‹ Tilbake till podcasts ‹ Kaffeskål med Hollund & Krogh

1/28/2025

#175 "Hvor stor er egentlig pi*ken hans?"

I denne episoden av Kaffeskål med Hollund & Krogh diskuterer Frida og Ørjan Kjersti Grini og hennes angrer på å ha beklaget bruk av et ord. De snakker om sine erfaringer med reality-TV og hvordan de håndterer konflikter i sine relasjoner. De gir også en oppdatering på sine liv og deler personlige anekdoter om sjalusi og kommunikasjon i parforhold. Podcasten er sponset av BookBeat.

02:12

Deltakeren beskriver sin sjokkopplevelse med reality-TV og frustrasjonen over redigeringen som fokuserte på hennes ekskjæreste.

05:15

Diskusjonen om språk og offentlighet belyser hvor vanskelig det er å navigere sosiale normer og meninger i dagens samfunn.

13:32

I denne episoden diskuterer de hvordan små konflikter i parforhold kan håndteres og viktigheten av å vise empati.

25:32

Taleren reflekterer over sjalusi i forhold, viktigheten av åpenhet, og hvordan hormonelle endringer påvirker følelser og oppfatninger.

34:54

I denne episoden diskuterer man viktigheten av kommunikasjon og selvforståelse i parforhold, og hvordan tidligere erfaringer påvirker nåværende relasjoner.

Transkript

Nämnd i episoden

Kjersti Grini

En deltaker på Farmen som beklaget bruk av et ord, og senere angret på det.

Farmen

Et norsk reality-TV-program hvor Kjersti Grini deltok.

TV2

TV-kanalen som sendte Farmen.

Levi

Frid's ekskjæreste som ble nevnt i sammenheng med Farmen.

Agnete

En annen deltaker på Farmen som også opplevde en tøff første uke.

TikTok

En sosial medieplattform hvor Agnete delte sine erfaringer.

Godkveld Norge

Et norsk TV-program som dekket Kjersti Grinis situasjon.

Instagram

En sosial medieplattform hvor Kjersti Grini postet et bilde.

Art Deco

Et sminkemerke Frida var ambassadør for.

BookBeat

Podcastens sponsor, en lydbok-app.

Rødt, Hvitt og Kongeblått

En bok anbefalt av Frida på BookBeat.

Shopify

Nevnt i introduksjonen til podcasten.

Deltagare

Host

Frida Hollund

Host

Ørjan Krogh

Sponsorer

BookBeat

Poäng

Kjersti Grini angrer ikke på å ha sagt 'enno', men på å ha beklaget det.

En kontroversiell uttalelse som setter fokus på debatten om språkbruk og ansvar i offentligheten.

Det er ikke håpløst, selv om diskusjoner ofte ender med at begge parter føler seg fornøyde med seg selv uten at noe egentlig endres.

En observasjon om hvordan samtaler kan føles meningsløse, og viktigheten av å la ting synke inn og endre mening over tid.

Man skal få lov å ikke redde verden.

En påminnelse om at det er greit å ikke engasjere seg i alle diskusjoner, og at det er viktig å sette grenser for seg selv.

Å overkommunisere er ikke ukult, det er et tegn på sunn kommunikasjon.

En utfordring til normen om å alltid holde seg kul og avslappet i kommunikasjon.

Påståenden

Mange menn ser på kvinnelige venner som utelukkende seksuelle objekter.

En påstand basert på en observasjon av hvordan menn kan bli oppfattet i internett-samtaler.

Å dele for mye informasjon i et forhold kan føles som en renvasking for å unngå konflikt.

En observasjon om hvordan overkommunikasjon kan oppfattes, og hvordan det kan føre til en følelse av utilstrekkelighet.

Lignende

Laddar

En podcast fra Simple.

Starte deg en test nå, for 1 euro per måned på shopify.de. Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog. I denne episoden snakker vi litt om at Kjersti Grini angrer ikke på at hun sa en ordre, men på at hun la seg flat.

Så gir vi en etterlengtet liten oppdatering på livet. For vi føler vi har blitt litt for private i det siste, og har lyst å invitere dere ordentlig inn. Så det prøver vi på i denne episoden, før vi svarer på spørsmål fra dere. Kaffeskål!

Frida Holun. Check, check. Du ser på Farmen, du. Ja, ja, ja. Det er klart det. Og vi skal ikke være Farmen-podden. Nei. Men jeg har... Det er vanskelig å dyse. Det er vanskelig å dyse. Men jeg har bare lyst til å spørre deg om noe, fordi... Eller, jeg har fått med meg noe. Jeg ser jo ikke på Farmen. Kanskje jeg skal begynne å se på, hvem vet. Men, en jeg var med på Farmen, er jo kommet inn igjen nå på Torpe. Kjersti Grine? Kjersti Grine. Ja. Og...

Ja, torpe ser jeg ikke på. Og det var jo da en av mine første stormer.

Så var det Kjersti Grini kalte en ku for ennore. Ja, stemmer. Og da, TV-messig begynte jeg å gråte. Altså, det var jo... Jeg begynte å gråte etter jeg hadde hatt en samtale med Kjersti som ikke var på kamera. Fordi vi ønsket, jeg, Adam og Ingrid, ønsket ikke å ha den samtalen på kamera for å vise hensyn til henne. Det var jo helt dritig ut, men whatever. The aftermath of den samtalen blir da filmet, og jeg begynner å gråte. Og så har de da en synk av meg.

Hvor jeg sitter tårevått. For jeg bare er oppe litt. Og la oss si, dette er første uka.

Og første gang jeg har vært med på reality, konkurransedrevet reality på denne måten, som ikke er sommerrytta, du vet, du skal ikke bli tent hjemme, med masse kjendiser som har lyst til å utnytte at jeg har takket ja til å være med på dette programmet, og få mest mulig best TV-tid. Det var en sjokk opplevelse. Og det vet jeg jo at vi kan se at mange av deltakerne i år også opplever at første uke er en sjokk opplevelse.

Og det kan jeg relatere så innmari stertil. Vi ser jo at Agnetesha blant annet har turt å snakke om det på TikTok og så videre. Og da husker jeg, jeg tror kanskje jeg har sagt dette før, nå kommer jeg bare inn på det, men jeg babler videre for det. Husker jeg jo at det som jeg reagerte mest på var jo at TV2 hadde valgt å klippe inn klipp av da jeg og min ex, Levi, vant sommerrytta.

i denne sammenhengen som var så utrolig teit fordi jeg sa tydelig fra at jeg er ikke interessert i å snakke om min kjæreste

I den sammenhengen, for det har ingenting med saken å gjøre. Virker det som at det er sånn, ja, hun er så lei seg, vet du. For henne er dette en hjertesak, fordi hun er mørk kjæreste. Nei, Gud! Og det var jeg allerede, jeg var så opptatt av det når det skjedde, for jeg var sånn, han er ikke her, han skal ikke dras inn i dette, han har ikke noe med dette å gjøre. Han er sykt deit. Han er ikke her til å snakke om han har lyst til å reagere på at hun sier det ordet, så jeg skal ikke reagere på hans vegne. Nei, nei, nei. Ikke sant? Det er veldig viktig for meg at dette er min ting å reagere på, å si fra til...

en annen person om. Og så husker jeg at jeg satt der og gråt også, for jeg ble veldig slått i bakken av at flere nevnte han, så var jeg sluttet å nevne han. Jeg er helt sykt. Sluttet å dra inn det, og jeg var frustrert over det, og så var jeg frustrert over at det var sånn, åh, kan ikke jeg bare få lov å si fra at vi sier det ordet uten at jeg skal være sånn

woke-forskjemper. Nei, jeg bare sier fra til en annen person at kan du please slutt å bruke det ordet. Det er en ganske sånn, det må det være lov til å ha en voksen samtale om uten at det blir sånn hun er woke. Og det blir en greie. Og var frustrert over det her. Og så klippet da TV2 inn innenklipps fordi jeg ikke snakket om Levi. De hadde ikke noe at jeg satt der og sa dette er jo en sak for meg. Så de klippet inn bilder

og tok en synk som var mange uker i forveien, altså som var spilt inn når vi var hjemme hos meg, og skulle lage introen. Hvor jeg sier da, jeg har jo levd i noen sommerytter, så hadde jeg aldri sett som hadde dette skjedd.

Klipp inn det over, ikke sant? Helt absolutt. Og da husker jeg også at jeg reagerte på dette, og jeg stilte i en sak hos Godkveld Norge eller noe. Det var en sak de da skrev, de fortsatt. Det var en side som heter Godkveld Norge hvor man skrev. De skrev kjendissaker. Og så fikk jeg da en telefon fra pressansvarlig for farmen, som ba meg trekke saken.

Fordi de hadde jo bare gjort det for å hjelpe meg, for at jeg skulle virke mer sympatisk. Det var sånn helt dust. Det virket ingen anledning, det virket bare som at jeg satt der og de bare fikk inn at jeg hadde en mørk kjæreste. Jeg synes ikke det virket som noe av din skyld, det virket veldig åpenbart som at de ville vektlegge at du hadde svar til kjæreste. Det var det det virket som. Og de virket teite. Jeg ville jo bare si at det synes ikke jeg noe om. Og det sa jeg i den artiklen, og så ble jeg ringt og be om jeg kunne trekke den, så jeg måtte trekke

Det gjorde jeg det, for jeg var såpass ny. Som jeg jo ettertid er sånn så lattelig av meg at jeg lot meg liksom... Men det var også sånn føltes viktig men uviktig på samme tid, ikke sant? For det viktige var jo bare å få frem at jeg mener at det skal være lov å si fra at man ikke bruker de ordene. Og at vi som hvite mennesker kan ikke ta og velge om det er greit eller ikke. Det er ikke opp til oss om det er greit eller ikke å si det offentlig rom. Og vi vet alle at det ikke er greit i det offentlige rom. I hvert fall.

