for noe. Hvis jeg ikke hadde vært flaut på vågen, det hadde vært helt fantastisk. Ja, jeg synes jo ingen burde være flaut for noe. Jeg synes jo det er veldig flaut å bytte klær i butikker. Det er en sånn ting jeg også sliter veldig med. Å gå inn og bytte klær. Å, jeg trodde du ventet. Sånn når man kjøper noe og sier sånn, jeg vil gå med den nå. For det er sånn, ja, det synes jeg var litt flaut. Jeg trenger ikke posa, jeg vil ha den på nå. Nei, det er litt flaut, ja. For da føler jeg meg så liten. Men da går jeg heller inn i en annen butikk og bytter. Men, nei, å bytte
å kjøpe bukser i feil størrelse, eller et eller annet, og så gå i returnere, eller bare bytte da, at du skal ha en annen størrelse, eller et eller annet. Det synes jeg er ordentlig, ordentlig pinlig. Det er teit. Ja, det er teit, det er kjempe teit. Bare fordi det er faktisk en funksjon de tilbyr, som er sånn, returet. Ja, og det jobber jeg med. Da er jeg sånn, det må jeg gjøre. Da går jeg inn og gjør det. Men det har jo hendt at jeg har sagt, kan du gå inn og bytte? Ja, ja. Jeg har gjort det flere ganger. Det er ordentlig rart. Men ja, men jeg synes faktisk det er flaut å reise meg opp i flyet for å gå på do,
I sekundene jeg reiser meg opp Ikke veldig Jeg vet at jeg må gjøre det Og alle gjør det Og det er helt greit Men bare fordi jeg ofte kommer opp fra en dyp søvn Så du er litt sånn Jeg er litt flau Jeg er litt flau Søvnig Tenker alltid sånn Åh, bruker ikke buksa Sitter fast ut i rumpa Eller et eller annet sånn rart Tenker alltid litt på det Jeg føler meg veldig på en catwalk Men for det er jo den blandingen Av det å liksom kjenne rommet Og lese det sosiale reglene og sånne ting Ja
Men at man drar det for langt. Ikke sant? At man drar det alt for langt. Og jeg tror man ville levd et veldig mye mer behagelig liv hvis man klarte å legge fra seg alle de tingene her. Det er bare tulleting. Du burde ikke være flaut og stå på voi. Stå på voi og ikke være flaut, tenk så deilig. Alt.
Alt som er mulig å gjøre i samfunnet er jo mulig, så det burde ikke være flaut. Vi tilbyr jo! Tilbyr våre muligheter. Da burde jo ikke det være helt utrolig flaut. Og det er også praktisk. Kjemperart. Men jeg tror likevel at jeg har færre sånne ting jeg synes er flaut enn verremannsen.
Ja, det har jeg også. Jeg tror jeg er færre enn deg. Jeg tror jeg er færre enn meg igjen. 100%. Jeg synes veldig mange ting ikke er flaut, som jeg reagerer på at andre synes er pinlig. Men jeg har også mange ting som vi har nevnt nå i fleng, føler jeg. Men sånn der, jeg vet ikke, personlige ting med meg selv, synes jeg aldri er veldig flaut. Nei, det er det. Det er jo meg. Ja, og jeg tror...
Nei, mener du å gå utover folk? Ja, det synes jeg er flaut. Ja, kan man ha liksom sånn, og synes det er ubehagelig hvis jeg skal for eksempel invitert på et event og ikke kjenner noen, fordi det er litt sånn ekkelt å vite, kommer jeg til å komme inn der det er
pinlig stillhet, eller det ikke er noen samtaler, og det er liksom, da gruer meg til at det kan komme flaue ting. Men jeg synes ikke øyeblikk å gå alene inn, det synes jeg ikke er flaut. Skjønner du, jeg har skjønt at andre synes litt andre ting ved disse situasjonene er flaut enn meg. Jeg føler det her også er litt knytt opp til å være sånn, og det prøvde jeg å tenke på i går kveld, for jeg har jo sett en trend på TikTok hvor det er sånn type
A-girls og type B-people. Type A, type B. Type A-personer er sånne som må ha struktur i ting. Det kan være veldig mye sånn der skiftes engetøy hver dag, sånne type baner som det er. Det er sånn typisk ting. Skiftes engetøy hver dag, har alltid med seg for eksempel en mappe.