Det er jo ikke greit i det private rommet, eller? Nei, og la meg bare... Jeg har snakket mye om det, men samtidig ikke. Jeg ble jo litt inspirert av Agnes Tersen, og jeg holder jo bare kjeft, ja. Og sånn at her ting skjer...

Og er så redd for å si noe feil. Men Agnete Sj sitter der og forteller hele historien henne som hvordan det var på den gården, selv om det ikke har kommet på TV. Og vet du hva? Jeg digger deg. Ja, ja, det er veldig fennig. Men for dere som ikke skjønner helt hva jeg snakker om nå, så viser det seg jo at Agnete Sj føler at hele hennes konflikt, som var ganske fremtredende og tilstedeværende i hennes opplevelse av farmen, har blitt klippet bort. Og hun opplevde at den hun hadde konflikt med har blitt klippet veldig, veldig snilt. Som da gjør at hun bare forsvinner.

Fordi alt som det er deres kommunikasjon Må da bort For at denne personen skal være snill Ja, og jeg ser jo på formen Så det var gøy for meg Å ha gjort meg liksom alle de refleksjonene her Helt alene uten at jeg hadde sett hennes sak Og da tenkte jeg senest liksom Det tror jeg var seriøst Tre timer før hun la ut det Så tenkte jeg

Hvorfor er ikke Agnes Tesh med? Fordi hun er ikke med. Plutselig hadde det et klipp av henne som stod i ordet skikkelig vanskelig. En av prosjektene som var skikkelig vanskelig. Hun hadde ansvar for det alene. Så tenkte jeg, da hadde jeg glemt at jeg var her. Så tenkte jeg, hvorfor i helvete er ikke du med? Du har ikke en synk. Du har ingenting. Og da var jeg sånn, her må det ha skjedd noe rysk. Det skjønner man jo når man har vært på TV-skjeren. Så skjønner man det. Men jeg tenkte det på eget initiativ. Hun er jo...

Jeg synes nesten, nei nesten ikke statist en gang. Hun er så vidt litt i bakgrunnen. Tilbake til dette med Kjersti da. For Kjersti har da kommet inn på torpet. Og da denne sesongen var ute, så på en måte, Kjersti sier jo nå at hun la seg flat, og det vil jeg jo si hun gjorde, men veldig sånn forbeholdt, ikke sant? Og så får hun nå da, og det var også det som skjedde at

Da postet Kjersti en post på sin Instagram, det var det, lot jeg bare skli forbi, hvor hun la ut en bilde av en ku, en bilde av klippet ut mitt ansikt som sitter og gråter. Ja, det var det. Med en eller annen sang over, og masse innklippsbilder av sminke fra Art Deco, som da var et sminkemerke jeg hadde et ambassadørskap for. Ja, det var det.

Hvor hun da prøvde å lage en slags kommentar på at jeg bare skapte meg der inne for å komme hjem og bli mer populær og selge mer sminke. Ja.

Ja, for det husker jeg var veldig vanskelig å tyde. Det var veldig random collage. Jeg husker at jeg ikke skjønte det. Det var en ekstremt boomer måte å legge frem noe på Insta. Dere kan se for dere med en sånn blinkende tekst på toppen. Ja, det var ikke lett å skjønne hva hun ville med det. Jeg tror faktisk jeg har lagret den. Men det var lett å skjønne at det var støtende. Frida, skal jeg legge ut det på kaffeskålbruk her? Ja, gjør det. Det skal jeg gjøre. Jeg har lagret den. Jeg har printscreenet, eller print.

videoscreena, dette her. Og skrev jo bare til henne, hei, jeg forstår ikke helt denne posten, kan du forklare dette til meg? Fordi vi hadde jo ikke hatt noe ufin tone. Plutselig

så hadde hun snudd. Fordi hun hadde fått med seg disse kommentarfeltene, som selvfølgelig elsket og hate meg, for at jeg bare var våk. Og at ungdommen nå til dags på bygda sier de fortsatt en ordet, og det er ingen som mener noe negativt med det. Ikke sant? Hele det kommentarfeltet fikk liksom vokse seg til livet, og da snudde hun. Og det

Bare etter alle disse artiklene jeg har vist deg, så hun hadde jo fått svart for seg før det.

Men jeg skjønte at hun hadde snudd, ikke sant? Og at hun nå hatet meg mer enn noen gang. Og så viser det seg at det var rett for da. Tre år senere sitter vi her, og hun sitter på torpet og sier at det eneste hun angret på i den situasjonen var at hun la seg flat. Jeg tenker så flaut å sitte som voksen dame og ha tatt faktisk selvkritikk i beste sendetid på TV. Visst at det går an å si. Unnskyld, der er jeg litt utdatert. Der er jeg litt gammel. Boktent.

som er et veldig bra forbilde, egentlig, for veldig mange i den generasjonen, klarte å ta til seg det, og så skal du gå ut tre år senere, også du har sittet og ruga på det enda, og angrer på at du sa unnskyld for å si ennordet. Det er kanskje det sykeste jeg har hørt. Hvor utrolig er ikke det? Er det hjertesaken din? Og vet du hva jeg satt litt igjen med da? At du vil si ennordet? Jeg satt igjen med at ingenting fucking fungerer. Nei. Vi har gått bakover i tid. Ja, ja. Vi har gått fucking bakover i tid. Sånn...

Når ble stoltheten din så viktig at ikke du kan si, ja, jeg dreit ut på leggen på å si det da, og jeg lærte at det burde jeg ikke si. Jeg opplevde at... Eller bare aldri snakke om det igjen tre år senere. Du trenger ikke å ta det opp. Nei. Du trenger ikke å ta det opp. Hvis noen spør, så kan du bare si, ja, det er jeg ferdig med. Jeg gledte over det.

Du trenger aldri å nevne det igjen. Ingen kommer til å preste deg til å snakke om det. Du tar det opp. Du vil ta opp den mest uheldige situasjonen ever. For deg. Å si at du angrer på det eneste gode du gjorde i denne situasjonen. Det hun brenner for er å si en ord i rett og slett. Nå er det liksom hennes greie. Det er helt absurd. Fordi hun mener ikke noe vondt med det, Frida. Nei vel, si det. Da vil jeg gjerne at du skal begynne å si det mer. For da trenger jeg bare det. Uti der. Out there. Så kan hun kjenne litt på det.

det, hvis du skjønner. Herregud! Ja, og så igjen og igjen så kommer det opp disse kommentarene da. Herregud, hun sa det om en ku. Så er det sånn, ja, men ingen bryr seg om hva hun sa det om. Skjønner det? Åh, ja, nei, jeg blir helt sånn, ja, whatever. Jeg synes bare dette var en interessant comeback. Jeg synes det var veldig gøy. Alt er det hun ville nå.

og det er bare gøy, for jeg følte at jeg tror jeg sitter igjen med at på en måte jeg blir mer og mer confused om hvordan man burde opptre i det offentlige rom fordi jeg opplever jo at veldig mange ganger som jeg tror folk ikke har opplevelsen av at jeg gjør så hever jeg meg over veldig mye og jeg tenker at denne kampen her trenger jeg ikke å ta senest for bare noen måneder siden dette er ikke en måte jeg har lyst til å snakke om andre mennesker og så videre kanskje man burde bare

Nei, jeg synes ikke det. Jeg får helt omvendt følelse. Følelsen jeg får er at det eneste jeg lærer jo lenger jeg blir, er som jeg egentlig får mer og mer kjøtt på beinet til at jeg ikke engasjerer meg så mye i ting. Fordi det er noe folk er sånn, å man burde være engasjert og sånn. Jeg får mer og mer grunner til at man ikke burde det, fordi det har ingenting å si. Det er som å snakke ut i et void av ingenting. Ingen bryr seg om dine argumenter. Ingen hører deg. Ingen ser deg. Og folk har bestemt seg. Og folk er ikke åpne for åpenhet.

og noen gang endre mening. Det er det inntrykket jeg har av samfunnet. Ja, det skjønner jeg, Frida. Jeg er helt enig. Jeg gitter ikke å skrike inn det vårt. Men Frida, nå skal jeg si noe som er litt irriterende. Du kommer til å bli litt irritert når jeg sier det. Men det er veldig lett for oss å sitte og kunne si at ikke man kan engasjere seg, for det er, selv om ja, vi er kvinner og kan kjenne på det, så er vi også ekstremt privilegierte her vi sitter. Så det er jo det vi kan ikke gi opp, og vi, jeg føler at det

vi er nødt til å fortsette å engasjere oss, fordi det går ikke. Mesteparten av det som skjer går så utrolig lite utover oss. Jeg mener bare at jeg generelt er ikke så engasjert fra fødsel. Jeg har ikke det drive av fellesskap inni meg. Jeg gjør det

fordi jeg vet hva jeg synes er rett og galt, på en måte. Så det er mer moralen min som spiller inn i, når jeg blir spurt til noe, så har jeg alltid en veldig tydelig, jeg har en tydelig følelse av hva jeg synes er riktig og galt. Men jeg har aldri et ønske om å på en måte overtale noen til noe, fordi jeg bare føler aldri at det setter seg litt en gang.

Det føles akkurat sånn som det her. Jeg trekker det tilbake. Jeg vil si en ord. Ok, greit. Sånn føles absolutt alle diskusjoner for meg. Og når jeg vittner til diskusjoner også, så føles det sånn at jeg sitter og ser på det, og så tenker jeg sånn, dere begge er så fornøyde med dere selv. Og ingen har tatt i seg noe, og så dro dere hjem. Og tenkte, nå fikk jeg lyre av meg mye bra. Og den andre tenkte, nå fikk jeg lyre av meg mye bra. Det er sånn det føles. Ja, det er helt, det er håpløst å si. Men det er en av mine...

Men Frida, du sa en ting til meg en gang som jeg har lyst til å ta med inn i det her, og det er at det er ikke håpløst. Fordi

Og misforstå meg rett, jeg sier ikke at jeg er den som oftest har selvkritikk og setter meg ned og tenker «fakt, det var jo jævlig smart sagt, og jeg må kanskje tenke litt mer på det». Men det skjer. Det skjer at jeg drar hjem, har egentlig virket som at jeg har vært veldig, og så får det lov å gro litt mer da, de motargumentene. Ja, det må gro litt. Gro litt, det legger seg på plass, jeg begynner sjakt, men sikkert å tenke «jeg må åpne opp litt mer der, tenke litt mer der».

og kanskje etter hvert endre mening, eller se på ting med andre øyne, eller få mer empati, eller forstå andre mennesker bedre. Og jeg er ikke unik. Nei. Andre gjør også det. Andre drar også hjem og lar det synke inn. Definitivt.

Og derfor er det jo bra at vi uansett aldri får endret mennesker i akkurat dette engasjementet. Veldig mange er veldig engasjert, og det er veldig bra. Men det er nok. Det funker så vidt. Du skal få lov å ikke redde verden. Ja, det er ikke nærheten. Da hadde jeg sikkert ikke jobbet med podcast.

Oi, oi, oi. Men nå, de siste episodene, så jeg må bare si unnskyld, det har vært litt sånn ego-trip for meg, med tanke på at jeg bare snakket så mye om mine tidligere erfaringer og karriere og ting og tanker. Ja, mye å vise til. Ja, mye å vise til. Rett og slett bare vært ting som har blusset opp i gamle minner og tanker. Men Frida, det er en stund siden vi har gitt en liten oppdatering på livet akkurat nå.

Ja, jeg føler også det. Før var vi veldig sånn der, vi var der i går, så så vi dem, så skjedde det, og så tenkte jeg på det. Vi har faktisk blitt litt mer private, kan jeg si det. Ja, og det tenker jeg at vi skal prøve å riste litt av oss igjen. Nå har vi fått lov å ha litt den tilvenningsfasen med kanskje det å få en partner plutselig, og alt det der.

Nå er det bare å brette ut igjen, altså. Nå skal vi invitere inn igjen. Den store utberettelse. Ja, den store utberettelse. Jeg glemmer hvor mye mer sånn vi var før, fordi plutselig får jeg kommentarer på et snapping min, for at jeg hadde PMS, og som bare, ja, skal du og kjæresten din pule med mensen i det badekar? Og så er jeg sånn, ja, for de sånne ting sier jeg. Men ikke nå lenger, hvis du skjønner. Men det har jeg sagt, ikke sant? Og veldig uproblematisk for meg å si det. Så derfor ga man en reminder på hvor...

Mye mer privat jeg føler meg nå. Ja. Jeg har noen små situasjoner som har oppstått i mitt liv som jeg kan utlevere. Beklager til da min kjære, fantastiske partner og fornømtidig ekte mann. Åh, jeg får gå utover ham. Nei, men det utleverer jo på en måte våre livssituasjoner da. Jeg har to situasjoner. Den ene var at jeg kjente noe som kunne bli en konflikt. Mhm.

La meg peinte en bild. Fordi det er det som er når man har et samliv, at man tenker sånn, hvordan skal det kunne oppstå? Livet bor på så mange utfordringer på en gang, at det kan oppstå. Selv om man har fantastisk flyt. Heldigvis gjorde det ikke det, men jeg tenkte, her kunne vi hatt noe. Og det var rett og slett fordi snekkeprinsen, han var jo dessverre dausjuk i juleferien, som tærer på begge to.

åpenbart mest på han men det tærer på, ikke sant? og man blir kanskje frustrert over at man ville ha det, alle de koselige stunder man egentlig planlagt man skulle ha som man ikke får gjort og samtidig også

kjøkkene som vi skulle jobbet sammen med som vi ikke får gjort og så bestemmer jeg meg da for å stakkars han ligger og er kjempedårlig og har omgangssjuken og jeg sitter da i stuen mens han ligger på soverommet dette er jo en åpen løsning som drar for vi har ikke bygd de dørene og skru kjøkken og så byr jeg meg ut på disse skuffene som er utrolig vanskelig å sette opp

Og jeg knoter noe jævlig, ikke sant? Og det er et frustrerende prosjekt. Man river seg i håret og blir varm, selv om du ikke beger på deg, for du blir så irritert. Til slutt klarer jeg å sette sammen alle disse skuffene, og jeg har en sånn lettelse som nesten ikke er... Det er lettelse, men det er mer sånn, ja, fy faen, nå måtte det gå! Setter de inn, og skal til og være komme og se på hva jeg har fått til, liksom.

setter disse skuffene inn og så er de for tunge for jeg har ikke bolteret skråget i skuffene ned i gulvene så bare sakte men sikkert ser jeg det rase sammen og jeg ser på meg, altså disse kjøkkenet til 300k, skjønner du knuser foran øya på meg

Og det raser sammen, og jeg bare... Da kommer all frustrasjonen ut i et skrik. Hvorpå da selvfølgelig snekkerprinsen blir redd, og kommer løpende, som det spøkelse at menneskene er, nå, disse dagene. Løpende, og så står han og ser på meg og sier, «Åh, hvordan går det? Gikk det bra?» Og jeg må også si sånn, «Nu, men kom igjen nå!» Fordi jeg er redd for det. Jeg klarer ikke å holde det, og det ikke skal knuse mer, ikke sant? Og han bruker selvfølgelig litt tid, fordi han ligger jo foran med doskåla og kaster opp. Kommer løpende, og så klarer han å si...

Klarer han å si. Ja, det er nok ikke smart å sette inn de skuffene før du har satt fast de beina. Som jo åpenbart han...

Han sier bare fordi han bare sier det Og ikke fordi han tror at det Jeg synes ikke det er et helt sykt kommentar å komme med Det er jo også veldig naturlig å si det når det er en katastrofe Som skjer på grunn av en konkret ting At man er sånn, det kan man ikke gjøre Det er jo veldig naturlig å si det Problemet er jo bare at åpenbart her jeg står og holder Dette så skjønner jeg det Hvor jeg på da Smeller med skjeften tilbake og sier sånn Åh, tusen takk for det fantastiske tipset kjæresten min Ja

Ja, ikke sant? Ja. Unødvendig frekke kjeft. Og bitchy. Og bitchy, ja. Ordentlig bitchy, og det er ingen tvil om at jeg er en bitch der jeg står. Jeg er altså høymenstruell, og drittlei. Ja. Og bare stresset oppi og lei meg. Og så det her, mest av alt lei meg fordi vi ikke har fått kvalitetstiden vi hadde lyst på. Ja, alt er bare dritt. Alt er dritt. Og så, hvorpå han da skjønner at, ok, nå er altså dette reddet, det er godt, og han bare går. Ikke sant? Og

Åpenbart litt påvirket av at jeg var så bitchy Hvorfor var ting blitt verre og verre Jeg ser at jeg har knekt en knott Som det er flere av Som da jeg må få tak i den lille knotten Og bare griner og griner og griner Og her Angrer du sikkert litt på at du svarte bitchy Angrer på at jeg svarte bitchy Fordi nå er han sur på deg Yes, nå er han sur på meg i tillegg Samtidig som jeg inni meg har litt sånn

Kom igjen, du er en voksen mann, du må tåle at jeg kan få lov å snakke litt bitchy til deg rett etter det her har skjedd. Ja, ja, det er en blanding. Ikke sant? Det er en blanding. Og kom igjen, trøst meg. Også, sånn. Ja, men her ligger jeg og fucking... Jeg hadde jobbet hele dagen med dette her. Det er det som er så vanskelig. Og du holder på å knuse. Og jeg, ja, jeg er bitcha, men kom igjen, liksom. Gi meg litt spillerom. Og jeg trenger trøst uavhengig. Ja, ja, ja. Sånn, om jeg var en bitch. Ja, ja, ja. Hvorpå da jeg kjente at dette kan bli en situasjon. Ja.

Og jeg er veldig spent på hvordan vi tar det. Det som skjedde var at snekkeprinsen hørte at jeg hadde det skikkelig kjipt, så han kom og holdt rundt meg. Og da var det jo at han svelget kamelene. I den situasjonen svelget han kamelene, og jeg tok imot den trøsten med en gang, og var ikke noe bitch i lengre det hele tatt, og var bare takknemlig for at han holdt meg. Som er mitt svar.

Som er på en måte min unnskyldning. Her kunne det skjedd noe annet. For dette er et så sykt tydelig scenario jeg vet kunne skjedd. Jeg hadde samlet meg. Han var fortsatt inne på soverommet etter at jeg hadde bjeffa. Jeg hadde bestemt meg for å sølge kamelene.

Så jeg har bestemt meg for å svelge kamelene, gå inn på soverommet og si «Sorry, det var unødvendig av meg. Jeg var bare veldig opprørt». Og da er det en mulighet til at vi svelger, han også svelger kamel og lar det ligge. Han sier «Det skjønner jeg, det går fint». Ikke sant? Da er den død. Da er den død. En veldig vanlig ting som skjer da, er at han ikke er helt klar enda på å svelge de kamelene. Så han sier «Det går fint». Skjønner du? Ja, ja, ja. «Det går fint».