til å ha tingene sine i på flyet, har alltid med seg en dobbelt kopi av en nøkkel. Skjønner du, sånne type vaner. Og så er det type B-jenter som da er sånn der, hadde ikke noe sted å sove, så jeg sov i bilen min i natt, det var ikke noe stress. Altid uten batteri, sånne type ting. Og så er det en trenden av at folk skal sette hverandre inn i et koma. Sånn at type B-jenter er helt ærlige om hvordan de lever livet sitt, og hvordan de kunne bare satt
disse A-jentene i et koma av å leve på denne måten, hvor grusomt det hadde vært for dem, liksom. Og omvendt, så de viser liksom de verste sidene av seg selv, begge to da, hvor sykt organisert de er, eller hvor sykt uorganisert de er, på en måte. Og da begynte jeg å tenke på oss to, for det var jo sånn, jeg er jo åpenbart en type B-person, og likevel blir jeg satt i et koma av noen av disse type B-jentene, ikke sant? Det er jo ekstreme, liksom. Ja, det er forskjellige
nivåer på alt, og alle har sine ting hvor det er sånn, akkurat her må jeg liksom ha det sånn og sånn. Og også du er, begynte jeg å tenke på, du er også veldig vanskelig, for du er også veldig type A og B blandet, vanskelig å sette, for du er jo en typisk, som man hører på podden, kan man tenke sånn, hun er type A liksom, men det er sånn, du har en
Veldig avslappet forhold til Mange ting man ikke ville trodd at du hadde Hvis du skjønner Sånn som at du har bodd i opppussingsprosjektet Hadde jo satt mange av de jentene i koma Men jeg tror jeg har Tenkt på det, eller jeg leter Fordi jeg har jo, det går ut ved syken min Så er jeg på vei inn i koma Men det er fordi jeg har, det er en del av planen Det er det, fordi hadde det ikke vært en del av planen Jeg gjør dette nå, planlagt For å få dette
Skjønner du? Jeg kunne ikke hatt en livsstil som var sånn for life. Nei, nei, nei. Men det er som om det er en del av min struktur. Ja, ja, ja. Derfor så er det sånn. Du har satt en struktur, og der er det en del av det. For å oppnå dette, må jeg gjennom dette. Ja. Hvis det gir mening? Ja, det gir mening, men det gir også en viss fleksibilitet som disse jentene ikke har. Ja, ja, ja. Og det er det jeg mener, så en...
En av disse veldige A-jentene da, som jeg leser, det hadde ikke skjedd, ikke sant? Eller de hadde vært på et hotell, for de klarer ikke å ikke gjøre 12-step skincare-rutin i dette. Eller så skjønner du, det er jo alle disse tingene som må til for å ha et bra liv da. Og der er du jo ganske low maintenance, selv om det er en del av planen, så er du da kapabel til å være low maintenance. Og det er interessant. Da var jeg sånn, hmm. Ja, så var jeg sånn, kanskje vi skulle ramse opp våre mest sjokkerende type A og type B ting da. Ja, det er gøy. Ja.
Det er gøy. Ja, jeg synes det var litt morsomt. Det er veldig gøy. Ok, så A-jente, eller A-menneske. Type A person. Type A person vil da si at du er ekstremt strukturert.