Hvorpå jeg da vet for jeg kjenner meg selv Ikke hadde akseptert At min kamelsvelging Ikke hadde blitt tatt imot At min kamelsvelging At det er det at jeg beffet til han Da skulle det ikke holde med en unnskylding Da må jeg gjøre mer smisking Til en voksen mann

Etter denne katastrofen. Da hadde jeg blitt bitch igjen. Da hadde jeg gulpet opp en kamelen og bitcha på nytt. Og da har man det gående. Da kan det pågå i så lang tid. Og da tenkte jeg sånn, her er noe som kunne vært roten til en utrolig toksik greie. Ja, definitivt. Det er jo veldig bra det utspilte seg, såpass heldig da. Ja, og

Det var jo fordi han svelget kameler først, som jeg er veldig takknemlig for. Men da husker du det også til neste gang. For det kommer alltid til å være en dobbelt kamel situasjon, hvor begge føler at nå synes jeg du var for bitchy, og jeg synes du er for...

litt empatisk akkurat nå. Det kommer alltid til å skje. Da husker man det. Det noteres i margen. Når en gjør det, så husker man det til neste gang. Siden ikke jeg alltid er den som må gjøre det, så vil jeg gjøre det denne gangen. Men hvis det alltid er deg, så vil du ikke til slutt. Nemlig. Og det var det som jeg la ingenting gå stille hen. Så da to dager senere, når jeg hadde tenkt på denne situasjonen,

Da kommer jeg og sier, vi må snakke om den situasjonen. Ja, ja. For jeg må fortelle deg hva som kunne skjedd. Ja. Og så snakker vi om det. Og det du gjorde da betydde jo at du svelget noen kameler. Ja. Ikke sant? Og jeg tror det er veldig sunt da. Ja, ja, debrief. At man debriefer og prøver å liksom virkelig avkle og være litt gjennomsiktig. Ja, jeg tror det er veldig viktig. I stedet for at vi bare låter ligge nå og være sånn, jo, vi redda den. Ja, nei, nei, viktig å debriefe. Hvorfor redda vi den egentlig, liksom? Og etter hvert så blir jo debriefen også, når man vokser sammen, liten.

litt åpenbar, hvis du skjønner, for da blir man mer skjønn, vi vet nøyaktig hva som skjedde her nå, så da blir det mindre behov for det, men det er veldig viktig. Ja, det er veldig viktig, i hvert fall de første gangene. Ja, det er det veldig, for da må man skjønne hva den andre, og hvorfor, og hva vi tenker, og da skjønner man, åja, tror du det hadde skjedd? Det tror ikke jeg, for plutselig er det sånn nå, men jeg tror ikke det kunne utspilt seg i det helt tatt. Men da skjønner man det til en neste gang, at sånn, ok, det er det nøyaktig derfor dette skjer. Ja. Ja.

Ukes annonsør, det er Lydbok-appen Bokbit, hvor du kan strømme over en million bøker, og de har det billigste abonnementet på markedet. Og vi har en gullerod til, fordi hvis du bruker koden Kaffesgal, med to A'er altså, så kan du rett og slett få 90 dager gratis prøveperiode, og inkluderer 30 timer lytting til og med uke syv.

Og vi har bestemt oss for å starte det nye året med å få litt mer intellektuell inputt. Det å bare velge å høre en bok fremfor å se en serie eller en film.

Det er intelektuelt nok for meg. Men du har et tips til oss, du, Vrida. Det har jeg. Jeg synes jo sånn drama i kongehuset har vært veldig aktuelt i det siste. Det pirrer meg, det. Så den her heter da Rødt, Hvitt og Kongeblått. Og ikke bare handler den om drama i kongehus, den handler også da om to menn som forelsker seg i hverandre. Så det her er da sønnen til den amerikanske presidenten, som er kvinne.

Og så er det da prinsen av Wales. Så de har da en slags enemies to lovers utvikling. Åh, det er så tynnende. Ja, så moren til amerikaneren trenger han veldig i valgkampen, og det er viktig for henne. Og han er en brikke. Ja, men den høres faktisk helt sykt spennende ut. Jeg gleder meg. Jeg gleder meg også. Jeg har en eller annen kjærlighet, og det er kanskje litt rart,

Men jeg har en kjærlighet for romanser som er homofile romanser. Jeg synes det ofte er noe av det mest spennende å følge med på. Det er nok fordi det er flere lager ved det ofte. Det er liksom så utrolig alt for akseptert med heterofile romanser. Det er ikke spennende nok. Nei, jeg er enig. Rett og slett.

Ok, jeg skal i hvert fall høre på Rødt, Hvitt og Kongenblått, og det kan du også hvis du går inn på BookBeat, og da har du selvfølgelig en kode fra oss du kan bruke, som er Kaffeskal, og da får du 90 dager gratis prøveperiode, som inkluderer 30 timer med lytting. Kaffeskal!

Starte dine tester i dag for 1 euro om måneden på shopify.de slash radio.

Ok, en situasjon til. Ja. Og dette har om sjalusi å gjøre. Det er spennende. Ja, og jeg er jo, kom jo fra et forhold hvor jeg var mye sjalu, med god grunn. Ja. Og det kan man jo da ta med seg inn i neste forhold, og jeg har vært veldig heldig at jeg har opplevd å være veldig lite sjalu på snekkeprinsen, fordi jeg opplever at han er ekstremt tydelig. Nei.

Det er lite å være sjalu på. Og så skal det jo sies at jeg føler jeg er sunn mengde sjalu. Hvis vi liksom møter en veldig søt jente som han har kjempegod kjemi med, fordi de er venner.

så blir jeg sjalu. Jeg tar han jo ikke for gitt. Jeg synes jo han er flott, og forventer jo at andre jenter også synes han er flott, og synes det kan være litt ubehagelig. Så jeg skal ikke hape meg at jeg er null sjalu. Men jeg vil si til nå en kut mengde. Noe jeg også ville satt pris på av mine partner. Kjarmerende mengder, skal vi si. Ja, ja. Vi har lyden mye katt. Den perfekte mengden.

Men så er jeg veldig heldig å ha en kjæreste som har mye veninner. Og jeg sier heldig fordi jeg mener jo det. At gutter som ofte ser på jenter som en verdifull venn å ha i livet, er en veldig god ting. Ja, jeg leste her forleden at det sto sånn. Om du tror at absolutt alle menn-kvinnevennskap går ut på at...

en egentlig vil pule den andre, så understreker du at kvinner har ingen annen verdi for en mann enn seksuell verdi. Hvis en mann ikke kan være venn med en kvinne, uten å ha lyst til å knulle henne egentlig, så har jo kvinner da... Eller at hun forguder han da. Ja, ja. Hvis ikke han har lyst til å knulle henne. Veldig, veldig mange mener jo at menn ikke er venn med kvinner. Ever. Så mindre de har lyst til å pule dem. Ja.

Det mener ikke jeg. Men veldig mange mener det, det er veldig mange som, du ser jo det på internett, at folk er sånn der, guys and girls can't be friends, liksom, fordi det er det og det. Og da er det sånn, da er du en av de som mener faktisk det, at den eneste grunnen til å ha en kvinne i livet sitt er for å ligge med henne.

Så det tar jeg meg selv i. Hvis jeg er så lue, så tenker jeg sånn, men synes jeg det? At hun dame her bare har vært oknulle? Jeg synes ikke det. Jeg synes hun er ganske vitter. Det kan denne kjæresten min også synes det. Og for meg er det egentlig ganske irrelevant om hvis kjæresten min hadde vært single, og denne personen hadde vært single, og de hadde endt opp med å ligge en gang. For det har jo ikke noe med sakene å gjøre. Det er ikke situasjonen. Ingen er single. Det er ikke det som er casen her nå. Men når det er sagt, så er det...

Er jeg ikke så naiv, eller jeg vet ikke om det er naivitet eller hva det er, eller om det er det at jeg har med det fra mitt siste forhold. Men jeg mener at jeg har et helt annet forhold til kjæresten min sine kvinnevennlige relasjoner enn kjæresten min sine mannerelasjoner. Ja, men det er jo nesten umulig etter syke opplevelser og også

i samfunnet. Det er veldig vanskelig. For meg er det forskjellig. Hvis du har en venninne, så har jeg et forskjellig forhold til det. Men hvis du har en kompis... Det kommer til et punkt hvor det ikke er det lenger. Men da må jeg også kjenne denne personen godt. Og da likestiller det seg. Men nå mener jeg at hvis jeg ikke kjenner noen av dem så veldig godt... Og da er det stor forskjell. Da er det stor forskjell.

som er det bare, og det har jeg ikke lyst å på en måte undergrave. Jeg har ikke lyst å spille noe kulere enn det jeg er, jeg har ikke lyst å spille noe mindre sjalu enn det jeg er, jeg har ikke noe behov for å spille noen rolle, jeg har lyst til å være helt åpen med hvordan jeg føler det. Og da skulle min kjæreste besøke en av sine veninner,

Som jo er veldig hyggelig. Og de skulle møtes. Problemet var at jeg er ekstremt var på informasjon. Og det her måtte jeg oppdage selv. Fordi jeg har full tillit til at han ikke tenker over det her. Men jeg er veldig redd for at min kjæreste skal prøve å gjøre ting skånsomt for meg. Gjør det mening? Så hvis du skal møte en veninne,

aldri prøve å pakke det inn til at det er en mindre situasjon enn det det er. Heller gjør det til en større greie. Og det var det jeg satt igjen med, at jeg egentlig trodde de skulle gjøre noe annet enn det de skulle gjøre. Fordi jeg hadde fått lite informasjon om hangouten. Så lå jeg hjemme når denne hangouten skjedde, og jeg tenkte sånn, jeg er null redd.

Jeg er null redd for at dette er noe annet enn det de utgir seg for å være, i det hele tatt. Og jeg er ikke sjalu for at jeg ikke er evitert. Det er veldig naturlig. Jeg hadde heller ikke hatt lyst til å møte min venn som jeg ikke har sett på et år. Første kompis var sånn, og nå må jeg ha med kjæresten min, for nå har jeg fått guttekjæreste, så nå kan ikke vi møte oss alene lenger.

Nei, det er en sånn naturlig ting man gjør andre gang man møtes på en måte. Så man har catcha opp. Så er det sånn, nå kan du møte kjæresten min, som er en stor begivenhet i livet mitt, på en måte. Og åpenbart skjønner jeg at det også er et stort tema de skal snakke om. Han har fått seg kjæreste. Akkurat som hun kanskje har skjedd noe i hennes kjærlighetsliv. Men jeg da lå hjemme og tenkte, faen, jeg tror kanskje hvorfor jeg tenker på det her, var fordi at nå...

Når det skjer, så skjønner jeg at de gjør noe annet enn det jeg trodde de skulle gjøre. Og ikke fordi jeg har blitt fortalt noen løgn eller noen ting. Jeg har bare fått mindre informasjon enn det jeg tydeligvis er komfortabel med å få. Og det måtte jeg finne ut av. Og da var jeg sånn, hvordan skal jeg fortelle det her uten å virke kjærlig? Ja. Skjønner du? Ja. Og da skjønte jeg at jeg må bare rive opp lastere. Ja, man må bare si det rett ut da. Jeg må bare si at nå snakker jeg om det her veldig mye plutselig.

Og jeg skjønner jo at det kommer frem til at jeg er veldig sjalu. Men jeg må bare være ærlig med deg om hva jeg trenger. Og ærlig med deg at for meg er det annerledes at du har jentevenner, selv om jeg skulle ønske det ikke var det. Så er det en annen situasjon. Og det er også en vanesak da. Fordi det er også sånn, jeg har aldri hatt kjærester som har noen jentevenner. Så det er jo en overgang da, når man aldri har vært i problemstillingen da, i livet mitt. Og det er jo liksom...

Ja, når man plutselig får menn som er sunne da, som har venner av begge skjønn, så er det faktisk en vanesak. Å være sånn, åja, ja, men det er vanlig, ok. Ikke sant? Men det er jo ikke rart. Ja, for jeg skjønte at enten så kan jeg få et anstrengt forhold til denne personen som jeg ikke aner hvem er. Ja. Eller så kan jeg, hvis jeg ikke sier noe, eller så kan jeg jo begynne å på en måte komme med stikk.

fordi jeg ikke klarer å si noe. Det er også veldig toksikk. Det er sånn, åja, skal ikke vi gjenge? Begynner med litt sånn. Ellers kan jeg bare late som jeg er kul. Og jeg skjente at ingen av de tingene har jeg lyst til. I det hele tatt. Det er jo ikke noe ukult å bare overkommunisere. Det er jo helt greit å bare ta den med på din tankerekke. Så det var det jeg gjorde. Så jeg dro av plastret og var sånn

ønsker jeg ikke måtte snakke mer om at du har jentevenner, for det synes jeg er litt flaut at jeg må drive og snakke om. Men vi er bare nødt til å, siden ikke det her har skjedd så veldig ofte, og han har jo vært på middag hos masse veninner, og det er ikke at det her ikke har skjedd før. Det var bare at det

noe inni meg, og jeg lå jo også der og var menstruelt, som også har mye å si hvordan du takler sånne situasjoner. Ja, ja, ja. Noen ganger er man på kjempeoverskudd på sånne type ting. At du ikke tenker på det. Det er veldig forvirrende for menn. Jeg vet at det er veldig forvirrende i mitt forhold også, fordi jeg har, på hormonene mine, så er det veldig på overskudd på humor. Det er veldig stor forskjell på meg på humor. Jeg kan ha helt enormt crazy humor når jeg har overskudd. Og ikke i det hele tatt.

Når jeg er på underskudd. Nemlig. Og da blir det plutselig en joke som jeg ville ledd og ledd og ledd av for tre dager siden. En joke jeg blir skikkelig lei meg for. Og begynner å gråte. Og det kan jeg forstå at det er veldig forvirrende. Det er veldig forvirrende. Og det forvirrer for deg selv også. Ja, ja. For det er sånn, men jeg synes jo det her gikk helt greit. Hvorfor er det? Hva skjedde? Han hang med noen i din rekke, han møtte. Hvorfor plutselig nå så skulle det føles litt sånn...

Åh, jeg skulle ønske jeg visste mer. Men det viser seg jo at når du har en kjæreste som ønsker å kommunisere med deg, og ønsker å ikke dømme deg, og ønsker å ikke se problemer, men bare ta det for det det er, så går det veldig fint å kommunisere. Og jeg synes sikkert du opplever sjalu i det hele tatt. Det virker bare som at dette er noe du virkelig liksom... Vil være godkjent med. Du ønsker at dette skal funke. Du ønsker at jeg skal kunne få lov til å ha de relasjonene her, samtidig som at du ikke skal ligge hjemme og tenke på det. Ja.

Jeg tenker også det, når du sier sånn der og da er redd for å virke selv, så tenker jeg at det virker som et tydelig traume på hva man har blitt fortalt før. Fordi egentlig virker det ikke det i det hele tatt. Det bare virker som at du er redd for det, for det er noe du har blitt kaldt, på en måte. Eller at man blir kaldt ting, sånn gutter som har lite forståelse for følelser, og bare sier sånn, nå er du kontrollerende, nå er du det, det, det. Så man går rundt etter det, og

ofte er sånn, hele tiden skal overarbeide for at det ikke er det det er, og så er det sånn der, men det er jo ikke det det er, i det hele tatt. Du har bare blitt vant til det forsvaret, på en måte. For det er helt naturlig å kommunisere de tingene, du synes også, 100%, hvis du hadde en kompis og han var sånn der, jeg må bare vite når du henger med han her. Nå må vi bare... Så hadde du vært sånn, ja, selvfølgelig, fordi det her er jo første gang vi er sammen. Vi har jo vært sammen før. Hvordan skal vi vite det her om hverandre? Man må jo det. Ja, det var altså sånn, dette er jo en utrolig lett punkt.

lett problem å fikse. Det er jo bare at det er sifra. At ikke jeg sifra dagen før, jeg skal møte henne i morgen. Og det har vært planlagt i en uke. Du fikk vise det nå. At det var sifra. Nå spurte hun om vi skulle møtes. Veldig deilig å bare også kunne være litt sånn ting trenger ikke å være sånn, det er ikke politikk. Ting trenger ikke å være rimelig eller ikke rimelig. Det kan bare være sånn, jeg har behov for veldig mye mer informasjon med alle jentene og vennene dine. Nå vet du det. Ja.

Period. Det er bare et behov, liksom. Ja, men det har vært to tydelige milepeler for meg i å bare forstå, egentlig først og fremst forstå meg selv. Ja, men det er det jo. Prøve å lære seg og klare å kommunisere. Prøve å tvinge deg selv til å forstå hvorfor gjør jeg det her, hvorfor tenker jeg det her. Og så tvinge deg selv til å fortelle det til partneren din. Det er veldig, veldig, det er jo det jeg synes er veldig spennende med å være i forhold. Det er en grunn til at jeg er

eller kjæreste person, og derfor synes jeg det er veldig mye gøyere å være i forhold når det kommer til utforskning, ikke bare av relasjonen, men av meg selv også. Jeg synes det er veldig mye gøyere å se meg selv i forhold til situasjoner som aldri hadde skjedd med meg. Ja. Enn å være alene. Når man er alene så har man andre ting man utforsker. Så det er jo alltid noe man lærer i begge ting. Men jeg har det veldig gøy med de forholdstingene. Jeg synes det er veldig spennende. De problematikkene der er så sykt aktuelle i alles liv, og i venners liv, og jeg føler man blir smartere av det da.

Jeg føler det er skikkelig spennende. Og man lærer mye. Det er interessant, for jeg føler jo liksom, jeg husker når jeg har holdt på med andre menn i denne perioden fra min forrige fire år lang forhold til da dette, at

Jeg føler at det er litt sånn skummelt, for jeg føler at jeg har blitt for god til å gjennomskue ting. Så jeg kan en gang merke hvis det skurrer. Og da blir jeg også veldig stresset hvis det er noen som føler seg som det skurrer, for da er jeg sånn, men jeg tror jo egentlig ikke det. Og derfor kan jeg bli veldig overvart på, sånn som jeg sa, at jeg føler at nå ble denne beskjeden egentlig levert litt på en skånsom måte. Ja, sånne ting. Det er det som skurrer. Det skurrer ikke at jeg tror at det skjer noe. Men det skurrer for meg, for jeg vil ikke ha

ikke ha det skånsomt. Og de fleste menn leverer jo litt skånsommere med kvinnevenner fordi man faktisk tenker at det er litt ubehagelig. Fordi det er en innenforstått ting. Så man er litt mer sånn, åh, jeg håper det går bra, ikke sant? Og la oss ikke glemme heller at disse mennene kan også ha vært i tidligere forhold, hvor de har fått en type respons på å ha venninne, for eksempel. Man venner seg til de. Ja, og det er det jo jeg har ventet meg til under mange år, hvor jeg følte meg ganske sånn, jeg følte jo at min tidligere partner var ganske sånn urokkelig når det kom til

Det var ingenting jeg kunne si som gjorde han lei seg. Som jeg hadde gjort, eller sagt, eller skulle gjøre. Og det gjorde at jeg plutselig gikk rundt med... Fordi når man har veldig lenge et sånt forhold, så blir man vant til at jeg trenger ikke å si fram noe som helst. Jeg trenger ikke å si fram noe, jeg trenger ikke å sette noe info om noe, hvor jeg er, hva jeg gjør. Ingenting. Fordi...