Mens type B person Jeg tror det er ting du må ha på en viss måte Så du skal med de tingene Du har mest sånne ting for deg Hvor du er sånn, den skal være sånn Som du tenker at folk synes er sjokkerende Mens type B person er da mer at du kan Det flyter Alt er bare rot Jeg synes det er interessant Jeg vet ikke om det er en type A person Men jeg er ekstremt
strategisk i alt jeg gjør. Dette så jeg en TikTok-vik her om dagen. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i, og mange ikke gjør det. Og jeg tror det kanskje hører litt til å være en type A person. Det vil si at for eksempel når jeg går i butikken, så har jeg allerede planlagt, det var veldig gøy for jeg så en TikTok akkurat sånn da jeg var. Jeg har planlagt hvilken lomme mobilen legger i, hvilken lomme...
nøkkelen ligger i, hvilken lomme ting ligger i, for at det skal være smart når jeg kommer til kassa, at jeg da kan holde den hånden på det, og dra opp nøkkelen med den andre hånden, for den ligger i riktig lomme. Ja, det tror jeg er type A person. Mamma også gjør det der. Ja, veldig sånn at det her er en helt tydelig plan, og jeg har brukt masse tankekapasitet til å gjort alt det her for at det skal gå smudest mulig når jeg gjennomfører det.
Og jeg kan merke det spesielt på oss to hvis vi går, det er veldig gøy, men når vi bodde sammen på Grønland, så merkte jeg det veldig når vi kom til dørene våre. Fordi jeg hadde alltid allerede startet tankeprosessen med å finne nøklen for å åpne døren, lenge før jeg kommer frem til døren. Mens du starter med det du kommer frem til døren. Jeg tar den bare frem før hvis jeg er alene.
Og det er fordi da tenker jeg på at jeg skal hjem. Men så fort jeg er i en samtale, så tenker jeg at jeg ikke trenger å skjappe meg hjem. Hvis du skjønner, da har jeg ikke den følelsen. For meg er det utrolig, for det var utelukkende hver gang. Det er en veldig skille. Og det er også det når vi går sammen den veien nå på en måte. Nå har jo ikke du nøkkel, så nå er det jo irrelevant. Men også trykke på knappen for å åpne døren.
Tenk tankene, hvordan går jeg i forhold til deg? Er det jeg som skal trykke på knappen, eller er det du i forhold til hvordan vi står? Ikke sant? Mens når vi kommer frem til døren, så kan du fortsette å prate selv om du er nærmest knappen. Fordi du tenker ikke på at vi skal trykke på den knappen for å åpne. Skjønner du? Fordi du er et annet sted. Du er ikke i den prosessen hvor du har planlagt ditt stegene. Nei, ikke i det hele tatt. For du er et annet sted. Nå er du i samtalen. I samtalen, ja. Mens jeg på en måte er i samtalen, men likevel i prosessen også. Og det er veldig...
Det tror jeg er litt sånn type A person da, tror jeg. Ja, ja. At det er en skille. Definitivt. Ja, ja, det er det veldig. Jeg skulle si mer sånn at jeg har mistet passet mitt fire ganger. Men jeg mistet det fire ganger på liksom innen to år, og det er liksom ikke lov mer enn fire ganger. Så da, hvis jeg mister det igjen da,
så får du ikke nytt pass på, hva da, jeg vet ikke, syv år, eller? Nei. Det er sånn dritlenge. Det er ikke lov, liksom. Du får nødpass, tror jeg, hvis du må noe utenfor den norske grensen. Men det er veldig strengt, sånn du kan bare viste det fire ganger innen to år. Klart jeg mistet det fire ganger innen to år, men det passet, og det var i 2016. Men jeg har hatt det passet siden da, det siste passet jeg fikk. Det er liksom når det gjelder? Ja.
Ja, ja, det skinner jeg gjennom i hele livet mitt. Når det gjelder, så kan jeg ta vare på passet mitt. Jeg mister veldig, veldig mange pass, og jeg har aldri noen problemer med å sove hvor som helst. Det er også en ting jeg aldri har slitt med. Eller bakterier og sånt. Jeg er anti-dermophobe, sånn at jeg kunne...
aldri brydde meg om at liksom det sitter en svettperson her før meg, eller bare sånn er det bussen, eller her er det ekkelt å ha skinnet inntil på flyplassen når man ligger på sånn seter, og jeg bryr meg så lite. Det er sånn sekundene jeg er utenfor døren er jeg allerede i min hjerne, da, shit. Jeg er bare shit, helt til jeg har tatt en så alt jeg kan bare være i
i ett med skittet, og det er bare sånn, ingen forståelse for sånne type ting, når folk er sånn, æsj, at noen foran deg liksom, å nei, nå satt han meg bare overkropp inntil der, og der skal andre sitte, og jeg synes det er så fremmed tanke for meg, jeg kunne aldri falt meg inn og tenke på
Og det tror jeg også er en sånn type B-ting, for det er veldig mange som er sånn, de kan ikke noe for det, men de synes det er skikkelig provocerende. Jeg ser at de har det uveldet av tanken på bakterier. Og også sånn der, jeg tok på bussen, og nå tok jeg meg i munnen, og jeg synes, ja, da fikk jeg litt bakterier, det var sikkert bra for immunforsvaret mitt. Jeg bryr meg null.
Jeg er ikke enig med deg der, faktisk. Jeg bryr meg nesten null om sånne type ting. Og så er det også sånn, jeg har aldri vært redd for å miste kofferten min, og jeg har aldri mistet den da, men sånne type ting er også veldig type A, sånn at jeg må ha med alt jeg har pakket og sånn. Da tenker jeg på det som en gave. Det er en ny start, men det har jeg nevnt i podden før også, at alle utfordringer i livet som jeg synes er helt jævlige, blir alltid...
bittelitt glad, for jeg føler meg fri. Jeg føler meg friere enn jeg var før det skjedde. Og det gjelder helt ned til å miste kofferten, at det er sånn der, men hvis det skjer, for en gave, da må jeg på dette eventyret som er å finne alt jeg trenger i dette landet, og det er litt sånn, wow. Selv om det er utrolig inconvenient, og jeg skjønner jo det. Jeg skjønner jo alle inconveniencer, men det bare plager meg ikke, da. Det er
Det holder meg ikke oppe om natten. Og det tror jeg også. Og så at jeg putter alle arkene mine. Ikke bretter dem, ingenting. Jeg bare stapper arkene de. Alt er gjort. Ingen beskjed om at jeg bare stapper de nederst. Eller en myk bag med bare klær. Kan jeg putte ark inn i der med det? Det er faktisk noe av det mest vi type of person du gjør. Det er når du pakker ting. Du kan ha en stor posebag.
Og alt ligger der. Og det kan være sånn at foundationen kan ligge oppi der uten at den ligger i en punge. Uten kork. Ja, ja, ja. 100%. Det er ikke et problem. Og da kan jeg gjøre det med overlegg også. Det er aldri uten overlegg. Jeg tenker alltid sånn, den kan hende at den eksploderer i bagen den tiden sorg, tenker jeg hver gang. Ja, for der kan jeg være en tydelig skille fra deg. At jeg alltid har en liten mappe hvor jeg har mobilen min, hvor jeg har lippklossen og...
Og så har jeg en hvor jeg har sminke. Ikke den sminken lippflossen og det jeg bruker oftest. Det ligger i den andre mappen. Det er mer sånn når jeg skal sminke meg. Og så har jeg det oppi stekken. Jeg har så ofte ikke en sminkepong engang. Jeg har sminken bare løst i væska liksom. Det er helt utrolig. Ja, ikke sant? Det er bare helt uøvrig. Sminkepongen min når jeg reiser er jo de ziplock-posen. For jeg har bare sminken min løst i baggen. Ja, de du får på flyplassen. Ja, ja.
Jeg sminker min løs til baggen til jeg kommer til Gardermoen, og så putter jeg det opp i ziplock-pose. Og da er ziplock-posen min make-up-bag i resten av trippen, ikke sant? Det var et bra eksempel, for det er super tydelig, og det tror jeg veldig mange kan kjenne seg igjen i at de ikke gjør, og noen da kjenner seg igjen i at de... Helt et fett. Men det er helt uvirkelig for meg å ikke ha en pung til sminken min. Det er virkelig utenkelig. Sånne type ting. Og jeg tror sånne risks med sånn utseende med sånn fjellgehåret selv, sånne type ting, kunne aldri vært redd for hvordan det skulle gått.