Du bryr deg ikke i det hele tatt, og du har ingen behov for det. Men det er jo veldig uvanlig, ikke sant? Og det har ikke jeg tenkt på, så jeg har jo følt på det at jeg er sånn, oi, her under informerer jeg veldig. Dette er helt sjukt. At jeg har ventet meg til at dette er greit. Jeg hadde ikke satt pris på dette fra min kjæreste tilbake. Jeg hadde ikke akseptert det. Men denne typen under... Men jeg, i vårt forhold, var det så skjevt, min eks, at han hadde full meldeplikt om absolutt alt, og jeg hadde ingen...

Fordi han var ikke til å stole på, og jeg var det. Og det var vi enige om, på en måte. Og det er det som er funnig nå, at her er vi ganske likestilt. Det føles sånn, utenfor hva jeg vet, så føles vi likestilt. Og da må vi behandle hverandre likt. Plutselig tar jeg meg selv i å være sånn,

Jeg kan si sånne ting. Her om dagen sa jeg sånn, han skulle på jobb, og han er en veldig flink, han er en veldig planlegget person, så jeg har alltid sånn, jeg skal det klokka da, møte den da, så drar jeg dit. Og så, som er helt fantastisk, liker jeg det veldig godt, det er veldig deilig for meg, jeg vil jo selvfølgelig det. Og så gjorde jeg meg klart mentalt på at han skulle dra på jobb, og så begynte jeg å tenke, hva skal jeg gjøre? Og så bare sånn, å, jeg vil jo lytte til å dra på den fredekken på Alna, gjør det, og da rekker jeg det, for da kan jeg dra innom der på, ikke sant? Lagde en liten regling i hodet mitt. Og

Og så spør han meg, og da er jeg mist i en tankerekke. Bare sånn, hva skal du? Og da var jeg bare sånn, jeg skal bare ut. For et svar? Morpanda, jeg ikke reagerer noe særlig på det, men jeg hører meg selv, og at jeg bare sånn, skal jeg gi deg mer enn det? Jeg skal ikke si til deg hva jeg skal i dag. Det er utrolig frekt, men det er jeg vant til. Det er jeg oppriktig vant til fra tidligere forhold, men jeg avlærer meg. Så jeg gjorde det med en gang, så sa jeg bare sånn, fordi jeg skal på Alnabru.

På den fretexen der borte. Og da ser jeg at han er sånn, åja! Ja, for han fikk jo ingen svar i mitt...

Jeg skjønner ikke. Ja, det er veldig rart. Men jeg synes det er veldig spennende, og jeg synes å være i forhold er en gave som keeps on giving når det kommer til å skjønne ting. Om seg selv også. Om seg selv også. Jeg har også en ting jeg har realized, og det er at i form for at jeg ikke ville at når vi har vært i avstandsforhold, at parten min skulle føle seg utenfor, når jeg har vært ute for eksempel, så over...

overdeler jeg, eller overkommuniserer jeg alt som har skjedd på byen, eller skjedd. Ja, bare eneste detalj. Og hvis jeg blir checket opp, så kan jeg si at det var han her, og sende innstand, og liksom, han er bare sånn, jeg trenger ikke det her, sånn jeg trenger ikke å sitte på andre siden av Norge og se hvem gutter som har prøvd seg på deg. Nei, det går bra. De er jo åpenbart helt irrelevante, fordi det tror jeg på, det stoler jeg på, det merker jeg, og det vet jeg, jeg vet det er eneste for deg. Ja, vi er sammen liksom, ja.

men det er ikke noe gøy å si det trenger jeg, jeg trenger ikke det og da var jeg sånn, problemet er jo bare at han er på en måte bestevenn nå, ikke sant og da ville jeg fortalt det til en bestevenn så da forteller jeg, det sier du ikke for å gjøre han sjalu og det blir han jo ikke heller, men jeg skjønner jo litt at det er sånn, men det var bare gøy når han sa det for det er sånn første ting han sa til meg det trenger jeg ikke, tenkte jeg sånn det trenger du

Virkelig ikke. Og det vil ikke jeg ha heller. Det er det man kan kalle litt mye info. Det kan virke litt søss. Det virker faktisk det. Når folk over-over-over-overforklærer, så kan man jo føle litt at nå har du et behov for å renvaske deg litt. Og vi bare, hun var dritkule, så må vi bare, og vi kom ganske godt over henne sånn da.

Men det var ikke sånn! Men det var lol, vet du! Ok...

Det er det som jeg også synes er veldig fint med å snakke med prinsen, for jeg kan jo grave alt for mye. Jeg graver jo veldig mye. Og da kan jeg være sånn, ja, men hva med aller første gang dere møtte henne? Kunne du sett for deg at dere kunne begynt å flirte? Og da var det sånn, ja. Ja, mest sannsynlig. Selvfølgelig. Du er et attraktivt menneske. Hvis jeg møter en attraktiv jente som jeg ikke kjenner, så tenker jeg ikke sånn, det er helt utelukt at vi noen gang kan begynne å flirte. Nei.

Det hadde jo vært en løgn. Og det vet du jo så på, så det er ikke noe for å spørre. Men så ble vi jo kjent da. Og kjent at det ikke var en match. Du vil bare høre det? Jeg vil bare høre innrømmelsen. En form for selvskading? En form for selvskading, ja. Men da kan du bryte inn i det den første gang. Ja, da kan jeg se meg gjennom hans og gjennom hvordan det var å se henne for første gang. Jeg vet ikke hvordan de som ser ut den gangen er kjekke. Det aner jeg ikke. Ja.

Ja, ja, ja. Flott! Vi har snakket mye om dette i denne podden, at det har vært veldig mange forhold som har tatt slutt. Generelt? På grunn av denne podcasten.

Starte dine tester i dag for 1 euro om måneden på shopify.com.

Nå har jeg skjønt. Jo, ja, ja. At vi liksom er sånn, du må dumpe ham. Ja. Ja, sånn ja. Det er jo ikke meningen. Jo. Men det er jo også det at hvis man kjenner seg igjen i mange toksiske situasjoner, så kan det noen ganger være deilig at noen andre setter ord på det. Ja, det er helt rått. Ja. Og her er det en, jeg tror ikke det er på grunn av podden, men det er i hvert fall en.

som har valgt å forlate et forhold. Hei, Frida og Øyen. Jeg digger dere og har hatt et spørsmål. Jeg lurer på om dere kan reflektere litt rundt i podden. For en stund tilbake valgte jeg å endelig forlate forholdet med eksen. For godt. Vi var ekstremt mye av og på. Han var mye utro. Og jeg tok han ofte i løgner og tok alltid kokain når han drakk, som noe som resulterte i at han ikke kom hjem før det var morgen.

Til tross for alt dette var vi sammen i over tre år. Been there, done that. Han klarte alltid å manipulere meg og overtale meg til at vi skulle bli bedre og at vi var meant to be. Eiksen din, eiksen min? Jeg sluttet helt å stole på han og hadde et ekstremt behov for å ha kontroll over han.

Jeg sjekket telefonen hans mens han sov og hadde ofte parlare midt på natten for å se om han fortsatt var på nash. Hun er på jobb. Yes. Spørsmålet mitt er, hvordan kan jeg hindre at jeg drar dette med meg videre inn i et eventuelt nytt forhold? Og hvordan skal jeg stole på noen igjen? Jeg har veldig god erfaring med det. Jeg også har enormt god erfaring med det. Fordi jeg er jo ikke for å dra det over på meg, men jeg har jo opplevd akkurat det samme. Det har du. Absolutt alt du sa.

Virkelig absolutt alt det som har du opplevd. Ja, det var 2-10 liksom. Og jeg tenkte også at det kan være tenk hvis det er scarring. Tenk hvis det blir vanskelig. Men sannheten er at man blir kanskje litt mer

kritisk når det kommer til hvem man velger å date. Sånn selve utvelgesprosessen der, på en måte. Der blir man mer streng. Sånn der, åh, nei, det er ikke det. Det er ikke det, ikke sant? Sånn bare en liten kommentar som at sånn, ja, jeg pleier å dra ut hver lørdag. Sånn, nei, det vil jeg ikke være sammen med deg. Sånn bare sånne små ting, at man blir mer radikal kanskje i utvelgelsen. Men, jeg har opplevd at i det man velger å date noen, og bare er sånn, ja, vi henger litt.

så er det så sykt tydelig et annet menneske at det er umulig å videreføre de traumene. Jeg klarer ikke, altså ja, når da forholdet kanskje

og man blir kjærester, og man merker at nå kommer jeg i situasjoner vi to aldri har vært i før, som jeg aldri har vært siden eksen, så kan du kjenne litt på de flashbacksene. Det er da det begynner å dukke opp. De flashbacksene kan komme litt, og sånn der, åh, shit, nå er klokka så sent, og hvor er du hvis det skjer igjen, og det er egentlig ikke noe farlig situasjon, men fordi du har den traumen, så føler du på det, sånne type ting. Det vekker noe annet i deg, i kroppen din. Det kan oppstå, men det er også da motbevises.