Eller sånn, du er gæren. Nei, jeg prøver det ofte. Men mye sånn, du er gæren. Du er gæren! Alle de tingene jeg ramser opp. Nå er jo ting jeg sier folk, jeg
Men så er det løs mink i veska. Det er gæren. Og det er jo fair enough, jeg skjønner at det er enten eller, men plutselig møter du en venn som er helt lik, og de er helt like, de tenker ikke at det er gæren på en måte. Men det er veldig en skillnad, det er en av to. Ja, det er en av to. Og jeg har vært med å flytte for deg. Og da er du, hvis du kan tenke løs mink i veska,
på hele flyttelasset. Det er flyttelasset, det ser sånn ut. Det er bare om å flytte alt fra A til B. Det er ingenting å si hvordan det blir flyttet. Det er ingen struktur. Og der er vi to så jævlig forskjellige. Og det er jo en kjempe type sånn ting, tror jeg. Og jeg tror jeg er oppdratt av en type A-mam og en type B-pappa.
Veldig, veldig, veldig. Veldig tydelig. Så jeg har jo på en måte blitt opplært til veldig mange type A-kvaliteter, som jeg ikke nødvendigvis bryr meg veldig mye om, men som jeg kan gjøre av hensyn. For det er jo ofte det at alt som går utover andre vil man jo gjerne ta hensyn til, selv om det ikke plager meg. Så når andre synes det er ekkelt å gå bare beint, så gjør jeg ikke det da foran dem hjemme og ha tærne opp i sofaen, for de synes det er ekkelt.
Jeg er jo egentlig ganske høytolerant for sånne ting. Jeg er ikke sånn som du sier, da.
At jeg er litt mix Ja, du er litt mix Det er derfor jeg synes det er vanskelig Ja, men det er noen ganger jeg har vært sånn Det synes jeg er Da krysset det min linje Men jeg tror jeg også kan finne på å krysse din linje Jeg går veldig mye mer naken for eksempel enn deg Veldig avslappet forhold til det Ja, men jeg krysser jo ikke min linje med min linje Du er inntil meg liksom Går inntil meg naken Det gjør jeg ikke Jeg bryr meg jo ingenting om du er naken Men jeg vil bare si Jeg tror kanskje jeg har noen B-er
type B ting jeg også. Spesielt nå de siste åtte måneder. Så er det jo ingen tvil om at jeg har det. Det at jeg har levd med bare en mannkoker.
Det var det som var tanken min Bare en vannkoker liksom En ekte type A person hadde ikke klart det Nei, det er veldig sant For meg så er det en tank om at det er Også fordi det er det mest Hvis jeg skal få råd til det jeg vil så må jeg det Så det er en offring Men jeg lever bare med vannkoker Og jeg vasker jo de få kjettene jeg har De kastet jeg la i går
Jeg gadde ikke mer. De var skittende. Skulle til å vaske den lille vasken min inn på toalettet. Jeg har en en vask jeg har hatt nå i åtte måneder. Det er en bitte lille porselenvask inne på toalettet. Det er ikke en høy vask, så du får ikke så mye under der. Jeg kan ikke fylle vann i vannkokeren. Jeg må ta glass under der, og så må det opp i vannkokeren. Den vasken har blitt steina av...
utrolig mye rare ting, sånn øyenbrynsfarge og maling. Så den er bare flekkete og ekkel. Så skal jeg til å vaske da kopper og alt sånt, ikke sant? For da har jeg salonstår der ved siden av tannbørsene mine. Og det er det jeg har. Og så har jeg ikke strøm på toalettet. Da har jeg bare sånn arbeidslampe med meg inn. Jo, det vil jeg jo si er type B person. Ja, og 100% også sånn, du er liksom ikke noe sånn
Du er heller ikke noe som synes ting er sånn... Jeg føler ikke... Når du er med til Hellas, og vi plutselig skal inn i et land... Nå får dere låne den leiligheten her, som ikke har vært åpen på et år, og der er det bare masse mugne ting, og sånne der edderkoppspinn og sånt. Så er ikke du sånn... Dette er sykt ekkelt, og her får jeg stø på hjernen før jeg kan sove. Du kan ikke sove i det rommet. Jeg har nok... Jeg har...