innmari kjapt, fordi du velger ikke å bli sammen med en lik type igjen. Og der ligger det. Ja, for det er der jeg tror det skjebesvangert er valget. At du nå må være helt ærlig. For man har jo på en måte løyet mange ganger til seg selv også i en sånn situasjon. Og jeg tror, hvis jeg leser denne meldingen riktig, at denne personen har innerst innevisst

at det er noe galt her, ikke sant? Og det er det du må holde fast ved. At mest sannsynlig, fordi du sier du har overført deg manipulert, det vil si at han har klart å skifte noe til noe annet. Og mest sannsynlig så har du hatt en intusjon som egentlig du burde lytte til. Husk det. Uansett hvor smigret du blir av noen, husk intusjonen din i utvelgelsesprosessen. Jeg er helt enig med deg. For jeg føler at det veldig mange som ender opp med det samme og det samme igjen, er fordi de faktisk

forelsker seg igjen i samme type. Det er litt sånn Stockholm-syndrom, at man føler at det man forbinder med den store kjærlighet som du har hatt tidligere eller nå, eller at du har vært veldig forelsket, det er all den smerten her. Så du leter etter den smerten og de fryktene og de scaresene i neste relasjon for å føle at du har forelsket. Og det er på en måte det viktigste å avlære seg videre fremover, og prøve å faktisk se for deg

Den typiske lista på hva du faktisk ideelt sett vil ha, og bruke det som en ekte ting. Ja, og ikke... Det er ikke akkurat det. En ekte ting! Og finne ikke sånn, jeg vil ha høy kjekkmørk, eller whatever. Men litt sånn, jeg vil bli behandlet sånn her og sånn her. Jeg vil velge at han ønsker faktisk å bli kjent med meg på denne måten. Litt...

grav litt dypere i hva du ønsker i en partner. Jeg ønsker ambisjon, det kan være enkelting, men det er ikke enkelting for alle. Det er mange som ikke har det, og det er mange ting som bare ikke passer med ens personligheter, som man har vært medgjørlig på, fordi man har blitt veldig forelsket eller hva enn. Og jeg tror bare å være...

å være ganske nådeløs i utvelgelsene med hvem man en gang gidder å dra på date med. Og det mener jeg. Heller vær for hard der. Fordi jeg tror at jo tidligere man begynner å gi de sånne tjenester, sånn er det, ja, men det går bra selv om at jeg aldri skulle ha en kjæreste som var DJ, så kan jeg jo date han her. Nei!

Ikke gjør det! Du skulle aldri ha det. Så liksom, kom igjen da. Hold deg litt til det du har til. La deg også få lov til å bli overbevist. Ja, det er det jeg mener. La deg få lov til å bli overbevist. Hvis det er noen da, som du er veldig kritisk til, da må den personen virkelig overbevise deg med disse punktene du har satt at er viktige for deg. Og igjen, det er ikke overfladiske punkter, de må være dypere enn det. Og hvis noen, dette er veldig klisjeting, hvis noen viser deg hvem de er, så må du tro på det.

Og det må starte tidlig. Du må dessverre tro på det, fordi mest sannsynlig er din tanke i hodet om hvordan den personen er veldig mye mindre ekte enn de tingene som faktisk skjer. Og som du sier, Frida, det er en vanskelig ting som jeg tror mange sliter med, og det er å fjerne, klare å si at en forelskelse

er nok ikke det man trodde det var først. Fordi hvis du har hatt forelskelse som har vært veldig intense, i form av at det har vært mye usikkerhet, mye gi og ta på den negative måten. Og den lettelsen man får i et dårlig forhold, den lettelsen når det ikke er noe ille som skjer, det er også en selv-euforisk følelse som du forbinder med et godt forhold. Ja, men det er det ikke. Det er grusomt.

Jeg husker jeg hadde en venninne som sa at hun deitet noen, men jeg liker å være sånn så godt, men det er liksom ikke den der, og det er liksom den forelskelsen. Og så spurte jeg sånn, men når var det du var sykt forelsket? Så trakk hun frem to andre mennesker, og så sa jeg sånn, men når du ser på dem nå, kunne du vært sammen med dem? Nei! Ok, men hvorfor er det det du leter etter da? Det du hadde med dem?

Det var jo ikke ekte. Det var jo en forelskelse du var i noe du trodde de var. Du har prosjektert det på. Du har prosjektert det på dem. Det var jo ikke ekte. Du ser jo de menneskene nå, du vet hvem de er. Nå kjenner du dem. Og nå vet du at det ikke er noen du skal være kjæreste med. Hvorfor leter du etter å få den følelsen igjen da? Du må jo lete etter en ny følelse. Du må lete etter en ny følelse. Hvis det du har prøvd aldri har fungert, så må du jo lete etter noe annet. Og da kan du ikke forvente at det skal føles likt som noe annet. For det kommer jo ikke til å være likt som noe annet når personen ikke er lik som en annen. Ja, period.

period, period, og så tror jeg at det høres ut som du har stått i ganske mange frustrerende situasjoner og gått mye på kompromis med deg selv og latt deg selv overtale og oppbevise da, og selvfølgelig vil du ha med deg det, men hvis du har klart da, som jeg tror du kommer til å klare med denne kunnskapen

Du har fått i å stå i en sånn situasjon, så er du mye mer kapabel, tror jeg nå, til å velge en riktig partner. En god partner som faktisk har de kvalitetene du er ute etter. Da kommer det å jobbe gjennom disse utfordringene du kanskje har med deg, og når du kjenner det stikker litt på grunn av tingene ditt forrige forhold, kommer det til å være en veldig givende prosess å gjøre med denne personen. Og det er det jo også sånn,

En snill partner vil alltid synes at det også er spennende å være med og motbevise deg og avlære deg disse tingene. De vil alltid synes at det er en...

Du kan jo sette deg selv i det selv, at hvis du får en kjæreste som har hatt i dette forholdet, og du vet hvor bra du er, og de er sånn, oi, jeg trenger å snakke om det her, for det her skjedde mye i mitt forhold, så hvor spennende det er. Ja, og hvordan du kan si sånn, da er du trygg med meg. Ja, og det kan du også, så man må liksom prøve å huske det litt. Dette kommer til å gå veldig bra. Ja, ingen tvil altså. Vi vil bare si gratulerer. Ja, det var veldig godt at du fikk gnaget deg ut av den. Ja. Vi er på samme sti. Ja.

Men denne gangen er det da et nytt møte. Så jeg snakker da om kjærlighet. Hei, Kaffeskål. Jeg er 20 år og har vært på min første date denne måneden. Vi har nå møttet cirka fire ganger, og han sier at han allerede er helt obsesst med meg. Han har også allerede begynt å snakke om hvordan hus og barn vi skal ha sammen. Og fra min side så liker jeg å være med han. Han er utrolig snill, og min type kan jeg si en drømmemann, men jeg føler ingenting.

føler ingen spenning, har null følelser for han, så spørsmålet mitt er, er det normalt å ha så mye følelser etter bare fire dater, sånn som han har? Jeg spør siden han er den eneste jeg har datet, og ingen andre jeg kan sammenligne det med. Og er det også normalt å heller ikke ha noen følelser sånn som meg, selv om han på en måte er drømmen? Jeg tror at jeg synes at begge deler og ingen av delene er normalt. Jeg er helt enig. Det er helt normalt å ikke føle noe som helst for en person

inne i sjela si, eller hjertet sitt etter fire møter, det er helt naturlig og det er helt naturlig å kunne blitt ganske betatt på fire møter, altså begge deler er så sykt bare at man er forskjellig. Her er det bare at det er en skjevhet som gjør at det kanskje føles veldig drastisk Ja, at du må plutselig føle ting etter fire ganger, det er ikke naturlig altså du må ikke det det hele tatt, og det at han gjør det, det er også sånn, ikke en selvfølgelig det hele tatt, han er kanskje litt overrasket over det selv, ikke sant? at sånn, oi, det her har ikke jeg følt før, ikke sant? og da er det jo typisk menn å overkomple

kommunisere det. Og det kan jo være litt skummelt. Ja, og selvfølgelig vi kan begynne å snakke om lovebombing og alt sånt, men det vet du ikke nå. Det er umulig å vite om noen gjør det før du har sett den personen være med mange partnerer sammen med alle dem. Og man kan være sånn sikkert forskjellig på måten man er også. Jeg kan også være utrolig lovebombing de første fire gangene, fordi det er lett for deg. Og det føles jo som en sånn

betatt obsession ting av oppmerksomheten min og det er nok det han føler på men det er ikke som at hjertet hans er ordentlig åpnet for deg på fire ganger så det kan du roe helt ned på han elsker deg ikke, han bare skikkelig digger deg og det er to vitt forskjellige ting og noen er veldig komfortable med å si og være og lene seg inn i de følelsene veldig mens andre er sånn du er fremmed type ting så jeg tror også sånn

Akkurat det med hus og barn og planlegge fremtiden og sånn. Jeg tror jeg på min tidligste har gjort det andre det. Herregud, du og jeg kunne jo fått der, og så kunne vi bo der, og så kunne vi... Ikke sant? Jeg er også veldig lett for å snakke om de tingene. Og det trenger vi ikke å bety så mye. Det er det jeg mener. Nei.