mine ting, sånn da må det være rent her hvor jeg ligger. Sånn bare. Og hvis det er det, så er det sånn whatever med resten. Det er veldig sånn, ja, når det ikke er mitt, og det er ikke noe jeg skal... Jeg føler at også det er en veldig sånn naiv måte å se på verden på, for det er jo ikke sånn at verden er... Det er veldig uvant å ha det så rent som vi har det i Norge. De fleste har det ikke sånn i de fleste land over verden over, liksom. Jeg er helt enig i det, men det er jo ofte en sånn... Vi vet jo hvem...
Du tenker jo på noen når du ser for deg denne veldig typiske type A-personen. De finnes, hvor det er sånn at dette er under min standard, det går ikke for dem. Sånne ting som er sånn, det går ikke for dem. Det tar jeg stolthet i. Jeg har veldig lite som er under min standard. Jeg mener ikke at det er noe klasse å ikke tåle å mengre deg med skitten. Jeg opplever det som bare...
veldig rar måte å være menneske på. Og det betyr ikke at det ikke er lov å ha preferet
Ja, det gjør de fleste liksom. Ja, og ha det rent ryddet rundt seg. Og i ditt hjem, hos deg, så er det viktig å gjøre det sånn og sånn. Ja, men det føler jeg også er... Jeg føler jo den mest typiske skillnaden på type A-people og type B-people ofte er at A-people ser veldig ned på type B-people, og type B-people ser ikke veldig ned på type A-people. Det skjønner jeg godt, at du liker det på din måte.
på en måte, men jeg bare relaterer ikke, mens type A people synes type B people er liksom helt gale da, i hodet. Jeg tror det som skiller meg fra type B people er at jeg føler at hvis du skal være en ekte type B, men jeg tror du heller er da, men da kan du ha et ganske avslappet forhold til at du ikke har system på de meste aspektene i livet ditt, ikke sant? Og det er noen aspekter i livet mitt, jeg er ikke
kan ikke ha kontroll på da går det kjempedårlig ved meg som for eksempel økonomien da har jeg det helt for jævlig ja, det relaterer jeg til da går jeg i depresjon for det er det verste jeg vet i verden og noen klarer det veldig bra noen klarer det ja, jeg lurer på om de egentlig klarer det ja, men noen er flinkere til å sette det til side og det vil jeg si at du tidligere var ja, det er jeg fortsatt og jeg kan det
Du er det flinkere enn meg. Ja, for jeg kan jo... Altså, økonomien min er jo åpenbart ikke perfekt, fordi frem til jeg eier et hus og er gjeldsfri, så er den jo ikke perfekt i mine øyne, ikke sant? Så jeg kommer uansett til å måtte ty til hver dag og ikke tenke på det. For det er jo så... Ikke sant? Så dør jeg.
Ja, det går jo ikke. Men jeg føler før da, mindre nå, men før så kunne du egentlig vært i litt sånn finansiell stress, så kunne du ha likevel klart å dra på en ferie og nyte det.
Ja, ja. Det kunne ikke jeg. Det var lettere, også det er en ting, men det tror jeg er veldig type B person, men jeg tror at jo mindre jeg har, jo mer avslappet synes jeg det er å ha til økonomi. Fordi det er, jeg kan ikke trylle. Det er ingenting jeg har gjort noe med det. Da kan jeg fint dra på ferie. Men jo mer midler jeg har til å fikse opp i mitt eget
Mer ansvar føler du? Jo mer må jeg faktisk gjøre det også, for ellers blir det jo ansvarsfraskrivet. Det er veldig ansvarsfraskriving det andre også, men det handler mer om... Jo blakkere jeg er, jo mindre farlig synes jeg ting er. For det er sånn...