Det kan bety ganske lite. Det kan bety at dette er det han ønsker seg, og nå ønsker han seg litt med deg. Fordi du var søt og kul, og hittil er det hyggelig, liksom. Det her er jo ting jeg kunne kommunisere til at jeg ønsket meg til venner også, hvor bare ikke partneren var når jeg var single. Åh, jeg skulle ønske at jeg kunne fått hus der, og så hvis jeg da sitter og snakker med noen, skal ikke vi fått oss hus der? Ja, og det er jo med et litt glimt, ikke sant? Og det er jo en måte å flørte på, ikke sant? Jeg på min andre date med snekkeprinsen, så var vi på Malmø, ja, og da snakket vi masse om

Skulle vi hatt et hus her, eller? Hadde ikke det vært koselig, så lagde vi en way to make conversation også, ikke sant? Det er flirting! Ja, og da var det ikke noen av oss sånn, oi, shit, dette ble veldig seriøst, hvis vi hadde sagt om hus allerede. Nei, det er flirting. Det er flirting. Det er akkurat det. Det er å skjønne dere, åh, dine øyne og mitt hår, det blir bra, baby. Ikke sant?

Det er jo ikke sånn. Det kan ikke bli noen andre. Jeg vil jo si det er en form for riss. Jeg føler at han egentlig bare er litt sånn... Rissig? Det høres ut som at han har litt game, rett og slett. At han er litt god på dating, og du er litt ny på dating. Og da tror jeg jeg skjønner veldig den overveldende følelsen. Jeg vil jo alltid si at det aldri er farlig å være sånn, ok, jeg hiver meg inn i det her, men jeg går ikke på noe. Jeg binder meg ikke til det.

Jeg ville ikke overtenke det mer, det er jo så lett å si. Men hvis jeg vil møte han igjen, så møter jeg han igjen. Og hvis du synes han er drømmemannen på papiret, og du ikke føler noe til fire ganger, heng han fire ganger til. Fordi da er det verdt en sjanse, hvis du synes at dere passer så godt overens, og du digger han. Gi det noe slik. Du mister ikke noe med det. Det er ikke sånn at du går glipp av noe andre de månedene du prøver litt til. Nei.

Mest av tiden man er single sitter man jo bare og loker. Så det er ikke sånn at når man først finner en person du ser skikkelig sånn, oi, skal ønske jeg hadde følelse for deg. Men du trenger ikke å ha dårlig samvittighet for at ikke du føler alt det han føler nå. I det hele tatt er det ingen som kan forvente deg, og det kan være

En person du faktisk bonder med på et veldig dypt nivå etter hvert. Men som det bare tar lenger tid for. Jeg synes det er... Se på det som et vennskap nå. At du tenker sånn, men utenom at jeg forelsker han, liker jeg hengmannen. Er det gøy? Er det morsomt? Er han kul? Eller får han meg til å føle at jeg gleder meg til å henge med han i kveld, som jeg ville gjort med en kompis eller en venn. Og hvis han gjør det, så er det nok. På fire ganger. Mer enn nok. Da liker du han nok. Det var vårt svar til det. Det var vårt svar.

Hva da? Fikk litt sånn, sjokk det er så gøy nå, men vi får litt sånn outrageous ting. Ja, enig. Hei. Det ble for langt spørsmål til å skrive i denne boksen, men hva hadde dere gjort om du fant ut at bestevenninnen din spurte kjæresten din om hvor stor pikk han hadde når du ikke var til stede? Nei! Gud...

Fordi det har skjedd meg, så vil jeg legge til at de er ikke venner lenger. Av flere grunner. Men hun lurer nok på hva det hadde vært riktig å gjøre i den situasjonen. Ja. Ikke sant? Kanskje hun føler at hun taklet det feil, eller kanskje hun føler at hun taklet det riktig, men fikk masse kritikk for det, eller hva. Og nå prøver jeg å se for meg. Åh, jeg føler at her er det så utrolig situasjonsbestemt. Ja, ja. Men hvis kjæresten min forteller meg at en veninne av meg...

Og Brikty lurte på hvor stor pikk han hadde. Når jeg ikke var der. Det synes jeg er veldig ubehagelig. Jeg tror jeg hadde bare tatt det foran i plenum. Foran begge to. Neste gang jeg hadde sett dem. Hvorfor spurte du egentlig om... Jeg hadde bare sagt det rett ut da. Hvorfor spurte du om det? Det synes jeg var skikkelig rart å spørre om. Vi synes begge det. Jeg tror jeg kanskje ikke hadde sagt noe. Og så hadde jeg bare...

Likte en vennin mindre Ærlig Jeg tror jeg bare ikke hadde sagt noe Og så hadde jeg snakket masse om det med kjæresten min Og likt venninnen mindre Det er veldig rart å spørre om Det hadde vært sånn til kjæresten min Og du var jo ekstremt avvisende til henne Det tror jeg at vedkommende hadde vært Ja, det tror jeg også Men jeg tror jeg hadde spurt om det Jeg hadde nok det Jeg hørte at du sa det Kanskje jeg hadde ringt

Jeg tror ikke jeg hadde gjort det foran meg. Kanskje jeg hadde ringt henne og sagt sånn, hvorfor spurte du snekkeprinsen om hvor stor pikk han hadde? Jeg synes det er utrolig ubehagelig. Jeg hadde bare spurt sånn, vil du ligge med han eller noe? Det er jo veldig sånn, hvorfor lurer du? Du må jo ha et motiv. Er du kin på kjæreste? Jeg prøver å komme på en setting hvor det hadde vært aktuelt å spørre om pikkstølsen til en fyr som er sammen med venninnen din. Jeg prøver å komme på en setting, og da er jeg sånn, åh!

Altså, snakket dere om en hun hadde ligget med før, og at den var for stor eller noe, og så var det sånn, ok, men har du stor pikk? Altså, hvordan kom det opp? Jeg blir helt sånn...

Ja, jeg føler den eneste gangen det er greit, for nå tenkte jeg akkurat på det, det er jo ikke greit fordi man ikke vet om de er usikre på det, og det er veldig utleverende. Ja, det er veldig rart å spørre om. Det er veldig rart å spørre om uansett, man kan jo ikke spørre om det, med mindre. Det er en greie at venninna di og han kødder med at han er så storpikk, og du sier «hvor storpikk har du egentlig?»

Skjønner du hva jeg mener? At det er en greie de kødder mye med, og du har allerede fått bekreftet at det er ikke noe han er usikker på, det er noen han er veldig sikker på, og de kødder mye med det. Hvorfor?

Hvor svær er den egentlig? Det er kanskje den eneste settingen jeg kunne ikke blitt fornærmet av det, hvis du skjønner. Ja, men det jeg sitter igjen med er at det er rart at det skjer når du ikke er der. For da føles du som du vil ligge med den. Det er faktisk flere anledninger jeg kunne tenkt at det hadde vært humoristisk i en samtale foran meg at du hadde spurt hvor svær fikk har du egentlig? At jeg hadde spurt venner min om det da. Fy faen, nå, altså du, dama di har satt overert Big Daddy på foten fordi liksom det er en running gag mellom dere. Da må...

Kunne jeg jo sikkert Har du dratt fra målebåndet før? Hvor svar er den egentlig? Men da hadde jeg ikke gjort det Når du ikke var der Nei, det er vanskelig Jeg ser for meg sånn Snakke om gjennomsnitt Hvis man har en samtale som handler om gjennomsnitt Jeg tror man kunne kommet med en disclaimer Men igjen, forra venninnen Sånn her, nå vet vi ikke om du er under lov Og så gått videre Men det hadde vært mer som en disclaimer Ikke som en sånn, jeg går på riktig nysgjerrig på hva som skjer Det vil jeg ikke vite egentlig

Jeg vil jo si at jeg opplever jo kanskje bare da at jeg tenker at denne vinen har litt mindre sosial intelligens. Ja, men det virker jo også sånn fordi det er bak ryggen din at hun er kimp på ligman. 100%. Ellers så spør man jo kommende. Det er en seksual kommentar. Det er også veldig dårlig sjektriks hvis du er kimp på han og spør hvor stor kuka han er. For det vet hun jo ikke noe om.

Ikke sant? Så det slår veldig feil å spørre om. Ja, nei, vi syntes bare at dette var rart. Dette var sykt rart. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort. Jeg tror jeg hadde blitt litt satt ut. Hvis det var du som hadde spurt Odd Nomme, det er noe helt annet. Hadde du spurt Odd Nomme, hadde jeg bare vært sånn, jeg hadde aldri syv med at du hadde hatt lyst til å skape en seksuell relasjon med han. Men hadde en litt mer veninne som jeg ikke kjenner så godt som jeg kjenner deg,

Da hadde jeg nok hatt mer i skjuts med det. For det kunne ikke falt være en fri da. Jeg hadde aldri liksom, hjernen min kunne ikke endt opp på konklusjonen. Ja, men jeg klager ikke å komme på en situasjon heller hvor det hadde vært casual å spørre Oddne om det. Hvis Benjamin hadde kommet til deg og sagt, hun spurte meg hvor stor pointen er da. Men det føles mer mindre casual fordi vi har hatt så mange jokes rundt pikk. Ja, for du hadde jo bare tenkt at, hjernen din hadde jo gått til at

Hva frempromiserte det? Ja, det er det jeg mener. Og siden vi ikke har hatt noen joke som fikk inn til åtene, så hadde det vært superrandom. Det er det jeg mener. Det hadde føltes så random at det er søs. Jeg kan jo avslutte denne podcasten med å si at den er en vore. Nei, nei, nei. Kaffeskål! Kaffeskål! Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk, ja.

Hva er bedre enn en god plan? Mål å forandre den. Med integrert KI er Workday kontinuerlige innovasjoner som hjelper dem å bli agil, uansett hva som skjer. Workday. Finansierings- og høyestandard for en forandring i verden.

Starte dine tester i dag for 1 euro om måneden på shopify.com.