Hva skal jeg gjøre da? Ikke sant? Ja, den er håpløs nesten. Og det er mer sånn, ja da får jeg bare være her og nyte det. Fordi jeg får ikke gjort noe uansett. Og da er også summene veldig mye mindre som det er snakk om. Ikke sant? Ofte. Så da er det jo ofte også en slags konsekvens av at du har uansett ikke mye penger. Så de summene som brenner er ikke så alvorlige som når man har mer penger ofte. Så jeg tror det går på alvorlighetsgrad. Ja, jeg skjønner hva du mener. Men jeg er enig med deg at jeg kunne aldri vært...
Jeg tror det er mest sånn type B tingene jeg, og også at jeg tar av meg sminka annenhver dag, for eksempel. Ja, det kunne jeg aldri gjort. Jeg er sånn, noen dager føler jeg for det, noen dager føler jeg ikke for det, noen ganger er det en skincare-rutin, noen dager er det ikke en skincare-rutin. Ja, for det er sånne ting som jeg tror... Det tar jeg litt opp sånn på gefylen. Det tror jeg er noen ting ved det når jeg bor i det jeg gjør nå, at jeg pusser tennene konstant, jeg dusjer hele tiden. Ja, jeg pusser tennene da. Ja, men jeg gjør det ofte. Nå mener jeg at jeg pusser, jeg mener ikke morgen og kveld. Nei, nei. Jeg mener at jeg pusser litt. Det er som et hjelpemiddel for å kunne ha det. Ja.
sånn rundt meg, ikke sant? Å leve i gipsstøv, det er jo ikke skitt i den, det er jo støv som kommer av at du pusser opp, det er ikke liksom sånn ekkelt skitten møkk, skjønner du hva jeg mener? Men det er jo møkte. Men da er det sånn at de andre tingene blir ekstremt viktig, sånn jeg kan ikke gå med sminke inn i leiligheten. Men en gang jeg kommer hjem, nemlig, men en gang jeg kommer hjem og skal starte å jobbe, så tar jeg av alt sminken og tar på hudkrem og
og så begynner du å jobbe. Så jeg har jo veldig mange av de litt sånn type A greiene midt inne i dette type B-livet. Ja, det er veldig interessant. Men jeg tror akkurat sånne rutiner, jeg har ingen sånne ting som er veldig viktige for meg når det kommer til rutiner, som er en rutine jeg ikke kan gi avkall på på en dag. Det har jeg aldri opplevd.
Det kan jeg si meg litt enig i. Hvis jeg skal inn på farmen, for eksempel, så er det ikke sånn, å nei, hva skal jeg gjøre uten dette hudparetiden? Nei, nei, nei. Men jeg vil jo funne en måte. Jeg vil jo vaske ut ansiktet og se et sånt hav under kreien. Det tror jeg ikke jeg hadde gjort, hvis du skjønner. Det hadde gått helt fint. Jeg ville funnet en måte, men det ville ikke vært sånn at jeg ville vært i sorg over akkurat det jeg gjorde.
Nå finner jeg min måte å gjøre det på her Ja, ja, ja Men rutinen remains I sin Ikke sant? Inni det den er Ja Inni sjelen liksom Ja, det gjør det Ja, og det er nok forskjellen Det er forskjellen Ja, men det er spennende Jeg synes det var veldig gøy Du må søke det opp Fordi folk er dritfunnige altså Ja, jeg skal søke det opp Da får jeg sikkert en enda bedre forståelse Ja
Men, så ja, jeg tipper at det er noen type A og noen type B, og noen midt i mellom som hører på podden. Men man må velge, for alle mennesker er jo nuanserte, og det må vi jo ta høyde for. Dette er jo en humoristisk ting, ikke sant? Da tror jeg at jeg er, i hvert fall når vi sitter her oss to, så tror jeg at jeg er heldig mot type A. Ja, og jeg er heldig mot type B. Ja, det vil jeg absolutt si.
Kaffeskål! Kaffeskål! Det er løks! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!